Terrorberedskap og force protection – aktuelle oppgaver for Luftheimevernet? Lauritz G.Dorenfeldt

TERRORBEREDSKAP O – AKTUELLE OPPGAVER F

Begrepene «terrorberedskap» og «Force Protection» (FP) er stadig fremme i debatten om Forsvarets oppgaver i fremtiden.Terrorberedskap ble naturlig nok spesielt aktualisert etter 11 september 2001,og FP er stadig aktuelt i forbindelse med allierte øvelser på norsk jord. Innføring av terrorberedskap eller iverksetting av FP på Luftforsvarets stasjoner er meget ressurskrevende. Luftforsvaret kan komme til å stå overfor situasjoner der stasjonenes egne vaktstyrker – eventuelt supplert med tilgjengelige ressurser fra andre stasjoner og avdelinger – ikke vil være tilstrekkelige til å iverksette nødvendige tiltak ved innført beredskap eller gjennomføre FP for øvende avdelinger.

TEKST: Oberstløytnant Lauritz G. Dorenfeldt Senior stabsoffiser LUHV / HVST

SSpørsmålet om bruk av Heimevernet (HV) – og for Luftforsvaret spesielt Luftheimevernet (LUHV) – til disse typer tiltak, har allerede vært fremme. Det mest kjente eksempel er fra Sola flystasjon etter 11 september der en i en lengre periode hadde innført terrorberedskap i forbindelse med midlertidig stasjonering av to F-16 fly. Men det er også eksempler på at forespørsel om bruk av Heimevernet har ført til avslag. Det må være klart at dersom HV skal kalles inn, er det en spesiell prosedyre som må følges. Forespørselen rettes gjennom operativ myndighet (FOHK) som kanaliserer den til Forsvarets Overkommando (FO). FO avklarer saken med Forsvarsdepartementet som i Kgl res av 28 september 2001 er delegert myndighet til å avgjøre om det er aktuelt at HV innkalles i den foreliggende situasjon. Forespørselen må være helt klar når det gjelder spørsmålet om hvorvidt andre muligheter er utprøvd. Det skal nemlig en hel del til for at bidrag fra HV er aktuelt. For det første må kriteriene for innkalling være hjemlet i HV-loven (Lov om Heimevernet av 17 juli 1953 nr 28). Ut over denne hjemmelen, vil det bli foretatt en vurdering av de samfunnsøkonomiske og ikke minst personlige konsekvenser for personellet som kalles inn. HV er slett ikke uvillig til å stille – tvert om – men det er tross alt snakk om å innkalle personell som må forlate sivilt arbeid og annen planlagt aktivitet.

Men det er altså fullt mulig å innkalle HV både i forbindelse med terrorberedskap og FP. Den nylig utarbeidete militærfaglige utredning (delutredningen om HV) legger vekt på at slike oppgaver kan bli høyst aktuelle i årene fremover. Med dette utgangspunkt vil det være fornuftig å tenke gjennom bruk av LUHV (og eventuelt andre HV-styrker) på Luftforsvarets stasjoner. LUHV er i fred underlagt respektiv HV-distriktssjef. I bestemmelsesverket fremgår at kommandoen (taktisk kommando) overføres til lokal, luftmilitær sjef i krise/krig når LUHV-avdelingen er «klar». Overføring av kommando i forbindelse med terrorberedskap/Force Protection i fred, er imidlertid ikke omtalt. Det synes ganske klart at samme prosedyre for overføring av kommando må gjelde i disse tilfeller. Luftforsvarets stasjoner og HV-distriktene må i fellesskap komme frem til administrative løsninger som best mulig legger forholdene til rette for mottak av avdelingene, forlegning, forpleining, nødvendig tilleggsopplæring / trening, behov for sikkerhetsklarering av personellet med videre. Et oppdatert planverk er nøkkelordet. Gjennomtenkte – og helst utprøvde – prosedyrer vil gjøre bruk av HV i en gitt situasjon meget enklere.

G FORCE PROTECTION OR LUFTHEIMEVERNET?

Men så spørsmålet: Hvor brukbar vil LUHV være som vaktstyrke under terrorberedskap og i forbindelse med FP? Det vil komme an på hvilken opplæring og trening personellet og avdelingen har fått. Siden HV trener/øver årlig, bør forholdene ligge godt til rette for oppdatering i forbindelse med kunnskaper om Rules of Engagement (ROE), gjennomføring av skyteprøve for godkjent vaktsoldat og gjennomgang av lokale ordrer og rutiner. Dette behøver ikke i vesentlig grad gå utover trening på avdelingens oppdrag for øvrig. Det er heller ikke sikkert at hele LUHV-styrken i utgangspunktet må spesialtrenes. Deler av styrken kan øremerkes for innkalling i forbindelse med denne type oppdrag. Ved behov for rullering, vil det være tid til opplæring/trening av det øvrige personellet. Innføring av terrorberedskap kan ikke planlegges. Allierte øvelser blir imidlertid planlagt. Dersom en i tilstrekkelig grad samordner alliert aktivitet som vil kreve FP med årlig trening for LUHV, vil en kunne høste «gratis» FP. Eksempel på dette er NATO Air Meet på Ørland hovedflystasjon der LUHVavdelingen har utført Force Protection. Til sist: Det er altså ingen tvil om HVs ønske om – og vilje til – å stille seg til disposisjon når behovet – og hjemmelen –er til stede.

Artikkelen ble skrevet før FO ble nedlagt.