retur
Informasjon fra returselskapene og LOOP, nr. 6/2005
Plastsortering inn i ny tidsalder AUTOMATISERT: Det nye sorteringsanlegget til Trondheim Renholdsverk i drift. Foto: Katrine Lunke
– Vi er stolte og glade, uttalte ordfører Rita Ottervik under åpningen av det nye halvautomatiske sorteringsanlegget for plastemballasje i Trondheim. Dette og et tilsvarende anlegg på Hamar dekker nå det meste av landet. SORTERINGSANLEGG – Trondheim har som mål å bli landets ledende miljøkommune, så dette passer veldig bra, uttalte Ottervik under den offisielle åpningen i Trondheim 31. august. Både politikere, avfallssjefer og direktøren i Emballasjeretur (tidligere Plastretur og Norsk Returkartong), Lisbeth Solgaard, var til stede under åpningen. Trondheim Renholdsverk og HIAS Drift på Hamar vant i fjor en tilbudskonkurranse om sortering av husholdningsplast. De to nye anleggene som ble satt i drift nå i sommer, kan motta og sortere store volumer fra kommunene. Anleggene mottar plast fra hele landet, unntatt den nordlige delen av Nordland, Troms og Finnmark. Skilles automatisk Nyinvesteringen ved Trondheim Renholdsverk representerer et kvantesprang for kildesortering av
plastemballasje. Kostnadene er redusert og prosessen effektivisert. – Per i dag betjenes anlegget av én maskinfører og to mann i sorteringen. Oppstarten har gått tålelig bra, forteller Lars Volden, driftssjef for avfallsbehandling ved Trondheim Renholdsverk. Plastemballasjen lastes inn på et transportbånd og slippes deretter ned over en rist. Her utskilles folie automatisk til ett bånd, flasker, kanner og brett (hard plast) går til et annet, mens restfraksjonen havner på båndet som går til kjemisk gjenvinning. Deretter kvalitetssikres fraksjonene manuelt. Plastfolien sendes til gjenvinning i Baltikum, mens flasker, kanner og brett gjenvinnes i Danmark. Store forhåpninger – Dette har vi sett frem til lenge. Vi har store forhåpninger til de nye sorteringsanleggene. Målet vårt er å øke utsorteringen til mekanisk materialgjenvinning til 35-40 prosent,
sier regionsjef Svein Erik Rødvik i Emballasjeretur. For å gi Trondheim Renholdsverk og HIAS Drift trygghet for investeringene, har Plastretur garantert for en viss mengde plastemballasje de neste fem årene. – Vel så avgjørende blir kommunenes innsats i å sikre god kvalitet på innsamlet materiale, og ikke minst husholdningenes gode rutiner for sortering, sier Rødvik.
SKAR SNOREN: Ordfører Rita Ottervik i Trondheim sto for den offisielle åpningen av det nye sorteringsanlegget for plast. Foto: Katrine Lunke
Møt menneskene i Emballasjeretur - side 3
Bretting på timeplanen
TJUVSTARTET: Bydel St. Hanshaugen har satt i gang et prøveprosjekt med plastinnsamling fra husholdningene. Prosjektleder Mads Nakkerud håper resten av Oslo snart vil følge etter. Foto: Liv Rønnow, Oslo kommune
Norske skolebarn skal bli enda mer miljøbevisste. Nå lærer Rita Retur og Kalle Kartong elevene å skylle, brette og stappe skolemelkkartongene før de leveres til gjenvinning. KARTONGKAMPANJE – Norske skolebarn har generelt vært flinke til å levere melkekartongene til gjenvinning. Så kom den smale kartongen med kork som mange var usikre på om også skulle skylles, brettes og returneres, forteller prosjektleder Kjersti Berg i Emballasjeretur (tidligere Norsk Returkartong). Motiverer barna Løsningen ble en artig brettekampanje som skal motivere barna til å skylle, brette og stappe både den nye og den gamle kartongtypen som finnes i skolen. Sentralt i kampanjen står figurene Rita Retur og Kalle Kartong. – Alle norske grunnskoler er invitert til å delta i miljøkampanjen. For å delta må den enkelte skole sende inn en svarslipp, der det bekreftes at skolen vil skylle, brette og stappe kartonger, og levere dem til gjenvinning, forklarer Berg. Rita Retur og Kalle Kartong dukket for første gang opp på norske skoler i fjor. Da deltok over 20 prosent av de norske grunnskolene, det vil si om lag 600 skoler. I år et målet å få med enda 200 skoler. Eksklusive premier Skoler som melder seg på får tilsendt bretteforklaringer, diplomer og CD-er med det spennende spillet «Kampen mot miljøsvina», som er beregnet for elever i 1.-4. klasse. Det trekkes også ut flotte premier: En skole får designe sin egen skriveblokk laget av Skyll Skyll resirkulerte drikkekartonger, og får 500 ferdigtrykte blokker til skolen sin. En Tørk Tørk annen skole vinner sin egen skidag med langrennsstjernene Brett Vibeke Skofterud Brett og Jens Arne Svartedal. I tillegg vinner ti heldige Stapp skoler premier Stapp lodd! på 5000 kr hver. pfull av er stap ongen.
Skyll kart
ongen.
Skyll kart
godt. ongen Tørk kart
Ka Kall rto e ng
godt. r. ongen Tørk kart til dagen ette stå La den
Hei! er til fetteren ler i Jeg er noen skodere Kalle. På det meg der er TTE landet LLE, BRE skal SKYST EE!! og STAPP
ongen
Brett kart
ongen
Brett kart
flat.
flat.
Ri Re ta tu r
bunnen Klipp av første. på den
tongi returkar er et loddonger i den 5. Skolen kubbe len ong 4 kart Hver kart Stapp minst er, navn på sko lotteriet. telefonnumm r andre dere elle Skriv på på klassen, n e. og nav skal vinn ønsker
i skolens artong. ongene for drikkek til ning for Lever kart ingsord premier innsaml deles det ut er. Hvert år 2 millioner kron sammen
neska?l skylles, tkormedke skrukork måte som Plas me ger på sam r ekarton
er kartong mange ong Stapp så i en åpen kart er du klar mellom 4-7 (det går er i en). kartong
er kartong mange ong Stapp så i en åpen kart onger er du klar gå over 20 kart (det kan nge»). i en «sla
tong.no
l? Ring
Spørsmå
800 31
500 eller
gå inn
.returkar på www
pes Møn Alle type og stap brettes mønekartonger. sammen medvanlige ker kan leveres har plastinn plastkor ene. For de som å leveres her. ogs kartong kan korkene samling
FORKLARING: Også nye kartongtyper lar seg stappe sammen i kubber. Det lærer norske skolebarn i disse dager. (Illustrasjon fra kampanjen)
Tur Retur nr. 6, september 2005
Oslo skal sortere plast Oslo bystyre har vedtatt at det skal innføres kildesortering av plast for beboerne i hovedstaden. Hvordan og når dette skal skje er ikke avklart, men i Bydel St. Hanshaugen er man allerede i gang med et prøveprosjekt. PLASTINNSAMLING I juni vedtok Oslo bystyre at det skal innføres innsamling og materialgjenvinning av plastemballasje i kommunen. Byrådet ble bedt om å fremme en sak om gjennomføring av dette innen utgangen av 2005. Vedtaket ble gjort under behandlingen av «Klima- og energistrategi-/ energihandlingspakke for Osloregionen». – Det er fortsatt ikke klart når og hvordan plastinnsamlingen skal innføres, ikke minst med tanke på hvilket innsamlingssystem man ønsker å benytte, sier administrerende direktør Lasse Ramdahl i Oslo Ren. Prøveprosjekt I Bydel St. Hanshaugen i Oslo er man allerede i gang med en forsøksordning for innsamling av plast fra husholdningene. – 15. juni i år startet vi et prøveprosjekt som omfatter 17
borettslag og sameier i bydelen. Vi håper å kunne drive prosjektet frem til neste sommer, forteller prosjektleder Mads Nakkerud. Deltakerne i prøveprosjektet utgjør rundt fem prosent av befolkningen i bydelen, og Nakkerud mener dette vil gi et godt grunnlag for å samle statistikk og erfaringer medtanke på plastinnsamling i hele Oslo. Sekkestativer Prøveordningen er basert på frivillighet, og da det ikke har vært plastinnsamling i Oslo tidligere, var en av utfordringene å skaffe beholdere til sortering av plast. – Vi endte opp med sekkestativer med gjennomsiktige plastsekker, sier Nakkerud. Plastretur (dagens Emballasjeretur) har bidratt med trykking av informasjonsfolder til alle husstandene som deltar i prøveprosjektet.
Vil ha kunnskap og ros Jevnlig informasjon og anerkjennelse for innsatsen som gjøres, er viktig for at folk skal returnere kartongene sine. Det viser en ny undersøkelse MMI har gjort på oppdrag for Emballasjeretur (tidligere Norsk Returkartong). UNDERSØKELSE – Vi har i flere år gjennomført kjennskaps- og adferdsmålinger blant befolkningen. Med denne undersøkelsen ønsket vi å gå i dybden og kartlegge hvilke drivere og barrierer som ligger bak folks adferd rundt returordninger, forteller driftssjef Gunnar Moen i Emballasjeretur. Undersøkelsen tyder på at kommunikasjonen bør bygges på tre grunnpilarer: • Den enkeltes miljøsamvittighet • Konsekvensene av å sortere, evt. ikke sortere • Praktisk tilretteleggelse av ordningen Lokale forskjeller Undersøkelsen ble gjennomført i form av gruppesamtaler i Drammen og Sarpsborg. Begge kommunene har hentesystem, der kartonger
returneres sammen med papiravfallet som hentes én gang i måneden. Det viste seg å være betydelig forskjell på kjennskapen til returkartongordningen i de to kommunene. I Drammen der kjennskapen er høyest, har de som ikke returnerer kartong tatt et mer aktivt valg. I Sarpsborg skylder den samme gruppen i større grad på manglende informasjon. – Vi tror det er viktig med jevnlige informasjonsdrypp om ordningen, samtidig som man appellerer litt til folks samvittighet. Vi har blant annet fått veldig mange gode tilbakemeldinger på reklamefilmene vi kjører i disse dager, der en hyggelig renovasjonsarbeider påpeker at kartonger ikke skal kastes i restavfallet, sier Moen. Søker bekreftelse Både de flinke og de mindre flinke i undersøkelsen sier at det er viktig for dem å få vite
VIKTIG INNSATS: Samvittighet, konsekvenser og praktisk tilrettelegging er viktige drivere for å få folk til å kildesortere drikkekartong, viser en ny undersøkelse. Arkivfoto: Katrine Lunke
hva kartongene gjenvinnes til. De vil også vite hvor mye som samles inn lokalt. – Vi samarbeider tett med kommunene. Vår oppgave er å skape gode holdninger til
returordningen på et overordnet nivå, mens kommunene må informere om hvordan ordningen fungerer rent praktisk i deres distrikt, avslutter Moen.
Travel høst for Emballasjeretur 16. juni ble de ansatte i Norsk Returkartong AS og Plastretur AS overført til nyetablerte Emballasjeretur AS. NY ORGANISASJON De to gamle selskapene består, men uten ansatte og uten daglig drift. Fra og med 1. juli
drifter Emballasjeretur de bransje-avtalene myndighetene har inngått med Norsk Returkartong og Plastretur. Internt i Emballasjeretur jobbes det nå mot å bli én enhet. I dag har man forskjellige ITløsninger, post-, faktureringsog innkjøpsrutiner. Man har dessuten to sett regionansvarlige i de samme geografiske områdene.
– Alle ansatte er involvert i en eller flere arbeidsgrupper. I første fase er det viktig at alle blir kjent med de rutiner, tiltak, prosjekter og avtaler som finnes i selskapene. Når dette er kartlagt, skal vi begynne å tenke på organisasjonen som én enhet med felles systemer og rutiner, forteller administrerende direktør Lisbeth Solgaard i
Emballasjeretur. I midten av november skal virksomhetsplanen for 2006 være på plass. – Vi tror vi kan love et spennende nytt år hvor vi skal få mer ut av det arbeidet som tidligere er utført i to forskjellige organisasjoner, sier Solgaard.
TRAVEL GJENG: Det blir en travel høst for de ansatte i nyetablerte Emballasjeretur. Fra venstre: Eirik Oland, Karen Davidsen, Gunnar Moen, Lisbeth Solgaard, Reidar Leiro, Jannicke Knudsen, Kari-Lill Ljøstad, Dag Aursland, Kjersti Berg, Svein Erik Rødvik, Edgar Skjervold, Ivar Thun, Hege Edvardsen, Per Gjester og Geir Schefte. Gerd Oddveig Bråten og Ola Spakmo var ikke tilstede. Foto: Katrine Lunke
B HØYEST OG BEST: «The Tallest Ship in the Race» vant Best in Show-prisen under årets pappbåtseilas på Glomma. Foto: Kent Inge Olsen/Fredriksstad Blad
Returadresse: LOOP Karenslyst Allé 9A 0278 Oslo
Tur Retur er et nyhetsbrev fra returselskapene og LOOP: Norsk Resy AS Munkedamsveien 59 B, 0270 Oslo Telefon: 22 01 21 20 Telefaks: 22 01 21 29 papp@resy.no www.resy.no Norsk GlassGjenvinning AS/ Norsk MetallGjenvinning AS Postboks 102 Økern, 0509 Oslo Haslevangen 16, 0580 Oslo Telefon: 23 17 39 80 Telefaks: 23 17 39 99 norsk@glassgjenvinning.no www.glassgjenvinning.no
Bro måtte vike for papp For første gang i pappbåtseilasens historie måtte Kråkerøybroa utenfor Fredrikstad åpnes. Det skjedde da pappbåten «The Tallest Ship in the Race» kom seilende nedover Glomma. PAPPBÅTSEILASEN Den nesten tolv meter høye pappbåten var en av flere spektakulære farkoster som deltok i den uhøytidelige seilasen 10. juli. Båtens design var inspirert av årets «The Tall Ships’ Races»-besøk i Fredrikstad. – Det er en gruppe på sekssju ungdommer som deltar i pappbåtseilasen hvert eneste år. I år hadde de som mål at Kråkerøybroa skulle åpnes for fartøyet de lagde, forteller Dagfinn Kleppan, som har jobbet med pappbåtseilasen de siste åtte årene. Og slik gikk det altså. Kaniner og drager Rundt 40 deltakere fordelt på 12 båter deltok i årets pappbåteventyr. – Vi åpner et eget pappverk-
sted to uker før seilasen, der deltakerne får hjelp til å lage fartøyene sine. I år kunne man blant annet se rosa kaniner, drager og sjiraffer seilende på Glomma, sier Kleppan. Glomma Papp er sponsor for den tradisjonsrike pappbåtseilasen. Rett til gjenvinning Men pappbåtenes levetid er kort. Umiddelbart etter målgang står en gjeng klar til å rive båtene fra hverandre og hive dem inn i lastebiler. Deretter kjøres pappen rett til gjenvinning. Ikke en pappbit ligger igjen etter seilasen, så har du gått glipp av den må du vente til neste års seilas. – Pappbåtseilasen er en hyggelig tradisjon som viser hvor anvendelig papp er og ikke minst hvor enkelt den lar seg
gjenvinne, sier administrerende direktør Bjørn Sørensen i Norsk Resy.
Kartonghus I Colombia har resirkulering av drikkekartong fått en ny og viktig betydning. Der blir gamle Tetra Pak-kartonger for melk og juice presset sammen til bygningsplater. Materialene brukes for å bygge hus til mennesker som har fått boligene sine ødelagt i naturkatastrofer. Beboerne i Tetra Pak-husene kan fortelle at boligene både er vanntette og fullt på høyde med hus laget av mer tradisjonelle byggematerialer.
Emballasjeretur AS [ Plastretur-ordningen ] Postboks 441 Skøyen, 0213 Oslo Karenslyst Allé 9A, 0278 Oslo Telefon: 22 12 17 80 Telefaks: 22 12 17 81 plastretur@plastretur.no www.plastretur.no Emballasjeretur AS [ Returkartong-ordningen ] Postboks 298 Skøyen, 0213 Oslo Karenslyst Allé 9A, 0278 Oslo Telefon: 22 12 15 40 Telefaks: 22 12 15 41 post@returkartong.no www.returkartong.no LOOP Karenslyst Allé 9A, 0278 Oslo Telefon: 23 27 22 30 Telefaks: 23 27 22 35 post@loop.no www.loop.no
Redaktør: Anniken Grundt, LOOP Telefon: 23 27 22 32 Telefaks: 23 27 22 35 grundt@loop.no Redaksjonsråd: Mona Mordal, Norsk Resy AS, Randi Varberg, Norsk GlassGjenvinning AS / Norsk Metall Gjenvinning AS, Kari-Lill Ljøstad, Emballasjeretur AS (kartong) og Eirik Oland, Emballasjeretur AS (plast). Redaksjon og layout: Apeland Informasjon Skjolden 1, 1363 Høvik Redaksjonen avsluttet 12.09.05 LOOPs Kildesorteringsguide: 800 31 500 eller www.loop.no Trykket hos Hippopotamus AS på papir produsert av resirkulerte drikkekartonger
241
tr y
594 kksak
u le rt
– Jeg har gjort mine feil i forhold til kildesortering. Nå har jeg tatt kurs og lært. Grønn Hverdag lærte meg blant annet at de gangene jeg er i tvil om hva som skal kildesorteres, så kan jeg gå inn på Kildesorteringsguiden på www.loop.no og få svar. Kildesortering er viktig for å redusere mengden avfall i deponier. Det gir oss bedre miljø og gevinster i forhold til at vi slipper å bruke nytt råstoff for å produsere nye varer. (Foto: FrP)
ir k
Carl I. Hagen, formann i Fremskrittspartiet, Nøtterøy
e miljømerket o g r
s