Cover 1
Juicing – den nye trenddieten
Kultur ÅRETS FINESTE KJÆRLIGHETBREV
Ute
YNGSTEMANN PÅ LANGTUR
Viten DABENTUSIASTEN
Samfunn BYRÅKRATISKE FORVIKLINGER
Cover 2
Årets fineste kjærlighetbrev Yngstemann på langtur Byråkratiske forviklinger
Juicing – den nye trenddieten
Mat & drikke / Trend
juicing, den siste i rekken av trenddietter
Disse sunne dråpene får begeret til å flyte over for ekspertene Tekst Miriam Lund Knapstad & June Westerveld Foto Stig B. Hansen
6
A-MAGASINET 27 april 2015
27 april 2015 A-MAGASINET
7
Mat & drikke / Trend
Cathrine Ulrichsen står hjemme ved kjøkkenbenken.
K
lokken er fem på Bekkestua i Bærum, og Cathrine Ulrichsen står ved kjøkkenbenken og kutter agurker og gulrøtter. Hun moser poteter med fløte og smør, det dufter ovnsbakt laks fra formen i ovnen. Fire barn finner plassene sine rundt et stort, brunt spisebord. Ulrichsen har dekket på til alle, men på hennes egen plass står bare et halvlitersglass med grønn juice. Salat, stangselleri, agurk, ingefær, spinat og sitron, juicet i en juicemaskin. Fra denne dagen og 14 dager fremover er dette hennes eneste mat. I tillegg til noen røde og oransje juicer laget av rødbeter og gulrøtter, kanskje et eple. Vanskelig å stoppe. Cathrine Ulrichsen har oppdaget juicing, den siste i rekken av trenddietter som har hjemsøkt vårt land. Glem lav-karbo, raw-food og 5:2. Nå skal måltidet inntas i glass eller på flaske. Noen bruker juicekurene for å detoxe kroppen, andre for å gi seg selv en kickstart til en ny og sunnere tilværelse. Men i larmen fra juicemaskinene høres vreden fra ernæringsekspertene, som fortviler over lettlurte forbrukeres manglende forståelse for et helhetlig, sunt kosthold. For Cathrine Ulrichsen er juicing imidlertid langtfra tull. Hun oppdaget det under et opphold i New York for fire år siden, og siden har hun vært hektet. – Når jeg lager mat til barna, kan jeg kjenne på lysten til å tygge på noe, sier hun. – Men jeg er en såpass rutinert juicer at jeg ikke faller for fristelsen mens jeg er på kur. Jeg vet at jeg får masse energi av dette, livskvaliteten blir bedre. Jeg har ikke problemer med å holde det ut. Tvert imot. Når hun først er i gang, synes 46-åringen det er vanskelig å stoppe. Hun føler seg lettere i kroppen, får skjerpede sanser og sover bedre. I fjor sommer ble hun så hektet at hun gjennomførte en 40 dagers juice-faste. Til slutt stoppet hun fordi hun ikke orket så mye oppmerksomhet rundt det i sosiale sammenhenger. For sin egen del kunne Ulrichsen ha fortsatt lenger. Bransje i vekst. Mens vi før tenkte på juice som eplenektar og appelsinjuice på halvliters-kartonger, er dagens juicing en livsstil. Juicen er ferskpresset, helst grønn, og den inntas i store doser. Gjerne som en kur over flere dager i strekk, uten tilførsel av annen mat. Prisen? Opptil 3500 kroner uken. I spissen for trenden står kjendiser og livsstilsbloggere, treningsentusiaster og andre helsebevisste. Flere er sponset eller får avslag 8
A-MAGASINET 27 april 2015
«Når jeg lager mat til barna, kan jeg kjenne på lysten til å tygge på noe.»
Cathrine Ulrichsen
av produsentene for å synliggjøre juicene i sosiale medier. Salget av saftpresser, såkalte juicere, økte med 120 prosent i fjor. Og på de stadig flere juicebarene i Oslo står struttende kropper i treningstights i kø for å få sin daglige «energy boost». Produsenter som Essentially og Juiceriet, som lager og selger ferskpressede juicer levert på døren, har hatt en formidabel vekst de siste to årene. Neste uke åpner Fresko landets første concept-store for ferskpressede juicer på Aker Brygge: Rødbeter, gulrøtter, ingefær, spinat og epler i flytende form fra gulv til tak. En religion. Professor i ernæringsvitenskap ved Universitetet i Stavanger, Wenche Frølich, nærmest stønner i telefonen over nok en henvendelse om juice. – Jeg vet nesten ikke om jeg orker å snakke om enda en slik motediett, sier hun. Frølich er biokjemiker med doktorgrad i industriell ernæring og matvarekjemi. Hun kjenner på en økende frustrasjon over trenden. – Det blir som en religion. De som er overbevist, kaller det en livsstil og vil ikke høre motforestillinger. Jeg får
rasende mailer hver gang jeg uttaler meg med faglig skepsis om disse vidunderkurene som nå for eksempel juice-kurer promoteres som, sukker hun. Nylig vedtok EUs vitenskapskomité for matområdet at det ikke finnes nok dokumentasjon til å tillate produsenter av juice-kurer å omtale det som «renselse» eller «detox». Likevel – på juicebaren Fresko, deres nettsider og hos produsenten Juiceriet.no promoteres juicekurene som nettopp det – «cleansing» og «detox». Når A-magasinet spør hvorfor, informerer de om at de nylig er blitt gjort oppmerksom på dette, og at de derfor er i gang med å fjerne ordene fra nettsider og plakater nå. Forstår ikke helheten. Frølich ser på juicing-trenden som gjennomkommersialisert, drevet frem av aktører som tjener store penger på å kalle seg juiceterapeuter, og som skilter med tvilsom «fagkompetanse» etter selvstudier. Pengene kommer både fra bøker, blogger og salg av juice og maskiner. – De har profitt som agenda. De selger et produkt som er i tiden, men de forstår ikke ernæring som helhetsmessig kompleks. Dessverre lengter folk etter lettvinte løsninger, og kaster seg gjerne over kurer og produkter
som hevder å ha mirakeleffekt, men de lover langt mer enn de kan holde. Frølich får støtte av Ingrid Løvold Mostad, som er klinisk ernæringsfysiolog ved St. Olavs Hospital og postdoktor ved NTNU. Hun går enda lenger og sier at juice-kurer over flere dager kan være skadelig. – Man får ikke i seg protein, heller ikke fett, og dermed mangelfull tilførsel av essensielle aminosyrer og fettsyrer, som begge er livsviktige. Altså en næringsfattig kost. Når jeg hører at noen drar disse diettene opp til en uke, og noen i 40 dager, da blir jeg bekymret. Og selv om alle er enige om at frukt og grønnsaker er sunt, mener Mostad det kan bli for mye av det gode. – Én til to og en halv kilo moste grønnsaker og frukt anser jeg som en overdrivelse, det tar opp plass for andre matvarer som kunne ha bidratt med alle næringsstoffene som mangler, eller som det er svært lite av, i grønnsaker og frukt. – Utdatert kunnskap. For Carina Hultin Dahlmann er dette gammelt «oppgulp». Hun kaller seg for juiceterapeut og mener ernæringseksperter og Helsedirektoratet er for trege til å ta inn ny og alternativ kunnskap. – Dette er folk som har lest samme bok og sagt det samme i 20 år. Det er lite vilje til å se på nye retninger og løsninger, og ikke minst hva som fungerer i praksis og ikke bare i teori. – Men ernæringsekspertene mener dine argumenter ikke holder mål. Hvilken dokumentasjon har du? – Jeg har studert og jobbet med juice i seks år, i tillegg til at jeg er utdannet personlig trener og ernæringsrådgiver. Jeg har også studert juice i land som har kommet lenger i forskningen på hva juicede grønnsaker gjør med kroppen vår enn Norge har, sier Dahlmann.
Hos juicebaren Fresko, deres nettsider og hos produsenten Juiceriet.no promoteres juicekurene som «cleansing» og «detox».
Kostråd. Helsedirektoratet på sin side sier deres kostråd bygger på en grundig gjennomgang av eksisterende litteratur om hva man vet om sammenhengen mellom kosthold og helse. – Samtidig er vi ydmyke overfor at det fortsatt er mye vi ikke vet, og vi reviderer anbefalingene når ny kunnskap tilsier det. De norske kostrådene legger hovedvekt på helheten i kostholdet, sier avdelingsdirektør Henriette Øien. Men helhet er altså ikke så spennende. Carina Hultin Dalhmann har skrevet fire juice-bøker på to år; samtlige har gått rett inn på bestselgerlisten. Målet hennes er rett og slett «å juice Norge». – Jeg får fantastiske tilbakemeldinger fra juicere om at de føler seg friskere enn noen gang etter å ha prøvd 27 april 2015 A-MAGASINET
9
Mat & drikke / Trend
Juicing, den siste i rekken av trenddietter.
en juicekur og en juicy livsstil, sier Hultin Dahlmann, og nevner folk som hevder juice har hjulpet dem med revmatisme, leddgikt, migrene, allergier, søvnproblemer, astma, overvekt, psykiske plager og magetrøbbel. Da A-magasinet la ut en forespørsel på Facebook om juicernes erfaringer, raste det inn med respons: «Det beste som har skjedd meg.» «Etter en uke på juice ble sansene veldig sterke, jeg fikk en helt annen energi. Jeg sov godt, huden ble veldig fin, fordøyelsen fikk hvile, og jeg gikk selvsagt litt ned i vekt.» «Juicing forandret livet mitt og livet til familien min!» For Karoline Johannesen Nordbø er juice-kur blitt en næringsboost hun gjennomfører tre ganger i året. Nå skal hun i gang med en tredagers kur. Leveransen har nettopp ankommet leiligheten i Bygdøy allé, og Nordbø plasserer én og én flaske med kaldpressede juicer og nøttemelk utover kjøkkenbenken mens hun forteller at jevnlig påfyll av frukt og grønnsaker gjør kroppen sunn. – Jeg er liksom ikke typen til å sette meg ned med en gulrot. Men jeg elsker juice. Å juice er en livsstil, mener Nordbø. Selv jobber hun som ernæringskonsulent, trener fem ganger i uken og blogger om helse og livsstil på bloggen alakaroline. no. Juicekurene gjør henne alltid glad. Hun får overskudd og bedre fordøyelse. Men det nytter ikke å leve på juice i tre dager og ellers leve usunt, sier hun: Flytende grønnsaker er ingen mirakelkur som gjør deg sunn på en-to-tre. Har presset 150 tonn grønnsaker. På en liten fabrikk i Sande i Vestfold er juice i ferd med å bli big business. 10 A-MAGASINET 27 april 2015
«Det blir som en religion. De som er overbevist, kaller det en livsstil og vil ikke høre motforestillinger.»
Wenche Frølich
Siden starten i 2012 har Essentially fôret det norske folk med saften av 150 tonn grønnsaker. Innen 2016 skal tallet fordobles. På ett år har de økt overskuddet fra 2 til 4 millioner kroner. Ved 8 grader kvernes grønnkål, spinat, selleri, sitroner og ingefær om til den populære, grønne drikken som er avbildet på mange profilerte bloggere og kjendisers Instagram-kontoer. – Jeg tror vi har truffet en nerve i tiden, sier gründer Sandra Drgala, som oppdaget juicing da hun var i Los Angeles i 2011. Mens norske aviser skrev bekymringsmeldinger om at nordmenn ikke fikk i seg de obligatoriske «5 om dagen», var freshe juicer og sunne matkonsepter i blomstring i LA. Etter å ha lagt ned mye undersøkelser og selv hatt positiv effekt av juicing, visste Drgala hva hun skulle vie livet sitt til. – Vi vil gjøre Norge sunnere ved å tilby en god løsning på det såkalte grønnsaksdilemmaet, forteller hun bak et hygienisk munnbind. Det hviner i saftpressene. Klokken er knapt halv syv om morgenen, men på fabrikken er dagens produksjon av fersk, kaldpresset juice og nøttemelk snart ferdig. Noe skal leveres på dørene til folk som har bestilt et juiceprogram på nett, resten selges over disk. Kundene er «folk på farten som ønsker en praktisk, enkel og sunn løsning i hverdagen». – Vi vet jo at grønnsaker er sunt for kroppen, så hvorfor ikke drikke dem? Spesielt når en flaske inneholder 1,5 kilo. Vi er klar over at uttrykket detox er en helsepåstand som ikke er godkjent av EFSA ( Den europeiske
Klokken er knapt halv syv om morgenen, men på fabrikken er dagens produksjon av fersk, kaldpresset juice og nøttemelk snart ferdig.
Fakta: Juicing Når man juicer, ødelegger man fibrene i frukten. Kostfibre er viktig for at fordøyelsessystemet og tarmene skal fungere optimalt.
• •
Flere næringsstoffer blir borte i juicing-prosessen fordi mye av mineraler, vitaminer og antioksidanter (bioaktive komponenter) sitter bundet i kostfiberen.
•
Det er feil å si at frukt kan rense kroppen. Detox og rensing er blitt moteord som det ikke finnes vitenskapelige beviser for.
Kilde: Wenche Frølich, Professor i ernæringsvitenskap ved Universitetet i Stavanger
mydighet for næringsmiddeltrygghet) i EU, så vi bruker ikke det uttrykket, men anbefaler at man drikker juice som del av et sunt og balansert kosthold, sier Drgala og rekker frem et lite glass nytappet nøttemelk. – Og så smaker det jo fantastisk. Vi vil bli sunnere og slankere. I en SIFO-undersøkelse fra 2006 sier 55 prosent av den norske befolkning at de prøver å få en slankere kropp. I fjor var tallet 78 prosent. Knapt noen sier lenger at de ikke tenker så mye på hvordan kroppen deres ser ut. Det er altså ikke bare vitaminer og mineraler som kommer ut av juicepressene i disse dager, det er også idealbildet vi har av oss selv. Annechen Bugge er sosiolog ved Statens institutt for forbruksforskning (SIFO) og har forsket på mat i medier og oppfatninger rundt kropp, mat og helse. Ifølge henne er et typisk trekk ved flere av de populære diettene at de står i et motsetningsforhold til de nasjonale retningslinjene for et sunt kosthold. Matvalgene våre styres både av ønsket om en sunnere, flottere kropp og av helseangst, sier hun. – Vi bombarderes av informasjon om alt som er farlig. Listen over nei-mat, som karbohydrater, gluten, sukker og laktose, blir stadig lengre. Nå får du kjøpt både energi-smoothies, detox-juicer og hvetegress-shots hos Baker Hansen. Bugge forklarer utviklingen med at enkeltindividet er pålagt et større ansvar for egen helse enn før. Sunne mennesker følger med i tiden og sørger for sin egen lykke. – Mat har fått en stadig mer sentral rolle i å oppnå ettertraktede verdier som sunnhet, skjønnhet og en
slank kropp. Flere helseministere, som Høybråten og Støre, har sagt «vær din egen helseminister», og dagens matkultur stiller store krav til den enkeltes evne til selvkontroll. Å følge strenge spiseregler er en måte å vise at man har kontroll over tanker og følelser på. En slank og sunn kropp er et statussymbol, mener hun. Det enkle er ofte det beste. Så var det disse kjedelige kostholdsrådene, da. Spis variert. Fisk, grove kornprodukter, magre meieriprodukter, frukt og bær, grønnsaker, helst i sin naturlige form. Begrensede mengder kjøtt. Men det har vi hørt før. – Vårt budskap er kanskje ikke så fengende. Det er klart det er greit med litt smoothie og juice for å øke inntaket av frukt og grønt. Problemet er at man overdriver. Det må ikke bli ensidig. Jeg er bekymret over denne higenen etter alltid å skulle finne på noe nytt og fantastisk, sier Wenche Frølich. Men for Cathrine Ulrichsen på Bekkestua er juicekurer bra nettopp fordi det er enkelt. – Jeg har aldri vært spesielt glad i å lage avansert mat, og jeg elsker grønnsaker. Jeg forstår at dette ikke er for alle, men jeg er ganske «hardcore». Hun er på dag 12 i kuren da A-magasinet går i trykken, og sier hun er «in the flow» nå. – Er du ikke sulten og slapp? – Nei, jeg kjenner meg sterk. Og frisk. Jeg kan kjenne at jeg kan bli litt tyngre i pusten, men jeg lever litt roligere disse ukene enn jeg ville gjort på vanlig mat. – Hvis du kunne bryte juice-fasten, hva ville du hatt aller mest lyst på av vanlig mat nå? – Avocadosalat. 27 APRIL 2015 A-MAGASINET
11
Mat & drikke / Trend
Det juices i kjendis-Norge
12 A-MAGASINET 27 april 2015
Camilla Pihl [Livsstilsblogger] «De som følger meg på Instagram har fått med seg at jeg er i gang med en detox-uke. I dag er jeg på dag 5, og jeg føler meg helt tipp topp!»
Esben Holmboe Bang [Kjøkkensjef på Maaemo] «Jeg bruker Essentiallys juiceprogram for å rense kroppen og restarte. Etter en tredagers juicekur føler jeg at mine sanser er skjerpet.» Tone Damli Aaberge [Artist og blogger] «3 juicy days! @essentially-juice No skal kroppen bli ren og pen innvendig. Spent på om eg klara det - nei da, eg SKAL klare det.» Marianne Jemtegård [Moteekspert i TV 2] «Jeg har bestemt meg for å avslutte 2014 med faste og en skikkelig rensekur. Etter to dager med faste og et langt høyere inntak av vann enn normalt merker jeg at hodepinen som ofte kom snikende på ettermiddagen er helt borte. Og jeg sover bedre. Nå er jeg innmari spent på hvordan jeg vil ha det etter de neste syv dagene på juice-detox.»
Hedda Skoug [Stylist og blogger] «Forrige uke var jeg på en tre dagers detox og sitter igjen med følelsen av WOW!»
Maya Vik [Musiker] «Etter en renselse får jeg mer energi, og det var lettere å spise mat jeg tidligere har reagert på fordi jeg er intolerant.» 27 april 2015 A-MAGASINET 13