En soldats erindringer side

En soldats erindringer

av Olav Aase

Veteran 87 år gamle Olav Aase fra Telemark ser tilbake på sin tid i Forsvaret. Olav bor nå på Notodden sammen med sin kjære kone som han har vært gift med i 60 år, den 15. juli 2021.

Som ung mann født i Heddalen i Telemark møtte Olav til tjeneste i Forsvaret og fikk soldatnummer 2326170.

Illustrasjonsbilde: Mannskaper som skal på juleperm embarkerer hurtigruta M/S Erling Jarl på Finnsnes i 1959. Foto: Bjørn Tandberg Illustrasjonsbilde: GMC lastevogn i Gardermoen militærleir, mars 1954. Foto: Leif Ørnelund, Oslo museum

Med tog fra Oslo til Trondheim og Hurtigruta gikk turen videre nordover. Jeg husker stormen over det åpne havstykket Folda i Trøndelag. Vi gikk i land på Finnsnes og ble satt på buss opp til Heggelia. Fremme i Heggelia ble vi forlagt i telt i skogen ved siden av en gammel idrettshall.

Det brant i teltovnen da vi kom frem. De som hadde ligget der var dimittert. Vi var der en liten stund, så ble vi transportert til Elvegårdsmoen ved Bjerkvik og ble innlosjert der også i telt. Dette var i september. I oktober en gang ble vi flyttet og innlosjert i noen gamle brakker på Elvegårdsmoen. Jeg kunne like godt ha bodd i telt i forhold til de brakkene vi ble innlosjert i. For oppe på moen blåste det veldig, enkelte vindu var så trekkfulle at det lå en liten snøhaug på bordet innenfor vinduet om morgenen. Det var til tider så sterk vind at vi måtte ha oppstilling i en brakke som var ryddet.

Dusj var det dårlig med der på moen. Vi ble fraktet til Narvik for å dusje én gang i løpet av to til tre måneder. Det var et gammelt bad på Elvegårdsmoen, men det var ikke brukelig. Jeg minnes at det stod et gammelt skilderhus hvor vi holdt vakt i to timer pr vakt, og det var kaldt. Vi hadde på oss «Anton-frakken» og stod der med ladd våpen, men heldigvis løsnet vi aldri skudd. I ettertid har jeg forstått at det var en meget spent situasjon i den tiden, med kald krig.

Det var et godt kameratskap blant oss hele tiden, og jeg har den dag i dag kontakt med noen fra den tiden. Men det er dessverre mange som jeg kjente som er falt fra og gått bort.

Vi var på en del manøvre i den tiden. En manøver lå vi ved et sted som heter Oteren. Den manøveren var som jeg husker en stor manøver med navnet «Blåtind». Jeg kan minnes vi ble lastet opp i noen GMC-lastebiler

og kjørt mot «Treriksrøysa» på grensen mot Finland.

Tollstasjonen ved Helligskogen. Mittet-foto ca 1955.

Før vi visste ordet av det var vi ved den finsk-norske tollstasjonen. Det ble oppstandelse når norske soldater i uniform med militærkjøretøyer kom langt inn i Finland. Misforståelsen ble oppklart og vi returnerte tilbake til Norge og det gikk heldigvis bra. Vi ble innlosjert i en brakke like nord for Oteren ved et sted som heter «Kvesmenes» Her kjøpte jeg et hodeplagg til min mor. Dette hodeplagget har min kone tatt vare på. Jeg kan minnes at det på denne turen var en hel reinflokk som ble drevet over veien når vi kom kjørende.

Litt nord for Kvesmenes heter det Helligskogen, her stod det parkert bort imot en kilometer med hestekjøretøyer etter tyskerne. Det var trist at disse hestekjøretøyene ble avhendet ved å bli senket i sjøen.

Jeg var på en annen manøver på et sted som heter Rundhaug på vinteren og der var det kaldt. Det var minus 42 kuldegrader og vi lå i telt med bare fire ulltepper til å sove i, men det var ovn i en del telt. Men en av karene, en telemarking sovna på fyringsvakta i teltet. Da kan jeg love at det var kaldt når jeg våknet. Jeg fikk fyr i ovnen igjen og det ble bedre. Vi hadde mange biler mens vi var på Rundhaug og måtte ha startvakt på grunn av kulden. Kjøretøyene måtte startes med jevne mellomrom.

På en annen manøver ved Bardufoss på et sted som heter Sørreisa måtte sjåførene grave ned bilene og legge presenning over som kamuflasje. Mens vi var på øvelsen så vi at Kong Olav kjørte forbi oss i Sørreisa. Jeg var sjåfør på en jeep for en sersjant, litt utpå kvelden på en tur under manøveren sa sersjanten at vi skulle stoppe ved en låve. Vi parkerte jeepen og gikk opp låvebrua for sersjanten mente vi skulle legge oss til å sove i høyet i låven. Det var mørkt, og vi gikk inn i låven og merka at det ikke var høy det vi tråkka på. Det viste seg at det var en soldat som lå der. Ved nærmere ettersyn viste det seg at hele låven var full av soldater, men det ble plass til oss også. Senere fikk vi vite at låven hvor vi overnattet tilhørte skikongen Sverre Stenersen.

Gratangsfjellet hotell i 1958. Foto: (L.S.) Nasjonalbiblioteket

Vi var også på noen velferdsturer til Gratangen hotell. Det var et hyggelig avbrekk i tjenesten. En annen gang ble det leid inn en fiskebåt i Narvik og da var vi en gjeng som ble med på fisketur utover Ofotfjorden. En søndag gikk vi på ski fra Elvegårdsmoen opp til Vassdalen. Jeg var uheldig på turen og kjørte på en bjørk og slo meg i leggen. Da ble det laget en provisorisk skikjelke som de dro meg på tilbake til sykestua på Elvegårdsmoen. Jeg fikk også tannverk og betennelse i en tann, men tannlegen ville ikke hjelpe meg. Men til slutt kom jeg inn og da boret tannlegen et hull på baksiden av tanna, og da sprutet det materie ut av hullet. Da var plutselig tannverken borte også med litt «Globoid».

Ja dette var rett og slett noen minner som jeg har skrevet ned etter hvert som de strømmet på. Det jeg ikke kan glemme er det gode kameratskapet som ble etablert i løpet av tjenesten. Som tidligere nevnt har jeg ennå kontakt med noen fra den tiden i Nord-Norge. Jeg vet ikke om dette kan bli tatt inn i Brigadeavisa, men det hadde vært hyggelig om noen av mine soldatkamerater som jeg ikke har kontakt med fra den tiden, hadde tatt kontakt. Hilsen 2326170, Olav Aase.