Nordlys: Frykter sjøfront og utsikt vil forsvinne, av Linn Bertheussen

Nordlys 27.10.2020 https://www.nordlys.no/de-har-vidtforskjellig-bakgrunn-men-slar-alarm-om-detsamme-det-er-noe-urovekkende-som-skjerher/f/5-34-1383006

De har vidt forskjellig bakgrunn, men slår alarm om det samme: - Det er noe urovekkende som skjer her

En lærer, en lege og en turistguide tar bladet fra munnen. De vil ikke bo i en by der de lukkes inne, mens utsikten selges til høystbydende.

På Sørsjeteen sender sola lave stråler over Malangsfjellene, mens byens glade gutter spretter en ny pils på sin faste plass i solveggen. I dag er de ikke alene her: Ingeborg, Barbro og Inger-Elin har kommet for å snakke ut. Om en stigende frustrasjon, og en følelse av avmakt som de deler. Og som de endelig får satt skikkelig ord på.

Spiser av naturen

Med blussende kinn, og et hjerte som banker hardt for Tromsø, blåser de ut mot den uretten de mener blir begått mot byens befolkning.

- Jeg har bodd i Tromsø i til sammen 16 år. Men det var først da jeg kom tilbake hit for to år siden, etter en lengre periode borte, at jeg la merke til disse byggeprosjektene som er så synlige for byen. Det er noe som skjer her, som er urovekkende og som bryter med det jeg tenker om Tromsø som et godt sted å bo, sier Barbro Husebye.

De siste årene har hun engasjert seg i byutviklingen, og kommunen ba om innspill til den nye sentrumsplanen, tok hun pennen fatt. - Jeg har ikke gått inn og lest hele planen, det har jeg ikke kapasitet til. Men jeg har sett videopresentasjonen og fulgt den åpne høringa uten egentlig å bli så veldig mye klokere. Det jeg ser, er en utvikling som spiser for mye av naturen og opplevelsen av omgivelsene, som jeg mener er veldig viktig for å skape trivsel og bolyst i Tromsø, sier hun.

Stille opprør

Hun hadde mye på hjertet, og liten plass å skrive det på. Resultatet ble et innlegg der hun retter fokus mot gjenbyggingen av sjøfronten på Tromsøya, der det ene hoteller etter det andre spiser kvadratmeter i sentrum, både i høyden og i bredden. - Slik jeg har forstått det, er det planlagt fire hotell fra Museumstomta her, til Tromsøbrua. Samtidig er det også planlagt hotell på nordsiden av brua. Det er fem hotell med kort avstand, som alle ligger i frontlinjen mot vannet, og spiser av det viktige økosystemet som fjæresonen er. Med det hotellet som er planlagt på Workinntunet og på flyplassen blir det sju hotell på øya, og da har jeg ikke tatt med de som vil utvide. Er det bærekraftig? Trenger vi dem virkelig, spør Husebye. Hun er lege men i likhet med et stort antall byborgere, har hun delt sine tanker om hva sentrum bør være - og ikke være.

I merknadene som strømmer inn til Tromsø kommune, sees konturene av et stille opprør, der vanlige folk har fått nok av «signalbygg» og «prestisjeprosjekter».

FOTO: Markus Kristoffer Dreyer

oss. Når man bytter ut naturens egne kulisser med menneskeskapte, må man i hvert fall vite hva man gjør, mener Solvang.

- Hva er som gjør at ingen oppdager at studenthyblene på Stakkevollvegen ødelegger utsikten mot fjellene på Ringvassøya, før en fotograf i Nordlys tar bilde av det? Det er en fantastisk siktlinje og en identitetsmarkør som er borte, fordi noen ikke har gjort jobben sin. Det er en destruktiv handling som noen har kokt sammen, og noen andre har godkjent. Jeg er rystet, sier Solvang.

Hun har travle dager, og utover å skrive en merknad er ikke rom for for å være aktiv deltaker i byplanleggingen. Slik er livet for folk flest. Nettopp derfor mener Solvang det er så viktig at noen ser de store linjene - da kan man kanskje unngå at de små blir blokkert. - Jeg har ikke tid eller anledning til å være aktiv i disse prosessene, men vi har jo folkevalgte og byutviklere som skal være det. Man tenker at det skal bli ivaretatt av kompetente folk, men i Tromsø så glipper det liksom gang på gang. Man har høy terskel for å reagere, men jeg har kommet til punkt der jeg er frustrert og lei meg over den utviklingen Tromsø tar, sier Solvang.

Mangler ydmykhet

Hun etterlyser et overordnet ansvar for byutviklingen, og en større ydmykhet for byen når den skal vokse, fortettes og utvikles. Hun nevner prosjekter i fleng, som på papiret skal berike byen med sin unike kvaliteter. Kvaliteter som byens befolkning ikke ser når bygget er ferdig. - Hvor mange ganger skal vi selge utsikten på bekostning av de som mister den, og hvor mange pustehull skal vi tette igjen med ny bebyggelse, før det er nok? Jeg mener vi mangler en faglig fundamentert instans, som kan gi rammer på noen overordnede prinsipp om byutvikling i et lengre tidsperspektiv: vi må bygge for 80-100 år frem i tid. Da ser vi også hva vi vil ta vare på i dag, sier Solvang.

Solvang vil ikke ha merkelappen konservativ. Hun synes mange nye initiativ er spennende, men savner et fokus på gode byrom, som gir merverdi for de menneskene som bor her.

- Et av de virkelig gode tiltakene er PUST. Vi har fått et helt nytt rom i byen, som skaper masse aktivitet. Det er et eksempel på at man kan skape ny aktivitet og næringsutvikling, på en annen måte enn den industrielle turismen, og som kommer folk i Tromsø til gode. Men nå

82

VIL HA UTSYN: Barbro Husebye synes ikke man skal være nødt til å gå på fjellet, for å få utsikt i Tromsø. Hun mener sundet og fjellene skal kunne nytes fra sentrum, som her på Sørsjeteen. Foto: Markus Kristoffer Dreyer

klarte de jo å si nei til SALT først. Det skulle de hatt juling for!

Vil fremheve trehusene

Inger-Elin Øye er samfunnsviter, og har jobbet som turistguide i Tromsø. I sin merknad åpner hun med å si at hun er dypt bekymret for utbyggingen på Sørsjeteen, og hvordan den vil virke på trivselen til beboere og turister.

- Den sørlige delen av sentrum har gradvis blitt mer og mer utrivelig, med stygge hotell, og andre bygg som bryter med Nord-Norges eldste bevarte trehusbebyggelse, skriver Øye.

Som guide for turister fra inn- og utland har hun tidligere fått reaksjoner særlig fra tyske turister, som mener at det bygges både stygt og tilfeldig. Øye savner en plan som ivaretar det historiske Tromsø, og estetikken generelt. For henne var det naturlig å bringe dette på bane, da hun leverte sin merknad til sentrumsplanen. - Mine stikkord er sol, sjøfront, åpenhet og utsikt. Dette har gradvis forsvunnet med mange store bygg og hoteller. Bygg lavt, fargerikt og harmoni med trehusbebyggelsen. Den er unik, og bør fremheves. Jeg gruer meg til å gå til byen, gjennom hotellmasser uten sjarm. Byen trenger liv! lyder hennes oppfordring til kommunen.

Samme budskap

Det er hun ikke alene om å mene. Svært mange av de som har gitt innspill til sentrumsplanen har samme budskap, men i ulike nyanser. Slik som Øye, Solvang og Husebye.

De vil bevare fjæra, redusere byggehøyder, ha åpne byrom og stoppe utfyllingen i sjøfronten. Flere hotell er det ingen som skriver at de ønsker seg, med unntak av en innsender, som vil ha et «måsehotell» til truede sjøfugler.

Mens Tromsø kommune jobber med sentrumsplanen, står flere store byggeprosjekter på vent. Rammene i den vil være avgjørende for hvilke prosjekt som kan realiseres, og på oppløpssiden har det nærmest vært en kamp om hvem som kan presentere de mest spektakulære planene. + Berit Steenstrup 83

TETTES TIL: Dette motivet vekket reaksjoner da det begynt eå sirkulere på sosiale medier i sommer. Nybygget på Stakkevollvegen reiser seg mot fjellene på Ringvassøya. Foto: Yngve Olsen

- Det er en desperasjon før skipet går ned. Det virker som de tenker: vi må skynde oss å få lov før noen oppdager hva vi gjør, sier Barbro Husebye.

Hun håper sentrumplanen blir det styringsdokumentet som mange beboere i Tromsø ønsker seg. Utkastet er med sine 456 sider et monumentalt stykke arbeid, og det er ingen tvil om at det inneholder mange kontroverser: hele sjøfronten er for eksempel foreslått som et utbyggingsområde for høy og tung bebyggelse. Å balansere vekst og utvikling med de ønskene byens befolkning har for sentrum, vil med andre ord bli en svært krevende øvelse når høringsfristen går ut 1. november.

Viktig med innspill

Leder for byutviklingsutvalget, Tone Marie Myklevoll (Ap), sier hun er glad for å se at folk engasjerer seg. - Sentrum er det viktigste byrommet vi har i Tromsø. Det skal være for absolutt alle og derfor er det viktig at så mange som mulig kan gi innspill. Det gleder meg stort når vanlige folk engasjerer seg. Vi trenger å høre stemmene som ikke har økonomisk motiv også, sier hun. - Hvordan vil man vektlegge byggehøyder, volum og fjærasonen, opp mot vekst, utvikling og byen som turistdestinasjon? - Det er en veldig vanskelig øvelse. Noen ganger er det nesten umulig å finne fasiten på hvordan vi som er byutviklingspolitikere skal balansere de ulike hensynene. Dette er første runde med offentlig høring på sentrumsplanen. Vi forventer at det nok blir hvert fall en runde til. En så stor plan krever diskusjon og modning. Jeg er veldig opptatt av å få debatten over i et annet spor enn bare høyde. Høyde er kun ett av mange elementer. Det høyeste bygget i byen er The Edge – det er få som klager på det bygget. Tvert imot. Sannsynligvis er det fordi det oppleves som et positivt innslag i bybildet – det gir oss merverdi med spennende arkitektur og gode byrom rundt og oppå. På den andre siden skal man ikke lete lenge for å se prosjekter som har alt for stort volum, er feil plassert og gir ingenting tilbake til byen. Det er ikke greit, og ikke sånn jeg har løst å være med å bygge byen.

SIKTLINJER: Ingeborg Solvang, samfunnsviter og guide, er opptatt av siktlinjene i Tromsø, og at vi ikke skal blokkere for den vakre naturen som omgir byen. Foto: Markus Kristoffer Dreyer

Forventer debatt

Myklevoll sier hun forventer at det vil bli heftig politisk debatt rundt mange sentrale spørsmål i sentrumsplanen. - Ja, det tror jeg absolutt at det blir. Ulike partier pleier å ha noe ulik tilnærming til dette. Gjennom ulike politiske konstellasjoner har nok både utbyggere i Tromsø og administrasjonen hatt veldig ulike forutsetninger. En tid hadde vi for eksempel et byråd som sa at nå var vi blitt en «ja-kommune». Det betydde at alle utbyggere skulle få ja til alt de ønsket å bygge. Vi er ikke der i dag. Vi fører en politikk hvor vi ønsker å se et større bilde. Hva mener du selv at sentrum skal være? - For meg er det viktigste at sentrum er for alle. Det har mange aspekter. Det betyr at vi må bli mye flinkere på universell utforming. Det betyr at vi må ha gode uterom som kan fungere hele året. Vi må ha steder der det er naturlig å omgås på tvers av generasjoner. Vi må ha sol, vindskjerming og vi må vende oss mot havet. Vi må aldri tillate utbygginger der offentligheten ikke få tilgang til havet ytterst, og vi må slutte å bruke de fineste stedene i byen som parkeringsplass og bilvei. For å få til alt dette trenger vi folk. For til syvende og sist er det menneskene som skaper sentrum.

PUSTER: En varmblodig sjel drister seg til å teste badetemperaturen ved PUST i oktober. Foto: Yngve Olsen