laget av blikk. Det står Crav A på den. Det er halvdelen av en sigar eske. Men det er ikke sigarer i den. Jeg har tittet på innholdet før, men så har jeg lukket den igjen. Jeg vet at når jeg går inn i det som ligger der, vil det være begynnel
Blant gamle papirer
finner Erling Rimehaug
en dagbok og et nytestamente fra en tysk fangeleir. Den tilhører presten og motstandsmannen Olav Brennhovd, hans svigerfar. En av kirkens krigshelter som ettertiden snart har glemt, en person hans familie knapt kjenner. En mann som både reddet jøder og talte landssvikeres sak, og som kom ut av fangeleiren med lærdommen: Jeg kan ikke hate.
sen på en reise. En reise inn i den skjulte del av min families fortid. Jeg er usikker på hvor den vil føre oss, og jeg er engstelig for hva det er vi vil møte. Derfor har jeg ut satt det lenge Når jeg åpner esken, vil jeg finne et nytestamente. Med notater i margen, gjort med tynn, tynn blyant. Og datoer. De er fra 1944
«Denne boken skjenker åndelig veiledning i de store kirke fedres ånd.» • peter halldorf om Tørsten gir lys «I grunnen burde man sitere hele boken. Den er propp full av åndelig innsikt og visdom.» • brian mcneil om Tørsten gir lys i Vårt Land. «Han argumenterer solid og sterkt, og er gjennomreflektert, og han er samtundes både mild i form og sterk i sak.» • paul odland i Dagen om Ansikt til ansikt
og 45.
Erling rimEhaug
(Utdrag fra boken.)
(f. 1947) er historiker og samfunnsredaktør i Vårt Land. Han har skrevet en rekke bøker, blant annet Veien til Betlehem, Når Gud blir borte og Tørsten gir lys.
www.lutherforlag.no
Jeg kan ikke hate omsrunt-13x.indd 1
I S B N 9 7 8 -8 2 -5 3 1 -4 7 8 1 -9
Jeg kan ikke hate Erling rimEhaug
Blikkesken Esken er rød,
luther
Olav Brennhovd fotografert på 50tallet.
Jeg kan ikke hate
Bryllupsbilde fra 1939 av Johanne og Olav Brennhovd.
Testamentet i blikkesken
Erling rimEhaug
Olav Brennhovd og Erika Sellach sammen med Horst Kruger i Fridtjof Nansen Haus i 1949.
2013-10-27 21.53
Š Luther Forlag as, Oslo 2013 Arkivbilder er hentet fra Erling Rimehaugs egen samling. forfatterportrett og bilder av blikkesken: Hüvard Krogedal, www.havardkrogedal.com omslagsdesign, grafisk formgivning og sats: Margareta Brisell Axelsson, www.brisellaxelsson.se trykk og innbinding: InPrint, Latvia isbn: 978-82-531-4781-9
4
Jeg kan ikke hate in-13.indd 4
2013-10-25 13.38
Innhold
Blikkesken . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 5 Nytestamentet . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 7 Dåpsbildet . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 14 Mellom to personligheter . . . . . . . . . . . . 17 Bamsehiet . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 26 Motstandsmann . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 30 Avskjed . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 45 Arven . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 53 Dømt til livet . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 57 SS-offiseren . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 61 Tukthuset . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 69 Dagbok fra tukthuset . . . . . . . . . . . . . . . 73 De dødsdømte . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 101 Den lange våren . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 108 «Jeg kan ikke hate» . . . . . . . . . . . . . . . . 120 Lillebamse . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 124 Flukten . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 135 Oppdrag i Tyskland . . . . . . . . . . . . . . . . 151
5
Jeg kan ikke hate in-13.indd 5
2013-10-25 13.38
Avgjørelsens år . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 165 Fridtjof Nansen Haus . . . . . . . . . . . . . . . 181 Livsverket . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 190 Hull i jernteppet . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 207 Heder til ubekvem mann . . . . . . . . . . . . 212 Regnskapet gjøres opp . . . . . . . . . . . . . . 218 Olavs datter . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 226 Kilder . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 229
6
Jeg kan ikke hate in-13.indd 6
2013-10-25 13.38
Blikkesken
E
sken er rød, laget av blikk. Det står Crav A på den. Det er halvdelen av en sigareske. Men det er ikke sigarer i den. Jeg har tittet på innholdet før, men så har jeg lukket den igjen. Jeg har visst at om jeg går inn i det som ligger der, så vill det være begynnelsen på en reise. En reise inn i den skjulte del av min families fortid. Jeg er usikker på hvor den vil føre oss, og jeg er engstelig for hva vi vil møte. Derfor har jeg utsatt det lenge. Når jeg åpner esken, vil jeg finne et nytestamente. Med notater i margen, gjort med tynn, tynn blyant. Og datoer. De er fra 1944 og 45. Det er min svigerfars testamente – i dobbelt forstand. Kanskje tok han notatene for sin egen del. Men jeg vet at dette også er en beretning og et budskap han ønsket skulle leve videre etter ham. Han må ha håpet at noen skulle ta vare på den og finne den verd å fortelle. Jeg har lenge visst at det er jeg som har fått oppgaven. Men jeg har ikke følt meg klar til å ta fatt på den. Det ligger en historie der inne i esken. En historie om heltemot og utholdenhet. Om idealisme og kjærlighet. Om tro og oppofrelse. Men også om sorg og savn. Om lidelse. Og om svik.
7
Jeg kan ikke hate in-13.indd 7
2013-10-25 13.38
Først og fremst er dette en fortelling for Mette. Hun er hans datter. Men hun er også min kone. Derfor er dette våre barns og barnebarns historie. De har krav på at den fortelles. Angår den flere enn oss i familien? Jeg tror det. Vi er ikke ferdige med å forstå det som skjedde med Norge og med Europa under 2. verdenskrig. Dessuten har noe av det vi trodde var minner fra fortida, dukket opp i vår nåtid, med konkret død og ødeleggelse som resultat. Erfaringene fra den gang kan hjelpe oss til å finne svar på spørsmål som reises i vår tid. Hvordan skal vi møte ondskapen? Hvordan kan vi unngå å bli grepet av hat? Finnes det noe rom for forsoning? Hvordan kan vi leve sammen på tvers av ulikheter? Dette er spørsmål som stilles i denne fortellingen. De stilles gjennom en mann som valgte annerledes enn de fleste ville gjort. I år ville han vært 100 år. I år er jeg like gammel som han var da han døde. Det ligger et slags tegn i det. Det er nå eller aldri. Så jeg åpner esken. Våren 2012 Erling Rimehaug
8
Jeg kan ikke hate in-13.indd 8
2013-10-25 13.38
Nytestamentet
T
estamentet er slitt, gullskriften utenpå nesten utvisket, ryggen i ferd med å falle av. «Olav Brennhovd 7300», står det øverst på tittelbladet. 7300 er fangenummeret tyskerne ga ham. Nytestamentet fulgte ham i årene da han satt i tysk fangenskap. Mellom «Det nye testamente» og «Det norske bibelselskaps forlag, Oslo 1941» står en del av «Alltid freidig» skrevet inn med kraftige bokstaver : Kjemp for alt hva du har kjært Dø om så det gjelder Da er livet ei så svært Døden ikke heller. På første og siste omslagsside får vi i tettpakket form hele historien om hans tid i fangenskap: Møllergata 19 9.2.43 Ullevål sykehus 17.2.43 Til Grini 16.4.43 Åpen leir 16.6.43 For Polizeigericht 11.8.43 Dom: 8 år tukthus
9
Jeg kan ikke hate in-13.indd 9
2013-10-25 13.38
laget av blikk. Det står Crav A på den. Det er halvdelen av en sigar eske. Men det er ikke sigarer i den. Jeg har tittet på innholdet før, men så har jeg lukket den igjen. Jeg vet at når jeg går inn i det som ligger der, vil det være begynnel
Blant gamle papirer
finner Erling Rimehaug
en dagbok og et nytestamente fra en tysk fangeleir. Den tilhører presten og motstandsmannen Olav Brennhovd, hans svigerfar. En av kirkens krigshelter som ettertiden snart har glemt, en person hans familie knapt kjenner. En mann som både reddet jøder og talte landssvikeres sak, og som kom ut av fangeleiren med lærdommen: Jeg kan ikke hate.
sen på en reise. En reise inn i den skjulte del av min families fortid. Jeg er usikker på hvor den vil føre oss, og jeg er engstelig for hva det er vi vil møte. Derfor har jeg ut satt det lenge Når jeg åpner esken, vil jeg finne et nytestamente. Med notater i margen, gjort med tynn, tynn blyant. Og datoer. De er fra 1944
«Denne boken skjenker åndelig veiledning i de store kirke fedres ånd.» • peter halldorf om Tørsten gir lys «I grunnen burde man sitere hele boken. Den er propp full av åndelig innsikt og visdom.» • brian mcneil om Tørsten gir lys i Vårt Land. «Han argumenterer solid og sterkt, og er gjennomreflektert, og han er samtundes både mild i form og sterk i sak.» • paul odland i Dagen om Ansikt til ansikt
og 45.
Erling rimEhaug
(Utdrag fra boken.)
(f. 1947) er historiker og samfunnsredaktør i Vårt Land. Han har skrevet en rekke bøker, blant annet Veien til Betlehem, Når Gud blir borte og Tørsten gir lys.
www.lutherforlag.no
I S B N 9 7 8 -8 2 -5 3 1 -4 7 8 1 -9
Jeg kan ikke hate Erling rimEhaug
Blikkesken Esken er rød,
luther
Olav Brennhovd fotografert på 50tallet.
Jeg kan ikke hate
Bryllupsbilde fra 1939 av Johanne og Olav Brennhovd.
Testamentet i blikkesken
Erling rimEhaug
Olav Brennhovd og Erika Sellach sammen med Horst Kruger i Fridtjof Nansen Haus i 1949.
9 788253 147819 Jeg kan ikke hate omsrunt-13x.indd 1
2013-10-27 21.53