PORTRETTET: Kaptein Frank Håland Ola K.Christensen

Prosjektleder Felles opptak og seleksjon (FOS)

Kaptein Frank Håland

TEKST: Ola K. Christensen LIOF FOTO: Torstein Liene Media Kjevik

MED BLIKK FOR FREMTIDEN

Kjevik: Å samarbeide på tvers av forsvarsgrener,fortoner seg for enkelte som noe skremmende. Andre, derimot, velger å se på fellesskapet som en unik mulighet til å lykkes – til Forsvarets beste. Frank Håland er en av dem.Som prosjektleder for Felles opptak og seleksjon (FOS) har han sammen med andre likesinnede vært på offensiven gjennom årets vinter,vår og sommer – for noe fremtidsrettet!

331-åringen fra Evje i Aust-Agder ble – for å holde seg til det sørlandske – “grepet” av fellestanken da han som ung fenrik midt på 1990-tallet tjenestegjorde i fellesstab på Reitan. Som etterretningsoffiser fikk han et innblikk også i sjø- og luftoperasjoner. Dette bidro, forteller den tidligere infanteristen, til å forme ham i synet på tverrfaglig samvirke. Essensen er at oppdraget løses profesjonelt, uavhengig plattform og forsvarsgren.

Derfor hadde setesdølen få sperrer – verken faglige eller kulturelle – da han etter ti år i Hæren forlot Brigade Nord, satte kursen sørover og meldte seg til tjeneste ved Luftforsvarets befalsskole på Kjevik (LBSK) våren 2003. Der fikk løytnanten etter hvert ansvar som prosjektoffiser for pilotprosjektet Felles opptak og seleksjon (FOS); et prosjekt han håper er kommet for å bli, fordi det har livets rett. Som et prosjekt for fremtiden. Og er det ett sted kaptein Frank Håland har sin bevissthet, ja så er det nettopp i det som omhandler morgendagen. Særlig når han selv kan være med å legge

premissene. Ligge i forkant. – Givende å holde på med det som er nytt og spennende. Det gir ekstra driv!

“SVETT I LUGGEN”

Hvem er så denne prosjektoffiseren, og hvorfor nettopp offiser? Egentlig et selvfølgelig yrkesvalg, når man er født og oppvokst omtrent vegg i vegg med en militærleir og har en fortid som aktiv ungdomsskytter. – Vi trente på Evjemoen og tilbrakte derfor mye tid i skytefeltet. Jeg var derfor inne på tanken om å bli børsemaker, forteller han. Men det ble i stedet en tjeneste i fremste linje – med tung bør og lange marsjer. Frank legger ikke skjul på at han alltid har likt å bli “svett i luggen” gjennom fysisk utfoldelse, særlig med ski på beina og gevær på ryggen feiende gjennom løypa på vei til neste standplass.

Han karakteriserer seg som en glad gutt, som synes det er viktig med positivisme i hverdagen. Med et smil går tjenesten mye lettere, er hans devise. Med andre ord er humør en av ingrediensene i hans ledelsesfilosofi. Og det at man er seg selv. At lederen skaper tillit. En annen er intensjonsstyrt ledelse; det at personellet forstår hensikten med hva det pålegges. –Avgjørelser må begrunnes. Derfor er lederskap i vår tid svært utfordrende. Som eksempelvis det å utvikle en befalsskoleklasse og hver enkelt kvinne og mann. Dagens ungdom er særdeles oppegående og atskillig mer kritisk til “alt og alle” vs. “Mottatt – slutt-holdningen”. Av den grunn er det viktig med en “hensiktsfilosofi”. Dette gjør vi fordi...

I FORVANDLINGENS TEGN Men hvordan utvikler den respektive elev seg, hvis vedkommende til enhver tid skal stille spørsmål ved det som forkynnes fra høyere hold? Ikke noe problem, skal vi tro kapteinen. – Fra kandidatene svetter seg gjennom Bane Nero i Kjevik skyte- og øvingsfelt på Evje under seleksjonen og til de sitter i penuniformen i hangar 1 på Kjevik i juni for å motta vitnemålet, har de gjennomgått en forvandling. Og når opphavet kommenterer at “gutten vår aldri har lest så mye lekser som i løpet av befalsskoleåret og knapt er til å kjenne igjen”, ja

da er det gøy. Vi får mye til på kort tid. Lederskap og lederutvikling er sosialt givende og faglig spennende – og med stor variasjon! Men igjen: det betyr at man som leder må ha “egget skjerpet” til enhver tid. Her nytter det ikke med snarveier!

Men om ting skal ledes og utvikles på “bortebane”, så skal ballen i høyeste grad spilles også på hjemmebane. For familie har det da blitt. Frank Håland ble nemlig grepet av mer enn bare fellestanken under oppholdet på FKN, og da særlig av Bodø-jenta som bestyrte forværelset til sjef luftops. Med seg på flyttelasset sørover fra Skjold fulgte derfor Beate. Sammen har de barna Charlotte på 6 1/2, fireåringen Christina og Andreas på halvannet. Og med hus under oppføring, der Frank selv hugger tømmer og frakter det til byggeplassen i Randesund ved Kristiansand, samt deltar selv i husbyggingen, ja da blir det smått med tid til overs. Han innrømmer at det til tider har blitt vel mye jobb, særlig i forbindelse med FOS.

UTFYLLER HVERANDRE A propos FOS, er det liten tvil i ettertid om at Felles opptak og seleksjon har gitt de gevinster som prosjektet reklamerte for. Gevinster som over hodet ikke er overraskende for Frank Håland. – Ved ikke å samarbeide, risikerer Forsvaret å miste gode kandidater som kunne egne seg ved en annen skole enn den vedkommende opprinnelig hadde søkt, men som ikke blir vurdert fordi hver skole gjennomfører eget opplegg. Skal vi vinne frem, i et militært forsvar som blir stadig mindre, må vi få inn de beste gjennom FOS. Nettopp det fikk FSES, HIS og LBSK til, der kandidater ble rutet mellom de tre. Spesielt viktig at også den enkelte som ikke nådde opp, ble ivaretatt på en skikkelig måte, med Forsvarets skolesenter (FSS) og Vernepliktsverket (VPV) som vesentlige aktører. Felles opptak og seleksjon er morgendagens løsning og eneste farbare vei å

FRANK HÅLAND

• Født i 1973 og oppvokst på Moisund i Setesdal • Befalsskolen for Infanteriet i Sør-Norge (BSIS) 1992 – 93 • Garnisonen i Sør-Varanger (GSV) 1993 – 1995

gå. Vi har simpelthen ikke råd til å la være – av flere årsaker, poengterer kapteinen. Han legger til at nettopp det at tre skoler og to forsvarsgrener går sammen, skaper et helhetlig produkt, tross forskjellig bakgrunn. – Forskjellige kulturer utfyller hverandre!

VERNEPLIKTEN ET PRE

Hvordan vurderer han så fremtiden i “et forsvar som blir stadig mindre”? Kort og godt positivt. Først og fremst gjennom hans sterke tro på norsk ungdom. – Den imponerer meg, og vernepliktige soldater presterer det beste når de rette rammene gis, det vil si at lederskapet er vettugt. Det betyr at verneplikten som system må opprettholdes, blant annet av hensyn til rekrutteringen. Og når det gjelder rekruttering, må Forsvaret tenke nøye gjennom strategien. Jeg lurer av og til på om det blir litt vel mye “tjo og hei” i reklamen. Spesielt nå, med intopstjeneste, 35-årsregel, oppsigelsesvern med mer og det som dermed venter den enkelte i etterkant av utdannelsen.

– Videre blir mangfold et viktig rekrutteringsmoment, og der kan vi lære mye av Forsvarets skole i etterretnings- og sikkerhetstjeneste, som har et utrolig høyt nivå på sine søkere.

– Forsvaret har nå en unik sjanse til virkelig å endre seg. Men fortsatt er det for mange vanntette skott mellom miljøer og forsvarsgrener, selv om fellesskapstanken stadig vinner gehør og konkretiserer seg gjennom økt samarbeid. Poenget er at ingen klarer å vinne “krigen” alene. Hæren, Sjøforsvaret, Luftforsvaret og Heimevernet kan ikke operere løselig, men drive helhetlig og bidra med sine spesialiteter inn i fellesskapet. Fellestanken må inn på et tidligst mulig stadium, særlig nå som Forsvaret utvikler seg nettverksbasert. Det handler om fremtiden. Vår felles fremtid!

• Forsvarskommando Nord-Norge (FKN) 1995 – 96 • Krigsskolen Linderud (KSL) 1996 – 00 • BN 2 / Brig N 2000 – 03 • LBSK 2003 –