7 minute read
FRA ARKIVET: MAF-PIONERENE, BETTY GREEN
FRA ARKIVET
Advertisement
(1920-1997) (1920-1997)
TeksT: MArTiN AArFloT FoTo: MAF Arkiv
I 1946 gjennomførte Betty Greene den første MAF-flygningen i historien. Det holdt på å gå skikkelig galt da det var vann i bensinfatet hun hadde fylt bensin fra.
I 2010 fikk Betty Greene Kongressens gullmedalje, post mortem, for sin innsats som WASP-flyger. Som WASP-flyger deltok Greene og 1100 andre kvinner som testpiloter og utførte mange slags høyrisikoflygninger og frigjorde dermed mannlige piloter for krigsoperasjoner
I året 1927 klarer Charles Lindbergh å krysse Atlanterhavet med fly. Året etter, når Betty Greene bare er 8 år, får hun oppleve og se denne pilothelten med egne øyne, når han flyr sitt berømte fly like ved hjemmet hennes i Seattle, Washington. Den dagen fødes det en drøm i henne om en dag å bli pilot selv. I 1920-årene i USA virket alt mulig, spesielt innen luftfart, men dette ble det en brå slutt på da de harde 30-årene satte inn. Hadde det ikke vært for at Betty fikk hundre dollar til sin 16-årsdag av en rik onkel, hadde hun kanskje aldri fått råd til å ta flysertifikat.
Selv om Betty raskt erfarte at hun elsket å fly, var ikke pilot å regne som noen egnet yrkeskarriere for damer i 1930-årene. Pliktskyldig føyet hun seg derfor etter foreldrenes ønsker om at hun skulle bli sykepleier – noe som ga mye bedre jobbutsikter for henne. Men smertelig gikk det mer og mer
Betty Greene
opp for Betty at hun overhodet ikke hadde noe anlegg for å bli sykepleier og foreldrene lot henne avbryte studiene. Da var det at en eldre venn hun hadde tillit til, introduserte for henne muligheten å kombinere hennes to store kjærligheter: Å tjenestegjøre som pilot for å hjelpe misjonærene i deres arbeid.
Fylt med ny glød, la hun om kursen og tok eksamen i sosiologi ved University of Washington samtidig som hun tok trafikkflygersertifikat. Dermed var hun, uten å vite det, kvalifisert til å søke et nystartet program for kvinner som ønsket å tjenestegjøre i hæren under 2. verdenskrig; WASP (Woman Airforce Service Pilots). Her fikk hun utsjekk på en rekke flytyper og deltok som testpilot i forsøk med fly i store høyder.
Etter krigen ble Betty spurt om å engasjere seg i Christian Airmen’s Missionary Fellowhip (CAMF) som senere byttet navn til MAF. Den 14. februar 1946 kjøpte MAF sitt
Betty fotografert sammen med MAFs to første passasjerer, Wycliffe-misjonærene Ethel Lambotte og Lois Schneider.
Medlemmene i Christian Airmen’s Missionary Fellowhip fotografert samme dag som CAMFs første fly ble kjøpt, et Waco Cabin Biplane. Nr 2 fra venstre er James Truxton, MAFs første president og helt til høyre er J. Grady Parrott, MAFs visepresident. Betty Greene er nr 3 fra høyre.
første fly, et Waco Cabin Biplane. Bare 9 dager senere tok Betty Greene av fra Los Angeles i California med to passasjerer på vei sørover mot Mexico. Ethel Lambotte og Lois Schneider jobbet for Wycliffe, en organisasjon for bibeloversettelse, og skulle til Mexico der mannen til Lois jobbet som bibeloversetter.
Denne første flyturen skulle ikke gå helt etter planen. De hadde beregnet tre dager, men da Betty så at det kom rusk fra motoren, valgte hun å lande i Tuxpan for å undersøke flyet. Det viste seg at det bare var malingsflak som skallet av motordekselet. Neste dag fløy hun videre til Mexico City der hun møtte Cameron Townsend, grunnleggeren av Wycliffe. Han spurte Betty om hun kunne fly ham ut til leiren deres ute i jungelen like ved Tuxtla Guiterrez.
På vei til Tuxtla var de nødt til å mellomlande for å fylle drivstoff i Minatitland, men på vei videre mot Tuxtla møtte de en voldsom storm og måtte snu. På vei tilbake til Minatitland får de plutselig motorstopp. Betty bytter fra venstre til høyre tank og forsøker å starte motoren. Det virker og de kommer seg tilbake til Minatitland uten flere uhell. Når Betty undersøker hva som er galt, oppdager hun at det er kommet vann oppi bensinfatet som hun fylte den venstre bensintanken fra. Heldigvis hadde hun ikke fylt i den høyre også. Dagen etter fløy hun Cameron til Tuxtla og returnerte så til Los Angeles etter å ha gjennomført MAFs aller første misjonsflygning.
JOSEPH EMMANUEL TUA
Tekst: Hanne Hodne Foto: Paul Woodington, Connie Aebicher
Et av formålene med CO-PILOT er å inspirere unge til å reise ut for å jobbe for MAF – skulle det være som pilot, lærer, mekaniker, administrativt personell eller noe annet.
En av MAF-pilotene vi i CO-PILOT støtter er 25 år gamle Joseph Tua. Han har selv vokst opp på Papua Ny-Guinea og har drømt om å bli pilot fra den dagen han lærte hva det å drømme er. Nå lever han den drømmen – og får i tillegg bruke den til å hjelpe vanskeligstilte i sitt eget hjemland. For en velsignelse det er!
Da vi spurte han hva som hadde gjort inntrykk på han i tjenesten i MAF dro han fram en opplevelse han hadde i en avsidesliggende landsby kalt Bosavi:
– Bosavi er en landsby omgitt av helt nydelig natur, og vi fikk bruke tid med de lokale, smake spennende mat og høre interessante historier fra deres kultur og historie. Opplevelsen fikk oss virkelig til å sette pris på de tingene vi selv tar for gitt i vårt «enkle» liv i byen. På tross av dette våknet vi tidlig morgenen vi skulle reise, begeistret for å komme oss hjem igjen. Men da vi kikket ut av vinduet, var tunge, mørke skyer alt vi kunne se. Vi ble fortalt at skydekket ville løfte seg rundt lunsjtider, og vi satte oss for å vente. Jeg satte meg ved vinduet og bokstavelig talt nistirret på skyene som ikke bevegde seg en millimeter. Etterhvert kunne jeg høre en flymotor brøle over oss da MAF-flyet sirklet over landsbyen for å finne en åpning til å komme ned og lande. Hjertet mitt sank da lyden til slutt ble svakere og svakere, og flyet til slutt var borte.
To timer senere fikk vi høre over radioen at et nytt fly var på vei, og at vi skulle gi en værrapport og holde utkikk. Ikke lenge etter gikk vi ut og kunne skimte det som så ut som en stor fugl i det fjerne. Da skikkelsen nærmet seg viste det seg å være et av MAF sine Caravan-fly! Jeg holdt pusten og krysset fingrene mens flyet sirklet over oss, og til slutt landet på den lille flystripen like ved. Jeg var nær ved å gråte, det var en så stor lettelse og glede! I det øyeblikket stoppet jeg opp og innså – det er slik det føles for dem som bor her ute og venter på MAF som kommer med hjelp og tjenester. Jeg fikk oppleve å stå på den andre siden av gjerdet – og det er jeg så takknemlig for!»
CO-PILOT er et fellesskap av unge MAF-supportere. Vi er ungdommer og unge voksne som bidrar til å holde livsviktige flyvninger i lufta, noe som gir hjelp og håp til mennesker i nød. Følg @mafcopilot på Instagram og Facebook for jevnlige oppdateringer og bli CO-PILOT selv på maf.no/copilot!
