Hàlkavàrre uvurderlig – for Forsvaret Stian Roen

HÀLKAVÀRRE UVURDERLIG –FOR FORSVARET

For å være en viktig ressurs i internasjonale operasjoner og kunne ivareta den nasjonale tryggheten er øvelse Nordavind kanskje Luftforsvarets viktigste øvelse.Her trenes det på skarpe oppdrag i virkelighetsnære landskap.Årets øvelse ble en suksess for Luftforsvaret.Og det er mange grunner til det.

TEKST: Løytnant Stian Roen Infooff.Bodø Hovedflystasjon

SStedet er Hàlkavàrre skytefelt i Finnmark. Hovedbasen for F-16 flyene er Banak flystasjon i Lakselv. Og målet er å slippe både frittfallsbomber og laserstyrte bomber fra F-16 flyene. Det eneste stedet i Norge, hvor vi har et slikt treningsfelt å øve i.

Generalmajor Tomas Colin Archer, Generalinspektør for Luftforsvaret uttalte blant annet under øvelsen at Hàlkavàrre skytefelt er meget viktig for Forsvaret, både nå og i framtida, til trening på skarpe oppdrag sammen med allierte nasjoner. Oberstløytnant Per Erik Solli, detasjementssjef for øvelsen, forteller at simulatorer ikke kan erstatte dagens skytetrening, skal vi holde operativ kapasitet og et troverdig Forsvar.

MYE NYTT

Under fjorårets øvelse var ikke samene helt fornøyd med tingenes tilstand, men årets øvelse gikk prikkfritt, uten en eneste støyklage. Dette forteller at Luftforsvaret har lært siden sist, og kan tilpasse seg slik at begge parter kan leve i harmoni med hverandre. Blant annet ble øvelsen flyttet fra august til midten av juni. Både av værmessige årsaker og for ikke å komme i konflikt med reindriftsnæringa. Og dette kan vel så gjerne bli permanent i framtida.

I fjor hadde vi problemer med det lave skydekket på høsten. Vi sjekket med Meteorologisk Institutt for å finne den beste tiden på året, og vi hadde bare bra vær i år. Vi er også i kontinuerlig dialog med reindrifta, og prøver å finne tidspunkter som ikke kolliderer med deres virksomhet, forteller oberstløytnant Per Erik Solli. Nytt av året var også at øvelsen bare varte i en uke, mot to uker før.

Det ble også lagt stor vekt på å informere i forkant av øvelsen, både i form av møter med organisasjoner og informasjon til pressen om oppdraget vårt. Denne gangen har det imidlertid ikke vært konfrontasjoner, fordi vi har hatt et konstruktivt samarbeid med reindriftsnæringen i området. Det er også kun et lite felt i Halkavarre skytefelt det bombes i, og få er egentlig klar over hvor lite dette er, forteller Solli. Feltet er på 800 X 900 meter, i tillegg er det store

NORDAVIND

Øvelse Nordavind er Luftforsvarets største årlige øvelse med F-16. Hovedhensikten med øvelsen er å trene på å slippe bomber fra F-16 jagerfly i Hàlkavàrre skytefelt,utenfor Lakselv. Over 300 personer fra Bodø hovedflystasjon flyttet opp til Banak flystasjon og hadde dette som sin hovedbase i en uke. Samtrening, og utprøving og utvikling av nye konsepter, inngikk som en viktig del av øvelsen.

sikkerhetssoner. I Finnmark utgjør dette en særdeles liten prosentandel av det totale beitearealet til reinen.

SAMTRENING

F-16-flyene fra 132. luftving på Bodø hovedflystasjon samtrente med en rekke andre enheter. F-16-fly fra 138. luftving på Ørland hovedflystasjon fløy daglig tur-retur Trøndelag – Finnmark for å trene luftkamp sammen med flyene fra Banak. F-16-flyene fra både Banak og Ørland fylte drivstoff i luften over Sørøya, fra amerikanske tankfly som var stasjonert i Bodø. Et Bell helikopter fra 339-skvadronen på Bardufoss flystasjon fløy hver dag ut fra Banak, og hadde mange turer opp og ned fra skytefeltet. C-130 Hercules transportfly fraktet personell og utstyr fram og tilbake.

For Banak flystasjon som vanligvis innehar 50 medarbeidere, er det ikke

E UVURDERLIG –

LINE: 16 F-16 fly på line på Banak flystasjon. Et vakkert syn,men sjeldent syn i Lakselv. FOTO:Stian Roen

bare å motta 300 personer ekstra, men de har erfaring fra før. – Jeg vil fremheve de lokale avdelingene som stilte opp på en meget god måte for oss. De var meget fleksible og vi fikk så bra støtte at vi kunne konsentrere oss om den militære operative øvelsen, sier Solli.

LUFTVERN FOR FØRSTE GANG

For første gang under denne øvelsen deltok elementer fra luftvernartilleribataljonen ved 132. luftving som opererte helt fra Kautokeino i syd og til nord i Porsangerfjorden. De simulerte fienden og opererte som det skulle ha vært et russisk luftvernsystem. De to luftvernstillingene besto kun av syv soldater og to offiserer hver. Mobile til å flytte på seg når som helst. Den lille avdelingen bidro til at F-16 flyene fikk god trening i luft til bakkemål. – Verdien av å deployere opp til Banak flystasjon med så mange elementer er meget stor. Det er viktig å trene på å flytte store mengder personell og materiell til en annen stasjon, eller et annet sted enn der den daglige driften foregår, sier Solli.

MEDIA

Å informere om øvelsen til media og andre eksterne grupper er viktig. I forhold til tidligere år var det særdeles viktig at kontakt ble opprettet i en tidlig fase, lenge før øvelsen startet. Både de lokale og nasjonale mediene fikk god informasjon om oppdraget vårt på forhånd. Det er ikke til å legge skjul på at dette var en viktig suksessfaktor under årets øvelse. Journalistene slapp også tett innpå detasjementet under øvelsen. Blant annet ble store deler av den lokale pressen fløyet opp med Bell helikopter opp på en fjelltopp, noen hundre meter unna nedslagsfeltet for bombingen. Dette for å vise hva det vil si å slippe en bombe. Journalister flest har aldri opplevd dette “live” og har heller derfor ingen forutsetninger for å skjønne hvordan det foregår. Mange hadde nok ventet seg lavere flyging, flystøy, store ødeleggelser og mer bråk. Men flyene som kom inn var høyt over fjelltoppene, knapt inne i området i 20 sekunder og da bomben traff målet hørte vi bare et lite “puff”. Til stor forundring blant journalistene.

NB! Jeg prøver ikke her å ufarliggjøre bombingen vi holder på med, men ønsker å gi et realistisk bilde av hvor lite området som blir brukt og hvor lite flystøy bombingen i Hàlkavàrre skytefelt medfører.

VIDISYS Under øvelsen ble det også prøvd ut et helt nytt system med overvåkningskameraer, GPS-trackere og tredimensjonale bilder på bakken. Luftforsvaret har benyttet seg av et sivilt firma, Vidisys

AS, som står bak nyutviklingen. Systemet kan blant annet brukes til å overvåke line, inngangsporter, personer og kjøretøy. På det tredimensjonale kartet kan objektene observeres. For eksempel ved en ulykke kan man finne skadde med en GPS-sender. En annen mulighet er å veilede redningspersonell fram til et skadested. I situasjonsrommet kan man fort få oversikt over akkurat hvor flyet styrtet, hvor ambulansen er og hvor redningsleder befinner seg. Med andre ord åpner dette helt nye muligheter.

Planlegging av nasjonale og internasjonale operasjoner er også et bruksområdet for det tredimensjonale kartet, som Luftforsvaret ser store muligheter i.

TELT For første gang ble også ledelsens operasjonssenter styrt fra telt. Det vanlige er å ta med rundt 40 containere

og sette sammen et hovedkvarter. Men telt er mye mindre og lettere å flytte med seg, og kan inneholde akkurat de samme funksjonene som containerne. Bare at de er mye mindre og kostandsbesparende. Detasjementet dro med seg positive vibber i forhold til teltene, og det er nok ikke siste gang vi ser en kommandoplass opererer fra telt. – Vi fikk låne en prototype av NM236 multipurpose telt fra FLO/INT, og satte sammen en kommandoplass som inneholdt briefing- og planleggingsrom, omkledningsrom for flygere, operativ kommandoplass og stabs- og administrasjonsområde. Løsningen fungerte meget bra, og gav oss et godt erfaringsgrunnlag, sier

BOMBENE DROPPET: Slik så det ut etter at bomben hadde truffet målet i Hàlkavàrre skytefelt. Foto: Christian Øverli

FANT ENDELIG SKAT-

TEN: Det er altså ikke tull at man finner skatter ved regnbuens ende.Det er ikke ofte slike blinkskudd dukker opp, men i Banak gjorde det nettopp det. Foto:Stian Roen