retur
Informasjon fra returselskapene og LOOP, nr. 7/2004
SKYLL, BRETT, STAPP: Elevene på Løkeberg skole i Bærum er godt i gang med resirkuleringen av melkekartonger. Foto: Katrine Lunke
Kartongkampanje på skolene En ny kampanje skal lære skoleelever at alle drikkekartonger skal leveres til gjenvinning – også kartonger med skrukork. Flinke skolebarn kan håpe på besøk av tv-heltene fra PysjPopBaluba. SKOLEAVTALE I høst har Norsk Returkartong satt i gang en ny skolemelkkampanje blant alle landets grunnskoler. – Vi ønsker at kampanjen skal motivere og inspirere til gjenvinning av drikkekartonger, slik at så mange skoler som mulig blir med på returordningen, forteller Kjersti Berg, prosjektleder i Norsk Returkartong. Korken kan sitte på I løpet av et år forbrukes det omlag 66 millioner kartonger med skolemelk her til lands, og Norsk Returkartongs mål er at så mange som mulig av disse
kartongene gjenvinnes. Kartongene finnes i forskjellige fasonger, og et viktig element ved kampanjen er å fortelle at alle typer kartonger kan gjenvinnes. – Vårt budskap er at alle drikkekartonger skal skylles, brettes og stappes - også de med skrukork, forteller Berg. God respons Skolene får tilbud om et klassesett med bretteillustrasjoner som kan henges opp i klasserommet, og et informasjonsbrev som skal leses opp høyt i klassen. I tillegg får skolen et eksemplar av opplæringsheftet fra Loop og mulighet til å bestille flere. Klassesettet
inneholder også informasjonsbrev som barna kan ta med seg hjem, slik at de gode vanene kan overføres til hjemmet. Norsk Returkartong er fornøyd med responsen så langt. – Vi sendte ut et informasjonsskriv til skolene i slutten av august, og vi har så langt mottatt bestillinger fra over 500 skoler. Vi skal også ha en annonse til i bladet Utdanning for å minne om kampanjen, forteller Berg. TV-show i premie Ved siden av å gjøre en jobb for miljøet, finnes det en ekstra oppmuntring for skolene som deltar i kampanjen. Ved å sende
en bekreftelse på at man skyller, bretter og stapper melkekartonger på skolen – enten på Internett eller i posten – er skolene med i trekningen om fine premier. Førstepremien er et besøk av programlederne fra barneprogrammet PysjPopBaluba. I tillegg deles det ut ti klassepremier à 5000 kroner. – Vi har fortsatt samarbeidet vi hadde med PysjPopBaluba i sommer. De skal fortelle om innsamling og gjenvinning av drikkekartonger i programmet sitt. I tillegg vil de lage show på vinnerskolen, som senere vil bli vist på NRK, forteller Kjersti Berg.
Renere plast fra miljøstasjonene - side 2
Flere kartongvinnere NYE RUTINER: Plastretur satser på sortering i tre plastfraksjoner på miljøstasjonene, som her på Grønmo. Foto: Katrine Lunke.
Fra 2005 økes vinnersjansene i Returkartonglotteriet. Premiepotten på to millioner skal fra neste år fordeles på 160 premier à kr 10 000 og fire premier à kr 100 000. NYE LOTTERIREGLER
Bedre plastkvalitet fra miljøstasjonene Tidligere har mange gjenbruksstasjoner samlet inn blandet plast og sendt den til forbrenning eller deponi. Nå leter Plastretur etter et sorteringssystem som skal gjøre plasten egnet for materialgjenvinning. PILOTPROSJEKT Foreløpig satser Plastretur i hovedsak på å skille ut de tre fraksjonene folie, flasker/kanner/brett og tom plastemballasje for farlig avfall. Tidligere har all plast blitt kastet i samme container eller sammen med restavfall, og derfra blitt sendt videre til forbrenning og deponi. Plastemballasje som sorteres etter fraksjoner er imidlertid velegnet for materialgjenvinning. Synlig for publikum – Gjenbruksstasjonene er avfallsbransjens drive-in, og samler inn stadig mer plast. For tiden har vi pilotprosjekter ved seks betjente gjenbruksstasjoner i Oslo, Drammen, Sandefjord, Modum og på Øvre Romerike. Hensikten er å lage et system som gjør det mulig å gjenvinne store deler av plasten, i stedet for å brenne eller deponere den, sier prosjektansvarlig Geir Schefte i Plastretur. Pilotprosjektene er godt synlige for publikum. Ulike varianter og størrelser på containere og stativer testes ut,
Tur Retur nr. 7, november 2004
og publikum får veiledning gjennom plakater og brosjyrer. Samtidig får betjeningen på gjenbruksstasjonene opplæring fra Plastretur. Prosjektene ble satt i drift i mai i år, og skal løpe ut året. I høst skal de blant annet følges opp med mer informasjonsmateriell og en brukerundersøkelse blant publikum. Forskjell på fraksjonene – Mottak av plastfolie viser allerede gode resultater, mens systemet for flasker, kanner og brett kan forbedres. Ved flere stasjoner er det egne bur for tomme spylervæskekanner som publikum kan benytte. Ved betjent mottak for farlig avfall sorterer betjeningen ut tom plastemballasje til olje og andre kjemikalier, forteller Schefte. Plastfraksjonene sendes til behandlingsanlegg som sorterer i ulike plastkvaliteter, fjerner feilsorteringer og presser plasten i store baller. Disse selges til gjenvinningsbedrifter i Norge og utlandet, som igjen videreforedler materialet til bruk i produksjon av nye plastprodukter som bæreposer og søppelsekker.
Privatpersoner, organisasjoner, skoler, barnehager, idrettslag og foreninger har alle muligheten til å delta – og vinne – i lotteriet. Deltakerne skriver navn og telefonnummer til den de vil skal vinne på «kubben», og leverer denne til gjenvinning. Trekning foretas fortsatt fire ganger per år. For skolemelkkartonger har det skjedd ytterligere en endring i lotterireglene: En godkjent kubbe er nå fire kartonger inni den femte. For vanlig drikkekartong gjelder fortsatt regelen om seks kartonger i den syvende. Alle typer drikkekartong kan returneres, f. eks. melk, juice, drikkeyoghurt og fløte, samt kartonger for sauser, puddinger og flytende skylle- og vaskemidler. – Vi er klar over at noen har problemer med å få plass til seks kartonger på grunn av de nye skrukorkene. Her er det viktig å understreke at kartongen ikke trenger å være helt inne i kubben, de kan godt stikke litt ut, sier markedssjef Kari-Lill Ljøstad i Norsk Returkartong. STIKKER SEG UT: «Lurvekubber» er lov. Regelen med seks kartonger i den syvende gjelder fortsatt.
Plastretur øker kraftig Prognoser viser en solid innsamlingsøkning av husholdningsplast sammenlignet med fjoråret. Årsakene er at flere kommuner har innført returordninger for plast, og at det samles inn stadig mer plast fra de kommunene som har holdt på en stund. PLASTINNSAMLING Prognoser basert på Plastreturs resultater etter tredje kvartal viser prognoser at det vil bli samlet inn 5500 tonn husholdningsplast i 2004 – en økning på 20 prosent sammenliknet med året før. – Mye av økningen skyldes at mange nye kommuner har startet med plastinnsamling. I tillegg har flere av kommunene som allerede har plastinnsamling gått fra bringeordning til henteordning, noe som også raskt gir flere tonn, forteller Svein Erik Rødvik i Plastretur. Henteordning avgjørende I alt har 59 kommuner enten innført eller endret sitt system for plastinnsamling i løpet av 2004. Det er en tydelig trend at kommunene nå velger henteordning for å samle inn plastemballasje. – Stadig flere kommuner går over til
henteordning, og det ser ut som det er det som må til for at vi virkelig skal få opp returtallene. Henteordning fører også til mye bedre kvalitet på fraksjonene, forteller Rødvik. Alle de ti kommunene som ligger på topp når det gjelder plastinnsamling, har valgt en henteordning hos abonnent. Økning også i 2005 Utsiktene for 2005 er også lyse. Plastretur regner med å samle inn 6600 tonn plast til neste år, en økning på rundt 20 prosent sammenlignet med i år. – Dette skyldes at vi også til neste år vil merke effekten av alle kommunene som innførte henteordning i år, men også at rundt 25 kommuner vil innføre eller endre sin ordning neste år, forteller Rødvik. I løpet av 2005 vil 2,45 millioner nordmenn ha en ordning for å kildesortere plast. De utgjør 53,8 prosent av befolkningen.
ØKT RETUR: Nordmenn samler inn plastemballasje som aldri før.
Kampanje gir resultater Kampanjen mot farlig avfall 2004 har gitt resultater. Undersøkelser viser økt bevisshet i befolkningen rundt farlig avfall generelt og EE-avfall spesielt. Særlig kan Møre og Romsdal og Trøndelag vise til gode resultater. FARLIG AVFALL I løpet av fire uker i september/oktober har LOOP i samarbeid med Norsk renholdsverksforening, Norsk Forening for Farlig Avfall, Ruteretur og SFT gjennomført en kampanje for retur av farlig avfall. Ved siden av en tv-kampanje har LOOP lagt til rette for materiell til lokale aktiviteter som nyhetsbrev, avisoppslag, annonser m.m. – I Oslo ble det i tillegg tatt i bruk et telefonoppringingssystem der abonnentene ble ringt opp med enn innspilt appell fra miljøvernminister Knut Arild Hareide, samt en beskjed om hvor de kunne levere farlig avfall, forteller Jon Halstein Tjore, daglig leder i LOOP. Oppmerksomhet Kampanjen har gitt resultater. En undersøkelse foretatt av MMI viser at 37 prosent av befolkningen har lagt merke til budskapet om kildesortering av farlig avfall. Blant menn i alderen 20-39 år har 45 prosent fått med seg budskapet – Dette er gledelige resultater. Menn i denne aldersgruppen er en svært viktig
målgruppe for kampanjen. De håndterer store mengder farlig avfall, og tidligere undersøkelser viser at de ofte har svakere holdninger til kildesortering enn resten av befolkningen, sier Tjore. Gode EE-tall For EE-avfall er resultatene enda bedre. MMI-undersøkelsen viser at 84 prosent av befolkningen kjenner til innsamlingssystemet for EE-avfall. – I februar lå tallet på 77 prosent og dette har ligget stabilt i flere år, så den økningen vi ser nå er svært positiv. De som har jobbet med informasjon om EEavfall har gjort en svært god jobb og har virkelig nådd frem med budskapet, sier Tjore. Kunnskap om EE-avfall er aller høyest i Møre og Romsdal og Trøndelag. Hele 91 prosent av befolkningen i disse fylkene kjenner til innsamlingssystemet.
2002 har temaet fått større oppmerksomhet i bransjen. Jon Halstein Tjore forteller at det stadig er mye som er ugjort, og at det derfor er viktig med et fortsatt fokus på farlig avfall og EE-avfall. Han synes kampanjer som den som nettopp har vært gjennomført er en kostnadseffektiv måte å øke folks bevissthet på. – Vi ser at i forhold til ressursene vi har til rådighet så er resultatene vi får fra slike kampanjer gode, og vi vil fortsette å jobbe på denne måten, sier Tjore.
Fortsatt mye ugjort Innsamlingsmengden av farlig avfall har økt gradvis de siste årene, og siden forrige kampanje mot farlig avfall i PÅ EE-JAKT: Jon Halstein Tjore i LOOP. Foto: Katrine Lunke
B Ny informasjonsfolder fra NR Norsk Returkartong tilbyr kommuner og IKS en ny informasjonsfolder om innsamling av drikke- og emballasjekartong. Folderen kan tilpasses de lokale innsamlingsordningene. TIL FORBRUKER Folderen gir forbrukerne gjenkjennelse til de nasjonale TV-kampanjene, samtidig som den tilpasses de lokale innsamlingsordningene. Den hyggelige renovasjonsarbeideren fra Returkartongs reklamefilmer pryder forsiden av folderen og skaper på den måten en gjenkjennelse fra TV-kampanjene. Men viktigst er det at forbrukerne får logiske og gode grunner for å returnere drikkeog emballasjekartongen sin: Den forteller hva man kan gjenvinne, hvorfor vi gjenvinner og hva det blir av det som gjenvinnes. Sistesiden i folderen har et eget felt til lokal informasjon. Ved store opplag trykker
Norsk Returkartong opp folderen med ønsket lokal tekst og logo. Ved mindre opplag, som for eksempel materiell til messer, stand, besøk og lignende, kan en selv kopiere inn den lokale informasjonen. Informasjonsfolderen kan sendes ut sammen med renovasjonsgebyret, informasjonsblader, tømmekalendre eller distribueres sammen med avfallssekker. På denne måten kan man effektivisere utsendelsen og nå mange husstander rimelig. Ta kontakt med Norsk Returkartong hvis folderen er av interesse.
GAMMEL KJENNING: I Norsk Returkartongs nye folder treffer vi på den blide renovasjonsarbeideren fra tv-reklamen.
Populære skolehefter LOOPs skolehefter om avfall og kildesortering går unna som aldri før. Til nå er over 30 000 hefter sendt ut til skoler rundt om i landet, og særlig er det rift om fjerdeklasseheftene. LOOPs skolehefter skal gi skoleelever kunnskap om avfall og gode holdninger til kildesortering. Etter en annonse i bladet Utdanning har LOOP til nå fått bestilling av ca 30 000 skolehefter. – Interessen for LOOPs skolehefter har økt kraftig.Vi har allerede sendt ut flere hefter direkte til skolene enn hele forrige skoleår, og vi må virkelig stå på for å ta unna for alle bestillingene, forteller Jon Halstein Tjore, daglig leder i LOOP. I tillegg kommer heftene som er distribuert via kommuner og avfallsselskaper.
LOOPs skolehefter lages for 1. klasse, 4. klasse og 9. klasse, men heftene kan godt brukes på andre alderstrinn. Blant annet er 1. klasseheftet laget slik at det kan tas i bruk i barnehager. – Vi sender ut mest av 4. klasseheftene. Avfall og kildesortering er et sentralt tema på dette klassetrinnet og elevene driver også mye med prosjektarbeid. Sånn sett passer temaet perfekt, sier Tjore.
Returadresse: LOOP Karenslyst Allé 9A 0213 Oslo
Tur Retur er et nyhetsbrev fra returselskapene og LOOP: Norsk Resy AS Munkedamsveien 59 B, 0270 Oslo Telefon: 22 01 21 20 Telefaks: 22 01 21 29 resy@resy.no www.resy.no Norsk GlassGjenvinning AS/ Norsk MetallGjenvinning AS Postboks 102 Økern, 0509 Oslo Haslevangen 16, 0580 Oslo Telefon: 23 17 39 80 Telefaks: 23 17 39 99 norsk@glassgjenvinning.no www.glassgjenvinning.no Plastretur AS Postboks 441 Skøyen, 0213 Oslo Karenslyst Allé 9A, 0277 Oslo Telefon: 22 12 17 80 Telefaks: 22 12 17 81 plastretur@plastretur.no www.plastretur.no Norsk Returkartong AS Postboks 298 Skøyen, 0213 Oslo Karenslyst Allé 9A, 0277 Oslo Telefon: 22 12 15 40 Telefaks: 22 12 15 41 nrpost@returkartong.no www.returkartong.no LOOP Karenslyst Allé 9A, 0213 Oslo Telefon: 24 13 19 00 Telefaks: 24 13 19 31 post@loop.no www.loop.no
Redaktør: Anniken Grundt, LOOP Telefon: 24 13 19 35 grundt@loop.no Redaksjonsråd: Mona Mordal, Norsk Resy AS, Kari-Lill Ljøstad, Norsk Returkartong AS, Jacob Smith, Norsk GlassGjenvinning AS / Norsk MetallGjenvinning AS og Eirik Oland, Plastretur AS Redaksjon og layout: Apeland Informasjon Skjolden 1, 1363 Høvik, tlf. 67 56 67 56, faks 67 56 67 51, tur.retur@apeland.no Redaksjonen avsluttet 02.11.04 Trykket på papir produsert av resirkulerte drikkekartonger.
Kjell Magne Bondevik, statsminister – Hjemme hos oss sorterer vi papir, glass, drikkekartong og diverse elektriske artikler. Dette har vi holdt på med siden vi flyttet til Kolbotn for sju år siden. Vi har fått med oss at også kartonger med skrukork kan leveres til gjenvinning. Av og til er vi også med i returkartonglotteriet, sier Bondevik – uten å røpe hvilken person eller organisasjon han skriver på kartongkubbene. (Kilde: Follo Ren)
LOOPs avfallsveiviser: 800 31 500 eller www.loop.no