Fra MFU via LTP til IVB – fleksibilitet først og fremst? Rune Bjerkås

FRA MFU VIA LTP TIL IVB – FLEKSIBILITET FØRST OG FREMST?

I skrivende stund avventer vi den endelige og offisielle versjon av “Iverksettingsbrev for forsvarssektoren (IVB) for perioden 2005 – 2008”.I det dokumentet vil Forsvarsdepartementet (FD) gi fyllestgjørende retningslinjer til Forsvarssjefen og Forsvarets militære organisasjon for hvordan de politiske beslutninger fattet i forbindelse med Stortingsproposisjon nr.42 (2003 – 2004) skal settes ut i livet.

TEKST: Oberst Rune Bjerkås Luftforsvarsstaben

FOTO: Jan Jørgensen Kaptein Stein Lihall FLO Andøya

DDet betyr at en lang utredningsperiode er over og at det er tid for praktisk handling. I dette tidsskillet kan det være greit å stoppe opp litt for å reflektere over hva vi anser for å være viktig i en slik planleggingsprosess. De konkrete resultater av prosessen beskrives og kommenteres behørig av GIL og andre

Fleksibilitet:

Luft- til- luft tanking er avgjørende for fleksibiliteten til våre kampfly. Bildet viser tanking over Finnmark i juni. annetsteds i dette organ, så jeg skal kun forsøke å formidle noen generelle tanker knyttet til militær langtidsplanlegging.

PLANLEGGING MOT DET UKJENTE Utgangspunktet for hele prosessen er at vi skal tilpasse Forsvaret til den sikkerhets-politiske fremtid som vi mener venter oss, samt at vi må justere ambisjonsnivået så det passer overens med de rådende økonomiske realiteter. To gedigne utfordringer hver for seg, som altså må forenes for at Forsvaret skal være relevant i fremtiden. Den overordnede utfordringen i dette arbeidet er at dette er planlegging mot det ukjente. Selv om MFU-prosessen hadde hovedperspektivet 2005 – 2008,

så måtte vi også se lengre inn i fremtiden, spesielt med tanke på hvilke strukturelementer som skal videreføres eller anskaffes. Et betimelig spørsmål er da følgende: Hvem gjør krav på å kjenne fremtiden? Svaret er selvfølgelig ingen, selv ikke statsviterne, eller “Kjernegruppe MFU” for den saks skyld! Det er også slik at jo lenger horisonten blir, jo større er usikkerheten. Det er nok å minne om at det kun er ca. 15 år siden den kalde krigens endelikt, og hvem kunne i 1974 spå at det ville skje på slutten av åttitallet?

Så hva venter oss i ca. 2015 og deretter? En ting man faktisk med relativt stor grad av sikkerhet kan si, er at militær-

G FREMST?

makt vil være et aktuelt verktøy for styresmakter verden over også da. Det at vi kan si det, uten å kunne si med all mulig sikkerhet hvilke scenarier, konflikttyper eller endog geografiske områder “vi” kan bli brukt, peker mot ett nøkkelord i planleggingen: FLEKSIBILITET!

Det viktigste er å ha en fleksibel tilnærming. Vi har som sagt ikke mulighet til å vite eksakt hva fremtiden kan bringe og hva krig og bruk av militær makt kan innebære om 10 – 15 år. Vi kan ikke si at alt vil bli som før eller i dag, og vi kan heller ikke påstå at fremtiden vil utfolde seg på en slik måte at gitte teorier eller konsepter kommer til gyldighet! Selv om våre doktriner skal gi viktige ledetråder i analyse- og planleggingsarbeidet vil jeg gjerne minne om følgende: “Adherence to dogmas has destroyed more armies and cost more battles than anything in war” (J.F.C. Fuller). Det er med andre ord risikabelt å lene seg på “etablerte sannheter” i for stor grad og å tro at utviklingen kan ses på som en lineær prosess. Her er vi kanskje inne på den største svakheten vi militære rådgivere og planleggere har. Vi er konservative og relativt “uniforme” i tenkemåten. Derfor kan militær analyse og planlegging ende opp som en be-

NASAMS II:

Et fremtidig NASAMS IIsystem vil være basert på mindre og mer fleksible komponenter. kreftelse på at det vi har tenkt og planlagt tidligere er riktig. Vi kan snakke om en “Revolution in Military Affairs”, mens planene våre er alt annet enn revolusjonerende. Jeg sier ikke at alle kort skal kastes opp i lufta og at man skal avskrive all arv, men jeg ymter kun frempå at vi kan være litt mer fleksible i tilnærmingen til fremtidens bruk av militærmakt og litt mer dristige i valg (og “bortvelgelse”) av strukturelementer for fremtidens forsvar.

FLEKSIBLE STRUKTURELEMENTER Nettopp i valget av strukturelementer ligger kravet om fleksibilitet klart opp i dagen. I og med at fremtiden er uviss og at vi ikke kjenner alle scenarier, områder og konfliktnivå hvor Forsvaret kan bli anvendt, så er det viktig at de strukturelementer vi velger å videreføre eller anskaffe for fremtiden er fleksible. I denne sammenheng mener jeg altså at fleksibilitet betyr at strukturelementet (systemet, plattformen, våpenet, sensoren etc.) må kunne være relevant i så mange typer scenarier, over hele verden og langs hele konfliktskalaen fra fredsoperasjoner til full krig. De strukturelementer vi tar med oss inn i fremtiden må kunne bidra i suverenitetshevdelse og nasjonalt forsvar så vel som i alle aspekter av internasjonale operasjoner. I St.prp. nr. 42 sies dette såpass klart: “Fleksibilitet, d.v.s. anvendbare kapasiteter som dekker et bredt segment av oppgave-

spektret, prioriteres fremfor kapasiteter med smalt virkeområde. Høy prioritet gis til kapasiteter med hurtig reaksjons- og forflytningsevne1” .

NETTVERSBASERT FORSVAR

Ser vi anvendelsen av strukturelementene i sammenheng med et nettverksbasert forsvar, så må de kunne anvendes som sensorer, effektorer og endog kommunikasjonsnoder, og ikke kun være begrenset til å løse en oppgave. Sammensetningen av nettverkene vil variere, eller være situasjonsavhengig og dynamisk. Fleksibiliteten som skapes av NBF-konseptet kan forsterkes ved at komponenter (strukturelementer) har dobbel eller tredobbel funksjonalitet. Dette betyr altså at en enkelt komponent kan være både sensor, effektor og ha beslutningskapasitet. Vi kan generere rollebytter komponentene imellom, avhengig av hva som er hensiktsmessig. For eksempel: Spesialstyrker kan oppdage og belyse et mål, en beslutningstager (sjef) som befinner seg om bord i en fregatt beordrer engasjement og et kampfly leverer våpenet. Rollene kan byttes om, kampflyet detekterer og belyser, spesialstyrker med delegert myndighet til å engasjere utløser så et sjøbasert våpen. Dette illustrerer NBF-konseptets fleksibilitet og potensial for effektiv ressursutnyttelse, men dette kan altså kun oppnås hvis hvert strukturelement (komponent) kan dekke flere roller.

Vi ser altså at Forsvaret i enda større grad enn før må ha plattformer og strukturelementer som kan utføre mange forskjellige oppgaver både nasjonalt og internasjonalt. Anvendelighet hjemme og ute krever utstyr, avdelinger og mennesker som ikke kun er skreddersydd for en oppgave eller for å møte en bestemt trussel. Dette poeng har til en viss grad vært tillagt vekt i denne omgang av langtidsplanleggingen. Det vil sannsynligvis bli enda viktigere i den neste!