Tema: Siktlinjer

from Merknadsdokument D: PLAN 0225 - kommentarer og analyser av planbeskrivelsen

by Magdalena Haggärde

Tema: Tromsø Sjøfront Resort Town

TROMSØ SJØFRONT LABORATORIUM MERKNADSDOKUMENT D PLAN 0225 - Kommentarer og analyser av planbeskrivelsen

SIKTLINJER

siktlinjer Mack øst & Sørsjetéen A T romsø K u ns t forening sør B Tromsø Kunstforening nord Tromsø Kunstf o r e n ing - sundet blir borte med nytt museum C M usé g a ta D Peder Hansens g a te B A C D angitt i sentrumsplan som juridisk bindende ikke angitt i sentrumsplan

Figur 10, s. 20, fra Utkast: Planbeskrivelse 31.04.2020 - KOMMUNEDELPLAN FOR TROMSØ SENTRUM 2020-2032

Siktlinjer er angitt i Figur 10, s. 20, som juridisk bindende, som todimensionale streker med vilkårlig lengde og uten å angi hva siktlinjene peker mot. Siktperspektivet i en bystruktur er ikke en statisk størrelse, og vil skifte dynamisk ved bevegelse mellom bygninger og langs gater (sekvensielle bevegelser i byrom er utdypende beskrevet av Gordon Cullen – som nettopp viser hvordan visuell oppmerksomhet skifter sekvensielt ved bevegles). Å knytte siktlinjer til faste punkter – og i tillegg gjennom trange åpninger i bystrukturen, vil derfor ha svært begrenset effekt. Det er heller ikke indikert en romlig eller vertikal vektor for siktlinjene – som jo vil være vesentlig i en by som Tromsø der terrenget er bratt stigende.

Vi viser her eksempler på siktlinjer som er indikert, men som er dårlig dokumentert. Planen indikerer også siktlinjer slik som nordover langs Storgata, men uten å beskrive betydningen av denne. Storgata / Storgatbakken har vært et ikonisk ’unedelighetsperspektiv’ sett fra sentrum, som knytter sentrum visuelt mot Ringvassøya, og som viser midnattsolas betydning i Tromsø, når den kommer frem som en lyskaster mellom bygningene i Storgatbakken kl. 02.00 om natta. At dette perspektiver nå er ødelagt av en bygning på Stakkevollveien, er et åpenbart tap for Tromsø, og det er ingenting i sentrumsplanens befatning med siktlinjer som viser bevissthet om dette.