Portfolio

MAJKEN FALCH JONASSEN PORTFOLIO 2013

Majken Falch Jonassen, juni 2013 Bachelor i Mediedesign, Høgskolen i Gjøvik 2010–2013 Trykk: Mariendal Trykkeri, Gjøvik Innbinding: Bjørns Bokbinderi, Roa Papir: 150 g Munken Lynx Font: Nimbus Sans Alle produktfoto er tatt av meg selv

MAJKEN FALCH JONASSEN PORTFOLIO 2013

04 BOKSERIE SIDE 51–59

Jane Austen

02 INFORMASJONSARKITEKTUR SIDE 15–23

Nettløsning – Form Akademisk

01 KALLIGRAFI SIDE 7–13

«When You Wish Upon a Star»

05 VEIFINNING SIDE 61–81

CC Gjøvik

03 AVISDESIGN SIDE 25–49

Avisa Nordland

08 SKRIFTDESIGN SIDE 121–131

Skriftsnitt: Haven

06 MANUSKRIPT– REDIGERING SIDE 83–99

Tidsskrift: Design av Culture

01 SELVPORTRETT SIDE 145–147

Identitet

09 EMBALLASJE SIDE 133–143

Kjøkkenrartikler

07 ÅRSRAPPORT SIDE 101–119

Gjøvik Chokolade

01 KALLIGRAFI When you wish upon a star

VEILEDER: HELENE JENSSEN NÅR: 4. SEMESTER PROSJEKTTYPE: INDIVIDUELT FORMAT: 224×342 MM VERKTØY: DIV. KALLIGRAFIUTSTYR INNBINDING: INNMAT ER SYDD SELV, MENS PERM ER INNBUNDET HOS BJØRNS BOKBINDERI UTDRAG FRA BRIEF: Velg en tekst eller et tema som kan fordeles over 16 sider (ett legg) inkludert tittelside/ kolofon. Bruk Engelsk grunnskrift (Foundational Hand) eller Kursiv i kombinasjon med Rustic, Romerske Majuskler eller bokstavene du designet ut fra en gjenstand. Legg vekt på en gjennomført layout i komposisjonen av boksidene. Man kan ha illustrasjoner dersom man ønsker.

MIN LØSNING: Etter å ha gjennomført kurs med Helene, ble jeg inspirert til å leke meg mer med kalligrafipennen. Resultatet ble ord med svaiende detaljer. Dette ønsket jeg å ta med videre i opp­gavedelen, hvor jeg valgte å lage en bok hvor denne skriften ble benyttet. Når jeg skisset ned ulike ord med slike svaiende detaljer, var «wish» ett av de første ordene jeg skrev, og jeg begynte med en gang å tenke på sangen fra Pinocchio-filmen «When you wish upon a star».

Jeg bestemte meg da for å skrive teksten til denne sangen i boken, hvor ett av ordene skulle være med detaljer, mens resten skulle skrives i Kursiv.

For å skape en helhet i boka, valgte jeg også å komponere illu­strasjoner av Jiminy ­Cricket, gresshoppa fra samme film, som går igjen på seks ulike steder i boka. Illu­strasjon og tekst er knyttet sammen ved at jeg brukte den samme røde gouache-malingen i ordet, som i sløyfen til Jiminy. De røde ordene ble først skisset på med dobbelblyant, for jeg så brukte pensel for å påføre fargen. Den øvrige teksten er skrevet med kalligrafipenn, mens illustrasjonene er laget med myk pennesplitt, pensel og vann.

7

8

KALLIGRAFI ~ When you wish upon a star

Majken Falch Jonassen ~ Bachelor i Mediedesign

9

10

KALLIGRAFI ~ When you wish upon a star

Majken Falch Jonassen ~ Bachelor i Mediedesign

11

12

KALLIGRAFI ~ When you wish upon a star

Majken Falch Jonassen ~ Bachelor i Mediedesign

13

02 INFORMASJONSARKITEKTUR Nettløsning – Form Akademisk

VEILEDER: OLE WATTNE NÅR: 5. SEMESTER PROSJEKTTYPE: GRUPPE; LIV HAGEN EGGEREIDE OG ALEXANDER PRESTMO FORMAT: MOBIL OG DESKTOP VERKTØY: ADOBE ILLUSTRATOR OG ADOBE PHOTOSHOP KILDER: IKKE EGNE TYPOGRAFI: PT SANS OG CHARTER ITC PRO UTDRAG FRA BRIEF: Form Akademisk er et nettbasert, fagfellevurdert, akademisk tidsskrift. Det er åpent for publisering av forskningsartikler fra alle felt innen design og designdidaktikk, på alle nivå fra barnehage til doktorgrad.

Form Akademisk ønsker en gjennomgang av eksisterende nettløsning og forslag til restrukturering, redesign og innspill til nytt innhold og nye funksjoner. Forslaget skal utvikles i tråd med prinsipper fra brukersentrert systemutvikling og informasjonsarkitektur, og designprototype skal presenteres i to versjoner; for mobile enheter og for standard nettleser.

VÅR LØSNING: Redaktør Janne Beate Reitan ønsket seg et tidløst design med preg av seriøsitet som kan tåle tidens tann. Foruten det visuelle, ønsket vi selv å rydde opp i strukturen på nettsiden og systematisere informasjonen bedre. Dagens løsning oppleves i for stor grad som statisk og vanskelig å finne fram i. I vår løsning har vi derfor lagt vekt på å kompromissløst rydde opp i strukturen ved å flytte på og ta bort unødige elementer, som vi gjennom en brukeranalyse har kommet fram til vanskeliggjør tilgjengeligheten og informasjonsflyten på nettstedet. Vi legger også i større grad opp til synliggjøring av muligheten for utenforstående til å kunne bidra ved å tilrettelegge en side for de som ønsker å få publisert stoff på siden.

Underveis i prosessen har vi jobbet grundig med analyser, skisser og prototyper, og personas og scenario har aktivt blitt benyttet for å komme fram til vår endelige løsning. Et av våre viktigste veivalg underveis har vært at vi valgte å gå bort fra dagens publiseringsstrategi som etterligner trykte medier med samlede utgaver x-antall ganger i året, og i stedet åpne for løpende publisering. Dette vil i større grad spille på lag med internetts natur som et umiddelbart medium, og vil potensielt øke trafikken til nettsiden. Vi har åpnet for at sosiale medier kan tas i bruk, noe som kan øke antall lesere og spre ordet om nettsiden, både raskere og til et større omfang.

I tillegg til en visuell fornyelse og systematisering av informasjon, har det blitt laget en ny logo som skal gli inn i designet og gjenspeile kundens ønske om et rent, pent og tidløst design. Nettstedets visuelle profil består nå i hovedsak av hvitt, og et utvalg gråtoner med en mørk lilla som stikkfarke til bruk på ulike elementer som vi ønsker skal skille seg ut fra resten av designet. I dagens løsning brukes det en blanding av mørkblå og mørklilla, og det er fra dette vi har tatt vårt valg for stikkfarge.

15

FORM AK ADEMISK Bla i artikkelarkivet

Les de nyeste artiklene

Søk på nettsiden...

Les om FORMakademisk

Preparing design students for strategic design Jørgen Rasmussen

10. august 2012

Strategisk design, Grafisk design

This paper deals with how the visual approach from a design process can help inform companies about future opportunities at a strategic level. The paper follows an innovation project where design students worked with five companies at a 1-day workshop and with one company through a 2-week project. In both processes the students worked visually with making sense of large amounts of data that may influence the company’s strategy. They also synthesized these finding by creating conceptual suggestions for the company’s future products. It discusses the lessons learned from the innovation project and reflects on which knowledge, methods and techniques designers should be aware of.

Les mer

FORMAKADEMISK FORMakademisk er et fagfellevurdert tidsskrift åpent for publisering av forskningsartikler fra alle felt innen design, slik som industridesign, visuell kommunikasjon, interaksjonsdesign, arkitektur, landskapsarkitektur og urbanisme, og designdidaktikk på alle nivå fra barnehage til doktorgrad.

OPPSLAGSTAVLE ● Husk påmelding til lunsjseminar fredag 4. januar ● Vi har fått nye nettsider ● Rolv Vikstrøm forsvarer doktorgradsavhandlingen sin ombarnehagedesign og didaktikk på AHO, fredag 14. desember

Teaching strategic and system design André Liem

For de som skal publisere

29. juni 2012

Strategisk design, System design

Systemdesign, Strategisk design

As strategic and systems approaches are becoming more relevant in design education when it concerns collaborative projects with the industry, an explicit systems design methodology is needed to structure collaboration and learning among students, educators, and the Norwegian industry. This article describes three alternative studio projects for teaching strategic and systems design with the involvement of Norwegian companies. Besides this, the approaches and fundamental theories of design thinking and reasoning, which are characteristic of these projects, were reflected against each other. In the design studio, the challenge was to train students to understand the system.

Les mer

KONTAKT OSS FORMakademisk c/o Redaktør Janne Beate Reitan Høgskolen i Oslo og Akershus 22 45 34 15 913 59 432 janne.reitan@hioa.no

LOGG INN

Brukernavn Passord Logg inn

Kopiering av tradisjonskunst som læringsmetode Mari Rorgemoen

Strategisk design, System design 30. mai 2012

Service design, Strategisk design

Artikkelen er skriven på bakgrunn av problematikk kring utvikling av ein forskingsbasert didaktikk for tekstilundervisninga på grunnstudiet ved Institutt for folkekultur, Høgskolen i Telemark. Delar av forskingsprosjektet tek difor utgangspunkt i eksisterande undervisningsverksemd ved dette studiet. Spørsmåla som det er søkt å få svar på her, er: Kva dialog og læring er framtredande ved kopiering av ein tradisjonell tekstilgjenstand? og: Korleis har denne arbeidsmåten ein plass i ein forskingsbasert didaktikk? Kopiprosessen skjedde i ein avgrensa oppgåveperiode, utført med to studentgrupper i 2008/2009. Intervju var valt som metode saman med analyse av innhald i oppgåverapportar som var skrivne.

Les mer

Baseskoler og viktige lærekompetanser Erlend Vinje

2. mars 2012

Strategisk design, System design

Fagdidaktikk

Denne artikkelen presenterer resultatene fra en spørreundersøkelse som ble gjennomført blant lærere i Oslo-skolen høsten 2010. Undersøkelsen tok sikte på å finne lærernes preferanser knyttet til skolearkitektur, samt å finne lærernes oppfattelse av relasjonene mellom skolearkitektur og mulighetene for utøvelse av viktige lærerkompetanser. Undersøkelsen viste at lærere som jobbet ved tradisjonelle klasseromsskoler, i klart større grad enn kollegaene fra baseskoler, oppga at de fysiske rammene ved skolen de jobbet på ga gode forutsetninger for mulighetene for utøvelse av viktige lærerkompetanser. Et klart flertall av lærerne i undersøkelsen ønsket at nye skoleanlegg ble bygget ut fra en tradisjonell modell.

Les mer

Nation in a sheep’s coat: The Icelandic sweater Gudrun Helgadottir

Strategisk 29. januar 2012 design, System design

Fagdidaktikk

The Icelandic sweater is presented and received as being traditional—even ancient—authentically Icelandic and hand made by Icelandic women from the wool of Icelandic sheep. Even so, the sweater type, the so-called ‘Icelandic sweater’ in English, only dates back to the mid-20th century and is not necessarily made in Iceland nor from indigenous wool. Nevertheless, the sweater is a successful invention of a tradition (Hobsbawm & Ranger, 1983), popular among Icelanders and tourists alike since its introduction in the mid-20th century. It has gained ground as a national symbol, particularly in times of crisis for example in the reconstruction of values in the aftermath of the Icelandic bank collapse of 2008.

Les mer

16

INFORMASJONSARKITEKTUR ~ Nettløsning – Form Akademisk

NY BRUKER?

HOLD DEG OPPDATERT Følg oss på Facebook Følg oss på Twitter Abonner på RSS

LANGUAGE In English

Alt innhold på siden er opphavsrettslig beskyttet ISSN 1890-9515

FORM AK ADEMISK Bla i artikkelarkivet

Les de nyeste artiklene

Søk pü nettsiden...

Les om FORMakademisk

FORMAKADEMISK

Preparing design students for strategic design Jørgen Rasmussen

For de som skal publisere

10. august 2012

6WUDWHJLVN GHVLJQ *UDˉVN GHVLJQ

This paper deals with how the visual approach from a design process can help inform companies about future opportunities at a strategic level. The paper follows an innovation project where GHVLJQ VWXGHQWV ZRUNHG ZLWK ˉYH FRPSDQLHV DW D GD\ ZRUNVKRS DQG ZLWK RQH FRPSDQ\ WKURXJK D ZHHN SURMHFW ,Q ERWK SURFHVVHV WKH VWXGHQWV ZRUNHG YLVXDOO\ ZLWK PDNLQJ VHQVH RI ODUJH DPRXQWV RI GDWD WKDW PD\ LQËŠXHQFH WKH FRPSDQ\Č V VWUDWHJ\ 7KH\ DOVR V\QWKHVL]HG WKHVH ˉQGLQJ E\ FUHDWLQJ FRQFHSWXDO VXJJHVWLRQV IRU WKH FRPSDQ\Č V IXWXUH SURGXFWV ,W GLVFXVVHV WKH OHVVRQV OHDUQHG IURP WKH LQQRYDWLRQ SURMHFW DQG UHËŠHFWV RQ ZKLFK NQRZOHGJH PHWKRGV DQG techniques designers should be aware of.

Les mer

FORMakademisk er et fagfellevurdert tidsskrift ĂĽpent for publisering av forskningsartikler fra alle felt innen design, slik som industridesign, visuell kommunikasjon, interaksjonsdesign, arkitektur, landskapsarkitektur og urbanisme, og designdidaktikk pĂĽ alle nivĂĽ fra barnehage til doktorgrad.

OPPSLAGSTAVLE � +XVN S§PHOGLQJ WLO lunsjseminar fredag 4. januar � 9L KDU I§WW Q\H QHWWVLGHU � Rolv Vikstrøm forsvarer doktorgradsavhandlingen sin ombarnehagedesign og didaktikk S§ $+2 IUHGDJ GHVHPEHU

7HDFKLQJ VWUDWHJLF DQG V\VWHP GHVLJQ AndrĂŠ Liem

29. juni 2012

KONTAKT OSS

6WUDWHJLVN GHVLJQ 6\VWHP GHVLJQ

FORMakademisk c/o Redaktør Janne Beate Reitan +ºJVNROHQ L 2VOR RJ $NHUVKXV

6\VWHPGHVLJQ 6WUDWHJLVN GHVLJQ

$V VWUDWHJLF DQG V\VWHPV DSSURDFKHV DUH EHFRPLQJ PRUH UHOHYDQW LQ design education when it concerns collaborative projects with the LQGXVWU\ DQ H[SOLFLW V\VWHPV GHVLJQ PHWKRGRORJ\ LV QHHGHG WR structure collaboration and learning among students, educators, DQG WKH 1RUZHJLDQ LQGXVWU\ 7KLV DUWLFOH GHVFULEHV WKUHH DOWHUQDWLYH VWXGLR SURMHFWV IRU WHDFKLQJ VWUDWHJLF DQG V\VWHPV GHVLJQ ZLWK WKH involvement of Norwegian companies. Besides this, the approaches and fundamental theories of design thinking and reasoning, which DUH FKDUDFWHULVWLF RI WKHVH SURMHFWV ZHUH UHËŠHFWHG DJDLQVW HDFK RWKHU ,Q WKH GHVLJQ VWXGLR WKH FKDOOHQJH ZDV WR WUDLQ VWXGHQWV WR XQGHUVWDQG WKH V\VWHP

Les mer

22 45 34 15 913 59 432 janne.reitan@hioa.no

LOGG INN

Brukernavn Passord NY BRUKER?

Logg inn

HOLD DEG OPPDATERT

Kopiering av tradisjonskunst som lĂŚringsmetode Mari Rorgemoen

Følg oss pü Facebook

6WUDWHJLVN GHVLJQ 6\VWHP GHVLJQ 30. mai 2012

Følg oss pü Twitter

Service design, Strategisk design

Artikkelen er skriven pü bakgrunn av problematikk kring utvikling av ein forskingsbasert didaktikk for tekstilundervisninga pü grunnstudiHW YHG ,QVWLWXWW IRU IRONHNXOWXU +ºJVNROHQ L 7HOHPDUN 'HODU DY IRUVNingsprosjektet tek difor utgangspunkt i eksisterande undervisningsverksemd ved dette studiet. Spørsmüla som det er søkt ü fü svar pü her, er: Kva dialog og lÌring er framtredande ved kopiering av ein tradisjonell tekstilgjenstand? og: Korleis har denne arbeidsmüten ein plass i ein forskingsbasert didaktikk? Kopiprosessen skjedde i ein avgrensa oppgüveperiode, utført med to studentgrupper i ,QWHUYMX YDU YDOW VRP PHWRGH VDPDQ PHG DQDO\VH DY innhald i oppgüverapportar som var skrivne.

Abonner pĂĽ RSS

LANGUAGE ,Q (QJOLVK

Alt innhold pĂĽ siden er RSSKDYVUHWWVOLJ EHVN\WWHW ,661 -9515

Les mer

Baseskoler og viktige lĂŚrekompetanser Erlend Vinje

2. mars 2012

6WUDWHJLVN GHVLJQ 6\VWHP GHVLJQ

Fagdidaktikk

'HQQH DUWLNNHOHQ SUHVHQWHUHU UHVXOWDWHQH IUD HQ VSºUUHXQGHUVºNHOVH som ble gjennomført blant lÌrere i Oslo-skolen høsten 2010. UnGHUVºNHOVHQ WRN VLNWH S§ § ˉQQH O¨UHUQHV SUHIHUDQVHU NQ\WWHW WLO VNROHDUNLWHNWXU VDPW § ˉQQH O¨UHUQHV RSSIDWWHOVH DY UHODVMRQHQH mellom skolearkitektur og mulighetene for utøvelse av viktige lÌrerkompetanser. Undersøkelsen viste at lÌrere som jobbet ved tradisjonelle klasseromsskoler, i klart større grad enn kollegaene fra EDVHVNROHU RSSJD DW GH I\VLVNH UDPPHQH YHG VNROHQ GH MREEHW S§ JD gode forutsetninger for mulighetene for utøvelse av viktige O¨UHUNRPSHWDQVHU (W NODUW ˊHUWDOO DY O¨UHUQH L XQGHUVºNHOVHQ ºQVNHW DW Q\H VNROHDQOHJJ EOH E\JJHW XW IUD HQ WUDGLVMRQHOO PRGHOO

OVER: Forsiden. Denne vil alltid inneholde de fem sist publiserte artiklene. Sidestolpen følger alle undersidene pü nettstedet, men deler av innholdet er dynamisk og vil endres avhengig av konteksten til undersiden. Den informasjonen som Les mer er statisk er: 1) Oppslagstavlen, 2) Kontaktinformasjon, 3) Mulighet for ü logge inn/registrere ny bruker, 4) Mulighet til ü endre sprük. Det dynamiske innholdet bestür i hovedsak om generell informasjon relatert til den aktive undersiden.

1DWLRQ LQ D VKHHSČ V FRDW 7KH ,FHODQGLF VZHDWHU *XGUXQ +HOJDGRWWLU

6WUDWHJLVN GHVLJQ 6\VWHP GHVLJQ 29. januar 2012

Fagdidaktikk

7KH ,FHODQGLF VZHDWHU LV SUHVHQWHG DQG UHFHLYHG DV EHLQJ WUDGLWLRQDOČžHYHQ DQFLHQWČžDXWKHQWLFDOO\ ,FHODQGLF DQG KDQG PDGH E\ ,FHODQGLF ZRPHQ IURP WKH ZRRO RI ,FHODQGLF VKHHS (YHQ VR WKH VZHDWHU W\SH WKH VR FDOOHG Č&#x;,FHODQGLF VZHDWHUČ LQ (QJOLVK RQO\ GDWHV EDFN WR WKH PLG WK FHQWXU\ DQG LV QRW QHFHVVDULO\ PDGH LQ ,FHODQG QRU from indigenous wool. Nevertheless, the sweater is a successful inYHQWLRQ RI D WUDGLWLRQ +REVEDZP 5DQJHU SRSXODU DPRQJ ,FHODQGHUV DQG WRXULVWV DOLNH VLQFH LWV LQWURGXFWLRQ LQ WKH PLG WK FHQWXU\ ,W KDV JDLQHG JURXQG DV D QDWLRQDO V\PERO SDUWLFXODUO\ LQ WLPHV RI FULVLV IRU H[DPSOH LQ WKH UHFRQVWUXFWLRQ RI YDOXHV LQ WKH DIWHUPDWK RI WKH ,FHODQGLF EDQN FROODSVH RI

Les mer

FORM AK ADEMISK Les de nyeste artiklene

Bla i artikkelarkivet

Søk pü nettsiden...

Les om FORMakademisk

'H Q\HVWH DUWLNOHQH Âť Artikkelarkiv Âť Preparing design students for strategic design

For de som skal publisere

FORFATTEREN

Preparing design students for strategic design Jørgen Rasmussen

10. august 2012

6WUDWHJLVN GHVLJQ *UDˉVN GHVLJQ

Jørgen Rasmussen jobber som Associate professor, head of Department for Design ved Aarhus school of Architecture i Danmark.

OPPSLAGSTAVLE � Husk pümelding til lunsjseminar fredag 4. januar � 9L KDU I§WW Q\H QHWWVLGHU

This paper deals with how the visual approach from a design process can help inform companies about future opportunities at a strategic level. The paper follows an innovation project where design students ZRUNHG ZLWK ˉYH FRPSDQLHV DW D GD\ ZRUNVKRS DQG ZLWK RQH FRPSDQ\ WKURXJK D ZHHN SURMHFW ,Q ERWK SURFHVVHV WKH VWXGHQWV ZRUNHG YLVXDO O\ ZLWK PDSSLQJ DQG PDNLQJ VHQVH RI ODUJH DPRXQWV RI GDWD WKDW PD\ LQËŠXHQFH WKH FRPSDQ\Č V VWUDWHJ\ 7KH\ DOVR V\QWKHVL]HG WKHVH ˉQGLQJ E\ FUHDWLQJ FRQFHSWXDO VXJJHVWLRQV IRU WKH FRPSDQ\Č V IXWXUH SURGXFWV 7KLV paper discusses the lessons learned from the innovation project and re ËŠHFWV RQ ZKLFK QHZ NQRZOHGJH PHWKRGV DQG WHFKQLTXHV GHVLJQHUV VKRXOG EH DZDUH RI ZKHQ SDUWLFLSDWLQJ LQ PXOWLGLVFLSOLQDU\ VWUDWHJLF SUR cesses and new educational initiatives. This paper shows how the design SURIHVVLRQČ V WUDGLWLRQDO YLVXDO WRROV DQG PHWKRGV IRU FRQFHSW GHYHORS ment can be used to facilitate discussions for companies facing strategic FKDOOHQJHV ,W DOVR XQGHUOLQHV WKH LPSRUWDQFH RI UHWKLQNLQJ GHVLJQ VNLOOV and communication when moving into strategic processes.

� Rolv Vikstrøm forsvarer doktorgradsavhandlingen sin ombarnehagedesign og didaktikk pü AHO, fredag 14. desember SEND PÅ E-POST LAST NED PDF SKRIV UT

KONTAKT OSS FORMakademisk c/o Redaktør Janne Beate Reitan Høgskolen i Oslo og Akershus 22 45 34 15

RELATERTE ARTIKLER

â—? The Strategic use of ser

913 59 432 janne.reitan@hioa.no

vice design for leaders in VHUYLFH RUJDQL]DWLRQV

â—? Discussions and move ments in design research

LOGG INN

Brukernavn Passord

Introduction

In recent years there has been, in both design practice (Brown 2009) and design research (Buchanan 2001), a focus on how designers can move 'upstream' from a tactical level in the innovation chain, and have a greater impact on the strategic decisions a company makes. The strategic questions that a company faces in this ‘fuzzy front end’ of the innovation process are, according to Rhea (2003, p. 143): "what to make, who to make it for, why to make it, and the attributes of success�. He continues by saying that executives with an education in management consider the process of the 'fuzzy front end' ill-defined, random and mysterious. Therefore, several researchers with a background in management, such as Martin (2009) and Boland & Collopy (2004), point out that the open approach to a process from the design profession, especially techniques for visual representation and sketching, should be combined with existing practices from management. These should be used by multidisciplinary teams to create an overview of the strategic options at the ‘fuzzy front end'. However, some parts of the design community, like VanPatter & Jones (2009) and Bruns et al. (2006) are concerned that designers may fail in the multidisciplinary strategic field if they just bring their traditional methods and techniques, developed for far less complex problems, directly into the new context without adapting them. In other words, the exchange of knowledge needs to go both ways between the design profession and other disciplines such as management, if designers are to work successfully on this level. This paper contributes to the above discussion by reflecting on what happens when a group of design students work with companies on strategic issues through a visual design process that would normally be used in the students’ work with furniture, product or interaction design.

There are different specific views on how the visual approach to a design process can contribute at a strategic level. Through their work in the design profession, VanPatter & Jones (2009), Osterwalder & Pigneur (2010) and Sibbit (2010) have shown how a visual approach can make sense of large amounts of data, and help groups see and create new opportunities together. Design researchers like Junginger (2008) and Verganti (2009) have, from a theoretical perspective, focused on how designers can create conceptual suggestions about the future of a company that can inform decisions in the present, by basing the discussion on something specific rather than abstract. In this paper the design students come into contact with aspects that can be put into both these categories as they work with the companies.

We follow the design students through an innovation project where they work with five companies at a 1-day workshop and with one company through a 2-week project. In these processes the students work with a visual approach towards large amounts of data that could potentially influence the company’s strategy. They make sense of the data through mapping techniques and create conceptual suggestions for the companies future products that synthesize these finding. These concepts then serve as a basis for discussing the companies internal and external strategic challenges. The paper shows that the traditional visual approach to a design process contains several elements that can be used to inform strategic decisions. Visual representations and specific proposals in concept form can make large amounts of data more comprehensible by using an iterative loop between analysis and synthesis as a way of framing the real problems at hand.

However, the innovation project also shows that there are areas where the students’ approach has weaknesses in relation to co-creation with other disciplines. Therefore the paper reflects on which new knowledge, methods and techniques designers should be aware of when participating in multidisciplinary strategic processes. Firstly we describe the theoretical background behind the visually-oriented design process the students are trained to work with. Then we focus on relevant theories in relation to strategic design including design attitude versus management attitude and visual thinking. Then we review and discuss the design students' work in the innovation project in the form of the 1-day workshop and the subsequent 2-week project. Finally we conclude on how the visual approach to a design process works at a strategic level, and reflect on what could be done to improve this.

Logg inn

NY BRUKER?

HOLD DEG OPPDATERT Følg oss pü Facebook Følg oss pü Twitter Abonner pü RSS

LANGUAGE ,Q (QJOLVK

Alt innhold pĂĽ siden er RSSKDYVUHWWVOLJ EHVN\WWHW ,661

OVER: Inne pĂĽ en artikkel. Her ser man informasjon relatert til artikkelen som forfatternavn, publiseringsdato, tema for artikkelen, samt link til artikler som har relasjon til den man er inne pĂĽ. Man har ogsĂĽ mulighet her til ĂĽ laste ned pdf, skrive ut, eller dele en artikkel ved ĂĽ sende den pĂĽ e-post.

The students’ approach to the design process

At the Aarhus School of Architecture (AAA), the students working in the fields of furniture, product and interaction design have traditionally been taught an approach to the design process based on 'creative problem solving' (CPS). CPS was originally developed by Alex Osborn, the man who also created the brainstorming technique, and according to Friis (2006, p. 76) the process can be described as: "step-by-step models in a variety of general structures, involving various sets of divergent/convergent steps". She further states that the process means that one can "cluster design elements according to intuitive relationships, such as similarity, dependence, proximity, which helps identify connections and reveal innovation opportunities". In a version presented by VanGundry (1981) CPS contains six different steps in the form of: mass retrieval, data retrieval, problem finding, idea finding, solution finding and acceptance finding. At AAA the elements of this process have been translated into the following phases, which the students are trained to follow in a design process: Reconnaissance: The general theme of the design process.

Research: Gathering of the relevant data for understanding the theme.

Programming: Finding the patterns in the research material and framing focus points Ideation: Developing a wide range of ideas that correspond to the focus points.

Concept: Developing the idea that fits the focus points the best.

Detailing: Optimizing the concept in relation to design, materials and production.

Majken Falch Jonassen ~ Bachelor i Mediedesign

17

FORM AK ADEMISK Bla i artikkelarkivet

Les de nyeste artiklene

Søk på nettsiden...

Les om FORMakademisk

De nyeste artiklene » Artikkelarkiv

Tema

For de som skal publisere

ARTIKKELARKIV

Forfatter

+HU ˉQQHU GX HQ RYHUVLNW RYHU DOOH de ulike publiserte artiklene.

Kronologisk

Disse kan du sortere etter tema, forfatter eller kronologisk.

Arkitektur

OPPSLAGSTAVLE ● Husk påmelding til lunsjseminar fredag 4. januar

Brukersentrert design

● Vi har fått nye nettsider

Fagdidaktikk

● Rolv Vikstrøm forsvarer doktorgradsavhandlingen sin ombarnehagedesign og didaktikk på AHO, fredag 14. desember

*UDˉVN GHVLJQ

KONTAKT OSS

Strategisk design

FORMakademisk c/o Redaktør Janne Beate Reitan Høgskolen i Oslo og Akershus 22 45 34 15 913 59 432 janne.reitan@hioa.no

LOGG INN

Brukernavn Passord Logg inn

NY BRUKER?

HOLD DEG OPPDATERT Følg oss på Facebook Følg oss på Twitter Abonner på RSS

LANGUAGE In English

Alt innhold på siden er opphavsrettslig beskyttet ISSN 1890-9515

OVER: Arkivet. Her vil «Tema» være standard når man kommer inn i arkivet, men man kan også velge å sortere etter forfatter eller kronologisk. Her har man da mulighet til å utvide med flere tema etterhvert som antallet artikler øker.

FORM AK ADEMISK Bla i artikkelarkivet

Les de nyeste artiklene

Les om FORMakademisk

De nyeste artiklene » Artikkelarkiv

Tema

Søk på nettsiden...

For de som skal publisere

ARTIKKELARKIV

Forfatter

Kronologisk

Arkitektur ● Arkitekturundervisning og restaurasjonstenkning ● Universal utforming i arkitektpraksis – belyst gjennom to offentlige bygg ● Mesterlæremodellen – til hinder for utvikling av arkitekters kommunikasjonskompetanse?

● Among paradigms: Major ways of framing user related problems in contemporary architectual discourse

+HU ˉQQHU GX HQ RYHUVLNW RYHU DOOH de ulike publiserte artiklene.

Disse kan du sortere etter tema, forfatter eller kronologisk.

OPPSLAGSTAVLE ● Husk påmelding til lunsjseminar fredag 4. januar ● Vi har fått nye nettsider ● Rolv Vikstrøm forsvarer doktorgradsavhandlingen sin ombarnehagedesign og didaktikk på AHO, fredag 14. desember

KONTAKT OSS FORMakademisk c/o Redaktør Janne Beate Reitan Høgskolen i Oslo og Akershus 22 45 34 15 913 59 432 janne.reitan@hioa.no

Brukersentrert design

LOGG INN

Brukernavn

Fagdidaktikk *UDˉVN GHVLJQ Strategisk design

Passord Logg inn

NY BRUKER?

HOLD DEG OPPDATERT Følg oss på Facebook Følg oss på Twitter Abonner på RSS

LANGUAGE In English

Alt innhold på siden er opphavsrettslig beskyttet ISSN 1890-9515

OVER: Arkivet. Denne består av en drop down-meny, slik at når man klikker på et av temaene vil innholdet falle ned. Vi valgte denne løsningen for å spare brukeren for en evig scrolling etterhvert som arkivet fylles med flere artikler.

18

INFORMASJONSARKITEKTUR ~ Nettløsning – Form Akademisk

FORM AK ADEMISK Bla i artikkelarkivet

Les de nyeste artiklene

Søk pü nettsiden...

Les om FORMakademisk

De nyeste artiklene Âť Om FORMakademisk

For de som skal publisere

FORMAKADEMISK

Om FORMakademisk Tidsskriftet FORMakademisk er et forum for publisering av forskning innen design og designdidaktikk.

FORMakademisk er et fagfellevurdert tidsskrift ĂĽpent for publisering av forskningsartikler fra alle felt innen design og designdidaktikk, slik som industridesign, visuell kommunikasjon, interaksjonsdesign, arkitektur, landskapsarkitektur og urbanisme, og utdanning pĂĽ alle nivĂĽ fra barnehage til doktorgrad.

FORMakademisk har som mül ü skape et forum for utveksling av forskningsresultater og konsepter pü tvers av ulike designkulturer og designpraksiser, innen designteori og designhistorie, praksisbasert forskning og designdidaktikk. Design sees som et generisk begrep, i betydningen menneskeskapte gjenstander og de prosessene som ligger bak. Dette üpner for at forskere med ulik designidentitet kan samles i et forskningsfelleskap under en felles fane. Tidsskriftet henvender seg med dette i første rekke til forskere innen design ved høyere utdanningsinstitusjoner, andre forskningsinstitusjoner og nÌringsliv i Norge og Norden. FORMakademisk tar mül av seg til ü bli Nordens viktigste faglige forum for design- og designdidaktisk forskning og kvalitetsutvikling pü sitt felt. Tidsskriftet publiseres med norsk som hovedsprük, men med üpning for publisering pü andre skandinaviske sprük og engelsk.

Den faglige kvaliteten i tidsskriftet sikres gjennom systematisk fagfellevurdering (peer review). FORMakademisk skal først og fremst presentere ny faglig innsikt i en form som er tilgjengelig for interesserte forskere. Dernest skal tidsskriftet holde fagfeltet i god hevd, ved ü gi oversikt over kvalitetsvurdert faglitteratur og ved ü gi gratis tilgang til tidsskriftets egne artikler. Tidsskriftets ansvarlige redaktør bÌrer det hele og fulle redaktøransvaret for tidsskriftet. Ansvarlig redaktør plikter imidlertid pü eget initiativ ü rüdføre seg med sine redaksjonelle medarbeidere og redaksjonsrüdet. Det er dermed kollegene i redaksjonen og redaksjonsrüdet som kollektivt gür god for det faglige kvalitetsarbeidet den ansvarlige redaktøren leder i FORMakademisk.

FORMakademisk er et fagfellevurdert tidsskrift ĂĽpent for publisering av forskningsartikler fra alle felt innen design, slik som industridesign, visuell kommunikasjon, interaksjonsdesign, arkitektur, landskapsarkitektur og urbanisme, og designdidaktikk pĂĽ alle nivĂĽ fra barnehage til doktorgrad.

OPPSLAGSTAVLE � Husk pümelding til lunsjseminar fredag 4. januar � Vi har fütt nye nettsider � Rolv Vikstrøm forsvarer doktorgradsavhandlingen sin ombarnehagedesign og didaktikk pü AHO, fredag 14. desember

KONTAKT OSS FORMakademisk c/o Redaktør Janne Beate Reitan Høgskolen i Oslo og Akershus 22 45 34 15 913 59 432 janne.reitan@hioa.no

Ansatte Ansvarlig redaktør Janne Beate Reitan, Førsteamanuensis, dr.ing., Høgskolen i Oslo, Norge

LOGG INN

Brukernavn

Redaksjon Halina Dunin-Woyseth, Professor, dr.techn., Arkitektur- og designhøgskolen i Oslo Dr. Marte Sørebø Gulliksen, Førsteamanuensis, PhD, Høgskolen i Telemark Professor Liv Merete Nielsen, Høgskolen i Oslo og Akershus Postboks 4 St. Olavs plass 0130 Oslo Professor Ph.D. Birger Sevaldson, Professor, PhD, Arkitektur- og designhøgskolen i Oslo

Passord NY BRUKER?

Logg inn

Professor Fredrik Nilsson, Chalmers, Sverige Prof. Michael Ulrich Hensel, AHO Oslo School of Architecture and Design, Norge Dr. Siri Homlong, Konstfack, Stockholm Arkitekturmuseet, Stockholm

HOLD DEG OPPDATERT Følg oss pü Facebook Følg oss pü Twitter Abonner pü RSS

LANGUAGE In English

Alt innhold pĂĽ siden er opphavsrettslig beskyttet ISSN 1890-9515

OVER: Om FORMakademisk. Her kan man finne generell informasjon om tidsskriftet og dets ansatte.

FORM AK ADEMISK Les de nyeste artiklene

Bla i artikkelarkivet

Søk pü nettsiden...

Les om FORMakademisk

For de som skal publisere

De nyeste artiklene Âť For de som skal publisere

PUBLISERING

Registrere ny bruker

Ă˜nsker du ĂĽ sende inn bidrag til dette tidsskriftet? I sĂĽ fall bør du sette deg inn i retningslinjene for WLGVVNULIWHW 'LVVH ˉQGHU GX XQGHU ÂŤLes om FORMakademiskÂť.

Fyll ut skjemaet om du har et ønske om ü publisere artikler pü FORMakademisk.

Fornavn

Forfattere mü registrere seg før de kan sende inn bidrag. Hvis du allerede er registrert, kan du ganske enkelt logge inn og starte innsendingsprosessen.

OPPSLAGSTAVLE

Etternavn

â—? Husk pĂĽmelding til lunsjseminar fredag 4. januar

E-post

â—? Vi har fĂĽtt nye nettsider

Stilling

� Rolv Vikstrøm forsvarer doktorgradsavhandlingen sin ombarnehagedesign og didaktikk pü AHO, fredag 14. desember

Institusjon

KONTAKT OSS FORMakademisk F R 5HGDNWºU -DQQH %HDWH 5HLWDQ Høgskolen i Oslo og Akershus

Brukernavn

22 45 34 15

Passord

913 59 432 janne.reitan@hioa.no

Registrer bruker

Allerede bruker? Logg inn her

LOGG INN

Brukernavn Passord

Brukernavn Logg inn

NY BRUKER?

Passord Logg inn

HOLD DEG OPPDATERT Følg oss pü Facebook Følg oss pü Twitter Abonner pü RSS

For de som skal publisere Ă˜nsker du ĂĽ sende inn bidrag til dette tidsskriftet? I sĂĽ fall bør du sette deg inn i retningslinjene for tidsskriftet.

Forfattere mü registrere seg før de kan sende inn bidrag. Hvis du allerede er registrert, kan du ganske enkelt logge inn og starte innsendingsprosessen.

Retningslinjer

LANGUAGE In English

Alt innhold pĂĽ siden er opphavsrettslig beskyttet ISSN 1890-9515

Om fagvurderingsprosessen Forfatterens suverene rüdighet over og ansvar for eget arbeid Bidragsytere som sender inn manuskript til tidsskriftet skal til enhver tid vÌre sikret suveren rüdighet over og fullt ansvar for sitt eget bidrag, helt fram til manuskriptet publiseres. Ved publiseringen gir forfatteren(e) tidsskriftet varig rett til ü fremføre det publiserte manuskriptet offentlig i den formen det ble publisert, og til ü siteres som første utgiver av manuskriptet.

Dette vil blant annet innebÌre at forfatteren(e) før publisering nür som helst kan tilbakekalle manuskriptet sitt, motsette seg foreslütte endringer, og fremme egne forslag til endringer. Nür manuskriptet er akseptert for publisering etter fagfellevurdering, faller forfatteren(e)s ubetingete rett til ü kreve innholdsmessige endringer bort. Hvis forfatteren(e) likevel stiller slike krav, er det opp til redaksjonen ü vurdere om manuskriptet da ogsü mü gjennomgü ny fagfellevurdering, eller mü avvises.

Ved publisering trer sü alle rettigheter og plikter som følger av forfatterens opphavsrett i kraft.

Fagfellevurdering Ved innsending av et bidrag vurderer redaksjonen aller først om bidraget er relevant for tidsskriftets KRYHGIRNXV RJ VSHQQYLGGH $OOH UHOHYDQWH IDJOLJH ELGUDJ YLO GHUHWWHU JMHQQRPJ§ HQ HOOHU ˊHUH UXQGHU med anonym eller redaksjonell fagfellevurdering, som bestyres av en redaktør, og utføres av faglig kvalLˉVHUWH YXUGHUHUH LQWHUQH UHGDNWºUHU RJ HNVWHUQH IDJNRQVXOHQWHU

Fagkonsulentene vurderer bidraget, og skriver en vurdering som blant annet bør besvare disse spørsmülene:

OVER: For de som vil publisere. Her finner man skjema for ü registrere ny bruker og mulighet for ü logge inn, samt generell informasjon om hvilke krav som stilles til forfattere som ønsker ü publisere artikler pü nettsiden.

Hvor gyldig er bidraget? - er resultatene troverdige; er teori- og metodebruken egnet til formĂĽlet?

Hvor relevant og aktuelt er bidraget? - stemmer bidraget med fagfeltets sentrale utfordringer?

Hvor originalt er bidraget? - gir bidraget ny viten til fagfeltet? Viser bidraget til faglitteratur som er aktuell, relevant og egnet for formület? Bør bidraget aksepteres, omarbeides, eller avvises? (Kanskje bidraget heller bør sendes til et annet publiseringssted?).

Fagkonsulentens arbeid konkluderes dermed med anbefalingen til redaksjonen om at manuskriptet enten blir akseptert, kreves omarbeidet, eller blir avvist. Etter fagfellevurderingen er det likevel helt opp til redaksjonen ü treffe beslutningen om manuskriptet skal publiseres eller ikke. NÌrmere opplysninger RP IDJIHOOHYXUGHULQJHQ RJ GHQ UHGDNVMRQHOOH YXUGHULQJHQ YLO IRUºYULJ RJV§ ˉQQHV L RPWDOHQ DY WLGVVkriftets seksjoner, fordi vurderingsprosessen i noen grad mü tilpasses bidragenes ulike art. Dette kvalitetssystemet forutsetter at fagkonsulentene i det minste kan holdes anonyme for hverandre og forfatteren(e). Standarden i et av verdens fremste fagfellevurderte vitenskapelige tidsskrift er at: "Peer reYLHZHU LGHQWLWLHV DUH NHSW FRQˉGHQWLDO EXW DXWKRU LGHQWLWLHV DUH PDGH NQRZQ WR UHYLHZHUV -RXUQDO RI the American Medical Association: "Instructions for Authors: Editorial and Peer Review"). Tidsskriftets ansvarlige redaktør har det løpende ansvaret for ü verve fagkonsulenter som dekker tidsskriftets behov for fagvurdering. Gjennomføringen av den enkelte vurderingsprosessen bestyres av redaktøren(e). Tilsyn med vurderingsprosessene føres av tidsskriftets ansvarlige redaktør, redaksjonsleder og redaksjonsrüdet.

Tidsskriftet erkjenner at de nordiske fagmiljøene for designforskning er for smü og gjennomsiktige til at det lar seg gjøre ü opprettholde integriteten og troverdigheten til en helt og fullstendig anonym fagfellevurderingsprosess. Det vil sÌrlig kunne stilles spørsmül ved forfatterens anonymitet, spesielt i de tilfellene hvor forfatteren allerede er vel kjent og publisert i feltet. Likevel vil tidsskriftet i utgangspunktet

Majken Falch Jonassen ~ Bachelor i Mediedesign

19

Søk på nettsiden...

Preparing design students for strategic design Jørgen Rasmussen 10. august 2012

Teaching strategic and system design André Liem 29. juni 2012

Kopiering av tradisjonskunst som læringsmetode Mari Rorgemoen 30. mai 2012

Søk på nettsiden...

Preparing design students for strategic design Jørgen Rasmussen 10. august 2012

Teaching strategic and system design André Liem 29. juni 2012

Baseskoler og viktige lærekompetanser

Kopiering av tradisjonskunst som læringsmetode Mari Rorgemoen 30. mai 2012

Erlend Vinje 2. mars 2012

Baseskoler og viktige lærekompetanser

Nation in a sheep’s coat: The Icelandic sweater Gudrun Helgadottir 29. januar 2012

Erlend Vinje 2. mars 2012

Nation in a sheep’s coat: The Icelandic sweater Gudrun Helgadottir 29. januar 2012

OVER: Forsiden, likt desktop vil alltid de fem siste publiserte artiklene ligge her.

På mobilversjonen ligger menyen oppe til høyre. Denne har en drop down-funksjon, som gjør at den ikke vil kreve noe særlig LANGUAGE plass når den ikke er aktiv.

Søk-funksjonen vil i sammenheng med menyen, alltid være tilgjengelig uansett hvilken underside man er inne på.

FORMakademisk c/o Redaktør Janne Beate Reitan Høgskolen i Oslo og Akershus

FORMakademisk c/o Redaktør Janne Beate Reitan Høgskolen i Oslo og Akershus 22 45 34 15

913 59 432

janne.reitan@hioa.no

LANGUAGE In English Alt innhold på siden er opphavsrettslig beskyttet ISSN 1890-9515

20

INFORMASJONSARKITEKTUR ~ Nettløsning – Form Akademisk

22 45 34 15

913 59 432

janne.reitan@hioa.no

In English

Alt innhold på siden er opphavsrettslig beskyttet ISSN 1890-9515

ment, such as Martin (2009) and Boland & Collopy (2004), point out that the open approach to a process from the design profession, especially techniques for visual representation and sketching, should be combined with existing practices from management. These should be used by multidisciplinary teams to create an overview of the strategic options at the ‘fuzzy front end'. However, some parts of the design community, like VanPatter & Jones (2009) and Bruns et al.

(2006) are concerned that designers may fail in the multidisciplinary strategic field if they just bring their traditional methods and techniques, developed for far less complex problems, directly into the new context without adapting them. In other words, the exchange of knowledge needs to go both ways between the design profession and other disciplines such as management, if designers are to work successfully on this level. This paper contributes to the above discussion by reflecting on what happens when a group of design students work with companies on strategic issues through a visual design process that would normally be used in the students’ work with furniture, product or interaction design.

There are different specific views on how the visual approach to a design process can conSøk pü nettsiden... tribute at a strategic level. Through their work in the design profession, VanPatter & Jones (2009), Osterwalder & Pigneur (2010) LesPreparing de nyeste artiklene design students and Sibbit (2010) have shown how a visual for strategic design approach can make sense of large amounts of data, and help groups see and create new opRasmussen Bla iJørgen artikkelarkivet portunities together. Design researchers like 10. august 2012 Junginger (2008) and Verganti (2009) have, from a theoretical perspective, focused on LesTeaching om FORMakademisk strategic how designers can create conceptual suggesand system design tions about the future of a company that can inform decisions in the present, by basing the AndrÊ Liem For de som skal publisere discussion on something specific rather than 29. juni 2012 abstract. In this paper the design students come into contact with aspects that can be Kopiering Logg inn av tradisjons- put into both these categories as they work kunst som lÌringsmetode with the companies.

We follow the design students through an Mari Rorgemoen innovation project where they work with five 30. mai 2012 companies at a 1-day workshop and with one company through a 2-week project. In these processes the students work with a visual apBaseskoler og viktige proach towards large amounts of data that lÌrekompetanser could potentially influence the company’s Erlend Vinje strategy. They make sense of the data 2. mars 2012 through mapping techniques and create conceptual suggestions for the companies future products that synthesize these finding. These Nation in a sheep’s coat: concepts then serve as a basis for discussing The Icelandic sweater the companies internal and external strategic challenges. The paper shows that the tradiGudrun Helgadottir tional visual approach to a design process 29. januar 2012 contains several elements that can be used to inform strategic decisions. Visual representations and specific proposals in concept form can make large amounts of data more comFORMakademisk c/o Redaktør Janne Beate Reitan prehensible by using an iterative loop beHøgskolen i Oslo og Akershus tween analysis and synthesis as a way of framing the real problems at hand. However, 22 45 34 15 913 59 432 the innovation project also shows that there janne.reitan@hioa.no are areas where the students’ approach has weaknesses in relation to co-creation with LANGUAGE In English other disciplines. Therefore the paper reflects on which new knowledge, methods and techAlt innhold pü siden er opphavsrettslig beskyttet niques designers should be aware of when ISSN 1890-9515 participating in multidisciplinary strategic processes. Firstly we describe the theoretical background behind the visually-oriented design process the students are trained to work with. Then we focus on relevant theories in relation to strategic design including design attitude versus management attitude and visual thinking. Then we review and discuss the design students' work in the innovation project in the form of the 1-day workshop and the subsequent 2-week project. Finally we conclude on how the visual approach to a design process works at a strategic level, and reflect on what could be done to improve this.

OVER: NĂĽr man trykker pĂĽ menyen, vil den falle ned over hovedsiden slik man ser her. Her er ÂŤles de nyeste artikleneÂť markert, som indikerer at det er den siden man er inne pĂĽ.

Søk pü nettsiden...

Preparing design students for strategic design Jørgen Rasmussen 10. august 2012 6WUDWHJLVN GHVLJQ *UDˉVN GHVLJQ

This paper deals with how the visual approach from a design process can help inform companies about future opportunities at a strategic level. The paper follows an innovation project where design students ZRUNHG ZLWK ˉYH FRPSDQLHV DW D GD\ ZRUNshop and with one company through a 2-week project. In both processes the students worked visually with mapping and making sense of large amounts of data that PD\ LQËŠXHQFH WKH FRPSDQ\Č V VWUDWHJ\ 7KH\ DOVR V\QWKHVL]HG WKHVH ˉQGLQJ E\ FUHDWLQJ FRQFHSWXDO VXJJHVWLRQV IRU WKH FRPSDQ\Č V future products. This paper discusses the lessons learned from the innovation project DQG UHËŠHFWV RQ ZKLFK QHZ NQRZOHGJH methods and techniques designers should be aware of when participating in multidisciplinary strategic processes and new educational initiatives. This paper shows how the GHVLJQ SURIHVVLRQČ V WUDGLWLRQDO YLVXDO WRROV and methods for concept development can be used to facilitate discussions for companies facing strategic challenges. It also underlines the importance of rethinking design skills and communication when moving into strategic process.

OVER: Inne pĂĽ en artikkel. Likt desktop finner man her div. informasjon relatert til artikkelen.

Introduction In recent years there has been, in both design practice (Brown 2009) and design research (Buchanan 2001), a focus on how designers can move 'upstream' from a tactical level in the innovation chain, and have a greater impact on the strategic decisions a company makes. The strategic questions that a company faces in this ‘fuzzy front end’ of the innovation process are, according to Rhea (2003, p. 143): "what to make, who to make it for, why to make it, and the attributes of success�.

He continues by saying that executives with an education in management consider the process of the 'fuzzy front end' ill-defined, random and mysterious. Therefore, several researchers with a background in management, such as Martin (2009) and Boland & Collopy (2004), point out that the open ap-

RELATERTE ARTIKLER â—? The Strategic use of service design

for leaders in service organizations â—? Discussions and movements in

design research

FORFATTEREN Jørgen Rasmussen jobber som Associate professor, head of Department for Design ved Aarhus school of Architecture i Danmark.

FORMakademisk c/o Redaktør Janne Beate Reitan Høgskolen i Oslo og Akershus 22 45 34 15

913 59 432

janne.reitan@hioa.no

LANGUAGE In English Alt innhold pĂĽ siden er opphavsrettslig beskyttet ISSN 1890-9515

OVER: Bunnen av artikkelen. Her finner man informasjon om forfatteren. Nederst pĂĽ alle undersidene, vil man kunne finne opplysninger om kontaktpersonen til tidsskriftet, samt at man her har mulighet til ĂĽ vise nettsiden pĂĽ engelsk.

Majken Falch Jonassen ~ Bachelor i Mediedesign

21

Søk pü nettsiden...

Tema

Søk pü nettsiden...

Forfatter

Kronologisk

Tema

Arkitektur

Kronologisk

Arkitektur

Brukersentrert design

â—?

Arkitekturundervisning og restaurasjonstenkning

â—?

Universal utforming i arkitektpraksis – belyst gjennom to offentlige bygg

â—?

MesterlÌremodellen – til hinder for utvikling av arkitekters kommunikasjonskompetanse?

â—?

Among paradigms: Major ways of framing user related problems in contemporary architectual discourse

Fagdidaktikk *UDˉVN GHVLJQ Strategisk design

FORMakademisk c/o Redaktør Janne Beate Reitan Høgskolen i Oslo og Akershus 22 45 34 15

Forfatter

913 59 432

janne.reitan@hioa.no

LANGUAGE In English Alt innhold pĂĽ siden er opphavsrettslig beskyttet ISSN 1890-9515

OVER: Arkivet, her sortert etter tema.

OVER: Likt desktop har ogsü mobil­ Brukersentrert design versjonen drop down-meny.

Fagdidaktikk *UDˉVN GHVLJQ Strategisk design

FORMakademisk c/o Redaktør Janne Beate Reitan Høgskolen i Oslo og Akershus 22 45 34 15

913 59 432

janne.reitan@hioa.no

LANGUAGE In English Alt innhold pĂĽ siden er opphavsrettslig beskyttet ISSN 1890-9515

Søk pü nettsiden...

Søk pü nettsiden...

Tema

Forfatter

Tema

Kronologisk

Forfatter

Kronologisk

A–E

A–E F–K L–Q

â—?

Andersen, Bengt

â—?

Arnall, Timo

â—?

Austestad, Anna

â—?

Berg, Arild

â—?

Boykett, Tim

â—?

Braenne, Karen

â—?

%UH�HYLÉ *HVND

â—?

%UH�HYLÉ 5REHUW

â—?

Davies, Alex

â—?

Digranes, Ingvild

R–W X–Å

FORMakademisk c/o Redaktør Janne Beate Reitan Høgskolen i Oslo og Akershus 22 45 34 15

913 59 432

janne.reitan@hioa.no

LANGUAGE In English Alt innhold pĂĽ siden er opphavsrettslig beskyttet ISSN 1890-9515

OVER: Arkivet, sortert etter forfatter

OVER: I vür løsning har vi samlet alle � Dunin-Woyseth, Halina forfattere med etternavn som begynner pü bokstavene A–F i en gruppe, og sü videre. � Eikenes, Etterhvert somJan tids­ skriftet øker i omfang, Olav kan man ha kortere sprang pü grupperin� (LNVHWK %DUEUR *UXGH gen for ü unngü mye scrolling.

F–K L–Q

22

INFORMASJONSARKITEKTUR  ~  Nettløsning – Form Akademisk

R–W X–Å

Søk på nettsiden...

Les de nyeste artiklene

Tema

Forfatter

Kronologisk

Bla i artikkelarkivet Arkitektur Les om FORMakademisk Brukersentrert design For de som skal publisere Fagdidaktikk *UDˉVN GHVLJQ Logg inn Strategisk design

FORMakademisk c/o Redaktør Janne Beate Reitan Høgskolen i Oslo og Akershus 22 45 34 15

913 59 432

janne.reitan@hioa.no

LANGUAGE In English Alt innhold på siden er opphavsrettslig beskyttet ISSN 1890-9515

OVER: Menyen slik den vises når man er inne i arkivet.

Søk på nettsiden...

Søk på nettsiden...

Logg inn

Logg inn

Hvis du allerede er registrert bruker, kan du logge deg inn for å publisere, sjekke status på innsendte artikler m.m.

Brukernavn Passord

Ny bruker?

Logg inn

Ny bruker?

Har du et ønske om å publisere artikler på FORMakademisk, kan du registrere ny bruker ved å fylle ut skjemaet under.

Fornavn

Har du et ønske om å publisere artikler på FORMakademisk, kan du registrere ny bruker.

For de som skal publisere Ønsker du å sende inn bidrag til dette tidsskriftet? I så fall bør du sette deg inn i retningslinjene for tidsskriftet.

E-post

Forfattere må registrere seg før de kan sende inn bidrag. Hvis du allerede er registrert, kan du ganske enkelt logge inn og starte innsendingsprosessen.

Stilling

Retningslinjer

Etternavn

Institusjon Brukernavn

OVER:Passord Logg inn siden, som også gir mulighet for registrering av ny bruker Registrer bruker PUBLISERING Ønsker du å sende inn bidrag til dette tidsskriftet? I så fall bør du sette deg inn i retningslinjene for tidsskriftet. Disse ˉQGHU GX XQGHU «For de som skal publisere».

Forfattere må registrere seg før de kan sende inn bidrag.

Hvis du allerede er registrert, kan du ganske enkelt logge inn og starte innsendingsprosessen.

FORMakademisk c/o Redaktør Janne Beate Reitan Høgskolen i Oslo og Akershus 22 45 34 15

913 59 432

janne.reitan@hioa.no

LANGUAGE In English Alt innhold på siden er opphavsrettslig beskyttet ISSN 1890-9515

Om fagvurderingsprosessen Forfatterens suverene rådighet over og ansvar for eget arbeid Bidragsytere som sender inn manuskript til tidsskriftet skal til enhver tid være sikret suveren rådighet over og fullt ansvar for sitt eget bidrag, helt fram til manuskriptet publiseres. Ved publiseringen gir forfatteren(e) tidsskriftet varig rett til å fremføre det publiserte manuskriptet offentlig i den formen det ble publisert, og til å siteres som første utgiver av manuskriptet.

Dette vil blant annet innebære at forfatteren(e) før publisering når som helst kan tilbakekalle manuskriptet sitt, motsette seg foreslåtte endringer, og fremme egne forslag til endringer. Når manuskriptet er akseptert for publisering etter fagfellevurdering, faller forfatteren(e)s ubetingete rett til å kreve innholdsmessige endringer bort. Hvis forfatteren(e) likevel stiller slike krav, er det opp til redaksjonen å vurdere om manuskriptet da også må gjennomgå ny fagfellevurdering, eller må avvises. Ved publisering trer så alle rettigheter Majken og plikterFalch som følger av forfatterens opphavsrett i kraft.

OVER: For de som skal publisere. Her har man mulighet for å gå videre til logg inn og registrering av ny bruker, samt generell informasjon om hvilke krav som stilles til forfattere.

Fagfellevurdering

Jonassen ~ Bachelor i Mediedesign

23

03 AVISDESIGN Avisa Nordland

VEILEDER: AUD GLOPPEN NÅR: 6. SEMESTER PROSJEKTTYPE: INDIVIDUELT FORMAT: AVIS; 280×400 MM / HELGEMAGASIN; 230×300 MM VERKTØY: ADOBE INDESIGN KILDER: BILDER ER IKKE EGNE TYPOGRAFI: AVIS; UNIT SLAB PRO, MILO OT OG CHARTER ITC PRO / MAGASIN; BODONI STD OG MILO OT UTDRAG FRA BRIEF: Redesign av valgfri avis. Disse elementene skal formgis: Logo, forside, side 2–3 (som vanligvis inneholder leder, kommentarer etc.), nyhetsoppslag med hovedsak og flere undersaker, oppslag med ett eller flere av valgte tema: 1) Kultur, 2) Featurestoff, 3) Sport.

MIN LØSNING: Jeg valgte å redesigne Avisa Nordland som er lokalavisen fra hjembyen min Bodø. Avisa innehar mange gode elementer, men jeg ønsket å innføre en bedre struktur, spesielt på forsiden. Slik dagens løsning er, så er det litt for mange av forside-sakene som krever oppmerksomhet, samt at logo blir noe anonym. Jeg ønsket derfor å fremheve logo, samt gi en bedre struktur ved å utvikle et anvendelig gridsystem som også er fleksibelt å benytte.

Jeg valgte også å fremheve hovedsaken, slik at den får mest oppmerksomhet, og kun ha med bilder på to andre undersaker. De fire mindre sakene blir kort nevnt for å gi en introduksjon til hva annet som kommer videre i avisen. Jeg har også valgt å gi en referanse til helgemagasinet på forsiden av hovedavisa, dette for å friste kjøperne.

Avisa Nordland består av en hoveddel samt et bilag som kommer med hver dag, AN Fri. Det er i hovedsak kulturdelen som er i bilaget. Jeg ønsket å endre dette ved å inkludere kultur i hovedavisa, og i stedet lage et helgemagasin som inneholder artikler og reportasjer hvor man går litt nærmere inn på objektet i artiklene.

I min løsning på helgemagasinet har jeg laget en artikkel om et nyetablert galleri for fotokunst i Bodø, samt et ­profil-intervju av en av Bodø/Glimts siste tilskudd i spillerstallen.

Tanken bak disse, er at de skal være gjennomgående for hver utgave av helgemagasinet.

Siden dette skal være et magasin, har jeg da valgt å gi et uttrykk som tilsvarer dette, slik at desginet blir distansert fra hovedavisa samtidig som man kan se en tilhørighet til den. Avisa er trykket på Cyclus 80g/m², mens magasinet er trykket på High Speed 100 g/m²

25

26

AVISDESIGN ~ Avisa Nordland

Majken Falch Jonassen ~ Bachelor i Mediedesign

27

28

AVISDESIGN ~ Avisa Nordland

Majken Falch Jonassen ~ Bachelor i Mediedesign

29

30

AVISDESIGN ~ Avisa Nordland

AvisaNordland Lørdag 23. mars 2013 »

LøssaLg kr. 25

»

www.an.no

Fikk pepper for saltingen

Eventyret seiler forbi

Jentene slår tilbake

Stjal bilen til nonnene

Distrikstveisjef Kjell Skjerve fikk ikke mye gehør da han møtte veisaltmotstanderne.

Saltenregionen er avhengig av oljeletning i Lofoten for å få aktivitet.

De siste ukenes overfallsvoldtekter gjør at mange jenter nå lærer selg selvforsvar.

Nå ber søster Jenny og medarbeider Rico om at tyven setter bilen tilbake.

nyheter > s. 6

nyheter > s. 8

nyheter > s. 9

nyheter > s. 11

Majestetiske Sivert

En fullsatt sal hyllet sangeren i det han innledet «Where is My Moon», i Kulturhuset i går kveld. En kveld man skulle ønske aldri ville ende. kultur side 25

Et galleri for fotokunst s. 4

Stormen står klar i 2014

Sesongens første hjemmeseier

Byggingen av Stormen er i gang for fullt, men åpningsdatoen er utsatt til 14. november 2014.

Helt OK, sier prosjektlederen. nyheter > s. 4

Etter en thriller av en kamp mot Sarpsborg 08, gikk Bodø/Glimt seirende ut av seriens første kamp på Aspmyra Stadion. sport > s. 20

// Helg

Majken Falch Jonassen ~ Bachelor i Mediedesign

31

åpen Lijne

2

meninger

Lørdag 23.03.2013

avisa nordLand

Takk til Eva og co.

Fotballanalyser

Uheldig sjåfør

Åpen linje

– Tusen takk til Eva Trones, Nord-Salten Storband og Tore Johansen for en herlig lørdagskveld på Sinus. Vi savnet Terje Nilsen, men Trones er en god nr. to. Terjes tekster rører og berører, og hans toner var fabelaktig arrangert. Takk Eva for at du tar så godt vare på alt sammen! Hilsen T. (80 år)

– Fotballkveld på TV2 er ok, med gjennomgang av serierunden, både i Tippeligaen og i Adeccoligaen.

Men når disse 4-5 såkalt fotballekspertene skal begynne å analysere runden, blir det hele for dumt.

Det blir utrolig mye etterpåklokskap mot dommeravgjørelser, og det blir tåpelig å se på. Mvh. Argus.

– Beveger meg på ukjent område, men kom i tanker om at det kanskje var en idé å vurdere tunnell i stedet for fylling til lille Hjertøy? I tilfelle undersjøisk tunell står man muligens friere med hensyn til onnog utslagspunkt enn med fylling. Detter er da min mening... En «ikke-fagmann».

Si din mening på telefon 75 50 00 00 E-post: apen@an.no SMS: Kodeord ANåpen til 2005 Maks 160 tegn, husk å oppgi navn.

de rikes brutalitet kronikk christian Kristiansen

vår mening: usunt klima det kommer stadIg nye bekreftelser på at samarbeidet mellom kommunene i Nord­Salten langt fra er så bra som kommunenes innbyggere fortjener.

Rett før jul strandet samarbeidet om kulturskole mel­ lom Hamarøy og Tysfjord. Da var det Tysfjord som stakk kjepper i hjulene. Dette er bare ett av flere eksempler på kommuner som er i «krig» med hverandre i stedet for å samarbeide. sIst ut er krangelen om felles lensmannskontor.

Hamarøy og Tysfjord har vilje til samarbeid. Men Steigen setter seg på bakbeina, og kan i praksis torpedere en ordn­ ing som totalt sett vil gi bedre beredskap for alle tre kom­ munene. Vi har forstå else for at Steigen kjemper for de tre arbeidsplassene på lensmannskontoret.

Argumentet om nærhet til politiet er også helt legitimt.

Likevel må også Steigen kommune være villig til å bidra for å få mer igjen, noe som totalt sett kommer alle til gode.

«I Nord-Salten må alle bidra til felles beste.» svein steve, journalist

steIgen teller også på knappene om kommunen skal videreføre sitt medlemsskap i Reiseliv i Hamsuns rike.

I dag er et par bedrifter fra kommunene med, mens andre har valgt å slutte seg til Destinasjon Bodø. I debatten om kommunestruktur, som foregikk nylig i Steigen, var det et ganske stort mindretall bare ville utrede samarbeid med Bodø. Det ble vedtatt å utsette saken i ett år. kommunene i Distrikts­Norge sliter med fraflytting, mangel på fagfolk, dårlig kommunikasjon og trange økonomiske rammer. I en sånn situasjon er samarbeid over kommunegrensene avgjørende for tilbudet til innbyggerne.

Vi mener politikerne i Steigen må stikke fingeren i jorda. en realitetsorientering er på sin plass. En sammenslåing med Bodø er ikke uaktuelt i en overskuelig framtid.

Det kan være et langsiktig mål, men i mellomtiden må alle kommunene i Nord­Salten bidra til best mulig løsninger til innbyggernes beste. Fortsetter den interne krangelen, vil det bare gå èn vei: nedover. Tvangssamm­ enslåing kan bli resultatet. Og da er ikke Bodø med.

I de sIste dagene har lavpris­ selskapet Ryanair hatt medias søkelys på seg. Bakgrunnen er en varslingsak som omhandler ar­ beidstakernes rettigheter. Ansatte har kunnet fortelle om forhold som for de fleste er ukjente og uhørte, sett med norske øyne.

Selskapet utnytter et desperat ar­ beidsmarked, og smutthull i det internasjonale regelverket som gjør at de kan hevde å operere fra Irland, selv om Finansdepar­ tementets regelverk tilsier at de ansatte skal skatte til Norge, så gjør de altså ikke det. Her for­ telles det om groteske forhold.

Ulovlige permitteringer. Fravær sykelønnsordninger, forbud mot kollektive forhandlinger og, frykt­ kultur og urimeligheter man må tilbake til tjuetallet for å kunne finne tilsvarende. Dette er ikke tjuetallet. Det er Norge 2013.

dette er en vIrkelIghet de al­ ler fleste av oss vil være foruten, men krisen i det europeiske ar­ beidsmarkedet gir desverre et større handlingsrom for å kunne skalte og valte med de ansatte et­ ter eget forgodtbefinnende. Etter økonomisk krise følger forråelsen av arbeidslivet. Men de aller fleste av oss, eller som ett visst parti ynder å parafrasere: «folk flest» tar ikke jobb fordi de synes det er så innmari spennende å fly, eller fordi de synes uniformene de må betale selv er så fjonge.

Da er det fint at det snart er valg. Og man skulle tro at her har man muligheten til å være med å gi politiske føringer. Men er det så enkelt da? Politikkens venstre­ side som tradisjonellt har befattet seg med arbeidsfolks kår oppleves ikke som det lengre. Vi har et Ar­ beiderparti som forvalter sitt eier­ skap i næringslivet med å pøse ut lederlønninger med groteske proporsjoner. SV som er blitt et snusfornuftig og moralistisk inter­ esseparti for småbarnsfamilier. SP gidder jeg ikke nevne engang. De driter i arbeidstakeres rettigheter

så lenge de får skyte ulv og bore olje. Venstresiden er blitt fullsten­ dig impotent.

Høyresiden har vi bare to alt­ ernativer. Det verdikonservative Høyre som synes sykelønnsord­ ningen er en irriterende distrak­ sjon fra canapespisinga si oppe i åsen. Men jeg skal fortelle dem hva de kan bruke spaden sin til: De kan ta den spaden også kan de grave et svært høl i bakken og så kan de legge både Marga­ ret Thatcher, Ronald Reagan og hele den råkapitalistiske nylib­ eralismen sin i det. Legge over et sementlokk og aldri åpne det ig­ jen. Og når Margaret Thatcher i dag går i jorda bør hun behandles som et politisk spesialavfall. She is dead, but she wont lie down! vI ser nå også en situasjon hvor rikfolk generelt blir fremholdt i et heroisk lys. Det argumenteres for at rikfolk må få være så rike de bare vil. De jobber så hardt, stakkar. Det skulle bare mangle at Olav Thon får fylle pengesek­ ken sin til den sprekker, mens de som skaffer han disse pengene i visse tilfeller må ha sosialhjelp for å klare hverdagen. Han jobb­ er jo døgnet rundt og så videre.

Det hadde jeg vært enig i der­ som han hadde gjort. Men det er definisjon av arbeid det han­ dler om her. Eierskap er ikke vekstgenererende.

En person som eier en hotell­ kjede genererer ikke en krone av verdi hverken til seg selv eller til felleskapet. Det er det resep­ sjonisten som tar i mot busslaster med japanere dag ut og dag inn som gjør. Det er det stuepiken som tørker spy og sæd på et tra­ sha hotellrom, i en evig kamp mot klokka, som gjør. Det er det kok­ ken som svetter blod på kjøkkenet i en helseskadelig steikos under endeløse dobbelvakter som gjør.

Det er det servitøren som må tåle fulle gjester som klager og kom­ mer med seksuelle bemerkninger som gjør. Det er de som virkelig

beveger verden, og vi trenger å heve deres status. Og en middelk­ lasse som har opplevd eventyrlig vekst i kjøpekraft de siste årene, for så å trekke stigen opp etter seg trenger ikke flere lønnsøkninger.

Det er det arbeiderklassen som gjør. I 2013 finnes ikke arbeideren i tradisjonell forstand i industrien lengre. så hva kan man gjøre? I en virkelighet som i økende grad tvinger arbeidstakere tilbake til en lua­i­hånda situasjon er det lett å bli oppgitt og demoralisert.

Når våre politikere ikke evner å ivareta interessene til de de er satt til å forsvare, er det en­ kelt å drømme seg tilbake til en til hvor giljotinen stod på torget, klar til å ekspedere de som har levd av andres arbeidskraft. For en arbeidstaker er det nemlig in­ gen forskjell om merverdien fra hans arbeid går til en aksjonær i et selskap, eller til føydalherren i borgen. Det går ut på det samme.

Grepet heter forbukermakt, og gjennom å benytte seg av den har folk en reell mulighet til å påvirke samfunnsutviklingen.

Derfor lanserer jeg i dag på Fa­ cebook. «Forbrukerportalen for et humant arbeidsliv». Dette er ment å fungere som en varsling­ stjeneste, eller en svarteliste, om du vil. Her kan du legge til arbeis­ givere som du mener behandler sine ansatte uakseptabelt, slik at du som konsument kan velge en alternativ leverandør av den varen/tjenesten du er ute etter.

Målsetningen er at den skal for­ volde et reelt ubehag hos den som havner der.

Og slik fungere som et slags ris bak speilet. Vi vet at inernet­ taksjoner virker. Vi vet at for­ bukermakten er mer potent enn stemmeseddelen. Og jo flere som benytter seg av den, jo bedre vil den virke. Selv kommer jeg til å avstå fra å benytte meg av Ry­ anairs billigtilbud. Hva med deg?

Er du med?

AvisaNordland sjefsredaktør Jan-Eirik Hanssen jan.erik.hanssen@an.no

32

redaktør Børje Klæboe Eidissen borje.eidissen@an.no

redaktør Reidun Kjelling Nybø reidun.kjelling.nybø@an.no

redaktør Vibeke Madsen vibeke.madsen@an.no

adm. direktør Bjarne Holgersen bjarne.holgersen@an.no

Utgitt og trykk AN / AN Trykk

Avisa Nordland arbeider etter Vær Varmsomplakatens regler for god presseskikk. Den som mener seg rammet av urettmessig avisomtale, oppfordres til å ta kontakt med redaksjonen.

Pressens Faglige Utvalg (PFU) er et klage­organ oppnevnt av Norsk Presseforbund. Organet, som har medlemmer fra presseorganisasjonene og fra allmennheten, behandler klager mot pressen i presseetiske spørsmål.

Avisa Nordland er en politisk uavhengig dagsavis. Heri opptatt Nord­ lands Framtid og Nordlandsposten.

Adresse: Rådhusgt. 17, postboks 46, Sentrum, 0101 Oslo.

Telefon: 22 40 50 55. E­post: pfu@presse.no

AVISDESIGN ~ Avisa Nordland

tiL ettertanke

avisa nordLand

meninger

Lørdag 23.03.2013

Våren pustet innover byen, og menneskene ble drevet gatelangs med en ny oppspilthet i kroppen, på vei mot mål de ennå ikke vissste noe om, men bare ante.

Gunnar Staalesen (1947), Norsk forfatter

3

For 25 år siden

For 50 år siden

Ervervelsen av arealer til utbygging ved Bodø flyplass koster staten rundt 40 millioner kroner. Av dette skal Bodø Kommune bare betale 1,7 millioner. Dette er klart etter at resultatet for de skjønn som ble avviklet ved Bodø byrett nå er klart. Arealene skal brukes til nytt terminalbygg og utvidelse av flyplassen.

Oppover Beiar-bygda ligger det nå lagret en mengde ved som skal leveres til sponplatefabrikken på Rognan.

Man har hittil ikke kunnet få veden ut av bygda på grunn av fjordisen, men nå når fjorden er blitt farbar igjen, regner man med at skipningen vil komme i gang.

Veden sendes til Rognan med frakteskuter.

Nordlands Framtid

Nordlandsposten

Når overvektig blir en definisjon på omsorgssvikt, er det ikke rart temaet «barn og mat» fyller bokhandler og tv-skjermer.

bare barnemat KroniKK sarah hambro illustrasjon esra caroline røise

overklassefruen mIckan i den svenske tv­serien «Sol­ sidan» sitter på lekeplassen med sine barselvenninner, som fordømmer ferdiglaget barnemat. Mickan vrir seg av skam.

I hennes veske ligger et ferdigglass. Heller enn å trekke det frem, sier hun at hun har glemt sin egen hjemmelagde lap­ skaus da hun sprang ut døren.

Før nest barseltreff flytter hun ferdigmaten over på et annet glass så den ser hjemmelaget ut.

– Vil dere smake? spør hun overmodig.

Venninnen tar en munnfull før hun presser en gulrot­ skive ut med tungen som et lite barn.

– Gulrøttene er jo riflet?

Mickan er avslørt. Det er et øyeblikk hun skal få mare­ ritt om.

Hva skjedde?

Barnas høst. I gamle dager laget mor mat for far, og bar­ na spiste det de fikk. Nå handler alt om barna, og høsten 2012 står i barnematens tegn. Brød med brunost er så passé.

Og hvorfor spise fire skiver med fårepølse når det går an å spise gullbefengte, stjerneformede grønnsaker?

En av fem tredjeklassejenter er overvektige eller fete.

Tidligere journalist, nå blogger og forfatter Susanne Kaluza har seilt opp som matpakkedronningen slacker­ foreldre elser å hate for hennes reddikroser og egg i Hello Kutty­fasong.

– Hello Kitty­egg??!! Du tuller! sier kokk Terje Ness, nå småbarnsfar og restauranteier. Matpakkene må være inn­ bydende, men han mener det er viktigere å unngå soggy og klinete konsistens enn å pynte maten. Ness leder også Nrk Super­serien «Barnas restaurant» som hadde premiere sist søndag. Her lærer seks Oslo­barn å lage mat så godt at den til slutt kan serveres til restaurantgjester. På veien lærer de korrekt knivbruk så vel som vilje til å smake på ny mat.

Aftenpostens kveldsutgave er full av forargelse over maten som serveres på byens skolefritidsordninger. Det hjelper jo ikke med sirlig danderte matpakker med japansk estetikk og supermat når alle som har hatt skolekjøkken

siden 1970, vet at paradegrenen for prestasjonsprinsesser er å lage næringsrik og god middag til to kroner og femti øre per porsjon. Tid er dessuten penger.

redd Barna! Selv Rema 1000 selger spanske spekepølser og spisemoden avocado nå, men det er ikke tid til å varme annet enn Fjordlands Baligryte når lillesøster skal på svømming og storebror spiller fotball klokken 18.15. Koker du pasta med kjøttsaus blir det kanskje ikke tid til å spise den opp før du må springe ut døra.

– Du skal få spise mer pastaskruer når vi kommer hjem igjen, sier mammaen til den sultne fireåringen i ballettskolegarderoben.

Norkse 15­åringer sitter like mye stille som 80­åringer.

Muligens ser de på «Masterchef».

– Redd barna! sier mesterkokk, matopprydder og tv­per­ sonlighet Eyvind Hellstrøm.

– Redd barna!

Og det sier han, i en tid ingen lenger snakker om å spise opp maten i solidaritet med de sultne barna i Afrika.

Tidens løsen er å smake.

– Når man som barn ikke får stimulert smakssansene, men går på substitutter og tilsetninger, og produkter som er fovandlet fra det naturlige til kunstig, da mister man smakssansene da, sier Hellstrøm.

Han reiser land og strand rundt for å redde familier fra Grandiosa­helvetet, og i høst har han utviklet et nytt verktøy i kampen mot kleint kosthold, «Hellstrøm Junior».

Sammen med fadderbarnet og matarvingen Elise Jacobsen fra Nordstrand har han skrevet kokebok for ungdom med oppskrifter på alt fra squash­ og potetgrateng til ekte mek­ sikansk taco­mat. neppe Bedre før. Mamma vet at barna burde spise mat som fisketaco og friske bær, men barna vil spise pizza og posetomatsuppe fra Toro.

Gode foreldre gir barna mat med helse i hvert gram: smoothier på frisk frukt og lekre små fiskespyd. Og gode

barn svelger unna yoghurt naturell og politisk korrekt tun­ fiskwrap med gojibær. Det ultimate statussymbol er barn som ber om Kviteseidsmør og glefser i seg østers på restau­ rant tre ganger i uken.

Men på kjøkken hvor tredje skuff ovenfra er fulle av posesauser og designerknivene henger truende over hjelpesløse fingre, kommer mange familier til kort i forhold til idealet – som ifølge forbruksforsker Annechen Bahr Bugge ved Statens Institutt for forbruksforskning (SIFO) fortsatt er varm, hjemmelaget middag rundt et bord, hver dag hele året.

Matstellet i de tusen hjem har aldri vært så bra som i 2012, tror forskeren, som minner om Eilert Sundts elen­ dighetsbeskrivelser fra 1800­tallet.

Det var ikke akkurat idealkosthold på norske bonde­ bord – der gikk helst i grøt. uangrIpelIg. Men, sier Bahr Bugge, det gode kosthold koster mer enn penger. Som en av informantene hennes sa: – De sunne ingrediensene bidrar ofte til at måltidet ikke blir så hyggelig, sier Bahr Bugge.

Her kommer ernæringsfysiolog Gunn Helene Arsky til unnsetning. I boken «Maten barna elsker å hate» går hun gjennom hvorfor barn vegrer seg for fisk (har ben), bær (for surt) og grovbrød (vanskelig å tygge) og gjemmer avo­ cado i søte kjeks.

Foreldre som gir sine barn skikkelig mat, er gode foreldre. Foreldre som lar barna ese ut på kost av brus og sjokoladekake, kan i fremtiden risikere barnevernet på døren, hvis en del fagpersoner får det som de vil.

Ikke rart det daglige brød skaper både angst og virke­ trang. Å gi barna god, næringsrik mat er et uangripelig prosjekt for norske småbarnsforeldre.

– Barnas kropp blir veldig avslørende for foreldreska­ pet. Derfor er det så enormt viktig for mammaer hva bar­ net spiser, sier Bahr Bugge. Ikke rart man vil vise frem sitt foreldreskap med små kulinariske (og sunne) kjærlighet­ serklæringer med maten barna spiser i offentligheten.

Majken Falch Jonassen ~ Bachelor i Mediedesign

33

Landet

4

nyheter

Lørdag 23.03.2013

Betaler barna for gode karakterer

Forsker på trening og eldre

tromsø: 17 prosent av foreldrene i Troms betaler barna sine for gode karakterer og idrettsprestasjoner, skriver avisa Nordlys.

Det viser en undersøkelse Sparebank 1 har gjort i Nord-Norge. Over halvparten av barna må gjøre husarbeid for å motta ukepenger fra foreldrene.

–Undersøkelsen er et ledd i vårt arbeid for å lære barna å håndtere egen økonomi.

trondheim: Antallet norske pensjonister på 67 år og oppover, vil fordobles mellom 2010 og 2040. Å sørge for helsetjenester til alle disse pensjonistene vil tøye kapasiteten til helsevesenet til det ytterste. Med dette som utgangspunkt, jakter forsker Dorthe Stensvold og kollegene hennes ved NTNU, på håndfaste bevis for at trening er bra for helsen, uansett alder.

Vi ser på dette som en del av vårt sammfunnsoppdrag, sier Hanne Kræmer, banksjef i Tromsø. Undersøkelsen viser at rundt 80 prosent av barn og unge under 18 får ukepenger av sine foreldre.

Over 90 prosent av de unge bruker pengene til eget forbruk som kino, småutgifter og godteri, mens rundt 30 prosent sparer pengene de tjener inn.

avisa nordLand

Studien «Generasjon 100», som startet i september 2012, er en av verdens største i sitt slag, og alle Trondheims beboere som er født mellom 1936 og 1942, er invitert til å delta. Trening gir god helse, og det er aldri for sent å begynne. Snart får vi også vite hvilken trening som best forlenger livet. Vi kan iallefall slå fast at fem om dagen er det beste og sunneste.

Stormen kommer i 2014 Byggingen av Stormen er i gang for fullt, men åpningsdatoen er utsatt til 14. november 2014.

Prosjektleder Dagfinn Nilsen er likevel fornøyd. aLeksander ramberg 95 77 95 46 / aleksander.ramberg@an.no

Bodø: Etter at offentlig støtte og merverdiavgift er trukket fra, vil bibliotekbygget av «Urbane figu­ rer» alene koste Bodø kommune kr 266 millioner netto.

– Men det er nettopp den allere­ de planlagte løsningen for det nye kulturkvartalet som vil motta 161 millioner kroner i statstilskudd og 200 millioner i DA­midler, sier prosjektleder for Kulturkvarta­ let i Bodø kommune, Dagfinn Nilsen. Videre forteller han at den offisielle åpningen av Stormen er utsatt til 14. november 214.

Lojale I disse dager diskuteres det hardt i de politiske bakrom om nye koa­ lisjoner, etter at valgresultatene

plasserte Høyre og Fremskritts­ partiet som henholdsvis det nest største og det tredje største par­ tiet i bystyret. Med hjelp fra minst to av sentrumspartiene, kan de få et nytt flertall og havne i politisk posisjon i bystyret. Dermed vil de kunne skape problemer for sittende posisjon, anført av Arbeiderpartiet, sin plan om å ferdigstille «Urbane figurer», i sin planlagte form, i 2014.

For mens Frp har frontet det å stanse Kulturkvartalet i sin valg­ kamp, har Høyre på sin side sagt at de vil garantere for at et nytt kulturhus blir bygget, men at de ønsker å redusere kostnadene og at de ønsker å se på mulighetene for en ny kino i kulturkvartalet.

– Rådmannen har gitt politi­ kerne tilbud om hjelp til å av­ klare konsekvenser av endringer av prosjektet, og dette tilbudet gjelder fortsatt, sier Dagfinn Nilsen og fortsetter: – Vi i kommunen vil uansett være lojale mot ethvert lovlig fattet politisk vedtak, og vil jobbe for å løse dette så godt som mulig.

Må avklares på nytt Kostnaden for en fullverdig ny kinoløsning på kulturhus­ eller bibliotektomta er ennå ikke vurdert, ifølge Nilsen.

– Men legges kino inn i dette nye kulturkvartalet, må noen av funksjonene ut eller reduseres betydelig. Det må avklares med departementet og DA­Bodø hva dette vil si for tilskuddene. Dette vet vi ikke i dag, sier Nilsen. Av innholdet i bibliotekbygget, er den planlagte kafeen, blackboks­ en og visningsrommet en del av kulturhuset, påpeker Nilsen.

– Vedtas for eksempel kino i stedet for bibliotek, er det et nytt

prosjekt som må programmeres og prosjekteres med engasjering av arkitekt og andre rådgivere i åpen konkurranse. Det vil an­ slagsvis gå ett år fra et nytt ved­ tak foreligger til vi kan sette spaden i jorda. Kino inn, kan også medføre at det må bygges noe større parkeringsanlegg, sier Dagfinn Nilsen og legger til: – Uansett hva som skal inn i kulturkvartalet er det vel en forutsetning at disse skal tilbys bedre lokaler enn det de har i dag, men størrelsen kan alltid diskuteres videre.

Utsatt åpningsdato Den offisielle åpningen av Stor­ men er utsatt til 14. november 2014. Forskyvning av byggetid, tidkrevende innflytting og tek­ nisk innkjæring er årsaken.

– Vi kunne nok ha stresset dette fram til den datoen som har vært kunngjort i flere år, 20. mai 2014, men det ser vi som unødvendig.

Det er bedre at alle får litt ekstra tid på seg. Vi har funnet fram som

er riktig og passende dato for alle, sa styringsgruppas leder, ordfører Ole Henrik Hjartøy (H), da den endelige offesielle åpningsdatoen ble kunngjort i går.

Utsettelsen kommer til å koste ekstra, men verken Hjartøy el­ ler prosjektleder Dagfinn Nilsen kunne i går si hvor mye det er snakk om . Det de begge derimot er meget nøye på å presisere et at sluttsummen på 1,81 milliard kro­ ner ikke skal endres. Og nå når datoen er satt, vil det bli sendt ut.

kostnader Fordeling av statsstøtten: Kulturhuset: 692 mill.

Biblioteket: 329 mill.

Parkeringsanlegg: 109 mill.

Utendørsanlegg: 51 mill.

Fordeling av støtten fra DA: Kulturhuset: 181 mill.

Parkeringsanlegg: 12 mill.

Utendørsanlegg: 7 mill.

34

AVISDESIGN ~ Avisa Nordland

nyheter

Lørdag 23.03.2013

Bjørnen har våknet opp av dvalen

Smeltevannet vasket vekk fyllmassen

saLtdaL: Sporene etter det som man antar er etter en hannbjørn, ble oppdaget i området øst for E6 i Saltdal, mellom Røkland og Storjord. Nærmere lokalisering vil ikke SNO si noe om. For å kunne kartlegge hvilket individ det er snakk om, har SNO sendt hårprøver for DNA-analyse hos Bioforsk i Svanvik i Finnmark. Men noe resultat ventes ikke før om noen dager.

faUske: Helt i starten av den nye gang- og sykkelveien mellom Hauan og Finneid, har smeltevannet fjernet fyllmassene, og laget et stort krater. Mannskaper fra teknisk etat var raskt på plass og sikret hullet før myke traffikanter ble utsatt for fare.

Mildværet de siste dagene har satt fart i snøsmeltingen i Hauanmarka. De fleste bekker går store, og skaper utfordringer

Stormende åpningsdag Også opposisjonsleder Trude Ber (Ap) er fornøyd selv om det blir utsettelse av åpningen. Berg forklarer at det er en milæpæl at vi nå står sammen, både posisjon og opposisjon, om å glede oss til denne endelige datoen som er satt. Hun ønsker seg en skikkelig høststorm på den offesielle åp­ ningsdagen. Berg mener at slikt vær vil det være passelig og riktig symbolikk i.

Testarrangementer – Det er svært mye innfløkt teknologi i slike hus, og særlig i konsert­ og teaterdelen. Dette må gjennomprøves før det tas i bruk, og ansatte må bli kjent med det. Mesteparten av dette må skje før piblikum slipper til, men det kommer også til å bli testarrangementer med pub­ likum til stede fra midten av september og utover, sier pros­ jektleder Dagfinn Nilsen.Hele høsten 2014 vil det bli omfattende førstesesongs­program.

I fjor var det registrert tre bamser i kommunen, ei binne og to hanner. Disse kan ha overvintret her. I teorien kan det også være mulig at binna har ynglet. Den er født i 2008 og kan være kjønnsmoden som femåring.

Ifølge forvaltningsplanen fra Rovviltnemda er ikke Saltal et område som skal ha ynglende bjørner.

Ingen venter ekstra Kontraktene med de entre­ prenørene som skal jobbe med installasjoner er ikke undertegnet før nå nylig, og da i henhold til den nåværende framdriftsplanen.

Det blir altså ikke slik at noen entreprenører vil bli gående på vent fordi det totale prosjektet er blitt utsatt.

– 20. mat 2014 var en dato som ble satt på et veldig tidlig tidspunkt og er ikke tatt inn som noen endelig sluttdato i forhold til kommunale planer.

Derfor er det bare en fordel med den nye datoen 14. novem­ ber 2014. Det passer også bedre med den generelle kulturak­ tiviteten. I slutten av mai er det spå slutten av sesongen. Vi vil at det skal være høysesong når litteraturhuset og konsert­ og teaterhuset åpner, sier en samlet styringsgruppe.

– Vedtas for eksempel kino i stedet for bibliotek, er det et nytt prosjekt som må programmeres og prosjekteres med engasjering

av arkitekt og andre rådgivere i åpen konkurranse. Det vil an­ slagsvis gå ett år fra et nytt ved­ tak foreligger til vi kan sette spaden i jorda. Kino inn, kan også medføre at det må bygges noe større parkeringsanlegg, sier Dagfinn Nilsen.

– Uansett hva som skal inn i kulturkvartalet er det vel en forutsetning at disse skal tilbys bedre lokaler enn det de har i dag, men størrelsen kan alltid diskuteres videre. Og nå når datoen er satt, vil det bli sendt ut invitasjoner til de som trenger god tid, som Kongehuset.

Den offisielle åpningen av Stormen er utsatt til 14. november 2014, da skal alt være klart.

Stormen Slik blir Stormen. På bilde til venstre sett fra moloen, mens de to til høyre viser hvordan det planlegges at storsalen og biblioteket skal utformes.

Foto/illustrasjon: DrDH arcHitects

5

for dem som bruker turstiene i området. I helgen var enkelte som måtte gå opp nye stier for å komme seg tørrskodd fram til målet for turen. For andre turgående med støvler eller vanntett fottøy ble det nok en fin utedag både lørdag og søndag.

Rådmannen kunne fortelle at administrasjonen fortsatt arbeider med å få en klarhet i innholdet i fyllmassen.

Foto: Leon Johannessen

saLten

avisa nordLand

Nytt flyshow i Bodø?

Bodø Air Show ble hedret for fjorårssuksessen, men kan ikke love en ny folkefest i 2016. av påL gUttormsen

90 97 09 46 / paal.guttormsen@an.no

Bodø: Årets Lampe er Bodø Næringsforums årlige hederspris, og en symbolsk takk til en frivillig organisasjon innen idrett og kultur som har utmerket seg gjennom året ved en spesiell aktivitet eller innsats, og som har vakt ekstra begeistring og engasjement innen byens be­ folkning, i tillegg til positiv markering av Bodø nasjonalt.Direktør Mariann Meby i BNF sier de hadde mange gode kandidater.

– Vi hadde mange på blokka, men det var egentlig aldri noen tvil.

Flyshowet fremstod sterkest, og styret var helt samstemt her, sier hun.

Overrasket. Leder av Bodø Air Show, Håvard Breivik, satte stor pris på utmerkelsen.

– Dette var veldig hyggelig. Jeg tenkte bare jeg var invitert hit for å si noen ord om showet i fjor, og så fikk vi denne, sier Breivik.

Fjorårets flyshow ble en ubetinget suksess, med mer enn 23.000 mennesker innenfor portene, og et overskudd på 600.000 kroner. Et overskudd som i sin helhet ble gitt bort. Støtteforeningen for kreft­ syke barn i Nordland fikk 300.000 kroner, mens barne­ og ungdoms­ psykiatrisk akuttenhet ved Nordlandssykehuset også fikk 300.000 kroner til sammen.

Reprise? I 2016 skal Bodø feire 200­årsjubileum, og mange håper på et nytt flyshow i jubileumsåret.

– Den eneste som har sagt ja til det foreløpig, er ordføreren. Men det som er helt klart er at det å arrangere et slikt show, er en ekstremt krevende øvelse. I fjor ble det i hovedsak gjort på dugnad på kveld­ stid. Men slik kan vi ikke gjøre det i framtida. Bodø hovedflystasjon var en svært sentral aktør i fjor, men dersom vi skal planlegge et nytt stevne i 2016, blir nok det høyst sannsynlig uten dem, sier Breivik.

Og med det spiller han ballen over til næringslivet, som nøt godt av fjorårets stevne. Bodø Air Show fylte byens hoteller fra torsdag til søndag, alle restaurantene var fullbooket, og alle nødvendige tjen­ ester ble kjøpt lokalt. ­ Det er selvsagt noe næringslivet i Bodø setter stor pris på. Det er nok mange som gjerne ser en reprise av flyshowet i 2016, sier Mariann Meby, som har hele komitéen i ryggen.

Nå er det enkelt å melde skade på nett – Send opplysninger direkte til kundebehandler – Meld skade på alle skadeforsikringene dine – Sjekk status på meldte skader

Bank. Forsikring. Og deg.

Majken Falch Jonassen ~ Bachelor i Mediedesign

35

36

AVISDESIGN ~ Avisa Nordland

Majken Falch Jonassen ~ Bachelor i Mediedesign

37

38

AVISDESIGN ~ Avisa Nordland

Majken Falch Jonassen ~ Bachelor i Mediedesign

39

40

AVISDESIGN ~ Avisa Nordland

Et galleri for fotokunst 4 Profil: Zarek Valentin 8 Kråkesølvs siste plateslipp 11 Havsafari i Saltstraumen 14 Anmeldelse: War Witch 16

// Helg

avisa NordlaNd // lørdag 23. mars 2013

Nr 66 // uke 25 // årg. 12

Majken Falch Jonassen ~ Bachelor i Mediedesign

41

Raymond Engmark kom tilbake til Bodø med kun et mål på agendaen: å åpne et galleri for fotokunst – Enhver by bør ha et galleri for fotokunst.

Bodø hadde ingen. tekst Av HAnnA-LisA skAu 99 22 70 19 hanna.lisa.skau@an.no foto Av RAymond engmARk

Et galleri for fotokunst Da Raymond Engmark og samboer Lene Kristine flyttet tilbake til Bodø etter fullført bachelor i Fine Arts ved London Metropolitan University i sommer, slo det dem fort at Bodø faktisk ikke hadde et eneste galleri der det ble vist fotokunst.

– Det har vært utstillinger der kunstnere har brukt foto som virkemiddel, men ikke noe eget galleri for fotokunst. Det ville vi gjøre noe med, sier Engmark.

Beskjedne Bodø-folk Dermed startet de Engmark Fotografi i lokalet i Dronningens gate der glassmester Frantzen tidligere holdt til.

– Vi driver et non-profit galleri. Vårt ønske er å skape en arena der fotokunstnere kan få presentere sine arbeider for publikum, sier Engmark.

– Men folk i Bodø er litt beskjedne. Mange stopper utenfor vinduene her og blir stående i flere minutter og se på bildene. Jeg vil oppfordre dem til å komme inn. Her er verken kjøpspress eller noen som maser på at de skal «forstå» kunsten, tilføyer han.

ttes lenger inn i lokalet, i nok en måned. Galleriet har også en liten åpningsmarkering i samarbeid med Kafka, som ligger i nabogården.

– Akkurat nå har vi fotoserien «The Last smoke before dawn» av kunstfotograf Tor Simen Ulstein.

Og forleden fikk vi bekreftelse fra Jens Haugen om at han stiller ut her i mai. Haugen har vært årets fotograf i Norge fire år på rad, og er ved siden av sin svigerfar Morten Krogvold den mest kjente fotografen i Norge, sier Engmark.

Sitt første kamera Raymond sier selv at det å vokse opp nord for polarsikelen mellom stormende hav og majestetiske fjell som bader i nordlys og midnattsol, gjorde at det ble naturlig for ham å få en tidlig interesse for fotogarfering.

Da han var 15 år gammel, fikk han sitt første profesjonelle kamera, og han interessen ble dyrket mens han gikk inn i familiebedriften. Det var først da han var 28 år at han bestemte seg for å gå over til profesjonell fotografering på heltid, og startet da på utdanningen sin.

Mester I løpet av studetiden hans ved Norges Kreative De to åpnet galleriet i Bodø i november i fjor, og Fagskole, fikk han møte og studere noen av landets driver selv som reklamefotografer.

– Vi prøver å ha åpent fast tirsdag og torsdag beste fotografer. Det var her at interessen gikk fra fra 14 til 20. Ellers har vi litt løsslupne åpningstider. natur og sport, til portrett-, kommersiell- og moteGalleriet satser på å få inn en ny utstilling en gang fotografering. Å skape bilder med virkning er Rayi måneden, mens den som har hengt en måned fly- monds signatur.

4

42

lørdag 23. mars 2013 // avisa NordlaNd

AVISDESIGN ~ Avisa Nordland

RAymond engmARk «The Consumers» er et av Raymonds skoleprosjekter fra da han studerte i London i 2012

Signatur Å skape bilder med virkning er Raymonds signatur.

Han sier selv at han har en nærmest manisk oppmerksomhet til lyssetting og etterbehandling, og han produserer bilder ned til den minste detalj på forhånd. Å studere hans bilder er en reise inn i historier som blir skapt på grunn av detaljene.

Raymond finner inspirasjon i enhver person og happening i hans liv. Han er ikke interessert i å kopere andre og mener at hvis man ikke eier ideen, så er heller ikke fotografiet ditt eget. Er hvert bilde blir skapt og skissert av Raymond på forhånd, og alt fra ansitksuttykk til lokasjon blir godt planlagt på forhånd. Raymonds inspirasjon for fotografering er relasjonen mellom personen foran kamera, og han har liten interesse for foto uten mennesker. Han sier: – People are stories, and stories are pictures.

Elisabeth er en designer som gjorde som Raymond.

Flyttet ut fra London for å jobbe med hennes eget uttrykk. EBEN er en serie eksklusive vesker laget av fiskeskinn.

– Hvis man er interessert i design, skjønner man hvor kult dette er, men hvis man ikke har interessen, så vil man nok synes at dette er ekkelt, stinker og røfft, sier Raymond. Men han mener at det er det så absolutt ikke! Fiskeskinnet går gjennom en lang prosess fra fisken blir sløyet til skinnet er klar til bruk for veskene. Skinnet føles akkurat som lær, men man får et veldig kult struktur i den!

– Elisabeth har investert så mye tid og penger i forberedelsen av produktene sine, og hun er så fokusert på kvalitet at du blir nesten sjokkert. Her er det ingenting som blir overlatt til tilfeldighetene. De siste månedene har fått til planlegging av fotograferingen for å promotere EBEN. – Mens vi har vententet på at alle håndveskene skal Håndvesker av fiskeskinn Motefotografering er et av de områdene som Ray- bli produserte, har vi testen ulike modeller, ulike antmond er mest glad i. Det er så lekent, og ute av rekk og tilbehør og ulike lokasjoner. Raymond er ikke boksen (hvis man ønsker det), og man kan lege av typen som tar unødige sjanser. rundt med ulike teknikker, lyssetting, lokasjoner og modeller. Kreativiteten tar aldri slutt. Dette var en av Yrkesstolthet ulempen for Raymond med å flytte tilbake til Bodø. Det er ikke lenge siden jeg var ferdig med mine fotoDet øser ikke akkurat over med mote i denne byen. grafstudier, og mitt kjære aksjeselskap «Engmark Men i hvert fjell finns der et hint av gull, antar Ray- Fotografi AS» ble startet for knappe to måneder mond. Han prises seg lykkelig for å ha blitt introdus- siden. Når det kommer til erfaring har jeg naturlig ert for Elisabeth Benoinsen og merket hennes, EBEN. nok ikke særlig mye nytt å bringe til bordet, men jeg

Født i 1980, i Bodø.

Fikk sitt første proffesjonelle kamera når han var 15 år.

Har studert ved Norges Kreative Fagskole og ved London Metropolitan University i England.

Mener at hvis man ikke eier ideen, så er ikke fotografiet ditt eget.

Er opptatt av å panlegge bildene nøye, og skissérer alt fra ansiktsuttrykket til lokasjonen før bildet skal tas.

Motto: People are stories, and stories are pictures.

avisa NordlaNd // lørdag 23. mars 2013

5

Majken Falch Jonassen ~ Bachelor i Mediedesign

43

6

44

lørdag 23. mars 2013 // avisa NordlaNd

AVISDESIGN ~ Avisa Nordland

kan likevel bidra med blikket til en ny og ambisiøs fotograf. Min bakgrunn er to-årig fotografutdanning ved Norges Kreative Fagskole i Trondheim, en undervisning jeg bare kan si positive ting om, samt et kort opphold i Australia og en bachelorgrad i fra London Metropolitan University. Nå er jeg 31 år gammel og ferdig utdannet og forsøker å starte opp en bedrift i Bodø, hvor jeg utelukkende skal drive med fotografering rettet mot bedriftsmarkedet.

Jeg har vært igjennom litt, men fremdeles er det bare tre og et halvt år siden jeg skrev søknaden til fotografi-studiet ved Norges Kreative Fagskole i en alder av 28 år. I de foregående 13 årene hadde jeg

vil alltid være noen kolleger som bruker teknikker og metoder som man beundrer og gjerne vil gjøre selv.

Respekten for fotografen Respekten for fotografen er det jeg opplever som den største utfordringen nå som jeg starter opp eget selskap. Da mener jeg ikke respekt for meg som fotograf, men generellt fotograf som en kompetanse og et håndtverk.

For det er en langt større utfordring å få være fotograf enn det er å få lov til å ta bilder mot penger.

Jeg er sikker på alle fotografer kjenner til legenden; tenåringen som får seg speilrefleks i komfirmasjons-

People are stories, and stories are pictures.

Raymond Engmark

gave, eller amatøren som plutselig får seg en hvit bakgrunn og begynner med alt i fra familiefotografer til bryllup. Og kundene er sjeleglade for å betale 500 kroner for fotograferingen kontra 5, 10 eller 15.000.

Fotograf som yrke Siden det bare er 3,5 år siden jeg var på tur inn Men tanken på at dette kunne være et yrke slo meg liksom aldri, for i mine øyne fantes det to fotografer; den veien selv, så husker jeg godt hva jeg selv tenkte. de som tok familiebilder (eller “famebilder”) også Alt var så utrolig enkelt fordi man ikke hadde snev pressefotografene da. Da søknaden ble sendt inn til om hva kvalitet var, og dermed var det ingen kritisk skolen hadde jeg ingen anelse om hva studiet kunne sans der. Siden jeg fikk erfaring har jeg ikke tatt ett tilby meg, og jeg hadde liten forståelse for at noe eneste perfekt bilde, men paradoksalt nok tok jeg så enkelt som å fotografere kunne ta tid å lære seg. stadig vekk “perfekte” bilder i tiden før jeg begynte Var det en ting jeg ikke skjønte bæret av, så var det studiene mine.

Jeg kunne på stående fot ramset opp flere titalls hvordan de skulle finne nok ting å lære bort for å sider med “fotografer” uten hverken utdanning eller fylle to år med skolegang.

Jeg følte meg relativt flink som det var og følte erfaring. Det er smertefullt å se noen kalle seg fotomeg klar til å bryne meg på hva som helst. Men det graf uten at dem har begrep om grunnleggende var naturligvis ikke tilfelle, for jo mere kunnskaper prinsipper som hvitbalanse og RAW formatet. Og jeg fikk igjennom studiene mine, jo mere tydelig var kanskje enda værre er det med dem som har forstått det hvor mye det er igjen å lære som fotograf, og at seg på det, men ikke så mye mere, og selv tror dem sannheten er at man aldri vil føle man kan nok. Det er på nivå med de beste. drevet med fotografi på fritiden, litt av og på, den typiske solnedgangsfotografen og nyttårsfotografen.

1. Reklameshoot for Eben, håndvesker laget av fiskeskinn – designet av Elisabeth Benoinsen 2. Portrettfoto av en tilfeldig person. Rett og slett for at Raymond skulle vedlikeholde egenskapene sine 3. Portrettfoto av Raymonds far. Et bilde tatt på bare noen øyeblikk – Så rolig, men likevel fyllt av uttrykk 4. Enda et bilde fra reklameshooten for Eben og Elisabeth Benoinsen

Majken Falch Jonassen ~ Bachelor i Mediedesign

45

Alt om Zarek

Zarek Valentin har startet alle kampene siden han kom til Bodø/Glimt. Vi var imidlertid vel så interessert i backens matvaner som hans fotballferdigheter. tekst og foto Av Remi AndRé kRistiAnsen 98 76 54 32 // remi.kristiansen@an.no

6

46

lørdag 23. mars 2013 // avisa NordlaNd

AVISDESIGN ~ Avisa Nordland

zARek vALentin – Wow, så vakkert! Zarek Valentin møter oss som avtalt i baren på Top 13, i øverste etasje på Radisson Blu-hotellet. Der har han tilbragt de siste tre ukene, helt siden han plutselig byttet ut Montreal og MLS med Bodø og Adeccoligaen.

Men utsikten i toppetasjen har ikke 21-åringen fått med seg ennå. Og i dag viser Bodø seg fra sin beste side.

– Det er virkelig vakkert, konstaterer amerikaneren, igjen.

Innendørs lue Men vi er ikke her for å se på utsikten over Bodø by, selv om det er aldri så vakkert. Vi vil under huden på Glimts ferske signering.

Det naturlige første stoppested er selvsagt Twitter-kontoen hans, hvor vi nylig kunne lese at han hadde blitt utsatt for en hårklipp av den maltrakterende varianten.

– Å nei, du har ikke sjekket ut den? Jeg prøver å ikke være for seriøs. Egentlig liker jeg ikke å følge folk på Twitter som er for seriøs, jeg liker å være litt klovn, sier Zarek.

– Jeg klipte meg her om dagen, og det ble helt forferdelig. Men frisyren har vokst på meg, sier han, selv om han sitter innendørs med en grå lue på hodet med langt hår.

– Er håret viktig for deg?

– Ja, jeg elsker håret mitt! Folk vil at jeg skal ha det slik. Mamma elsker det, det samme gjør kjæresten min som fremdeles bor over dammen.

–Ja, hun kommer på besøk om en stund. Vi vet ikke helt hva fremtiden vil bringe.

– Hva heter hun?

– Chelsea. Som fotballaget.

– Det er navnet hennes? Det er altså ikke et kjælenavn?

– Haha, nei! Jeg hater den klubben.

Vi stopper der, før det blir for mye fotballsnakk.

Redningen er nok en gang Zareks Twitter-konto, der han beskriver seg selv som Oreo-ekspert. Det må forklares nærmere.

Dobbelfyll – Jeg har vært her i tre uker, og har spist fem pakker kjeks med dobbelfyll! Den norske varianten er god, men de finnes jo ikke dobbel. Når Chelsea kommer,

skal jeg få mamma til å sende med henne noen pakker, sier han entusiastisk. En Oreo-elsker, altså.

Men han forteller at han ikke bare spiser kjeks.

– Asiatisk eller spansk mat, med ris. Mamma er oppvokst i Japan, selv om hun ikke er japansk. Pappa er fra Puerto Rico. Det har hatt gitt seg utslag i matveien. Jeg spurte «Ibba» om han har en riskoker, vi skal kanskje dele bolig, men han visste ikke hva det var. Jeg må vel handle en, konstaterer 21-åringen.

Tre roser Zarek har et nært forhold til familien sin. Han har en lillesøster og to eldre brødre. De betyr såpass mye for ham at han har en tatovering som symboliserer dem. Tre roser på venstrarmen, en for hver av søsknene.

– Søsteren min er min lille engel, hun er tolv nå, herregud hun er blitt så gammel. Hun representerer den rosen som ikke er sprunget helt ut enda. De andre to rosene er brødrene mine. Den øverste er Zach, han ligner på meg. Vi tuller alltid og tar ikke ting så høytidelig. Julian er den mest voksne i søskenflokken, den siste rosen er han.

Nærheten til familien har også gitt Zarek noen av sine tyngste stunder i livet. Foreldrene gikk fra hverandre da han var veldig ung, og han husker ikke stort av det. Men én opplevelse tynger ham fortsatt.

– Det var en dag i 2010. Mamma ringte og sa at jeg måtte komme hjem i helga. For det var min siste sjanse til å snakke med bestefar, sier han. En operasjon for leukemi, blodkreft, ble for mye for Zareks bestefar.

– Det var veldig tøft å se ham etter operasjonen, og å måtte si adjø. Det går så fort med leukemi.

– Hva sa du til ham siste gangen dere møttes?

– Ikke så mye. At jeg var glad i ham, og at jeg satte pris på alt han lærte meg. Men han sa en ting jeg husker veldig godt. Du er kompisen min. Det vil jeg bære med meg.

En lesehest En av Zareks største interesser er noe man kanskje ikke forbinder med så mange fotballspillere. Han er veldig glad i å lese. Spesielt biografier.

– Jeg liker at ting har rot i virkeligheten. Jeg har lest om Andre Agassi, Bruce Springsteen, en bok om Gaza-stripen, biografien til Steven Gerrard. Og jeg

Født i 1991, i Lancaster, USA. Drømmer om å spille i en av de største ligaene, men vil helst spille der han kan være på sitt beste, der hvor han kan spille ut potensialet sitt. Kanskje dette er i Bodø?

Elsker Oreo med dobbelfyll.

har lyst til å lese om Mandela, Ghandi og Roy Keane.

Men bøkene må ha en viss substans.

– Inspirerer lesingen deg?

– Ja, jeg liker å relatere meg til ting. Når det butter litt imot med fotballen, for eksempel, da kan jeg kjenne meg igjen i Andre Agassi som er veldig åpen om at han i perioder hatet å spille tennis. Jeg hadde en skadeperiode i fjor da fotball ikke var noe særlig.

Men nå er jeg her og spiller, sier han.

Get up, pussy!

Så kom vi inn på fotball igjen, da. Og siden Zarek allerede har nevnt Roy Keane, som i Norge kanskje er mest kjent for å ha kvestet Alf-Inge Håland etter å ha ventet på sin hevn i fire år, må vi nesten spørre vår mann om han går med lignende hevntanker…

– Jeg har noen slike på min liste. Jeg tror egentlig alle fotballspillere har det.

– Ja, fortell?

– Vi spilte en juniorkamp, jeg vil ikke si mot hvilket lag. Det var intenst, og jeg gikk inn i en hard takling. Fra mitt ståsted var det klokkerent. Motspilleren rullet rundt som en klovn, og jeg ropte «Get up, pussy!» Det var ikke pent eller riktig gjort, men det var i kampens hete. Motspilleren ble mirakuløst frisk, reiste seg, så Zarek inn i øynene og spyttet.

– Hadde jeg fått sjansen ville jeg klippet ham ned. Å bli spyttet på er det mest nedsettende man kan oppleve. Jeg vil heller bli slått i trynet og brekke nesen enn det. Jeg vet hva han heter, og hvilket lag han spiller på i MLS. Og jeg holder øye med ham, sånn er fotballkulturen.

avisa NordlaNd // lørdag 23. mars 2013

7

Majken Falch Jonassen ~ Bachelor i Mediedesign

47

48

AVISDESIGN ~ Avisa Nordland

Den originale avisa

Majken Falch Jonassen ~ Bachelor i Mediedesign

49

04 BOKSERIE Jane Austen

VEILEDER: AUD GLOPPEN NÅR: 6. SEMESTER PROSJEKTTYPE: INDIVIDUELT FORMAT: 144×215 MM (RYGGEN VARIERER) VERKTØY: ADOBE INDESIGN, ADOBE ILLUSTRATOR OG TEGNEBRETT KILDER: ILLUSTRASJONER ER EGNE TYPOGRAFI: APRHODITE SLIM PRO, KNOCKOUT OG ADOBE GARAMOND PRO UTDRAG FRA BRIEF: Velg tre bøker fra den klassiske litteraturen og velg selv format og papir til omslaget. Forside må ha forfatter, tittel og forlagslogo. Bakside må ha en kort baksidetekst, ean-kode, isbnnummer og forlagslogo. Klaffer skal ha informasjon om forfatteren og foto.

MIN LØSNING: Jeg valgte å redesigne en klassikerserie av Jane Austen, bestående av romanene «Stolthet og fordom», «Mansfield park» og «Emma». Dette er bøker som ble skrevet tidlig på 1800-tallet, men som den dag i dag er like aktuell nå som da. Romanene handler i store trekk om kjærlighet og penger, noe jeg ønsket å trekke ut på forsidene av bøkerne. Jeg ønsket å modernisere uttrykket i forhold til tidligere utgaver av samme romaner. Dette gjorde jeg ved å bruke enkle håndtegnede illustrasjoner som er rettet mot innholdet i de ulike bøkerne, i kombinasjon en elegant tittel-skrift.

Alle omslagene har sin egen hovedfarge: rød, blå og grønn. Disse fargene går igjen på klaffer, og også i siluettene på ryggen av hvert omslag. Omslaget består av et ubestrøket matt papir med en gultone (Multidesign Ivory 150g/m2), som gir et elegant preg.

51

52

BOKSERIE ~ Jane Austen

Majken Falch Jonassen ~ Bachelor i Mediedesign

53

54

BOKSERIE ~ Jane Austen

Majken Falch Jonassen ~ Bachelor i Mediedesign

55

56

BOKSERIE ~ Jane Austen

JANE AUSTEN (1775–1817) var datter av en prest i Hampshire.

Hun vokste opp blant fem brødre og en søster, og levde siden et rolig liv som ugift sammen med familien. Hennes romaner er ubestridte klassikere i britisk litteratur, og har i de senere årene fått en ny og stor leserkrets, noe blant annet filmatiseringene av hennes bøker har bidratt til.

ISBN 978-82-516-2148-9

Kari Karisson, Bokklubben

«Vakker, smart, rik og single – Emma Woodhouse synes livet sitt er perfekt og ser ikke behov for verken kjærlighet eller ekteskap. Med sin ufullkomne, men sjarmerende heltinne og sin vittige og subtil utforskning av relasjoner, er Emma ofte sett på som Jane Austens mest plettfrie arbeid».

Emma Woodhouse og hennes far hører med i byens lille krets av dannede, og Emma går en begrenset tilværelse i møte når hennes guvernante og fortrolige venninne forlater dem for å gifte seg. Det er imidlertid Emma selv som står bak guvernantens lykkelige valg. Hun har gjort det til sin oppgave å spille Kirsten Giftekniv for alle andre enn seg selv. Emma er både vakker, klok og rik, men hun er også bortskjemt. Hun finner stadig nye objekter som hun kan oppdra og pønske ut planer for og bryr seg lite om velmente råd fra mr. Knightley, hennes kloke venn og eneste verdige motstander.

JANE AUSTEN

Emma

Majken Falch Jonassen ~ Bachelor i Mediedesign

57

JANE AUSTEN

Emma

«Jeg har aldri vært forelsket; det er ikke min måte, eller min natur; og jeg tror ikke heller at jeg noensinne skal»

58

BOKSERIE ~ Jane Austen

JANE AUSTEN (1775–1817) var datter av en prest i Hampshire.

Hun vokste opp blant fem brødre og en søster, og levde siden et rolig liv som ugift sammen med familien. Hennes romaner er ubestridte klassikere i britisk litteratur, og har i de senere årene fått en ny og stor leserkrets, noe blant annet filmatiseringene av hennes bøker har bidratt til.

ISBN 978-82-516-2148-9

Signe Jensson, Bokklubben

«Stolthet og fordom er en vittig komedie av oppførsel, en av de mest populære romaner gjennom tidene som har praktfull sivilisert sparring mellom den stolte Mr. Darcy og fordomsfulle Elizabeth Bennet. Kjent litteraturkritiker og historiker George Saintsbury erklærte i 1894 romanen for den «mest perfekte, de mest karakteristiske den mest utpreget kvintessensen av sin forfatters verker». Jeg kunne ikke sagt meg mer enig».

Elizabeth er en av fem søstre. Familien bor på den engelske landsbygden i begynnelsen av forrige århundrede. Livet går sin vante gang med daglige gjøremål – sang, pianospill og visitter. En dag går ryktene om at et av de store godsene i nabolaget er leiet bort til herr Bingley, en mann fra de riktige kretsene i London.

Han blir raskt samtaleemnet blant de giftelystne unge pikene og deres mødre. Gleden er stor da han inviterer til ball. På ballet er også herr Bingleys utilnærmelige og stolte venn herr Darcy. Han nedlater seg ikke til å danse med de landsens pikene. Men han klarer å fornærme Elizabeth før kvelden er omme.

JANE AUSTEN

Stolthet & fordom

JANE AUSTEN

Stolthet & fordom

«Det er en sannhet universelt anerkjent, at en singel mann i besittelse av en god formue søker en kone»

JANE AUSTEN (1775–1817) var datter av en prest i Hampshire.

Hun vokste opp blant fem brødre og en søster, og levde siden et rolig liv som ugift sammen med familien. Hennes romaner er ubestridte klassikere i britisk litteratur, og har i de senere årene fått en ny og stor leserkrets, noe blant annet filmatiseringene av hennes bøker har bidratt til.

ISBN 978-82-516-2148-9

Line Olsson, Bokklubben

Tatt fra fattigdom av hennes foreldres hjem, blir Fanny Price sendt til hennes rike fettere på Mansfield Park, akutt oppmerksom på hennes ydmyke rang og med bare hennes fetter Edmund som en alliert. En subtil undersøkelse av sosial posisjon og moralske integritet, er Mansfield Park en av Jane Austens mest dyptgripende verker.

Fanny Price flytter fra enkle kår i Portsmouth til sine rike slektninger på det elegante godset Mansfield Park. Både på grunn av sin beskjedne bakgrunn og sitt stillferdige vesen blir hun en outsider i den fornemme familien Bertram. Familiefaren, Sir Thomas Bertram, drar til Antigua for å inspisere sine eiendommer der Mens han er borte, rår ungdommene grunnen alene. ary Crawford og hennes bror Henry besøker godset, og i tillegg til en velkommen avveksling fra en stø, men kjedelig rutine, bringer de med seg en smak av storbylivet i London.

Flørt og sanselighet som står i skarp kontrast til de solide verdier livet på Mansfield Park er tuftet på. Krisen uteblir da heller ikke, med dramatiske følger for flere av beboerne.

JANE AUSTEN

Mansfield park

Majken Falch Jonassen ~ Bachelor i Mediedesign

59

JANE AUSTEN

Mansfield park

«Men det finnes visselig færre formuende menn i verden enn det finnes vakre kvinner som fortjener dem»

05 VEIFINNING CC Gjøvik

VEILEDER: OLE WATTNE NÅR: 6. SEMESTER PROSJEKTTYPE: GRUPPE; LIV HAGEN EGGEREIDE, CHRISTINE SVENDSRUD OG ALEXANDER PRESTMO FORMAT: DIVERSE VERKTØY: ADOBE INDESIGN, ADOBE ILLUSTRATOR OG ADOBE PHOTOSHOP KILDER: BILDER ER EGNE TYPOGRAFI: PF HANDBOOK UTDRAG FRA BRIEF: Det kan hevdes at brukerne av CC Gjøvik finner kjøpesenteret forvirrende og vanskelig å orientere seg i. Analysér kjøpesenterets anlegg og det eksisterende veifinnings- og skiltsystemet, og design så en helhetlig innendørs og utendørs veifinnings- og skiltsystem.

Prototypesystemet må inkludere et system for navngiving av bygninger og eventuelle fløyer, etasjer og sirkulasjonsruter, utendørs og innendørs oversiktsskilt med kart, innendørs retningsangivende skilt/grafikk og innendørs lokale dør- og informasjonsskilt/grafikk.

Systemet skal også inneholde eventuell støtteinformasjon til brukerne i form av veifinning i brosjyrer, på touchscreens og på web, og skal følge prinsipper for universell utforming.

VÅR LØSNING: I dette prosjektet har vi satt oss inn i det eksisterende veifinningssystemet til CC Gjøvik, analysert dette og utviklet et nytt system basert på denne analysen. I analysen avdekket vi en rekke problemområder. I vårt arbeide med å utvikle det nye systemet har vi brukt teknikker som personas og user journeys for å forsøke å skape et mer ergonomisk og brukervennlig system enn det de har idag. Senteret har fram til i dag ikke hatt noe stort fokus på veifinning i sin bygningsmasse, men har nå planer om å utvide dagens system med en digital løsning. CC Gjøvik har som visjon å tilby kunden en unik handleopplevelse. Denne visjonen tok vi med oss i vårt arbeide, hvor vi har redesignet det eksisterende systemet i tillegg til at vi har utviklet et forslag på en digital løsning.

Vi satte oss flere mål for hva veifinningssystemet skulle innebære. Først og fremst hadde vi et ønske om at systemet skal gjøre det enklere for besøkende kunder å finne frem, noe som skal bidra til en bedre opplevelse for både kunder og ansatte ved senteret. Det var også viktig for oss at det nye systemet skulle fremstå som en helhetlig løsning som kan bidra til å skape en identitet for senteret. Dette gjennomføres blant annet ved at alle skiltene har et felles preg slik at de er lettere å kjenne igjen, samt at vi også ønsket å skape et veifinningssystem som underbygger senterets ønske om å skille seg ut fra andre sentre. Det var også viktig for oss å klargjøre forholdet mellom parkeringsplan og etasjer på senteret, da dette er noe uklart i dagens situasjon.

Fargene som vi har implementert, har vi laget med inspirasjon fra kartet til London underground. Dette først og fremst fordi det er fargekombinasjoner som har blitt testet og kvalitetssikret daglig i flere tiår av millioner av mennesker. Disse er enkle å skille fra hverandre, og er farger som de fleste entydig kan navngi uten at det er fare for misforsåelser.

Fargene vi har brukt, er da rød (CC-rød), gul, grønn, blå, lilla, oransje, brun, rosa og grå.

Piktogrammene er utviklet spesielt for dette prosjektet. Vi har tatt utgangspunkt i et standardsett og tilpasset symbolene til skrifttypen vi har valgt for å skape sammenheng.

Hodet på personene er samme formen som liten o. Til skiltene har vi benyttet hvit tekst på koksgrå (93% svart) alumiumium som er plassert oppå en plate av frostet akryl med 1 cm avstand. Vi har også laget folieskilt som enten er 93% svart på hvit overflate, eller omvendt. Skriften vi valgte, gikk gjennom en grundig elimineringsprosess før den ble bestemt. Vi printet tre ulike skilter i mange ulike fonter som vi hengte på veggen, og luket ut og eleminerte underveis. Til slutt satt vi igjen med PF Handbook. Denne oppfyller de formelle kravene til en god veifinningsskrift samtidig som den er en skrift med særpreg. Skriften har åpne former og høy x-høyde, samt at den finnes i et bredt utvalg av snitt.

61

62

VEIFINNING ~ CC Gjøvik

Majken Falch Jonassen ~ Bachelor i Mediedesign

63

FONT PF Handbook Regular

FONT PF Handbook Bold

Aa Bb Cc Dd Ee Ff Gg Hh Ii Jj Kk Ll Mm Nn Oo Pp Qq Rr Ss Tt Uu Vv Ww Xx Yy Zz Ææ Øø Åå 0123456789 –/?!.,()

Aa Bb Cc Dd Ee Ff Gg Hh Ii Jj Kk Ll Mm Nn Oo Pp Qq Rr Ss Tt Uu Vv Ww Xx Yy Zz Ææ Øø Åå 0123456789 –/?!.,()

FARGEKART Senterkart

FARGEKART Skilt

C: M: Y: K:

19 100 90 10

C: M: Y: K:

62 92 0 8

C: M: Y: K:

68 17 93 3

C: M: Y: K:

2 81 13 0

C: M: Y: K:

68 81 100 25

C: M: Y: K:

0 57 100 0

C: M: Y: K:

85 47 0 0

C: M: Y: K:

0 0 0 49

C: M: Y: K:

0 0 0 0

PIKTOGRAMMER

Farger

9

Trapp opp (til høyre)

Toalett

Toalett damer

Toalett herrer

Toalett handikap

Stellerom

Rulletrapp ned (til høyre)

Rulletrapp opp (til venstre)

Rulletrapp opp (til høyre)

Rulletrapp ned (til venstre)

Rullebånd opp

Rullebånd ned

Søppelbøtte

P-hus

Informasjon

Røykeområde

Buss

Taxi

Minibank

Hundeparkering

Handlevognparkering

Oppbevaringsbokser

Mynter

10

64 VEIFINNING Grafiske elementer | Piktogrammer ~ CC Gjøvik

Trapp ned (til venstre)

|

Trapp opp (til venstre)

Restaurant

16

Grafiske elementer

Trapp ned (til høyre)

Grafiske elementer

|

Farger

Heis

C: M: Y: K:

0 0 0 93

Skilt Skiltene på CC Gjøvik består av panelskilt og folieskilt ( nærmere beskrivelse på s. 31). Aluminiumen skal være svart, og tekst på denne skal settes i hvit. Farger på fo skal være i 93% svart på hvit, eller lys bakgrunn, men også settes i hvit på 93% svart bakgrunn.

RETNINGSSKILT: 1 tekstlinje. Gjengitt i 30% størrelse.

180 mm

150 mm

815 mm

780 mm

RETNINGSSKILT: 1 tekstlinje, 2 eller flere piktogrammer. Gjengitt i 30% størrelse.

RETNINGSSKILT: 2 tekstlinjer. Gjengitt i 20% størrelse.

TOALETTSKILT Gjengitt i 50% størrelse.

RETNINGSSKILT TOALETTSKILT Gjengitt i 50% størrelse.

Majken Falch Jonassen ~ Bachelor i Mediedesign

65

RETNINGSSKILT: En tekstlinje, en pil og et piktogram 1,5X

5X

5X

X

0,5X X

3X

2X

X 0,5X

Modell 1.2 X og 2 eller 3X Skilt med 1 tekstlinje flereX piktogrammer

RETNINGSSKILT: En tekstlinje, en pil og to eller flere piktogrammer X

5X

Utforming avXskilt 5X

1,5X

|

Modell 1.1

0,5X X

3X

2X

X 0,5X

3X

X

Modell 2

X

Retningsskilt med 2 tekstlinjer

RETNINGSSKILT: To tekstlinjer Utforming av skilt

1,5X

5X

| Modell 1.2

5X

X

0,5X X 3X

2X

X

2X

3X

2X

X 0,5X

X

66

24

3X

X

VEIFINNING ~ CC Gjøvik

Utforming av skilt

|

Modell 2

Modell 5.2

X

X

Retningsskilt for parkeringshus

X X

X

X

0,5X

X

2X X

2X X X

3X

X

X X

X

X X

X X

Utforming av skilt

Utforming av skilt

|

|

Modell 5.1

27

SENTEROVERSIKT

Modell 5.2

X

HEISSKILT X

Modell 4

0,5X 5X

Opplysningsskilt med senterkart X X

0,5X

0,5X

5X 0,5X

X Versalhøyde X 5X

2X

X

X 1,5X

P6 P5 Inngang til senteret P4 P3 P2 Inngang til senteret P1

2. etasje 302

305 304

308 307 306

X X

202

204 209

201

210

211

241

205 206 207

203

240

239

238

208

237

236

235

234

212 233

213 214

218 219

220

221

232

230

215 216

227

231 229

217

228

226 222

103

104

223

224

225

105 106

101

102

107 108

002 001

109 110

111 136

135

134

133

132

131

130

129

003 112 113 120 119

114

121

125

126

127

128

123 122 115 116

117 124 118

CC Mat

1,5X

X

0,5X

Utforming av skilt

KLÆR/SKO 102 Gina Tricot 103 Bianco Footwear 104 Catwalk 105 108 His & Hers 135 KappAhl 136 Indiska 201 Hennes & Mauritz 203 Cubus 204 Bik Bok 209 Dressmann 210 Kjelsrud Herre 215 Carlings 216 WOW 217 Name it 219 Zizzi 220 Økonomisko 223 Lindex 224 Engler & Cowboyer 229 Ruud til henne 230 Strique & Mique 233 Change 235 Vero Moda/Only/Jack & Jones 236 Vila 237 Backe Match 238 PM 239 Skoringen

|

Modell B

| Modell 4

MAT OG DRIKKE 107 Krutt espressobar 114 Burger King 119 Narvesen 124 CC Mat 130 Vinmonopolet 202 Poco Loco 208 Næss Bakeri og Kafé 221 La Baguette 222 Café Opus 305 Lasse Liten Cafe & Deli

UR/OPTIKK/GULLSMED/ TILBEHØR 112 Glitter 113 Accessorize 117 Bjørklund gull og ur 125 Mestergull Westlie 205 Brilleland 207 Juvelen gullsmed 212 Morris 231 Walberg Synsam

HUS/HJEM OG ELEKTRONIKK 001 Hansen & Dysvik 002 Christiania Belysning 003 Hvit Tråd 101 Åhlens 116 Floriss 120 Telekiosken 121 Mester Grønn 123 Enklere Liv 127 Tilbords – Gjøvik Glassmag.

129 Nille 132 Kremmerhuset 218 Lucky Duck baderomsgleder 213 Eplehuset 225 Princess Interiør 226 Jernia 228 Black Design Shop 234 Expert Gjøvik 301 Clas Ohlson 302 Ta-Dáh interiør 306 Kid interiør

HELSE/HUD/HÅR 109 Hair & There 111 The Body Shop 115 Esthetique 118 Apotek 1 126 Life 232 Madonnafrisørene 240 Vita 304 Madonnafrisørene (drop-in) 305 360° treningssenter

SPORT/FRITID 106 G-Sport 110 Swag 122 Fotobutikken.com 128 Norli 131 Økelsrud Leker 133 Notabene 134 Platekompaniet 206 Bennett Ferie 211 Dyrego’ 241 Toys ‘R’ Us 227 Torshov Bilrekvisita 303 Amundsen Sport

FASILITETER Toalett Minibank Informasjon 307 CC Kapellet, stille rom

PARKERINGSHUS

X

25

2X

Utforming av skilt

303

301

0,5X

26

2X X

55X 220 CM

28

1,5X

gshus

PARKERINGSSKILT, UTENDØRS

20X

2X

80 CM

Majken Falch Jonassen ~ Bachelor i Mediedesign

67

HEISSKILT Gjengitt i 50% størrelse

BREDDE: 375 mm HØYDE: 525 mm

P6 P5 Inngang til senteret P4 P3 P2 Inngang til senteret P1 68

VEIFINNING ~ CC Gjøvik

SENTERKART

302

303 305

301 304

308 307 306

202

204 209

201

210

211

241

205 206 207

203

240

239

238

208

237

236

235

234

212 233

213 214

218 219

220

221

232

230

215 216

229

217

227

231 228

226 222

103

104

223

224

225

105 106

101

102

107 108

002 001

109 110

111 136

135

134

133

132

131

130

129

003 112 113 120 119

114

121

125

126

127

128

123 122 115 116

117 124

118

CC Mat

Majken Falch Jonassen ~ Bachelor i Mediedesign

69

SENTEROVERSIKT Gjengitt i 15% størrelse

BREDDE: 80 cm HØYDE: 220 cm

2. etasje 302

303 305

301 304

308 307 306

202

204 209

201

210

211

241

205 206 207

203

240

239

238

208

237

236

235

234

212 233

213 214

218 219

220

221

232

230

215 216

227

231 229

217

228

226 222

103

104

223

224

225

105 106

101

102

107

109

108 002 001

110

111 136

135

134

133

132

131

130

129

003 112 113 120 119

114

121

125

126

127

128

123 122 115 116

117 124

118

KLÆR / SKO 102 Gina Tricot 103 Bianco Footwear 104 Catwalk 105 Brandstad eftf.

108 His & Hers 135 KappAhl 136 Indiska 201 203 204 209 210 215 216 217 219 220 223 224 229 230 233 235 236 237 238 239

Hennes & Mauritz Cubus Bik Bok Dressmann Kjelsrud Herre Carlings WOW Name it Zizzi Økonomisko Lindex Engler & Cowboyer Ruud til henne Strique & Mique Change Vero Moda/Only/Jack & Jones Vila Backe Match PM Skoringen

MAT OG DRIKKE 107 Krutt espressobar 114 Burger King 119 Narvesen 124 CC Mat 130 Vinmonopolet 202 Poco Loco 208 Næss Bakeri og Kafé 221 La Baguette 222 Café Opus 305

CC Mat

HELSE / HUD / HÅR 109 111 115 118 126

Hair & There The Body Shop Esthetique Apotek 1 Life

232 Madonnafrisørene 240 Vita 304 Madonnafrisørene (drop-in) 305 360° treningssenter

Lasse Liten Cafe & Deli

112 Glitter 113 Accessorize 117 Bjørklund gull og ur 125 Mestergull Westlie 205 Brilleland 207 Juvelen gullsmed 212 Morris 231 Walberg Synsam

HUS / HJEM OG ELEKTRONIKK 001 Hansen & Dysvik 002 Christiania Belysning 003 Hvit Tråd 101 Åhlens 116 Floriss 120 Telekiosken 121 Mester Grønn 123 Enklere Liv 127 Tilbords – Gjøvik Glassmag.

129 Nille 132 Kremmerhuset

301 Clas Ohlson 302 Ta-Dáh interiør 306 Kid interiør

VEIFINNING ~ CC Gjøvik

206 Bennett Ferie 211 Dyrego’ 241 Toys ‘R’ Us 227 Torshov Bilrekvisita 303

UR/OPTIKK / GULLSMED / TILBEHØR

218 Lucky Duck baderomsgleder 213 Eplehuset 225 Princess Interiør 226 Jernia 228 Black Design Shop 234 Expert Gjøvik

70

SPORT / FRITID 106 G-Sport 110 Swag 122 Fotobutikken.com 128 Norli 131 Økelsrud Leker 133 Notabene 134 Platekompaniet

Amundsen Sport

FASILITETER

307

Toalett Minibank Informasjon CC Kapellet

PARKERINGSHUS

INFORMASJONSBOKS

BREDDE: 80 cm HØYDE: 220 cm

Majken Falch Jonassen ~ Bachelor i Mediedesign

71

APPLIKASJON FOR CC GJØVIK

72

Startsiden på app. Her kan man velge kategorier eller søke etter butikk

Når brukeren har valgt en butikk, vil denne markeres med en svart prikk, slik bildet viser

Her ser vi at brukeren har valgt flere butikker, og kan nå trykke på «velg rute» for å se hvor en må gå for å komme seg dit.

Når brukeren har laget en rute, kommer denne opp på kartet. De butikkene som ikke er aktuelle for brukeren blir grå.

Her har brukeren scrollet ned for å se mer av skjermen. Brukeren har her også mulighet til å redigere de butikkene som ble valgt i forrige steg.

Hvis brukeren ønsker å redigere rute, vil en få opp valg om å endre rekkefølge for hvilken butikk som skal besøkes først, legge til butikk eller fjerne en av de som allerede er valgt.

VEIFINNING ~ CC Gjøvik

Slik ser «min rute» ut hvis en ikke har laget seg noe rute.

Man får da også opp hele kartet.

Hvis man ønsker å vite hvilken butikk som ligger på en bestemt plass på kartet, kan man zoome seg inn. Da kommer butikk­ navnene frem.

Rett kameraet mot QR-koden på en av senterets informasjonsskjermer for å få din rute.

Hvis man ikke har valgt noen rute før man går inn på «min rute», vil man få opp en tekst som forklarer hva brukeren må gjøre for å kunne bruke denne funksjonen.

Brukerne kan også lage ruter på informa­ sjonsboksene som finnes på senteret. Om en gjør dette, vil man få en QR-kode som kan scannes inn på mobilen, slik at man kan få opp ruten på den.

Majken Falch Jonassen ~ Bachelor i Mediedesign

73

74

VEIFINNING ~ CC Gjøvik

Majken Falch Jonassen ~ Bachelor i Mediedesign

75

76

VEIFINNING ~ CC Gjøvik

Majken Falch Jonassen ~ Bachelor i Mediedesign

77

78

VEIFINNING ~ CC Gjøvik

Majken Falch Jonassen ~ Bachelor i Mediedesign

79

80

VEIFINNING ~ CC Gjøvik

Majken Falch Jonassen ~ Bachelor i Mediedesign

81

06 MANUSKRIPT– REDIGERING Tidsskrift: Design av Culture

VEILEDER: OLE LUND NÅR: 3. SEMESTER PROSJEKTTYPE: MATERIE ER GRUPPEPROSJEKT; LIV HAGEN EGGEREIDE. OMSLAG ER INDIVIDUELT FORMAT: 196×280×7 MM VERKTØY: ADOBE INDESIGN KILDER: BILDER ER IKKE EGNE TYPOGRAFI: FRANKLIN GOTHIC & MINION PRO UTDRAG FRA BRIEF: Ta utgangspunkt i tidsskriftet «Design and Culture», og utvikle et design der den grafiske formen signaliserer at det aktuelle tidsskriftet er et veletablert og anerkjent akademisk fagtidsskrift. Designet skal forholde seg til den internasjonale sjangerkonvensjonen som gjelder for denne typen tidsskrift. Designet skal baseres på et tidsriktig og tiltalende formspråk og basere seg i høy grad på praktisk funksjonalitet og brukervennlighet. Det skal tilfredsstille relevante behov hos leserne, forfatterne, redaktørene og produsentene av tidsskriftet. Du skal også utvikle en identitet som er gjennomgående fra nummer til nummer og fra årgang til årgang.

VÅR LØSNING – MATERIE: Siden «Design and Culture» handler om nettopp kultur og design, valgte vi å gå for et moderne formspråk som er sprekt, fargerikt og spennende. Vi ønsket også at tidsskriftet skulle tiltrekke seg flere unge lesere, og valgte derfor å gå for et kraftig uttrykk, men samtidig opprettholde ryddighet og at det skulle være tydelig sjangertilhørighet.

Bladet er delt inn i flere deler; hoveddelen som består av artikler og dialog, og en mindre del som består av ulike typer omtaler som for eksempel bokomtaler. Vi valgte å skille disse to delene, ved å bruke gridsystemet på to ulike måter. Hoveddelen består av to hovedspalter og en halvspalte til billedtekst o.l., mens delen med omtalene har tre like brede spalter.

MIN LØSNING – OMSLAG: Omslag; For å beholde en gjennomgående identitet, videreførte jeg det røffe uttrykket fra materien til omslaget, og beholdt fonten fra overskriftene og brukte den til tittelen på tidsskriftet også. Den gule kapittelinndelingen fra materien er også videreført til omslaget, og vil være konsekvent fra nummer til nummer i samme årgang, men vil variere fra årgang til årgang. Jeg har laget forslag på tre årganger, en med gul, en med blå og en med rød. Alle tre fargene er kraftige og skaper kontrast i tidsskriftet. Denne fargen vil da gå igjen i ryggen på hvert nummer. Tidsskriftet har tre utgivelser i året, og dermed vil det midterste nummeret i hver årgang alltid være temanummer. Her vil tittelen på temaet også ha den samme hovedfargenn som innmat og rygg.

83

84

MANUSKRIPTREDIGERING ~ Tidsskrift: Design and Culture

Majken Falch Jonassen ~ Bachelor i Mediedesign

85

86

MANUSKRIPTREDIGERING ~ Tidsskrift: Design and Culture

Majken Falch Jonassen ~ Bachelor i Mediedesign

87

88

MANUSKRIPTREDIGERING ~ Tidsskrift: Design and Culture

Majken Falch Jonassen ~ Bachelor i Mediedesign

89

90

MANUSKRIPTREDIGERING ~ Tidsskrift: Design and Culture

Graham Pullin

Curating and creating design collections, from Social Mobiles to the Museum of Lost Interactions and Six Speakin Chairs

Emoly McVarish

‘The Crystal Goblet’: The Underpinnings of Typographic Convention

9 781847 886613

Reviewed by Jeremy Aynsley

Bauhaus.

A Conseptual Model – The Exhibition

47

Reviewed by Audry Bennett

Sticks + Stones: A Collaborative Exchange Exploring Labeling and Stereotyping in Grapich Design.

MEDIA REVIEW

44

Reviewed by Linda King

DESIGN & CULTURE

Elisabeth Guffey and Raiford Guins

Electrifying the Enlightenment. Interview with Peter Lunenfeld

ISSN: 1754-7075 ISBN: 978 1 84 788 661 3

32

DIALOG

15

08

Javier Gimeno-Martínez and Jasmijn Verlinden

Futurismo 1909– 2009: Velocità + Arte + Azione F.T. Marinetti = Futurism

51

50

49

49

Reviewed by Timothy Samara

Helen Armstrong, Graphic Design Theory: Readings from the Field

Reviewed by Keith Holz

Kathleen James Chakraborty, Bauhaus Culture: From Weimar to the Cold War

Reviewed by Jennifer A. Zwilling

Joseph Cunningham, The Artistic Furniture of Charles Rohlfs

Reviewed by Marilyn Cohen

Lynn Spigel, TV by Design: Modern Art and the Rise of Network Television

43

05

From Museum of Decorative Arts to Design Museum: The Case of the Design museum Gent

EXHIBITION REVIEWS BOOK REVIEWS

ARTICLES

THE JOURNAL OF THE DESIGN STUDIES FORUM

|

number 02

|

july 2011

DESIGN & CULTURE volume 02

OMSLAG Gjengitt i 78% størrelse

NEW THINKING

DESIGN & CULTURE volume 03 | number 03 | november 2012

DESIGN & CULTURE STREET ART volume 03 | number 02 | july 2012

DESIGN & CULTURE volume 02 | number 01 | march 2011

DESIGN & CULTURE volume 02 | number 03 | november 2011

DESIGN & CULTURE NEW THINKING volume 02 | number 02 | july 2011

DESIGN & CULTURE volume 02 | number 01 | march 2011

DESIGN & CULTURE volume 01 | number 03 | november 2010

DESIGN & CULTURE MODERN DESIGN volume 01 | number 02 | july 2010

DESIGN & CULTURE volume 01 | number 01 | march 2010

Majken Falch Jonassen ~ Bachelor i Mediedesign

91

Editorial Advisory Board Glenn Adamson, Victoria & Albert Museum, UK. Tevfik Balcioglu, Izmir University of Economics, Turkey. Gerry Beegan, Rutgers University, USA. Peter Bilak, Typotheque Type Foundry, The Netherlands. Adelia Borges, Museum of the Brazilian Home, Brazil.

Brigitte Borja de Mozota, Univesrity of Paris X, Nanterre, France. Anna Calvera, University of Barcelona, Spain. Leong K. Chan, University of New South Wales, Australia.

Johanna Drucker, University of California, Los Angeles, USA. Alpay Er, Istanbul Technical University, Turkey. Alain Findeli, University of Montréal, Canada. Haruhika Fujita, Osaka University, Japan. Volker Fischer, Museum for Applied Art, Frankfurt, Germany. Ken Friedman, Swinburne University of Technology, Australia. Michael Golec, School of the Art Institute of Chicago, USA. Denise Gonzales Crisp, North Caroline State University, USA. Steven Heller, School for the Visual Arts, USA. Jamer Hunt, Parsons The New School for Design, USA. Guy Julier, Leeds Metropolitian University, USA. Pat Kirkham, Bard Center for the Decorative Arts, USA. Pekka Korvenmaa, University of Art and Design, Finland. Maud Lavin, School of the Art Institute of Chicago, USA. Miodrag Mitrasinovic, Parsons The New School for Design, USA. David Raizman, Drexel University, USA. Oscar Salinas, National Autonomous University of México, Mexico. AnneLouise Sommer, Denmark Design School, Denmark. Cameron Tonkinwise, University of Technology,

Editorial Assistant Lucy Rosenburgh, State University of New York at purchase, USA

Managing Editor Matt Ferranto, Westchester Community College, USA.

Associate Editors Carma Gorman, Southern Illinois University at Carbondale, USA. Matt Soar, Concordia University, Canada. Sarah Teasley, Royal College of Art, UK.

Editor Elizabeth Guffey, State University of New York at Pirchase, USA

Online www.bergjournals.com/designandculture

Subscription Information Three numbers per volume. One volume per annum. 2010: volume 2.

ISSN: 1754-7075

Submissions To submit an article for consideration, please contact the Editor at designandculture@bergpublishers.com

Aims and Scope This is the age of design. Even as recognition of its social, economic and cultural force grows, however, the design field’s largely unseen ‘edges’ are increasingly becoming its driving forces. Design and Culture examines these developments, looking for rigorous and innovative critical frameworks to explore ‘design’ as a cultural phenomenon today. Ad a forum for critique, the journal features a substantial reviews section in each issue. Moreover, in-depth essays analyze contemporary design, as well as its discourse and representations.

Covering a field that is increasingly interdisciplinary, Design and Culture probes design’s relation to other academic disciplines, including marketing, management, cultural studies, anthropology, material culture, geography, visual culture and political economy. Peer-reviewed, full-color and handsomely designed throughout, Design and Culture is the official journal of the Design Studies Forum.

Exhibition Review Editors Jana Scholze, Victoria & Albert Museum, UK. Bobbye Tigerman, Los Angeles County Museum of Art, USA. Kristina Wilson, Clark University, USA

Book Review Editors Stephen Eskilson, Eastern Illinois University, USA. Amy Ogata, Bard Graduate Center for the Decorative Arts, USA

Reviews Editors Carma Gorman, Southern Illinois University at Carbondale, USA. All book and exhibition review inquiries should be addressed to cgorman@siu.edu

Advertising and Subscriptions: Corina Kapinos, email: ckapinos@bergpublishers.com

Jonathan Mazliah, email: jmazliah@bergpublishers.com

Production:

Inquiries Editorial: Julia Hall, email: jhall@bergpublishers.com

Berg Publishers 1st floor, Angel Court 81 St Clements Street Oxford OX4 1AW UK

Reprints for Mailing Copies of individual articles may be obtained from the publishers at the appropriate fees. For information, write to

(VAT applied where applicable) Membership Rates (print only) 1 year: £31/US$60; 2 year: £50/US$99 Full color images available online Access your online electronic subscription through www.ingentaconnect.com

Online only: 1 year: £136/US$265; 2 year: £218/US$424

Subscription Rates Institutional Print and online: 1 year: £160/US$311; 2 year: £225/US$498

By Telephone +44 (0)1767 604951

By Fax +44 (0)1767 601640

By Mail Berg Publishers C/o Customer Services Turpin Distribution Pegasus Drive Stratton Business Park Biggleswade Bedfordshire SG18 8TQ UK

Elisabeth Guffey and Raiford Guins

Lunenfeld

DIALOG the Enlighten32 Electrifying ment. Interview with Peter

Graham Pullin

Curating and creating design collections, from Social Mobiles to the Museum of Lost Interactions and Six Speakin Chairs

15

Emoly McVarish

‘The Crystal Goblet’: The Underpinnings of Typographic Convention

Javier Gimeno-Martínez and Jasmijn Verlinden

From Museum of Decorative Arts to Design Museum: The Case of the Design museum Gent

08

05

ARTICLES

Reviewed by Audry Bennett

Exploring Labeling and Stereotyping in Grapich Design.

Reviewed by Jeremy Aynsley

Bauhaus.

A Conseptual Model – The Exhibition

Reviewed by Linda King

Futurismo 1909– 2009: Velocità + Arte + Azione F.T. Marinetti = Futurism

MEDIA REVIEW + Stones: 47 Sticks A Collaborative Exchange

44

43

51

50

49

49

Reviewed by Timothy Samara

Helen Armstrong, Graphic Design Theory: Readings from the Field

Reviewed by Keith Holz

Kathleen James Chakraborty, Bauhaus Culture: From Weimar to the Cold War

Reviewed by Jennifer A. Zwilling

Joseph Cunningham, The Artistic Furniture of Charles Rohlfs

Reviewed by Marilyn Cohen

Lynn Spigel, TV by Design: Modern Art and the Rise of Network Television

EXHIBITION REVIEWS BOOK REVIEWS

CONTENTS

MATERIE Gjengitt i 93% størrelse

92

MANUSKRIPTREDIGERING ~ Tidsskrift: Design and Culture

articles

5

Jasmijn Verlinden holds masters degrees in Art History, from the Catholic University of Louvain (Belgium), and in General Management, from the Vlerick Leuven Gent Management School.

Her research interests encompass twentiethcentury art, interior and fashion design, and the business side of the creative sector. [jasmijn.verlinden@gmail.com]

Javier Gimeno-Martínez is Assistant Professor at the VU University, Amsterdam, where he runs the Design Cultures MA program, and a postdoctoral researcher in the Art History department, Katholieke Universiteit Leuven. His research explores the cultural status of design, fashion, and craft from the 1950s up to today. [javier.gimeno@arts.kuleuven.be]

Design and Culture | Volume 2 | Number 3 | November 2011

ABSTRACT: The evolution from museums of decorative arts towards design museums suggests changes in the status and public appreciation of design. By distinguishing between ideal and real aspects of this trend, this paper examines the history of the Design museum Gent (Ghent Design Museum). Specifically, it focuses on two parameters: first, the museum’s gradual name change from ‘museum of decorative arts’ to ‘design museum’ and, second, its acquisition policy. Far from representing an evolution towards greater differentiation between design museums and art museums, the Design museum Gent’s gradual evolution points to a greater convergence of the two. By distinguishing between ideal and real.

museum acquisitions, Alessi, Memphis, Alchimia, postmodernity

KEYWORDS: design museums, museums of decorative arts, Belgium,

Javier Gimeno-Martínez and Jasmijn Verlinden

FROM MUSEUM OF DECORATIVE ARTS TO DESIGN MUSEUM: THE CASE OF THE DESIGN MUSEUM GENT

Majken Falch Jonassen ~ Bachelor i Mediedesign

93

6

If design was undergoing a boom in this decade, the postmodern museums tried to participate in it. Design’s evolution from modernism towards postmodernism is often identified as move towards art. In his book chapter ‘From Good Design to Design as Art,’ for example, design historian Bernhard Bürdek acknowledges that after its boom in the 1950s, functionalist design ran into a crisis in the mid-1960s. By the late 1960s, nonconformist design groups in Italy emerged and began to participate in the debates of the Milan Triennali. Identifying functionalism with capitalist society, groups such as Archizoom Associati and Superstudio (both founded in Florence in 1966) designed objects that challenged notions of ‘good taste.’ They also opened traditional typologies to experimentation, an example being the Blow inflatable armchair designed by Jonathan De Pas, Donato D’Urbino, Paolo Lomazzi, and Carla Scolari in 1967 (Woodham 1997: 191–3). Known as ‘Radical Design’ or ‘Anti-Design,’ this trend continued in the 1970s with groups such as Studio Alchimia.

Founded in 1976 as a design/manufacturing studio, Studio Alchimia’s production not only included experimental, sculpture-like furniture, but also encompassed happenings, textiles, manifestos, and utopian architecture (Sato 1988; Bontempi 1985).

In the 1980s, this trend crystallized in the Memphis Group’s experimental forms.

Memphis produced designs on a small scale in Milan’s workshops. A comparison between Studio Alchimia and Memphis

Design’s evolution

point in the way museums were run and defined. Hooper Greenhill identifies a shift from the modernist museum.

This type of museum was intended to be encyclopedic, to assemble a complete collection, and to act as a universal archive of modernism. The new postmodern museum is more aware of its audience and identifies patterns of consumption. Unlike the modernist museum, the postmodern museum follows a bottom-up approach; its mission is to attract its public rather than to educate it.

This change can partly explain why museums entered feverish dynamic in the 1980s, attempting to make their venues more attractive, their exhibitions more didactic, and their names more appealing.

J. Gimeno-Martinez and J. Verlinden | The case of the Design museum Gent

Design as Art2 Can we identify the moment when design was first regarded as an artistic discipline?

Blurring the boundaries between ‘design’ and ‘art’ and therefore between the design museum and the art museum, the museumification of design must be studied in relation to the ‘design as art’ trend that began in the late 1970s. The last quarter of the twentieth century is often seen as a turning

Introduction When design entered the museum, it became part of an institution based toward high art. Did this require a transformation?

While the distinction between art museums and other museums – for example, museums of natural history – is obvious today, the differences between museums of decorative arts, craft museums, and design museums are more elusive.1 Moreover, ‘design’ includes a wide range of activities and products from medical engineering to business management.

Nevertheless, industrial design has long been displayed in art museums. As early as 1934, under the direction of Alfred H. Barr and Philip Johnson, the New York Museum of Modern Art (MoMA) exhibited propeller blades, coils, springs, manufactured laboratory appliances, and work tools (Bee & Elligott 2004: 41). However, museums’ embrace of ‘design’ as equated with high-end industrial design and furniture deserves special attention. In the 1970s, with the advent of pseudo-sculptural creations that were usually oneoffs, the avant-garde design groups Memphis and Studio Alchimia helped museums reconsider their association design.

These new design groups traded on their uniqueness, presenting their works in a manner typical of the high arts rather than of serially produced industrial design. Paradoxically, they embodied a certain exclusivity that was counteracted by their ubiquity in popular design magazines. At the Design museum Gent, this particular acquisition policy relates to the museum’s name change; the transition from decorative arts to design was intended to modernize the museum’s scope and eliminate the traditional connotations surrounding a museum of decorative arts. Following the museum’s trajectory since its inception can help us discern the novelties introduced in the most recent period, starting in 1974.

Note 2. Connections between design and art are not new. In the avantgardes, different movements such as Soviet constructivism, De Stijl, and the Bauhaus touched on this. In the late 1990s, the term ‘designart’ came to describe ‘any artwork that attempts to play with the place, function and style of art by commingling it with architecture, furniture and graphic design’ (Joe Scanlan & Neal Jackson, 2001, quoted in Coles 2007: 10–11), making reference chiefly to art works that incorporated aspects of design. This article focuses, however, on the experiences within the field of design that approached the terrain of art and not the other way around. Moreover, a particular historical account of the period between 1974 and 2003 can better contribute to understanding the changes in the relation between design and its place in the museum.

groundbreaking 1992 book, Museums and the Shaping of Knowledge presents a critical analysis of museums that had been lacking up to that point (Hooper-Greenhill 1992: 3). The difference between museums of art and decorative arts/craft/design museums, however, has not been considered in recent literature. For example, Hooper-Greenhill opposed museums of art and decorative arts to natural history museums, without differentiating between the former two (5). According to Hooper-Greenhill, it was only in post-revolutionary France that objets d’art were separated from painting and sculpture in a phase for which she coined the term ‘disciplinary museum’ (180). Previously, taxonomies and classifications created by museums had been taken for granted and their effects neglected. In addition, museums have a twofold nature as classifiers of reality and as embodiments of a particular historical moment. According to Hooper-Greenhill, museums have a fluctuating rather than a permanent nature, since their activities might chang ‘according to the context, the plays of power and the social, economic, and political imperatives that surrounded them’ (1). Hence, it must be acknowledged that the construction of material things as ‘objects’ of a particular kind is a complex phenomenon, and that museums have the power to confer meaning on these objects (6). Hooper-Greenhill’s work has inspired other authors to view the discourse of museums as both historically and geographically situated (Preziosi & Farago 2004; Message 2006; Pollock & Zemans 2007).

Note 1. Eilean Hooper-Greenhill’s

reveals differences as well as similarities.

Alchimia produced an anarchic, anti-consumerist series of radical design gestures, mainly conceived by Italian designers. The Memphis Group launched a more commercial project and included an international array of designers. The celebration of color, texture, and symbolism typical of Memphis designs addressed questions of style and stylization, rather than functionality. In Bürdek’s words, Memphis broadened the notion of design beyond the official functionalist doctrine that ‘form follows function’ (Bürdek 2005: 139). In similar terms, design historian Jonathan M. Woodham describes the formal experimentation of the Italian manufacturer and distributor Alessi and Memphis as ‘design as art.’ He argues that their designs have generally been collected ‘for [their] visual identity and implicit cultural values rather than any premium on function or practicality’ (Woodham 1997: 161).

In the 1980s, design not only started to resemble art but also entered domains that were previously the preserve of fine arts, such as the five-yearly documenta exhibitions in Kassel (Germany). The presence of design in the 1987 documenta 8, Bürdek argues, signals the elevation of design to the realm of art (Bürdek 2005: 64). As early as 1964, documenta 3 had included a section on Industrial Design and one on Graphics in a show at the Staatliche Werkkunstschule Kassel (School for Industrial Art), conveniently separated from the art section (Figure 1). Whereas in 1964 the ideal of ‘good

7

Figure 1: ‘Industrial Design’ section, School for Industrial Art, Kassel, documenta 3. Photo: Michael Kuhn

Design and Culture | Volume 2 | Issue 3 | November 2010

More than the acquisition and display of electronic equipment like the Sony Walkman, the wider acceptance of postmodern furniture shaped design museums in the 1980s. The influence of postmodern design went beyond the mere dissemination of colorful, geometric forms. It also helped the concept of design gain cultural status and was one of the chief causes of the museumification of design in the last two decades of the twentieth century. On July 6, 1989, the Design Museum London – whose fore-

Postmodern design

Museumizing Design in the 80s During the 1980s, design changed the focus and appearance of museums of decorative arts; this change also had a profound effect on the cultural valuation of design and therole design museums play in this process. As Penny Sparke observes, by ‘the mid1980s every major decorative arts museum introduced a brightly colored item of furniture produced by the Milan-based Memphis group, headed by Ettore Sottsass, and a piece of highly-styled Japanese electronic leisure equipment (usually a Sony Walkman) into its collection’ (Sparke 1995: 231).

design’ was on display, the 1987 documenta show opened up to postmodern design, i.e. to the radical independence between form and function (Figure 2). Over the course of twenty years, design had left the field of orthodox industrial design to explore more experimental domains (Gimeno- Martínez 2008).

articles

94

MANUSKRIPTREDIGERING ~ Tidsskrift: Design and Culture

Leon Leirens chaired the acquisition committee. Contemporary creations entered the museum collection, initially stemming from the 1913 Ghent World Fair

The museum moved to the eighteenth-century Hotel De Coninck, its current location

Henri Nowé was chairman of the acquisition committee. Acquisitions focused on recreating eighteenth-century interiors

Adelbert Van de Walle was museum curator

1st–3rd National Salons for Modern Social Furniture

Ghent City Council took over the running of the museum

Museum closed for restoration

Lieven Daenens is museum director

Duration of the Boilerhouse, at the Victoria and Albert Museum, London

Design Museum London opened. Vitra Design Museum opened in Weil am Rhein (Germany)

Name change: From Museum voor Sierkunst (Museum of Decorative Arts) to Museum voor Sierkunst en Vormgeving (Museum of Decorative Arts and Design)

Name change: From Museum voor Sierkunst en Vormgeving (Museum of Decorative Arts and Design) to Design museum Gent in January 2002

Taideteollisuusmuseo (Helsinki) changed its name to Designmuseo. American Craft Museum (New York) changed its name to Museum of Arts and Design

1913–31

1922

1931–51

1951–74

1955–7

1958

1958–77

Since 1974

1981–6

1989

1995

2001

2002

J. Gimeno-Martinez and J. Verlinden | The case of the Design museum Gent

The Union des Arts Industriels et Décoratifs, an independent association, began to build a collection based on antique furniture

8

Event

1903

The ‘Design’ Museum Boom Even though the phenomenon might have originated in the late 1980s, the emergence of design museums is an ongoing process.

Some museums substituted terms such as “decorative arts” for “design,” hoping to gain international appeal and broadening their focus. For example, in 2002, the Taideteollisuusmuseo in Helsinki (Finland) changed its name to Designmuseo (“Design Museum” in English). According to Christa Pelin, the museum’s public relations manager, the original name “Taideteollisuusmuseo” was too long and complicated, as was the original English name, “Museum of

nor relegated to an annex of a larger art museum – parallels the appropriation of the term ‘design’ by former decorative arts museums. Moreover, examining the correlation between a museum’s name change and its acquisition policies can shed some light on the reasons for the boom in design museums. The appropriation of the word ‘design’ in a non-English-speaking context allows us to study the linguistic reasons for this change. At the Design museum Gent, the connotations of ‘design’ as something modern and international may have played a role in its name change.

Year

Design museum Gent, Museum History

runner, the Boilerhouse, was headed by the Conran Foundation in the basement of the Victoria and Albert Museum between 1981 and 1986 – opened its doors in its current location (Usherwood 1991: 77). The Vitra Design Museum opened in Weil am Rhein (Germany) the same year. The museum was run by the Vitra furniture company, which formed in 1950 but grew quickly after 1957 when it acquired the licensing rights from Herman Miller to distribute Charles and Ray Eames and Georges Nelson furniture in Europe (Aynsley 2009: 211). It housed part of the extensive Fehlbaum collection, a selection of 1,200 chairs by ‘name’ designers, mostly devoted to experimental forms manufactured on a small scale (Julier 2000: 39). Nonetheless, as Judy Attfield explains, this phenomenon is not exclusive to newly opened museums. The Victoria and Albert Museum offers a striking illustration of the museum’s changes since the mid 1980s. Its trustees were replaced with ‘culture managers’ and they launched a Saatchi & Saatchi advertising campaign, including promotional strategies more typical of a corporation than of a public institution (Prior 2003: 55).3 The emergence in the 1980s of museums exclusively devoted to design – i.e. museums neither dedicated to decorative arts

2007.

Design museum Gent. Museum History. Source: authors’ own elaboration based largely on Daenens

Table 1.

Brief: To create a greater awareness of the V&A and its collections amongst the large proportion of the population who are not regular museum visitors or who, because they are confused by the Museum’s content and purpose, believe that the V&A is not for them. In a report on the future development of the Museum and its collections adopted by the Board of Trustees last summer, it was agreed that the Museum should carry the sub-title: The National Museum of Art and Design. This has now been incorporated into the Museum’s logo and it is carried on all recently produced promotional material. It is important that any advertising produced for the Museum should carry this information. Perhaps even 279 Design and Culture The Case of the Design museum Gent more fundamental, such advertising should reflect the purpose

Note 3. In fact, the V&A advertisement campaign of 1987 and the addition of the sub-title ‘The National Museum of Art and Design’ were closely related, both intending to attract new visitors.

Below is a transcription of the document ‘Victoria and Albert Museum. 1987.

Press & Public Relations – Advertising & Publicity. V&A Poster Campaign. VA 380–3. RP/1353. London: V&A Archive’:

of Arts and Design in 2002. The museum’s director, Holly Hotchner, argued that the new name reflected the nature of its collection more accurately, since the division into craft, design, and art was obsolete. Besides, craft as a concept had changed since the museum’s opening in 1956. The museum’s new name was judged more interdisciplinary and inclusive.

Design and Culture | Volume 2 | Number 3 | November 2011

Attfield, Judy. 2000. Wild Things. The Material Culture of Everyday Life. Oxford/New York: Berg.

Aynsley, Jeremy. 2009. Designing Modern Germany. London: Reaktion.

Bee, Harriet S., and Michelle Elligott (eds). 2004. Art In Our Time. A Chronicle of the Museum of Modern Art. New York: The Museum of Modern Art. Bontempi, Pier Carlo. 1985. Alchimia. The Hague/Milan: Alchimia Group.

Bürdek, Bernhard E. 2005. Design. History, Theory and Practice of Product Design. Basel: Birkhäuser.

Coles, Alex. 2007. Design and Art. London/Cambridge, MA: Whitechapel/MIT Press.

DMGA [Ghent, Archive of the Design museum Gent]. 1961. Verwervingsdossiers [Acquisition dossiers], Inv. 3p26. “Objets primés par le Signe d’Or,” FN Chef de Service, letter to Adelbert Van de Walle, director of the Musée des Arts Décoratifs et d’Esthétique Industrielle. March 7.

DMGA. 1974. Verwervingsdossiers [Acquisition dossiers], Inv. 74/10, “74/MS/LD/LL/047.

Aankoop kunstvoorwerpen Museum voor Sierkunst,” L. Daenens, letter to Mr Vandewege Ghent City Councilor for Culture. June 7.

DMGA. 1976. Verwervingsdossiers [Acquisition dossiers], Inv. 76/163, “MS/76/LD/ MDB/102.” L. Daenens, letter to Mr Vandewege Ghent City Councilor for Culture.

April 28.

DMGA. 1977. Verwervingsdossiers [Acquisition dossiers], Inv. 77/17. “Aankoop kunstvoorwerpen Museum voor Sierkunst.”

DMGA. 1979. Tentoonstellingsdossier. Memphis 1990 [Exhibition files Memphis 1990], Alessandro Guerriero, letter to Pieter De Bruyne. May. DMGA. 1990a. Tentoonstellingsdossier. Memphis 1990 [Exhibition files Memphis 1990], “Persbericht Memphis.”

DMGA. 1990b. Tentoonstellingsdossier. Memphis 1990 [Exhibition files Memphis 1990] [opening speech], Moniek E.N. Bucquoye, Ghent, April 7, 3 pp. [unpaginated]. DMGA. 1990c. Verwervingsdossiers [Acquisition dossiers], Inv. 90/52, “MS/76/LD/rh/213.” L. Daenens, letter to Mr R. Van Quaquebeke, Ghent City Councilor for Culture. October.

DMGA. 1995. Naamsverandering [Name change], “?/LD/BDL/1995.” L. Daenens, letter to Mr Vandenbossche, Ghent City Councilor for Culture. March 30.

DMGA. 2001. Naamsverandering [Name change], “Collegebesluit 7 August 2001,” City Councilor Sas van Rouveroij. August 7.

DMGA. 1974–2003. Inventarisregister. Aanwinsten [Inventory register of acquisitions].

Floré, Fredie. 2006. Lessen in Modern Wonen. Een architecturhistorisch onderzoek naar de communicatie van modellen voor ‘goed wonen in België 1945–1958 [unpublished Ph.D. dissertation], University of Ghent.

References

Applied Arts.” The name change was proposed by Marianne Aav, the museum’s new director, in a bid to enhance the museum’s international appeal (Pelin 2008). Even in an Englishspeaking context, similar arguments have been used.

New York’s American Craft Museum, for example, used similar arguments when changing its name to the current Museum

9

articles

Majken Falch Jonassen ~ Bachelor i Mediedesign

95

exhibition reviews

Ascribing an artistic or cultural movement a specific launchdate ensures that subsequent commemorations follow specific, logical timelines. Therefore, when poet and writer Filippo Tommaso Marinetti published The Founding and Manifesto of Futurism, on the front page of Le Figaro on February 20, 1909, he provided a convenient marker for the movement’s centenary celebrations. Consequently, 2009 has seen a multitude of Futurist exhibitions across Europe and the US, the majority centered in and around Milan, the center of Futurist activities. Of these, Futurismo 1909– 2009: Velocità + Arte + Azione (Speed + Art + Action) was an ambitious retrospective of the movement, while F.T. Marinetti = Futurism was a focused exploration of a single, both dynamic and personality.

Futurismo 1909–2009, curated by art historian Giovanni Lista and critic Ada Masoero, comprised over 500 exhibits including paintings, drawings, photographs, advertisements, books, films, theatrical and reconstructions, ceramics, and costumes. Gathered from an array of cultural institutions across Italy and Europe, these were supplemented by an impressive range of donations from private collections and were spread across thirty rooms of Milan’s eighteenth-century Palazzo Reale.

The exhibition broadly followed the trajectory of Lista’s book Futurism (Paris: Terrail, 2001), aspiring to: reposition Futurism as a movement at the center – as opposed to the periphery – of early twentieth-century European avant-garde cultural expression; reveal the breadth of Futurist activities and their legacy; and demonstrate the extent to which its protagonists harnessed contemporary media communications in promoting their anarchic aims. Visitors entered the exhibition through an anteroom displaying small, emblematic snapshots of prominent Futurists. The exhibition’s narrative was organized approximately chronologically, from 1909 to 1939, in a series of small, interconnecting rooms that divided Futurism clearly into its pre- and postWWI manifestations. At the halfway point, the distinct halves of the exhibition were bridged by several larger rooms devoted to

Fondazione Stelline, Milan, Italy, February 12 – June 7, 2009.

F.T. Marinetti = Futurism

Palazzo Reale, Milan, Italy, February 6 – June 7, 2009.

Futurismo 1909–2009: Velocità + Arte + Azione

Marchi’s architectural drawings, elements of which were immediately identifiable within Fritz Lang’s Metropolis (1927) and a host of other films. For the design historian or theorist of popular culture, the rooms exploring the intersection of Futurist art with design practices were particularly engaging. Encompassing design for advertising, clothing, ceramics, and the theater, this section provided a rich tapestry of the everyday materiality of Italian urban life. Alongside Depero’s posters for Pellegrino and Campari (he also designed the Campari bottle in 1932) were full-scale replicas of his color-saturated costumes for Stravinsky’s symphonic poem Song of the Nightingale (1917), which fuse references to medieval court jesters with Venetian Carnival characters (Figure 1). Equally spectacular was a fully functional reproduction of Balla’s set for Stravinsky’s Fireworks (1917), in which abstract, electrically illuminated colored shapes interpret music in the absence of dancers.

Both these examples alluded to the importance of theater as popular entertainment in early twentieth-century Italy. This point was extended by the Photodynamic experiments displayed nearby, demonstrating how artists attempted to capture the essence of theatrical performance through the use of slow and double photographic exposures.

Given the centrality of Marinetti to any analysis of Futurism, the examination of his pioneering Parole in Libertà (Words-in-freedom) poems and their typographic expressions (as realized by typographer Giovanni Papini) was somewhat disappointing. Revolutionary in their rejection of grammatical, syntactical, and typographic conventions, Marinetti’s experiments were represented here by

Design and Culture | Volume 2 | Number 3 | November 2011

43

Figure 1: Giacomo Balla adopted the Futurism style, creating a pictorial depiction of light, movement and speed. He was signatory to the Futurist Manifesto. Photo: Boris Doesborg

Futurism’s intersection with nascent fields of design practice. While there was no summary brochure (audio guides were available), each room contained bilingual panels of information in Italian and English. These were fastened to the wall with metal rivets in homage to Depero the Futurist (1927) – the iconic object-book that appeared later in the exhibition – and were illuminating for both the informed and casual viewer. The narrative began with Futurism’s antecedents in painting and drawing – including Symbolism and Divisionism – and continued with its links to European avant-garde movements, principally Cubism.

En route it devoted specific rooms to the individual artists that responded to Marinetti’s ‘advertisement’ for allies in Le Figaro, including the five signatories of the 1910 painting manifestos: Boccioni, Carrà, Russolo, Balla, and Severini. Their work was if successfully contextualized within a discussion of the rapid industrialization of Turin, Milan, and Genoa in the late nineteenth century, and of how the fabric of the city inspired a distinct creative output aimed at a target audience of urban workers casual viewer.

This section comprised myriad images of trains, trams, utilitarian buildings, and various manifestations of electrical power, and effectively visualized Futurism’s unswerving celebration of technological progress. The car recurred a potent symbol of modernity, and studies of Fiat cars (established in 1899) provided the inspiration for Balla’s iconic Speed of the Automobile (1913/4), featured in this section. Other well-known works included Boccioni’s striding figure Unique Forms of Continuity in Space (1913) and the fantastical monumentalism of Sant’Elia’s and

exhibition reviews

96

MANUSKRIPTREDIGERING ~ Tidsskrift: Design and Culture

manifestos, private correspondence, journals, and newspapers (including Poesia and Lacerba), object-books, and thirty parolibera pieces, one of which The Bombardment of Andrinople (1915) – was displayed for the first time (on loan from UCLA). Split between two long, narrow rooms punctuated by centrally placed glass display cases, the exhibits were accompanied by informative bilingual wall panels in Italian and English. On entering, the viewer was confronted with Depero’s entertaining and pompous portrait Marinetti Temporale Patriottico (1924), in which Marinetti spews thunderbolts amid a vortex of red, white, and green swirls. A collaged version of this image also appeared in Futurismo 1909– 2009 and, not surprisingly, there was some duplication between the two exhibitions.

The Marinetti exhibition conveyed more strongly the anarchistic, polemical, and performance elements of Futurism, in addition to establishing the breadth of Marinetti’s resourcefulness in promoting the movement.

Marinetti’s centrality was convincingly evidenced by personal correspondence to and from Theo Van Doesberg, Wassily Kandinsky, and Tristan Tzara, among others, and by records of his public performances, including one in London (1914) to an audience comprising Jacob Epstein, W.B. Yeats, Ezra Pound, and Wilfred Owen. Analysis of Zang Tumb Tumb (1914), Marinetti’s famous onomatopoeic novel about the Balkan War of 1912, was deservedly given particular prominence, as was the parolibera Guido Guidi (1916; Figure 2), just two of several exemplars of his typographic experimentations. While Futurismo 1909–2009 was concerned with presenting a comprehensive survey of the diverse mate-

44

Exhibition reviews

Figure 1: Marinetti was a Italian poet and editor, he was also the founder of Futurism. Futurism is the supposed first movement in art.

a small selection of preliminary sketches – as opposed to the fully-realized typeset versions – and displayed alongside a glass case of object-books including Soffici’s collection of concrete poetry. As one of the areas for which Futurism is best remembered, its graphic design output deserved more than this rather cursory treatment. The narrative wound to its conclusion with Futurism’s post-WWI reconfiguration and Marinetti’s attempts to restructure the movement in the wake of war fatalities and defections. Notably, connections with Fascism were glossed over while the movement’s second phase, comprising Aeropainting (Aeropittura) and Aerosculpture (Aerosculptura), was afforded particular prominence. The works here were less readily familiar; of these Crali’s painting Nose Dive on the City (1939) is probably the best known.

Effectively synopsizing the extreme polemic of destruction and violence that preoccupied Futurism’s later years, the work also demonstrated how the airplane eclipsed thecar as a metaphor for technological modernity within Futurist discourse. By the time the viewer meandered through Marinetti’s attempts at sensory stimulation in the 1920s (Tactilism) and Prampolini’s explorations of spirituality and outer space in the 1930s, the unevenness and weaknesses of Futurism’s total output were clearly apparent, undermining Lista’s aim to elevate the entiremovement within the canon of art history.

Many of the gaps apparent in Futurismo 1909–2009 were addressed in the more modest a nd f ocused F.T. Marinetti = F uturism Curated by Luigi Sansone, it comprisedseventy works from cultural institutes and private collections and included portraits, To mark twenty years since the fall of the Berlin Wall and the ninetieth anniversary of the opening of the Bauhaus, the most comprehensive exhibition of the famous art and design school was held in Berlin. While the exhibition offered a thorough examination of the Bauhaus, it was also, its organizers suggested, to be seen from the twentyfirst century perspective of analyzing an effective brand and one of German design’s ‘most important export ideas.’ The exhibition resulted from a collaboration between the Bauhaus-Archiv/ Museum für Gestaltung, Berlin, Stiftung Bauhaus Dessau, and Klassik Stiftung Weimar, which together hold the most significant collections of Bauhaus materials in Germany.

The exhibition was arranged chronologically and thematically in eighteen rooms with over nine hundred objects. The overriding narrative told of curriculum innovation and reform, against a backdrop of contextual circumstances, which will no doubt already be familiar to many readers of this journal. As extensive Bauhaus literature has shown, beginning with Gropius’s own Bauhausbücher, changes in the character of work produced at the school were in part prompted by the teaching staff’s conflicting views on the na-

Martin Gropius Bau, Berlin, Germany, July 21 – October 4, 2009. Related exhibition travels to the Museum of Modern Art, New York, November 8, 2009 – January 25, 2010.

Bauhaus. A Conceptual Model – The Exhibition

Linda Kingis a Lecturer in Design History and Theory, Institute of Art, Design and Technology (IADT), Dun Laoghaire, Dublin, Ireland. [linda.king@iadt.ie]

Reviewed by Linda King

Futurist Manifestos. London: Thames and Hudson.

Reference: Apollonio, Umbro (ed.). 1973.

(eds). 2009. Futurismo 1909–2009: Velocità + Arte + Azione. Italian only. Milan: Skira/ Arthemisia. Sansone, Luigi (ed.). 2009. F.T. Marinetti = Futurismo. English and Italian versions. Milan: Federico Motta Editore.

Catalogs: Lista, Giovanni and Ada Masoero

riality and breadth of Futurism, F.T. Marinetti was more focused on exploring the mechanics of how the movement spread in popularity and influence as a result of one man’s singular vision.

on the teapot form stressed the importance of experimentation, what today we would call design research. Until its 2004 reconstruction by Gerhard Oschmann, Marcel Breuer’s design for a lady’s dressing table and chair, originally shown at Haus am Horn, was only known through publication. Its photographic illustration had always suggested that this item of furniture was well on the route towards functionalism. The reconstruction revealed, however, that it was originally made of walnut and maple woods with Indian satinwood veneer, polished nickel fixtures, and a yellow linen back rest. It is an altogether exquisitely made object, albeit combining practical features such as an adjustable-height seat and bracketed mirror: as much chic moderne as Bauhaus Modernismus.

Another highlight of the exhibition was the room of student experiments, many reconstructed and consisting of folded paper, color, and optical exercises, along with abstract metal sculptures, some of which were assigned by Josef Albers in keeping with the principle that ‘trial is better than study.’

In the room dedicated to ‘Workshops as Laboratories,’a sleeveless summer dress by Lis Vogler and a formal striped city dress by Grete Reichardt appeared in vitrines alongside the cantilevered chairs, neue typographie posters, and various light fittings; these dresses evoke the geometrically severe haircuts, striking silhouettes, and overall physical selfconfidence of the consciously fashionable women who appear in Bauhaus photographs.

The last rooms were devoted to the changed policies toward housing solutions and architecture as a technologically driven practice. This was when photography also be-

45

Jeremy Aynsley is Professor of History of Design, Royal College of Art, London. [jeremy.ansley@rca.ac.uk]

Reviewed by Jeremy Aynsley

Futurist Manifestos. London: Thames and Hudson.

Reference: Apollonio, Umbro (ed.). 1973.

Catalog: Bauhaus Archive Berlin, Stiftung Bauhaus Dessau, Klassik Stiftung Weimar (ed.). 2009. Modell Bauhaus. Ostfildern, Germany: Hatje Cantz Verlag.

came ascendant. The final room, ‘The Spirit of the Time Put into Form,’ stressed the use of polished chrome, leather, and dark wood surfaces in the designs of Mies van der Rohe.

It also contained important documentation on the negotiations between Mies and the Nazi party over censorship and eventual closure of the Bauhaus. By implication, the designed environment took on overtones of pervading militarism.

Aware that the exhibition might risk remaining a historical document, the organizers commissioned Christine Hill, an American artist working in Germany, to create Do it Yourself Bauhaus. In her words, this project addressed ‘the trivialization of the Bauhaus in today’s consumer and everyday culture.’

Arranged as a series of room sets and collections of ephemera in the central atrium, along with ten interviews of designers and commentators discussing the legacy of the Bauhaus, it offered a light-hearted complement to the seriousness of the exhibition.

Design and Culture | Volume 2 | Number 3 | November 2011

Figure 1: Another highlight of the exhibition was the room of students experiments, many reconstructed and consisting of folded paper color, and optical exercises. Photo: Nemone

ture of art and design education. For example, how would the balance between fine art, craft (Handwerk), and design be established to meet the requirements of industry? Wider social questions also prevailed, such as the urgent need for affordable housing and furnishings. At times, direct political involvement underpinned events, such as the move from Weimar to Dessau, or the eventual closure in 1933. The exhibition traced the early Expressionist years of manifestos and utopian architectural projects, moved on to the issues of standardization of design for mass production, and concluded with an emphasis on urban design and architecture, and the resumption of painting as an activity. While possibly an all-too-familiar story, it came alive through astute curatorial decisions and was complexified in the accompanying publication, lectures, and conference.

A benefit of the collaborative nature of the project was the opportunity to display many intriguing objects that challenge preconceived notions. For instance, the African chair, a partnership between Marcel Breuer and Gunta Stölzl, stood out as a remarkable object over six feet high, its scale only really grasped when seen in person. Its neighbor, Peter Keler’s black-painted birch cradle with woven center and red silk cushion (exemplifying the principles of Kandinsky’s color theory), was surely intended as an exhibition piece – an oversize craft manifesto.

The exhibition staged several moments of synthesis and summation. One of the larger rooms was dedicated to the 1923 exhibitions, put on to persuade the local Weimar authorities of the benefits of financing the school. Here, Theodor Bogler’s five variations

exhibition reviews

Majken Falch Jonassen ~ Bachelor i Mediedesign

97

media reviews

Can requiring design students if around the world to call each other names, like as sadistic, self-righteous, homely, gay, hippie, and metro-sexual, have any pedagogical or social value? Since 2005, design educators Audra Buck-Coleman, of the new University of Maryland, College Park (formerly of the University of Alabama Birmingham); Ann McDonald, of Northeastern University; Mark Biddle, of Weber State University; and, more recently, colleagues abroad in Berlin and China, have been grappling with this question in a landmark creative project called Sticks + Stones.

In 2005, the project started with the postcard exchange that echoed the AIGA-touted class project conducted by design educators Ellen McMahon, of the University of Arizona, and Karen White (now Zimmerman), of the University of Hawaii, in the late 1990s in which McMahon’s students exchanged personal identity postcards with White’s students for interpretation and analysis.

However, in Sticks + Stones, the postcard exchange was different. First, Student X filled out an eight-question survey that was mailed to Student Y at one of the other participating schools. Then, Student Y created a postcard portrait of Student X based upon the limited information from the survey. In the second phase, Student A prepared a self-portrait that was mailed to Student B at one of the other participating schools. Then, Student B, along with his/her peers, deciphered the visual coding of the self-portrait and used adjectives to describe Student A. What resulted was candid namecalling that revealed deeply rooted biases within the students – who could be considered a microcosm of society.

The Sticks + Stones class project did not end with indirect namecalling, however. Progressively, from beginning to end, their work evolved in scale and breadth. In a third phase, students confronted their name-calling peers face-to-face in a workshop at one of the schools. The workshop included a hands-on session in which the students worked together – in small, inter-school groups – on largescale posters that grappled with stereotyping.

When the students returned to their respective schools, they were able to reflect on their experience in a final community-based project that underscored the social value of

Sticks + Stones: A Collaborative Exchange Exploring Labeling and Stereotyping in Graphic Design Creative Project, 2005–present.

Audra Buck-Coleman, Ann McDonald and Mark Biddle

47

Audrey Bennett is Associate Professor of Graphics, Rensselaer Polytechnic Institute, Troy, NY, USA. [bennett@rpi.edu]

Reviewed by Audrey Bennett

Futurist Manifestos. London: Thames and Hudson.

Reference: Apollonio, Umbro (ed.). 1973.

only four years – students’ cultural awareness, social responsibility, and creative and technical prowess; Sticks + Stones provides a laudable model for doing so in the space of just one term. It engages design students from different ethnic backgrounds, religious affiliations, and geographic regions cross-cultural exchange that attempts to squelch intolerance and bridge cultural divides in both the classroom (through assignments) and the world beyond it (through public exhibitions, a catalog, and a website). The Sticks + Stones exhibition thus has the same confrontational ethos as Tibor Kalman’s Race issue of Colors.

Design and Culture | Volume 2 | Number 3 | November 2011

Sticks + Stones. In this final part, students were asked to identify social issues in their own communities to address with design strategies and conventions. In 2010, Sticks + Stones will move away from stereotyping to tackle the ways in which people from different countries and regions around the world view immigration; this phase will culminate public exhibition. The Sticks + Stones project has resulted in creative and critical outcomes in many media. First, it is a traveling exhibition – with an accompanying print catalog and website (www.sticksandstonesproject.org) and if that debuted at the Birmingham Civil Rights Institute in Alabama, across from the historic Kelly Ingram Park and the 16th Street Church, where four black girls died in a Ku Klux Klan bombing on Sunday, September 15, 1963.

Its travel schedule also includes exhibitions in Ohio, Berlin, and another forthcoming synchronous exhibition in Germany, China, Turkey, and the United States of America.

Another form of dissemination for Sticks + Stones includes successive presentations at refereed conferences sponsored by prominent organizations such as the AIGA (the professional organization for graphic design), the College Art Association, and the University of Lincoln. This multifarious nature of Sticks + Stones makes it hard to categorize as “book” or “exhibition” or “pedagogy,” but whatever one calls it, it sets a high standard for intellectual rigor, versatility, and social impact. It successfully makes the point to students and others that the design and interpretation of visual language is not universal, but rather, is determined by one’s cultural background, including religious affiliation, ethnicity, sexual orientation, class, and geographic location.

Design programs across the country today are grappling with how to foster – within

Figure 1: Exchanges. Understanding. Action. Photo: UBC Library

media reviews

98

MANUSKRIPTREDIGERING ~ Tidsskrift: Design and Culture

book reviews

In TV by Design: Modern Art and the Rise of Network Television, Lynn Spigel does what tinkering with the old TV antennae did: causes static and an unsteady image to resolve into a picture. Spigel, Francis E. Willard Chair and Professor of Screen Cultures at Northwestern University, weaves together myriad ways in which early television belongs to the broader arts explosion in postwar America. Drawing on Stuart Hall, she acknowledges the convergences between everyday entertainment and ‘the more rarified experiences of looking at art,’ and argues for an appreciation of television as a central form for social and political struggles over art, commerce, and taste.

By focusing on the ‘material relationships’ between television and the visual arts, she brings together a staggering array of cultural facts that link graphic design, architecture, film animation, European cinema, and figures as diverse as Barbra Streisand, Kerouac, and Shahn. Locating the artistic within the commercial, and vice versa, Spigel challenges the binaries of cultural constructions that typically pit television against the fine arts or modernism against feminism, reducing culture to black and white. The seven chapters in TV by Design range from a thorough analysis of the

AUTHOR: LYNN SPIGEL Chicago: The University of Chicago Press, 2008. 402 pages, 58 black-andwhite illustrations, bibliographical references, index. Cloth, US$27.50.

TV by Design: Modern Art and the Rise of Network Television

49

The Artistic Furniture of Charles Rohlfs i s a beautiful, well-designed book, filled with seductive historic images and superb new photographs of Rohlfs designed objects. Each turn of the page reveals an enticing new photo, placed in harmonious juxtaposition with an engaging and readable text. Its author, Joseph Cunningham, Ph.D., is the Curatorial Director of the American Decorative Art 1900 Foundation, which published The Artistic Furniture of Charles Rohlfs in association with Yale University Press. According to its website, the ADA1900 Foundation attempts to ‘enhance and promote the appreciation and

Author Joseph Cunningham New Haven: Yale University Press, 2008. 304 pages, 321 color plates, 16 black-and-white plates, appendix, references, index. Cloth, US$65.00.

The Artistic Furniture of Charles Rohlfs

Marilyn Cohen is a faculty member in the MA Program in the History of Decorative Arts and Design at Parsons The New School for Design/ Cooper-Hewitt, National Design Museum. [ksavr@aol.com]

Reviewed by Marilyn Cohen

art cinema for stylish techniques that often made commercials more sophisticated than TV programs, effectively questions how and why video became museumworthy while the rest of commercial television was consigned to a wasteland.

Design and Culture | Volume 2 | Number 3 | November 2011

CBS network and its uses of art to the formally innovative programs of Ernie Kovacs, Andy Warhol’s TV experimentation, the marketing of color TV, and the making of television commercials. Spigel locates artists who worked in both television and advertising and brought ‘modern’ modes of vision into their commercial work. She also describes a two-way street in which art museums in the fifties used TV to secure their institutional presence. For example, in 1954, the Museum of Modern Art (MoMA) in New York City promoted its Good Design exhibition on a CBS morning show directed to housewives, and in 1955 the museum presented an exhibition of animated films and TV commercials.

Spigel conversate both the heady spirit of early television and the interplay of entertainment, the fine arts, and gender. She finds Pop Art, ‘mod’ fashion, and Russian Constructivism in programs such as ‘Laugh-In’ and TV specials featuring the young singers Petula Clark and Nancy Sinatra. But she deepens the discussion by reading these as activist statements, since both women performed on their programs with black men. Not only did television make modern art familiar to the public, it also connected modern design to social change. For design historians, Spigel’s discussion of the CBS network is particularly useful. As she notes, little research exists on the titles and promotional art that framed television programs, yet graphic design in the form of iconic logos created the corporate image. CBS executives William Paley and Frank Stanton, both art collectors, purposefully enlisted ‘high art’ to define CBS as a prestige network. Spigel analyzes the architecture of CBS – its Television City in Los Angeles and the ‘Black Rock’ building across the street from MoMA in New York City – and, using Beatriz Colomina’s terms, reads them as forms of media that alternatively roadcast TV as kitsch and culture. In an earlier book, Spigel described television’s visual immediacy and ‘liveness’ as primary.

Selling points of the new medium. In TV

by Design she identifies these same formal qualities as those valued by contemporary art critics Clement Greenberg and Harold Rosenberg. Both Abstract Expressionism and jazz were about spontaneity of performance, and so, too, were the programs of Ernie Kovacs, who maniacally manipulated the televisual to play with ‘liveness.’ She points out that Dutch Master Cigars, Kovacs’ commercial sponsor, happily underwrote these experiments, and given Warhol’s early work in TV, effectively questions how and why video became museumworthy while the rest of commercial television was consigned to a wasteland.

Perhaps most interesting are the connections made between advertisers and artists working on commercials in the late 50s and 60s who mined silent film and European

book reviews

Majken Falch Jonassen ~ Bachelor i Mediedesign

99

50

Book Reviews

understanding of American decorative art from the period around 1900’ through publications, exhibitions and collectionbuilding (http://ada1900.org/home). If Cunningham’s catalog and the exhibition it accompanied represent the first major, independent scholarship presented by the Foundation as well as the first major examination of the work of Charles Rohlfs.

The book contains an introduction, eleven chapters, and an appendix, and is arranged approximately chronologically. Sarah Fayen, who wrote the book’s introduction, is the Assistant Curator of the Chipstone Foundation and Adjunct Assistant Curator at the Milwaukee Art Museum; Chipstone and MAM both collaborated with the ADA1900 Foundation to create the corresponding exhibition. Fayen’s introduction provides a life-and-works overview that places Rohlfs firmly within the ideological frameworks of the Aesthetic and Arts and Crafts movements, while also acknowledging his own desire to be understood as independent of those movements.

According to Fayen’s narrative, Rohlfs’ artistic life was promising from the start; his instructors at Cooper Union deemed him the ‘best draughtsman of the school’ (20). Rohlfs began his professional career designing stoves for various foundries and filed patents for at least two stove designs. He successfully used his artistic skill and training in his design work, yet he yearned for the more creative life of an actor, and pursued that career avidly in his early adulthood, concurrently with his design career.

Meeting and marrying Anna Katherine Green allowed him to continue to pursue the ‘art life,’ not only because her literary success as a poet and mystery writer afforded them financial independence, but also because she was a kindred spirit (26). Together they began designing furniture for their own home in the spirit of the Arts and Crafts movement. Subsequently, Charles focused on his newfound talent for the design and production of artistic furniture as a profession and a creative outlet. One of the most striking and refreshing characteristics of The Artistic Furniture of Charles Rohlfs is Cunningham’s attention to Anna Katherine Green.

Primary sources point to Green’s involvement in the design of a number of pieces of furniture, but as Cunningham makes clear, attributing authorship unambiguously to either husband or wife (or to both jointly) is a difficult business. However, Cunningham credits Green as co-designer of some pieces of the ‘Rohlfs’ furniture oeuvre. Cunningham argues that her many artistic pursuits, including writing, illustration, and furniture design, made her a significant force in Rohlfs’ life and work. One of the most striking and refreshing characteristics of The Artistic Furniture of Charles Rohlfs is Cunningham’s attention

Bauhaus Culture is a title that suggests an account that will exceed the scope of previous studies narrowly focused upon the Bauhaus’s teachings, principles, personalities, or institutional history, and highlight instead the school’s contributions to interwar modern life: to culture. But apart from Juliet Koss’s brilliant essay on Bauhaus theater and costumes (Oskar Schlemmer’s mostly), and spectatorship during the Weimar Republic, little in this volume fulfills such expectations. Most of the essays provide sober assessments of specific

AUTHOR: Kathleen James Chakraborty (ed.)

Minneapolis, MN: University of Minnesota Press, 2006. 256 pp., 57 halftones, 2 line illustrations, select bibliography, index.

Paperback, US$25.00.

Bauhaus Culture: From Weimar to the Cold War

Jennifer A. Zwilling is a Project Assistant Curator in American Decorative Arts at the Philadelphia Museum of Art, and an Art History Instructor at the Tyler School of Art, Temple University, Philadelphia, PA. [jzwilling@philamuseum.org]

Reviewed by Jennifer A. Zwilling

to Anna Katherine Green. Primary sources point to Green’s involvement in the design of a number of pieces of furniture, but as Cunningham makes clear, attributing authorship unambiguously to either husband or wife (or to both jointly) is a difficult business but also because she was a kindred.

aspects of this institutionalized educational experiment in post-First World War Germany, or address the school’s precursors, successors, or historiography. Nonetheless, Kathleen James-Chakraborty, professor of architectural history at University College Dublin.

Has assembled a well-researched collection of recent scholarship on the Bauhaus, together with her own new translation of Winfried Nerdinger’s on pathbreaking essay ‘The Bauhaus and National Socialism’ (which in 1993 unmasked the politically compromised alliances that numerous Bauhaus designers struck with the National Socialist government of Germany, and thus questioned the easily asserted equivalences between democracy and the Bauhaus or Bauhaus style). JamesChakraborty’s introduction and her chapters ‘Henry van de Velde and Gropius: Between Avoidance and Imitation, From Isolationism to Internationalism: American Acceptance of the Bauhaus,’ impose breadth and cogency upon the potentially centrifugal themes of the volume’s specialized contributions. In addition to Koss’s, Nerdinger’s, and James-Chakraborty’s essays, the book includes five others, for a total of nine chapters and an introduction.

Frederic Schwartz’s essay foregrounds questions concerning the Bauhaus’s involvement in Weimar consumer culture chiefly to demonstrate that the Bauhaus largely failed to translate its designs into consumer products for the masses (thereby failing to integrate art into life, or to deliver financial returns to the school). His account of that failure is nuanced and merits close study. John Maciuika’s wellresearched chapter opens with an overview of the school’s roots in the.

English arts and crafts reform movement and its transposition to Germany. He considers the roles of successive Werkbund directors Hermann Muthesius and Peter Behrens and the support garnered for pioneering modernist design from German grand dukes and industrialists. Art historianist Rose-Carol Washton Long examines the role of painting within the architecture- and design-oriented curriculum of the school, and discusses the introduction of the experimental medium of photography after the 1923 arrival of László Moholy-Nagy and Lucia Moholy on the faculty. Wallis Miller’s chapter offers an analysis of the changing, yet never and at the time well defined, relationships between architecture and building within the curriculum as well as in practice under the school’s successive directors. Attuned to theoretical shifts implicit in the shift from a workshop system to a laboratory model of education, her impressively focused essay is a compelling example of how to draw theoretical positions from potentially unwieldy amounts and kinds of documentation. In his essay on Cold War Germany, Greg Castillo exceeds the usual chronological limits of English-language. Bauhaus studies to

subtly reconstruct from archival records and the press the early postwar efforts to reestablish successors to the Bauhaus in Germany’s new and distinctive political environments. In detailing the institutional conditions and international cultural politics involved in each German city where the Bauhaus was revived (Dessau, Dresden, Berlin-Weissensee, and Ulm), his study adds fuel to James- Chakraborty’s essay on the Americanization of the Bauhaus by questioning the myth that the United States was the primary benefactor of Bauhaus style and teaching. Scholars wishing to update their bibliographies on the Bauhaus and twentieth-century German design will not be disappointed by the rich footnotes supporting each of the volume’s chapters. In addition, there is

51

Keith Holz is Associate Professor of Art History, Department of Art, Western Illinois University, Macomb, IL. [dk-holz@wiu.edu]

Reviewed by Keith Holz

the related matter of complicity with fascism in certain Bauhaus faculty, students, and design work. In short, even though its individual chapters are not quite as ambitious in scope as the title promises, this book merits serious study by students of art, design, and architectural history who are interested in the Bauhaus in particular or in German modernism in general.

Design and Culture | Volume 2 | Number 3 | November 2011

much of value to anyone sorting out the never-linear history of how machine production and consumerism transformed the production of objects as well as the education and role of the designer from the late nineteenth through the mid-twentieth century. Other information and argumentation throughout the volume offers poignant, if piecemeal, material for rethinking the politics of early twentieth-century modernism in old Germany and elsewhere. If these include 1) clear-eyed assessments of the extent to which socialist political ideals informed the theories, practice, and goals of the school (a useful corrective to its socialist reputation in the public sphere), 2) a general undermining of the widely held, and cherished, belief in an alliance between Bauhaus modernism and democracy, and 3)

book reviews

07 ÅRSRAPPORT Gjøvik Chokolade

VEILEDER: VERA PAHLE NÅR: 5. SEMESTER PROSJEKTTYPE: INDIVIDUELT FORMAT: 200×200×6 MM VERKTØY: ADOBE INDESIGN OG ADOBE ILLUSTRATOR KILDER: BILDER ER IKKE EGNE TYPOGRAFI: ADOBE GARAMOND PRO OG FUTURA STD UTDRAG FRA BRIEF: Utvikle en katalog/årsrapport med integrert informasjonsgrafikk. Fokus på implementering av designstrategi og visuell identitet. Design av omslag, oppslag av et utvalg sider som innholdsfortegnelse, tittelsider, introduksjonssider, tekst/billedsider, grafiske fremstillinger og regnskap.

MIN LØSNING: I denne oppgaven tok jeg utgangspunkt i den visuelle identiteten som jeg tidligere har laget for Gjøvik Sjokoladefabrikk. Under kundebriefen med Gjøvik Sjokoladefabrikk, ble det konstatert at de egentlig heter Gjøvik Chokoladefabrikk (altså med CH), men at navnet ble endret da de fikk laget seg logo. Jeg ønsket da å ta med meg detaljer fra dette, men kutte «fabrikk» siden det i realiteten er snakk om en mindre bedrift. Gjøvik Chokolades visjon er å tilby en ekte smaksopplevelse for de som ønsker å smake på den eksklusive siden av sjokolade, og deres verdier er at det er eksklusivt, naturlig og tradisjonsbærende. Dette er det jeg la som grunnlag både for utviklingen av identiteten, men også for årsrapporten. Logoen er i hovedsak utviklet på grunnlag av en gammel smijernsport samt farger fra et veggtapet fra deres første lokaler.

Siden Gjøvik Chokolade i 2012 hadde 100-års jubileum ønsket jeg å lage en nostalgisk årsrapport for å fremme dette, samtidig som jeg ønsket å holde på det eksklusive uttrykket deres. Både logo og mønsteret fra veggtapeten er tatt med og brukt som grunnlag for form og farge i årsrapporten. Fargepaletten består i hovedsak av en blågrønn tone, hentet fra veggtapeten, i tre ulike valører, men med små fremtredener av brunt, som er komplimentærfargen til den blågrønne hovedfargen. Jeg ønsket å kombinere disse for å fremheve informasjonsgrafikken. Veggtapeten er også brukt som forsats i årsrapporten.

For å ytterligere fremme produktet til bedriften, valgte jeg å bruke ordet «ingredienser» for «innhold» i innholdsfortegnelsen. Jeg har også valgt å bruke sitater i kapittelinndelingene.

Sitatene handler om sjokolade, men refererer samtidig til innholdet i kapittelet.

101

102

ÅRSRAPPORT ~ Gjøvik Chokolade

103

104

ÅRSRAPPORT ~ Gjøvik Chokolade

105

LOGO

GJØVIK CHOKOLADE

GJØVIK CHOKOLADE Årsrapport 2012

ÅRSRAPPORT Gjengitt i 90% størrelse

Årsrapport 2013 – Gjøvik Chokolade Årsrapport 2013 – Gjøvik Chokolade

Årsrapport Årsrapport 2012 2012 –– Gjøvik Gjøvik Chokolade Chokolade Årsrapport 2011 – Gjøvik Chokolade Årsrapport 2011 – Gjøvik Chokolade 106

ÅRSRAPPORT ~ Gjøvik Chokolade

Majken Falch Jonassen ~ Bachelor i Mediedesign

107

5 9

23

året som gikk

10

39

38

37

Revisjonsberetning

Noter 43 47

Kontantstrøm 40

Balanse

Resultatregnskap

Regnskap

Inn- og utland 36

Økonomisk vekst over 100 år

30

En smakfull belønning – Nøkkeltall

Ett søtt år – Styrets beretning 25

12

Gjøvik Chokolade i dag

Tidslinje for Gjøvik Chokolade

Reisen mot sjokoladen

Aslaug & Olav Gjøviken 7

100 års historie

27

Ingredienser

108

ÅRSRAPPORT ~ Gjøvik Chokolade

Alf Gjøviken

Karameller er bare bløff – Sjokolade er for alltid

100 års historie

Majken Falch Jonassen ~ Bachelor i Mediedesign

109

Aslaug og Olav Gjøviken

fjerde generasjonsskifte Snart leder det an til nytt generasjonsskrifte på Gjøvik Chokolade. Fredrik Gjøviken, sønn av Aslaug og Olav er allerede en stor del av bedriften i dag, og etterhvert vil ansvaret bli videreført til ham. Etter å nærmest ha vokst opp på i lokalene til Gjøvik Chokolade, er han i dag den som kjenner bedriften best. Han er for tiden inne i sitt siste semester på BI i Oslo, med det mål å skulle kunne ta over det meste av ansvaret både når det gjelder distribusjon og produksjon.

Gjøvik Chokolade har gjennom hele sin historie hatt en omfattende handel med både inn og utland. I dag er produkter fra alle verdenshjørner tilgjengelige for norske forbrukere. Nye markeder har åpnet seg, og selskapets ufravikelige krav om fersk het krever avansert logistikk.

Samtidig har forbrukerne fått mer kunnskap om råvarer og stiller større krav til matopp levelser. Det innebærer at et selskap som Gjøvik Chokolade aldri kan slutte å være innovative.

Vi må ikke bare imøtekomme etterspør selen,

Gjøvik Chokolade I dag Aslaug og Olav Gjøviken er tredje generasjon i rekken til å overta driften av Gjøvik Chokolade.

I etterkant av at Olavs farfar, Alf Gjøviken etablerte bedriften i 1912, har Gjøvik Chokolade blitt en tradisjonsbedrift på Gjøvik. Gjennom disse 100 årene har bedriften opplevd både oppog nedturer. Den største oppturen kom i 1940, da kong Haakon VII dukket opp i bygda, kun med det formål å søke den eksklusive sjokoladen.

Etter kongens visitt, økte salget ikke bare i distriktet men også i andre deler av landet.

Aslaug og Olav jobber i dag for å kunne opprettholde og videreutvikle suksessen. Så langt har de gjort avtaler med ulike sjokolade og smågodt forhandlere i 10 fylker i Norge, samt en sjokoladekafé i New York. Kaféen i New York drives av Olavs fetter, Geir Gjøviken, som dro til Amerika for 20 år siden. De to jobber i dag med å utvide kundekretsen i New York, men også i andre deler av USA.

Aslaug og Olav Gjøviken er tredje generasjon i rekken til å overta driften av Gjøvik Chokolade.

Det var farfaren, Alf Gjøviken, som i 1912 oppfylte drømmen sin om å bli sjokolademester.

tredje generasjon sjokolademaker

Aslaug & Olav Gjøviken

7

110

ÅRSRAPPORT ~ Gjøvik Chokolade

8

men også ligge i front på produkt utvikling og samfunnsansvar. I dag er Gjøvik Chokolades visjon å gjøre Norge ferskere og sunnere. Gitt den historiske forbruksutviklingen av frukt og grønt forbruket de siste hundre årene, har sel skapet vært drevet i tråd med visjonen siden starten. I 1905 importerte Banan Matthiessen 57 tonn bananer til Norge. I dag er tallet nærmere 80.000 tonn. Selskapets sortiment er i løpet av disse årene blitt mangedoblet, men bananen utgjør fremdeles en grunnstein i virk somheten – og i selskapets historie. Det historiske jubileet ble behørig mar kert gjennom flere arrangementer i 2011. Kunder, leverandører og samarbeids partnere fra inn og utland deltok.

Det gjorde også 1200 av selskapets ansatte.

Arrangementer med historiske tilbake blikk var selvsagte. Men markeringene ble også viet hvordan vår bransje må utvikle seg for å kunne møte både utfor dringene men også de mulighetene som samfunnsutviklingen og det globale matmarkedet går i retning av. Utviklingen i 2011 er positiv på alle våre satsingsområder, og vi ser at retningen vi følger gir resultater. Blomster, et forholdsvis nytt område i Gjøvik Chokolade, er et godt eksempel. Franchisekjeden Floriss hadde i fjor en meget god utvikling i et krevende faghandelsmarked og salget økte også betydelig i dagligvarekanalen. Blomster er ferskvare, akkurat som frukt og grønt. Kunden vil ha fristende og fer ske produkter av høy kvalitet. Det krever høy kunnskap langs hele verdikjeden – fra innkjøp, via kontroll av varestrøm men og fram til innsikt i kundens ønsker. Denne kunnskapen kommer ikke av seg selv. Den må opparbeides systematisk og bygges inn i måten vi jobber på.

Her har vi et fortrinn i Gjøvik Chokolade. Menneskene som jobber her sitter på unik kunnskap som de aktivt deler i organisasjonen. Koblet med innovasjon og fornyelse er det vår formel for vekst og framgang.

I 1912 bestemte Alf seg for å gjennomføre drømmen sin. Han leide plass i lokalene til Gjøvik Glassverk, og åpnet et lokale hvor han produserte de beste godsakene han viste om, nemlig sjokolade. Dette ble starten på et langt eventyr, ikke bare for Alf og Birgitte, men også Gjøvik som etterhvert skulle få bystatus. Dette takket være Alfs lille sjokolade butikk.

Alf var prestesønn, han blei født 8. desember 1889 i Gudbrandsdalen. Faren var sokneprest og het Peder Gjøviken, og mora var ei kjøpmannsdotter frå Bergen. Hun het Elise Nordraak.

Mora ville at sønnen skulle hete Alf, og slik ble det. Som 5-åring flytta Alf og familien til Gjøvik, fordi faren fikk prestestilling der. Alf gikk på skole i Bergen fra 1903 til 1907, og skulle vise seg å være et lovende forfattertalent. Da han var 16 år, gav han ut sin første novelle om prestesønn og guds kall.

Han etablerte seg et godt rykte innad forfatterskapet, men Alf følte likevel ikke at dette var hannes kall. I Bergen møtte Alf sin fremtidige kone, Birgitte. De utnyttet ungdommen for fult, og tok fatt på en spennende reise gjennom Europa. Alf delte sin drøm med henne, om å lage verdens beste sjokolade. De bestemte seg for å flytte til Gjøvik i 1910, og giftet seg året etter.

Barn skulle det også bli, og lille Ole og Fredrik kom til verden med 1 års mellomrom

I 1940 skjedde noe som skulle bli et høydepunkt for Alf Gjøviken. På sin reise mot Nord-Norge, hadde Hans Majestet Kongen lagt turen innom Gjøvik, kun i det formål at han ville smake på den beryktede sjokoladen.

Etter dette var det virkelig ingen ende for Gjøvik og deres lille sjokoladefabrikk. Folk vandret inn fra hele landet, det kom inn store bestillinger fra den store verden. Både fra presidenten i Amerika, og Winston Churchill, statsministeren i England.

En konge sjokolade

En drøm går i oppfyllelse

Den yngre Alf

Allerede i 1901 hadde Alf Gjøviken en drøm om å bli datidens Willy Wonka. Det ble en lang vei for at drømmen skulle gå i oppfyllelse. Reisen bestod av mange opp- og nedturer.

Etableringen av Gjøvik Chokolade

reisen mot sjokoladen

9

Majken Falch Jonassen ~ Bachelor i Mediedesign

111

10

Aslaug og Olav Gjøviken er tredje generasjon i rekken til å overta driften av Gjøvik Chokolade.

I etterkant av at Olavs farfar, Alf Gjøviken etablerte bedriften i 1912, har Gjøvik Chokolade blitt en tradisjonsbedrift på Gjøvik. Gjennom disse 100 årene har bedriften opplevd både oppog nedturer. Den største oppturen kom i 1940, da kong Haakon VII dukket opp i bygda, kun

Gjøvik Chokolade I dag

Alf Gjøviken var en sprek herremann på sine eldre dager. Hans hobby var å bestige fjell, og hadde tatt turen opp på både Besseggen og Prekestolen i sin pensjonstilværelse. Mannen var så sprek at ikke strøk med før han var blitt 99 år.

I sine senere dager, hadde Alf Gjøviken et klart ønske til sine sønner om at bedriften skulle føres videre i generasjoner, og at man ikke måtte finne på å selge den. Dette var hans store stolthet, og han håpet at de neste generasjonene skulle føle den samme stoltheten som ham. Og slik ble det. Den dag i dag er Gjøvik Chokolade en av Norges mest populære, og selges i flere byer i landet.

På sitt dødsleie med det formål å søke den eksklusive sjokoladen.

Etter kongens visitt, økte salget ikke bare i distriktet men også i andre deler av landet.

Aslaug og Olav jobber i dag for å kunne opprettholde og videreutvikle suksessen. Så langt har de gjort avtaler med ulike sjokolade og smågodt forhandlere i 10 fylker i Norge, samt en sjokoladekafé i New York. Kaféen i New York drives av Olavs fetter, Geir Gjøviken, som dro til Amerika for 20 år siden. De to jobber i dag med å utvide kundekretsen i New York, men også i andre deler av USA. Snart leder det an til nytt generasjonsskrifte på Gjøvik Chokolade. Fredrik Gjøviken, sønn av Aslaug og Olav er allerede en stor del av bedriften i dag, og etterhvert vil ansvaret bli videreført til ham. Etter å nærmest ha vokst opp på i lokalene til Gjøvik Chokolade, er han i dag den som kjenner bedriften best. Han er for tiden inne i sitt siste semester på BI i Oslo, med det mål å skulle kunne ta over det meste av ansvaret både når det gjelder distribusjon og produksjon.

Alf Gjøviken 11

112

ÅRSRAPPORT ~ Gjøvik Chokolade

1912 er året for starten på et eventyr. Gjøvik Chokolade etableres i samme lokale som Gjøvik Glassverk, og produks­ jonen startet for fullt. Olav Gjøviken, grunnlegger og produksjonssjef, er overvel­ det over positive tilbake­ meldinger fra samfunnet på Gjøvik.

Gjøvik Chokolade

1912

1922

Byutvidelsen i 1921 fører med seg flere sjokoaldeel­ skende Gjøvikensere. Olav Gjøviken jubler.

1921

Pistasje praliner er den mest solgte sjokoladebiten i 1937. Gjøvik Chokolade begynner også å bli kjent i andre deler av Norge.

1937

1932

Tidslinje for Gjøvik Chokolade

Som fylkets knutepunkt, blir Gjøvik ofte besøkt av gjennomreisende, noe som også medfører et økt salg av sjokolade.Blant de gjennomreisende fant man også Kong Haakon VII. Også han tok seg tid til en visitt hos Gjøvik Chokolade. I anledning visitten til kongen, ble det også laget en egen bit kun for ham; «Konge sjokoladen»

1940

1942

Krigens slutt fører med seg byutvikling og kommune­ grenser, og boligbygg­ ingen får en sterk fremga fremgang. Dette fører også med seg flere innbyggere.

Bedriften unngår de største nedturene som følge av andre verdenskrig.

1950

1952

Sonja Haraldsen og kronprins Harald giftet seg den 29. august 1968. Etter farfarens hederlige omtale, får Gjøvik Chokolade i oppdrag å produsere 1 tonn sjokolade som ble servert i bryllupet.

1968

1972

100 år senere

2012

1994 OL på Lillehammer setter sine spor, også på Gjøvik.

En egen OL­sjokolade blir skapt, og gjør stor suksess under lekene.

Gjøvik Chokolade feirer 100 år! Aldri har sjokoladen solgt bedre, og fremtiden ser lys ut. Gjøvik Chokolade er etablert med utsalg i over 10 fylker i Norge, samt et i Amerika.

Sukssessen er en faktor.

2002

Gjøvik Meieri feirer 100 år, og samarbeider med Gjøvik Chokolade for å lage Norges beste melke­ sjokolade; Melkenøtt

Gjøvik Chokolade samar­ beider med Skibladner, og utvikler en egen sjokolade som kun skal selges ombort på båten. Bølgeskum blir vel mottatt av begeistrete passasjerer.

1980

1992

1970

1982

Majken Falch Jonassen ~ Bachelor i Mediedesign

113

Forest Gump

Life is lika a box of chocolate – You never know what you gonna get

året som gikk

114

ÅRSRAPPORT ~ Gjøvik Chokolade Gjøvik Chokolades hovedvirksomhet er produksjon, distribusjon og salg av sjokolade til det norske markedet. Melkesjokolade, hvit sjokolade eller mørk sjokolade – uansett hvilken som er din favoritt har Gjøvik Chokolade håndlagde spesialiteter i over hundre smaksvarianter. Gjøvik Chokolade gjør all sin produksjon selv, i egne lokaler på Gjøvik.

Hos oss finner du konfektesker, sjokoladeplater og sjokoladefigurer i alle slags størrelser og fasonger, spesielt populære er konjakksjokoladen fylt med ekte vare og den sukkerfri sjokoladen for dem som vil ha et sukkerfritt alternativ. For laktoseintolerante har vi mørk sjokolade uten melk i, og ingen av bitene våre inneholder gluten. Vi kan også by på eksklusiv kaffe og te som du kan nyte sammen med herlighetene. Du kan også sette deg ned hos oss og nyte innkjøpet ditt, samtidig som du kan observere hvordan hver

Vår hovedvirksomhet

Europa og verden for øvrig er preget av økonomiske uroligheter, dette rammer også sjokoladebransjen med overproduksjon og fallende priser som konsekvens. Forbruksutviklingen av sjokolade i Norge har stått stille siden 2009.

Dette er en stor samfunnsutfordring. Gjøvik Chokolades volumutvikling på sjokolade viser en vekst på 3,8 prosent på sammenlignbar virksomhet og utviklingen til forretningsområdene er positive. Dagligvare samlet viser en omsetningsvekst på 3,9 prosent. Storkjøkkenområdet leverte sitt beste salgsresultat på flere år med en

Fremtidig utvikling

lille bit blir laget med kjærlighet og omtanke.

Vi produserer nemlig sjokoladen vår bak disken, noe som gir deg følelsen av å ta del i produksjonen. Vi mener dette gjør vår sjokolade helt spesiell sammenlignet med annen «hjemmelaget» sjokolade.

Den økonomiske veksten i 2012 har vist seg å være høyere enn hva man hadde håpet på i 2011. Dette betyr at det nå ligger en større sannsynlighet for å gjøre suksess på bedriftsmarkedet, noe som vi vil legge til grunn for planleggingen av året 2013. Vi ønsker å markedsføre oss både for store og små bedrifter, slik at vi kan viderformidle vår eksklusive sjokolade til større deler av landet.

Styrets beretning for året 2012

Et søtt år

25

Majken Falch Jonassen ~ Bachelor i Mediedesign

115

26

Gjøvik Chokolades hovedmål er produksjon, distribusjon og salg av sjokolade til det norske markedet. Melkesjokolade, hvit sjokolade eller mørk sjokolade – uansett hvilken som er din favoritt har Gjøvik Chokolade håndlagde spesialiteter i over hundre smaksvarianter. Gjøvik Chokolade gjør all sin produksjon selv, i egne lokaler på Gjøvik.

Hos oss finner du konfektesker, sjokoladeplater og sjokoladefigurer i alle slags størrelser og fasonger, spesielt populære er konjakksjokoladen fylt med ekte vare og den sukkerfri sjokoladen for dem som vil ha et sukkerfritt alternativ. For laktoseintolerante har vi mørk sjokolade uten melk i, og ingen av bitene våre inneholder gluten. Vi kan også by på eksklusiv kaffe og te som du kan nyte sammen med herlighetene. Du kan også sette deg ned hos oss og nyte innkjøpet ditt, samtidig som du kan observere hvordan hver lille bit blir laget med kjærlighet og omtanke.

Vi produserer nemlig sjokoladen vår bak disken, noe som gir deg følelsen av å ta del i produk-

Vår hovedvirksomhet

Olav Gjøviken Styreleder og daglig leder

Olav Gjøviken

Europa og verden for øvrig er preget av økonomiske uroligheter, dette rammer også sjokoladebransjen med overproduksjon og fallende priser som konsekvens. Forbruksutviklingen av sjokolade i Norge har stått stille siden 2009.

Dette er en stor samfunnsutfordring. Gjøvik Chokolades volumutvikling på sjokolade viser en vekst på 3,8 prosent på sammenlignbar virksomhet og utviklingen til forretningsområdene er positive. Dagligvare samlet viser en omsetningsvekst på 3,9 prosent. Storkjøkkenområdet leverte sitt beste salgsresultat på flere år med en vekst tilsvarende 17 prosent. Det jobbes kontinuerlig med kvalitetsog produktutvikling tilpasset alle kundekategorier. Spesielt offentlig sektor og kjedekunder i horecamarkedet har vært sentrale i utviklingen.

Fremtidig utvikling

sjonen. Vi mener dette gjør vår sjokolade helt spesiell sammenlignet med annen «hjemmelaget» sjokolade.

Gjøvik Chokolade solgte mer sjokolade i 2012 enn noen sinne tidligere. Totalt solgte vi 17 500 kg sjokolade. Alaug og Olav Gjøviken er tredje generasjon i rekken til å overta driften av Gjøvik Chokolade. Etter Olavs farfar, Olav Gjøviken Sr. etablerte bedriften i 1912, har Gjøvik Chokolade blitt en tradisjonsbedrift på Gjøvik.

Gjennom disse 100 årene har bedriften opplevd både opp- og nedturer. Den største oppturen kom i 1940, da kong Haakon VII dukket opp i bygda, kun med det formål å søke den eksklusive sjokoladen. Etter kongens visitt, økte salget ikke bare i disktriket men også langveis. Gjøvik Chokolade fikk tilogmed henvendelser fra Tromsø.

Utviklingen i 2012 var positiv på alle satsingsområder. Innen Dagligvare er det lavpriskundene som bidrar sterkest til veksten. Året viste at forbrukeren tar godt imot produkter som gir en opplevd høy kvalitet. Eksempler er bær, druer, avokado og mango med høy og forutsigbar kvalitet presentert på en tiltalende måte.

Dette er samtidig viktige bidragsytere i forhold til å opprettholde økt konkurransekraft for våre kunder. Storkjøkkenområdet leverte i 2011 sitt beste salgsresultat på flere år. Særlig oppmuntrende er det at ønsket om sunnere måltider er en viktig drivkraft for veksten.

Mange har lenge ønsket sunnere alternativer både i restauranter og kantiner, med bedre og mer variert tilbud av fersk frukt og grønt. Vi ser nå at fagmiljøet i storkjøkkenmarkedet i stadig større grad er opptatt av å møte dette ønsket.

Det gjelder også de som produserer mat til pasienter på sykehus og sykehjem. Utviklingen på områdene Storkjøkken og Dagligvare er også reflek tert i god salgsvekst for Industri, som produserer og omsetter ferskforedlet frukt og grønt.

I 2011 lanserte Industri to helt nye produktkategorier mot dagligvaremarkedet: Baby Leaf (små, spede salatblader høstet tidlig) og ferdig kuttede grønnsaker. Disse er blitt svært populære blant forbrukerne, og har i betydelig grad bidratt til salgsveksten.

Salgstallene fra 2012 ser særdeles gode ut, og antall kilo solgt i løpet av 2012 slår alle tidligere rekorder.

2012 viser seg å være det beste året noen sinne i Gjøvik Chokolades historie.

Nøkkeltall 2012

En smakfull belønning

27

116

ÅRSRAPPORT ~ Gjøvik Chokolade

Melkesjokolade: 9.200 kg

Mørk sjokolade: 5.500 kg

Hvit sjokolade: 2.800 kg

I alt utgjorde dette:

Av de totalt 17.500 kg med sjokolade som ble solgt i 2012, finner man tre hovedgrupper sjokolade; hvit, mørk og melkesjokolade. Tabellen viser en oversikt over hvor mye av de ulike sortene som ble solgt kvartalsvis, og også per måned.

Salg av de ulike sjokoladesortene

1 2 4

1 3 2

Jan Feb Mars

Juli Aug Sept

Hvit sjokolade

4 5 8

5 5 3

7 7 8

9 7 8

Mørk sjokolade

Okt Nov Des

5

10

15

20

25

April Mai Juni

5

10

15

20

25

1 2 4

2 3 3

Melkesjokolade

4 3 3

5 4 6

7 6 10

10 7 6

100 KG

Bergen 10%

Trondheim 10%

I 2012 solgte Gjøvik Chokolade totalt 17.500 kg sjokolade. 54% ble solgt på Gjøvik, mens de resterende 46% er fordelt rundt om i landet.

Fordeling av salg i Norge

Bodø 10%

Kristiansand 10%

Tromsø 10%

Gjøvik 50%

Majken Falch Jonassen ~ Bachelor i Mediedesign

117

John Q. Tullius

Nine out of ten people like chocolate. The tenth person always lies

regnskap

118

ÅRSRAPPORT ~ Gjøvik Chokolade

38

Minoritetens andel av overskuddet Majoritetens andel av overskuddet

ÅRETS RESULTAT 56 580 270 429

327 009

23 990

Resultat av finansposter

9 513 536

7 333 350 831 641 142 012 57 819 344 066 212 977 3 763 587 908

9 960 038

9 924 648 35 390

2012

o 120 19 329 0 19 139 0 14 598

4

2 2 2

1

Note

Inntekt på investering i datterselskap Resultat investering i tilknyttet selskap Annen renteinntekt Renteinntekt fra selskap i samme konsern Annen finansinntekt Rentekostnad til selskap i samme konsern Annen rentekostnad og andre finanskostnader

FINANSINNTEKTER OG -KOSTNADER

Sum driftskostnader

Varekostnad Lønnskostnader m.m Arbeidsgiveravgift Andre personalkostnader Distribusjonskostnader Avskr. på varige driftsmidler Tap på fordringer Andre driftskostnader

Driftskostnader

Sum driftsinntekter

Salgsinntekter Annen driftsinntekt

Driftsinntekter

for perioden 01.01.–31.12 Beløp i tusen kroner

Resultatregnskap

44 503 214 623

259 126

5 339

0 -1 703 9 005 0 12 716 0 14 679

8 610 962

6 610 517 838 428 183 142 60 308 273 965 184 431 2 152 458 019

9 006 831

8 936 079 70 752

2011

Sum eiendeler

Sum omløpsmidler

Sum fordringer

Kundefordringer Andre kortsiktige fordringer

Fordringer

Sum anleggsmidler

Sum finansielle anleggsmidler

Investering i datterselskaper Lån til foretak i samme konsern Investering i tilknyttet selskap Investering i andre aksjer og andeler Andre langsiktige fordringer

FINANSIELLE ANLEGGSMIDLER

Sum varige driftsmidler

6 6

5 7 5 5 7

4

4 4 8

Note

Tomter Bygninger og bygningsmessige innredninger etc.

Transportmidler, maskiner, inventar etc.

VARIGE DRIFTSMIDLER

Sum immaterielle eiendeler

Varemerke/Konseptverdi Goodwill Utsatt skattefordel

Immaterielle eiendeler

for perioden 01.01.–31.12 Beløp i tusen kroner

Balanse

2 816 882

1 701 030

790 706

689 914 100 792

1 115 852

45 628

0 0 30 406 6 926 8 295

835 319

167 432 321 116 346 772

234 905

17 813 116 695 100 397

31.12.2012

2 736 736

1 606 423

800 400

650 541 149 859

1 130 313

59 501

0 0 40 751 6 858 11 892

829 572

167 671 323 924 337 977

241 240

37 813 114 982 88 445

31.12.2011

39

Majken Falch Jonassen ~ Bachelor i Mediedesign

119

40

Sum egenkapital og gjeld

Gjeld til kredittinstitusjoner Leverandørgjeld Betalbar skatt Skyldig offentlige avgifter Avsatt utbytte Annen kortsiktig gjeld

KORTSIKTIG GJELD

Sum langsiktig gjeld

Gjeld til kredittinstitusjoner Øvrig langsiktig gjeld

ANNEN LANGSIKTIG GJELD

Sum avsetninger for forpliktelser

Pensjonsforpliktelser

AVSETNING FOR FORPLIKTELSER

Sum egenkapital

Annen egenkapital Minoritetsinteresser

OPPTJENT EGENKAPITAL

Sum innskutt egenkapital

Aksjekapital Overkursfond

INNSKUTT EGENKAPITAL

for perioden 01.01.–31.12 Beløp i tusen kroner

Balanse

6

11 6 8

11

3

9

10

Note

2 816 882

19 714 792 665 141 409 86 238 235 936 548 491

115 120

108 643 6 477

115 909

115 909

761 401

631 900 128 592

909

909 0

31.12.2012

2 736 736

48 591 578 507 153 995 75 309 192 719 698 015

144 658

128 205 16 453

102 186

102 186

742 756

604 798 137 058

900

900 0

31.12.2011

Likvide midler 31.12.

732 045

629 553

102 492

Sum endring likvide midler Likvide midler 01.01.

-227 252

-29 538 6 048 0 -11 043 -192 719

-251 082

-236 935 43 009 -57 156

580 826

470 492 -153 995 -6 511 212 977 -1 616 -39 373 214 158 -115 306

2012

Netto kontantstrøm fra finansieringsaktiviteter

Endring i langsiktig gjeld Kapitalutvidelse ved nyemisjon Kapitalendring ved fusjon Egenkapitalendring som følge av endringer i konsern etc.

Utbetalt utbytte

KONTANTSTRØMMER FRA FINANSIERINGSAKTIVITETER

Netto kontantstrøm fra investeringsaktiviteter

Investering i varige dr.midler/tilgang fra nye kons.selsk Salg av anleggsmidler/avgang fra utgående kons.selsk Endring andre investeringer

KONTANTSTRØMMER FRA INVESTERINGSAKTIVITETER

Netto kontantstrøm fra operasjonelle aktiviteter

Resultat før skatt Periodens betalte skatter Tap/gevinst ved salg av anleggsmidler Avskrivninger Endring i varelager Endring i kundefordringer Endring i leverandørgjeld Endring i andre tidsavgrensningsposter

KONTANTSTRØMMER FRA OPERASJONELLE AKTIVITETER

for perioden 01.01.–31.12 Beløp i tusen kroner

Kontantstrøm

629 553

549 654

79 899

-34 223

75 503 0 0 67 728 -177 454

-314 045

-357 744 33 836 9 863

428 167

401 208 -159 309 -9 078 184 431 -49 003 -145 262 76 901 128 279

2011

41

08 SKRIFTDESIGN Skriftsnitt: Haven

VEILEDER: VERONIKA BURIAN NÅR: 6. SEMESTER PROSJEKTTYPE: INDIVIDUELT VERKTØY: FONTLAB STUDIO OG ADOBE INDESIGN KILDER: BILDER ER IKKE EGNE TYPOGRAFI: HAVEN (LITEN TEKST SATT I SCALA SANS OT) UTDRAG FRA BRIEF: Se etter inspirasjon for en ny individuell skrift. Bestem deg for hva teksten skal brukes til og hvordan den skal brukes. Studentene vil bli bedt om å skissere noen bokstaver på forhånd av kurset. I løpet av de første timene av kurset vil studentene jobbe med de strukturelle elementene som kontrast, koblinger, strektykkelse og kurver på papir for å senere digitalisere bokstavene ved bruk av aktuell programvare.

MIN LØSNING: Jeg ønsket å designe et skriftsnitt som i hovedsak skal benyttes i overskrifter, og valget falt da på en moderne didoneskrift. I utgangspunktet var tanken at skriften skulle ha svært høy strekkontrast og store terminaler, men etterhvert som den utviklet seg ble terminalene tonet ned ganske mye. Dette skapte en bedre flyt i skriften enn når de var store og dominerene.

Høy strekkontrast ble fremdeles opprettholdt, men også denne ble tonet ned noe. Skriften min har fått navnet Haven, og er basert på arkitekturen fra skriftsnitt som Bodoni og Didot.

Den har høy strekkontrast som følger en vertikal akse, og et samspill av rette vinkler og flytende liner.

Kurset handlet i hovedsak om å lære hvordan bokstavformene henger sammen, og hvordan man skal gå frem for å bygge opp et skriftsnitt. Etter endt kurs sitter jeg igjen med verdifull læring, som jeg ser på som svært aktuell for flere sammenhenger. Blant annet står jeg nå rustet til å kunne designe skriftsnitt til for eksempel logodesign. På grunnlag av målsettingen for kurset, valgte jeg å fokusere på minuskler og versaler i det norske alfabetet, og å kvalitetssikre dette fremfor å produsere flest mulige tegn.

121

122

SKRIFTDESIGN ~ Skriftsnitt: Haven

Majken Falch Jonassen ~ Bachelor i Mediedesign

123

GLYPHS uppercase

124

SKRIFTDESIGN ~ Skriftsnitt: Haven

GLYPHS lowercase

Majken Falch Jonassen ~ Bachelor i Mediedesign

125

GLYPHS numbers signs

0

1

2

3

4

5

6

7

8

9

()

[]

{}

!?

&

“”„

‘’‚

:;,.

«»

<>

|

/\

- – — _

126

SKRIFTDESIGN ~ Skriftsnitt: Haven

GLYPHS diacritics ligatures

à

č

ç

é

ï

ñ

ô

æ

ø

å

fi

�

�

Majken Falch Jonassen ~ Bachelor i Mediedesign

127

GLYPHS highlights

a sc gw RQ 128

SKRIFTDESIGN ~ Skriftsnitt: Haven

YOU PRICK US

DO WE NOT BLEED? IF YOU TICKLE US DO WE NOT LAUGH?

IF YOU

US DO WE NOT DIE?

IF YOU WRONG

US SHALL WE NOT

REVENGE WILLIAM SHAKESPEARE Majken Falch Jonassen ~ Bachelor i Mediedesign

129

130

SKRIFTDESIGN ~ Skriftsnitt: Haven

Majken Falch Jonassenâ&#x20AC;&#x201A;~â&#x20AC;&#x201A;Bachelor i Mediedesign

131

09 EMBALLASJE Kjøkkenartikler

VEILEDER: OLE CHRISTIAN BERGAN NÅR: 5. SEMESTER PROSJEKTTYPE: INDIVIDUELT VERKTØY: ADOBE ILLUSTRATOR KILDER: BILDER ER IKKE EGNE TYPOGRAFI: NIMBUS SANS OG MILO OT UTDRAG FRA BRIEF: Utforming av emballasje til en serie med kjøkkenartikler. Du skal lage et felles formspråk på fire ulike pakninger i følgende formater: Kjøkkensaks (24×10× cm) Hvitløkspresse (19×7×5 cm) Potetskreller (18×3×3 cm) Klokke/timer (7×7×7 cm) Tekstene kjøkkensaks, hvitløkspresse, potetskreller og klokke/timer skal benyttes på hver enkelt pakning. Du står fritt til å bruke form, farger, størrelse, valører, retning, tekstur og posisjon.

MIN LØSNING: Da vi startet prosessen med dette prosjektet, skulle vi ta utgangspunkt i å lage tre ulike typer formspråk, for så å gå videre med en av disse. Disse tre retningene var: familie, barn, overraskende/moderne. Etter å ha utviklet disse tre retningene, bestemte jeg meg for å gå videre med den moderne retningen min. Jeg ønsket at denne skulle være moderne, men samtidig rette seg mot den yngre familien/småbarnsforeldre som setter pris på design.

Resultatet ble en stilren emballasje med store kontraster og bilder som stikker seg ut fra den harde svarte flaten, for å skape fokus på selve produktet inni esken.

133

134

EMBALLASJE ~ Kjøkkenartikler

Majken Falch Jonassenâ&#x20AC;&#x201A;~â&#x20AC;&#x201A;Bachelor i Mediedesign

135

136

EMBALLASJE ~ Kjøkkenartikler

Majken Falch Jonassenâ&#x20AC;&#x201A;~â&#x20AC;&#x201A;Bachelor i Mediedesign

137

138

EMBALLASJE ~ Kjøkkenartikler

Majken Falch Jonassenâ&#x20AC;&#x201A;~â&#x20AC;&#x201A;Bachelor i Mediedesign

139

TIMER Gjengitt i 80% størrelse

En timer er et kjøkkenredskap som brukes til å ta tiden ved matlaging.

TIMER

TIMER TIMER

TIMER

En timer er et kjøkkenredskap som brukes til å ta tiden ved matlaging.

TIMER

POTETSKRELLER

140

EMBALLASJE ~ Kjøkkenartikler

POTETSKRELLER Gjengitt i 80% størrelse

En potetskreller er et kjøkkenredskap som består av et håndtak og et høvelblad til å skrelle grønnsaker.

POTETSKRELLER POTETSKRELLER POTETSKRELLER

POTETSKRELLER En potetskreller er et kjøkkenredskap som består av et håndtak og et høvelblad til å skrelle grønnsaker.

POTETSKRELLER

Majken Falch Jonassen ~ Bachelor i Mediedesign

141

HVITLØKSPRESSE

HVITLØKSPRESSE En hvitløkspresse er et kjøkkenredskap som som består av to skaft med en «skuff» og en hard flate som presses ned i skuffen.

HVITLØKSPRESSE HVITLØKSPRESSE En hvitløkspresse er et kjøkkenredskap som som består av to skaft med en «skuff» og en hard flate som presses ned i skuffen.

EMBALLASJE ~ Kjøkkenartikler

142

HVITLØKSPRESSE HVITLØKSPRESSE Gjengitt i 80% størrelse

KJØKKENSAKS Saks er et husholdnings- og arbeidsredskap som består av to kniver som er plassert med eggene mot hverandre i et nebb.

KJØKKENSAKS

Saks er et husholdnings- og arbeidsredskap som består av to kniver som er plassert med eggene mot hverandre i et nebb.

KJØKKENSAKS

KJØKKENSAKS KJØKKENSAKS Gjengitt i 80% størrelse

KJØKKENSAKS

143

Majken Falch Jonassen ~ Bachelor i Mediedesign

01 SELVPORTRETT Identitet

VEILEDER: JESPER EGEMAR NÅR: 6. SEMESTER PROSJEKTTYPE: INDIVIDUELT FORMAT: 50×70 CM VERKTØY: ADOBE PHOTOSHOP OG ADOBE ILLUSTRATOR KILDER: BILDER AV MARITA MOEN TYPOGRAFI: ADELLE UTDRAG FRA BRIEF: Du skal lage et selvportrett. Ta utgangspunkt i refleksjonene du har gjort rundt begrepet identitet og sjangeren selvportrett slik du opplever den i kunst- og kulturhistorien. Du står fritt til å velge teknikk og uttrykk . Det kan være foto, collage, skulptur, tegning - eller kombinasjoner av disse eller andre teknikker. Portrettet skal ha et sterkt grafisk uttrykk og en tydelig identitet. Det må kunne fungere på avstand såvel som på nært hold.

Selvportrettet skal være i form av en plakat. På plakaten skal det også være en tittel.

Velg ett ord (eller maks. tre) som innholdsmessig skaper synergi sammen med illustrasjonen.

Du kan velge å bruke språklige virkemidler som humor og/eller kontrast. Tittelen skal synes godt på avstand og være uttrykksmessig integrert i plakaten. Tenk på tittelen som en logo.

MIN LØSNING: I denne oppgaven satte jeg først i gang en prosess med å tenke på hvem jeg egentlig er. Hva er min identitet? Identitet referer til aspekter ved en person som antas å være mer bestandig eller uforanderlig over tid. Individuell identitet er hvordan en person oppfatter seg selv, mens kollektiv identitet er et sosiologisk uttrykk for hvilke grupper en føler seg knyttet til, eller oppfatter at andre personer tilhører.Jeg ønsket å fokusere på min individuelle identitet fremfor hva andre så meg som.

Nå som vi er sisteårsstudenter ved Høgskolen i Gjøvik, må man snart ta et valg for hvor neste steg skal gå. For meg selv har denne tanken alltid vært fjern og langt inn i fremtiden, ettersom det føles som jeg startet på bachelor-utdanningen min igår. Tanken på at man snart skal ta en nytt valg, gjør at jeg får en smule panikk, rett og slett fordi jeg ikke vet hva som skal skje nå. Samtidig har jeg en formening om hva som kan være neste steg. Men det at en ønsker at noe skal skje, og det at dette faktisk skal skje, er noe som aldri er helt sikkert.

Dette ønsket jeg å spille på, og resultatet ble en stor «meg selv» som er litt streng og ønsker å kontrollere og styre, og en mindre «meg selv» som blir styrt i den retning en skal. Ordet jeg valgte å bruke er «selvkontroll», som blir differensiert ved at «selv» er satt i kursiv, mens «kontroll» er satt i fet. Det kursive representeret det usikre, mens den fete representerer det strenge. Dette spiller igjen på det som man ser i bildet. Blir man kontrollert, eller har man kontroll selv?

145

146

SELVPORTRETT ~ Identitet

Majken Falch Jonassenâ&#x20AC;&#x201A;~â&#x20AC;&#x201A;Bachelor i Mediedesign

147