I n f o r m a s j o n f r a r e t u r s e l s k a p e n e , n r. 6 / 2 0 0 3
TUR RETUR PIRKEARBEID: Hver minste bruskork sorteres ut når RKR kartlegger husholdningsavfallet. Foto: Lars Pedersen
Snoker i avfallet Med gassmaske og vernehansker endevender RKR i Agder avfallet fra hundrevis av husholdninger annethvert år. Plukkanalysen gir verdifull kunnskap om spesifikke målgrupper som må følges opp for å bedre sorteringen av ulike avfallsgrupper. PLUKKANALYSE Renovasjonsselskapet for Kristiansandsregionen (RKR) gjennomførte sin første sorteringsundersøkelse i 1995. Siden er det blitt ytterligere tre – senest i 2001 – med stadig flere kommuner involvert. Undersøkelsen gjennomføres ved at RKR samler inn enkeltfraksjoner fra et større antall ensartede husstander. For eksempel hentes 100 dunker med bioavfall fra eneboliger. Deretter håndsorteres avfallet i 19 ulike fraksjoner, som måles og veies etter alle kunstens regler. – En ordentlig grisejobb, men vi bruker det beste som fins av verneutstyr, forteller informasjonsansvarlig Lars Pedersen ved RKR i Kristiansand. Stor nytteverdi Undersøkelsen har stor nytteverdi som kontrollverktøy, og gir kommunene et godt grunnlag for å planlegge nødvendige tiltak overfor spesielle målgrupper. For eksempel ble det i en kommune avdekket at folk i eneboliger sorterte ut 85 prosent
av matavfallet, mens folk i blokkbebyggelse med store utskriftinger bare sorterte ut 20 prosent. Da var det ingen tvil om hvor ressursene måtte settes inn. – Noen steder kontakter vi vaktmester for å få til bedre ordninger. Andre steder kan det være behov for en påminning, eller informasjonsmateriell på flere språk, forteller Pedersen. Ny henteordning for plast Sorteringsundersøkelsen er en viktig årsak til at Kristiansand kommune legger opp til å innføre henteordning for plastemballasje fra nyttår. Undersøkelsen viste at hele 50 prosent av volumet i restavfallsdunkene besto av plastavfall. Nylig innførte kommunen differensiert avfallsgebyr. Muligheten til å spare hundrelapper på færre tømminger (30 kroner per 120litersdunk), vil motivere mange til å sortere ut plast av restavfallet sitt, mener Pedersen. Den siste undersøkelsen forteller også at folk på Sørlandet er blitt flinkere til å sortere ut spesialavfall. RKR fant nesten
ikke spesialavfall i noen av fraksjonen, noe Pedersen betegner som veldig positivt. Det som dukker opp av EE-avfall, er stort sett lyspærer og lysstoffrør. Sjefene sorterer Alle i RKR-administrasjonen deltar under avfallssorteringen. Også eierkommunene får tilbud om å være med. Dette gir en uvurderlig innsikt i fagområdet, ifølge Pedersen. RKR er ikke det eneste selskapet som skaffer seg kunnskap ved å rote i avfallet. Håkon Jentoft i Norsk renholdsverksforening (NRF) anslår at et gjennomsnittlig norsk boligområde får avfallet analysert hvert fjerde år.
RKR-rapp orten kan i sin helhet las tes ned fr a
www.rkr .no vide
(klikk deg
re til info
rmasjonsm
Returkartong deler ut millioner - se side 2-3
ateriell)
Populær LOOP-skole LOOP Miljøskole er blitt svært godt mottatt av både lærere og elever siden prosjektet startet i fjor høst. Asker er en av kommunene som har samlet nesten samtlige skoler fra første til niende klasse til miljøtime med tegneseriefiguren Viktor Vaktmester.
nettsted på loop.no i tillegg til egeninnsats fra kommunene, sier prosjektleder Jon Halstein Tjore i LOOP.
har vi fått bestilling på over 90 000 hefter, forteller han. Læreplanen for 1997 inneholder et helt kapittel om det miljøbevisste mennesket. I LOOPs Miljøskole er kretsløptankegangen sentral i alle under-visningsoppleggene. – De unge elevene er en viktig målgruppe. I tillegg er arbeidsheftet lagt opp for at elevene kan ta det med hjem og løse oppgaver i samarbeid med foreldrene. På den måten når vi foreldregenerasjonen også, sier Tjore.
Stor etterspørsel LOOP Miljøskole er foreløpig i startfasen, men Tjore er svært fornøyd med etterspørselen fra kommunene og skolene. – Responsen har vært over all forventning. Målet vårt var i utgangspunktet å nå 100 000 elever hvert skoleår. Hittil i år
Viktor Vaktmester Prosjektet bygger på den snakkesalige tegneseriefiguren Viktor Vaktmester som forkynner kildesortering og gjenvinning til Hege og Hektor. De tre figurene skal rydde opp på en avfallsplass og i samarbeid med elevene finne ut hvordan
90 000 ARBEIDSHEFTER BESTILT AV SKOLENE LOOP Miljøskole er et undervisningsopplegg som tar for seg temaene avfall, kildesortering og gjenvinning. Prosjektet er et samarbeid mellom LOOP og kommunale og interkommunale selskaper gjennom Norsk renholdsverks-forening, og består av undervisningspakker for barnehage eller første klasse, fjerde klasse og niende klasse. – Prosjektet er en kombinasjon av elevhefter og eget
avfallet kan gjenvinnes på en miljøvennlig måte. Det er LOOP som har ansvaret for utvikling av materiell, mens kommunene skal markedsføre prosjektet, følge opp skolene samt tilby aktiviteter som ekskursjoner til gjenvinningsanlegg og klassebesøk. Samarbeidet mellom returselskapene og kommunale og interkommunale selskaper samler hele bransjen og omfatter alle avfallsfraksjoner.
toppscorer og fotballspiller på Askers kvinnefotballag, Kjersti Thun, på klassebesøk. – Det var stas å ha med seg en toppscorer som fortalte om viktigheten av å rydde opp etter seg i nærmiljøet, forteller Tandberg. I tillegg fikk elevene besøke Yggeset avfallspark der de fikk sortere sitt eget avfall og det vanket premier fra Norsk Returkartong på skolene som hadde sortert flest kartonger.
Læring nytter Asker kommune har blant annet fokusert på farlig avfall under skolebesøkene. Og det er kanskje ikke tilfeldig at kommunen har merket en økning i antall røde bokser med farlig avfall levert til gjenvinning. – Det kan jo være at dette skyldes engasjerte elever som tar med kunnskapen hjem til foreldrene, sier Tandberg.
SUKSESS: Hektor, Hege og Viktor Vaktmester har slått godt an på skolene. Illustrasjon fra undervisningsmateriellet.
Miljøbarna i Asker Asker er en av kommunene som gjør stor suksess med LOOPs miljøskole. Overingeniør Ingvild Tandberg i Asker kommune er blitt tatt godt imot av de miljøbevisste elevene. – Vi fikk med oss 13 av 16 skoler i fjor og besøkte nesten 30 skoleklasser, forteller hun. Tandberg hadde med seg
Mer plast fra husholdningene Plastretur samlet inn 2200 tonn plastemballasje fra husholdninger første halvår. Det er en økning på nær 60 prosent, sammenliknet med samme periode i fjor. Samtidig er det klart at potensialet fortsatt er enormt, idet bare knapt halvparten av landets kommuner har etablert returordning for plastemballasje. Alle kommuner har imidlertid mottatt et standardtilbud fra Plastretur, og selskapets strategi er fortsatt å satse på kommuner som «kan og vil» sortere plast. Det er valgt ulike løsninger i kommunene, enten bringeordning med returpunkter eller henteordning med sekk- eller skapløsning. Erfaringene så langt viser at førstnevnte ordning kan gi rundt tre kilo plast per innbygger årlig, mens henteordning med sekk kan gi over ni kilo per innbygger – altså tre ganger så mye. Henteordningen synes også å gi best kvalitet. HIAS i Hedmark topper halvårsstatistikken per innbygger, tett fulgt av RIR i Molde og Agder Renovasjon. De tre selskapene har årsprognoser opp mot åtte-ni kilo per hode. Resultatene for Plastreturs øvrige markeder viser at det fortsatt er mye å hente også i næringslivet, mens innsamlingsgraden fra landbruk og fiskeoppdrett er meget bra. Plastretur nådde 21 prosent materialgjenvinning første halvår, mot 17 prosent samme periode i fjor. Samtidig ble 56 prosent av plasten levert til energiutnyttelse, et tall som er uforandret siden i fjor.
Premiedryss over private, skoler og idrettslag Seks vinnere har innkassert 100 000 kroner hver så langt i år. 40 andre har mottatt 10 000 kroner hver. Fortsatt har Norsk Returkartong én million kroner å dele ut før året er omme. Kommunene oppfordres til å skape blest om lotteriet. MILLIONGEVINSTER En privatperson fra Askim, Giske barne- og ungdomsskole, Kabelvåg barneskole, Stakkevollan skole i Tromsø og Heradsbygda idrettslag på Ringerike er alle blitt 100 000 kroner rikere i år, takket være Returkartonglotteriet. Nylig var det Skånevik skule i Etne kommune i Sunnhordland som hadde lykken med seg. Noen hadde skrevet skolens navn på kartongkubben som ble trukket ut. Elevene jublet, ordføreren gratulerte og rektor Arild Stenberg frydet seg over tilskuddet i skolekassa.
Tur Retur nr. 6, september 2003
Mange gode formål Dagen før trekningen ble offentliggjort, kom naturfaglæreren ved skolen til rektors kontor for å be om penger til et fornyet naturfagswlaboratorium. – Han trengte blant annet midler til nye elektronmikroskop og luper. Det kan vi jo kanskje gjøre noe med nå, sier rektor Stenberg. I tillegg må dataparken fornyes og heimkunnskapssalen trenger sårt oppussing etter 40 år med matlaging. – Elevene på skolen har også ytret ønsker om
hva de vil bruke pengene til. Noen vil ha nytt badmintonsett, det er jo overkommelig. Uansett vil vi ikke bruke pengene før vi har drøftet dette grundig med elever, foreldre og lærere, presiserer Stenberg. I løpet av året skal det deles ut premier for til sammen to millioner kroner i
Returkartonglotteriet. Pengene er fordelt på 80 premier på 10 000 kroner og 12 premier på 100 000 kroner. Valgfri vinner Alle kan delta og alle kan vinne i lotteriet. Den som returnerer en kartongkubbe, skriver selv på hvem som skal motta premien dersom nettopp denne kubben blir trukket ut. Trekningene foretas ved 72 forskjellige sorteringsanlegg over hele landet. Hittil i år har Norsk Returkartong trukket ut premier for til sammen én million kroner.
Flere kartonger i retur Norsk Returkartong har gjennomført landsomfattende lotterier siden 1997. Markedssjef Kari-Lill H. Ljøstad kan fortelle at innsamlingen har økt igjen etter en liten nedgang første kvartal i år. – Vi ligger nå på fjorårets nivå når det gjelder innsamlet kartong, men vi er fortsatt et stykke igjen fra mål. Ljøstad mener medieoppmerksomheten rundt lotteriet kan ta mye av æren for økningen. – Vi tror oppmerksomheten omkring lotteriene er med på å
bevisstgjøre forbrukerne på de miljømessige fordelene av å sortere ut og innlevere brukte drikkekartonger, sier hun. Ljøstad forklarer noe av nedgangen i første kvartal med unormalt mye brenning av kartong grunnet høye strømpriser i vinter. – Vi må se på tiltak som sørger for at dette ikke gjentar seg kommende vinter, avslutter hun.
STOR DAG: Rektor Arild Stenberg mottar sjekken på 100 000 kroner av Gunnar Moen fra Norsk Returkartong, flankert av ordfører Amund Enge. Foto: Jonas Jørstad
Tur Retur nr. 6, september 2003
B
Returadresse: Materialretur AS Karenslyst allé 9 0277 Oslo
Tur Retur er et nyhetsbrev fra returselskapene: Norsk Resy AS Munkedamsveien 59 B, 0270 Oslo Telefon: 22 01 21 20 Telefaks: 22 01 21 29 resy@resy.no www.resy.no Norsk GlassGjenvinning AS/ Norsk MetallGjenvinning AS Postboks 102 Økern, 0509 Oslo Haslevangen 16, 0580 Oslo Telefon: 23 17 39 80 Telefaks: 23 17 39 99 norsk@glassgjenvinning.no www.glassgjenvinning.no
Gærne nordmenn i pappbåter ble kringkastet til millioner av asiatiske tv-seere tidligere i år. Den tradisjonsrike pappbåtseilasen på Glomma er i ferd med å bli en internasjonal begivenhet. GLOMMAFESTIVALEN Etter flere uker med kreativ båtbygging og en fargerik seilas, blir pappbåtene dratt opp av vannet og kastet rett i gjenvinningskvernen. – Papp er som poteten. Den kan brukes til alt, sier Dag Solheim, daglig leder for Glommafestivalen. De siste 10 årene har han vært speaker under den tradisjonsrike pappbåtseilasen. – Etter alle disse årene blir jeg stadig like imponert over at flate pappkartonger kan forvandles til fantastiske kunstverk. Under kyndig veiledning skaper barn og unge naturtro kopier av nesten hva som helst; sjørøverskuter,
hekser, elefanter og fluesopper for å nevne noe, forteller Solheim entusiastisk. Eksotisk besøk Det er ikke bare på lokalplan den originale pappaktiviteten får oppmerksomhet. I fjor fikk seilasen eksotisk besøk av et tv-team fra barne-tv i Singapore. Den opprinnelig norske programlederen har denne våren vist frem de unike pappbåtene til millioner av barn i hele Asia. I år kom han tilbake igjen for å lage nye innslag, tett fulgt av et tv-team fra NRK. Men det er ikke bare mediene som stadig vender tilbake. – Mange av deltakerne på pappbåtseilasen kommer igjen
år etter år. De melder seg på for å ha det gøy, bygge båter og ikke minst få anledning til å seile med disse utrolige farkostene, forteller kreativ leder Dagfinn Kleppan. Fokus på miljø Glomma Papp har ingen planer om å trappe ned sitt engasjement i den tradisjonsrike pappbåtseilasen – tvert i mot. Neste år håper bedriften å få med pappbåtbygging som en del av undervisningen på lokale ungdomskoler. En slik type undervisning vil gi spennende praksis i planlegging og kreativitet, og vil ikke minst sette fokus på miljø.
Nytt fra dunken
Hvordan går det med kildesorteringen?
Eva Sofie Hansen, Renovasjonsavdelingen Halden kommune – Haldenserne er dyktige kildesorterere. Hver abonnent har beholdere for restavfall og matavfall hjemme ved husveggen. I tillegg har vi ni miljøstasjoner plassert rundt i byen med containere for papp og papir, drikkekartonger, farget og klart glass, metall og klær. Miljøstasjoner som er tilknyttet bensinstasjoner eller butikker har også egne containere for spesialavfall. I tillegg kan abonnentene levere hageavfall gratis på Åsekjær komposteringsanlegg.
Norsk Returkartong AS Postboks 298 Skøyen, 0213 Oslo Karenslyst Allé 9A, 0277 Oslo Telefon: 22 12 15 40 Telefaks: 22 12 15 41 nrpost@returkartong.no www.returkartong.no Materialretur AS Postboks 91 Skøyen, 0213 Oslo Karenslyst Allé 9A, 0277 Oslo Telefon: 22 12 15 00 Telefaks: 22 12 15 19 materialretur@materialretur.no www.materialretur.no
TUR RETUR Redaktør: Andreas Wulff, tlf.: 22 12 15 03, andreas@materialretur.no Redaksjonsråd: Mona Mordal, Norsk Resy AS, Kari-Lill Ljøstad, Norsk Returkartong AS, Jacob Smith, Norsk GlassGjenvinning AS / Norsk MetallGjenvinning AS og Eirik Oland, Plastretur AS Redaksjon og layout: Apeland Informasjon Skjolden 1, 1363 Høvik, tlf. 67 56 67 56, faks 67 56 67 51, tur.retur@apeland.no Redaksjonen avsluttet 08.09.03 Trykket på papir produsert av resirkulerte drikkekartonger.
LOOPs avfallsveiviser: 800 31 500 eller www.loop.no
241
tr y
594 kksak
u le rt
Papp på barne-tv i Asia
ir k
FIN FLYT: 15 farkoster laget av gjenvinnbar papp deltok i sommerens seilas. Foto: Jørgen Braastad
Plastretur AS Postboks 441 Skøyen, 0213 Oslo Karenslyst Allé 9A, 0277 Oslo Telefon: 22 12 17 80 Telefaks: 22 12 17 81 plastretur@plastretur.no www.plastretur.no
e miljømerket o g r
s