2 minute read

PORTRETTET: IDEALISTEN MAGNHILD

Magnhild Botten Carlsson (85) har viet livet sitt til å hjelpe andre. Først som sykepleier og misjonær i DR Kongo, senere for å hjelpe fattige i Øst-Europa.

Tekst: Svein Robert Solberg Foto: Svein Robert Solberg / Privat

Advertisement

Magnhild smiler bredt i det hun åpner døren for oss. Åttifemåringen har en lang historie med MAF, helt tilbake til da hun jobbet som sykepleier ved en poliklinikk ved misjonsstasjonen Monga i BasUele i Zaire (DR Kongo). Nå bor hun sammen med ektemannen Arthur (87) utenfor tettstedet Lom, i Innlandet fylke.

Overvant flyskrekken

sier Magnhild og ler godt. Jeg har litt flyskrekk, i tillegg synes jeg å huske at vi måtte fly langs en elvebredd i tilfelle vi måtte nødlande – det gjorde ikke saken bedre. Men det gikk jo veldig bra da, sier hun og fortsetter;

– I min tjeneste som sykepleier hjalp jeg mange kvinner i barsel. Men den dagen jeg selv skulle føde, da var det ingen som kunne hjelpe meg. Derfor ble jeg fløyet til et misjonssykehus i Karawa. Reisen med bil ville tatt flere dager på veier med en standard som en potetåker. Ikke akkurat det beste for en høygravid kvinne. Da var det trygt og godt at MAF hentet meg.

Opplevd nøden på nært hold

Magnhilds gode smil og latter smitter over på alle som møter henne. For denne inspirerende damen er meningen i hverdagen å hjelpe andre.

– Jeg har selv sett nøden på nært hold. Det er tøffe tak for mennesker i DR Kongo, og spesielt kvinnene. Det var fred da vi var der, men det er trist å høre om all volden som foregår i landet i dag. Jeg er utrolig takknemlig for at MAF samarbeider med fredsprisvinner Dr. Denis Mukwege. Sammen med han gjør dere en utrolig jobb for voldsutsatte kvinner, forteller hun.

Ekteparet har vært trofaste støttepartnere for MAF i mange år, men er også engasjert i å samle inn klær til fattige mennesker i Øst-Europa. Det er ikke få sekker som har blitt sortert og sendt. Hvert år strikker Magnhild over 200 par med ullsokker som sendes av gårde.

– Vi prøver å hjelpe til på vår måte – og så lenge det er pust i meg, avslutter hun.

This article is from: