3 minute read

RAFA’s årskonferanse i Bournemouth: Vanskelig og bekymringsfullt år Gerd K.Engebrigtsen

RAFA’S ÅRSKONFERANSE I BOURNEMOUTH: VANSKELIG OG BEKYMRINGSFULLT ÅR

TEKST: Gerd K. Engebrigtsen

Advertisement

V– Vi har hatt et år som har vært vanskelig og bekymringsfullt, men aller viktigst også fylt av håp om forbedring, sa formannen i Central Committee, David Whittaker, på årskonferansen 16. – 19. mai i Bournemouth. Forhandlingene ble åpnet av RAFA’s president, Air Marshall Sir John Sutton. Da RAFALO ble ønsket velkommen innrømmet Sir John at organisasjonen de siste årene ikke hadde fått den oppmerksomhet den fortjente.

– RAFA er avhengig av at dere bidrar ved våre pengeinnsamlinger, sa han. – Det er vesentlig for oss at vårt arbeidsfellesskap er sterkt. Denne mangelen på oppmerksomhet , fortsatte han, var et resultat av alle problemene RAFA hadde hatt de siste årene, da det å overleve hadde vært det altoverskyggende mål. Vi er klar over at vi har en god del brobygging å gjøre, og det er viktig for oss at dere lar oss få vite hvordan dere synes vi skal lykkes med dette.

Sir John Sutton fulgte Bournemouth’s borgermester, David Baldwin, og luftstabssjef Air Marshall Sir Peter Squire opp på podiet. Borgermesteren opplyste delegatene om at han var fullt klar over RAFA’s mange velferdstiltak som han hadde førstehånds erfaringer med. Sir Peter Squire sa seg lei for at det var siste gang han ledet en RAFA-konferanse.

Han kom inn på økningen av operasjoner siden 11/9 og fokuserte naturlig nok på situasjonen i Irak, og Tyrkias manglende vilje til å samarbeide. Han sa også at han trodde RAF i 2003 ville ha vist en langt større operativ effektivitet enn noen gang før i historien. Den effektiviteten er resultatet av mennesker, trening, utstyr, teknologi og erfaring. Han ønsket deretter sin etterfølger Sir Jock Stirrup alt vel og håpet at organisasjonen ville kunne feire sitt 100årsjubileum i 2043.

Formannen i Central Committee, David Whittaker, kom inn på den økonomiske situasjonen og fortalte at man i 2001 hadde hatt en gjeld på 1.45 mill. pund sterling. I 2002 var gjelden redusert til 13.000 pund. Både Central Committee og Central Staff var halvert i løpet av året, og man hadde lykkes å finne fasiliteter i Leicester og å flytte fra London. Disse forandringene hadde ikke gått smertefritt, fortalte han. Det har vært noen harde debatter, men tanken på å kutte utgiftene har vært utslagsgivende. Han avsluttet med å takke alle for samarbeidet og for vel utført arbeid.

Det ble bestemt at man skulle fortsette med den tradisjonelle paraden og andakten søndag morgen. Dessverre var skydekket så lavt at det ikke var mulighet for den vanlige overflygningen av Spitfire fra The Battle of Britain Memorial Flight. Fremmøte var meget bra, og vi må spesielt gratulere fanebærerne som klarte seg så godt i det urolige været.

Avslutningsvis takket Presidenten for utmerkede forberedelser, med en påfølgende takk til konferansedeltagerne. Ved å være presise og holde seg til oppsatte regler hadde de gjort det mulig å gjøre konferansen så effektiv og profesjonell som den var blitt.

HYLLEST TIL MARINEN, DENS FLYVÅPEN OG HANDELSFLÅTENS VETERANER,ETTER MARKERING I LIVERPOOL, – 60 ÅR ETTER «SLAGET OM ATLANTERHAVET»

Forfatterens tolkning av en 12 års engelsk jentes tanker om sin bestefar og andre veteraner. Kommer her på trykk av en som først kjempet ombord i MTB’er, utdannet seg som marine flyger i Little Norway og valgte så jageren Stord på Murmansk-konvoiene. Dikt passer – Anton Smith-Meyer

«Whom are these men?»

Hvem er disse menn, som marsjerer så stolt, med halvåpne øyne og løftet hode. De er de menn som en gang var ung og forsagte datidens gleder. Hvem er disse værbitte menn, som sjelden glemmer de tapte år. De er de menn, som satt livet inn

for alt de har kjært. De er den menn som kjempet for sitt land og folk, og ønsket bare frihet og ære. A.S.M.

This article is from: