Fr edag Dette er meg,
Clarice Bean.
Jeg er ikke enebarn, men noen ganger skulle jeg ønske jeg var det. Vi er seks stykker i familien, og noen ganger er det for mange. Ikke alltid, bare noen ganger. Pappa sitter nesten alltid på et eller annet kontor og snakker i telefonen og sier sånne ting som «Jeg har ikke tid til å snakke med deg nå, jeg holder på å drukne i arbeid.»
2
Mamma gnåler alltid om bukser på gulvet og sko i sofaen. Hun sier: «Tror dere at dette huset vasker seg selv? Hvem tror dere egentlig gjør alt her i huset? Jens Sønnavind? Tror dere jeg får betalt for å rydde opp de stinkende sokkene deres? I så fall ville jeg vært en holden kvinne!» osv osv hele, hele tiden. Jeg er tredje eldst og egentlig burde jeg vært yngst også. Jeg skjønner ikke helt hvorfor mamma og pappa absolutt ville ha flere barn etter meg. De trengte ikke flere og det er dessuten dårlig gjort, for han ødelegger for alle andre. Han heter Minal Cricket og er bare helt utrolig plagsom. Han sutrer hele tiden og lager problemer for andre. 3
4
Du tror kanskje at det hjelper 책 komme seg p책 skolen, men hvis du tror det s책 er det fordi du i hvert fall ikke kjenner visse personer i klassen min. Jeg nevner ikke navn, dvs. skrytepaven Grace Grapello.
Noen ganger stirrer jeg bare helt sånn tomt ut i lufta mens jeg tenker på absolutt
ingenting.
Det synes fru Wilberton er utrolig irriterende. Jeg går henne på nervene. Det vet jeg fordi hun alltid sier at jeg gjør det. For å være helt ærlig så er ikke fru Wilberton akkurat favorittpersonen min her på jorda. Men dessverre bor jeg på jorda og hun er læreren min. Fru Wilberton sier at jeg bare helt mangler konsentrasjon. Jeg prøver å bevise at hun tar feil ved å prøve å huske å konsentrere meg. Jeg tenker på det hele tiden. Jeg prøver innmari hardt å ikke ikke konsentrere meg og jeg sier til meg selv «Ikke drøm deg bort sånn som i går.» Og så begynner jeg å tenke på at jeg drømte meg bort i går og at jeg tenkte på at jeg måtte høre på fru Wilberton og alt hun sier. 5
sier n u alt h l i t s plas om r e det egentlig oppi hodet mitt
Og så lurer jeg på
Og så lurer jeg på om je de alle
tingene jeg ikke
tr e n
ger
me r,
ryd de
rt bo
litt sånn som da pappa ryddet loftet og alle fant ut at
gb urd e
vi trengte
alt sammen
og han måtte rydde alt tilbake.
en
g ene
de i ho
M
je de tin k s n ka
t mitt som ikke er viktige tar opp verdifull plass 6
.
og at det er derfor jeg ikke klarer å
k ons en t r ere
meg fordi all konsentrasjonsplassen har blitt brukt opp på ting som «Albuen e av b or d et » og oren din r b » p kly e k «Ik og poengløse, unødvendige ting som .
ikke teller
7
«CLARICE
Vil
du
se
å komme tilbake til
jorda
BEAN!
øyeblikkelig!»
Det er fru Wilberton. Hun er lett 책 kjenne igjen fordi hun har
stemme
som en
tutende g책s.
10
Hun sier:
«Clarice Bean,
du mangler
fullstendig
konsentrasjon. En vanlig husflue har større evne til å anstrenge seg.» Og jeg får lyst til å si:
«Du mangler
bare helt
oppdragelse, fru Wilberton, og et neshorn er mye høfligere enn deg.» 11
Men jeg sier det ikke, for fru Wilberton har lov til å si frekke ting om meg, og jeg har ikke lov til å ta igjen. Sånn er reglene på skolen. Så sier fru Wilberton: «Hør etter alle sammen, nå skal jeg fortelle dere det interessante temaet for årets Åpen dag-konkurranse.» Fru Wilberton ser ikke akkurat så veldig begeistret ut, men jeg tror egentlig at for å få fru Wilberton til å hoppe opp og ned, måtte det komme en elefant farende inn i klasserommet og vifte med armene. Alle sammen må finne en partner og planlegge en utstilling de har lyst til å lage og vise fram når alle foreldrene kommer rekende for å se på hva gullungene deres har funnet på for noe. Jeg og Betty Moody er på gruppe så klart, for vi er bare helt bestevenner. Fru Wilberton sier at prosjektet må være basert på en bok vi har lest og lært noe av. 12
Spør du meg, så høres det bare
helt dødskjedelig
ut. Når jeg kommer hjem, går jeg rett opp i tørkeskapet. Jeg tar med meg en mini-ost, for det er det beste jeg vet for tiden, og du vet aldri når du får lyst på noe å gnage på. Tørkeskapet er et fint sted å være for seg selv. Og det er der jeg liker å sitte og lese boka mi. Man trenger lommelykt, så det er bra jeg fikk en til jul. Jeg måtte be om å få det og sende ønskeliste til Julenissen. Jeg tror egentlig ikke jeg tror på Julenissen, men mamma og pappa vil at jeg skal gjøre det, så jeg skriver til ham likevel. Jeg skrev: «Kjære Julenisse, hvis du finnes, kan jeg være så snill å få en lommelykt, og hvis du ikke finnes, kan jeg få den av noen andre?» Jeg tror det er viktig å holde alle muligheter åpne, 13
for du kan aldri vite hva som faktisk er sant i disse dager. Bestemor sier at verden er et veldig gåtefullt sted, og tenk på mennene i verdensrommet og greier og greier. Hun sier: «Når alt kommer til alt, hvem skulle trodd at det kunne gå an å sende noen et bilde på telefonen eller steke et lammelår på fem minutter?» Jeg pleide egentlig ikke å være så glad i å lese, det begynte liksom da bestemor ga meg en bok som heter d e t v a r e n g a n g e n j e n t e s o m h e t r u b y ,
og mamma sa at jeg plutselig ble en bokorm der og da. det var en gang en jente som het ruby
er en del av en hel bokserie som heter RUBY REDFORT-SERIEN. Betty Moody og jeg bare elsker dem. De handler om en fantastisk jente – hun er nesten detektiv, 14
men hun er bare elleve. Hun har ikke brødre og søstre og får være med på alle mulige eventyr. Det eneste jeg får lov til, er å gå i butikken alene.
ruby redfort ruler
o df re y uler b ru r
rt
15
Ruby Redfort bor i et sånt sprøtt hus og foreldrene hennes er utrolig rike og hun har en butler som gjør alt mulig for henne. Han heter Hitch, det er etternavnet hans. Du kan bare bruke etternavnet på butlere – det er vanlig i butlerverdenen. Ruby Redfort kjører til skolen i helikopter noen ganger, og hun har masse forskjellige dingser og sånn. Ikke engang gymtøyet til Ruby Redfort er vanlig. Joggeskoene har spesiell fjærkraft sånn at hun kan hoppe over fiendene sine, og badedrakten hennes har en innebygd propell sånn at hun kan svømme fort som en fisk. Ruby får brev i posten, bare til henne – tenk på det! Alt er interessant og topphemmelig, fra andre detektiver og statsministere og sånn, og det er fullt av spor i merkelige koder. Men det er aldri noen som mistenker noe, 16
hvorfor skulle de det? Det er det som er så genialt med Ruby Redfort – hun trenger ikke forkledning, for hvem ville trodd at en skolejente var mesterdetektiv? Ingen, nemlig! Jeg får bare post på bursdagene mine, så jeg har begynt å bestille ting. Du kan få dem til å sende deg masse gratis ting hvis du fyller ut kuponger. Mamma sier at det er søppel, men jeg synes at det er interessant å få post, selv om det er om helsetrøyer. Faren min får post som det står KONFIDENSIELT på, så for alt jeg vet, er han også hemmelig agent. Jeg kikket på et av brevene og det sto masse tall og datoer og så sto det INKASSOVARSEL med rødt. Det er bare så mistenkelig. 17