INFORMASJONHEFTE TIL BEBOERE I ASYLMOTTAK by Lopex

NORSK

Informasjonshefte Til beboere i asylmottak

Innhold • • • • • • • • • •

Kjære beboere

Kapittel 1

Om å søke asyl

Kapittel 2

Helse 11

Kapittel 3

Skole og utdanning 17

Kapittel 4

Samfunnsforhold i Norge 21

– Saksgangen i asylsaker

Kapittel 5

Lover og lovbrudd i Norge

Kapittel 6

Utreise

Kapittel 7

Når du har fått opphold i Norge

Kapittel 8

Asylsøkere under 18 år

Kjære beboere Mitt navn er Mohammad. Utlendingsdirektoratet (UDI) har bedt meg presentere dette heftet, og jeg tror du finner informasjonen både nyttig og relevant.

Jeg er lege og kom til Norge som flyktning i begynnelsen av 2004. Jeg har vært kort tid i Norge, men vet hvor viktig det er å ha kunnskap om landet. Å være fremmed i et nytt land betyr at det er mye å lære. Samtidig blir det let tere for deg å være her om du kan mye om livet i Norge. Du må ha kunnskap om den norske skolen for at barna dine skal lære mest mulig. Du må kjenne lo vene som gjelder i Norge, slik at du ikke bryter dem. Det er også viktig å vite hvordan nordmenn lever og arbeider.

I informasjonsprogrammet får du vite mer om alle temaene i dette heftet. Du får også informasjon om mange andre temaer. Informasjonsprogrammet skal gi deg viktig kunnskap om å leve i Norge. Dette informasjonsheftet er laget for at du skal kunne gjøre deg kjent med dine rettigheter, plikter og muligheter i Norge, enten du får bli her eller må reise.

Kvinner skal ha spesiell informasjon om det som er viktig for dem. Barnefamilier skal ha informasjon om temaer som spesielt angår deres situasjon, og barn skal ha informasjon som passer for dem.

På mottaket får du også informasjon om husregler, brannreglement, pengeregle ment, regler for å bo i mottak og regler for fravær fra mottaket. De som er an satt i mottaket skal også informere deg om legehjelp, transport, butikker, skole og barnehager.

De som får avslag på søknaden, trenger annen informasjon enn de som får opphold i Norge.

Mottakene har også tilbud om aktivi teter for beboerne. Spør om hvilke aktiviteter du kan delta i.

Å være fremmed i et nytt land betyr at det er mye å lære. Samtidig blir det lettere for deg å være her om du kan mye om livet i Norge. Heftet finnes på: www.nyinorge.no

– Når du søker asyl, får du enten bli, eller så må du reise hjem

Kapittel 1

Om å søke asyl Det er internasjonale avtaler og norske lover som bestemmer om du får bli i Norge. I dette kapittelet kan du lese om hva som skjer når du søker om asyl.

De som trenger beskyttelse i Norge, skal få det. Derfor vurderer UDI alle asylsøknader nøye. Det er dette som kalles asylprosessen. Den skal sørge for at de som virkelig trenger vern, får bli. De som ikke trenger beskyttelse, må reise fra Norge.

UDI bruker asylintervjuet og annen informasjon for å vurdere om du har rett til å få asyl. UDI har også mye kunn skap om forholdene i landet ditt.

Asyl

UDI behandler hver søknad for seg. Det er for at du skal få en rettferdig behandling av søknaden. Søknaden din blir behandlet på samme måte og etter de samme lovene uavhengig av hvem du er.

Du har rett til asyl i Norge hvis ditt liv eller din frihet er i fare, eller hvis du risikerer tortur eller annen umen neskelig behandling på grunn av dine politiske meninger. Det samme gjelder dersom du er forfulgt på grunn av religiøs tro, eller fordi du tilhører en bestemt nasjonalitet eller en bestemt sosial eller etnisk gruppe.

Når du søker asyl i Norge, søker du om at den norske staten skal beskytte deg. Den norske staten kan si ja eller nei til søknaden din. Mange som søker asyl, får avslag og må reise hjem igjen.

Kvinner kan få asyl hvis de er utsatt for forfølgelse som spesielt rammer kvin ner. Forfølgelse på grunn av seksuell orientering – hvis du for eksempel er homofil – kan også være grunnlag for

Asylprosessen

Du har rett til asyl i Norge hvis ditt liv eller din frihet er i fare, eller hvis du risikerer tortur eller annen umenneskelig behandling.

Det varierer fra sak til sak hvor lang tid det tar å få svar på asylsøknaden. Hvis det tar lang tid, kan det være fordi UDI må undersøke om opplysningene du har gitt er riktige.

asyl. Mer om alt dette finner du i FNs flyktningkonvensjon. Hvis myndighetene i hjemlandet ditt kan gi deg beskyttelse mot dem som forfølger deg, får du normalt ikke asyl i Norge. Det er heller ikke vanlig å gi asyl til personer som er trygge i en del av hjemlandet.

Beskyttelse Selv om du ikke er forfulgt slik det kreves for at du skal få asyl, kan du likevel få opphold i Norge. Det kan være hvis det er krig i hjemlandet, eller hvis du risikerer umenneskelig behand ling. Hvis du ikke får asyl, undersøker UDI alltid om du likevel kan få tillatelse til å bli i Norge.

Opphold Hvis du får opphold i Norge, får du vite det av politiet. Da starter forberedelsene dine på å bo i Norge. Dette kan du lese mer om i kapittelet om bosetting i Norge kapittel 7.

Når får du svar? Det varierer fra sak til sak hvor lang tid det tar å få svar på asylsøknaden. Hvis det tar lang tid, kan det være fordi UDI må undersøke om opplysningene du har gitt er riktige. Det kan også være fordi UDI undersøker hvordan det er i hjemlandet ditt. Hvis du klager på et avslag, og Utlend ingsnemnda (UNE) behandler saken din, er det vanlig at det tar minst ti måneder før du får svar.

Humanitære grunner I noen spesielle tilfeller kan du få tilla telse til å bli i Norge hvis du eller barna dine har en svært alvorlig sykdom som det ikke finnes behandling for i hjem landet.

Avslag i UDI Hvis UDI avslår asylsøknaden din, får du en advokat. UDI sender avslaget til advokaten. Advokaten skal informere deg om at du har fått avslag og fortelle

deg hvorfor. Advokaten skaffer tolk hvis dere ikke snakker samme språk. Du har rett til å klage på et avslag fra UDI. Advokaten må sende klagen til UDI innen tre uker etter at du har fått avslaget. Du skal skrive klagen sammen med advokaten. Hvis klagen ikke endrer UDIs avslag, sender UDI saken videre til Utlendingsnemnda (UNE). UNE er en egen enhet som behandler klage saker.

Avslag i Utlendingsnemda

Hvis du får avslag på asyl-

Dersom du også får avslag fra UNE, må du normalt reise ut av landet innen to uker.

søknaden, må du reise fra Norge. Du kan søke Inter- national Organization for

Det endelige avslaget i UNE kan klages inn for domstolene. Hvis du gjør det, må du selv betale for advo kat og rettsgebyr. I domstolen kan du kreve at UNE behandler saken på nytt (omgjøringsbegjæring). Du får normalt ikke bli i Norge mens UNE behandler omgjøringsbegjæringen.

Migration (IOM) om hjelp til hjemreisen.

Retur Når advokaten din skriver klagen, vil han/hun samtidig be om at du får bli i Norge mens klagen behandles. Det er UDI som bestemmer om du får bli i Norge mens klagen behandles. Dersom UDI mener at søknaden din er åpenbart grunnløs, kan de bestemme at du må reise hjem mens klagen behandles. Det kan derfor hende at du må forlate Norge før du har fått endelig svar.

Hvis du får avslag på asylsøknaden, må du reise fra Norge. Du kan søke International Organization for Migration (IOM) om hjelp til hjemreisen. Hvis du får reise med IOM, betaler IOM reisen for deg. Dette kan du lese mer om i kapittelet om utreise (kapittel 6).

Hvis du har vært i et annet trygt land før du kom til Norge, skal dette landet vurdere din asylsøknad.

Barn

Overføring til et annet trygt land

Barn under 18 år som søker asyl sam men med foreldrene, tas med i forel drenes søknad. Foreldrene kan si fra hvis de ikke vil at barna skal intervjues av UDI. Barnas situasjon er viktig i vurderingen av asylsøknaden.

Hvis du har vært i et annet trygt land før du kom til Norge, eller hvis du har visum fra et annet trygt land, skal dette landet vurdere din asylsøknad. Du kan derfor bli sendt dit. Dette kalles Dublinprosedyren. Alle EU-land samt Norge og Island er med i denne ordningen.

Hvis foreldre får opphold, gjelder dette også for barn under 18 år. Det samme gjelder i utgangspunktet for avslag, men barnets søknad behandles også indivi duelt.

Hvis du har en Dublin-sak, skal du normalt fylle ut egenerklæringen og bli intervjuet, men norske myndigheter vil ikke vurdere asylsøknaden din. Du vil heller ikke få tillatelse til å arbeide i Norge mens du venter.

Forhold som påvirker behandlingen av asylsøknaden 1. Lovbrudd Hvis du bryter norsk lov mens du er asylsøker, behandler UDI søknaden din svært raskt. Hvis du får avslag, blir du raskt sendt hjem igjen. Du vil få problemer med å komme inn i Norge og flere andre europeiske land senere.

Midlertidige arbeidstillatelser

For mer informasjon:

Personer som søker asyl i Norge, kan i noen tilfeller få en midlertidig ar beidstillatelse mens de venter på svar. Flere krav må være oppfylt for at du skal få arbeidstillatelse mens du venter. Spør de ansatte på mottaket om dette.

www.udi.no www.noas.org www.une.no

2. Tilleggsopplysninger som ikke er gitt i asylintervjuet Hvis du etter asylintervjuet mener at du har flere opplysninger som er viktige for søknaden din, må du gi disse til UDI så fort som mulig. Du har rett og plikt til å gi viktige tilleggsopplysninger så fort som mulig. Snakk med ansatte på asylmottaket hvis du er usikker.

– Hvis du tar vare på helsen din, får du det triveligere i asylmottaket

Kapittel 2

Helse God helse er viktig for å ha et godt liv. I dette kapittelet får du vite hvilke rettigheter du har til helsehjelp, og hvordan du best kan ta vare på deg selv.

Det er ikke vanskeligere å få innvilget asylsøknaden selv om du er syk. Derfor bør du fortelle om alvorlige sykdom mer eller plager du har. I Norge kan du få behandling for sykdommer. Du kan også få hjelp, slik at du kan få en bedre helse.

Taushetsplikt Alt helsepersonell i Norge har taushets plikt. Det betyr at de ikke har lov til å fortelle til andre hva slags sykdom eller plager du har, om du ikke vil det selv. De kan ikke en gang fortelle navnet ditt til noen, eller at du er pasient.

Trenger du tolk? Du har rett til å få tolk hvis du er usik ker på om du vil forstå alt som blir sagt. Helsepersonell har ansvar for å skaffe tolk hvis de mener det er nødvendig. Noen ganger tolker de over telefonen. Hvis du trenger tolk, må du si fra i god

tid før du har avtale hos legen. Det kan ta noen dager å få tak i tolk. Alle tolker har taushetsplikt.

Alt helsepersonell i Norge

Kom presis

å fortelle andre noe som

Har du avtalt time hos helsepersonell, er det viktig at du møter presis. Du må gi beskjed hvis du ikke kan komme, eller hvis du kommer for sent. Hvis du ikke gir beskjed, mister du timen og må bestille ny time. Som regel må du også betale for timen du ikke møtte til.

helst om deg hvis du ikke

har taushetsplikt. Det betyr at de ikke har lov til

vil det selv.

Akutt sykdom / alvorlig skade Hvis du blir akutt syk eller skader deg alvorlig, må du så fort som mulig si ifra til ansatte på asylmottaket og/eller kontakte ditt lokale sykehus. Hvis du ikke får varslet noen av disse, må du be andre personer om å hjelpe deg, slik at du får behandling. Ring 113 hvis du trenger ambulanse.

Mange føler ensomhet og

Legehjelp

savn. Da er det normalt at

Ta kontakt med helsepersonell hvis du har helseplager eller er syk. I Norge har alle rett til å ha en fast lege man kan gå til. Også asylsøkere har rett til fastlege. Du må betale en del av kostnadene ved behandlingen når du oppsøker en fastlege. Fastlegen hjelper deg videre til en spesialist dersom det er behov for det. Barn har gratis legehjelp frem til en viss alder.

man er trist, sover dårlig, blir sint, trett eller føler seg usikker. Noen får hodepine, smerter eller kvalme.

Medisiner Apoteket selger alle slags medisiner. Noen kan du kjøpe fritt, men de fleste medisiner får du bare kjøpt hvis du har resept fra lege. Noen få medisiner kan du kjøpe i vanlige butikker. Trenger du livsviktige medisiner for langvarig syk dom, vil myndighetene betale det meste av prisen. Da betaler du bare en liten del av det medisinen koster, og legen din skriver medisinen ut på en «blå resept».

Psykisk helse Det kan være vanskelig å leve som asylsøker med en usikker fremtid. Ventetiden kan bli lang. Mange blir

svært skuffet. Mange føler ensomhet og savn. Da er det normalt at man er trist, sover dårlig, blir sint, trett eller føler seg usikker. Noen får hodepine, smerter eller kvalme. Du kan gjøre noe selv for å bedre din psykiske helse. Hvis du trener krop pen din daglig, vil det normalt hjelpe. Løping, fotball, styrketrening og lek er sunt både for kroppen og din gene relle trivsel. Det samme gjelder lesing, studier og deltakelse i felles aktiviteter. Alle aktiviteter som gjør at du må kon sentrere deg om å oppnå noe, er bra for deg. Å være passiv i ventetiden er ikke bra for deg. Mange beboere i asylmottak har opp levd ulike former for forfølgelse, krig og vold. Noen får alvorlige psykiske problemer etter å ha vært utsatt for vonde ting. Dette kan bli forsterket når man lever i et land og en kultur man ikke kjenner. Ta kontakt med helse personell hvis du har psykiske plager og trenger hjelp.

Barn og psykisk helse Barn trenger noen som forstår dem og støtter dem. Barn som har opplevd krig eller overgrep, er spesielt utsatt. Det samme gjelder om de har mistet noen de er glade i eller har opplevd døden på nært hold. De blir ofte redde for å være alene, for å være i mørket og for at noe farlig skal skje. Hvis dine barn har hatt vonde opplevelser, er det veldig viktig at du forteller det til ansatte ved mot taket eller en lege.

Å forebygge sykdom Kosthold I Norge trenger du å spise annen mat enn du er vant til. Om vinteren må du ta D-vitaminer, fordi det er så lite sol her. For å ha god helse er det viktig at du spiser sunt og balansert. Det er bra å spise frukt, grønnsaker, fisk, kjøtt og melkeprodukter. Hvis du er usikker på hvilken mat som er bra for deg, kan du spørre om råd på asylmottaket.

Det er spesielt viktig at barn får sunn mat. Pass derfor ekstra godt på barnas kosthold.

Barn trenger noen som

Renhold og hygiene

levd krig eller overgrep, er

Det er viktig å holde det rent rundt seg. Det reduserer faren for å bli syk av bak terier. Det kan være skadelige bakterier der det er fuktig, som på kjøkken og bad. Derfor må du holde det rent i vask, sluk, toaletter, dusj og andre steder hvor det er vann.

spesielt utsatt.

forstår dem og støtter dem. Barn som har opp-

Personlig hygiene For å unngå sykdommer er det viktig med god personlig hygiene. Du bør vaske begge hendene med såpe når du har vært på toalettet og før og etter at du har laget mat.

Kondom beskytter mot overføring av hiv-viruset. Bruk kondom ved alle former for seksuell omgang med personer du ikke vet sikkert at er friske.

Tannhelse I tennene samler det seg matrester og bakterier. Tennene må pusses hver dag med tannkrem og tannbørste. Hvis ikke kan du få hull i tennene. Puss også ten nene til barna godt. Lær barna å passe på tennene sine. Det er veldig dyrt å gå til tannlege.

Seksuell helse Seksuelt overførbare infeksjoner Alle seksuelt overførbare infeksjoner kan smitte ved seksuell kontakt. Kon dom og femidom er de eneste preven sjonsmidlene som hindrer spredning av sykdommer som smitter ved seksuell omgang. Du får kjøpt kondomer i de fleste dagligvarebutikker og på apotek. Femidom kan skaffes på apotek.

Spør de ansatte på asylmottaket eller legen din hvis du vil vite mer.

Hiv/aids Da du kom til Norge, fikk du tilbud om å ta en hiv-test. Hiv-viruset smit ter ved ubeskyttet seksuell omgang og blodoverføring. Hiv smitter også gjen nom morsmelk. Kondom beskytter mot overføring av hiv-viruset. Bruk kondom ved alle for mer for seksuell omgang med personer du ikke vet sikkert at er friske. Hiv smitter ikke ved daglig omgang med andre mennesker. Dersom du har hiv eller aids, har du krav på legehjelp. Spør de ansatte på asylmottaket eller legen din hvis du vil vite mer.

Omskjæring av kvinner Du har rett til gratis diagnose og behandling for seksuelt overførbare infeksjoner. Eksempler på sykdommer som smitter ved seksuell omgang er hiv, gonoré, syfilis, herpes, klamydia og kjønnsvorter.

I noen kulturer er omskjæring av kvin ner vanlig. I Norge er omskjæring av kvinner strengt forbudt. Omskjæring av kvinner er kjønnslemlestelse. I Norge kan den som utfører eller medvirker til kjønnslemlestelse, straffes med fengsel i inntil åtte år. Loven gjelder alle som

bor i Norge, selv om handlingen skjer i utlandet. Mange kvinner som kommer til Norge har vært utsatt for omskjæring. Om skjæring kan føre til alvorlige helse messige plager for kvinner. Helse personell kan gi råd og hjelp til de som allerede har blitt utsatt for omskjæring.

Kvinnen må ta kontakt med lege eller jordmor dersom hun ønsker abort. Hvis kvinnen ønsker å ta abort etter 12. uke i svangerskapet, må hun søke om til latelse. Jordmor eller lege har plikt til å hjelpe henne med å søke. En gruppe fagfolk ved nærmeste sykehus avgjør om hun får ta abort.

Hvis kvinnen ønsker å ta abort etter 12. uke i svangerskapet, må hun søke om tillatelse. For mer informasjon: www.trygdeetaten.no www.fhi.no

Svangerskapskontroll Prevensjon Helsepersonell kan fortelle deg om metoder du kan bruke for ikke å bli gravid. For menn er kondom den vanlig ste prevensjonsmetoden. For kvinner er det mange metoder å velge imellom, for eksempel p-piller, p-sprøyte, p-plaster og spiral. Snakk med helsepersonell om hva som passer best for deg i din livs situasjon.

Når du er gravid, skal du gå til helsekontroll. Det kalles svangerskaps kontroll. Du bestemmer selv om du vil gå til jordmor, til lege eller på helse stasjonen. Både jordmor og lege er utdannet til å gjøre denne oppgaven. Hvis du vil, kan du ta med deg en annen person til kontrollen. Hvis det oppstår problemer i svangerskapet, vil legen eller jordmoren gi deg time hos spesialist.

Abort I Norge bestemmer kvinnen selv om hun vil ta abort eller ikke i de første 12 ukene av svangerskapet. Det kreves altså ikke at en lege, prest, imam eller andre godkjenner aborten. Mannen har heller ikke rett til å bestemme over dette, selv om han er faren til barnet.

Det er mange fordeler ved å gå til svangerskapskontroll: Både din helse og fosterets helse blir undersøkt, og du vil få god informasjon og hjelp. Svanger skapskontroll er gratis.

â&#x20AC;&#x201C; Alle barn har rett til skolegang

Kapittel 3

Skole og utdanning I Norge har alle barn rett til å gå på skole. Foreldrene har ansvar for å sende barna sine på skolen. I dette kapittelet får du viktig informasjon om det norske skolesystemet.

Skolen i Norge Alle barn i Norge skal gå på skole i ti år. Det betyr at alle foreldre må sende barna på skolen og passe på at barnet gjør lekser. Skolegang i grunnskolen er gratis og kommunen betaler for lærebøkene. Elevene begynner i august måned det året de fyller seks år. Elevene må delta i alle fag. I kristen doms-, religions- og livssynskunn skap kan elevene få fritak fra deler av opplæringen hvis foreldrene ber om det. I første og andre klasse er skole dagen normalt på 4–5 timer. Senere blir skoledagen lengre. Skolebarn i Norge har alltid med seg en matpakke. Man får ikke mat på skolen. Barna begynner med hjemmelekser i første klasse. Foreldrene har ansvar for å passe på at barna gjør leksene, og

hjelpe dem med det. Elevene på barne skolen får ikke karakterer, men læreren gir en skriftlig tilbakemelding til for eldrene på hvordan det går med dem.

Skole for barn er gratis

Gutter og jenter går sammen i klas sene. De har alle fag sammen. Mange skolebarn har en fast turdag i uka de første skoleårene. Dette kalles uteskole. I store deler av året er det svært kaldt i Norge, og det snør eller regner. Derfor er det veldig viktig at barna har varme klær og støvler, og regntøy. De må også ha ekstra klær på skolen, slik at de kan skifte klær hvis de blir våte.

det året de fyller seks år.

og kommunen betaler for lærebøkene. Elevene begynner i august måned

Innskriving på skolen Alle barn skal skrives inn ved skolen der de bor før de begynner på skolen. De fleste får et brev hjem om når innskrivingen skal skje, men det står også i avisen. Det året barnet fyller

Barn og unge som skal være i Norge i mer enn tre måneder, må begynne på skolen kort tid etter de kommer til landet.

5 år, må foreldrene gå til skolen og fylle ut et skjema. Det er innskriving ett år før barnet skal begynne i første klasse på skolen. Innskrivingen er ofte i september. Barn og unge som skal være i Norge i mer enn tre måneder, må begynne på skolen kort tid etter de kommer til landet.

Læreren inviterer hver elevs foreldre til samtale én gang i året. Da forteller læreren om barnets utvikling, og for eldrene blir spurt om hva de synes. For an slike møter skal de større barna selv skrive opp hva de er fornøyd med og hva de ikke er fornøyd med på skolen. I tillegg kan foreldrene når som helst be lærerne om et møte, hvis man ønsker å få råd eller å ta opp noe annet med dem.

Skolefritidsordning Ved alle skoler kan de mindre barna bli igjen etter skoletid og leke, mens voks ne passer på. Dette kalles skolefritids ordning (SFO). Man betaler et månedlig beløp for å ha barnet i SFO. Barn som går på SFO etter skolen, får mat der.

Hjelp med språk

Foreldrene og skolen

Noen kommuner har egne klasser for elever som ikke snakker norsk. Eleven går i en slik klasse i et halvt til to år. Her lærer elevene først og fremst grunn leggende norsk. I andre kommuner begynner elevene i vanlige klasser med en gang. Da får elevene mye hjelp med språket.

Foreldrene og skolen skal samarbeide om barnets oppdragelse. Hvert år er det normalt to møter mellom lærerne og alle foreldrene i en klasse. Dette kalles foreldremøte.

Elever kan få ekstra timer i norsk i grunnskolen i tillegg til vanlig undervis ning i norsk. Elevene skal lære å forstå, snakke, lese og skrive norsk. Norsk er viktig for å lære andre fag.

Eleven flyttes til en klasse på riktig alderstrinn når læreren mener at eleven kan følge undervisningen på norsk. Sammen med læreren bestemmer foreldrene om eleven skal ha norsk som hovedspråk, eller ha norsk som andre språk. Eleven kan gå over fra opplæring i norsk som andrespråk til vanlig norsk opplæring i løpet av skoletiden. Det er størst behov for undervisning i morsmålet i den første lese- og skrive opplæringen i småskolen. Tilbudet kan likevel strekke seg lenger når det er be hov for det. Elevene kan i noen tilfeller få opplæring i andre fag på morsmålet. Da er eleven i en klasse med faglæreren og morsmålslæreren og får undervis ningen oversatt til sitt språk. Elever som har problemer med å snakke, lese og skrive norsk, kan få undervisning i morsmålet også i ung domsskolen. Morsmålsopplæringen må komme i tillegg til det vanlige timetallet i grunnskolen. Denne undervisningen kan bli lagt til en annen skole enn den eleven vanligvis går ved.

Videregående skole

Det er vanlig at foreldrene

Asylsøkere i alderen 16–18 år har rett til å gå på videregående skole dersom de har 10-årig grunnskole eller tilsvarende opplæring fra hjemlandet. Videregående skole er nødvendig for å komme inn på universitetet eller annen høyere utdannelse.

betaler for barnas skole-

Det er vanlig at foreldrene betaler for barnas skolebøker på videregående skole. Beboere i mottak kan søke UDI gjennom asylmottaket om å få penger til kjøp av skolebøker. Noen elever kan ha behov for mer språkopplæring i videregående skole. Derfor har noen skoler opprettet et grunnkurs over to år hvor elevene får mer undervisning i norsk og engelsk. I tillegg får de bedre tid til å arbeide med andre fag. En rådgiver på skolen kan gi mer informasjon om dette.

bøker på videregående skole. Beboere i mottak kan søke UDI gjennom asylmottaket om å få penger til kjøp av skole bøker. For mer informasjon: www.ung.no www.bip.no www.nokut.no www.vox.no

â&#x20AC;&#x201C; Systemet i Norge skal ivareta innbyggernes ve og vel

Kapittel 4

Samfunnsforhold i Norge I dette kapittelet kan du lese om særlig viktige forhold i Norge. De kan være annerledes enn i ditt hjemland. Disse forholdene må alle kjenne til.

Demokrati Norge er en demokratisk stat. Det betyr blant annet at alle som har stemmerett, kan være med å bestemme hvem som skal styre landet. Hvert fjerde år velger vi representanter til nasjonalforsamlingen. Representan tene kommer fra forskjellige politiske partier. Nasjonalforsamlingen heter Stortinget. Regjeringen må godkjennes av Stortinget. Norge har også en konge, men kongen har ingen virkelig politisk makt. Det velges også representanter som skal styre regionene (fylkene) og kommunene. Alle norske statsborgere over 18 år har rett til å stemme i valg til Stortinget, men ingen har plikt til å stemme.

Selv om du ikke er norsk statsborger, kan du stemme ved valg på fylkesting og kommunestyre. Dette forutsetter at du har bodd i Norge de tre siste årene før valgdagen.

Grunnloven Grunnloven er den viktigste loven i Norge. Den forteller hvem som skal styre i landet, og hvordan landet skal styres. Grunnloven forteller også om viktige rettigheter for dem som bor i Norge.

Lover og regler sikrer at innbyggernes rettigheter blir ivaretatt. Lovene sier også hvilke plikter personer som bor i Norge har. Ingen kan fengsles uten lov og dom.

Maktfordeling I Norge er makten delt mellom tre enheter: De som vedtar lovene (Stor tinget), de som passer på at lovene følges opp (regjeringen), og de som dømmer ved lovbrudd (rettsvesenet). Makten er delt for at de tre maktenhetene skal kontrollere hverandre og hindre at noen kan misbruke makt til egen fordel.

Rettsstat I Norge kan ingen fengsles uten lov og dom. Lover og regler sikrer at innbyg gernes rettigheter blir ivaretatt. Lovene sier også hvilke plikter personer som bor i Norge har. Domstolene er de eneste som kan straffe personer. Dette kalles en rettsstat.

Ytringsfrihet Ytringsfriheten er svært viktig for demokratiet. Ytringsfrihet betyr at ingen skal forfølges på grunn av sine uttalelser eller meninger. Alle har lov til å si sin mening om forhold i samfunnet. I Norge er det over hundre aviser, flere fjernsynskanaler og mange radiokanaler. Journalistene kritiserer ofte både regjer ingen, andre myndigheter og andre som har makt i Norge. Det er viktig for demokratiet at vi har frie medier.

innebærer også en frihet til å ikke være religiøs. I Norge har religion liten innflytelse på politikk og samfunnsliv. Religiøs tro regnes av de fleste som en privatsak.

Likestilling og likeverd I Norge er det forbudt å diskriminere på grunn av kjønn, hudfarge, religion eller seksuell legning. Kvinner og menn er like verdifulle og skal ha like rettigheter på alle områder i samfunnet. Likestilling mellom kjønn betyr at kvinner og menn skal ha de samme muligheter, rettigheter og plikter. Det gjelder hjemme, i arbeidslivet, i politik ken og ellers i samfunnet.

Velferdsstat

Religionsfrihet

Den norske staten skal sørge for at ingen sulter eller mangler skolegang, medisinsk behandling, klær eller hus. En slik stat kalles en velferdsstat.

Vi har en statskirke i Norge, men alle i Norge har likevel rett til å utøve sin egen religion. Religionsfriheten

Myndighetene fordeler penger til skoler, sykehus, veibygging, pensjoner, sosial

støtte og andre formål. Pengene kom mer fra skatter og avgifter som betales av innbyggerne. Hver gang du kjøper noe, går en egen avgift av det du har betalt, til staten. Staten tjener dessuten penger på olje og annen virksomhet. Den norske staten eier mange viktige bedrifter.

Skatt I Norge må alle betale skatt når de tjener penger. De som tjener mest, skal betale mest skatt, de som tjener minst, betaler minst skatt. Skattepengene gjør at staten kan gi oss en rekke ulike velferds goder og trygdeytelser. For eksempel er asylmottaket du nå bor på, skolen barna dine går på, og sykehuset du kanskje må besøke, betalt av skattepenger fra alle norske innbyggere. Fordi skatten skal betale for felles skapets velferd, er det viktig at alle som tjener penger bidrar med å betale skatt. Man kan bli straffet med ekstraskatt, bøter eller fengsel dersom man ikke betaler den skatten man skal betale.

For å kunne jobbe i Norge, må du enten ha et norsk personnummer eller arbeidstillatelse i Norge. Personnummer får du hvis du får opphold. For å kunne ta lønnet arbeid i Norge må du ha et skattekort. Dette kortet bestemmer hvor mye skatt som skal trekkes fra det du tjener. Skattekort får du på ditt lokale likningskontor. Lønnen er skattefri dersom man tjener mindre enn tusen kroner fra hver ar beidsgiver. Du må også betale skatt av det du tjener under introduksjons ordningen (se kapittel 7). Du må varsle mottaket ditt dersom du får en jobb og tjener penger. Likningskontoret i din kommune kan fortelle deg mer om arbeid og skatt.

Barns rettigheter Barn har klare og viktige rettigheter. De har rett til mat, hus, helsehjelp, klær og skole, til å tenke og tro det de vil og til å få den beste hjelpen samfunnet kan gi. Barn har rett til å si sin mening i alle saker som angår dem. Barnets mening

skal vektlegges i forhold til alderen og hvor modent barnet er. Norske myn digheter har ansvar for at alle barn som er i Norge får innfridd rettighetene sine. Staten skal beskytte dem mot alle overgrep. Barn som ikke er sammen med familien sin, har rett til ekstra beskyttelse og hjelp. Staten skal gi barn som søker asyl hjelp, og arbeide for gjenforening med familien.

Barneoppdragelse Foreldre skal gi barna en oppdragelse som tar vare på barnets interesser og be hov. Barn skal læres opp i hvordan det norske samfunnet fungerer. Barna skal også lære å forstå hva menneskeverd og likeverd innebærer. Det er forbudt å slå barn eller på annen måte straffe barn fysisk, uansett hva grunnen måtte være. Det er også forbudt å krenke barn psykisk.

Barn og arbeid Barn under 12 år har ikke lov til å ta betalt arbeid. Barn som har fylt 13 år kan utføre lett arbeid, for eksempel som avisbud. Arbeidet må ikke påvirke barnas sikkerhet, helse eller utvikling. Arbeidet skal heller ikke gå ut over skolegangen.

Barnevernet Barnevernet skal hjelpe barn i vanske lige situasjoner. I Norge er ordningen slik at barnevernet kan gripe inn, der som de mener at barn ikke har det bra. Vanligvis gir barnevernet veiledning til foreldrene, slik at de blir i stand til å ta vare på barna. I de alvorligste tilfellene, hvor barns helse og sikkerhet ikke er ivaretatt, må barnevernet omplassere barna i en ny familie eller på en barnevernsinstitu sjon. Hensikten er at barn skal ha det godt, enten de er sammen med foreldrene eller under barnevernets omsorg. Spør ansatte på mottaket hvis du har spørsmål om barnevernet.

Familieliv

Ekteskap

I Norge kan man leve sammen med hvem man vil, så lenge man er over 18 år. Mange lever alene. Noen forsørger barn alene, noen bor sammen med en partner av samme kjønn, mens noen bor sammen med venner. Man kan gifte seg eller registrere hos myndighetene at man er samboere – eller bare bo sam men. Homofile par i Norge kan være samboere eller registrerte partnere.

Menn og kvinner må være 18 år for å gifte seg. Alle har rett til å bestemme selv hvem de skal gifte seg med. I Norge kan ingen tvinges eller presses til å gifte seg. Barn og unge får heller ikke sendes ut av landet for å gifte seg under tvang. Hvis ekteskapet er inngått under tvang, kan man ikke få familiegjen forening. Ekteskap inngått under tvang kan dessuten dømmes ugyldige i Norge. I så fall må man reise søksmål innen seks måneder etter at tvangsgiftermålet er inngått.

For mer informasjon: www.krisesenter.com www.skatteetaten.no www.bufdir.no

I Norge kan man ikke kan ha mer enn en ektefelle. Det er straffbart å gifte seg dersom man allerede er gift og det første ekteskapet ikke er formelt oppløst.

Skilsmisse Både menn og kvinner har rett til å skille seg. Dersom en av ektefellene ikke vil være gift lenger, må man først søke om separasjon (ventetid før man kan skilles). Når ektefellene har vært

separert i minst ett år, kan hver av partene kreve skilsmisse. Det er ikke tillatt å bo sammen under separasjons tiden. Dersom man har bodd sammen i mindre enn to år, kan partene kreve skilsmisse uten separasjonstid. Hvis de to som vil skilles har barn sammen, må de gå til familierådgivning før de kan søke skilsmisse. Man kan bli skilt ved dom uten separa sjonstid dersom man har vært utsatt for alvorlig mishandling eller drapsforsøk fra ektefellen. Det samme gjelder om man blir truet med mishandling eller vold.

Vold Vold og trusler, også mot familiemed lemmer, er forbudt i Norge. Les mer om dette i kapittel 5. I Norge er det 50 krisesentre i hele landet. Disse sentrene tar i mot kvinner og barn som enten har vært utsatt for vold eller føler seg truet. Du trenger ikke henvisning fra noen for å oppsøke eller kontakte krisesentre.

â&#x20AC;&#x201C; Det er viktig ĂĽ vite hva som skjer i asylsaker

Du overføres til ankomsttransitt.

Du intervjues av Utlendingsdirektoratet.

7 Søknader fra barn som kommer til Norge alene, behandles raskest.

Asylsøknaden din behandles. Tiden det tar å behandle søknaden varierer.

Du flyttes til et annet transittmottak eller til et ordinært mottak.

asylsøknader avslås i løpet av 48 timer.

4 Antatt grunnløse

Saksgangen i asylsaker

Du kommer til Norge og registreres som asylsøker hos politiet.

26 8

Du har fått avslag, men du kan klage på asylvedtaket. Dette må du gjøre innen tre uker etter at du har fått avslag. Advokaten din hjelper deg med dette.

Du får svar på asyl søknaden. Hvis du får opp hold, starter arbeidet med å finne en bostedskom mune til deg (a). Hvis du får avslag. Kan du klage eller reise hjem (b).

Hvis UDI ikke omgjør ved taket etter at du har klaget, går saken til Utlend ingsnemda (UNE). UNE behandler normalt saken i løpet av 10 måneder.

Hvis UNE avslår klagen, er vedtaket endelig og du må reise hjem. Du kan gå til en sivil domstol, men utgiftene ved dette må du betale selv.

Du skal bosette deg i en kommune.

â&#x20AC;&#x201C; Alle asylsĂ¸knader behandles etter de samme lovene

Det er viktig at du vet hva som skjer med deg i sĂ¸keperioden din.

– Det er viktig å kjenne norske lover så du ikke bryter dem

Kapittel 5

Lover og lovbrudd i Norge Alle land har lover som innbyggerne må rette seg etter. Det er viktig for folks sikkerhet. I dette kapittelet blir du kjent med noen norske lover.

Alle som oppholder seg i Norge har behov for å vite hva som er tillatt, og hva som er forbudt. Når du er i Norge, må du følge norske lover. Noen lover i Norge er annerledes enn i andre land. Du kan straffes selv om du ikke vet at du bryter en norsk lov. Derfor er det viktig å lære om de viktigste lovene. I Norge er loven hevet over religion og tradisjon. Det betyr at du må følge den norske loven, selv om den bryter med en tradisjon du er vant til. Du kan ikke forsvare en ulovlig handling med at det er tradisjon eller en religiøs handling. Hvis du lurer på om noe er tillatt eller forbudt i Norge, kan du spørre på asyl mottaket.

De ansatte på mottaket forteller deg mer om norske lover i informasjons programmet.

Loven hevet over religion

Politiet

loven, selv om den bryter

Politiet har mange oppgaver. De skal blant annet hindre lovbrudd og passe på at det er ro og orden. De skal også beskytte folk som oppholder seg i Norge, og etterforske lovbrudd.

med en tradisjon man er

og tradisjon. Det betyr at alle må følge den norske

vant til.

Asylsøkere og lovbrudd Hvis du bryter norsk lov mens du er asylsøker, behandler UDI søknaden din svært raskt. Hvis du får avslag, blir du raskt sendt hjem igjen. Du kan få problemer med å komme inn i Norge og flere andre europeiske land senere.

Dersom man bryter loven, kan man bli stilt for en domstol. Dersom man er skyldig og blir dømt for alvorlige lovbrudd, kan straffen bli mange år i fengsel og/eller store bøter.

Det er ulovlig å avgi falsk forklaring eller bruke falske dokumenter under asylsaksbehandlingen. Asylsøkere som har fått endelig avslag på sin asylsøknad, må forlate landet innen utreisefristen. Hvis ikke kan de bli tatt av politiet, bli fengslet eller flyttet til et lukket internat før de blir sendt ut av landet.

Straff Dersom man bryter loven, kan man bli stilt for en domstol. Dersom man er skyldig og blir dømt for alvorlige lovbrudd, kan straffen bli mange år i fengsel og/eller store bøter. I Norge har vi en maksimumsstraff på 21 års fengsel. Maksimumsstraffen kan brukes i alvorlige narkotikasaker og i draps saker. Det er ikke dødsstraff i Norge.

Ulike typer lovbrudd Diskriminering Diskriminering betyr å behandle noen dårligere enn andre på grunn av kjønn, nasjonalitet, religion, hudfarge,

funksjonshemning, etnisk opprinnelse eller seksuell legning. Dersom du behandles dårligere enn andre på grunn av din etniske bak grunn, kan du ha vært utsatt for etnisk diskriminering. Det er ikke tillatt i Norge, men kan likevel skje i butik ker, på arbeidsplasser og i samfunnet ellers. Diskriminering kan også skje på asylmottaket. Du har rett til å si fra om og kjempe mot diskriminering. Hvis noen utsetter deg for rasisme eller annen grov diskrim inering, kan de bli straffet for det. De ansatte på asylmottaket forteller mer om dette i informasjonsprogrammet.

Vold og trusler om vold I Norge er vold og bruk av fysisk straff strengt forbudt. Dette gjelder også familiemedlemmer. Det er også forbudt å true med vold. Loven er ekstra streng når det gjelder vold mot kvinner og barn. All vold i og utenfor familien er forbudt.

Voldtekt / seksuelt misbruk Voldtekt er en alvorlig forbrytelse i Norge. Dette gjelder også voldtekt av ektefelle. Det er ingenting som unn skylder voldtekt, uansett hvordan offeret kler eller oppfører seg. Voldtekt straffes med fengsel.

lovbrudd å presse noen, samtykke til eller delta i kjønnslemlestelse av jenter og kvinner. Kjønnslemlestelse har en straff på inntil 8 års fengsel. Du kan lese mer om dette i kapittelet om helse (kapittel 2). De ansatte på mottaket kan gi deg mer informasjon om denne loven.

Seksuell lavalder

Smitte av kjønnssykdommer

I Norge er det forbudt å ha seksuell omgang med personer som ikke har fylt 16 år, selv om det er frivillig fra begge parter. Det er ens eget ansvar å finne ut om partneren er over 16 år.

Hvis du vet at du har en kjønnssykdom, og likevel smitter andre mennesker med denne sykdommen, kan du bli straffet. Hvis du er i tvil om du har kjønnssyk dommer, bør du besøke en lege. Legen har taushetsplikt. Les mer om dette i kapittel 2.

Incest Incest er seksuell omgang med familiemedlemmer (foreldre, barn og søsken, besteforeldre og så videre). Incest er strengt forbudt i Norge.

Kjønnslemlestelse Omskjæring av kvinner er strengt forbudt i Norge. Alle former for omskjæring av kvinner betraktes som kjønnslemlestelse. «Sunna» regnes også som kjønnslemlestelse. Det er et

Diskriminering er forbudt i Norge. Hvis noen utsetter deg for rasisme eller annen grov diskriminering, kan de bli straffet for det.

Tvangsekteskap I Norge kan alle over 18 år selv be stemme hvem de vil gifte seg med. Det betyr at ingen som bor i Norge, kan tvinges til å gifte seg mot sin vilje – verken i Norge eller i et annet land. Alle har også rett til selv å bestemme om de vil skilles.

Barn kan ikke straffes med slag, spark eller annen vold. All fysisk og psykisk avstraffelse av barn er ulovlig og kan medføre fengsel.

I mange religioner er ekteskapet hellig. Lovene må likevel følges, selv om tradisjoner eller religion har andre regler. Les mer om dette i kapittel 4.

Mishandling av barn Barn kan ikke straffes med slag, spark eller annen vold i eller utenfor hjemmet. All fysisk og psykisk avstraffelse av barn er ulovlig og kan medføre fengsel. Seksuelt misbruk av barn er strengt for budt og kan føre til lang fengselsstraff. Barnevernet kan gripe inn dersom de mener at barna ikke har det bra. Du kan melde fra til barnevernet dersom du kjenner barn som du tror ikke har det bra. Vanligvis gir barnevernet veiled ning til foreldrene, slik at de blir i stand til å ta vare på barna. Les mer om dette i kapittel 4.

Våpen Å bære skytevåpen, kniv eller andre våpen er ikke tillatt, selv ikke til selv forsvar. Det samme gjelder for våpen kopier, leketøy, «softguns» og andre gjenstander som ser ut som våpen. Det er heller ikke lov å kjøpe eller selge våpen hvis man ikke har spesiell lisens fra norske myndigheter.

Alkohol I Norge er det tillatt å drikke alkohol de fleste steder. Det er ikke tillatt å kjøre bil dersom man har drukket alkohol.

Narkotika Salg, besittelse og konsum av alle former for narkotika er strengt forbudt innenfor Norges grenser. Khat, hasj og marihuana, som kan være lovlig i andre land, regnes som narkotika.

Smugling Det er forbudt å bringe varer ulovlig inn i Norge. Alt kjøp og salg av smugler varer kan bli straffet. Det er ditt eget ansvar å være sikker på at du ikke handler med smuglervarer.

Tyveri og heleri Det er forbudt å stjele i Norge. Det er også forbudt å kjøpe eller selge ting som er stjålet, selv om det er andre som har stjålet tingene.

Hvis du er offer for slik virksomhet, kan du få hjelp til å unnslippe. Snakk med de ansatte på mottaket hvis noen tvinger deg eller forsøker å tvinge deg til prostitusjon. Fortell også UDI om situasjonen.

Snakk med de ansatte på mottaket hvis noen tvinger deg eller forsøker å tvinge deg til prostitusjon. Fortell også UDI om situasjonen. For mer informasjon: www.politiet.no www.lovdata.no

Prostitusjon, menneskehandel og hallikvirksomhet Det er forbudt å kjøpe eller selge andre mennesker. Det er også forbudt å leie ut personer til prostitusjon eller å bidra til å organisere prostitusjon.

– Får du endelig avslag, må du reise hjem. Søk IOM om hjelp.

Kapittel 6

Utreise Får du avslag på asylsøknaden, mister du retten til å bli i Norge. I dette kapittelet får du informasjon om hva du kan gjøre om du får avslag på søknaden.

Svaret på asylsøknaden kan bli enten ja eller nei. Mange asylsøkere får avslag på asylsøknaden og må reise hjem. Det kan føles urettferdig å få avslag på asylsøknaden. Mange synes de har svært gode grunner til å få bli i Norge. Kanskje har du gitt opp hus og eiendeler for å flykte til Norge. Men når du får avslag, mener norske myndigheter at det ikke er grunn nok til å gi deg asyl. Dersom du får endelig avslag på asyl søknaden, venter myndighetene at du reiser tilbake til hjemlandet ditt. Ved avslag på asylsøknaden har du normalt plikt til å forlate landet innen to–tre uker. For at du og din familie skal være forberedt på avslag, er det viktig at

du vet hva du kan gjøre. Du bør ha et realistisk syn på mulighetene til å få opphold. Hvis du har reist med barn til Norge, er det spesielt viktig at du forklarer dem hva som vil skje hvis dere får avslag på søknaden.

Hvis du får avslag på

Avslag

med å skrive klagen.

asylsøknaden din, får du en advokat. Du har rett til å klage på avslaget. Advokaten skal hjelpe deg

Hvis du får avslag på asylsøknaden din, får du en advokat. Du har rett til å klage på avslaget. Advokaten skal hjelpe deg med å skrive klagen. Les mer om dette i kapittel 1.

Utreise Hvis du får endelig avslag på asyl søknaden, må du forlate Norge. Du blir innkalt til en samtale med ansatte på mottaket. De forteller deg hvilke muligheter du har når du har fått endelig avslag.

Reisen er gratis hvis du reiser med IOM. Du får også hjelp med reisedokumenter og flybilletter.

Du kan søke International Organization for Migration (IOM) om hjelp og øko nomisk støtte til reisen. Når du søker om retur med IOM, er det en forutset ning at du ønsker å returnere frivillig til hjemlandet ditt. IOM hjelper deg med å skaffe reise dokumenter. Reisen med IOM er gratis. Fordelen ved å søke IOM er at du får utgiftene betalt, og du får hjelp med reisedokumenter og flybilletter. Du må søke IOM om støtte før utreise fristens utløp. Snakk med de ansatte på mottaket.

Tvungen utreise Dersom du fortsatt er i Norge etter at du skulle ha reist, overføres din sak til poli tiet. Du vil bli transportert ut av landet med tvang hvis du ikke forlater Norge frivillig. I en slik situasjon vil du skylde norske myndigheter kostnadene ved å transportere deg ut. Disse utgiftene må du betale tilbake før du kan besøke Norge igjen.

Støtte for å reise hjem Dersom du har fått oppholdstillatelse og likevel vil flytte tilbake til hjem landet ditt, kan du få økonomisk støtte (tilbakevendingsstøtte). I tillegg til denne støtten vil norske myndigheter betale billettene dine.

Du har ikke denne retten hvis du venter på et svar på søknaden din. Du har heller ikke rett til slik støtte dersom du har fått avslag.

For mer informasjon: www.iom.no www.udi.no

– Hvis du får opphold, er det mye å lære om Norge

Kapittel 7

Når du har fått opphold i Norge Dette kapittelet forteller deg hva som skjer hvis du får opphold i Norge. Du får blant annet vite noe om hvilke muligheter du har for å finne bolig, og hvilke valg du har når det gjelder opplæring.

Tilbudet om å bo i asylmottak er et midlertidig tilbud mens du venter på svar på asylsøknaden. Når du får opp hold i Norge, skal du etter hvert flytte ut av mottaket.

i samarbeid med mottaket og IMDI finne en kommune hvor du kan bo. Du får bare ett tilbud om bosted fra IMDI. Hvis du takker nei, mister du retten til å bo i mottak. Du mister også retten til økonomisk støtte.

Du kan velge å finne et sted å bo selv, eller du kan bosette deg i samarbeid med mottaket og UDI.

Du har to valg: 1) Du kan selv finne et sted å bo. Hvis du velger dette, må du klare deg selv økonomisk. 2) D u kan velge å bosette deg i sam arbeid med mottaket og Integreringsog mangfoldsdirektoratet (IMDI). Du kan finne en bolig på egen hånd. I så fall må du ha penger til å kunne forsørge deg selv og eventuelt familien din. Du vil ikke få hjelp til å finne bolig i din nye kommune hvis du ønsker å bosette deg på egen hånd. Dersom du er avhengig av økono misk støtte fra det offentlige, skal du

Samtale om bosetting Når du og mottaket får beskjed om at du har fått opphold i Norge, skal dere ha en samtale om bosetting. Hensikten er å finne ut hva du vil gjøre i tiden framover. Dette er viktig for å finne en kommune som passer for deg. Samtalen om bosetting skal gjennomføres innen to uker etter at du har fått opphold. Når mottaket og IMDI skal finne en kommune til deg, legger de vekt på de opplysningene som du har gitt i samtalen. Derfor er det viktig at du forteller hvilken utdanning eller jobb du har tenkt å ha i framtiden. Du må

Det er IMDIs regionkontor som avgjør hvilken kommune du skal bo i.

også fortelle om slekt og familie som bor i Norge. Hvis det er andre ting som har betydning for hvor du vil bo, må du fortelle om dette også.

IMDI prøver å ta hensyn til det du har fortalt i samtalen om bosetting.

Under samtalen får du praktisk infor masjon om det videre arbeidet med å finne en kommune du kan bosette deg i.

Tildeling av bosted Det er IMDIs regionkontor som avgjør hvilken kommune du skal bo i. IMDI prver å ta hensyn til det du har fortalt i samtalen om bosetting. Det er ikke alltid mulig å finne en kommune som har alt du ønsker deg. IMDI finner en kommune hvor du får mulighet til å kvalifisere deg til arbeid eller utdan ning gjennom et introduksjonsprogram. Les mer om dette i avsnittet om introduksjonsprogram. Finn ut hvilke kommuner som har et tilbud som passer deg. De ansatte på mottaket kan vise deg hvordan du finner informasjon om kommuner. Hvis du selv er aktiv, kan det bli lettere å finne en passende kommune til deg.

Dersom du har nær familie som allerede er i Norge, vil IMDI forsøke å bosette deg i samme kommune, eller finne en kommune i nærheten som vil ta imot deg. Det er også et av IMDIs mål å bosette personer fra samme nasjonale/ etniske gruppe i samme område. Mange vil flytte til de samme kom munene. Det er begrenset med plasser i hver kommune. Det fører til at ikke alle får bo der de helst vil. Dersom du har godtatt kommunen du har fått tilbud om å flytte til, kan du bli boende i asylmottaket til kommunen er klar til å ta imot deg. Hvor lang tid du må bli boende på mottaket, varierer. Når det er bestemt hvilken kommune du skal bo i, tar kommunen kontakt med deg og mottaket. De forteller hvor du skal bo, og når du kan flytte. Du får også annen praktisk informasjon om flyttingen. Husk at du bare får ett tilbud om boset tingskommune fra IMDI. Dersom du takker nei til tilbudet, mister du den

økonomiske støtten du har fått på mottaket, og du vil måtte flytte ut av mottaket.

Norskopplæring De fleste som får opphold, har rett og plikt til opplæring i norsk og sam funnskunnskap. Du må gjennomføre denne opplæringen for å få permanent opphold og statsborgerskap. Du må fullføre opplæringen i norsk og samfunnskunnskap i løpet av de tre første årene i Norge. Denne ordningen gjelder de som har fått opphold i Norge etter 1. september 2005. Norsk er viktig for å kunne forstå og bli forstått, for å få jobb og utdanning, og for å kunne delta i samfunnet. Hvis du har gode kunnskaper i norsk eller samisk, kan du bli fritatt fra opplæringen. Det er kommunen du bor i som har ansvaret for opplæringen. Kommunen bestemmer om du skal gå på norsk opplæringen. Dersom du ikke får den opplæringen du har krav på, har du rett til å klage.

Introduksjonsordningen

Når du har fått opphold,

De fleste som får opphold, skal begynne på introduksjonsprogram. Du starter på programmet kort tid etter at du har flyttet til en kommune. Dette er et opplæringsprogram som voksne innvandrere mellom 18 og 55 år med flyktningbakgrunn har rett og plikt til å følge.

har du rett til opplæring i norsk og samfunnskunnskap. Du må gjennomføre denne opplæringen for å få permanent opphold eller statsborgerskap.

Hensikten med dette programmet er at du lettere skal kunne få arbeid og dermed være i stand til å forsørge både deg selv og familien. Introduksjons ordningen gjelder både kvinner og menn. Der skal du lære norsk. Du skal også lære om det norske samfunnet og arbeidslivet. I introduksjonsprogrammet får du opp læring som er tilpasset din bakgrunn og dine planer for framtiden. Introduksjonsprogrammet varer hele dagen, fem dager i uken. Du kan ha introduksjonsprogram i inntil to år. Dersom du får lønnet arbeid og blir økonomisk uavhengig, kan du avslutte

I introduksjonsprogrammet får du opplæring som er tilpasset din bakgrunn og dine planer for framtiden.

programmet før det er gått to år. Hvis du vil slutte i programmet, må du bli enig med kommunen om det. Mens du går på introduksjonsprogram, får du introduksjonsstønad. Dette er lønn for å delta i programmet. Introduk sjonsprogrammet har stort sett samme regler som arbeidslivet. Du må betale skatt av introduksjonsstønaden, og du blir trukket i stønaden dersom du er borte uten gyldig grunn. Du kan ha ekstrajobb ved siden av introduksjons programmet. Det er kommunen din som har ansvaret for introduksjonsordningen. Det er også kommunen som til slutt bestemmer om du skal gå på introduksjonsprogrammet.

Utdanning Når du har fått opphold i Norge, kan du studere ved universitet og høyskoler. Det er visse krav knyttet til høyere studier. Hvis du har utdanning fra hjem landet ditt, må du få denne utdanningen godkjent av norske myndigheter. Spør de ansatte på mottaket eller på voksen opplæringen om dette.

Personnummer og statsborgerskap Når du får opphold, får du et norsk per sonnummer. Dette nummeret er viktig for å ha rettigheter til trygd, legebe handling, skolegang og arbeidstillatelse i Norge. Det er Folkeregisteret som gir deg personnummer.

Familieinnvandring Dersom du ikke får delta på introduk sjonsprogram, har du rett til å klage. De ansatte på mottaket forteller deg mer om introduksjonsordningen.

Når du har fått opphold, kan nære fami liemedlemmer søke om å få komme til Norge og bo sammen med deg. De må levere inn søknad på nærmeste norske utenriksstasjon. Tillatelsen gis for ett år om gangen.

Nære familiemedlemmer er ektefelle og registrert partner, samboer gjennom to år og barn under 18 år. Også enkelte andre familiemedlemmer kan få opp hold i Norge.

på. Hvis du er usikker på hvordan du skal passe på boligen din, er det bedre å spørre før noe går galt, enn etterpå. De ansatte i kommunen du bor i kan svare deg.

I de fleste tilfeller må du ha inntekt av en viss størrelse for at familiemed lemmene dine skal få komme til Norge.

Ansvar

Også de som kommer på familie innvandring, har rett og plikt til opp læring i norsk og samfunnskunnskap. Mange har også rett til introduksjons ordning. Les mer om dette ovenfor. Det er mange viktige regler knyttet til det å søke om familieinnvandring. Du finner den informasjonen du trenger på UDIs internettsider (www.udi.no). In formasjonen er oversatt til mange språk. Spør de ansatte på mottaket hvis du trenger hjelp til å finne informasjonen.

Når du har fått opphold, kan nære familiemedlemmer søke om å få komme til Norge og bo sammen med deg.

Hvis du leier bolig, har du ansvar for vedlikehold innvendig. Dette gjelder gulv, vegger, tak og alt interiør i leiligheten. Dersom du ikke holder leiligheten i stand, kan du måtte betale det som går i stykker.

Regninger Når du bor for deg selv, har du flere faste utgifter. Dette er blant annet strøm, husleie, tv-lisens og telefon. Du får regningene i posten. Husleien må du betale hver måned. Hvis ikke kom munen har bestilt strøm for deg, må du gjøre det selv.

Boligen din Når du flytter inn i et hus eller en leilighet, er det flere ting du må passe

Folketrygden skal gi økonomisk trygghet til dem som ikke kan jobbe og tjene egne penger. Det er mange krav som må være oppfylt for å få trygd.

Hvis du ikke betaler regningene innen tidsfristen, kan de du skylder penger kreve ekstra betaling av deg. Hvis du fortsatt ikke betaler regningen, kan saken gå til inkasso. Det betyr at du kan bli fratatt eiendeler tilsvarende sum men du skylder, eller at du får et ekstra krav mot deg (purregebyr). Du kan også komme på en liste over dårlige betalere, og dermed ikke få lån hvis du trenger det.

Forsikring Du bør forsikre de tingene du har i leiligheten og selve boligen for å beskytte deg selv mot brann, vannlek kasjer og tyveri. En forsikring gjør at du får dekket det meste av dine øko nomiske tap dersom slike ting skjer. Forsikring koster penger.

Brann Alle leiligheter skal ha minst én brann varsler og ett brannslukningsapparat. Brannslukningsapparatet skal brukes til å slukke branner i elektriske anlegg eller elektriske artikler. Dersom det brenner i gulv, vegger eller tak, slukker du dette best ved å bruke vann. Hvis

det begynner å brenne, må du ringe brannvesenet på telefon 110.

Folketrygden Folketrygden sikrer deg en rekke trygde inntekter når du har behov for det. Vær oppmerksom på at det er straffbart å kreve trygd ved å gi uriktige opplys ninger. Folketrygden skal gi økonomisk trygg het til dem som ikke kan jobbe og tjene egne penger. Det er mange krav som må være oppfylt for å få trygd. Alle kan ikke nevnes i dette heftet. Det lokale trygdekontoret ditt kan gi deg det du trenger av informasjon. Her er en over sikt over de vanligste trygdeytelsene:

Sykepenger Hvis du blir syk og ikke kan gå på jobb, har du krav på å få sykepenger som erstatning for tapt lønn. Du må ha vært ansatt i minst fire uker på arbeidsplassen for å ha rett til sykepenger, og du har da rett til sykepenger fra første syke dag. Sykepengene utbetales i slutten av måneden.

Omsorgspenger ved barns sykdom Hvis du har omsorg for barn under 12 år, har du rett til omsorgspenger dersom du må være borte fra arbeidet fordi barnet ditt er sykt. Omsorgspengene er be grenset til et visst antall dager per barn.

Stønader til uføre Dersom du ikke kan arbeide på grunn av langvarig sykdom eller skade, har du krav på tidsbegrenset uførestønad eller på uførepensjon. Tidsbegrenset uførestønad kan du få hvis du ikke kan arbeide for en tid, mens uførepensjon kan du få dersom du aldri mer kan arbeide.

pensjonsalder, kan du kontakte trygde kontoret ditt.

Sosialtjenestens ytelser Sosialtjenesten kan bidra til å løse eller forebygge sosiale problemer. Sosial tjenesten har også plikt til å finne bolig til mennesker som ikke selv klarer å skaffe et sted å bo. Mennesker som ikke kan arbeide eller sørge for seg selv på andre måter, kan få økonomisk stønad fra sosialkontoret.

For mer informasjon: www.nyinorge.no www.imdi.no www.udi.no www.velkommenoslo.no www.aetat.no www.skatteetaten.no www.trygdeetaten.no

Dersom du har behov for hjelp fra sosialtjenesten, må du selv søke om dette. Hvis du får avslag på søknaden, kan du klage.

Alderspensjon Når du når pensjonsalder, normalt 67 år, får du alderspensjon fra det offentlige. Størrelsen på pensjonen avhenger av hvor mye du har tjent i arbeidslivet. Alle mennesker over 67 år har krav på en minstepensjon. Hvis du vil vite mer om hvordan alderspensjon regnes ut eller om hvor mye du kan vente deg når du når

â&#x20AC;&#x201C; Barn og unge uten foreldre har krav pĂĽ ekstra omsorg i mottaket

Kapittel 8

Asylsøkere under 18 år Hvis du er under 18 år og har kommet til Norge uten foreldrene dine, tilhører du en egen gruppe som kalles enslige mindreårige asylsøkere.

Da du kom til Norge, fikk du vite noe om hva som skjer med deg når du er asylsøker. Barn eller ungdom som kommer alene, har spesielle behov for beskyttelse. Her får du vite mer om hvilke muligheter du har, og hva du har rett til å få den første tiden i Norge.

Mottak for barn som kommer alene Unge asylsøkere som kommer alene, har spesielle rettigheter. Asylmottakene har egne avdelinger for barn og ungdom som kommer alene. I disse avdelingene er det voksne på jobb hele døgnet. En av de som jobber i mottaket, skal være din faste kontaktperson. De som jobber i mottaket har ansvaret for deg og skal hjelpe deg med det du trenger i det daglige livet.

Verge Når du har kommet til Norge, får du en verge. Vergen skal se til at du får det du har rett til å få. Han eller hun skal passe på dine juridiske og økonomiske

interesser. Spør de ansatte på mottaket hvilken hjelp du kan forvente av vergen.

En av de som jobber i

Advokat

faste kontaktperson.

Du skal også få hjelp av advokat. Advokaten skal hjelpe deg med søknaden om asyl i Norge. Du skal vanligvis møte advokaten før intervjuet med UDI, og advokaten skal hjelpe deg å forberede intervjuet. Etterpå skal dere sammen gå igjennom intervjuet og se om alt som står der er riktig. Hvis du får avslag på asylsøknaden, skal advokaten hjelpe deg hvis du vil klage på avslaget. Du kan lese mer om dette i kapittel 1.

De som jobber i mottaket

mottaket, skal være din

har ansvaret for deg og skal hjelpe deg med det du trenger i det daglige livet.

Skole Alle barn i Norge skal gå på skole. Er du mellom 6 og 16 år, skal du gå i grunnskole. Mottaket skal melde deg inn i grunnskolen. Hvis du er mellom 16 og 18 år, har du rett til norskundervis ning med samfunnsfag. Du kan også ha rett til undervisning i grunnskolefag. Da er målet at du skal ta grunnskoleeksamen. De ansatte i mottaket skal samarbeide

med skolen din. De skal også sørge for at du får hjelp med leksene.

Informasjonsprogram På skolen har du mange fag. Likevel er det ting du trenger å vite, som de ikke forteller deg på skolen. Når du er asylsøker, trenger du å vite hva du har rett til, og hvilke muligheter du har. Du trenger også å vite hva du selv må gjøre i forskjellige situasjoner. Dette og flere andre ting skal de ansatte på mottaket fortelle deg i informasjonsprogrammet.

Leting etter foreldre og slektninger Når du kommer til Norge, kan du få hjelp til å finne foreldrene dine hvis de er i live. Du kan også få hjelp til å finne andre slektninger. Hvis du gir informa sjon som kan hjelpe med letingen etter familien din, er det lettere å få kontakt med dem. Du kan snakke med en ansatt på asyl mottaket for å få vite hvordan du kan prøve å få kontakt med familien din.

Aldersundersøking

Bosetting

Det finnes flere voksne som sier at de er under 18 år, fordi de tror at det gir større sjanse for å få asyl. Derfor er det vanlig at UDI foretar en medisinsk undersøkelse for å avgjøre alderen. Du kan selv velge om du vil gjøre denne undersøkelsen eller ikke, men det kan svekke asylsøknaden din om du ikke gjennomfører undersøkelsen.

UDI behandler asylsøknader fra barn og ungdom raskere enn andre søknader. Det er fordi du skal bo så kort tid som mulig i mottak.

For mer informasjon: www.noas.org www.bip.no www.udi.no

Hvis du får opphold i Norge, skal du få tilbud om å flytte ut av mottaket til en kommune senest tre måneder etter at UDI har bestemt at du får bli her.

Du kan snakke med en ansatt på asyl mottaket for å få mer informasjon om din situasjon.

Hjemreise Hvis du vil reise hjem, kan du spørre de ansatte på mottaket om hvordan du kan få hjelp til reisen. Les også om dette i kapittel 6.

Penger Du har krav på utbetaling av lom mepenger mens du bor i asylmotta ket. Denne summen er større hvis du betaler maten og dagligvarene dine selv. Pengene skal blant annet brukes til klær, lege og medisiner. Lederen på asyl mottaket passer på pengene dine hvis du er enslig mindreårig asylsøker. Dere bestemmer sammen hva du skal bruke penger på. Spør de ansatte om hvor mye penger du har krav på.

– Du fikk viktig informasjon i dette heftet. Spør på mottaket for å få vite mer.

R책dgivning og design: Geelmuyden.Kiese. Foto: Lillian Jonassen, Trond Isachen, Ole Walter Jacobsen, UDIs egne bilder. Produksjon: Jonny Fladby

Utlendingsdirektoratet Postboks 8108 Dep. N-0032 Oslo Kontoradresse: Hausmannsgate 21

Telefon: (+47) 23 35 15 00 Faks: (+47) 23 35 15 03 www.udi.no www.nyinorge.no E-post: udi@udi.no