3 minute read
DR KONGO: – Mitt navn er Justine
– MITT NAVN ER JUSTINE
Det vakre, frodige og grønne landskapet i Kivu-provinsen i DR Kongo gir assosiasjoner til Edens hage. Her kvitrer fuglene i det idylliske morgenlyset, sirissene synger og hanene galer. Hvem skulle tro at dette kunne være helvete på jord? Slik ble det for Justine.
Advertisement
TEKST: ODD ARILD NESSA, RALPH KOLNES / FOTO: ODD ARILD NESSA, JACOB STENTOFT
Vi møter henne inne på Panzi-sykehuset til Nobelprisvinner Denis Mukwege i Bukavu. Der forteller hun oss sin historie.
Den fatale formiddagen for noen år siden begynte som så mange andre. Justine var da 20 år og høygravid der hun pløyet åkeren sammen med de andre kvinnene fra landsbyen. Hun så frem til å bli mor for første gang. Lite visste hun om farene som kom snikende fra skogen.
– Vi var ute på åkeren og arbeidet da soldatene kom mot oss. De hadde våpen i hendene og snakket kinyarwanda (Rwanda). Alle ble redde og løp for livet, men jeg var for tung med barnet i magen, og klarte ikke å løpe, forteller Justine.
Ondskapen kom til paradis
Soldatene som angrep den dagen var fra Hutu-militsen Interahamwe. De hadde flyktet inn i skogene i Øst-Kongo etter folkemordet i Rwanda i 1994. Sporene de etterlot seg var drap, terror, voldtekt og tyveri – de brant og ødela det de fant uten skrupler, og brøt ned sivilbefolkningen ved å ødelegge kvinnene.
– En soldat truet meg ned på bakken og voldtok meg. Så kom det flere soldater som voldtok og skadet meg med våpnene. Smertene var så voldsomme at jeg mistet bevisstheten og ikke husker hva som skjedde videre, forteller Justine mens tårene presser seg frem.
Morgenen etter kom de andre kvinnene fra landsbyen for å lete etter henne. Justine ble funnet liggende bevisstløs i åkeren. Hun var hardt skadet og hadde mistet mye blod. Barnet lå dødt ved siden av henne.
– Jeg våknet langsomt og forstod etter hvert hva som hadde skjedd, og jeg skrek etter barnet mitt, forteller hun.
For Justine er det fortsatt vanskelig å snakke om det som skjedde. De vonde minnene kommer tilbake.
– I seks måneder levde jeg med store smerter, uten medisiner eller legehjelp i bushen. Landsbyen jeg kommer fra ligger seks mil innover i jungelen fra Bukavu. Det er både vanskelig og tidkrevende å ta seg frem dit, spesielt i regntiden.
– Redningen min ble et legeteam som besøkte landsbyen etter at det hadde vært flere angrep. De fortalte at uten operasjon ville jeg aldri bli bra igjen, og sannsynligvis dø. De tilbød meg å bli med til Dr. Mukwege og Panzi-sykehuset, forteller Justine.
Mottatt med åpne armer
Da hun kom frem fikk hun en mottakelse som var mer enn hun hadde drømt om. Dr. Mukwege fikk Justine til å føle seg velkommen. Han forventet heller ingen betaling for hjelpen eller for oppholdet. Hele syv operasjoner måtte til for at Justine skulle bli tilnærmet normal igjen.
– Jeg takker Gud for at Dr. Mukwege fins, for uten han ville jeg aldri overlevd. Han behandlet meg som sitt eget barn, forteller hun og lyser opp i ansiktet.
I møte med Dr. Mukwege fikk Justine en mottakelse som var mer enn hun hadde drømt om.
Etter operasjonene fikk hun et tilbud som endret hennes liv for alltid. «Du bør ikke dra hjem, det kan bli farlig og vanskelig for deg – vil du ikke heller bli her og jobbe ved sykehuset?» spurte Dr. Mukwege.
I dag jobber Justine som renholdsarbeider ved Panzi-sykehuset. Livet har blitt trygt og godt, og gleden hennes over livet er synlig. I dag er hun er en av dem som oppmuntrer og trøster andre, og som virkelig forstår hva pasientene går gjennom.
– Dette sykehuset har reddet meg og tusenvis av kvinner takket være Dr. Mukwege. Han er som en far for oss, vi kaller han bare for «papa.» I dag kjenner jeg på takknemlighet, avslutter Justine og smiler.
LUFTBROEN I DR KONGO
Luftbroen er et samarbeid mellom MAF, fredsprisvinner Dr. Denis Mukwege og Panzi-sykehuset der vi bruker bushfly for å redde kvinner utsatt for seksualisert vold i Kongos jungel. MAF flyr mobile legeteam ut i bushen og kvinner som er hardt såret tilbake til Panzi-sykehuset for behandling.
