LEDER: ET SAMFUNN AV TJENERE

ET SAMFUNN AV TJENERE

Når raskatastrofen i Gjerdrum rammet i julen, reagerte en hel nasjon.

Nyhetene på TV og i radio handlet om én ting: raset og de savnede. Norge ble til et lokalsamfunn på noen få timer: Ask i Gjerdrum. Statsministeren trøstet, Kongen og Dronningen ble gråtkvalt ordløse, en sønderknust ordfører visualiserte fortvilelsen, og traumatiserte ofre og naboer støttet hverandre.

Kirken åpnet dørene, rev bort tersklene og hevet takhøyden slik at alle skulle vite at de var velkomne. Trøstende ord ble forkynt, musikk lindret, koronaklemmer ble gitt, tårene fant utløp og tjenende hender flommet inn og over det lille, hardt rammede tettstedet. Alle etater og vanlige borgere gjorde hva de kunne for å finne de savnede og hjelpe de gjenlevende i katastrofen.

Tjenende hender og medfølelse overalt. Innsatsvilje og godhet utspilt på direkten erstattet såpeserier på TV i beste sendetid. Når katastrofen inntraff, våknet nestekjærligheten for åpen scene og det rørte meg dypt.

Når jeg blir spurt om hva jeg jobber med, så svarer jeg ikke administrasjon, økonomi og personalledelse, men at jeg hjelper mennesker i nød! For MAF opplever daglig store og små katastrofer. Vi ønsker å tjene lokalsamfunnene vi flyr til, hjelpe de fattige, lindre smerte, og være en luftbro mellom fortvilelse og håp. Vi ser ned på landsbyene vi flyr over, men ser opp til de tapre menneskene vi møter der.

Frans av Assisi setter ord på mine tanker:

«Herre, gjør meg til et redskap for din fred. Hjelp meg å spre kjærlighet der hatet hersker, tro der tvilen råder, håp der det er angst og nød. Hjelp meg å bringe tilgivelse der det er gjort urett, å skape forsoning der det er strid, å spre lys der det er mørke, å bringe gleder der sorgen tynger.»

Det ser ut til at Assisis bønn er blitt hørt. Kringkastet i beste sendetid. Godhet og kjærlighet synliggjort. Troen på medmennesker styrket. Tjenende hender kan gi håp når livet snus opp ned. Takk for dine. Leder Willy Ludvigsen