Querini Magasin 2014

Querini Magasin 2014 Kr. 50,-

Tørrfiskopera av prima kvalitet!

2 querini magasin

Røst 2014

Suksessen med urfremføringen av Querinioperaen i 2012 fikk Hildegunn Pettersen til å satse remmer og tøy på den virkelig store utfordringen: Å sette opp Operaen for andre gang.

Det skjer, og det er bare å klype seg i armen!

Hildegunn, operasjef Querini Magasin: - Hvorfor opera på Røst?

Hildegunn Pettersen: - Historien om Pietro Querini er et æventyr! Det har trollbundet meg fra jeg var en liten jente på Røst og for meg er operaen om Querini en drøm og et eventyr som utrolig nok er blitt virkelighet.

QM: - Du har realisert drømmen om Querinioperaen, hvordan i all verden er det mulig?

HP: - Jeg må stadig klype meg i armen over at vi fikk det til første gang i 2012. At operaen nå settes opp for andre gang bare to år etter den første er også et mirakel. Det er et stort spørsmål å svare på hvordan det er mulig. Men kortversjonen er faglig vilje og tro i skjønn forening med sterk lokal entusiasme og støtte.

QM: - Hva er operasjefens motivasjon og drivkraft?

HP: - Jeg mener bestemt at klassisk opera ikke bare skal finne sted i storslåtte operabygg i de store byene. Likeledes tror jeg bestemt at mindre steder rundt om i landet bør få mulighet til å møte det klassiske musikkfaget på høyt nivå. Tanken om å fortelle historien om Querini gjennom opera har fulgt meg i hele min karriere….

QM: - Operaen er nå etablert som egen bedrift på Røst, Querini AS, kan du si noe om strategien?

HP: - Først og fremst er det en styrke at næringslivet på Røst har stilt seg fullt og helt bak satsingen på Querinioperaen. Vi ser her en fruktbar kobling mellom kulturnæring og næringsinteresser for øvrig. Operaen har allerede vært koblet til internasjonal markedsføring av tørrfisk og reiseliv. Målet med operasatsingen i Querini AS er å skape en bærekraftig virksomhet med oppsetningene på Røst som kjerne, samt at vi har nokså

Operasjefens drøm ble virkelighet! utgiver querini magasin 2014: querini as konsept og produksjon: otterdal media innovation as cover: tone myskja / annar bjørgli trykk: kraft digitalprint as

querini magasin 3

2014 Røst

Hilde Beate og Sofie, husfrua og dattera på Røst konkrete tanker om ulike oppsetninger på andre scener og i andre sammenhenger. Når sommerens opera på Røst er overstått, går vi i gang med å ta hele produksjonen til Venezia.

QM: - Operaen skaper arbeidsplasser?

HP: - Uten tvil. For de profesjonelle utøverne er selve oppsetningen et godt bidrag til både inntektsgrunnlag og faglig utvikling. De lokale og regionale ringvirkningene både for reiseliv og handel har også betydning. Med utgangspunkt i Querini AS ser vi en kulturvirksomhet med mulighet for både bærekraft og med et betydelig potensiale lokalt, regionalt, nasjonalt og internasjonalt. Nå har vi ikke bare profesjonelle i musikk- og kultursektoren med oss, men vi har fått høy kompetanse fra næringslivet med på laget. Det borger for en god utvikling av konseptet.

QM: - Men uten dugnadsånden på Røst…

HP: -…hadde dette ikke vært mulig. Alle på Røst, både bedrifter, Røst kommune og privatpersoner har gjort en enorm dugnadsinnsats. Verdien av støtten – alt fra ren entusiasme, praktiske bidrag, håndsrekninger til deltagelse i operakor – er nesten umulig å få ned på et regneark. Røstfolket er som naturen, den naturen som skaper tørrfisken. Uten den naturressursen som den lokale entusiasmen utgjør, er det ikke mulig å etablere et slikt arrangement. Jeg tror sannelig ikke noen milliardær hadde klart å etablere en slik opera på Røst.

QM: - Å være operagründer er åpenbart ingen ni-til-firejobb. Likevel ble du observert som tambourmajor i bunad foran slottet 17. mai. Hva er Hildegunn Pettersen laget av?

HP: - Av kjøtt og blod, ispedd en god dose torsk, da, he-he. Jeg elsker Lilleborgs skoles musikkorps, hvor min datter Ingeborg

spiller saxofon. Hun hadde vel ikke noe valg når det gjaldt fritidsaktivitet. Skolekorpskompetansen har jeg med fra min barndoms grønne øy. Jeg må innrømme at jeg gledet meg som en unge til å være tambourmajor for skolekorpset 17. mai. Og så tok jeg noen ekstra “moves” foran slottet som jeg håper kongefamilien satte pris på.

QM: - Hvor henter du energi til alt?

HP: - I den fabelaktige Frankrikegården på Torshov. Da 17. maitoget og lekene på skolen var over hadde vi grilling og kos med familie, kjæreste, naboer og venner i den flotte parken som borettslaget har anlagt. Her kan jeg nyte morgenkaffen i fred, feire bursdager, prate skjit med naboer og være bare meg selv.

Være i farhuset i Nesset på Røst, eller ta løs min lille båt med påhengs og dra ut i “fjellan” gir også påfyll av uante mengder energi og inspirasjon. Jeg er sannelig privilegert som kan nyte det beste både av det urbane livet i Oslo og det frie, åpne landskapet langt ute i havet.

QM: - Når du står på scenen i rollen som Maria, hva tenker du da?

HP: - På urpremieren i 2012 våknet jeg opp til ei øy som struttet av fest og forventnig. Folk heiste både det norse og det italienske flagget, Widerøefly kretset over øya i hopetall og det var i det hele tatt en magisk stemning. Jeg ble veldig grepet av dette og tok det med inn på scenen. Min far gikk brått bort et par måneder før operaen. Han var alltid stolt av meg, at jeg turte å følge drømmene mine, og han så slik frem til å sitte i salen på Querinioperaen. Han var i mine tanker under urfremføringen og vil være det også denne gangen.

4 querini magasin

Røst 2014

“I sannhet kan vi si at fra den 3. februar 1431 til den 14. mai 1432, som er hundre og en dag, befant vi oss i paradisets første krets, til skam og skjendsel for Italias riker.”1) Les en revidert utgave av Pietro Querinis gripende beretning - et drama fra virkeligheten - hentet fra boken “Querinis reise” skrevet av forfatter Helge A. Wold.

Den hele og fulle sannhet

1) Den foreliggende teksten er oversatt etter den første trykte utgaven av beretningene vi kjenner til, Giovanni Battista Ramusios trebindsverk Navigationi et viaggi, publisert i Venezia mellom 1553 og 1559. vi har hentet det italienske forelegget fra et nyopptrykk av dette verket, utgitt av Theatrum Orbis Terrarum Ltd, amsterdam 1967. En fyldig gjennomgang av trykte og utrykte kilder om Querinis reise finnes i Schiøtz, Eiler H: Utlendingers reise i Norge. En bibioografi. Oslo 1970.

(..) Jeg, Pietro Querini 2) fra Venezia, har for at våre etterkommere skal minnes det, og de som nå lever minnes det, besluttet å skrive og legge frem den hele og fulle sannhet om hvilke og hvor de de gjenvordigheter og ulykker var som rammet meg, alt etter det ustadige skjebnehjulets kurs og retning. For (som vi vet av lang erfaring) det er skjebnens vis å ydmyke den opphøyde i det ene øyeblikk, og i det neste oppreise den ringe og lave, fremfor alt de som setter sin lit til den. Derfor kan jeg ikke tie, men har desto større grunn til å vitne om hvordan vår barmhjertige Herre Gud kom min uverdige person mirakuløst til unnsetning og likeledes de andre ti som tilhørte vårt mannskap og fellesskap på sekstiåtte personer.

Som dere vet, er det noe vi verdslige ikke kan bli mette på, nemlig ære og rikdom. Derfor planla jeg en reise til Flandern med et skip (...) med 800 tønner malvasiervin, en mengde duftende og bearbeidet sypresstre, pepper og ingefær. (...)

Nå er jeg kommet frem til det som ble opphavet til våre ulykker og bitre dødsfall, og vil i det følgende ikke uten stor undring fortelle hvordan vår mektige frelser i tide kom min uverdige

2) Navneformen varierer, innenfor en og samme tekst, og fra det ene håndskriftet til et annet. Vi har valgt å følge originalens inkonsekvens.

2014 Røst person og ti andre til unnsetning. Det skjedde altså den 10. november 1431, som var St. Marinos aften, at det opprørte havet fikk slik styrke og kraft at det brøt rorkrampene løs fra roret, som jo var tøyle og bissel for det ulykkelige skipet, slik at ikke en eneste krampe var igjen for å støtte det. Hvor stor vår angst og fortvilelse var, overlater jeg til mine kloke lesere å forestille seg. Jeg følte formelig at jeg stod i galgen med repet rundt halsen og bare ventet at det skulle strammes og heise meg opp, så nær var døden. Men jeg tok meg sammen så godt jeg kunne, og begynte, slik en skipsfører bør, med stemme og gester å trøste de livredde sjømennene, og oppfordret dem til å feste roret , med en stor trosse. Vi var ikke sikre på at dette var nok til å holde roret på plass, men det kunne kanskje holde det festet til siden av skipet, som hele tiden rullet sterkt. Men det motsatte skjedde, roret løsnet helt fra skipssiden og ble liggende på slep og slik drog vi det etter oss til ingen nytte i tre dager.

Til slutt samlet vi oss og fikk med en voldsom kraftanstrengelse dradd det om bord. Vi festet det så godt det lot seg gjøre, for å unngå at skipets rulling skulle få det til å gli fra den ene til den andre siden og slå hull. Jeg befant meg altså i høy og voldsom sjø uten ror i den rasende stormen. Vi hadde seilene oppe og lot vinden styre, og iblandt stagvendte vi helt til seilene slo; siden rettet vi kursen etter vindretningen og lot oss føre slik og dithen skjebnen ville, stadig lengre bort fra land. (...)

Den 26. november (...) økte havets og vindens raseri så voldsomt at vi var sikre på at vår siste time var kommet. (...)

Vi ventet hele tiden på døden, og de fleste forberedte seg på å møte den med et kristent sinnelag, idet vi la vårt håp i det neste liv. Men noen viste både med ord og oppførsel at de var helt desperate, særlig når de ikke så tegn til at havet og vinden ville roe seg. (...)

Da vi nå stod uten noe slags håp om å se land, og tenkte gjennom vår elendighet og vanskjebne, besluttet vi å sette våre to livbåter på sjøen og prøvde å nå land med dem, så fremt det behaget Gud å mildne havets og vindens raseri. (...)

Etter at vi hadde fordelt oss, begynte vi å forberede sjøset-

querini magasin 5

ting av livbåtene. (...) Ved morgengry den 17. desember, etter at været hadde bedret seg noe, klarte vi med med stort besvær å sette båtene ned på den store og uhyggelig havflaten. (...)

Vi drog altså av sted denne morgenen og forlot det ulykkelige skipet, som jeg med stor omhu og glede hadde latt bygge, og som jeg hadde hatt umåtelige forventninger til under reisen. (...)

Ved morgengry den 4. januar seilte vi med en mild nordøstlig vind. Da var det at en av mennene som befant seg i forstavnene, fikk et skimt av noe som lignet land foran oss i le. Dermed fikk vi på ny kraft og styrke, og grep til årene for å komme nærmere den etterlengtende landjorden.(...)

For ikke å komme bort fra det i løpet av natten, peilet vi det inn med kompasset, og med heiste, vindfylte seil nådde vi omtrent i fjerde nattetime fram til landet. Da vi nærmet oss, så vi at det var omringet av undervannsskjær, for bølgene brøt mot dem. Det er ikke noe sjømannen frykter mer enn å skulle legge til om natten i ukjent farvann. (...) Da skjedde det store under

6 querini magasin

at vår frelser og hyrde ledet oss til den eneste lille stranden som fantes, og trøtte og utmattede lik svake, små trekkfugler nådde vi land. (...)

Da vi hadde fått full visshet om at vi var på en øde øy, besluttet vi å dra videre dagen etter. (...) Men, med det samme vi var om bord, kom det vann inn gjennom spantene, båten sank rett til bunns så alle ble våte og måtte karre seg tilbake til land. (...)

Så gikk det elleve dager. Min tjener hadde holdt på å samle muslinger, som var vår eneste føde, da han ute på den borteste del av øya, fant et lite hus bygd i tre, som det er vanlig der, og rundt huset og inni var det kumøkk. Det var altså tydelig at det nylig hadde vært den slags dyr der, og at folk pleide å komme dit. Dette gav oss ikke lite håp. (...)

Nå skal det fortelles hvordan frelseren på mirakuløst vis reddet oss fra all denne nød og fortvilelse. Det hadde seg slik at vi befant oss åtte latinske mil fra en øy bebodd av fiskere, og blant dem var det en som hadde to sønner. På den ubebodde

Røst 2014 øya hvor vi holdt til, hadde han noen av sine dyr på gress ved et lite hus oppe i fjellet. En av disse sønnene fikk et syn, og i det så han dyrene styrte utfor på den andre siden hvor vi befant oss.

Da han fortalte dette til sin far, bestemte denne seg for å se hva som var skjedd. Og slik kom de en morgen til stranden like ved der vi holdt til. (...)

Og da vi så dem, ble våre hjerter fyllt av en usigelig lettelse.

Men de, derimot, ble skremt da de fikk se en så stor mengde ukjente personer, og ble stående med åpen munn en god stund.

Men etter at vi med ord og fakter hadde fått dem til å forstå at vi var skibbrudne som trengte hjelp, begynte de å tale, og sa navnet på øya og en mengde andre ting, som vi ikke forstod noe av. (...)

Så på denne søndag, som er tilbedelsens dag, og for oss var en frelsens dag, kom det seks båter for å hente oss, og alle som en hadde mengder av mat. Ingen kan forestille seg hvor stor vår glede var, da vi så dem komme mot oss med slik hjertevarme og nestekjærlighet. (...)

Det var hundre og tjue sjeler som bodde på øya, og til påske var det syttito som mottok nattverden og bekjente seg som fromme og troende katolikker. De har ikke annet enn fisk å oppholde livet med, for i dette fjerne strøket er det ikke mulig å dyrke noe. Tre måneder i året, det vil si juni, juli og august, er det alltid dag, og solen går aldri ned, og i vintermånedene er det nesten alltid natt, og de har bestandig lys fra månen.

I løpet av året fisker de endeløse mengder fisk, og bare av to slag. Den ene, som det er mest av, ja umåtelige mengder, kalles stocfisi 3) , den andre er flyndre, 4) men av vidunderlig størrelse, hver fisk skulle jeg tro veide to hundre libre.5) Stokkfisken tørker de for sol og vind uten salt, og fordi det er fisk med lite fet væske, blir den hard som ved. Når de vil spise den, banker de 3) Tørrfisk, også kalt stokkfisk 4) Her må det åpenbart være snakk om kveite, den største av våre flyndrefisker.

5) Libre – libra – den viktigste vektenheten i middelalderens Italia, tilsvarende 340 gram.

2014 Røst

den med baksiden av en øks, som gjør den trådaktig lik sener, deretter tilføres smør og krydder for å gi den smak. Det er en handelsvare av uvurderlig betydning på Tysklands hav.

Flyndren blir, siden den er så stor, partert og saltet, og slik er den god. I mai drar de så fra øya i en ganske stor båt på femti tønner, og lastet med fisk seiler de til et sted i Norge mer enn tusen mil borte kalt Berge. 6) Dit kommer det likeledes skip på tre hundre til tre hundre og femti tønner fra mange kanter, lastet med alle slags varer som frambringes i Tyskland, England, Skottland og Preussen, alt som trengs for å leve og kle seg. Og de som kommer med fisk (og det er en talløs mengde båter), bytter den i varer de behøver, for som nevnt kan de ikke dyrke noe der de bor. De verken har eller bruker noen slags mynt, så når de har byttet varer, reiser de tilbake. Men de passer alltid på å få med seg tilstrekklig brensel for hele året, og andre nødvendige ting.

Mennene på disse øyene er de mest plettfrie mennesker, og har et vakkert utseende, det samme gjelder kvinnene deres. Så troskyldige er de at de ikke bryr seg om å låse for noe, ikke en gang kvinnene passer de på. Og dette var lett å se, for i samme rom der mann og hustru og barn lå og sov, der bodde også vi, og i vårt påsyn kledde de seg nakne når de skulle gå til sengs. Hver torsdag pleide de å ta badstu, og da kledde de av seg i huset, og gikk fullstendig nakne til badstuen et steinkast borte, der de blandet seg med mennene. De er (som jeg før har nevnt) de frommeste kristne, og på helligdagene unnlater de aldri å gå til messe. I kirken kneler de alltid når de ber, og det hender aldri at de mumler besvergelser, forbanner helgener eller nevner djevelens navn. Når en slektning dør, holder hustruene på mennenes begravelsesdag en stor sammenkomst for alle naboene, som etter skikk og evne kler seg i praktfulle og dyrebare klær. Den

6) Bergen 7) I tidligere tider var det vanlig å bruke kveitemager som «vindusglass» i hus, for å dekke røykåpningen i taket og slippe inn lys.

querini magasin 7

avdødes hustru kler seg i sin fineste og kjæreste stas, og serverer gjestene mens hun ofte minner dem på at de må være glade for den avdødes sjelefreds skyld. De overholder alltid fasten på de bestemte dager, og alle festdagene som kommer i løpet av året, helligholder de med kristelig fromhet.

Deres boliger er runde og laget av tre. De har bare en lysåpning midt oppe under takhvelvingen. Om vinteren er det så uutholdelig kaldt at de dekker åpningen med veldige fiskeskinn, 7) som er tilberedt slik at de slipper igjennom mye lys. De bruker tykke ullklær fra London og andre steder, skinn bruker de lite eller ingenting av. For å venne barna til kulden og gjøre dem i stand til å tåle den bedre, tar de sine nyfødte når de er fire dager gamle og legger dem nakne under gluggen, fjerner fiskeskinnet, og lar snøen falle på dem. Hele vinteren, fra den 5. februar til den 14. mai, den tiden vi var der, snødde det nesten alltid. De barna som overlever barndommen, er så herdet og vant til kulden at de som voksne bryr seg lite eller ingenting om den. Tenk da på hvordan vi andre, som var dårlig kledd og

8 querini magasin

ikke vant til å bo i et slikt strøk, skulle bære oss at. Men med Guds hjelp holdt vi ut alt.

Om våren kom det utallige villgjess 8) og bygde rede på øya, mange like ved husveggene. Så tamme var de siden de aldri var blitt skremt med noe, at når husfruene gikk til redet, reiste gåsen seg langsomt og lot kvinnene rolig ta de eggene de ville ha, og som de stekte omelett av til oss. Når de gikk, kom gåsen tilbake til redet og la seg til å ruge, og lot seg heller ikke skremme av noe annet. Vi syntes dette var helt eventyrlig, i likhet med mye annet som det vil ta for lang tid å fortelle om. (...)

I den tiden vi var der, behandlet folk oss vennlig og etter sin beste evne, og i to måneder spiste vi uhorvelige mengder av maten deres, det vil si smør, fisk og av og til kjøtt. Det var som om vi aldri kunne få nok, og hadde det ikke vært for at denne maten var så lett fordøyelig, hadde vi spist oss til døde. Vår medisin var fersk melk, for hver husbond hadde fire til seks små kuer til underhold av sin familie.

8) Det dreier seg utvilsomt om ærfugl, som var en kjær «tamfugl» på dunværene nordpå gjennom mange hundre år.

Røst 2014

Da vi var kommet til mai, det var i slutten av den måneden de pleide å frakte fisken til Berge, forberedte de seg også på å ta oss med. Men noen dager før hadde en kvinne, gift med den mannen som styrte over alle øyene, men som da var bortreist, fått høre om at vi var havnet der på stedet. Hun sendte sin kapellan i en båt rodd med tolv årer, og på vegne av kvinnen overleverte han til meg, som stod over de andre, seksti stokkfisk tørket i vinden, og tre store rugbrød, runde som hos oss. (...)

Så seilte vi mellom mange øyer, og hele tiden mens vi navigerte sørover gjennom sundene, (...) Slik fortsatte ferden i femten dager med nesten bare medvind, og hele tiden styrte vi etter varder som var satt på toppen av øyene, og som viste oss den raskeste og dypeste farveien. Det bodde folk på mange av øyene, og disse tok barmhjertig imot oss da de fikk vite av munken hvordan det stod til med oss. De gav oss av det de hadde, det vil si melk, fisk og lignende, uten noen som helst betaling. (...)

Vi vandret over fjell, daler og elver, dels til fots, dels til hest, og etter mye strev og møye og med den allmektige Guds hjelp nådde vi vårt høyt etterlengtede hjemland Venezia den 12. oktober 1432, sunne og friske.

2014 Røst

querini magasin 9

Herr Bernardo da Cagliere, som var skipper. Han hadde en ung hustru, som fordi det var gått lang tid, og siden hun flere ganger hadde fått bekreftet at skipet med hele mannskapet hadde gått ned, og intet tydet på det motsatte, tok en beslutning som var mer rask enn den var gjennomtenkt, slik trengende kvinner pleier, om å gifte seg med Triviso, og hun levde flere måneder med ham i hellig ekteskap i den tro at slik ville det være. Men da hun hørte om vår ankomst og sannheten om sin rette og fullt levende mann, skilte hun seg straks fra sin andre ektefelle og lukket seg inne i et ærbart kloster, både for å vise sine ærlige hensikter og for å vente på hjemkomsten til sin virkelige ektemake. Og etter at hun hadde befridd seg for en viss forståelig, men grunnløs mistanke, tok han henne tilbake som den ærlige, kloke og kjære kvinne hun var, da han hadde mer forståelse for hennes svake natur enn det råd hun hadde fulgt, og i dag er han mer glad i henne på grunn av hennes uskyld, enn han noen gang har vært.

Les begge beretningene i sin helhet i boken «Querinis reise» skrevet av Helge A. Wold, amanuensis ved Tromsø Museum og utgitt på Orkana Forlag i 2004, ISBN 82-8104-000-9. Oversettelse Marie Aalen, bearbeidelse Anna Marie Nordberg-Schulz.

10 querini magasin

Magne som Querini

Røst 2014

querini magasin 11

2014 Røst

Magne Fremmerlid lar sin slitesterke bass låte i både Essen, Oslo, København og Praha - men han kommer mer enn gjerne tilbake til Røst. For å få den sjeldne totalopplevelsen.

Mr.Querini

Og så hjelper det at han er blitt en del av den beste historien som finnes om gammel, norsk kystkultur.

Oppdragene står i kø for sangeren fra Skodje ved Ålesund. Programmet hans er lagt for mer enn to år frem i tid og består av mange, store roller i storslåtte operaer på like storslåtte scener i flere land. Likevel gjør han gjerne plass til en tur til en liten øy ytterst i havgapet for å synge om en havarert italieners møte med nordnorske fiskere vinteren 1432.

- Når jeg gleder meg til å komme tilbake til Røst handler det om møte med folk og den totalopplevelsen det gir å være med på et sånt lokalt løft som Querini-operaen er. Man får et eierskap til prosjektet som det ikke er like lett å få på store scener i Oslo eller Tyskand, eller andre steder.

Selv om vi ser sjøvann utenfor vinduet er det lite som minner om Lofoten i kantinen i Den Norske Opera.

Fremmerlid legger heller ikke skjul på at det er store forskjeller mellom å opptre på scenen i Bjørvika og i idrettshallen på Røst. Han setter stor pris på at han fortsatt får attraktive oppdrag på Den Norske Opera, selv om han har passert pensjonsalderen for operasangere, men Querini-operaen på Røst gir likevel den driftige sunnmøringen en helt annen opplevelse enn Den Flygende Hollender gjør i Oslo.

- Her på operaen jobber det 600 mennesker. Alle er flinke folk, men det er klart at jeg føler sterkere på den umiddelbare entusiasmen hos folk når jeg kommer til Røst. Dessuten gir prosjektet en umiddelbar mulighet til å vise frem hva vi jobber med.

Navn: Magne Fremmerlid Yrke: Operasanger.

Bakgrunn: Studerte ved Rogaland Musikkonservatorium og hos Ingrid Bjoner i Oslo. Debuterte i 1991 med Rikskonsertenes debutstøtte og har siden 1997 vært solist ved Den Norske Opera, hvor han er fast ansatt.

TEKST: TELLEF ØGRIM FOTO: ANNAR BJØRGLI

- Querini kom seilende (og til slutt drivende) fra det urbane Venezia og endte opp i mørket og kulden på et sted som sammenlignet med renesansens Venezia var mildt sagt primitivt.

Hva er det ved selve fortellingen som tiltaler deg?

- Det må være det at selv om kontrasten fra hans hjemlige Italia til fiskerne langt nord i Norge må ha vært stor, så er det tydelig at opplevelsen gjorde noe med ham. Han møtte noe som hadde sterk sjarm og stor tiltrekningskraft.

Jeg tror han skrev historien for å vise sin kjærlighet til det og dem han møtte.

Dessuten er det jo en unik tekst som viser frem og forteller om noe vi har veldig få beskrivelser av. Det er jo i seg selv helt utrolig at Querini endte opp i et lokalsamfunn som var bygget opp for å eksportere fisk til nettopp Italia. Det er rett og slett utrolig fascinerende stoff.

Når vi møter ham har han bare noen få forestillinger igjen av Don Giovanni-oppsetningen i Oslo. Etter Mozart er det Wagner. Igjen. 2013 var også et stort Wagner-år for Fremmerlid, som tilbrakte vårhalvåret i Essen i Tyskland for å synge Parsifal. Den store mannen, med den store stemmen, som tåler store påkjenniger, er i ferd med å kruse forbi pensjonsalderen, som er 52 år, som Wagner-ekspert. Hemmeligheten? I følge Fremmerlid er det at du kan synge veldig lenge av gangen uten å slite ut stemme-

12 querini magasin

Røst 2014

Bernt Ola (Christoforo), Eivind (Nicolo), Kjell Magnus (Bernardo), Magne (Pietro) båndene. Og hvor kommer den egenskapen fra?

- Først og fremst må du ikke begynne for tidlig med Wagner, da sliter du deg ut, sier han, og forteller at han var lærer i 14 år før han begynte på operaen. Han utdannet seg aldri til å bli operasanger, det bare ble sånn.

Når han nå for andre gang kommer til Røst med rollen som Querini i kofferten, vet han stemmen ikke skal utsettes for wagnerianske påkjenninger, selv om han bærer hovedrollen.

- I en wagnerforestilling kan det ta en og en halv time å synge bare mitt parti, så selv om jeg har et stort parti i operaen på Røst, så kan det jo ikke sammenlignes.

- Beskriv selve det musikalske materialet.

- Det er veldig typisk Henning Sommerro, nesten litt minimalistisk med veldig fine melodier. Han har sin stil, og jeg kjenner ham godt helt fra 30 år tilbake i tid. Jeg lå vel i dobbeltseng med Henning allerede tidlig på 80-tallet?

- Javel?

- Jeg sang i et kor som het Skruk som han skrev mye for. Vi var på samling og da må jo sengene fylles opp.

Fremmerlid sier han alltid har hatt sans for Sommerro, og vil ikke være med på at musikken på noen måte er mindreverdig.

“DET ER NOE MED DET LØSSLUPNE TEMPERAMENTET. JEG FØLER MEG HJEMME DER.”

- Nei, absolutt ikke. Henning er så god til å finne sjela i stoffet og få musikken til å stemme. Ikke minst er koret viktig i denne forestillingen, og det fungerer veldig bra.

Til tross for at Fremmerlid har mange oppdrag ute i verden, sier han at han aldri har satset internasjonalt, og aldri reist ut for å prøvesynge.

- De har hørt meg gjøre ting her ved operaen og så får jeg tilbud om å gjøre det andre steder.

Når en ny rolle er avtalt, gjenstår selvsagt store mengder hardt arbeid før teppet går opp. Men når forestillingene er i gang, starter arbeidet med å øve inn neste oppgave.

- Mens jeg var på Røst sist måtte jeg pugge en jazzopera. Denne gangen må jeg pugge russisk.

I 2015 synger han en av hovedrollene i Lady Machbeth fra Metsensk, av Shostakovitsj. Premieren er i mars på Den norske Opera og Ballett. Når han kommer så langt vil kanskje den som allerede har hørt ham som Querini kunne høre litt av det løsslupne temperamentet fra Røst i sangen hans. Neste sesong på Den norske Opera synger han også rollen som kønig Heinrich in Lohengrin.

Magne Fremmerlid skal gi mye av seg selv i de fire forestillingene på Røst, men så får han også noe tilbake.

- Jeg har sunget mye i Lofoten og trives veldig godt, ikke minst med folkene jeg møter. Det er noe med det løsslupne temperamentet. Jeg føler meg hjemme der.

Tellef Øgrim er journalist og musiker, bosatt i Oslo.

querini magasin 13

2014 Røst

Nordlendingen er vant til å bruke stemmen på en viss desibel for å overdøve sørvestkulingen. Opera på nordnorsk passer som fot i hosslest, fastslår Åse Krystad.

Opera på nordnorsk

Jeg sitter i den nye, flotte salen på Den Norske Opera & Ballett, klar og spent på en nyoppsetning av den operaen jeg kjenner best av alle: Tryllefløyten av Mozart! Men denne kvelden heter den: Die Zauberflöte, for med det nye operahuset kom det visst en vedtekt om å gjøre det meste på originalspråk. Skoletysken min er helt grei, og denne operaen kan jeg ut og inn, dessuten har det kommet sånne fancy tekstmaskiner foran hvert stolsete,- så det blir redningsvesten om det skulle knipe. Dette skal gå fint! Tryllefløyten kalles for øvrig et «syngespill» bl.a. fordi det er talt dialog!

Jeg tar en titt i programmet,- alle solistene er norske denne kvelden, Nattens Dronning er fra Biri og Papageno er trønder. Så går lyset ned og det hele starter, og jeg blir igjen slukt inn i dette fantastiske univers, som fikk meg til å forlate filetskjæring og sløyarskuret for så mange år siden. Jeg har jo vært i faget en stund. Solistene er gode og brillierer med tysk tekst og vakre toner, det snubles bare bittelitt i dialogenes harde konsonanter,- men stort sett går det fint.

Jeg vet godt hvor mange timers forarbeid det ligger i innstudering av en rolle på et fremmed språk. Imponerende!

Så, hvor vil jeg? Jo, midt ute i operaen, skvetter jeg til der jeg sitter med et halvt øye på tekstmaskinen: Papageno snakker NORSK,- ja, ikke bare norsk, men kav trønder!! Ka farsken?? Er det lov, da? Og da skjer magien: det går et gisp gjennom salen (om de andre også tenker det samme som meg er vel tvilsomt, men hører et aldri så lite «pokker» fra damen med blått hår ved siden av meg).

Så er det som om alle senker skuldrene, som om vi alle kjenner denne fuglefangeren,- han kunne vært naboen vår! Og det aller beste er at også Papageno, i det øyeblikket, går fra å være god til å bli

suveren. I de få minuttene det pågår, før alt selvfølgelig går over til tysk igjen, har han publikum i sin hule hånd!!

Åse Krystad, operasanger RØST, RØST DU GJER ME TRØST! Om du sku få løst, ta turen tel Røst!

På Røst e da tørrfesk og sang!

Kjæm du dit som gjæst,vi lova de fæst som vara augustnatta lang!

Der hold du de varm på Røstfolkets sjarm -og nåkka i koppen, kan hend?

Så skynd de ombord, ta med de ho mor!

Kjenn længseln i hjærte dett brenn!

Då hør du langt uti Vestfjor’n en sang, en klang, en sang: nu e vi igang: Røst, Røst,- du gjer me trøst når længseln hærja her i mett brøst!

Her står de gamle husan støtt, her e de flottaste jentan født!

Røst, Røst,- du gjer me trøst når længseln hærja her i mett brøst!

Her bi e vinter, vår, sommar og høst på Røst, på Røst,- mett Røst!

Den kvelden oppstod idéen om å oversette opera til min egen dialekt, altså nordnorsk. Dette ut fra en enkel filosofi om at vi må snakke et språk som publikum forstår, og ikke minst,- et språk som utøveren selv føler seg bekvem med.

Da kan den virkelige magien oppstå. For operaen i seg selv, musikken og handlingen, sklir jo rett inn i den nordnorske folkesjela. Store følelser, temperament, slossing, kjærlighet, drikk og fest,- alt finnes jo der.

Og så er jo nordlendingen vant til å bruke stemmen på en viss desibel for å overdøve sørvestkulingen når det er langt mellom husene. Jo, opera på nordnorsk passer som fot i hosslest!

Under operadagene med på Røst vil John Kristian Karlsen, Andrej Stepanov og undertegnede servere opera ubløgget og blodferskt på de mest tenkelige og utenkelige steder. Ingen skal føle seg trygg, enten de venter på fly eller sitter på utedoen. Vi kan ikke ta ansvar for eventuelle reaksjoner, men derimot garantere at dere forstår hvert ord!

Her er min oversettelse av Wien, du Stadt meine Traüme, som har blitt til en hyllest til Røst. Som Flakstadjente setter jeg selvfølgelig meg selv i fare for å bli dømt for landssvik, men hele regionen bør være stolt av hva Røst-folket får til!

Åse Krystad, operasanger

14 querini magasin

Røst 2014

t

E

^

TƌĂŶ

Yttersandøya. Foto: Jan Erik Wessel

Ž <ŝ ƐŬ Θ ŝŶ Ğƌ YƵ

ƌŝŶ ƵĞ ĂY njnj

Ğƚ

Ă Wŝ

Ɛ ĞƐ

Ž ĚĞ

ƚŶ

sŝ

zƐ

ŝ

Ƶď ŝW Θ Ɛƚ ZĞ

<ƵŶƐƚŝŶƐƚĂůůĂƐũŽŶ

Ŷƚ ƌĂ ĂƵ

:ŽŬĞƌ ƵƚŝŬŬ

Havørn. Foto: Jan Erik Wessel

<ĂŝŬĂŶƚĞŶ ZŽƌďƵĞƌ ŽŐ ^ƉŝƐĞƌŝ hƚƌƆƐƚ Utrøst 'ĂůůĞƌŝ Galleri

d͘,͘ ͘ ƌĞĂƚŽƌ 'ĂůůĞƌŝ͕ Ăƌ Θ ZĞƐƚĂƵƌĂŶƚ ^ŬŽŵǀčƌ WƵď Skomværkroa

'ůĞĂ ,ĂǀůLJ &ŝƐŬĂƌŚĞŝŵ Θ <ĂĨĠ

&ĞƌũĞůĞŝĞ

'ĂůůĞƌŝ tĞƐƐĞů

Røst ,ĂǀŝƐŬĞĐĂŵ Havfiske Ca ZƆƐƚ

ZƆƐƚ ƌLJŐŐĞŚŽƚĞůů Θ ZĞƐƚĂƵƌĂŶƚ <ĊƌƆLJĂ ZŽƌďƵ ĂŵƉŝŶŐ Kårøy Rorbucamping

Joker-butikken. Foto: Querini Magasin

Tørrfiskhenging. Foto: Jan Eriik Wessel

Vedøya. Foto: Jan Erik Wessel

Stavøya. Foto: Helge Grønmo

querini magasin 15

&ůLJ Ɖů

ĂƐ

Ɛ

2014 Røst

ƐƐ EĞ Ğƚ

<ŝƌŬĞƌƵŝŶ

Nesset. Foto: Querini Magasin

Žů ^Ŭ ƚs ĚŚ

ƚ ƌĞ

ZĊ ƵƐ

Ğƚ

Ě ŬĞ Ăƌ ŵ Ğƌ

Ğŵ

ůĚ

ũč ^Ŭ

ƵƐ

ůĂ ĚĞ

Śũ Ğƌ Ěƌ

ŝĚ

ĂŶ

D

Ś ƌĂ ƉĞ

ƆƐ

ŝK

Z Ğͬ

ŝŶ Ğƌ YƵ

ŝͬ

<ƵůǁĂŶƚ <ƌŽ

ŝĚ ů Ă>

Ğ ƌŬ <ŝ Ğŵ Śũ ŬĞ ^LJ

Kirkeruinen. Foto: Querini Magasin

Ě ĂŶ ŶĚ ŚĂ ƌŝ ůĞ

amping ŵƉŝŶŐ

Røstlandet. Foto: Jan Erik Wessel

Querini Operahus. Foto: Querini Magasin

Røst Kirke. Foto: Querini Magasin

Røst skjærgård. Foto: Jan Erik Wessel

16 querini magasin

Bjørn Eirik Olsen

Kultur er lønnsomt

Querini Magasin: Hvorfor satser SpareBank 1 Nord-Norge 100 millioner kroner på utvikling av kulturnæring?

Bjørn Eirik Olsen: - Vi har tro på kulturnæringen som en viktig økonomisk faktor gjennom et økende antall arbeidsplasser, vi har tro på at kulturen har en egenverdi som fremmer livskvalitet og bolyst, og – sist men ikke minst – så har vi en tro på at dette er en næring som kan ha betydning for produktiviteten i andre sektorer som industri, tjenesteyting og offentlig sektor.

QM: Hva er formålet med kulturnæringsstifelsen?

BEO: - Vi jobber for at kunst og kultur blir en substansiell del av den positive utviklingen i nord. Hittil har nordområdesatsingen vært preget av utforskningstrang innen naturvitenskap, energi og miljø. Slik vi ser det er det vesentlig at denne utforskningstrangen også får et kulturelt og kreativt uttrykk som bygger en bro mot samfunnet og grasrota.

QM: Stiftelsen skal bruke 20 millioner kroner per år, hva prioriteres?

BEO: - Målgruppen er profesjonelle kulturnæringsutøvere og produsenter, og målområdet er Nord-Norge og Svalbard.

Det gis støtte til allmennyttige prosjekter som fremmer profesjonalitet, entreprenørskap og samarbeid og ikke minst prosjekter som fremmer salg og distribusjon.

Røst 2014

Næringslivet på Røst har satset for fullt på utviklingen av Querinioperaen. Året etter første oppsetning overtok Querini AS driften av operaen. De økonomiske ringvirkningene av operaen er betydelige.

Næringslivet løfter operaen Anders, Heidi, Frode med tørrfisk.

QM: Hvilken posisjon bør kulturnæringen ha i Norge?

BEO: - Kultur er i ferd med å bli en av landets viktigste næringer, på linje med marin sektor og energi. Det må satses på humankapital og kreativitet, ikke bare råvareproduksjon. Kulturnæringen kan ta en helt ny rolle i det økonomiske landskapet.

Operatruppen i Sandrigo.

Etter urfremføringen i 2012 overtok Querini AS driften av operaen. Bak selskapet står de største bedriftene på Røst.

- De økonomiske ringvirkningene av operaen er ikke ubetydelige, både når det gjelder antall besøkende til Røst og med tanke på markedsføring av vårt hovedprodukt tørrfisken, sier styreleder Olaf Johan Pedersen d.y. i Querini AS. Querini AS vurderer nå hvordan kulturbegivenheten kan brukes strategisk for å bidra til annen næringsvirksomhet på Røst - som fiskeri og turisme.

- Operaen handler om en felles kulturarv gjennom Querinis beretninger og gjennom tørrfisken som ikke bare har vært med å bygge Røst, men hele vår nasjon, sier Pedersen.

INTERNASJONAL OPPMERKSOMHET Røst besitter en unik kulturhistorie gjennom Pietro Querini og hans beretning og reise med tørrfisken fra Røst til Venezia. Røst er i startfasen av et spennende arbeid i samarbeid med Nordland fylke og italienske krefter om å få godkjent en offisiell Europeisk kultur-

querini magasin 17

2014 Røst

reise, «European Culture Route» - Querinioperaen vil være en viktige brikker i en slik kulturreise med navnet «Via Querinissima».

- Det er viktig med en ny satsing hvor man igjen får satt verdens vakreste kyst på kartet, sier fylkesråd for næring Arve Knutsen i Nordland.

Historien om Querini og operaen i havgapet har medført bred dekning i mediene, både regionalt og nasjonalt.

Nå melder også internasjonal presse seg på med besøk under årets Queriniopera.

Storavisene Financial Times og Il sole 24 Ore samt tidsskriftet Opera Now dekker arrangementet.

TV2 legger opp til en dokumentar om tørrfiskens reise fra Røst til Italia, opptaken starter under operadagene.

STYRKER MARKEDSPOSISJON I Italia har publikum fått smakebiter av oppsetningen under den årlige tørrfiskfestivalen i Sandrigo utenfor Venezia.

Direkte fra torget på en av Europas støreste TV-kanaler, den italienske rikskringkastingen Rai Uno. Pedersen legger

Tore Ivar, Hildegunn og Olaf på Reiselivsmessen 2014 i Oslo

ikke skjul på at operaen kan bidra til å styrke markedsposisjonen for tørrfisken i Italia.

- For å nå nye generasjoner med et så spesielt produkt som tørrfisk i dag må vi tenke nytt i markedsføringen. For eksempel med en historie som underbygger merkevaren.Her kommer Querinioperaen inn, sier Pedersen.

Produktet tørrfisk er og blir mat. Det viktigste er kvaliteten. Men en fortellingen om Querini vekker følelser og skaper interesse hos nye brukergrupper.

- Denne maten er kultur, sier Pedersen.

ENGASJEMENT Pedersen er selv aktiv i arbeidet med Querinioperaen, og forteller om en formidabel entusiasme blant bedriftene både på Røst og ellers i Nordland for å være med og løfte operaprosjektet.

- Uten næringslivets sterke engasjement ville det vært vanskelig å gjennomføre denne satsingen, sier styrelederen i Querini AS. Som synlig dokumentasjon på bedriftenes deltagelse viser han til de påfølgende sidene i dette magasinet!

18 querini magasin

Querini AS

Querini AS takker alle bedrifter, institusjoner og organisasjoner som har investert i Querinioperaen på Røst!

www.kaikant.no • tlf 76 09 60 90

roest.fiskeindustri@online.no- tlf 760 96 384

Røst 2014

2014 Røst

querini magasin 19

20 querini magasin

1920-2010

Røst 2014

2014 Røst

querini magasin 21

22 querini magasin

Røst 2014

T. Kolstad Eiendom AS

Lofottur AS

Tlf. 926 85 601

querini magasin 23

2014 Røst

Pietro Querini og hans mannskap ble tullet inn i dyner av ærfugldun. Tre edundyner er til salgs på festivalmarkedet.

Pris: Kun 36 000 kroner per stykk. Ærfuglen er trolig det eldste husdyret vi har i Norge og ærfugldun har i mer enn 1000 år blitt høstet på en bærekraftig måte i et perfekt samspill mellom menneske og natur. Denne duna har en unik kulturhistorisk posisjon som næring og det er ingen tvil om at edun har vært en svært viktig handelsvare i mange hundre år. Kanskje var det en edundyne som holdt selveste Pietro Querini varm da han strandet på Røst midt på svarteste vinteren i 1432?

På Grimsøya finner vi de siste som holder denne tradisjonen i hevd på Røst, Marit og Arvid Olsen. Hver vår gjør de ca 120 ehus klare til innrykk ved å tørke tang som de legger inn som liggeunderlag og passer på at det er helt stille rundt hus og vegger så ikke fuglene blir forstyrret. Når e-kjerringa kommer og legger seg på reiret, napper hun av seg dun som holder egg og unger varme og det er denne duna som blir samlet når mor og unger har forlatt reiret. Ofte er det den samme fuglen som kommer igjen til det samme reiret år etter år.

Denne duna er sagt å være av verdens beste kvalitet. For det første er det selvsagt et helt rent naturprodukt som er produsert helt uten kompromiss på dyrevelferd. I tillegg er selve egenskapene i duna bedre enn hos noen andre former for dun. Hver fjør henger godt sammen med hverandre i store myke dotter uten å klumpe og den holder formen og spretten i fjørene år etter år.

Når Marit lager dynene samler hun inn dun fra reirene, renser duna og i hver dyne er det 1159 gram med ren ærfugl-

Dyna fra paradisets første krets Anne Cecilie Pedersen, kokk født og oppvoks på Røst, har spesialisert seg på retter av tørrfisk. Hennes Røstperler har fått stor oppmerksomhet. Hun er også med i operakoret. - Historien om Querini og tørrfisk er så utrolig viktig for øya vår. Tørrfisk er en fantastisk bra råvare, smakfull, sunn og

dun fra omtrent 70 reir. For hver dyne er det i overkant av 2000 timer med arbeid i å røkte fuglene, rense duna og sy selve dyna. Alt dette arbeidet gir en varm vinterdyne på 140 x 220 cm som varer livet ut. Kanskje verdens varmeste og mest bærekraftige dyne?

Du finner altså tre slike dyner fra Røst til salgs i Markedsteltet til 36 000 kroner per stykk. næringsrik. Den er totalt blottet for tilsetningsstoffer, sier Anne Cecilie Pedersen. Hun er inspirert av det italienske kjøkkenet og utvikler nye retter for norske ganer. Under operadagene blir det rikelig anledning til å spise tørrfiskretter, på en rekke utsteder på øya og på Piazzaen.

Anne Cecilies Røstperler

RØSTPERLER

500 g utvannet og renset tørrfisk 300 g potet 1 stk løk 1/3 paprika, 1 chili, rød 2 fedd hvitløk 1 dl persille, frisk 1 ss salt 1 ts pepper 0,5 stk sitron 3 ss potetmel 1 egg

CHILIMAJONES

E-kjærringa

Marit og Arvid

3 eggeplommer 1 ss dijonsenne 3 ss hvitvinseddik 0,5 stk sitron 2 fedd hvitløk 1 ss salt 1 ts sukker 1 ss paprikapulver 1 ts kajennepepper 3 ss tabasco 3 dl rapsolje

Anne Cecilie, kokk

SLIK GJØR DU

RØSTPERLER: 1) Varm frityren til 165 °C. 2) Riv fisken grovt og tørk den godt. 3) Kok potet, avkjøl og skrell. 4)Skjær løk, paprika og chili i grove biter. 5) Ha fisk, potet, løk, paprika, chili, hvitløk, persilleblader, salt, pepper og saften av sitron i en kjøkkenmaskin, og rør til alt er blandet. 6) Dryss over potetmel og rør en gang. 7) Ha i egg og rør til en jevn masse.

8) Lag små boller og stek i frityren til de er gylne.

9)Ha bollene som er ferdig i en stekeovn som står på lav varme for å holde dem varm.

CHILIMAJONES: 1) Ha alle ingrediensene utenom rapsoljen i en kjøkkenmaskin og bland sammen. 2)Sett maskinen på høy hastighet og hell i rapsoljen i en tynn stråle. 3) Smak til med sitronsaft og salt.

24 querini magasin

Røst 2014

Middelaldermat og operagerilja. Fotokunst og torskelitteratur. Querinioperaen har utløst et mylder av aktiviteter og gjøremål både før og under operadagene på Røst. Her er noen glimt av det som skjer og de som får det til å skje!

Det myldrer på Piazzaen Operadagene på Røst åpnes av fiskeriminister Elisabeth Aspaker. Det skjer på Piazza Querini hvor også middelaldermarkedet er etablert.

Elisabeth, statsråd

SMAK OG LUKT På middelaldermarkedet vil statsråd Aspaker få oppleve de samme lukter og smaker som antagelig møtte Pietro Querini og hans mannskap da de ble reddet av befolkningen på Røst for 582 år siden.

- Matvarer, skinnfeller og andre ting som Querini ville kjent igjen eller fått servert mens han var på Røst vil være til salgs på middelaldermarkedet, sier KariAnne Nilsen. Hun er sauebonde på Røst og leder middelaldermarkedet.

Hun sier at det første publikum vil lukte i middelaldermarkedet er bålvarme, nellik, ingefær og kanel.

- Vi skal stå klar med steikepannene og lage varme blodpannekaker med sukker på etter tradisjonell oppskrift rett på bålet, sier Kari-Anne.

URTER Det blir småbord med produkter for salg som urter de brukte å ha i hagene: Krydder og medisiner, oster av melk frå både geit og ku, rabarbrasyltetøy og hylleblomstsaft - selve smaken av sommer for røstværingene. Fiskeprodukter og spekepølser som er salta og tørka for å konserveres og kunne spises hele året, og selvsagt tørrfisk. ÆRFUGL På markedet vil Marit Olsen rense dun fra ærfugl og fortelle om tradisjonen med ærfuglrøkting, hvordan ta vare på duna og produksjon av dundyner.

- Marit er en av de siste på Røst som holder tradisjonen i hevd. Hun lærer villig vekk all kunnskap og erfaring .

Olga, sau og Kari-Anne,bonde

Marcus, fotograf

Frank , forfatter

TEKST OG BILDER Den internasjonale fotojournalisten Marcus Bleasdale og forfatter Frank A. Jensen blir også å treffe på Piazza Querini under operadagene på Røst. Jensen har skrevet boken «Torsk, fisken som skapte Norge».

- Torsken sørger for et årlig bidrag på rundt syv milliarder, og er på lang sikt verdt mye mer enn olja utenfor Lofoten, sier Jensen som snakker torsk og opera med operasjef Hildegunn Pettersen på piazzaen søndag, hvor også operageriljaen opptrer.

Bleasdale, fotograf med verden som arbeidsplass, har blitt sterkt knyttet til Lofoten og har fotodokumentert livet i havgapet. Under operadagene kan

querini magasin 25

2014 Røst

Ray, Jørun og Sindre publikum oppleve Bleasdales bilder langs en natursti på Røst, en utstilling han og imaging.no har donert til øya.

Fotografen holder foredrag på Piazza Querini lørdag om sitt nyeste prosjekt for National Geographic Magazine.

- Det handler om utfordringene og mulighetene for lokalbefolkningen i regionen, hvor fiskeri og hvalfangst har så stor betydning både kulturelt og økonomisk, sier Bleasdale.

INNSATS FOR OPERAEN Synnøve Ellingsen er blant røstveringene som har lagt seg ekstra i selen med operaprosjektet. Hun er kostymeansvarlig, og har ledet arbeidet med å sy alle kostymene til korene i operaen.

- Det var en utrolig spennende sak å være med og lage opera. Flotte festivaler er det mange som har fått til, men opera er noe annet. Foruten å bli kjent med de lokale aktørene på en ny og hyggelig måte, har det vært en positiv utfordring å få til samarbeidet mellom oss i det lokale teamet og de som bistår med det faglige, sier Synnøve Ellingsen.

Tømrer Halvor Sandbakk, som til

Synnøve og Tone på systua

Gilles og Halvor i aksjon. vanlig bygger hus, tok utfordringen med å lage kulissene på strak arm.

- Det var jo en forandring fra det vanlige hespearbeidet som går på rutine og tankene er helt andre steder enn kroppen, sier Halvor.

John & Åse, gerilja

Andrej, trekkspiller

OPERAGERILJA, KUNST OG DANS Advarsel: Vær på vakt under operadagene! Du kan uten forvarsel bli overfalt av en «operagerilja». Geriljaleder er sopranen Åse Krystad, den kjente operasangeren fra Flakstad, som for anledning har gjort strandhugg på øya i storhavet.

Ingen skal føle seg trygg, enten de venter på fly eller sitter på utedoen, sier Krystad, som har med seg tenor John Kristian Karlsen og akkordionist Andrej Stepanov som geriljasoldater. Karlsen fremfører også iser fra sin siste CD “Høstblot”.

Elevene på Røst skole har deltatt i to kunstprosjekter med utgangspunkt i operaen, ett med Tor Halvorsen og ett andre med Randi Liliequist. Begge installasjonene kan du oppleve under operadagene.

Det blir rikelig anledning å oppleve lokale musikalske krefter på piazzaen, hvor bl.a. bandet Tuttuduru spiller til dans hver kveld. Trioen Ray Hardy Johansen, Jørun Johansen og Sindre Fagervik spiller med masse energi og garanterer god stemning inn i midnattsolen.

SEKRETARIAT På piazzaens sekretariat kan du få all informasjon om aktiviteter på øya under operadagene.

Her kan du også kjøpe operabilletter, diverse effekter og Querini Magasin 2014.

FØLG OSS! Følg oss på Twitter @queriniopera, facebook.com/ querinioperaen og Instagram @queriniopera Fotografer, skriv og del dine egne oppelevelser under operadagene med #querini2014 Tips også markedsansvarlig Lise Lotte Henriksen liselotte@queriniopera.com

Lise Lotte

26 querini magasin SOLISTER Sissel Vera Pettersen skarven Magne Fremmerlid, Pietro Querini Anna Einarsson, fru Querini Kjell Magnus Sandve, kaptein Bernardo Hildegunn Pettersen, Maria Bernt Ola Volungholen, Christoforo Eivind Kandal, Nicolo Anna Sofia L. Mørkved, Røstjenta Inga Hilde Beate Johansen, husfrua på Røst Sofie Arntsen, husfruas datter Frode Hansen, fisker på Røst Jens Stendahl Rokne, fiskersønnen Kai Morten Meløysund, Munken

Røst 2014

“Querinigjengen” leverer en forrykende forestilling fire dager til ende på Røst. De fleste fra ensemblet i 2012 kommer igjen i 2014, og noen nye har sluttet seg til et team spekket av topp utøvere. Les siste nytt om Querini-stjernene her!

Querinigjengen slår til

KUNSTNERISK TEAM Henning Sommerro, komponist Ragnar Olsen, librettist Anne Marit Sæther, regi Gilles Berger, scenografi Tone Myskja, video og kostymer Mikael Rønnberg, repititør og korinnstudering Mads Ellingsen, lysdesign Jaroslaw Lange, maskør Monica Stendahl Rokne produsent QUERINI SINFONIETTA Torodd Wigum, kapellmester Alexander Robson, konsertmester Tone Snildal, 2.fiolin Ole Wuttudal, bratsj Synnøve Volden, cello Truls Waagø, kontrabass Tonje E Berg, fløyte Wenche M Helbæk, obo Lise Aandal Herseth, klarinett Bror Aune Larsen, fagott Bente Rognsaa, horn Odd-Bjørn Ø Lund, trompet Hans A Kjølberg, trombone Jon G Gundersen, perkusjon Jon Balke, synth/tangenter

Solister, operakor og orkester er godt forberedt på å gjenta suksessen fra urfremføringen for to år siden. Komponist Henning Sommerro har siden sist plusset på med en ny arie til årets Queriniopera.

- Jeg takker spesielt komponistene Guillame de Machaut (ca. 1300 - 1377) og Claudio Monteverdi (1567 – 1643). Musikken til Querinioperaen er inspirert av en Monteverdiforestilling jeg så på La Scala da jeg jobbet med operaen.

Det enkle, litt stiliserte og gjennomsiktige musikkuttrykket falt på plass når jeg gikk ut av La Scala den kvelden, sier Sommerro.

Magne Fremmerlid kommer tilbake til Røst i rollen som Querini, i spissen for utøvere i verdensklasse. Les intervju med ham på side 10.

RØD LØPER I L.A. Mezzosopranen Anna Einarsson har siden sist vært i Los Angeles og gått den røde løper.

Hun var nominert til Grammy Awards 2014, i klassen Best Opera Recording, som solist i «Kleiberg: David & Bathsheba» med Trondheim Symfoniorkester.

Sopran Hildegunn Pettersen, Querini- operaens primus motor opptrer igjen som Maria.

Hun ble i 2013 kåret til «Svarta Bjørn av malmbyen Narvik» for sin innsats med Querinioperaen, og hun stod i spissen for musikkfestivalen Cross Correnti med seks fullsatte arrangementer på Røst og i Bodø i august 2013. Les intervju med operasjefen vest i havet på side 2.

Talentfulle Bernt Ola Volungholen, (Christoforo) er på full fart ut på verdensscenen som Papageno i «Tryllefløyten» på Det kongelige Teater i København høsten 2014. Volungholen studerer ved Det kongelige Operaakedemi.

Siden sist har også Eivind Kandal (Nicolo) kommet gjennom det trange nåløyet på det samme Operaakedemiet, hvor han starter til høsten.

Vår alles kjære «Skarven», jazzsangerinnen Sissel Vera Pettersen, har siden sist gjort suksess med vokalensemblet Trondheim Voices

Anna Einarsson Magne Fremmerlid

Hildegunn Pettersen

Bernt Ola Volungholen

i den prisbelønte forestillingen «Hundre hemmeligheter».

Tenoren Kjell Magnus Sandve, med en lang karriere på verdens operascener i store roller, er igjen på plass som kapteinen Bernardo. Sandve var blant annet fast ansatt som solist ved Wiener Staatsoper.

Den 17-årige sangfuglen Anna Sofia L. Mørkved, datter av den kjente smeden i Sund, Lofoten, debuterer som Røst-jenta Inga. Kan dette være starten på en ny, strålende sangkarriere?

HÅNDPLUKKEDE MUSIKERE Sjefdirigent Torodd Wigum har håndplukket de 14 musikerne til Querini Sinfonietta.

Wigum holder til daglig taktstokken i både Trondheim Symfoniorkester og Stavanger Symfoniorkester. Wigum er verdens eneste dirigent som har dirigert samtlige av Henning Sommerros operaer.

- Det er helt unikt for en dirigent å få lov å håndplukke sitt eget orkester , sier Wigum som gleder seg til å jobbe sammen med operaorkesteret på Røst.

querini magasin 27

2014 Røst

Sissel Vera Pettersen

igjen!

Anna Sofia L . Mørkved

Eivind Kandal

Kjell Magnus Sandve

Torodd Wigum

Henning Sommerro

Anne Marit Sæther

Ragnar Olsen

Mikael Rønnberg

Monica Stendahl Rokne

Gilles Berger

Wigum samarbeider også med Cirka Teater, som står for regi og scenografi av Querinioperaen. Teatret har siden sist passert 30 år med stor jubileumsfeiring i 2014. Teatret, med kjerneteamet Anne Marit Sæther, Gilles Berger og Monica Stendahl Rokne i spissen har produsert nær 40 forestillinger i årenes løp.

- Vårt scenespråk har sin base i det visuelle teatret, og byr på overraskelser. Rommene og objektene innehar ofte evnen til transformasjon, sier Anne Marit Sæther. Teatret vant Hedda-prisen 2014 i kategorien Årets barneog ungdomsteaterforestilling med «Hundre hemmeligheter» som ble spilt på Trøndelag Teater.

Mikael Rønnberg, pianist og sanger, har ansvaret for operakorene. Han har i en årrekke markert seg i Bodøs musikk- og kulturliv, og er hedret med Bodø Bys Kulturpris. Visekunstner og tekstforfatter Ragnar Olsen , til daglig tilknyttet Hålogaland Teater, debuterte som librettist med Querinioperaen. For dette arbeidet fikk han Edward-prisen 2013 i kategorien beste tekst til musikk.

- Jeg leste Querinis beretning, og fant fort

ut at operaen måtte gjenfortelle denne så lojalt som mulig. Ikke flere dikteriske påfunn enn høyst nødvendi, sier Olsen Han fant på begrepet “fortelleropera”, - Og hva passer vel bedre som fortellergrep her enn en ballade i skillingsvisestil.

Regissør Sæther kom opp med ideen om at balladen måtte synges av en skarv, opplyser Olsen som berømmer samarbeidet med regiteamet og komponist Sommerro.

HELE FAMILIEN I AKSJON! Videokunstner Tone Myskja er igjen på plass med sin videokunst som er sentral i Querinioperaens scenografi. Hun har med sin fantastiske film fått storhavet inn i operahuset.

Med seg til Røst har hun hele familien, som alle har arbeidsoppgaver i operaen: Ektemann Jon Balke, verdenskjent jazzmusiker, spiller i operaorkesteret. Yngstedatter Jennifer (10) synger i barnekoret og eldstedatter Ellinor (17) er statist.

Myskja/Balke deltok også på Cross Correnti 2013 på Røst, hvor de i samarbeid med «Skarven» Sissel Vera Pettersen fremførte en jazzkonsert med improvisasjon over Querinioperaens musikk og historie.

RØST OPERAKOR Elisabeth Mikalsen, leder Hilde Beate Johansen Annfrid Nilsen Grethe Pettersen Ingrid Sæther Øye Randi Gregersen Lise Kari Berg Susanna De Pianto P. Margrethe Pedersen Eirin Johansen Tove M. Bortheim Hilde G Johansen Anne Cecilie Pedersen Ann Kristin Johansen Marita Pedersen Marianne Lehn Malin Lehn Harald Buschmann Geir Børre Johansen Johan Jakobsen Kay M Meløysund Gaute Granlund Kjell A Helgebostad Jens Stendahl Rokne Anders Venger Gøran Greger Frode Hansen Jens Stendahl Rokne RØST BARNEKOR Kine K. Ekrem, leder Mia Sofie Lehn Malin Christin Lehn Christopher Lehn Anette Sagmo Ronja Bortheim Emma Karlsen Sofie Arntsen Amalie Isaksen Thora Ekrem Saga Ekrem Maya Ekrem-Åsland Alyssa G-Magnussen Mariell Storåker Lovepreet Jassal VENEZIABARN Ingeborg L-Pettersen Jennifer Myskja Balke Lars Stendahl Rokne STATISTER Ellinor Myskja Balke Regine H. Frøystadvåg VERKSTED Halvor Sandbakk SYSTUE Synnøve Ellingsen, leder Frøydis J Sæther Elisabeth Skog Keir Evjen Anita Josdal Hilde Ekrem KANTINE Anita Josdal, kjøkkensjef

Tone og Jon med døtrene Ellinor og Jennifer

PÅKLEDERE Elin Pettersen Ragnhild Ekrem RIGGESJEF Roger Ekrem

28 querini magasin

Program TORSDAG 31. JULI 17:00

18:00 21:00

Høytidelig åpning av Querini 2014 på Piazza Querini Premiere på operaforestillingen «Querini» Dans på Piazzaen

FREDAG 1. AUGUST 10:00

16:00 18:00 2000

Foredrag på Rådhuset i regi av foreningen Dante Alighieri Comitato Di Røst: Querini og tørrfiskens reise gjennom Europa Markedsplassen åpner Operaforestilling «Querini» Dans på Piazzaen

LØRDAG 2. AUGUST 11:00 13:00 18:00 2000

Markedetsplassen åpner Underholdning fra piazzaens scene Operaforestillingen «Querini» Dans på piazzaen

SØNDAG 3. AUGUST 11:00 12:00 13:00 15:00 17:00

Gudstjeneste i Røst kirke med katolsk vri Markedsplassen åpner Underholdning fra Piazzaens scene Operaforestillingen ”Querini” Høytidelig avslutning med overrekkelse av ”Queriniprisen 2014”

ÅPNINGSTIDER PIAZZA QUERINI: Torsdag: Fredag: Lørdag: Søndag:

16:00-24:00 16:00-24:00 11:00-24:00 12:00-18:00

BÅTTURER I DEN VAKRE RØSTSKJÆRGÅRDEN Ta en båttur ut til fuglefjellene og opplev det vakreste Røst har å by på.

Vi tilbyr guidede turer hele operahelgen: Lofotturer AS: RIB-turer – booking: 934 97 445 Kårøya Rorbucamping: Tur i skyssbåt – booking 76 09 62 38/www.karoy.no Røst havfiskecamping: Fisketurer under operahelgen – booking 992 58 348

SE VÅR FYLDIGE NETTSIDE MED INFORMASJON OM BILLETTSALG, REISERUTER OG OVERNATTING. KONTAKT OSS DIREKTE PÅ TELEFON 400 71 995 SJEKK NETTSIDEN HER:

http://www.queriniopera.com

Røst 2014