Kvalitetsmelding - grunnskolen i Malvik 2014 by Malvik kommune

ÅPEN - SAMHANDLENDE - NYSKAPENDE

Bærekraftig utvik For å bevare nature avhengig av og så langsiktig. Faktisk m minst hundre år fra oldebarna dine og t som bærer kalk opp i år 2114! Eller at d i Vollsvatnet etter a observert ørretvak

KVALITETSMELDING Grunnskolen i Malvik 2014

INNHOLD

SIDE

Innledning ………………………………………….. Sammendrag ………………………………………. Elever og undervisningspersonale……….

1 2 5

Læringsmiljø ……………………………………….. Mobbing på skolen……………………………. Mestring …………………………………………… Støtte fra lærer ……………………………….. Vurdering for læring ………………………. Læringskultur …………………………………. Elevdemokrati og medvirkning ………

7 7 10 12 12 16 17

Læringsresultater ………………………………. Nasjonale prøver Lesing………………………………………………. Regning …………………………………………… Engelsk ………………………………………….. Avgangskarakterer ……………………….. Grunnskolepoeng …………………………..

Gjennomføring …………………………………… Overgang til videregående skole ……

27 27

Spesialpedagogisk undervisning ……….. System for oppfølging…………………………

28 31

19 21 25 26 27

Innledning Det er fastsatt i opplæringsloven og privatskoleloven at skoleeiere plikter å utarbeide en årlig rapport om tilstanden i opplæringen. I St.meld.nr 31 (20072008) fremgår det at det er viktig at styringsorganene i kommuner og fylkeskommuner har et bevisst og kunnskapsbasert forhold til kvaliteten på grunnopplæringen. I KS’ eierstrategi for barnehage og skole 2013-2016 understrekes det hvor viktig det er at skoleeierne er tett på kvalitetsarbeid og resultater. I en kommune som ikke utøver et aktivt skoleeierskap, vil det være «rektoravhengig» og «læreravhengig» i hvilken grad en skole og en klasse har god undervisning. En aktiv skoleeier kan arbeide systematisk for å sikre gode arbeidsbetingelser, fastsette mål, vurdere kvalitet og følge opp hver enkelt skole og skoleleder, slik at kvaliteten på undervisningen i alle skoler og i alle klasser blir best mulig. Rapport om tilstanden i opplæringen Rapporten om tilstanden (tilstandsrapporten) i opplæringen skal omhandle læringsresultater, frafall og læringsmiljø. Den årlige rapporten skal drøftes av skoleeier dvs. kommunestyret. Denne rapporten har endret navn til kvalitetsmelding, og er et resultat av prosessarbeid med rektorer, ledere barne- og familietjenesten og politikere i utvalg for oppvekst og kultur. Nasjonalt kvalitetsvurderingssystem Tilstandsrapporten er et sentralt element i det nasjonale kvalitetsvurderingssystemet. Regjeringen har fastsatt mål knyttet til læringsresultater, frafall og læringsmiljø som grunnlag for å vurdere kvaliteten i grunnopplæringen, jf. St.meld. 31 (2007-2008). Krav til innhold i tilstandsrapporten Tilstandsrapporten skal som et minimum omtale læringsresultater, frafall og læringsmiljø, men kan bygges ut med annen omtale som skoleeier mener er formålstjenlig ut fra lokale behov. Det er data fra Skoleporten som hovedsakelig skal benyttes som grunnlag for skoleeiers vurdering av tilstanden, men det følger av St.meld. nr. 31 (2007-2008) at skoleeiere og skoler oppfordres til å føre opp konkrete målsettinger for hva de skal oppnå innenfor de målområder som er satt opp. Skoleeier står fritt til å utvide innholdet i tilstandsrapporten.

Malvik den 23. april 2015 Ester Sandtrø kommunalsjef oppvekst

Sammendrag Rapporten presenterer resultater for Malvik i to dimensjoner – sammenligninger med kommunegruppe 7, Sør-Trøndelag fylke og Nasjonen Norge (landet)- og utvikling over tid (sammenligninger over flere år) . Rapporten inneholder også praksisfortellinger og informasjon om aktuelle tema og satsinger. Det er lagt inn kort analyse av- og forslag til tiltak på noen områder. Det er viktig å understreke at kommunen har relativt kort historikk på analyse av resultater. Det er et satsingsområde å videreutvikle denne kompetansen i hele organisasjonen Malvik kommune.

Læringsmiljø Mobbing og krenkende adferd Mobbetallene var nasjonalt stabile fra 2007 til 2012, før en markant nedgang i 2013 som har fortsatt i 2014. På landsbasis ligger antallet nå på 3,9%, som er likt med resultatet i Malvik. Elevundersøkelsen ble endret i 2013, med blant annet spørsmål som viser andelen av elever som opplever mobbing 2-3 ganger i måneden eller oftere. Resultatet for Malvik i 2013 var nedslående med hele 9,2% for 7. trinn og 7,1% for 10. trinn. Tallene for 2014 er henholdsvis 5% og 2,8%, mao en markant nedgang i mobbing. Den enkelte skole i Malvik følger nøye med på tallene for sin enhet, og melder at de i stor grad har oversikt over problematikken på sin skole. Det ble i 2014 etablert ei arbeidsgruppe som arbeider med ramme for felles strategidokument for arbeid mot mobbing og krenkende adferd i hele oppvekstsektoren i Malvik. Selv om færre elever blir mobbet, er mobbing veldig alvorlig for barna det gjelder. Det er viktig at vi fortsetter innsatsen for å sikre alle barn et mobbefritt miljø, - ikke bare på skolen, men også på fritidsarenaene. Læringskultur og helsefremmende skoler Malvik- elevene svarer mer positivt enn alle vi sammenligner oss med på indikator: Mine lærere synes det er greit at vi elever gjør feil, fordi vi kan lære av det. Dette bærer bud om at de som har svart opplever en læringskultur i skolen som er helsefremmende og i tråd med kommunens verdier åpen – samhandlendenyskapende. Skal vi skape trygge miljø og oppmuntre til nyskaping, må vi kvitte oss med frykten for å ta feil eller gjøre feil.

Opplevelse av mestring er en viktig grunnpilar for alle mennesker. Et av spørsmålene under mestring handler om lekser. Debatten om lekser og verdien av disse dukker opp med jevne mellomrom, og i noen kommuner og enkeltskoler har dette ført til konkrete endringer i praksis. I Malvik debatteres også lekser, se side 10. Vurdering for læring Kunnskapsdepartementet har bestemt felles nasjonalt tilsyn i 2014 – 2017 på elevenes læringsutbytte, med bl.a. fokus på underveisvurdering. Resultatene på elevundersøkelsen viser at elevene på 7. og 10. trinn i 2014/15 opplever at de får gode og konstruktive tilbakemeldinger fra sine lærere. Skolene deler erfaringer i dette arbeidet i felles fellestid i BRO-sonene, og melder at det er oppsummert som svært nyttig når lærere deler erfaringer og reflekterer over egen praksis sammen.

Læringsresultat Nasjonale prøver Resultat på nasjonale prøver i lesing viser at det er for mange elever på mestringsnivå 1 på 5. trinn. Leseferdighet er den faktoren som er viktigst for å få utbytte av opplæringen i alle fag, og det blir derfor svært viktig å sørge for at alle elever har så gode leseferdigheter at de klarer å finne informasjon, tolke og forstå. Resultatene i lesing på ungdomstrinnet viser at utviklingen går riktig vei, og at andel elever på mestringsnivå 1 og 2 ligger under de vi sammenligner oss med. Historikk viser imidlertid at det er til dels store svingninger i resultatene fra år til år og mellom skolene. Dette betyr at det blir viktig å finne en strategi som sørger for at vi gjenskaper gode resultat. Skolebasert kompetanseutvikling har dette i fokus. Les mer om det på side 15. Resultat nasjonale prøver i regning viser svært gode resultat, med hele 33,7% på høyeste mestringsnivå. Saksvik skole må nevnes spesielt i denne statistikken- med ingen elever på laveste mestringsnivå og hele 71,1% på høyeste mestringsnivå. Dette er et utrolig godt resultat, som vi må bruke når vi leter etter beste praksis! Resultatene i regning på ungdomstrinnet viser at det er behov for å sette fokus på dette området – som er skissert som neste fokusområde i utviklingsplan for en av ungdomsskolene. Det er for få elever på høyeste mestringsnivå i forhold til det vi forventer. Resultatene i engelsk på 5. trinn viser gode resultat med over 30% på høyeste mestringsnivå. Også her er det stor forskjell mellom skolene, og 5. trinn på Saksvik trekker også her opp resultatet med hele 60% på høyeste mestringsnivå. 3

Resultatene i engelsk på ungdomstrinnet viser at vi ligger nokså jevnt med de vi sammenligner oss med. Eksamen og grunnskolepoeng Eksamensresultat og grunnskolepoeng (snittkarakter alle elever x10) viser at avgangselevene 2014 i Malvik presterte bedre enn alle vi sammenligner oss med. Dette er det grunn til å være stolt av. Det er mest sannsynlig resultat av godt læringsarbeid fra skolestart i 2004, godt foreldresamarbeid/foreldrestøtte og gode læringsmiljø.

Overgang til videregående opplæring Statistikken viser nedgang i antall elever fra Malvik som er registrert i videregående opplæring samme år som de avsluttet grunnskolen. Vi ser en negativ utvikling fra 2009 (100%) til 2014 (98,1%).Dette er en utvikling vi ikke har analysert nærmere, men som vi må følge med på. Det vil være aktuelt å se nærmere på nøkkelindikatorer for fullføring av videregående skole for Malvikelever til neste års kvalitetsmelding. Det er utarbeidet overgangsrutiner mellom ungdomsskolene og Malvik videregående skole.

Elever og undervisningspersonale Antall elever og årsverk for undervisningspersonale Indikatoren opplyser om tallet på elever som er registrert ved grunnskoler per 1. oktober 2014 og danner grunnlaget for antall klasser og organisering ved skolene. Indikator og nøkkeltall

2010-11 2011-12 2012-13 2013-14 2014-15

Tallet på elever

1 910

1 874

1 895

1 875

1 877

Årsverk for undervisningspersonale

161,1

158,9

160,6

166,1

167,4

Antall elever i grunnskolen i Malvik har vært nokså stabilt de siste 5 årene. Årsaken til at antall årsverk til undervisningspersonale likevel har økt er følgende: Kravet til økt lærertetthet på 1. – 4. trinn ble innført i 2010, og valgfag ble innført på ungdomstrinnet i 2012. I tillegg viser oversikt over spesialundervisning at antall elever med helt spesielle behov for individuell oppfølging øker. Vi har en barneverninstitusjon (Villa Vika) i kommunen, og Sør- Trøndelag fylkeskommune finansierer inneværende år hele 17 stillinger. Hommelvik ungdomsskole fikk høsten 2013 tre ekstra lærerstillinger fra regjeringens 4-årige satsing på økt lærertetthet i ungdomsskolen. Lærerstillingene skal bidra til økt lærertetthet på skoler som har gjennomsnittlig gruppestørrelse over 20 elever pr lærer og grunnskolepoeng (standpunkt og eksamen) under landssnittet. Elevtallsutvikling skolene Hommelvik skole Hommelvik ungdomsskole Sveberg skole Vikhammer skole Vikhammeråsen grendaskole Vikhammer ungdomsskole Saksvik skole

11/12 344

12/13 352

13/14 368

14/15 336

15/16 331

273

276

256

264

261

246

250

264

298

310

277

281

276

274

281

326

315

312

327

313

337

338

321

299

298

Lærertetthet Lærertetthet 1.-10. trinn Indikatoren viser gjennomsnittlig lærertetthet på 1.- 10. trinn ned på skolenivå. Lærertetthet beregnes med utgangspunkt i forholdet mellom elevtimer og lærertimer, og gir informasjon om størrelsen på undervisningsgruppen. Indikatoren inkluderer timer til spesialundervisning og til andre lærertimer som tildeles på grunnlag av individuelle elevrettigheter.

Vurdering: Med utgangspunkt i at det er tildelt 3 midlertidige stillinger i ungdomsskolen, og at nesten 17 stillinger er knyttet til spesialundervisning finansiert av andre kommuner eller fylkeskommunen, er det grunn til å ha spesiell fokus på lærertetthet i ordinær undervisning framover.

Lokalt mål: Lærertetthet i ordinær undervisning skal styrkes.

Læringsmiljø Om Læringsmiljø Alle elever og lærlinger skal inkluderes og oppleve mestring. Skoleeiere og skoleledere er pålagt å gjennomføre Elevundersøkelsen for elever på 7. og 10. trinn og Vg1. Et utvalg av spørsmålene i Elevundersøkelsen er satt sammen til indekser som ligger i Skoleporten. Tabeller i denne rapporten er hentet fra skoleporten.

Mobbing Elevundersøkelsen ble endret i 2013, og det er to indekser for mobbing. En av dem viser gjennomsnittsverdien for hvor mange som opplever at de blir mobbet og hvor ofte de blir mobbet. Verdien gir ikke antall elever som i snitt mobbes. I Skoleporten tyder et gjennomsnitt ned mot verdien 1 på lite mobbing i skolen. Gjennomsnittsverdien i 2014 for både 7. trinn og 10. trinn er 1,3. Dette er helt likt med både kommunegruppe 7, Sør-Trøndelag fylke og landet.

Andel elever som har opplevd mobbing 2-3 ganger i måneden eller oftere (prosent) Andelen Mobbing på skolen viser andelen elever som opplever å bli mobbet 2 eller 3 ganger i måneden eller oftere. Andelen elever som opplever mobbing på skolen er summen av andelen elever som har krysset av på svaralternativene «2 eller 3 ganger i måneden», «Omtrent 1 gang i uken» og «Flere ganger i uken». Andelen Mobbede på skolen sier med andre ord ingen ting om hvor ofte elevene opplever å bli mobbet. Mobbing 7. trinn

Mobbing 10. trinn

Vurdering: Tallene for Malvik for 2013 var henholdsvis 9,2 % for 7. trinn og 7,1% for 10. trinn. Dette viser at det er store variasjoner fra år til år, og at det er nødvendig med felles strategi for å holde tallene ned mot null prosent. Foreldreundersøkelsen 2014 viser at på spørsmål om skolen håndterer mobbing på en god måte svarer 45% enig, 30% vet ikke, 15% er verken enig eller uenig og 11% er uenige. Det er nedsatt kommunal arbeidsgruppe med mandat å komme med forslag til ramme for felles strategidokument for arbeid med krenkende adferd og mobbing innen hele oppvekstområdet i Malvik. Arbeidsgruppa hadde frist til 1. april 2015, men fristen ble utsatt til juni -15 i påvente av konsekvenser av Djupedalutvalgets melding NOU 2015:2. Meldingen skisserer forslag til en rekke nasjonale tiltak. Lokalt mål: Det skal være null-toleranse for mobbing og krenkende adferd, og det skal utarbeides felles plan/strategi for dette arbeidet i kommunen.

«Det er bedre å bygge barn enn å reparere voksne» Skrevet av Sissel Bollingmo, Lions Malvik

Malvik kommune har hatt programmet siden 1998. Alle grunnskoler og to kommunale barnehager i Malvik bruker programmet MITT VALG. MITT VALG er Lions barne- og ungdomsprosjekt i forebyggende arbeid. Det er et undervisningsprogram for læring av sosial og emosjonell kompetanse, og brukes både i barnehager, grunnskoler og videregående skoler i Norge i dag.

Alle grunnskolene og barnehagene i kommunen har tilbud om kurs i MITTVALG. Siden 1998 har MITT VALG materiellet blitt justert utfra endringer i samfunnet. De to Lionsklubbene i Malvik har årlig brukt i snitt kr. 35.000,- til disse hovedkursene/oppfriskningskurs. Det er også avholdt tre stormøter for foreldre. Et nytt stormøte er planlagt i 2016/2017. I tillegg har to kommunale barnehager gjennomført kurs.

Målene for MITT VALG: Å gi skoler og barnehager et konkret , metodisk verktøy i det forebyggende arbeidet mot bruk av rusmidler, mobbing, vold, osv.

Evalueringsmøte for gjensidig informasjon om bruken av MITT VALG avholdes årlig. Lions Club Malvik (herrer) og Lions Club Malvik/Saxedatter (damer)ser på denne satsingen som meget viktig for den oppvoksende slekt i Malvik. Samarbeidet med kommunen er av vesentlig betydning.

Å hjelpe barn og unge til personlig vekst og utvikling Å hjelpe barn og unge til å utvikle positiv sosial atferd med vekt på samhandling og utvikling av sosial og emosjonelle ferdigheter. Å støtte foreldre i det forebyggende arbeidet.

Mer informasjon: http://www.determittvalg.no/

Undervisningsopplegget er utviklet av norske pedagoger og er tilpasset Kunnskapsløftet og gjeldende rammeplaner for barnehager. Evaluering i regi av Utdanningsdirektoratet og internasjonal forskning har dokumentert MITT VALGs positive effekt.

Mestring Indeksen viser elevenes opplevelse av mestring i forbindelse med undervisning, lekser og arbeid på skolen.Skala: 1-5. Høy verdi betyr positivt resultat. Mestring 7. trinn

Spørsmålene handler om eleven får oppgaver som kan gjøres på egen hånd, om lærerne forklarer godt nok og om eleven greier leksene på egen hånd. 10. trinn har snitt 4,0, som er likt med de vi sammenligner oss med. I foreldreundersøkelsen får foreldrene spørsmål om barnet får lekser som kan gjøres på egen hånd : 77% er enig og 18% uenig.

Lekser – en pest og en plage eller en dyd av nødvendighet? Foreldreutvalget i grunnskolen (FUG) vil avskaffe lekser, og viser til at skoleforskningen viser at barna lærer mindre av lekser enn mange tror. Lekser betyr stress og angst for noen, og jo mindre elevene er, jo mindre betyr lekser. Gutter har mindre utbytte av lekser enn jenter, sies det. Andre mener lekser bør beholdes – og norske lærere bør bli flinkere til å få noe ut av leksene de gir. Norske barn bør jevnt over trene mer – ikke mindre. Skal lekser avskaffes må skoledagen utvides. Debatten om lekser tas også på skolene i Malvik, og har bl.a. vært tema på regionsamling for skoleledere i Nea-regionen, og på personalseminar Vikhammer ungdomsskole. I foreldreundersøkelsen svarer 56% av foreldrene at de er enig eller litt enig i følgende spørsmål: Jeg får veiledning av skolen om hvordan jeg bør følge opp lekser i de ulike fagene. Skal vi utfordre MKFU (Malvik kommunale foreldreutvalg) til å sette lekser på dagsorden? 10

Fravær i skolen Skrevet av Henriette Gladsø Holmen, leder PPT

Det er betydningsfullt for alle unge å høre til i skolen sin. Vi har elever med bekymringsfullt høyt skolefravær. Noen sliter med vegring relatert til forhold i skolen. Noen har påkjenninger på andre livsarenaer som gjør at de ikke møter på skolen. Noen er ikke på skolen i det hele tatt. Vinteren 2013 ble det etablert en gruppe som så nærmere på arbeidet rettet mot disse elevene. «Handlingsplan for bekymringsfullt fravær» ble vedtatt våren 2014 og skal evalueres i april 2015. Fraværsteam ble etablert januar 2013, og består i dag av to rådgivere fra PPT og kommunepsykolog. Erfaringene er at vi klarer å hjelpe elevene med fraværsutfordringer bedre og på et tidligere tidspunkt enn for bare 2 år siden. Vi identifiserer elevene tidligere, og klarer langt på vei å finne elevenes behov. Vi har enda mye å lære i forhold til å være trygge på hvor utfordringen til den enkelte ligger. Skolefraværet kan være den minste utfordringen, og bare en følge av et langt mer omfattende problem. Det er vesentlig at vi er i stand til å se forskjellen. Vi fortsetter derfor å videreutvikle tilbudet slik at vi kan møte eleven og familien med hjelpsomme tiltak.

Lokalt mål: Arbeidet med fraværsoppfølging, tverrfaglig og tverretatlig samarbeid skal styrkes og videreutvikles. Skolene skal jobbe kunnskapsbasert og med bruk av bred kompetanse, for å sikre mestringsopplevelser for alle elevene.

Støtte fra lærer Indeksen viser elevenes opplevelse av emosjonell og faglig støtte fra lærer. Skala: 1-5. Høy verdi betyr positivt resultat. Støtte fra lærer 7. trinn, 2014-15

Støtte fra lærer 10. trinn, 2014-15

Vurdering: Spørsmålene bak indeksen handler om hvorvidt elevene opplever at læreren bryr seg om dem, har tro på dem, behandler dem med respekt og er hjelpsomme. Resultatene viser at det er markant framgang fra forrige skoleår på både 7. og 10. trinn. Malvik–elevene scorer lærerne høyere enn de vi sammenligner oss med.

Vurdering for læring Indeksen kartlegger elevenes opplevelse av de fire prinsippene i vurdering for læring. Skala: 1-5. Høy verdi betyr positivt resultat. UDIRs fire prinsipper for bedre underveisvurdering sier at elevers og lærlingers forutsetninger for å lære kan styrkes dersom de: 12

1. Forstår hva de skal lære og hva som er forventet av dem. 2. Får tilbakemeldinger som forteller dem om kvaliteten på arbeidet eller prestasjonen. 3. Får råd om hvordan de kan forbedre seg. 4. Er involvert i eget læringsarbeid ved blant annet å vurdere eget arbeid og utvikling Vurdering for læring 7. trinn

Vurdering for læring 10. trinn

Vurdering: Spørsmål som er stilt er bl.a. – forklarer lærerne målene i fagene slik at du forstår dem, -får du hjelp av lærerne til å tenke gjennom hvordan du utvikler deg i faget, -forteller lærerne deg hva som er bra med arbeidet, - snakker lærerne med deg om hva du bør gjøre for å bli bedre i fagene. Resultatet viser at 7. trinns elevene svarer mer positivt enn alle vi sammenligner oss med på 6 av 8 spørsmål. Det har vært stor fokus på formidling av mål for arbeidet i fagene på alle skolene, og resultatet viser at elevene opplever positiv utvikling. Lokalt mål: Malvikskolen skal ha høyt kvalifisert personale med god kompetanse i vurdering og veiledning av elever, både faglig og sosialt. De skal samarbeide og sette felles mål i dette arbeidet. 13

BRO-prosjekt og Vurdering For Læring Malvik kommune deltok i pulje 1 (2010-2012) i UDIRs satsing Vurdering for læring. BRO – prosjektet ble også igangsatt i 2010, og disse to satsingene ble koblet sammen med felles prosjektleder i 2011. Skolene har hatt kontinuerlig fokus på dette området, og har valgt ulike delområder å fokusere på; utviklingssamtalen med elev og foresatte, underveisvurdering i fag (se film fra Hommelvik ungdomsskole www.udir.no/vurdering-forlaring/filmer), arbeidsplaner og læringsmål, egenvurderingsverktøy osv.

oppstart i 2013 har også vurdering for læring som en av grunnpilarene, sammen med klasseledelse. BRO- prosjektet ble i 2012 organisert som nettverksjobbing i soner. Det har vært ujevn aktivitet i de ulike sonene, - Vikhammer sone har satt mest spor etter seg i 2014, med bl.a. det nyskapende matematikkprosjektet Antall, Rom og Form, et samarbeid mellom barnehager, Vikhammer skole og Grendaskolen. BRO-satsingen har som hovedmålsetting å skape sammenheng i og mellom opplæringstilbud.

Samtidig som dette deltok også svært mange lærere i regional kursrekke om klasseledelse, i regi av Nea- regionen. Ungdomstrinnsatsingen Skolebasert kompetanseutvikling (SKU) med

Vignett utviklet i 2014 for felles utviklingsarbeid innen oppvekst.

Skolebasert kompetanseutvikling på ungdomstrinnet

Tilpasset opplæring har vært sentralt i arbeidet. Læreres læring satt i fokus. • Utviklingsarbeidet skal være en del av det daglige arbeidet i team og i det enkelte klasserom. Vurdering av måloppnåelse: Elevenes læring og motivasjon: Det meldes om mer praktisk og variert undervisning, utvidet bruk av lesestrategier og læringsstrategier, systematisk arbeid med grunnleggende ferdigheter– bl.a. gjennom mer systematisk oppfølging av nasjonale prøver. •

Utdrag fra skoleeiers sluttrapport, skrevet av Ester Sandtrø

Skolebasert kompetanseutvikling innebærer at skolen, med ledelsen og alle ansatte, deltar i en utviklingsprosess på egen arbeidsplass. Hensikten er å utvikle skolens samlede kunnskap, holdninger og ferdigheter når det gjelder læring, undervisning og samarbeid. Satsingen er en del av regjeringens ungdomstrinnsatsing som har tre sentrale virkemidler - skolebasert kompetanseutvikling, lærende nettverk og pedagogiske ressurser.

Læreres læring: Utvikling av undervisningsopplegg (sammen), kollegaveiledning ved hjelp av GROW, lokalt arbeid med læreplan – streng årsplanlegging. Har utfordret undervisningspraksis, utviklet en større forståelse av elevers læring. Delingskultur er krevende – tar tid, rom og krever bevissthet.

Kommunen deltok i pilotering av skolebasert kompetanseutvikling fra høst 2012 ut vår 2013, og i første pulje fra høst 2013 og ut 2014. I denne satsingen har skolene fått veiledning fra NTNU v/Henning Fjørtoft, to lærere har fått frikjøpt tid til å være ressurslærere, og skoleeiere og rektorene har deltatt i samlinger og nettverk.

Skoleeiers konklusjon: Skolene har jobbet systematisk med organisasjonsutvikling, og kommet langt mht lærersamarbeid og refleksjon over praksis. Dette støttes av NTNU-veileder.

Ungdomsskolene har hatt felles mål for satsingen: •

Kompetanseutvikling innenfor lesing som grunnleggende ferdighet i alle fag, med elementer av temaene klasseledelse og vurdering for læring.

Dette er et langsiktig arbeid, og det blir viktig å holde fokus og sørge for god støtte til skolene videre i dette arbeidet.

Lagspelande lärare ska motivationen

Ma m lvik er k e ko m Fr ti l m a i n un öka a u Ch ab e b gu ef ola lir st & nd la 2 0 l ed et gt 14 ar J sk ap Norge. Duktiga lärare i all ära. Men ännu viktigare för elevernas resultat är att lärarna samarbetar och utbyter kunskap och erfarenheter med varandra. Det visar ett pilotprojekt, som nu blir nationell skolsatsning i Norge.

Kristel Linset har varit rektor på Hommelvik ungdomsskole i Malviks kommun utanför Trondheim i tio år. Under den tiden har skolan varit med i flera olika utvecklingsprojekt. – Traditionellt har vi satsat på att utveckla lärarnas ämneskunskaper, till exempel genom fler ämnespoäng i matematik, men det kommer ingen annan i skolan till godo, säger hon. – I stället för att två lärare åker i väg på konferens och ingen annan vet vad de lärt sig, får vi nu hit vår egen expert som stöttar oss, säger Kristel Linset.

Læringskultur Indeksen viser om elevene opplever at skolearbeidet er viktig for klassen og om det er rom for å gjøre feil i læringsarbeidet. Skala: 1-5. Høy verdi betyr positivt resultat. Læringskultur 7. trinn

Læringskultur 10. trinn

Vurdering: Resultatene viser gode resultat både på 7. og 10. trinn, og det blir viktig å sørge for at skolene deler eksempler på god praksis som fører til videreutvikling, og derved oppmuntres til å lete etter beste praksis. Dette drøftes i ledermøter og i BRO- samarbeidet.

Elevdemokrati og medvirkning Indeksen viser elevenes opplevelse av mulighet for å medvirke i arbeidet med fagene, og om de får bli være med å bestemme klasseregler og delta i elevrådsarbeid. Skala: 1-5. Høy verdi betyr positivt resultat. Elevdemokrati 7. trinn

Elevdemokrati 10. trinn

Vurdering: Resultatet viser positiv utvikling både på 7. trinn og 10. trinn. Skolens oppdrag er å utvikle robuste samfunnsborgere som kjenner sine plikter og rettigheter, det er viktig at arbeid for reell medvirkning holdes høyt. Malvik kommune har opprettet Malvik ungdomsråd med representanter både fra grunnskolen og videregående skole. Rådet har faste møter og gis veiledning og administrativ bistand fra virksomhet kultur.

Læringsresultater Om Resultater Alle elever som går ut av grunnskolen, skal mestre grunnleggende ferdigheter. Dette er ferdigheter som gjør dem i stand til å delta i videre utdanning og i arbeidslivet. I tilstandsrapporten er disse resultatindikatorene obligatoriske: • • •

nasjonale prøver på 5. og 8. trinn i lesing og regning standpunkt- og eksamenskarakterer i norsk hovedmål, matematikk og engelsk grunnskolepoeng

Utdanningsdirektoratet anbefaler skoleeiere å ta med følgende indikatorer i tilstandsrapporten: •

nasjonale prøver i engelsk på 5. og 8. trinn

Nasjonale prøver lesing 5. trinn Nasjonale prøver i lesing kartlegger i hvilken grad elevenes ferdigheter er i samsvar med mål for den grunnleggende ferdigheten lesing slik den er integrert i kompetansemål i læreplaner for fag i LK06. De nasjonale prøvene i lesing omfatter tre aspekter: Elevene skal vise at de kan: 1. finne informasjon 2. forstå og tolke 3. reflektere over og vurdere tekstens form og innhold På 5. og 8. trinn plasseres elevene på henholdsvis 3 og 5 mestringsnivåer, hvor mestringsnivå 1 er lavest. Presentasjonen viser en oversikt over prosentvis fordeling

Lesing 8. trinn 2014-15

Lesing 9. trinn 2014-15

Vurdering: Resultatene viser at det på 5. trinn er for mange elever på mestringsnivå 1. Det er stor variasjon mellom skolene, og rektorene varsler om økt fokus på leseopplæringen for å forbedre resultat. Resultatet på 8. trinn er godt over de vi sammenligner oss med, mens resultatet på 9. trinn i år viser ikke forventet utvikling. Det er utarbeidet kommunale retningslinjer for oppfølging av nasjonale prøver og kartleggingsprøver. PPT kartlegger nå leseopplæring i skolene og språkopplæring i barnehagene, med tanke på å kunne utarbeide en felles læreplan for lesing og språktrening i alle skoler og barnehager. Lokalt mål lesing: Det skal utarbeides en felles plan for leseoppplæringa, som omfatter språktrening i barnehagen, begynneropplæring og leseopplæring til og med 10. trinn. Nasjonale prøver regning Nasjonale prøver i regning skal kartlegge i hvilken grad elevenes ferdigheter er i samsvar med mål for den grunnleggende ferdigheten regning, slik den er integrert i kompetansemål i læreplaner for fag i LK06. Dette innebærer at nasjonale prøver i regning ikke er en prøve i matematikk som fag. De nasjonale prøvene i regning dekker tre innholdsområder: • • •

tall måling statistikk

Prøvene i regning tar utgangspunkt i hvordan elevene anvender regning i ulike faglige og dagligdagse sammenhenger. Dette innebærer at elevene forstår hvordan de: • • • •

kan kan kan kan

løse en gitt utfordring løse problemet ved hjelp av regneoperasjoner vurdere om svarene er rimelige ha effektive strategier for enkel tallregning

Nasjonale prĂ¸ver i regning 5. trinn 2014-15

Nasjonale prĂ¸ver i regning 8. trinn 2014

Nasjonale prøver i regning 9. trinn 2014-15

Vurdering: Resultatene viser at vi har for mange elever på laveste mestringsnivå, med unntak av 9. trinn som har største del av elevgruppen på middels mestringsnivå. Går vi til hver enkelt skole er det Saksvik skole som utmerker seg med hele 71,1% på høyeste mestringsnivå på 5. trinn.

Best i nasjonal matematikkkonkurranse

Amalie Høve Matheson (11år) fra Hommelvik skole svarte riktig på alle matteoppgavene i konkurransen til Matematikksenteret Nasjonalt senter for matematikk i mai 2014. Det var bare en elev til i landet som klarte det samme! Liv Fossen Haugen er stolt lærer, som for første gang deltok med 4. trinn-elever i Kengurukonkurransen. 23

Antall, rom og form – et matematikksamarbeid mellom skoler og barnehager

tips og ideer til bruk i praktisk undervisning.

Utdrag fra rapport fra samarbeidsprosjekt mellom Planetringen barnehage, Vikhammer Vestre barnehage, Vikhammeråsen barnehage, Grendaskolen og Vikhammer skole , - med veiledning fra Matematikksenteret NTNU.

Barnehagene valgte å få veiledning i etterkant, der veileder kom og observerte barnegruppa med påfølgende veiledning av personalet.

Lærerne utrykker også at de fant det motiverende å arbeide med andre metoder enn de vanligvis gjør.

Det var nyttig for personalet å være tilstede og se veileder sammen med barna i matematikklek. Refleksjoner fra personalet i etterkant var at de kunne ønsket denne veiledningen tidligere fordi den var meget inspirerende og ga de mange gode ideer.

Skrevet av Else Mette Rostad og Guri Bade Nilssen

Målet med dette prosjektet var å øke vår bevissthet rundt det matematiske språket hos de voksne. Dette skulle gjøres gjennom utforskning, eksperimentering og å skape gode læringsmiljø. Dette gjennom å bruke mønster som tilnærmingsverktøy.

Samarbeid på tvers av enhetene har fungert i forhold til sonemøter, der ledelsen deltok. Intensjonene om nettverksmøter mellom barnehager og skoler har vi ennå ikke startet med. Kanskje er dette for ambisiøst, her må vi tenke nytt når det gjelder samarbeid på tvers.

Med visjon om at matematikk er morsomt, satte vi i gang med introduksjoner via arbeid på team, sonemøter, forelesninger, veiledning, refleksjoner og deling underveis.

Vi har intensjon om at vi gjennom sonemøtene i BRO lar matematikkprosjektet leve videre.

Sammen med veileder ønsket vi å se på hvordan vi handler, finner sammenhenger og forsker på vår egen hverdag. I en slik sammenheng har refleksjon over eget arbeid vært en nødvendig metode. I skolen fikk gruppene gjennom veiledning hjelp til å konkretisere og forenkle. Gjennom veiledning og forelesning av veileder mener lærerne at de sitter igjen med gode 24

Nasjonale prøver engelsk 5. trinn Engelsk er ikke en del av de grunnleggende ferdighetene som er integrert i kompetansemål i læreplanene i alle fag i LK06. Prøvene tar utgangspunkt i kompetansemål i ett fag – engelsk. Oppgavene (på 5. trinn) er knyttet til disse ferdighetene: • • • •

finne informasjon forstå hovedinnholdet i enkle tekster forstå vanlige ord og uttrykk knyttet til dagligliv og fritid forstå betydningen av ord og uttrykk ut fra sammenhengen de er brukt i

Nasjonale prøver i engelsk 8. trinn 2014

Vurdering: Resultatene viser at Malvik–elevene har gode engelskkunnskaper, - i 2014 bedre enn de vi sammenligner oss med.

Karakterer - matematikk, norsk og engelsk Standpunktkarakterer og karakterer fra eksamen i grunnskolen og i videregående opplæring utgjør sluttvurderingen. Denne vurderingen gir informasjon om kompetansen eleven har oppnådd i faget. Vurderingen skal ta utgangspunkt i målene i læreplanverket. Graderingen beskriver at karakteren: • • • • • •

1 2 3 4 5 6

uttrykker uttrykker uttrykker uttrykker uttrykker uttrykker

at at at at at at

eleven eleven eleven eleven eleven eleven

har har har har har har

svært lav kompetanse i faget lav kompetanse i faget nokså god kompetanse i faget god kompetanse i faget meget god kompetanse i faget svært god kompetanse i faget

Karakterskalaen er 1-6. Beste karakter er 6. Karakterene vises som gjennomsnitt.

Grunnskolepoeng Grunnskolepoeng er et mål for det samlede læringsutbyttet for elever som sluttvurderes med karakterer. Karakterene brukes som kriterium for opptak til videregående skole. Grunnskolepoeng er beregnet som summen av elevenes avsluttende karakterer, delt på antall karakterer og ganget med 10. Hvis det mangler karakterer i mer enn halvparten av fagene, skal det ikke regnes ut poeng for eleven. Grunnskolepoeng presenteres som karaktergjennomsnitt med én desimal.

Vurdering: Karakterstatistikk og grunnskolepoeng viser at Malvik-elevene avsluttet grunnskolen i 2014 med resultater som er betydelig bedre enn alle vi sammenligner oss med. Dette er det grunn til å være stolt av, og samtidig gi det oss muligheten til å sørge for at de lærere og skoler som leverer gode resultat deler sin praksis med andre for å utvikle beste praksis.

Gjennomføring Om Gjennomføring Alle elever og lærlinger som er i stand til det, skal gjennomføre videregående opplæring. Kompetansebeviset skal sikre dem videre studier eller deltakelse i arbeidslivet. Utdanningsdirektoratet anbefaler skoleeiere å ta med denne indikatoren: Overgang fra GS til VGO Overgangen fra grunnskole til VGO Prosentdelen av elevkullet som er registrert i videregående opplæring høsten etter uteksaminering fra grunnskolen. 27

Vurdering: Som tabellen viser er det negativ utvikling mht overgang til videregående opplæring for Malvikelevene. Fra 100% i 2010 nærmer vi oss nå landsgjennomsnitttet som er 97,9. Dette er det grunn til å analysere nærmere. Lokalt mål: Neste års kvalitetsmelding inneholder flere indikatorer for overgang til og gjennomføring videregående skole, og analyse av utviklingen.

Spesialpedagogisk undervisning Om Spesialpedagogisk undervisning Det foreligger ikke krav fra UDIR om at andel elever i grunnskolen med enkeltvedtak om spesialundervisning skal inngå i den årlige tilstandsrapporten. Rådmannen mener likevel at dette bør omtales og vurderes som en sentral pedagogisk og økonomisk utfordring i grunnskolen. Tallene er hentet fra KOSTRA,GSI, samt egen statistikk fra PPT i Malvik kommune.

Oversikt over spesialundervisning for Malvik kommune sammenlignet med kommunegruppe 7 og nasjonalt nivå i perioden 10/11 til 13/14 Skoleår

Andel elever med vedtak etter § 5.1 Malvik kommune

Andel elever med vedtak etter § 5.1 Kommunegru ppe 7

2014/15 2013/14 2012/13 2011/12

9,44 10,1 11 9,4 9,2

7,6 7,8 7,9

8 10,2 9,9 8,6

7,4

7,6

2010/11

Andel elever med vedtak etter § 5.1 Nasjonalt

Oversikt over spesialundervisning for Malvik kommune etter § 5.1 perioden 11/12-14/15, oppgitt som prosentvis andel på trinn. Skoleår

11/12

12/13

13/14

14/15

1. - 4. trinn

19%

26%

25%

19%

5. -7. trinn

33%

35%

36%

8. -10.trinn

48%

39%

40%

45%

Totalt antall elever

176

190

208

177

9,40

10,10

9,44

Vurdering: Det er en uttrykt målsetting i Malvikskolen å styrke ordinær opplæring ved mer praktisk og variert undervisning og fokus på grunnleggende ferdigheter. Antall elever som ikke har utbytte av ordinær opplæring er for høy, og det blir viktig å holde trykket oppe på målet om tidlig innsats og arbeid med varierte arbeidsformer.

Sveberg skole sikrer storsalamanderen gode levekår i Malvikmarka, i samarbeid med Miljøenheten i kommunen. Praktisk og relevant undervisningJ

Seks elever fra Hommelvik ungdomsskole seiret i kokkekonkurransen Ung Restaurant i 2014J

Tilpasset opplæring i skolen.

skulle hjelpe dem videre i utviklingene. Det ble igangsatt kurs for å hjelpe elevene som hadde spesifikke behov for opplæring innen lesing, skriving, regning og sosial kompetanse.

Skrevet av Astri Binde, avtroppende rektor Sveberg skole.

Det er mye fokus på tilpasset opplæring i skolen. Opplæringslova for skolen sier at opplæringa skal tilpasses evnene og forutsetningene til den enkelte eleven. På 1. -4. trinn skal vi ha særlig høy lærertetthet, og den tilpassede opplæringen skal være særlig rettet mot elever med svake resultater i lesing og regning.

Vi jobbet med klasseledelse og elevenes læringsmiljø. Gjennom Kunnskapsløftets generelle del og læringsplakaten, fokuserte vi på verdigrunnlaget i skolen og bruken av varierte arbeidsmetoder. Skoleåret 2014/2015 har 5,2% av elevene spesialundervisning. Vi tenker at det ordinære opplæringstilbudet på Sveberg skole har blitt bedre og at lærerne opplever større mestring hos elevene. Skolen opplever også at elever selv ønsker å få opplæringen inne i klassen sammen med medelever.

På Sveberg skole tenker vi at når den ordinære opplæringen er god blir det mindre krav til spesielle tiltak. Når den ordinære opplæringen har mangler, øker behovet for spesielle tiltak. Vi ønsker en skole med nok ressurser til å møte alle elevers behov slik at de får godt utbytte av den ordinære undervisningen.

Det blir viktig å fortsette arbeidet for at alle elever skal få en opplæring som er tilpasset deres evner og forutsetninger.

Skoleåret 2011/2012 hadde 12,6 % av elevene på Sveberg skole spesialundervisning. Det syntes vi var altfor mange. I samarbeid med PPT satte vi i gang en rekke tiltak for å få det ordinære opplæringstilbudet på skolen bedre. Vi satte fokus på begynneropplæringen, for å hjelpe eleven før de utvikler vansker. Vi fikk til et tett samarbeid med barnehagen som jobbet med språklig bevissthet som skoleforberedende tiltak. Vi fikk til systemer rundt kartlegging av elevene, for å finne faglig ståsted og for å vite hvordan vi

Lokalt mål: Ordinær undervisning skal styrkes ved variert og praktisk undervisning og fokus på grunnleggende ferdigheter. Andel elever med behov for spesialundervisning skal reduseres ved systematisk samarbeid mellom skolene, foresatte og PPT.

System for oppfølging Malvik kommune innførte i 2014 nytt kvalitetssystem basert på ISO -9001. Skolene har fra før et nettbasert kvalitetsvurderingssystem som inneholder rutiner og prosedyrer for oppfølging av skolebasert vurdering. Dette systemet blir etter hvert avviklet, reviderte prosedyrer og nye blir lagt inn i nytt kvalitetssystem. Det er utarbeidet årshjul for oppvekstsektoren. I tillegg til kvalitetsmelding for grunnskolen rapporterer alle virksomheter gjennom årsmelding.

Fra Saksvik skoles jubileumsforestilling juni 2014, Saksvik skole 40år!