APRIL 2016
Kvalitetsmelding GRUNNSKOLEN I MALVIK 2015
Innhold Innledning
s. 3
Sammendrag
s. 4
Elever og undervisningspersonale
s. 6
Lærertetthet
s. 7
Soluret
s. 9
Elevundersøkelsen
s. 10
Elevdemokrati
s. 11
Kulturskolen
s. 13
Læringsresultater
s. 14
Skrivestien
s. 16
Nasjonale prøver lesing
s. 17
Nasjonale prøver regning
s. 18
Nasjonale prøver Engelsk
s. 19
Karakterer- matematikk, norsk og engelsk
s. 20
Grunnskolepoeng
s. 21
Gjennomføring
s. 21
Utdanningsvalg
s. 22
Språklig fordyping
s. 22
Fraværsteamet i barne- og familietjenesten
s. 23
Spesialpedagogisk undervisning
s. 24
PPT bidrar i arbeidet med å styrke det ordinære opplæringstilbudet i skolene 2
s. 25
Innledning Det er fastsatt i opplæringsloven og privatskoleloven at skoleeiere plikter å utarbeide en årlig rapport om tilstanden i opplæringen. I St.meld.nr 31 (2007-2008) fremgår det at det er viktig at styringsorganene i kommuner og fylkeskommuner har et bevisst og kunnskapsbasert forhold til kvaliteten på grunnopplæringen. I Malvik kommune er dette «Kvalitetsmeldingen for grunnskolen». Nasjonalt kvalitetsvurderingssystem Rapporten for grunnskolen er et sentralt element i det nasjonale kvalitetsvurderingssystemet. Regjeringen har fastsatt mål knyttet til læringsresultater, frafall og læringsmiljø som grunnlag for å vurdere kvaliteten i grunnopplæringen, jf. St.meld. 31 (2007-2008). Den årlige rapporten skal drøftes av skoleeier dvs. kommunestyret. Krav til innhold i Kvalitetsmeldingen Kvalitetsmeldingen skal som et minimum omtale læringsresultater, frafall og læringsmiljø, men kan bygges ut med annen omtale som skoleeier mener er formålstjenlig ut fra lokale behov. Det er data fra Skoleporten som hovedsakelig skal benyttes som grunnlag for skoleeiers vurdering av tilstanden, men det følger av St.meld. nr. 31 (2007-2008) at skoleeiere og skoler oppfordres til å føre opp konkrete målsettinger for hva de skal oppnå innenfor de målområder som er satt opp. Skoleeier står fritt til å utvide innholdet i Kvalitetsmeldingen. Malvik den 28. april 2016 Ester Sandtrø Gro Hovde Fiksdahl kommunalsjef oppvekst rådgiver oppvekst
3
Sammendrag SAMMENDRAG
Kvalitetsmeldingen presenterer resultater for Malvik kommune i to dimensjoner, og sammenligner dette med kommunegruppe 8, Sør-Trøndelag fylke og nasjonalt, landet. Dette sees i utvikling over tid (sammenlignet over flere år). Nytt av året er at vi sammenlignes med kommunegruppe 08, mens tidligere år har vært sammenlignet med kommunegruppe 7. Meldingen tar for seg resultatene fra elevundersøkelsen og nasjonale prøver; læringsmiljø, læringsresultat og gjennomføring. I år presenteres også tall i forhold til frafall og fullføring av videregående opplæring. I tillegg er det et kapittel om spesialundervisning. For å gi en utvidet beskrivelse av kvaliteten i Malvikskolen inneholder meldingen praksisfortellinger fra Kulturskolen, SFO og barnehager, samt beskrivelse av blant annet utdanningsvalg, fraværsteamets arbeid, og arbeidslivsfaget.
LÆRINGSMILJØ
Malvik kommune har nulltoleranse mot mobbing og krenkende adferd i barnehager og skoler. Likevel har andelen elever som opplever mobbing 2-3 ganger i måneden eller oftere økt siden sist kvalitetsmelding, både for 7. og 10. trinn. Det siste året har det vært mye oppmerksomhet rundt mobbing i Malvik kommune. Økt fokus på tema kan bidra til mer åpenhet rundt et alvorlig tema. En fortsatt satsning på helsesøster- og skolehelsetjenesten og et godt skole-hjem-samarbeid er viktig i dette arbeidet, både for å forebygge, avdekke og håndtere mobbing om det skulle skje. Malvik kommune har i april ferdigstilt en felles strategi og handlingsplan mot mobbing. Denne skal utvikles videre og inkludere barnehager og kultur i 2017. Kommunen deltar også i «Bedre Læringsmiljø», som er en satsning fra Utdanningsdirektoratet. Vikhammer skole og Vikhammer ungdomsskole er valgt ut til å delta spesielt i prosjektet. Elevundersøkelsen viser at elevene på 8. trinn opplever mindre støtte fra lærerne i år kontra i fjor, og i forhold til dem vi sammenligner oss med. Tilsvarende lavere score for både 7. og 10. trinn i forhold til indikatoren vurdering for læring. Dette betyr at skolene må ha økt fokus på vurdering, og målet angående vurdering og veiledning er spisset ytterligere med at det skal utarbeides en helhetlig plan for vurdering, med begrepsavklaringer og minstekrav på hvert enkelt virksomhet. Våre elever opplever mindre grad av elevdemokrati enn dem vi sammenligner oss med. Elevers medvirkning er svært viktig i forhold til arbeidet mot mobbing og arbeidet med et bedre læringsmiljø, og må således styrkes både gjennom elevråd og i det daglige. Sveberg skole har skrevet en artikkel om elevrådsarbeid; *Elevråd og elevdemokrati. Her beskrives demokrati i praksis og hvordan elevrådet medvirker på Sveberg skole.
4
LÆRINGSRESULTAT
Læringsresultatene for lesning viser at det er nedgang i score på øverste mestringsnivå for 5. og 7, trinn, mens 9. trinn har en positiv utvikling. Når det gjelder regning så er det spesielt god utvikling for 8. trinn, med færre elever på det laveste nivå, samtidig som Malvikelevene leverer bedre enn nasjonalt, fylket og kommunegruppe 8. Dessverre er det nedgang både for 5. og 9. trinn på de øverste nivåene. Resultatene fra nasjonale prøver i engelsk for 5. trinn viser også en nedgang fra øverste nivå fra sist år, og for 8 trinn er det flere elever på de laveste nivåene 1 og 2, sammenlignet med i fjor. Det er i år ikke tilgjengelig tall for engelsk på 9. trinn i skoleporten.
GJENNOMFØRING
Når det gjelder karakterer og grunnskolepoeng så har elevene i Malvik gode resultater både sett i forhold til tidligere år og dem vi sammenlignes med. Det er en økning i grunnskolepoeng fra i fjor, og høyere enn sammenlignet med de andre.
SPESIALUNDERVISNING
Avslutningsvis er det et eget kapittel om Spesialpedagogisk undervisning, hvor leder for PPT har skrevet om hvordan PPT kan bidra i arbeidet med å styrke det ordinære opplæringstilbudet i skolene.
5
Elever og undervisningspersonale ANTALL ELEVER OG ÅRSVERK FOR UNDERVISNINGSPERSONALE
Indikatoren opplyser om tallet på elever som er registrert ved grunnskoler per 1. oktober 2015 og danner grunnlaget for antall klasser og organisering ved
INDIKATOR OG NØKKELTALL
2011-12
2012-13
2013-14
2014-15
2015-16
Tallet på elever
1 874
1 895
1 875
1 877
1 883
Årsverk for undervisningspersonale
158,9
160,6
166,1
167,4
166,8
98,9
99,3
100,0
97,9
97,8
12/13
13/14
14/15
15/16
16/17
Hommelvik skole
352
368
336
331
357
Hommelvik ungdomsskole
276
256
264
261
265
Sveberg skole
250
264
298
310
345
Vikhammer skole
281
276
274
281
288
83
78
79
80
84
315
312
327
313
297
338
321
299
298
301
Andel årstimer til undervisning gitt av undervisningspersonale med godkjent utdanning
Malvik kommune skoleeier | Fordelt på periode Offentlig | Alle trinn | Begge kjønn | Grunnskole Antall elever i grunnskolen i Malvik har vært nokså stabilt de siste 5 årene, og med en liten økning i 2015, samtidig med en nedgang i årsverk.
ELEVTALLSUTVIKLING SKOLENE
Vikhammeråsen grendaskole Vikhammer ungdomsskole Saksvik skole
6
Lærertetthet LÆRERTETTHET 1.-10. TRINN
Indikatoren viser gjennomsnittlig lærertetthet på 1.- 10. trinn ned på skolenivå. Lærertetthet beregnes med utgangspunkt i forholdet mellom elevtimer og lærertimer, og gir informasjon om størrelsen på undervisningsgruppen. Indikatoren inkluderer timer til spesialundervisning og til andre lærertimer som tildeles på grunnlag av individuelle elevrettigheter.
LÆRERTETTHET Malvik kommune skoleeier Kommunegruppe 08 Sør-Trøndelag fylke Nasjonalt
1.-7. trinn
8.-10. trinn
Lærertetthet i ordinær undervisning
13,8 13,6 13,7 13,4 14,1 15,1 14,3 14,2 18,2 17,3 17,1 16,9
Antall personer (med desimal) Malvik kommune skoleeier, Grunnskole, Lærertetthet, Offentlig, 2015-2016, Alle trinn, Begge kjønn
VURDERING:
Det er fortsatt 3 midlertidige tildelte stillinger i ungdomsskolen. I tillegg er det 15 elever fra andre kommuner som har spesialundervisning hvor timene med spesialpedagogiske tiltak blir dekket av andre kommuner eller fylkeskommunen. Oversikten gir derfor ikke det reelle bildet av lærertettheten for ordinær undervisning Lokalt mål: Det er ikke mulig å sette mål for lærertetthet på ordinær undervisning. Dette da budsjettet er kuttet og vil bli ytterligere kuttet inneværende år.
7
DIAGRAM MOBBING 10. TRINN
Læringsmiljø OM LÆRINGSMILJØ
Alle elever og lærlinger skal inkluderes og oppleve mestring. Skoleeiere og skoleledere er pålagt å gjennomføre Elevundersøkelsen for elever på 7. og 10. trinn og Vg1. Et utvalg av spørsmålene i Elevundersøkelsen er satt sammen til indekser som ligger i Skoleporten. Tabeller i denne rapporten er hentet fra skoleporten.
MOBBING
Elevundersøkelsen har to indekser for mobbing. En av dem viser gjennomsnittsverdien for hvor mange som opplever at de blir mobbet og hvor ofte de blir mobbet. Verdien gir ikke antall elever som i snitt mobbes. I Skoleporten tyder et gjennomsnitt ned mot verdien 1 på lite mobbing i skolen. Gjennomsnittsverdien i 2015 for 7. trinn er 1,3 og 10. trinn er 1,2. Dette er omtrent likt med både kommunegruppe 8, Sør-Trøndelag fylke og landet. Andelen Mobbing på skolen viser andelen elever som opplever å bli mobbet 2 eller 3 ganger i måneden eller oftere. Andelen elever som opplever mobbing på skolen er summen av andelen elever som har krysset av på svaralternativene «2 eller 3 ganger i måneden», «Omtrent 1 gang i uken» og «Flere ganger i uken». Andelen Mobbede på skolen sier med andre ord ingen ting om hvor ofte elevene opplever å bli mobbet. Andelen elever som har opplevd mobbing 2-3 gangr i måneden eller oftere (i %)
MOBBING 7. TRINN Malvik kommune skoleeier Sør-Trøndelag fylke
Kommunegruppe 08
Nasjonalt
6,7 3,7 4,9 4,5
Malvik kommune skoleeier Sør-Trøndelag fylke
Andel personer med én desimal
Malvik kommune skoleeier, Grunnskole, Andel elever som har opplevd mobbing 2-3 ganger i måneden (prosent), Offentlig, 2015-2016, Trinn 10, Be
Vurdering: Tallene for Malvik fra 2014 var på 5 % for 7. trinn, og 2,8 % for 10. trinn, mens for 2013 henholdsvis 9,2 % for 7. trinn og 7,1 % for 10. trinn. Tallene varierer svært mye fra år til år. Ut fra svarene sier elvene som opplever mobbing eller krenkende adferd at de ikke forteller skolen at de blir utsatt for dette. Skolene må derfor legge til rette for at elevene i større grad har noen andre de kan prate med om hva de opplever av mobbing, for eksempel helsesøster som er en nøytral part.
I løpet av våren 2016 vil Felles plan for mobbing politisk behandlet og tatt i bruk. Planen er et resultat av en omfattende prosess med stor medvirkning fra foreldre, elever, ansatte og andre. Malvik kommune er invitert av fylkesmannen i Sør-Trøndelag med på prosjektet Bedre læringsmiljø. Dette hadde oppstart i mars 2016.
Lokalt mål: Det skal være nulltoleranse mot mobbing og krenkende adferd i barnehager og skoler i Malvik kommune.
Malvik kommune skoleeier, Grunnskole, Andel elever som har opplevd mobbing 2-3 ganger i måneden eller oftere
8
Nasjonalt
4,3 3,6 4,2 4,2
Andel personer med én desimal (prosent), Offentlig, 2015-2016, Trinn 7, Begge kjønn
Kommunegruppe 08
Soluret En helt vanlig ettermiddag på SFO, med sol og tilhørende skygge. Barna leker, og noen av dem oppdager at skyggen fra lyktestolpen flytter på seg. Det snakkes ivrig om jorda som snurrer og sola som ikke når rundt lyktestolpen og ettermiddagen går med til undring. Vi spikker pinner med øks og markerer der skyggen fra lyktestolpen er hver hele og halve time gjennom ettermiddagen. Barna følger med og oppdager at skyggen flytter seg like mye hver time, da må jorda snurre like fort hele tiden. Påfølgende dag er det også sol, og da klokka er halv fire kommer en 7åring løpende og roper: Klokka er halv fire! For det har sola bestemt! Og da skal jeg hjem! Fant ut det helt selv!
Rydding Det skal ryddes i sandkassa etter endt dag, og fire glade hjelpere motiveres med klapp på skulderen og stjerner bak øret om de hjelper til med opprydding. De lurer på hvor mange ting de må ta opp før de er ferdige. Svaret fra den voksne er klart: ja hvordan kan vi finne ut det? Barna teller hvor mange leker det er i sandkassen, diskuterer litt om alle leker teller som en uavhengig av størrelse. Så blir det mye regning på fingrene, før de finner ut at om alle fem tar 7 leker hver da blir det bare en til overs og den voksne kan få ta den i tillegg. Tekst: Kjersti Løvik og Anne Marie Steinnes
9
Elevundersøkelsen
Støtte fra lærer: Indeksen viser elevenes opplevelse av emosjonell og faglig støtte fra lærer.
Læringsmiljøindeksene som brukes i Kvalitetsmeldingen er obligatoriske og har en skala fra 1-5. Høy verdi betyr positivt resultat.
VURDERING:
Elevundersøkelsen for 2015 viser at elevene i Malvik opplever noe lavere støtte fra lærerne enn de vi sammenligner oss med. Dette er en tilbakegang fra i fjor hvor score var 4,5.
ELEVUNDERSØKELSEN 7. TRINN Malvik kommune skoleeier Kommunegruppe 08 Sør-Trøndelag fylke Nasjonalt 4,3
Støtte fra lærerne
4,5 4,4 4,4 3,8
Vurdering for læring
4,0 3,9 3,9 3,9 4,1 4,0 4,1
Læringskultur
4,0 4,1 4,1 4,1
Mestring
3,4 3,9
Elevdemokrati
Mobbing på skolen
3,7 3,8 1,3 1,2 1,3 1,2
Gjennomsnittspoeng med én desimal (1-5) Malvik kommune skoleeier, Grunnskole, Elevundersøkelsen, Offentlig, 2015-2016, Trinn 7, Begge kjønn
10
ELEVUNDERSØKELSEN 10. TRINN
UDIRs fire prinsipper for bedre underveisvurdering sier at elevers og lærlingers forutsetninger for å lære kan styrkes dersom de:
Malvik kommune skoleeier Kommunegruppe 08 Sør-Trøndelag fylke Nasjonalt 4,0 4,0 4,0 4,0
Støtte fra lærerne
3,2 3,3 3,2 3,3
Vurdering for læring
I forhold til vurdering for læring scorer elevene lavere både på 7. og 10. trinn enn kommunegruppe 08, fylket og nasjonalt nivå. Det er også en tilbakegang for begge trinn fra fjoråret, for 7. trinn fra 4,1 til 3,8 og 10. trinn 3,3 til 3,2. 4,0
4,0 4,0 3,9 4,0
Mestring
3,1
3,3 3,2 3,2
Elevdemokrati
Mobbing på skolen
Forstår hva de skal lære og hva som er forventet av dem. Får tilbakemeldinger som forteller dem om kvaliteten på arbeidet eller prestasjonen. Får råd om hvordan de kan forbedre seg. Er involvert i eget læringsarbeid ved blant annet å vurdere eget arbeid og utvikling
VURDERING:
3,8 3,7 3,8
Læringskultur
1. 2. 3. 4.
1,2 1,2 1,2 1,2
Gjennomsnittspoeng med én desimal (1-5) Malvik kommune skoleeier, Grunnskole, Elevundersøkelsen, Offentlig, 2015-2016, Trinn 10, Begge kjønn
Støtte fra lærerne: Indeksen viser elevenes opplevelse av emosjonell og faglig støtte fra lærer.
VURDERING:
Indeksene Læringskultur og Mestring viser også et negativ resultat sammenlignet med kommunegruppe 08, fylkets og nasjonalt nivå. Vurdering for læring: Indeksen kartlegger elevenes opplevelse av de fire prinsippene i vurdering for læring.
Læringskultur: Indeksen viser om elevene opplever at skolearbeidet er viktig for klassen og om det er rom for å gjøre feil i læringsarbeidet.
VURDERING:
Indeksene Vurdering for læring, Læringskultur og Mestring viser også et negativ resultat sammenlignet med kommunegruppe 08, fylkets og nasjonalt nivå. Mestring: Indeksen viser elevenes opplevelse av mestring i forbindelse med undervisning, lekser og arbeid på skolen.
VURDERING:
Under indikatoren mestring scorer Malvikelevene seg selv på 4,0 på begge trinn. Dette er omtrent samme nivå som de andre. I 2014 var score 4,1 for 7. trinn og 4,0 for 10. trinn. Elevdemokrati og medvirkning: Indeksen viser elevenes opplevelse av mulighet for å medvirke i arbeidet med fagene, og om de får bli være med å bestemme klasseregler og delta i elevrådsarbeid.
VURDERING:
Elevene på 7. trinn i Malvik opplever lavere grad av elevdemokrati og medvirkning enn spesielt elever i kommunegruppe 8, henholdsvis, 3,4 og 3,9. For Malvikelevene er dette tilbakegang fra i fjor, 3,9, mens dem vi sammenligner oss med ligger på samme nivå som ved sist undersøkelse. 10. trinnselevene har gått tilbake fra 3,4 i fjor til 3,1 i år. Det er ingen endring for kommunegruppe 8, fylkets og nasjonalt nivå fra 2014. Lokalt mål: Malvikskolen skal ha høyt kvalifisert personale med god kompetanse i vurdering og veiledning av elever, både faglig og sosialt. Det utarbeides helhetlig plan for vurdering, med begrepsavklaringer og minstekrav på hvert enkel virksomhet.
11
På Sveberg skole velges det nytt elevråd hver høst. - Elevrådet er en viktig del av skolen vår, sier Grethe Johanne Aarvold, hun er elevrådsleder og elev ved sjuendetrinn. - På elevrådsmøtene møter representanter fra alle trinnene, på forhånd har de hatt klasseråd hvor de har diskutert saker vi vil at de skal ta opp i klassen, eller saker som trinnene ønsker at elevrådet skal diskutere, forklarer elevrådets nestleder Selma Tøndel Ørgersen fra sjettetrinn. I følge Grethe Johanne er elevråd elevdemokrati. - Alle elever kan få si sin mening, og ofte kan de få se at det de har foreslått blir tatt med videre. De blir hørt, og det er viktig for oss barn, sier hun. Selma er i tillegg opptatt av at elevrådsarbeid er viktig for å gi elevene ved skolen kunnskap om hvordan et demokrati fungerer. – Gjennom det elevene gjør i elevrådet får de lære seg hvordan demokrati for voksne fungerer, sier Selma. Elevråd er ikke bare ønsketenkning, mener Grethe Johanne. - Det er en del elever som ønsker seg mye, alt i fra rutsjebaner til utendørsbasseng. Det er viktig å ha drømmer, men de fleste forstår nok hvor grensa går. Her ved skolen er elevene veldig fornøyde med hvordan vi har det, mener hun, vi har mange muligheter og det viktigste er ikke hva vi kan få, men hva vi kan få til sammen, sier Grethe Johanne. Selma er enig, og samtidig tydelig på at den viktigste saken i år har vært antimobbearbeidet. – Vi hadde et stort temamøte hvor alle trinnene fikk komme med tips til både elever og lærere om hvordan vi best kan forebygge mobbing ved skolen. Alle trinnene fikk bidra, og da kommer flere sider frem, sier Selma. Grethe Johanne er opptatt av at barn skal høres og lyttes til. – Vi ser ting på en annen måte enn de voksne, og det gjør vi også når vi er på skolen, mener hun. Elevrådslederen og nestlederen inviterte seg derfor inn på lærernes oppstartsmøte for å fortelle om hva elevrådet hadde kommet frem til i arbeidet mot mobbing. – Det var morsom at vi kunne få lære lærerne og ikke omvendt, sier Selma med et smil. - Mange lærere kom bort til oss etter møtet og sa at de hadde fått mange tips de skulle ta med seg videre inn i klasserommet, sier Grethe Johanne. - Og de var veldig flinke til å være stille, mener Selma. Elevrådet er også representert i skolens samarbeidsutvalg, her får de fortelle om hva de har jobbet med siden sist og hva som opptar dem i skolehverdagen. – Det var et lærerikt møte, interessant å høre hvordan de voksne snakker om skolen vår, de snakker liksom et annet språk enn det vi gjør, sier Selma.
Elevråd er elevdemokrati
Elevrådet ved Sveberg har også planer for resten av skoleåret. - I tillegg til de vanlige møtene skal vi lage antimobbeplakater og ha bokmarked, sier Selma. - Elevrådslæreren foreslo at jeg og Selma skulle lage plakatene, men da sa jeg nei. Jeg mener det er viktig at alle elevene bidrar i dette arbeidet, da blir resultatet best. Så derfor blir det slik at alle trinnene skal lage antimobbeplakater som vi henger opp rundt omkring på skolen, avslutter Grethe Johanne. Tekst: Matz Ulstad
12
Kulturskolen I 2015 ble det ansatt ny rektor ved kulturskolen i Malvik, etter en langvarig uavklart ledelsessituasjon. Rektor og øvrige ansatte har brukt tid på å bli kjent, etablere rutiner og komme inn i god arbeidsflyt sammen. Kulturskolen hadde per 1. oktober 2015 359 elevplasser fordelt på 312 elever. Det står 141 elever på venteliste. Vi underviser i dans, teater, visuell kunst og musikk (på 14 ulike instrumenter). Undervisninga ivaretas av til sammen 15 lærere med solid kompetanse og erfaring innenfor sine kunstfag. Høsten 2015 satte vi i gang et undervisningsopplegg for 5-åringer, «Leik og rytme», og et «Bli kjent»-tilbud over 6 uker for elever på 1. og 2. trinn. «Bli kjent»-kurset foregår i SFO-tida, på den enkelte grunnskole. «Bli kjent»-kurset gir en innføring i de ulike disiplinene i kulturskolen, og i skoleåret 2015/2016 deltar 48 1.- og 2.-klassinger. I løpet av 2015 arrangerte kulturskolen mange egne konserter, forestillinger og utstillinger. Vi opptrer også på oppdrag fra og i samarbeid med andre. Gjennom erfaringer i kunstfag får elevene gode møter som løfter dem ut av hverdagen - som 11-åringen som etter å ha vært med på å utforme logoen til «Happy Malvik» på vårt verksted for visuell kunst gir uttrykk for når timen er over (til læreren): «Kari Elise, fins dette rommet i virkeligheten også?» Ved å opptre foran andre på en liten eller stor scene øver elevene seg i livsmot, som 12-åringen som til tider sliter både sosialt og psykisk. Hun får undervisning i kulturskolen sammen med to jevnaldrende og har fått mange anledninger til å opptre. Dermed utvikler hun større trygghet og får bedre selvfølelse, og skolen melder tilbake at hun blomstrer også i skolesammenheng. Tekst: Gunhild Breirem
13
Læringsresultater
Malvik kommune skoleeier Nasjonalt
1
OM RESULTATER
Utdanningsdirektoratet anbefaler skoleeiere å ta med følgende indikatorer i tilstandsrapporten: • nasjonale prøver i engelsk på 5. og 8. trinn
Nasjonale prøver lesing 5. trinn Nasjonale prøver i lesing kartlegger i hvilken grad elevenes ferdigheter er i samsvar med mål for den grunnleggende ferdigheten lesing slik den er integrert i kompetansemål i læreplaner for fag i LK06. De nasjonale prøvene i lesing omfatter tre aspekter. Elevene skal vise at de kan: 1. finne informasjon 2. forstå og tolke 3. reflektere over og vurdere tekstens form og innhold På 5. og 8. trinn plasseres elevene på henholdsvis 3 og 5 mestringsnivåer, hvor mestringsnivå 1 er lavest. Presentasjonen viser en oversikt over prosentvis fordeling.
14
Sør-Trøndelag fylke
10,0 8,1 8,1 8,6 15,3 21,9 20,9 21,2
2
Mestringsnivå
Alle elever som går ut av grunnskolen, skal mestre grunnleggende ferdigheter. Dette er ferdigheter som gjør dem i stand til å delta i videre utdanning og i arbeidslivet. I tilstandsrapporten er disse resultatindikatorene obligatoriske: • nasjonale prøver på 5. og 8. trinn i lesing og regning • standpunkt- og eksamenskarakterer i norsk hovedmål, matematikk og engelsk • grunnskolepoeng
Kommunegruppe 08
42,4 39,7 38,4 37,9
3
24,7 21,3 22,4 21,4
4
5
7,6 9,0 10,3 10,8
Andel personer med én desimal Malvik kommune skoleeier, Grunnskole, Nasjonale prøver ungdomstrinn, Lesing, Offentlig, 2015-2016, Trinn 8, Begge kjønn
Malvik kommune skoleeier Nasjonalt
1
Mestringsnivå
2
Kommunegruppe 08
Sør-Trøndelag fylke
5,0 4,8 5,7 5,3
VURDERING:
I lesing er andelen elever på 5. trinn nivå 1 lavere i år enn for skoleåret 14/15. Det er en markant nedgang på nivå 3 med 9, 6 %, samt en økning på hele 12,2 % på mestringsnivå 2. Sammenlignet med kommunegruppe 08, fylket og nasjonalt er andelen hos dem høyere på nivå 3. Resultatene for 8. trinn viser at elevene presterer dårligere i lesing enn for skoleåret 14/15, hvor de to laveste nivåene 1 og 2 var på 20,5%, men i år er 25,3 %. Dette viser en økning på de to laveste nivå og nedgang på de to øverste, 4 og 5. Sammenlignet med kommunegruppe 8, fylkets og nasjonalt nivå presterer Malvikelevene på 8. trinn likevel bedre i lesing.
12,4 14,0 13,5 14,5 28,7 34,5 34,1 33,5
3
Resultatene for lesing på 9. trinn viser en positiv utvikling med nedgang i andel elever for nivå 1 og 2 fra fjoråret. På nivå 4 og 5 er det også en positiv økning fra 14/15. Også på dette trinnet presenterer elevene våre bedre enn de vi sammenligner oss med.
32,2 27,6 27,4 27,0
4
5
Lokalt mål: Det skal utarbeides felles plan for språkstrategi for barnehager og skoler i Malvik kommune.
21,8 19,1 19,4 19,7
Andel personer med én desimal Malvik kommune skoleeier, Grunnskole, Nasjonale prøver ungdomstrinn, Lesing, Offentlig, 2015-2016, Trinn 9, Begge kjønn
15
Skrivestien Skriving er en av fem grunnleggende ferdigheter elever i grunnskolen skal ha kompetanse i, og det er en ferdighet som skal være integrert i skolens læringsarbeid i alle fag. Nasjonalt senter for skriveopplæring og skriveforskning har utarbeidet en nettbasert ressurs for skolebasert kompetanseutvikling i skriving som kalles Skrivestien. Hommelvik skole, Sveberg skole og Hommelvik ungdomsskole jobber aktivt med Skrivestien inneværende skoleår. Målet med arbeidet er å skape en felles forståelse for hva skriving som grunnleggende ferdighet er, hos alle lærere. Dette gjennom å øke kompetansen om hva god skriveopplæring er og hvordan skoler kan gi en best mulig skriveopplæring til den enkelte elev. Det å endre en eksisterende praksis tar tid derfor er tidsrammen for gjennomføringen av Skrivestien satt til to år. Fagsamlingene består av ulike faglige innlegg der lærere får kunnskap om hva skriving er og hva forskning sier skriveopplæring bør inneholde. Ny kunnskap implementeres videre i egen praksis gjennom utprøving i klasserom og refleksjon i kollegiet. Tekst: Camilla Dahlen
16
Nasjonale prøver regning Nasjonale prøver i regning skal kartlegge i hvilken grad elevenes ferdigheter er i samsvar med mål for den grunnleggende ferdigheten regning, slik den er integrert i kompetansemål i læreplaner for fag i LK06. Dette innebærer at nasjonale prøver i regning ikke er en prøve i matematikk som fag. De nasjonale prøvene i regning dekker tre innholdsområder: • tall • måling • statistikk Prøvene i regning tar utgangspunkt i hvordan elevene anvender regning i ulike faglige og dagligdagse sammenhenger. Dette innebærer at elevene forstår hvordan de: • kan løse en gitt utfordring • kan løse problemet ved hjelp av regneoperasjoner • kan vurdere om svarene er rimelige • kan ha effektive strategier for enkel tallregning
Malvik kommune skoleeier Nasjonalt
1 Malvik kommune skoleeier Nasjonalt
Sør-Trøndelag fylke
8,4 6,8 7,7 7,6 16,8 22,6 21,8 21,9
2
20,1
25,9 24,4 23,4 55,2 52,7 51,0 51,1
2
3
Sør-Trøndelag fylke
24,7 21,4 24,7 25,5
Mestringsnivå
Mestringsnivå
1
Kommunegruppe 08
Kommunegruppe 08
3
Malvik kommune skoleeier, Grunnskole, Nasjonale prøver 5. trinn, Regning, Offentlig, 2015-2016, Trinn 5, Begge kjønn
24,6 20,6 21,9 22,0
4
5 Andel personer med én desimal
40,7 39,4 39,2 37,5
9,6 10,6 9,5 11,0
Andel personer med én desimal Malvik kommune skoleeier, Grunnskole, Nasjonale prøver ungdomstrinn, Regning, Offentlig, 2015-2016, Trinn 8, Begge kjønn
17
VURDERING:
Resultatene fra regning viser lik andel elever på nivå 1 som fjoråret for elever på 5. trinn. Derimot er det en nedgang fra nivå 3. Malvik kommune har lavere andel elever på nivå 1, enn dem vi sammenligner oss med. På 8-trinn har eleven i Malvik hatt en svært positiv utvikling siden 14/15 Her er det en nedgang på nivå 1 og 2, fra 35,5 % til 25,2 %, og en økning spesielt på nivå 3 og 4. Også her presterer våre elever bedre enn de vi sammenligner oss med. På 9. trinn er det en nedgang i prestasjon på mestringsnivå 5, og med økning på nivå 3 og 4. Derimot er det en stor økning på nivå 1, med hele 6 %. Sett i forhold til kommunegruppe 08 og nasjonalt nivå ligger Malvik kommune omtrent på samme score, foruten på laveste nivå, 1, hvor vi har flere elever, og på nivå 5 hvor vi har færre.
Malvik kommune skoleeier Nasjonalt
Mestringsnivå
• • • •
Malvik kommune skoleeier
13,8 14,1 16,2 14,7 30,0 35,3 32,9 33,7 33,0 27,1 27,5 27,2
4
17,2 19,8 18,3 19,9
Andel personer med én desimal Malvik kommune skoleeier, Grunnskole, Nasjonale prøver ungdomstrinn, Regning, Offentlig, 2015-2016, Trinn 9, Begge kjønn
Kommunegruppe 08
Sør-Trøndelag fylke
Nasjonalt
1
3
5
finne informasjon forstå hovedinnholdet i enkle tekster forstå vanlige ord og uttrykk knyttet til dagligliv og fritid forstå betydningen av ord og uttrykk ut fra sammenhengen de er brukt i
Sør-Trøndelag fylke
5,9 3,8 5,1 4,4
2
18
Engelsk er ikke en del av de grunnleggende ferdighetene som er integrert i kompetansemål i læreplanene i alle fag i LK06. Prøvene tar utgangspunkt i kompetansemål i ett fag – engelsk. Oppgavene (på 5. trinn) er knyttet til disse ferdighetene:
Mestringsnivå
1
Kommunegruppe 08
Nasjonale prøver engelsk 5. trinn
24,3 28,1 25,6 25,3 52,7 50,3 50,4 50,6
2
3
23,0 21,6 24,0 24,1
Andel personer med én desimal Malvik kommune skoleeier, Grunnskole, Nasjonale prøver 5. trinn, Engelsk, Offentlig, 2015-2016, Trinn 5, Begge kjønn
Malvik kommune skoleeier Nasjonalt
1
Mestringsnivå
Sør-Trøndelag fylke
10,7 8,2 8,7 8,5
43,6 43,1 42,2
3
VURDERING:
Resultatene for engelsk på 5. trinn viser flere elever som scorer på laveste nivå kontra sist år. Tilsvarende som for regning er andelen på nivå 3 markant ned fra 14/15 (fra 30, 7 % til 23 %) Kommunegruppe 08, fylket og nasjonalt har nedgang på nivå 1, men ligger noe over oss i andel elever på laveste nivå. Det er flere elever som presterer på nivå 1og 2 i engelsk, i forhold til i fjor på 8. trinn. Dette er omtrent på samme nivå som resultatene til de andre. Det er likevel færre elever på nivå 4 og 5 enn hva kommunegruppe 08, fylket og nasjonalt resultat har.
16,4 19,7 18,0 19,2
2
50,9
16,4 18,4 19,4 19,2
4
5,7
5
Kommunegruppe 08
10,1 10,9 10,8
Andel personer med én desimal Malvik kommune skoleeier, Grunnskole, Nasjonale prøver ungdomstrinn, Engelsk, Offentlig, 2015-2016, Trinn 8, Begge kjønn
19
Karakterer - matematikk, norsk og engelsk Standpunktkarakterer og karakterer fra eksamen i grunnskolen og i videregående opplæring utgjør sluttvurderingen. Denne vurderingen gir informasjon om kompetansen eleven har oppnådd i faget. Vurderingen skal ta utgangspunkt i målene i læreplanverket. Graderingen beskriver at karakteren:
•
1 uttrykker at eleven har svært lav kompetanse i faget
•
2 uttrykker at eleven har lav kompetanse i faget
•
3 uttrykker at eleven har nokså god kompetanse i faget
•
4 uttrykker at eleven har god kompetanse i faget
•
5 uttrykker at eleven har meget god kompetanse i faget
•
6 uttrykker at eleven har svært god kompetanse i faget
Malvik kommune skoleeier Sør-Trøndelag fylke
Kommunegruppe 08
Nasjonalt 3,6 3,4 3,5 3,4
Norsk eksamen
4,1
Norsk standpunkt
3,8 3,9 3,8 3,4 2,8 2,9 2,9
Matematikk eksamen
3,5 3,5 3,5 3,5
Matematikk standpunkt
Karakterskalaen er 1-6. Beste karakter er 6. Karakterene vises som gjennomsnitt. 3,8 3,6 3,7 3,7
Engelsk eksamen
4,2
Engelsk standpunkt
3,9 4,0 3,9
Karakter m/desimal (1-6) Malvik kommune skoleeier, Grunnskole, Karakterer - matematikk, norsk og engelsk, Offentlig, 2014-2015, Trinn 10, Begge kjønn
20
Grunnskolepoeng
Grunnskolepoengene i Malvik kommune er på 41,8 poeng. Dette er en økning fra i fjor, og høyrere enn sammenlignbar kommunegruppe, for fylket og nasjonalt nivå.
Grunnskolepoeng er et mål for det samlede læringsutbyttet for elever som sluttvurderes med karakterer. Karakterene brukes som kriterium for opptak til videregående skole. Grunnskolepoeng er beregnet som summen av elevenes avsluttende karakterer, delt på antall karakterer og ganget med 10. Hvis det mangler karakterer i mer enn halvparten av fagene, skal det ikke regnes ut poeng for eleven. Grunnskolepoeng presenteres som karaktergjennomsnitt med én desimal.
Gjennomføring
2010-11
2011-12
2012-13
2013-14
2014-15
40,9 40,0 39,8 41,6 41,8
Malvik kommune
kommunegr. 8
OM GJENNOMFØRING
Alle elever og lærlinger som er i stand til det, skal gjennomføre videregående opplæring. Kompetansebeviset skal sikre dem videre studier eller deltakelse i arbeidslivet. Utdanningsdirektoratet anbefaler skoleeiere å ta med denne indikatoren: Overgang fra GS til VGO
OVERGANGEN FRA GRUNNSKOLE TIL VGO
Prosentdelen av elevkullet som er registrert i videregående opplæring høsten etter uteksaminering fra grunnskolen. 2010
2011
2012
2013
2014 100,0 99,4 99,0 98,1 98,4
39,6 39,6 39,9 40,1 40,6 39,5 39,7 39,5 40,1 40,7
Sør-Trøndelag fylke
39,8 39,9 40,0 40,3 40,7
Nasjonalt
Andel personer med én desimal Malvik kommune skoleeier, Grunnskole, Overgangen fra grunnskole til VGO, Offentlig, Alle trinn, Begge kjønn
VURDERING:
Det har vært en nedgang i overgangen fra grunnskole til VGO i perioden 2010-2013. For 2014 er det en liten økning fra i fjor. Det nasjonale nivået i 2014 er på 98. Frafallsutvikling for elevene fra Malvik de siste 3 årene ut fra studieretning.
Grunnskolepoeng Malvik kommune skoleeier, Grunnskole, Grunnskolepoeng, Offentlig, Trinn 10, Begge kjønn
VURDERING:
Malvik kommune presterer like godt eller bedre på karakterer sammenlignet både med kommunegruppe 08, fylkets og nasjonalt nivå.
2012/13
2013/14
2014/15
Yrkesfag VG1 avgiverkommune Malvik
80,30 %
80 %
68,80 %
Yrkesfag VG1 nasjonalt snitt
71,40 %
72,70 %
72,40 %
Studieforberedende VG1 avgiverkommune Malvik
90,20 %
90,10 %
92,50 %
21
Utdanningsvalg Faget utdanningsvalg skal bidra til at eleven skal få kompetanse i å treffe karrierevalg basert på egne ønsker og forutsetninger. Det skal gi kunnskaper om forskjellige utdanningsveier og hva de kan føre til, og gi innsikt i et arbeidsmarked i endring. Sammen med veiledning gitt av skolens rådgivning skal faget legge til rette for kunnskapsbasert valg av utdanning og yrke. Gjennom ungdomsskolen skal elevene ha 110 timer til dette faget. Det kan organiseres på ulike måter. Det er ikke eksamen i faget og standpunktvurdering gis i form av «Deltatt» på vitnemålet. Som eksempel på organisering gjøres det slik ved Vikhammer ungdomsskole: Det legges opp til en naturlig progresjon i bruk av timer. I utgangspunktet legges det opp til en halv time i uka på 8. trinn. Det er typisk en av kontaktlærerne som har dette faget, som gjerne kan integreres med andre fag. Eksempelvis norskfaget der en går gjennom jobbsøkerprosesser og skriver jobbsøknader. Kunnskap om bygda vår kan også være en del av dette. På 9. trinn økes timene noe, gjennomsnittlig 45 minutter i uka. Her øker fokus noe på egenrefleksjon over betydningen av arbeidsdeltakelse og livslang læring. Det er fortsatt en av kontaktlærerne som har faget. På 10. trinn har elevene i gjennomsnitt en time i uka. Det er rådgiver ved skolen som har timene i alle klasser. Grunntanken bak dette er at elevene kontinuerlig gjennom året jobber med faget og får veiledning under hele tidsforløpet fram mot søking til videregående opplæring. Det er naturlig nok sterkt fokus på framtidig yrkes- og studievalg. Øvrige timer går med til arbeidsuke og/ eller besøk på yrke- og utdanningsmesse eller hospitering på ulike utdanningsprogrammer i videregående skole. Tekst: Ronny Engan
Et nytt fremmedspråk, språklig fordypning, matematikk fordypning eller arbeidslivsfag? På ungdomsskolen skal alle elever lære et nytt fremmedspråk (i tillegg til engelsk) eller fordype seg i norsk, engelsk, matematikk (fra 01.08.2016) eller arbeidslivsfag. Hvis de velger å lære seg et nytt fremmedspråk, kan de i ungdomsskolene i Malvik velge mellom tysk, fransk og spansk. Ressurstilgangen til skolene vil være avgjørende for hvor mange tilvalgsfag som blir tilbudt og kommer i gang i tillegg til andre fremmedspråk kommende høst. Spesielt om arbeidslivsfag Arbeidslivsfag er et praktisk fag, der elevene får prøve seg på arbeidsoppgaver fra de yrkesfaglige utdanningsprogrammene. Det kan også være aktuelt med arbeidsutplassering. Læreplanen fokuserer på to hovedområder; «Tjenester og produkter» og «Yrkesetikk og Arbeidsliv». Tjenester og produkter dreier seg i hovedsak om gjennomføring av praktiske arbeidsoppdrag, mens Yrkesetikk og arbeidsliv innbefatter læring om etikk, kommunikasjon og samarbeid i arbeidslivet. Elevene ved Vikhammer ungdomsskole har hatt praktiske oppgaver i samarbeid med vaktmester, bygging av «miniskalahus» og det er fokus på dokumentasjon og refleksjon rundt egen arbeidsinnsats. Generelt om tilvalgsfagene Det elevene velger som sitt fordypningsfag kan ha betydning for senere valg på videregående skole. De som har hatt et fremmedspråk i tillegg til engelsk på ungdomsskolen, får undervisning i dette språket i to år på videregående, mens de som begynner først når de kommer på videregående, får undervisning i tre år. Elever på yrkesfaglige utdanningsprogram har ikke et andre fremmedspråk. Elevene har faget 2 timer i uka, de skal ha karakter og de kan bli trukket ut til muntlig eksamen i faget i 10. klasse. Det valget elevene foretar, gjelder i utgangspunktet for 3 år, men ved feilvalg, kan de i løpet av første halvår søke om å få bytte. Tekst: Ronny Engan
22
Fraværsteamet i Barne- og familietjenesten Det er betydningsfullt for alle unge å høre til i skolen sin. I Malvik kommune er det flere barn som av ulike grunner strever med å ha fullt oppmøte i skolen, og som har bekymringsfullt høyt skolefravær. Noen sliter med vegring relatert til forhold i skolen. Noen har påkjenninger på andre livsarenaer som gjør at de ikke møter på skolen. Noen er ikke på skolen i det hele tatt. Skolefraværet kan være den minste utfordringen, og kan være en følge av et langt mer omfattende problem. Det er vesentlig at vi er i stand til å se forskjellen. Vi fortsetter derfor å videreutvikle tilbudet slik at vi kan møte eleven og familien med hjelpsomme tiltak. Dette arbeidet er viktig av flere grunner; et skolefravær kan få negativ påvirkning når det gjelder skolefaglig og sosial utvikling hos barnet, og det kan få «Jeg tar på meg den mere langsiktige følger når det gjelder frafall fra utdannelse og jobb.
«Det er viktig å formidle håpet – at det går an å komme seg videre»
glade maska, men jeg føler meg ensom»
Fraværsteamet ble etablert i desember 2012, og består i dag av to rådgivere fra PP-tjenesten og kommunepsykolog. Siden Fraværsteamet ble opprettet har teamet mottatt 33 henvisninger. Fraværsteamet møtes i hovedsak en halv dag per uke og har inntak og vurdering av nye henvisninger. Når Fraværsteamet mottar en henvisning fra skolen vedrørende bekymringsfullt fravær hos en elev skjer følgende:
• • • • • • • • •
Henvisning blir registrert og vurdert med tanke på utredningsplan Tilbud om foreldresamtale Tilbud om elevsamtale Kartlegge mulig(e) årsak(er) til skolefraværet Samarbeidsmøte med skolen og andre aktuelle instanser. Fraværsteamet bruker mye tid på å koordinere tjenester rundt eleven. Bistå skolen med tilrettelegging for eleven PP•tjenesten skriver sakkyndig vurdering Oppfølging av sak Bistå når det gjelder tiltak som for eksempel elevsamtaler, foreldreveiledning, hjemmebesøk og å hente/bringe elever
Handlingsplanen for bekymringsfullt fravær er iverksatt på flere skoler, og vi ser nødvendigheten av å jobbe videre med denne implementeringen. Tidlig innsats og forebygging er også blitt mere viktig for oss, og er noe av grunnen til at vi i dialog med skolene har gode diskusjoner om blant annet klasseledelse, relasjonsbygging og gode overgangsrutiner. Erfaring og forskning viser at god omsorg og høyt engasjement fra lærer til elevene, tett samarbeid mellom skole og hjem og koordinert innsats og god dialog mellom involverte instanser, er avgjørende for å bedre den totale situasjonen for eleven.
«Hvis man har tillit er det lettere å fortelle når noen spør»
«Jeg lurer på hvorfor det aldri var noen som spurte meg hvorfor jeg var så mye borte»
Fraværsteamet står foran flere utfordringer. En av oppgavene vi arbeider med i dag er å utvide teamet med flere faginstanser, slik at vi kan yte en enda bedre bistand til skoler og familier. Samtidig ser vi behovet for tett og kontinuerlig bistand, og for et team som kan være enda mere tilgjengelig for familiene og skolene enn det vi er i dag.
23
Spesialpedagogisk undervisning
Av 1883 elever i Malvikskolen har 170 elever spesialundervisning skoleåret 15/16. Av disse er det 108 gutter og 62 jenter.
OM SPESIALPEDAGOGISK UNDERVISNING
Det foreligger ikke krav fra UDIR om at andel elever i grunnskolen med enkeltvedtak om spesialundervisning skal inngå i den årlige tilstandsrapporten. Rådmannen mener likevel at dette bør omtales og vurderes som en sentral pedagogisk og økonomisk utfordring i grunnskolen. Tallene er hentet fra KOSTRA, GSI, samt egen statistikk fra PPT i Malvik kommune.
SKOLEÅR
Andel elever med vedtak etter § 5.1 Malvik kommune
Andel elever med vedtak etter § 5.1 kommunegruppe 8
Andel elever med vedtak etter § 5.1 nasjonalt nivå
2015/2016
9,0 %
8,2 %
7,9 %
2014/2015
9,44 %
(7)
8%
2013/2014
10,1%
7,6 % (7)
10,2 %
2012/2013
11 %
7,8 % (7)
9,9 %
(Kilde: KOSTRA) Oversikt over spesialundervisning for Malvik kommune sammenlignet med kommunegruppe 7 og nasjonalt nivå perioden 11/12-15/16
SKOLEÅR
2013/2014
2014/2015
2015/2016
1.-4. trinn
26 %
25 %
19 %
15,29 %
5.-7. trinn
35 %
35 %
36 %
39, 41 %
8.-10.trinn
39 %
40 %
45 %
45,29 %
190
208
177
170
11 %
10,10 %
9,44 %
9,0
(Kilde: GSI) Oversikt over spesialundervisning for Malvik kommune etter § 5.1 perioden 12/13-15/16
24
I 2015 mottok PPT 127 henvisninger, og skrev 116 sakkyndige vurderinger. Av disse henvisningene var 19 til logoped og 12 omhandlet høyt skolefravær.
VURDERING:
Det er en utrykt målsetting i Malvikskolen å styrke ordinær opplæring med mer praktisk og variert undervisning og fokus på grunnleggendene ferdigheter. Oversikten viser en prosentvis nedgang fra foregående år. Selv om det er nedgang i antall elever som får spesialundervisning, er det mindre prosentandel med på laveste trinnet og økning på mellomtrinnet. Dette viser at skolene fortsatt har et arbeid å gjøre i forhold til å sette inn spesialpedagogiske tiltak så tidlig som mulig, slik at det er mindre spesialundervisning på ungdomstrinnet. Lokalt mål: Ordinær undervisning skal styrkes ved variert og praktisk undervisning. Andel elever med behov for spesialundervisning skal reduseres ved systematisk samarbeid mellom skolene, foresatte og PPT.
System for oppfølging
2012/2013
Totalt antall elever
50 av elevene får 271 årstimer eller mer med spesialundervisning, og 15 elever er fra andre kommuner. 48 elever får spesialundervisning med tildelte timer med assistent som en del av vedtaket.
Malvik kommune innførte i 2014 nytt kvalitetssystem basert på ISO -9001. Skolene har fra før et nettbasert kvalitetsvurderingssystem som inneholder rutiner og prosedyrer for oppfølging av skolebasert vurdering. Dette systemet blir etter hvert avviklet, reviderte prosedyrer og nye blir lagt inn i nytt kvalitetssystem. Det er utarbeidet årshjul for oppvekstsektoren. I tillegg til kvalitetsmelding for grunnskolen rapporterer alle virksomheter gjennom årsmelding.
PPT bidrar i arbeidet med å styrke det ordinære opplæringtilbudet i skolene
Politikerne vedtok i 2015 følgende lokale mål: Ordinær undervisning skal styrkes ved variert og praktisk undervisning og fokus på grunnleggende ferdigheter. Andel elever med behov for spesialundervisning skal reduseres ved systematisk samarbeid mellom skolene, foresatte og PPT. Pedagogisk-psykologisk tjeneste (PPT) er kommunens sakkyndige organ og skal hjelpe barn og ungdom som har en vanskelig opplæringssituasjon. Dette inkluderer områder som blant annet spesialundervisning og vansker med det psykososiale miljøet i skolen. Elever som ikke får tilfredsstillende utbytte av den ordinære opplæringen, har rett på spesialundervisning. Jo bedre det ordinære opplæringstilbudet er, jo mindre behov vil det være for spesialundervisning. PPT samarbeider tett med barnehager og skoler for å utvikle kompetanse på sentrale områder som språk og begreper, lesing og skriving, realfag og psykososialt miljø (inkludert krenkelser og mobbing) for å legge den ordinære opplæringen bedre til rette for alle elever. Ved bekymringer knyttet til enkeltelever eller grupper av elever samarbeider PPT med foresatte og skoler for å finne gode opplæringstilbud for den enkelte. Med et godt lag rundt eleven kan vi klare å hjelpe elevene før de får behov for spesialundervisning. Jo tidligere vi klarer å hjelpe, jo mindre vil vanskene trolig bli. Barn og unge har ulike utfordringer som kommer frem i barnehage og skole. Vanskenes opphav kan finnes både biologisk og i det miljøet barna er. Det trengs en bred og god kompetanse for å løse utfordringer knyttet til barn og unges skolegang og psykiske helse. Vi jobber med å se helheten i de hjelpetiltak vi har mot barn og unge, og i tiden fremover vil vi knytteskolehelsetjenesten og kommunepsykologene enda tettere på utviklingsarbeid i barnehager og skoler. I PPT er rådgiverne skolert til å hjelpe skolene i utviklingsarbeid knyttet til å få et bedre ordinært opplæringstilbud. Flere rådgivere har tatt videreutdanning innen fag som veiledning, læringsmiljø og gruppeledelse og organisasjonsutvikling og endringsarbeid. Alle ansatte i PPT har også gjennomført en skolering på «Pedagogisk refleksjons- og analysemodell». Målet her er å bistå barnehagene og skolene på en slik måte at utfordringer analyseres ut fra de omgivelsene barn og unge er i, og tiltak settes inn der de vil ha mest effekt. Slik vil omgivelsene kunne ivareta utfordringer på en bedre måte enn tidligere. Selv om det kan være lett å si at utfordringene ligger i barna og elevene, viser forskning at mange av utfordringene barn og elever har i barnehage og skole bør forklares mer av forhold ved barnehagen/skolen og i mindre grad av vansker hos eleven. Undervisningsmessige og organisatoriske forhold er ikke alltid gode nok, og løsninger bør finnes i læringsmiljøet og i undervisningen. Når det ordinære opplæringstilbudet styrkes vil flere kunne nyttiggjøre seg dette, og færre vil ha behov for spesialundervisning. Dette arbeidet må utføres, slik politikerne vedtok i 2015, gjennom systematisk samarbeid mellom skolene, foresatte og PPT. Henriette Gladsø Holmen, leder for pedagogisk psykologisk tjeneste
25
ÅPE N
-
NY SKAPE NDE
-
SAM HANDL E NDE
Den årlige kvalitetsmeldingen skal være et styringsverktøy, i tillegg til å være et utgangspunkt for kvalitetsutvikling på systemnivå i fylkeskommuner, kommuner og ved de enkelte skolene. Etter intensjonen skal tilstandsrapporten også rette fokus mot at skoleeierne inntar en mer aktiv rolle, og den skal bidra som kunnskapsgrunnlag for å
Layout: Trude J. Arntsen
styrke dialogen og samarbeidet på tvers av nivåer. (Udir)