retur
Informasjon fra returselskapene og LOOP, nr. 7/2005
GLASOPOR: Byggeblokker i glass dekker en hel fasade i Pilestredet Park i Oslo. Her er (f.h.) Arne K. Støyle og Svein G. Lund fra Glasitt sammen med Odd Runar Saga og Magnus Hvam fra Skanska. Foto: Katrine Lunke
Bygger hus av returglass Nå kan du kaste stein selv om du bor i glasshus! Norsk Glassgjenvinning har utviklet flere nye byggematerialer laget av glassemballasje innsamlet fra norske husholdninger. Slik kommer glasset tilbake til de som sorterer det. NYE PRODUKTER Glasopor byggeblokker og Nopsa glassmurstein er allerede tatt i bruk i Pilestredet Park, på tomta til det gamle Rikshospitalet i Oslo. Der bygges blant annet en boligblokk med 64 leiligheter, hvor hele fasaden på 1400 kvm består av pusset Glasopor. Fornøyde murere – Murerne våre er veldig fornøyde med de nye byggeblokkene. De er både lettere å bære og enklere å dele enn tradisjonelle blokker. Vi har full tillit til kvaliteten, ettersom både Byggforsk og SINTEF har testet dem. Dessuten er det et miljøvennlig produkt, sier anleggsleder Magnus Hvam i Skanska Bolig, som bygger Pilestredet Park. Ved siden av byggeblokker og glassmurstein, produserer
Glasitt også Glasopor konstruksjonspellets for isolering, frostsikring og drenering av byggegrunn, veifundamenter, grøfter, terrasser, parkeringsdekker etc. Gode egenskaper Gjennom samarbeid med forskningsstiftelsen SINTEF og selskapet Glasitt AS, har Norsk Glassgjenvinning utviklet byggeblokken Glasopor og Nopsa murstein i glass. Begge produktene har tekniske egenskaper som overgår mye av det som finnes i markedet fra før av. Men best av alt er at byggematerialene er laget av gjenvunnet glassemballasje altså vinflasker og syltetøyglass fra norske forbrukere. – Vi føler et stort ansvar for å sikre at alt som samles inn, kommer til nytte igjen. Derfor jobber vi iherdig for å utvikle nye bruksområder
for brukt glassemballasje, forteller administrerende direktør Lasse Sunde i Norsk Glassgjenvinning.
tilsvarende produkter av stein - noe som gjør jobben lettere både for bygningsarbeidere og private som skal bygge mur.
Fulle av luftbobler Glasopor byggeblokker produseres ved fabrikken Glasitt i Skjåk. Blokkene egner seg for bruk i grunnmur, yttervegger, delevegger, garasjer, støttemurer etc. Produksjonen foregår ved at returglasset males opp til et pulver, deretter tilsettes drivmidler før massen føres gjennom en ovn med temperatur over 900 grader. De tilsatte drivmidlene får glasset til å heve seg som en seig deig, og det dannes en mengde små lukkede celler. Dette gjør Glasopor helt tett for væsker, gasser og damp. Byggeblokkene består av ca 20 prosent glass og 80 prosent luft. Vekten er derfor lav - nærmere halvparten av
Til kommunebygg – Byggebransjen er blitt betydelig mer miljøfokusert de senere årene. I dag kildesorteres det avfall på alle landets byggeplasser. Det naturlige i forlengelsen av dette er å ta i bruk mer resirkulert materiale i selve byggingen, påpeker Sunde. Han oppfordrer også kommuner og andre offentlige virksomheter til å velge miljøvennlige materialer når nye skoler, institusjoner og kontorbygg skal oppføres. – Det er naturlig at kommunene som bidrar til innsamling av glassemballasjen, også benytter seg av råstoffet. Det er kretsløptankegang i praksis, mener Sunde.
Piktogramdatabase på loop.no - se side 2
VENTET LENGE: Familien Orheim i Bærum er godt fornøyd med at det endelig er blitt henteordning for plast i hjemkommunen. Foto: Katrine Lunke
Bærum i gang med henteordning for plast Denne høsten har Bærum kommune innført henteordning for plastemballasje fra husholdningene. Dermed er enda en av østlandskommunene i gang. Mye tyder på at også Oslo følger etter om ikke lenge. KILDESORTERING Etter en toårig prøveperiode i utvalgte områder i Bærum, er kommunen nå i gang med henteordning for plast. Prøveprosjektet viste klart at kommunen fikk inn større mengder plast med henteordning enn med bringeordning til returpunkter. – Vi har nettopp fått inn det første lasset med plast, og renovatøren melder at kvaliteten skal være bra, sier Jorunn Dahl Hatlebakk i renovasjonsetaten i Bærum kommune. Eneboliger først I første omgang er det eneboliger og rekkehus som er tatt inn i ordningen. Kommunen jobber med å finne fellesløsninger med blant annet stativ og beholdere for huseierforeninger og borettslag. – Det er ikke alle steder det er praktisk mulig å få til en henteordning, grunnet plasshensyn, beliggenhet og liknende. Å få til en optimal løsning krever et godt samarbeid med borettslag og foreninger, sier Hatlebakk. Bærum kommune har lagt inn en del ressurser i å oppdra innbyggerne i sortering av plast. Det er blant annet sendt ut en brosjyre og det ligger informasjon på kommunens nettsider. I Tur Retur nr. 7, november 2005
tillegg har det vært artikler og annonse i lokalavisen og innslag på lokal-tv. Kommet for å bli – Vi føler at folk er godt informert om ordningen, både når det gjelder hva slags plast vi ønsker og ikke ønsker, hvordan emballasjen skal tømmes og vaskes, og liknende. Det er for tidlig å si hvordan innbyggerne har tatt dette til seg. Men de første signalene tyder på at dette fungerer bra, sier Hatlebakk. I første omgang er det to års prøvetid for henteordningen. – Vi skal gi en vurdering av ordningen for politikerne om to år. Dette er imidlertid noe folk har ventet lenge på, så henteordningen for plast er nok kommet for å bli, mener Hatlebakk. Oslo er underveis Mange kommuner i Oslo-regionen har nå innført kildesortering av plastemballasje. Oslo bystyre vedtok i juni at det skal innføres kildesortering av plastemballasje, og byrådet er bedt om å fremme en sak om gjennomføring innen utgangen av året. Rundt 55 prosent av befolkningen, fordelt på 220 kommuner i landet, har nå tilgang på returordning for plastemballasje.
Piktogramsamling på nett Fra begynnelsen av november vil det bli lettere å få oversikt over de mange avfallsmerkene som finnes. LOOP og NRF har etablert en piktogramdatabase hvor alle merkene er samlet. NYTTIG TJENESTE – Tilbakemeldinger fra kommunene viste at det var behov for å gjøre merkene lettere tilgjengelig, sier informasjonssjef Anniken Grundt i LOOP. I samarbeid med Grad, som har utviklet mange liknende systemer, gikk LOOP og NRF derfor inn for å lage en database der alle avfallsmerkene ligger samlet. Brukervennlig I databasen finnes alle piktogrammene innenfor de ulike temagruppene, enten det er de tradisjonelle NORSAS-symbolene, piktogrammer for restavfallsdunker, farlig avfall, tomt og tørt eller emballasjemerking. Merkene kan lastes ned i ulike programmer, og kan deretter printes ut, for eksempel på klebemerker. – Det er lagt stor vekt på at løsningen skal være enkel og brukervennlig. All info for hvordan man laster ned merkene ligger inne på sidene, sier Grundt. Ønsker innspill Sidene vil være tilgjengelige fra begynnelsen av november, men Grundt påpeker at de vil være i kontinuerlig utvikling. – Dette skal være et verktøy for hele bransjen. Vi håper at sidene vil holde seg levende ved å bli tatt mye i bruk, og at innspill fra brukerne gjør sidene optimale, sier hun. Piktogramdatabasen vil være tilgengelig fra både loop.no og nrfo.no.
Plastretur-systemet utvides Statens forurensingstilsyn (SFT) har godkjent Plastretur-systemet for avgiftsbelagt drikkevareemballasje. Dette betyr at posen i vinkartonger og plastflasker uten pant nå kan leveres sammen med annen plast. PLASTGJENVINNING Produsenter og importører som velger å bruke Plastretur-systemet får 40 prosent rabatt på miljøavgiften de i dag betaler per flaske. Til gjengjeld må de betale kr 1,40 per kilo, tilsvarende ca fem øre per enhet (35 gram) i vederlag til Plastretur. – Pengene går hovedsakelig til innsamling,
sortering og gjenvinning. Dette betyr at enda mer plastemballasje vil bli samlet inn og gjenvunnet, sier informasjonssjef Eirik Oland i Emballasjeretur (Plastreturs driftsselskap). Både miljøet, forbrukerne og næringslivet tjener på denne ordningen. Hvis leverandører og forhandlere lar avgiftsrabatten komme forbrukerne til gode, er det håp om rimeligere produkter i butikkhyllene. I Plastreturs innsamlingssystem håndteres drikkevareemballasjen sammen med store mengder annen plastemballasje, noe som gir stordriftsfordeler. Totalt ble det gjenvunnet 49.000 tonn plastemballasje fra husholdningene i fjor. Plastflaskene vil inngå i denne emballasjestrømmen. SFT har beregnet at ca 40 prosent av drikkevareemballasjen vil
bli gjenvunnet i perioden frem til 31. mai 2006. – Det er viktig å huske at flasker med pantemerke fortsatt skal leveres til utsalgssted og pantes på tradisjonelt vis. Plastreturs ordning er hovedsakelig et supplement for drikkevareemballasje som faller utenfor pantesystemet, presiserer Oland. UTEN PANT: Vinposer og melkeflasker kan nå returneres sammen med annen plastemballasje. Foto: Katrine Lunke
– LOOP har stort potensial LOOP-sjef Jon Halstein Tjore har pakket ned Viktor Vaktmester-antrekket for å bli redaktør i lokalavisa Strilen utenfor Bergen. Men han lover fortsatt å drive mild miljømisjonering og slå hardt ned på lokale miljøsyndere. SKIFTER JOBB Hva er likhetene mellom å være LOOP-sjef og lokalavisredaktør? – Begge jobbene handler om å kommunisere med publikum. Jeg har lært mye om miljø og om samarbeid som jeg tar med meg inn i den nye jobben. Og den første artikkelen jeg skriver handler om kvikksølvutslipp fra en tysk ubåt… Hva er du mest fornøyd med å ha utrettet i LOOP? – Jeg er veldig fornøyd med å ha snudd en vanskelig økonomisk situasjon til forsvarlig drift innenfor stramme rammer. Jeg synes vi har samarbeidet godt med
returselskapene, og fått til mye bra, ikke minst to runder med farlig avfall-kampanje og et vellykket skoleprosjekt som har nådd 150.000 elever. Hva blir de største utfordringene for LOOP i tiden som kommer? – LOOP har et enormt potensial som plattform for alle som jobber for økt kildesortering. Utfordringen er å få returselskapene til å tørre å satse videre, ikke minst økonomisk, ettersom den offentlige støtten er minimal.
Tror du regjeringsskiftet vil ha noen betydning for avfallsfeltet? – Jeg håper den nye regjeringen vil prioritere kildesortering høyere. På 90-tallet var det veldig hett, mens de siste fem årene har det vært nedtonet. LOOP må jobbe knallhardt mot den nye miljøvernministeren, for å skaffe penger til viktige tiltak. Hvis en skal få næringslivet til å satse på miljø, må også myndighetene bidra.
Får vi se flere strukturmessige Hvordan ville du endringer i bransjen i • Gift, fire barn utviklet LOOP hvis du tiden som kommer? hadde ubegrenset med • Bor på en gård på Tjore – Jeg tror tiden er moden makt og penger? for flere bransjeavtaler, det i Radøy kommune – Da ville jeg jobbet vil si at produsentene tar • Daglig leder i LOOP hardt for å utvikle LOOP ansvar for å håndtere mer siden oktober 2003 både som merkenavn og av avfallet. Vi kan tenke • Nyansatt redaktør i fremste kontaktpunkt oss avtaler for farlig avfall, avisa Strilen, Knarvik for kildesortering. oljeavfall, maling, lakk og lim, Det ville forenklet trevirke og avispapir, for å informasjonstilgangen både nevne noe. Dette vil gi både for forbrukere, kommuner og bedrifter. returordningene og kommunikasjonen Jeg ville brukt penger på å synliggjøre høyere prioritet – og være bra for miljøet! kildesorteringsguiden som både er tilgjengelig på nettet og via grønt nummer. Tror du deponiforbudet for organisk avfall vil føre til mer kildesortering? Hva er det viktigste kommunene kan – Foreløpig ser det heller ut til å bidra gjøre for å øke kildesorteringen? til mer energiutnyttelse (forbrenning). – De fleste gjør allerede en veldig god Det er svært uheldig hvis det går ut jobb. God tilrettelegging og jevnlig over materialgjenvinningen – men informasjon er grunnleggende for energiutnyttelse er tross alt bedre enn å oppnå resultater. Folk trenger at avfallet blir deponert. Her vil regler og stadige påminninger om å kildeavgifter få mye å si for resultatet. sortere. Faste nyhetsbrev minst to ganger i året et rimelig og effektivt tiltak.
Jon Halstein Tjore
REDAKTØR: Jon Halstein Tjore går fra retur og kildesortering til å produsere aviser. Kanskje derfor han ønsker seg en egen bransjeavtale for avispapir? Foto: Katrine Lunke
Tur Retur nr. 7, november 2005
B
Returadresse: LOOP Karenslyst Allé 9A 0278 Oslo
Tur Retur er et nyhetsbrev fra returselskapene og LOOP:
SØPPELKONGER: Deltakerne i TV2s nye realityserie skal skape verdi av avfallet de finner på Bøler avfallsdeponi. Foto: TV2
Norsk Resy AS Munkedamsveien 59 B, 0270 Oslo Telefon: 22 01 21 20 Telefaks: 22 01 21 29 papp@resy.no www.resy.no Norsk GlassGjenvinning AS/ Norsk MetallGjenvinning AS Postboks 102 Økern, 0509 Oslo Haslevangen 16, 0580 Oslo Telefon: 23 17 39 80 Telefaks: 23 17 39 99 norsk@glassgjenvinning.no www.glassgjenvinning.no
TV-drama på dynga I realityserien «Søppelkongen» blir deltakerne utfordret til å skape verdi av søppelet de finner. Skal vi være glade for gjenbrukssignalet, eller gråte over forbruksgalskapen? SØPPEL-TV TV2 satser på miljøet i kampen om TV-seerne denne høsten. Med sitt nye realitykonsept Søppelkongen, skaper de underholdning av det vi andre kaster. 14 deltakere skal gjennom 13 episoder kjempe om å bli søppelkonge på Bøler avfallsdeponi på Romerike. Ukentlig får de to lagene nye oppgaver som skal løses, og i kjent realitystil blir deltakerne stemt ut én etter én. Hittil har vi sett både hus, kjøretøy og instrumenter bli laget av skrot ingen andre vil ha. Meningsfylt oppdrag Som TV-seer er det lett å la seg sjokkere over mengden av fullt brukbare ting som folk kaster.
Sosialantropolog og rikssynser Thomas Hylland-Eriksen (bildet) håper at programmet kan bidra til folkeopplysning. – Jeg synes ideen er mye morsommere enn andre realityserier jeg kjenner til. Her handler det om en konkurranse der deltagerne faktisk blir bedt om å utrette noe meningsfylt, noe jeg ikke har sett tidligere i sjangeren, sier Hylland-Eriksen til Tur Retur. Sjokkerende forbruk Hylland-Eriksen er sterkt engasjert i miljø- og forbruksspørsmål, og var blant annet foredragsholder under Avfallskonferansen i Tromsø i
2002. Han er rystet over den enorme veksten i forbruket – og dermed også avfallet – de siste 15-20 årene. – Jeg håper denne serien vil vise hvor ubegripelig mye den norske befolkning kaster fra seg på dynga, og hvor mye av søpla som med enkle midler kan gjøres om til noe verdifullt. Forhåpentligvis vil serien fungere som et tankekors for seerne hjemme i sofaen, sier sosialantropologen. Også miljøvernforkjemper Kurt Oddekalv klapper i hendene for den nye serien. – Jeg har sansen for et program som Søppelkongen. Det er noe nytt, og det bør få folk til å tenke, uttalte han til VG tidligere i høst.
Emballasjeretur AS [ Plastretur-ordningen ] Postboks 441 Skøyen, 0213 Oslo Karenslyst Allé 9A, 0278 Oslo Telefon: 22 12 17 80 Telefaks: 22 12 17 81 plastretur@plastretur.no www.plastretur.no Emballasjeretur AS [ Returkartong-ordningen ] Postboks 298 Skøyen, 0213 Oslo Karenslyst Allé 9A, 0278 Oslo Telefon: 22 12 15 40 Telefaks: 22 12 15 41 post@returkartong.no www.returkartong.no LOOP Karenslyst Allé 9A, 0278 Oslo Telefon: 23 27 22 30 Telefaks: 23 27 22 35 post@loop.no www.loop.no
Redaktør: Anniken Grundt, LOOP Telefon: 23 27 22 32 Telefaks: 23 27 22 35 grundt@loop.no Redaksjonsråd: Mona Mordal, Norsk Resy AS, Randi Varberg, Norsk GlassGjenvinning AS / Norsk Metall Gjenvinning AS, Kari-Lill Ljøstad, Emballasjeretur AS (kartong) og Eirik Oland, Emballasjeretur AS (plast). Redaksjon og layout: Apeland Informasjon Skjolden 1, 1363 Høvik Redaksjonen avsluttet 21.10.05
Trykket hos Hippopotamus AS på papir produsert av resirkulerte drikkekartonger
241
tr y
594 kksak
u le rt
– Etter at jeg ble programleder i Søppelkongen, er jeg blitt veldig overrasket over hvor mye fint folk kaster! Selv sorterer jeg papp og papir. En gang i året leier jeg en container og tømmer huset for skrot. Denne blir kjørt vekk og forhåpentligvis sortert av firmaet jeg leier inn. De burde i hvert fall gjøre det, siden det er så kostbart. Her i Skedsmo er det bare papirinnsamling én gang i måneden, noe som er altfor sjelden. Bare Aftenposten fyller opp hele papirdunken. Glass og metall returnerer jeg ved matbutikken, samtidig som jeg panter. Det er grei skuring! (Foto: TV2)
LOOPs Kildesorteringsguide: 800 31 500 eller www.loop.no
ir k
Gaute Grøtta Grav, programleder i «Søppelkongen», Skedsmo
e miljømerket o g r
s