Ny lov om personell i Forsvaret – stillingsvernet Espen Amundsen

NY LOV OM PERSONELL I FORSVARET – STILLINGSVERNET

Stortinget vedtok i juni å gi yrkesoffiserer det samme stillingsvernet som andre arbeidstakere i staten. Endringene består i at grunnlagene for avskjed og oppsigelse utvides,og i at saker som tidligere ble behandlet av domstolene,nå skal kunne behandles administrativt.Det arbeides nå med ny arbeidslivslov.Hvis forslaget vedtas, vil arbeidstakere i og utenfor staten i utgangspunktet få det samme stillingsvernet.Endringene omfatter ikke embetsmenn.

TEKST: Brigader Espen Amundsen Stabssjef Luftforsvarsstaben

YYrkesbefalet har hatt et veldig sterkt stillingsvern i forhold til andre grupper. Bakgrunnen for at Stortinget opphevet yrkesbefalsloven var at de mente at dette stillingsvernet bremset omstilling og at utgiftene til avgangsstimulerende tiltak i Forsvaret var for høye. Stortinget så ingen avgjørende argumenter for at yrkesbefal skulle ha et bedre stillingsvern enn andre arbeidstakere i staten. På den annen side har Stortinget ikke uttrykt noe ønske om at det skal være dårligere. Det er mange som ønsker mer informasjon om endringene av stillingsvernet. Jeg er ikke spesialist på området, men prøver i denne artikkelen å informere og reise problemstillinger. Det er fortsatt mange spørsmål som står ubesvart.

PROSESSEN Regjeringen har bestemt at den nye loven om personell i Forsvaret skal

FOTO:FOSKjevik

FORSVARET –

iverksettes 1. januar 2005. Forsvarsdepartementet er gitt myndighet til å utarbeide utfyllende forskrifter til loven. Dette arbeidet er påbegynt, men det er en rekke kompliserte spørsmål som skal behandles, og forskriftene er derfor ikke ferdige.

Det innvilges foreløpig ikke flere søknader om avgang med redusert lønn. Øvrige avgangsstimulerende tiltak gjelder fortsatt.

EMBETSMENN

Yrkesbefalsloven har skilt mellom befal som er tjenestemenn og befal som er embetsmenn. Embetsmenn i Forsvaret er avsettelige (Grunnloven §22). Embetsmenn kan ikke sies opp, men de kan avskjediges. Det kan skje administrativt (Kongen i Statsråd), d.v.s. uten dom. Etter tjenestemannsloven (tjml) §10 kan embetsmenn avskjediges når: • vedkommende er varig uskikket for stillingen som følge av sykdom eller andre grunner, eller når • vedkommende ikke lenger har de kvalifikasjoner som er nødvendige eller foreskrevet for stillingen. Videre kan en embetsmann avskjediges etter tjenestemannsloven §15 ved grove eller gjentatte brudd på tjenesteplikter. Slike grove brudd behøver ikke å være straffbare forhold. Det er ikke ofte embetsmenn har vært avskjediget på grunnlag av tjenestemannslovens §§10 og 15.

YRKESBEFAL SOM IKKE ER EMBETSMENN Når det gjelder yrkesbefal som ikke er embetsmenn, dvs militære tjenestemenn, kan disse sies opp (administrativt) dersom vedkommende p.g.a. sykdom er varig uskikket til forsvarlig å utføre sin tjeneste. Derimot har de ikke kunnet bli

Avdelingsbefal: Forsvaret gis nå mulighet til å tilsette personell som avdelingsbefal inntil fylte 35 år. FOTO: Luftforsvaret sagt opp eller avskjediget etter tjenestemannsloven pga kvalifikasjonsmangler eller grove eller gjentatte brudd på tjenesteplikter. Dette i motsetning til de yrkesbefal som er embetsmenn. I slike tilfeller må militære tjenestemenn fradømmes stillingen etter straffelovens ikrafttredelseslov eller etter den militær straffelov.

Dette innebærer at militære tjenestemenn faktisk har hatt sterkere stillingsvern enn de militære embetsmennene og det er svært få militære tjenestemenn som har mistet stillingen sin ved slik dom.

DEN NYE LOVEN

Regjeringens lovforslag fremgår av Odelstingsproposisjon nr. 60 (2003 –04), mens Forsvarskomitéens justerte forslag fremgår av Innst O nr. 94 (2003 – 04). I Ot.prp. nr. 60 skriver Forsvarsdepartementet om Regjeringens forslag når det gjelder stillingsvern: “Lovforslagets andre ledd er en videreføring av gjeldende yrkesbefalslov. Departementet foreslår å videreføre at tjenestemannslovens regler om oppsigelse grunnet i arbeidsgivers forhold ikke skal gis anvendelse på yrkesbefal og avdelingsbefal. Departementet foreslår også å videreføre at tjenestemannsloven §10 nr. 2 b, som gir grunnlag for oppsigelse når tjenestemannen ikke lenger har de kvalifikasjoner som er nødvendige eller forskrevet for stillingen, eller av andre grunner er varig uskikket for stillingen, ikke skal gis anvendelse på yrkesbefal” (mine uthevelser).

Stortinget fulgte Regjeringens anbefaling om å videreføre hjemmelen for å kunne si opp yrkesbefal dersom befalet p.g.a. sykdom er varig uskikket til forsvarlig å utføre sin tjeneste. Stortinget gikk lenger enn Regjeringen ved også å bestemme at yrkesbefal skal kunne sies

opp dersom vedkommende ikke lenger har de kvalifikasjoner som er nødvendige eller foreskrevet for stillingen. En konsekvens av den nye loven er at det nå blir full likestilling mellom yrkesbefal som ikke er embetsmenn og de som er embetsmenn med hensyn til å kunne si opp personellet som følge av sykdom eller kvalifikasjonsmangler.

Det som kanskje er den største endringen av stillingsvernet, er muligheten for å kunne si opp militære tjenestemenn som følge av organisasjonsendringer. Tilsvarende lovhjemmel har man ikke for embetsmenn. Regjeringen hadde ikke foreslått denne endringen. Den hadde tatt hensyn til argumentasjonen fra Forsvarssjefen og de militære arbeidstakerorganisasjonene om at yrkesbefal ikke burde kunne sies opp p.g.a. organisasjonsendringer. Forsvarskomitéen gjorde imidlertid om på dette, og Stortinget vedtok enstemmig at militære tjenestemenn skal kunne sies opp p.g.a. organisasjonsendringer.

Det vil videre være hjemmel for å avskjedige befal ved alvorlige tjenesteforsømmelser eller annen utilbørlig adferd (Tjml. §15). Også slik avskjed kan skje av tilsettingsmyndigheten (Tjml. §17). Det krever ikke dom.

TILBAKEVIRKENDE KRAFT?

Justisdepartementets lovavdeling vurderte i 2000 spørsmålet om tilbakevirkende kraft. I forhold til de nye reglene om avskjed skrev lovavdelingen bl.a: “...har det tradisjonelt vært antatt at det ikke vil stride mot Grunnloven §97 å gi nye og strengere lovregler om avskjed virkning for bestående arbeidsavtaler, forutsatt at grunnlaget for avskjeden er begivenhet eller tilstand som i tid ligger etter den nye loven... Lovavdelingen anser det derfor som klart at en eventuell utvidelse av avskjedsadgangen som følger av tjenestemannsloven §15 gjøres gjeldende for yrkesbefalets handlinger eller forhold fra tiden etter lovendringen, ikke skaper problemer i forhold til Grunnloven §97”. Om oppsigelse konkluderte lovavdelingen bl.a. slik: Lovavdelingen antar etter dette at Grunnloven §97 ikke er til hinder for at yrkesbefal underlegges reglene i tjenestemannsloven §9 og §10 nr. 1 om oppsigelse på grunn av omorganiseringer, rasjonaliseringer og driftsinnskrenkninger, forutsatt at et reelt behov for lovendringen kommer klart frem. Slik tilbakevirkning vil ikke generelt være “sterkt urimelig eller urettferdig”. Hvis reglene praktiseres hensynsfullt.., antar vi at det heller ikke i enkelttilfeller vil oppstå problemer i forhold til Grunnloven §97”.

ANDRE ENDRINGER

Loven gir også bestemmelser om følgende: • Innføring av avdelingsbefal. De er å anse som yrkesbefal og skal kunne gis tilsetting til fylte 35 år. Forsvaret kan ved behov forlenge tilsettingsperioden med inntil tre år. • Beordringsplikt til internasjonale operasjoner. Den omfatter alt befal og vervede, samt bestemte kategorier sivilt personell. Det skal legges vekt på vektige helsemessige, velferdsmessige og sosiale forhold. • Pliktmessig avhold i tjenestetiden med grense på 0,2 promille • Bestemmelser om aldersgrensen er overført til den nye loven for å få en helhetlig beskrivelse av yrkesbefalets tjenesteforhold.

PROBLEMSTILLINGER

Lov om personell i Forsvaret er en fullmaktslov som i stor utstrekning åpner for delegasjon av myndighet til Kongen og departementet. Det er derfor tatt inn en formålsbestemmelse i §1. Loven gir stor grad av fleksibilitet og det er ønskelig å unngå for stor grad av detaljstyring i forskriftene som departementet skal utgi. Forsvaret er underlagt en rekke bestemmelser som avviker fra resten av statsforvaltningen. Den nye loven kan derfor ikke nødvendigvis praktiseres som for øvrige tjenestemenn i Staten. Forskriftene må imidlertid klargjøre en rekke problemstillinger, som f.eks: • Befalet er tilsatt i forsvarsgren og blir disponert eller beordret i stilling.

Hvordan skal dette løses i forhold til lovens stillingsvern? • Arbeidsgivers beordringsmyndighet i forhold til oppsigelsesvernet. Vil beordringsplikten være den samme til tross for et svekket stillingsvern? • Evt. endring i tilsettingsprosess og –myndighet. Det kan igjen føre til at prosedyrer og myndighet i forbindelse med oppsigelse må forandres. • Hvilke avgangsstimulerende tiltak skal gjelde? Her vil det ventelig skje en harmonisering mot hva som ellers gjelder i Staten. Det vil si reduserte rettigheter for yrkesbefal som ikke er embetsmenn.

Til grunn for arbeidet med forskriftene må det etter min oppfatning ligge en føring på at yrkesbefal ikke skal ha svakere stillingsvern enn andre tjenestemenn i Staten.

NY ARBEIDSLIVSLOV

Arbeidslivslovsutvalget har i NOU 2004:5 fremmet forslag til ny lov om arbeidsmiljø, arbeidstid og stillingsvern (Arbeidslivslov). Det er foreslått at denne loven skal erstatte arbeidsmiljøloven og tjenestemannslovens stillingsvernregler for tjenestemenn. Endringene vil kunne innebære en ytterligere svekkelse av stillingsvernet for statlige tjenestemenn. Tjenestemannslovens krav til varig uskikkethet er ikke videreført i den nye loven.

NY EMBETS- OG TJENESTEMANNSLOV

Med utgangspunkt i de øvrige bestemmelsene i tjenestemannsloven og behovet for: • forenkling, • delegering av myndighet og • harmonisering med regelverket i det øvrige arbeidsliv er det utarbeidet et forslag til ny embetsog tjenestemannslov som Arbeids- og administrasjonsdepartementet (AAD) sendte på høring 7 juli 2004. AAD skriver: “Den nye loven vil gjelde ved siden av ny arbeidslivslov og være en særlov for embetsmenn som gjelder i tillegg til grunnlovens bestemmelser. Loven vil også gjelde for tjenestemenn. Reglene om oppsigelse av tjenestemenn er foreslått flyttet til den nye arbeidslivsloven og harmonisert med det øvrige arbeidsliv... Hovedregelen om ansettelse av tjenestemenn vil fortsatt ha sitt grunnlag i formell lov og foreslås inntatt i ny lov om statens embets- og tjenestemenn. Reglene om ansettelse foreslås imidlertid i betydelig grad forenklet”. Ventelønnsordningen i staten foreslås opphevet, men det tas sikte på overgangsordninger.

FORTSATT EN ATTRAKTIV ARBEIDSPLASS

Jeg oppfatter de endringene som den nye loven innebærer, som en modernisering av regelverket i forhold til dagens problemstillinger. I Luftforsvaret vil vi være opptatt av samtidig å forbedre personellforvaltningen slik at vi fremstår som en attraktiv arbeidsplass. Jeg er overbevist om at dette også vil være en målsetting for Forsvarets ledelse.

Stillingsvern: Stortinget så ingen avgjørende argumenter for at yrkesbefal skulle ha et bedre stillingsvern enn andre arbeidstakere i staten,eksempelvis politiet,her representert ved beredskapstroppen. FOTO: Lt Vegar Berg.