Informasjon fra materialselskapene for emballasje , nr. 8/2002
TUR RETUR
NY «MEDARBEIDER»: Trondheim Renholdsverk har investert i ny teknologi som sorterer papp, kartong og papir. Automatiseringen frigjør tre stillinger ved anlegget, noe direktør Erik Jondum (nederst til høyre) er godt fornøyd med.
Maskin gjør grovarbeidet Trondheim Renholdsverk har ambisjoner om å være en pådriver i utviklingen av ny teknologi i avfallsbransjen. Sist høst tok de i bruk et nytt automatisk anlegg som grovsorterer papp og papir, drikkekartong og annen emballasjekartong. Erfaringene så langt viser at kvaliteten er like god som ved manuell sortering, noe som gir store effektiviseringsgevinster. AUTOMATISK SORTERING Det meste av papiret som samles inn fra husholdningene er aviser, ukeblader og reklame. I tillegg skal papp, drikkekartonger og annen emballasjekartong, så som pizzaesker og tilsvarende, sorteres for seg. Tidligere sorterte Trondheim Renholdsverk alt for hånd. Nå skilles pappen og papiret i en sikt. Pappen presses og sendes til Petersons fabrikk på Ranheim, som produserer råvarer til ny papp. Papiret fortsetter videre gjennom en finsikt, der elementer som for eksempel sigarettesker, pastillesker og støv blir skilt ut.
Drikkekartonger og annen emballasjekartong som maskinen ikke allerede har fanget opp, sorteres til slutt for hånd. Tomme kartonger går inn i Returkartong-systemet, mens papiret sendes til Norske Skog på Skogn for avsverting og gjenvinning. Sparer penger Trondheim Renholdsverk har investert 1,5 millioner kroner i sorteringsanlegget, men regner med at kostnadene fort tjenes inn. Det nye anlegget frigjør tre stillinger som tidligere finsorterte papp og kartong fra
papiret. En feilsortering på tre prosent fra husholdningene er tillatt før renholdsverket får dårligere pris for papirleveransene til Norske Skog. Regelen er at det trekkes 25 prosent fra avtalt pris for hver prosentpoeng feilsortering over tre prosent. Det vil si at fire prosent feilsortering gir 25 prosent trekk i pris mens fem prosent gir 50 prosent trekk. Like god kvalitet Hittil har kvaliteten på papiret vært like bra som da kartongene ble sortert manuelt. Kartongfraksjonen på sin side må være 100 prosent ren for at nye produkter kan
lages. Så lenge kvaliteten holder stand både på papp, kartong og papir, og renholdsverket samtidig effektiviserer arbeidet sitt, ønsker direktør Erik Jondum i Trondheim Renholdsverk den nye teknologien velkommen. – Vi er fornøyde med at 12 mann sorterer like bra som 15 gjorde før vi fikk sorteringsanlegget.
Mer sortering ga lavere gebyr - side 2 og 3
Renere plast med egen dunk En undersøkelse i Trondheim kommune viser at nær 24 prosent mer av plastemballasjen går til materialgjenvinning når den sorteres i separat beholder. STØRRE MILJØGEVINST Bakgrunnen for studien er at Trondheim kommune vil vite om plastavfallet kan utnyttes bedre. Tidligere har det vist seg at bare seks prosent av plasten fra miljødunken ble materialgjenvunnet. Materialgjenvinning gir størst miljøgevinst fordi avfallet begrenser uttak av råolje, som plast framstilles av, samtidig som materialgjenvinning gir reduserte CO2-utslipp. Sparer oljeressurser Trondheim kommune har i flere år har hatt en miljødunk hvor brukt emballasje som skal til gjenvinning er levert sammen med andre typer avfall. I prosjektperioden fikk 380 husstander informasjon om hvor de andre avfallstypene skulle leveres og at miljøbeholderen kun skulle benyttes til plast. Resultatet viser nærmere en fordobling av innlevert plast i prosjektperioden. Likevel havner fremdeles en stor del av plasten i restavfallet. Den beste nyheten for miljøet er at når plasten sorteres for seg selv, går over 20 prosent mer til materialgjenvinning enn før. – Materialgjenvinning er det beste for miljøet fordi for hver kilo plast som kan brukes på nytt, sparer vi to kilo olje, sier administrerende direktør i Plastretur, Peter Sundt. Ordningen godt kjent En spørreundersøkelse viser at 98 prosent av beboerne i utvalgsområdet kjenner til den nye prøveordningen der plast skal legges i miljøavfallsbeholderen. Fire av ti mener at ordningen er enklere nå enn før, mens tre av ti mener den er vanskeligere og de resterende mener at det ikke er noen forskjell. De fleste opplever ikke endringer i returordningen som problematisk, men to av ti mener at det i stor grad er vanskelig å bestemme hva som skal kastes i plastbeholderen. Rådgiver i Miljøavdelingen i Trondheim kommune, Knut Bakkejord, mener at det er et stort potensial for å utnytte plast på en miljømessig og samfunnsøkonomisk god måte. Best for miljøet – Trondheim kommune har et forbrenningsanlegg der energiutnyttelsen er svært bra, men det beste for miljøet er at vi i enda sterkere grad satser på materialgjenvinning. Et realistisk og ønskelig mål er å ta ut 40 prosent plast som kan gjenvinnes til nye produkter, sier Bakkejord. For å nå målet må innsamlingssystemet legges om, i tillegg til at det må jobbes målrettet med informasjon mot innbyggerne, mener Bakkejord.
Tur Retur nr. 8, november 2002
HAR NÅDD MÅLET: HIAS med renovasjonssjef Arvid Wahl i spissen sender 75 prosent av plast, har også de øvrige fraksjonene økt.
Mer sortering g HIAS i Hedmark utvidet henteordningen til også å gjelde plastemballasje. Resultatet ble både lavere kostnader og bedre utsortering av andre avfallsfraksjoner. Nå kan abonnentene glede seg over lavere renovasjonsgebyr. HIAS IMPONERER HIAS har gode erfaringer med å utvide henteordningen av avfall til også å gjelde plastemballasje. For det første er det blitt enklere for innbyggerne å levere plast. Dessuten har innsamlingskostnadene for HIAS gått ned. Det er billigere for selskapet å hente en sekk med plast enn å tømme en beholder med restavfall. Med den nye ordningen henter HIAS
restavfall én gang per måned, i stedet for hver 14. dag, som de gjorde tidligere. Ressursene som spares kommer abonnentene til gode i form av lavere renovasjonsgebyr. Positiv smitteeffekt Fra 1997 til 2000 var det jevn innsamlingsgrad av alle typer avfall i HIAS-regionen. Men etter at henteordningen for plastemballasje ble innført 1. januar i fjor, har kurven
Utfordrer bygg- og Bygg- og anleggsbransjen genererer årlig 940.000 tonn avfall. Nå utfordres landets byggeplasser til å bli enda flinkere til å kildesortere. Både bransjen selv og myndighetene er blitt mer bevisste på miljøgevinsten av å gjenvinne avfall. Kommunene har blant annet fått utvidet myndighet til å kreve avfallsplaner både i bygge- og rivningssaker. Bransjen har også selv gjort en betydelig ryddejobb gjennom Byggenæringens Landsforening.
Håp for Hurum Norsk Returkartong har sterk tro på at produksjonen ved Hurum Fabrikker vil starte opp for fullt i løpet av nærmeste fremtid, til tross for vanskelig økonomi.
husholdningsavfallet til materialgjenvinning. Ved å utvide henteordningen til også å gjelde Foto LiseMarit Brodal
ga lavere gebyr pekt oppover for alle fraksjoner. Samlet mengde kildesortert avfall i 2000 var 230 kilo per innbygger, mens mengden i 2001 var økt til 309 kilo. – Vår konklusjon er at det rett og slett var innføringen av henteordning for plastemballasje som førte til økning også for de andre fraksjonene, sier renovasjonssjef i HIAS, Arvid Wahl. Han mener at folk har en oppfatning om at plastemballasje er et verdifullt råstoff som er viktig å ta vare på. Samtidig tror Wahl at omleggingen gjorde folk mer bevisste på viktigheten av gjenvinning av avfall generelt. Derfor fungerer også de 52 returpunktene for papp, papir, kartong, glass og metall stadig bedre. HIAS trodde først at informasjons-
kampanjen i forbindelse med omleggingen var årsaken til de gode resultatene i starten, og at de ville falle tilbake til «normalen» etter noen måneder. Men mengden gjenvunnet avfall økte med ca 80 kilo per innbygger i 2001 og prognosene for 2002 er svært gode: Totalt innsamlet avfallmengde ligger an til å bli 337 kilo per innbygger, som er en økning på ytterligere ca 30 kilo fra året før. Høye ambisjoner HIAS har allerede passert målet sitt og leverer nå 75 prosent av avfallet til materialgjenvinning. Arvid Wahl tror det er mulig å komme opp i hele 80 prosent.
g anleggsbransjen Nå inviteres landets byggeplasser til en konkurranse om å kildesortere mer av plast- og pappemballasjen. Konkurransen er et samarbeid mellom Plastretur, Norsk Resy, Statens forurensningstilsyn (SFT) og bladet Byggeindustrien. Det arbeidslaget som sender mest plastfolie og bølgepapp til materialgjenvinning målt per kvadratmeter byggeareal, vinner en fotballtur til England. Konkurransen startet i høst og pågår hele 2003. Mer informasjon på www.plastretur.no KONKURRANSE: Norges mest avfallsbevisste arbeidslag kan vinne fotballtur til England. Bildet er fra kampanjemateriellet Foto: LP Lorentz
– Vi er såpass optimistiske at vi lagrer kartongene våre på Hurum i påvente av oppstart, sier administrerende direktør Sveinar Kildal i Norsk Returkartong. Både Hurum Fabrikker og Sande Paper Mill ble begjært konkurs tidligere i høst. Hurum har fortsatt rundt 30 ansatte i virksomhet og produksjon på én av papirmaskinene. Ifølge Kildal er fabrikken i dialog med mulige interessenter, med sikte på å gjenoppta full drift i løpet av høsten. Også ved Sande Paper Mill har det vært flere investorer inne i bildet, ifølge Drammens Tidende. Norsk Returkartong har mulighet til å gjenvinne kartonger i Sverige og andre europeiske land, men velger foreløpig å se an situasjonen. Kildal garanterer at all kartong som samles inn vil bli gjenvunnet, uansett utfall for de to papirfabrikkene.
C-post
Returadresse:
Ikke bare bokser Det glimrer i stadig mer metallemballasje i Norsk Glass- og MetallGjenvinnings containere. Særlig i de store byene er folk blitt flinkere til å kildesortere metall. Veggplakater og tv-reklame har gjort det nesten umulig å gå glipp av budskapet det siste året: Ut av gamle blikkbokser triller det nye sykler – og mye annet fint. Metall er et minst like etterspurt materiale som glass. Over hele landet finnes det bedrifter som bruker gjenvunnet stål og aluminium i produksjonen, fordi dette er rimelige materialer som krever langt mindre energi og utslipp enn produksjon av nye metaller. – Resultatene våre tyder på at budskapet er i ferd med å feste seg. Særlig i de store byene får vi inn stadig mer metallemballasje, fastslår administrerende direktør Lasse Sunde i Norsk Glass- og MetallGjenvinning. De fleste har fått med seg at blikkbokser egner seg godt for gjenvinning. Nå er utfordringen å få folk til å returnere aluminiumsformer også – altså emballasjen som følger med gratinerte kyllinger, fersk leverpostei, pateer og andre matvarer. Sunde regner med at selskapet når målet om 60 prosent returandel for metallemballasje før året er omme.
Norsk Resy AS Munkedamsveien 59 B, 0270 Oslo Telefon: 22 01 21 20 Telefaks: 22 01 21 29 resy@resy.no www.resy.no
Plastretur AS Postboks 441 Skøyen, 0213 Oslo Karenslyst Allé 9A, 0277 Oslo Telefon: 22 12 17 80 Telefaks: 22 12 17 81 plastretur@plastretur.no www.plastretur.no
VIL HA MER: Boksene strømmer inn. Norsk MetallGjenvinning minner om at også aluminiumsformer egner seg godt for gjenvinning og kan leveres sammen med glass. Foto: Karivold Film
Av plastemballasjen som samles inn i Norge, blir stadig mer gjenvunnet og brukt på nytt. Fem prosent mer går til materialgjenvinning i år enn i fjor. Det viser halvårstallene fra Plastretur. Total innsamling av plastemballasje fra næringsliv, landbruk, fiskeoppdrett og husholdninger var 44.200 tonn, som er en økning på 15 prosent fra samme periode i fjor. Hedmark er det fylket som samler inn mest plast innenfor næringslivet, Nord-Trøndelag samler inn mest fra landbruket, mens Møre og Romsdal topper statistikken når det gjelder plastemballasje fra fiskeoppdrett.
Nytt fra dunken Marek Cuhra Miljøingeniør, Tromsø kommune
Hvordan går det med kildesorteringen?
– Det går bra, men vi ønsker stadig å forbedre oss. Kort fortalt kildesorterer husholdningene papir, papp, drikkekartong og matavfall. Dessuten har Tromsøs innbyggere fra 1. september fått mulighet til å levere metallemballasje i returpunkt, sammen med glass. De nye utfordringene i avfallssektoren ønsker vi å møte med å etablere et miljø- og ressurssenter. Senteret åpner på nyåret 2004 og vil være et moderne avfallsmottak og sorteringsanlegg. Tur Retur nr. 8, november 2002
Tur Retur er et nyhetsbrev fra materialselskapene for emballasje:
Norsk GlassGjenvinning AS/ Norsk MetallGjenvinning AS Postboks 102 Økern, 0509 Oslo Haslevangen 16, 0580 Oslo Telefon: 23 17 39 80 Telefaks: 23 17 39 99 norsk@glassgjenvinning.no www.glassgjenvinning.no
Mer plast blir nye produkter
KOMMER TIL NYTTE: Malthus i Sandnes lager forskalingsdeler av gjenvunnet plast. Foto: Tom Haga
Materialretur AS Karenslyst allé 9 0277 Oslo
Norsk Returkartong AS Postboks 298 Skøyen, 0213 Oslo Karenslyst Allé 9A, 0277 Oslo Telefon: 22 12 15 40 Telefaks: 22 12 15 41 nrpost@returkartong.no www.returkartong.no Materialretur AS Postboks 91 Skøyen, 0213 Oslo Karenslyst Allé 9A, 0277 Oslo Telefon: 22 12 15 00 Telefaks: 22 12 15 19 materialretur@materialretur.no www.materialretur.no
TUR RETUR Redaktør: Andreas Wulff, tlf.: 22 12 15 03, andreas@materialretur.no Redaksjonsråd: Mona Mordal, Norsk Resy AS, Kari-Lill Ljøstad, Norsk Returkartong AS, Jacob Smith, Norsk GlassGjenvinning AS / Norsk MetallGjenvinning AS og Eirik Oland, Plastretur AS Redaksjon: Apeland Informasjon Skjolden 1, 1363 Høvik, tlf. 67 56 67 56, faks 67 56 67 51, tur.retur@apeland.no Alle andre henvendelser rettes til det aktuelle materialselskapet. Trykket på papir produsert av resirkulerte drikkekartonger. Redaksjonen avsluttet 23.10.02