Mulighetsstudier by marenhheier

Mulighetsstudier ark6 vĂĽr 2019

Are, HĂĽvard, Ingrid, Lukas, Maren, Sina, Trine

Innholdsfortegnelse DEL 1: Introduksjon & verdigrunnlag - Introduksjon - FNs Bærekraftsmål - Offentlighet - ÅPENt for hvem

4 6 8 10 12

DEL 2: Registreringer - Registreringer og analyser - Hvor stor er tomta - Romlige opplevelser - Skisser - Trafikk - Siktlinjer - Opplevd gangavstand

16 17 18 20 22 24 25 26

DEL 3: Analyser - Tidsbruk rom - Sammenkobling bruk - Plasseringer funksjoner og romforløp - Tomtestudie - Lys og Lydstudie

28 30 31 32 34 36

DEL 4: Testing - Serious Play - Volumstudier modell - Volumstudier + tomtdiskusjoner - Diverse Volumstudier i tegning - Idemyldring - Humlemotorvei

38 40 44 48 56 60 62

Ark6 Registreringer & analyser

D E L

Ark6 Registreringer & analyser

Introduksjon Introduksjon Fengselstomta ligger på østsiden eller baksiden av Studentersamfundet i Trondheim. Det er en flat parkeringsplass mellom Klostergata og Høgskoleveien, og mange vesener, særlig studenter, passerer den hver dag. Sør for tomta ligger Elgeseter park og øst for tomta ligger det tidligere Statsarkivet. Klostergata nord for tomta er preget av små og fargerike trebygg, men fasadene er lite imøtekommende og gir lite tilbake til gata. I dette mulighetsstudiet har vi undersøkt hvilke kvaliteter som finnes på fengselstomta - har den potensialet til å forandre opplevelsen av hele området? Offentlighet Prosjekteringen av Åpen NTNU tar opp diskusjonen om hva offentlighet og åpenhet betyr. ”En bygning som tar utgangspunkt i i den grunnlegende betydningen av universitas - nemlig et felleskap for undervisere og studenter” står det i oppgavebeskrivelsen. Det står også; ”Med prefikset ÅPEN åpner NTNU felleskapet mot studentfrivilligheten, Trondheims befolkning og offentligheten generelt. En campus som møter byen og universitetets behov for et utadrettet samlings- og henvendelsespunkt.” Vi har undersøkt hva som menes med at NTNU skal møte byen og alt som det innebærer. Hva er offentlig og hva er åpent? SNL definisjon av ”offentlig”: ”Som alle har adgang til, åpen, allmenn, som angpr alle. Motsatt av privat.” Offentlig impliserer altså åpen. Li-

kevel stiller vi spørsmål til hvorvidt dette stemmer. Opplever man at en lekeplass er åpen for fremmede, voksne? Føles et kjøpesenter åpent for uteliggere eller rusmisbrukere? Føler man seg velkommen på studentersamfundet hvis man ikke er student? Og er det meningen at offentlige bygg skal oppleves åpne for alle? Hva innebærer det at noe oppleves åpent?

der du har lov til å være?

der du kan være deg selv? må man ha noe der å gjøre?

er terskelen lav for å gå inn? føler man tilhørlighet til stedet? er det plass til mange?

kan (og skal) alle føle tilhørlighet?

Er et sted åpent når man føler tilhørighet til stedet? Isåfall, er det meningen at alle skal føle tilhørighet til et sted? For å gi én gruppe tilhørighet til et sted, må utformingen tilpasses. Når utformingen tilpasses én gruppe, vil kanskje andre grupper miste tilhørighet? Finnes det en måte å utforme stedet på slik at alle føler tilhørighet? Vi ser også åpenhet i sammenheng med trygghet. Opplevelsen av noe som åpent kan være følelsen av trygghet og aksept. Man tør å være seg selv, og man tør å gjøre feil. Hvordan utformer man et sted slik at flest mulig føler seg trygge der. Hvordan utformer man gode, åpne byrom? Igjen oppstår spørsmålet om alle skal tiltrekkes de samme stedene. Motivasjonen er at campus skal møte byen og alt det innebærer, men skal alt dette skje på samme sted? Idag er det ikke særlig mange attraktive byrom i området rundt fengselstomta. Skal fengselstomta skape en møteplass som tiltrekker seg alle samfundslag, eller kan flere tomter i nærheten bli gode byrom for forskjellige mennesker og dyr? FNs bærekraftsmål FNs bærekraftsmål er verdens felles arbeidsplan for å utrydde fattigdom, bekjempe ulikhet og stoppe klimaendringene innen 2030. Dette reflekterer de tra dimensjonene; klima og miljø, økonomi og sosiale forhold. Det handler om å ta vare på behovene til menneskene som lever idag uten å ødelegge framtidige generasjoners mulighet til å dekke sine.

Bærekraftsmålene består av 17 mål, og disse kan være et rammeverk for arkitekturen vi skal skape. Hva kan vi som arkitekter bidra med på vei mot en mer børekraftig framtid? Kan Åpen NTNU bli et ledende prosjekt? Kanskje det kan gi noe til hele Trondheim by? Gjennom mulighetsstudier kan vi undersøke flere arkitektoniske grep som kan ha betydning for FNs bærekraftsmål. Hva kan vi utrette for livet på land? Finnes det viktig biologisk mangfold, kanskje til og med truede arter i området rundt fengselstomta? Kan vi bidra til friskere luft, mindre støy og generelt bedre livskvalitet rundt tomta? Kanskje fengselstomta kan bli et sted for alle, uavhengig av kjønn, etnisitet og inntekt? Innen klima og miljø, økonomi og sosiale forhold er det mye vi som arkitekter kan bidra med.

Ark6 Fordypningstema

FN´s bærekraftmål (SDG)

1. Hvordan kan design bidra til å få slutt på sult og bidra til overgangen til et bærekraftig landbruk? Et forslag til hvordan en kan kaste mindre mat er blant annet at all maten som selges på NTNU Åpen = mat som egentlig skulle blitt kastet fra andre matbutikker/ restauranter/ kafeer i Trondheim. Design av bygg og landskap kan også komme med løsninger der en implementerer matproduksjon i bygg. Noe som er i vinden om dagen er urban dyrking og aquaponix. Ved å utforske på hvilken måte dette kan dras inn i bybildet kan det både øke matproduksjon men også trivsel ettersom mennesket nyter å ha grønt rundt seg. 2. Hvordan kan design bidra til målet om å få slutt på fattigdom i alle sine former og overalt? Essensielt for mennesket er å ha et anstendig hjem, eller et tilholdssted. Et sted du kan bry deg om og ta vare på men som samtidig kan hjelpe til med å gi deg det du trenger. Design kan f.eks. være med på utvikle effektive boliger eller hus, enten urbane eller rurale i alle deler av verden som er kjappe og billige å produsere slik at beboerne har en mindre ting å ta stilling til. Her kan de også designes slik at kostnadene ved strøm holdes til et minimimun med naturlig ventilasjon ol.. Punkt 1 og 2 kan samles om en ser på det å ikke være fattig å ikke sulte. 3. Hvordan kan design bidra til å sikre et sunt liv og trivsel for alle i alle aldre? Omgivelsene våre påvirker helsen våre, både psykisk og fysisk. Ved å tilrettelegge byen etter fotgjengerne, og ikke bilene, vil det bidra til at flere velger å gå. Viktige punkter er korte avstander, spennende fasader, kortere opplevd gangavstand, grøntarealer, folk i gatene og steder man har lyst til å oppholde seg.Variasjon og menneskelig dimensjon er viktige prinsipper som er med på å gjøre byen mer gangbar. ”The built environment is health policy in concrete”. 4. Hvordan kan design støtte kvalitet i utdanning og livslang læring? Forskning viser, at forskellige faktorer har en enorm innflytelse på læring; alt fra simple bordgrupper som understøtter gruppearbeid, til inneklima, mengden av dagslys og utlufting, adgang til utendørsarealer, og utnyttelse av gangarealer. Andre viktige faktorer er at det er rom for å møtes uavhengig av nivå og fagretning, og her spiller arkitekturen en viktig rolle. Gode utdanningsforhold, gir dyktige folk i ulike fagfelt, som sammen kan bidra til å nå alle klimamålene! 5. Hvordan kan design bidra til likestilling og styrke kvinner og jenters utvikling? Forskning viser at byer er blitt planlagt etter behov for bevegelse fra A til Å mellom bygninger som rene målpunkt. Dette er ofte blitt karakterisert som et typisk maskulint mønster. Kvinners bevegelser i by er altså mye mer romlige og opplevelsen mellom målpunkt oppleves som langt mer kompleks. «Your City Has a

Gender and It’s Male» - tenke på dette i designprosessen. 6. Hvordan kan design bidra til å sikre en bærekraftig forvaltning av vann og allmenn tilgang til sanitære forhold? Innovative løsninger innenfor bruk av av vann og implementering av disse metodene i prosjekt eventuelt få de inn i Byggeforskiriftene kan tvinge fram en endring i daglidagse holdninger. 7. Hvordan kan denne designen bidra til en overgang til mer bærekraftig energi? Arkitekturen påvirker miljøet, og det blir viktig å se på hvordan plassering, form og detaljer påvirker energibruk og klimagassutslipp. Da er det viktig å finne materialer og konstruksjoner som gjennom livsløpet gir minst mulig ressursbruk og miljøpåvirkning. 8. Hvordan kan denne designen fremme et anstendig arbeid for alle? Design av arbeidsplassen kan fremme løsninger som gjør arbeidshverdagen mer anstednig, dette er også avhengig av at arbeidsgiver er villig til å investere i gode arbeidsplasser. Her må designere lage smarte løsninger slik at det lønner seg å bygge gode løsninger. 9. Hvordan kan denne designen bidra til bærekraftig industrialisering og innovasjon, spesielt på steder som ikke har tilgang til moderne industri? Her må det designes med bærekraftige materialer og smarte løsninger som beholder unødvendig bruk og tap av energi til et minimum. 10. Hvordan kan denne designen bidra til å redusere ulikhet innenfor og mellom land? Nye løsninger og vinklinger på det vil si å bo utvikles noe som kan være med på viske ut forskjeller mellom fattig og rik. I Wien har de plassert ut sosialboliger i forskjellige strøk der de sosioøkonomiske forholdene er forskjellige slik at det blir høyere toleranse og mangfold, noe som i Wien har fungert. Dette står i kontrast til Paris som har enorme drabantbyer med dårlige forhold. Design som forklarer kulturelle forskjeller slik at terskelen for å tørre å utforske og forstå kulturer blir lavere kan hjelpe på å forstå hverandre bedre. 11. Hvordan kan denne designen gjøre byene våre mer inkluderende, trygge, fleksible og bærekraftige? Design kan være inkluderende eller eksluderende, en kan designe slik at en by er for alle eller at en by er for få. Opp gjennom har vi sett at byer ikke har vært designa for alle, noe det fortsatt ikke er og her er det stort potensiale. Vi kan inkludere alle klasser ved å designe områder der enkelte grupper kan føle seg hjemme og

områder der de kan møtes og dele. Det gjelder å designe områder der vi kan passe på hverandre, befolkningen blir det usynlige polititet som passer på hverandre. 12. Hvordan kan denne designen forvandle produksjons- og forbruksmønstre for å gjøre dem mer bærekraftige? I alle byer i hele verden er det flere bygg som står tomme, i Kina har de hele millionbyer som står tomme. Problemete med mange av disse byene produsert fra bunnen er at de ikke designet for mennesket men heller ut ifra det en tror er en effektiv produskjon. Her brukes enorme resursjer som fører til mye klimautslipp. Dette gagner ingen ettersom levevilkårene også er dårlige. Gjenbruk av gamle bygninger kan stasne bygg som forbruksvare. En må også designe godt slik at byggene holder mer enn 50 år. 13. Hvordan kan denne designen være en del av de nødvendige tiltakene som trengs for å bekjempe klimaendringer og konsekvensene av dem? Gjenbruk, bærekraftige materialer, et bygg som gir mer energi enn det forbruker (nullutslippshus). 14. Hvordan kan denne designen være en del av omsorgen for våre hav og sjøer? Designe system som gjør minsker søppelkasting og slutte å designe bygg som kaster avfall i hav og elv. 15. Hvordan kan denne designen bidra til å beskytte og gjenopprette økosystemer og bevare det biologiske mangfoldet? Ikke bygge slik at du tar bort habitatet til arter og om du gjør det designe slik at de kan fortsette å bo på området eller tvinge frem at du gir dem et bedre alternativ. 16. Hvordan kan denne designen bidra til å utvikle fredelige, inkluderende og rettferdige samfunn? Designe områder der vi kan dele kultur og skape gode debattrom. 17. Hvordan kan denne designen fremme globalt samarbeid for å oppnå alle disse målene? I en designprosess må man tenke på hele bildet ikke bare funksjon og skjønnhet. Design må bli et mer komplekst og sammensatt bildet en det tradisjonellt sett har vært. Dette er en stor utfordring men kan også være med å skape rammer og premisser som tvinger fram innovative og smarte løsninger.

Ark6 Fordypningstema

Offentlighet Med prefikset ÅPEN skal NTNU åpne seg mot studentfrivilligheten, Trondheims befolkning og offentligheten generelt. ÅPEN NTNU skal fasilitere for et møte og et samarbeid mellom campus og byen, studenter og ikke-studenter. Hva er offentlighet? Er det det samme som åpenhet? Hva er betydningen av tilhørighet oppi alt dette? Hva mister man i det én gruppe får tilhørighet til et areal? Hva gjør at et bygg oppleves åpent? Og hvordan kan man tilrettelegge for at folk skal være åpne, og tørre å gå ut av komfortsonen sin? Vi setter spørsmåltegn ved hvorvidt den planlagte tomta er den beste plasseringen for et åpent og utadrettet program. Er det her NTNU og byen skal møtes? Hvor kan disse møteplassene være? Hvor møtes forskjellige samfunnslag? Og dessuten: hva slags plasser vil tilrettelegge for wflere møter mellom studenter og resten av byen? Vil alle samfunnsgrupper bruke samme plasser? Hvilke programmer kan dele arealer?

Ark6 Fordypningstema

Ark6 Registreringer & analyser

ÅPENt for hvem?

I Trondheim by bor det all slags mennesker! Det bor karatemestere, mødre, bakere, skatere, kontorrotter, joggere, uteliggere, og noen dyr også! Vi vil at alle disse skal føle seg velkommen på campus, og få nyte godt av å bo i universitetsbyen Trondheim. Vi tror at NTNU har noe å tilby alle sammen! Men, skal alle disse menneskene ha adgang til alt? Hvem skal ha tilgang til hva, hva skal være ÅPENt?

Ark6 Registreringer & analyser

Det er viktig å definere hvem som skal være hvor og til hvilke tider. Hva vil sambruk medføre? For å gi én gruppe tilhørighet til et areal, må utformingen tilpasses. Når utformingen tilpasses én gruppe, vil andre grupper miste tilhørighet. Men hvilke grupper føler tilhørighet til samme type plass? Universitetsplassen kan være et møtested for alle disse menneskene. Hvordan vil den bli påvirket hvis man stenger omkringliggende gater for biltraffikk?

Ark6 Registreringer & analyser

D E L

Ark6 Registreringer & analyser

Registreringer og analyser

Ark6 Registreringer & analyser

HVOR STOR ER TOMTA? KJENTE VOLUM PÅ TOMTA

Hva hvis... Villa Rotunda ble plassert på tomta?

Hva hvis... Eiffeltårnet ble plassert på tomta?

Hva hvis... Parthenon ble plassert på tomta?

Ark6 Registreringer & analyser

Istedenfor tradisjonelle kvantitative registreringer, valgte vi å gjøre registrering basert på vår opplevelse av området. Registreringene er løse, basert på innlevelse og menneskelighet, ikke ulikt en typisk fenomenologsk tilnærming. Vi forsøkte å kartlegge hva man føler på tomta.

Registrering av fargene i området

Registrering av innganger i området.

Ark6 Registreringer & analyser

Romlige opplevelser i omrĂĽdet

Ark6 Registreringer & analyser

Skisser av omrĂĽdet

Ark6 Registreringer & analyser

Trafikkregistreringer

Dagens situasjon: biltrafikk på begge sider av tomten, og støy fra Elgesetergate og bussene i Klostergata. Flere går over tomten som snarvei.

Hva hvis... man fjerner bil- og busstrafikk fra Klostergata slik at dette blir en attraktiv gågate, samt lage en plass på universitetsplassen?

Hva hvis.... man fjerner all bil- og busstrafikk fra Høgskoleveien? Da vil bygget gå rett ut til en park med fine solforhold.

Hva hvis.... man fjerner alt av bil- og busstrafikk fra gatene rundt, og heller lar det være gågate og park?

Ark6 Registreringer & analyser

Siktlinjer

Situasjonskart med siktlinjer

A: Utsikt mot sĂ¸r

B: Utsikt mot nord

C: Utsikt mot vest

Ark6 Registreringer & analyser

Opplevd gangavstand Gatene som befinner seg i området rundt fengselstomta er ikke særlig fotgjengervennlige. I Elgesetergate er det mye trafikk og støy, og universitetsplassen er ikke et attraktivt oppholdsrom. I Klostergata opplever man at bussene velter over deg når de kjører forbi i rasende fart. Høyskoleveien er mindre trafikkert og har en vakker allé, men også her må man se opp for biler i kryssene. Er dette byrom man vil ferdes og oppholde seg i? Gangavstand oppleves kortere dersom det er stor variasjon i bybildet. Store, åpne plasser og blinde fasader gjør at gangavstander oppleves lenger. Kan fengselstomta bidra til å gjøre gatene og byrommene mer attraktive å ferdes i? Hva skjer om man stenger gatene for bil og buss? Åpner det for bruk av tomtene rundt? Kan dette bli et stort område som er åpent for alle?

Da kunne Klostergata blitt sånn her ...

Ark6 Registreringer & analyser

Blind fasade

Store , ĂĽpne plasser - ikkemenneskelig skala

Mye variasjon, blikket lĂ¸ftes mer

Ark6 Registreringer & analyser

D E L

Ark6 Registreringer & analyser

Ark6 Fordypningstema

Tidsbruk rominndeling 23

24 00

Sal r io ium/Jazz-scen rvat e e s b Vrimlearea /O l r Ba Lager

v ort Esp N LA

Pro Bibl sje iote kta k re ale Datas r al/S tud iep las se r

n sjo p e es

d Verkste

MĂ¸ter om /fo t o r om /R

1 10

Ark6 Fordypningstema

Sammenkobling bruksområder

sykkelverksted

drivhus

møterom

datasal bibliotek

utstillingslokaler

Verksted

greenrom

prosjektarealer sykkelparkering

sove/ avslappings-areale fotorom

botanisk hage

studieplasser

bønnerom bar

byttesjappe

uteservering

utehage

servering

uteareler/ amfi

kafé

vareadkomst lager

takterasse wc

felleskjøkken

garderober

sal 900 pers

rengjøring/ ventilasjon/ varme/ server observatorium inngang/ adkomst

vrimleareal 900 pers

resepsjon

jazzscene 4 mindre saler

Ark6 Registreringer & analyser

Plassering av funksjoner og romforløp Hvordan skal de ulike funksjonene plasseres? En illustrasjon av graderingen av funksjoner fra Samfundet til Gløshaugen. Fra mest åpne og sosiale til mer lukket og private. Skal disse ulike funksjonene plasseres i samme bygg eller skal de fordeles mellom Samfundet og opp til Gløshaugen? Hvilke fordeler og ulemper er det ved de to forslagene?

Ark6 Registreringer & analyser

konsertsal

utstilling kafé/ servering

resepsjon sal 900 sittende

studieplasser

bibliotek møterom

prosjektarealer

samfundet

gløshaugen uteservering

studentorg.

jazzscene

konsertsaler

utstilling wc inngang

lettverksted m/kontor

universitetsplassen

sal 900 stk

vrimle

resepsjon

prosjektarealer

kafé/ servering

bibliotek

studieplasser møterom

uteservering

inngang

stud.org. inngang

Ark6 Registreringer & analyser

Tomtestudie En av de største grunnene til at Trondheim skiller seg ut fra andre byer i Norge og Norden som en god studentby er Samfundet. Samfundet er en unik uavhengig organisjson drevet av studentenene Trondheim, enten om det er NTNU eller Dronning Maud. Det blir et fristed for studenter der vi kan slå oss litt løs og få en pause fra den tidvis slitsomme og altomsluttende studiehverdagen. Om det planlegges et bygg på fengselstomta i felleskap med samfundet og der målet er å dele funksjoner er vi redd dette kan/vil føre til mindre uavhengighet. Vil studenter slutte å bruke samfundet på samme måte? Vil et framtidig Samfundet tørre å sette seg i opposisjon mot NTNU om NTNU for et tett sammarbeidsbånd til Samfundet?Selv om avstanden mellom Samfundet og Gløshaugen i dag ikke er veldig stor er den stor nok til å føle en fysisk og psykisk avstand. Om vi flytter tomta fra Fengselstomta til Triangeltomta, den ved kråkeslottet åpner det for at fengselstomta kan bli utvikla til et uteområdet eller eventuelt at Samfundet kan bygge større, Trondheim vokser og vi blir ikke færre studenter. NTNU Åpen er også nærmere Gløshaugen ved Triangeltomta men fortsatt nærmere byen.

Ark6 Registreringer & analyser

Lysstudie og lydstudie

Ark6 Registreringer & analyser

mennesker

trafikk

naturlyder

Ark6 Registreringer & analyser

D E L

Ark6 Registreringer & analyser

Serious play Vi har lekt oss med ulike materialer for sĂĽ ĂĽ gi det en skala.

Ark6 Registreringer & analyser

Sirkulasjonsmodell

Ark6 Undersøkelser

Volumstudie i modell

FLERE VOLUMER PÅ SAMME TOMT - ÅPENT

FLERE VOLUMER PÅ SAMME TOMT - LUKKET

Et alternativ er å fordele bygningsmassen på flere volumer på samme tomt. Dette vil gjøre det mulig å ta hensyn til eksisterende gangmønster (noen krysser tomten på skrå som en snarvei). Dette vil igjen legg til rette for at det er flere som bruker plassen, det vil kunne bli mer aktivitet. Folk som ikke benytter bygget kan likevel krysse plassen og observere hva som skjer inne. Ved å ha flere små volumer vil man også lett få inn mye lys i byggene, det blir også mange vinduer som man kan kikke inn. Bygget blir tilgjengelig for flere, kan få en følelse av at det er et byrom. Man må bevege seg ute dersom man skal fra et bygg til et annet. �Ved å dele opp volumet på denne måten kan det oppleves som mindre samlet. Det vil også bli et mindre fotavtrykk som gjør at man må bygge høyere for å få plass til alt. Kan bli en tydelig funksjonsdeling i de ulike byggene på tomten.

Et annet alternativ er å ha flere volumer på samme tomt, med et åpent område i midten. Dette området kan kun være åpent for de som benytter bygget. Dette gjør uteplassen mer privat enn om den hadde vært åpen, blir en tidligere oppholdsplass isteden for en gjennomgangsone. Tar ikke hensyn til eksisterende gangmønster. Denne formen legger også til rette for mye fasade og mye dagslys. Man trenger ikke gå ut av bygget for å komme seg rundt. Bygget har et lite fotavtrykk slik at det er nødvendig å bygge ganske høyt for å få plass til alle funksjoner.

Ark6 Registreringer & analyser

FLERE VOLUMER PÅ SAMME TOMT - STRIPER

BYGGE PÅ EKSISTERENDE BYGG - SAMFUNDET

Bygningsmassen kan deles opp i ulike volumer på samme tomt, her ser vi et alternativ hvor den er delt opp i parallelle bygg. Disse formene tar hensyn til gjennomgang fra Klostergata til Høyskoleveien. Her oppstår det ikke noen samlende torg/ plass, men noe som kan minne om korte gateløp. Dette vil igjen legg til rette for at det er flere som bruker plassen, det vil kunne bli mer aktivitet. Folk som ikke benytter bygget kan likevel krysse plassen og observere hva som skjer inne. Ved å ha flere små volumer vil man også lett få inn mye lys i byggene, det blir også mange vinduer som man kan kikke inn. Kan bli en tydelig funksjonsdeling i de ulike byggene på tomten. Her er det også nødvendig å bygge relativt høyt siden fotavtrykket ikke er veldig stort.

Ved å bygge på Samfundet, vil det bli et mindre skille mellom uteliv og universitet. Dette skille på evt. defineres på en annen måte enn plassering. Bygget vil bli mer tilgjengelig for alle studenter i Trondheim som føler tilhørighet til Samfundet. Dette kan kanskje bidra til at enda flere føler tilhørighet til og bruker Samfundet? NTNU Åpen vil få en mer ”chill vibe”, mer lavterskel, lettere å bruke som møteplass uavhengig av interesser? Mer et sted man kan henge enn bare et studiested. Dette kan muligens føre til at det er vanskelig å bruke stedet som studiested og at det blir et for svakt skille mellom fristed og studiested. Føler man er på skolen når man er ute i helgene?? Personer som ikke er studenter i Trondheim vil kanskje føle enda mindre tilhørighet dersom det er en forlengelse av Samfundet.

Ark6 Registreringer & analyser

BYGGE PÅ BEGGE TOMTER Et alternativ er å fordele bygningsmassen på flere tomter, og et alternativ er å bygge både på fengselstomten og på den åpne plassen på hjørnet der Klæbuveien og Høyskoleveien krysser. Ved å fordele bygningsmassen utover et større areale, vil man kunne bygge lavere, og mindre kompakt. NTNU Åpen vil oppleves mer som et område enn kun et bygg, noe som kan bidra til å samle flere folk enn bare studenter. Dette vil også påvirke den opplevde gangavstanden fra Gløshaugen til Samfundet, ved at det blir en mer variert vei, og flere fasader man kan se inn i som forbipasserende (turnhallen, verkstedet på kalvskinnet...). Ved å spre det langs Høyskoleveien vil det også gi en tydeligere sammenkoblig mellom Gløshaugen og Samfundet, og det er større muligheter for en tydeligere funksjonsdeling. En ulempe kan være at avstandene blir lengre, og at det blir for tydelig skille mellom funksjonene, mister tilhørigheten?

BYGGE PÅ EKSISTERENDE BYGG - SAMFUNDET OG STATSARKIVET Et alternativ kan være å bruke noen av de eksisterende byggene og transformere dem. En kan bygge seg på både Samfundet og Statsarkivet. Ved å gjøre dette fyller man store deler av tomten, som fører til at man ikke trenger å bygge så høyt. Her er ulike funksjoner i samme bygg, og oppleves mer som ett sted. Ved at det er koblet til Samfundet vil hele stedet få en litt mer ”chill vibe”, og kanskje oppleves som mer lavterskel. Blir mer åpent for alle studenter, men muligens oppleves mindre tilgjengelig for de som ikke føler tilhørighet til Samfundet i dag. Dersom hele tomten fylles vil det stenge for gjennfarten som er i dag. Et alternativ kan være å ha noen åpninger eller noen åpne førsteetasjer slik at en kan bevege seg gjennom. Ved at alle funksjonene (bibliotek, studieplasser, konsertrom osv.) er samlet, vil det kanskje bli vanskeligere å orientere seg. Funksjonene mister kanskje litt av sine kvaliteter (studieplass - stille, konsertrom - mye lyd), eller er dette kanskje en kvalitet?

Ark6 Registreringer & analyser

ETT VOLUM - KUN BYGGING PÅ TOMT 2 Et alternativ kan være å ikke bygge på fengselstomten, og holde dette området åpent som parkområde/ åpen plass. Da vil man ikke stenge for gjennomfarten som er i dag. Ved å kun bygge på tomten lenger opp i bakken vil det bli et tydelig skille fra Samfundet, og det vil oppleves mer som en del av Gløshaugen. Denne tomten er liten, og man er da avhengig av å bygge i høyden og rive eksisterende bebyggelse. Denne tomten er mindre tilgjengelig for ”hele byen”, og ligger litt mindre sentralt. Den er også vanskeligere å se fra byen og Elgesetergate.

Volumstudier og tomtediskusjon i tegning Vi satt spørsmålstegn ved hvorvidt fengselstomta er den mest egnede tomta for NTNU ÅPEN. Derfor har vi tegnet flere forskjellige forslag til volum i nærområdet: oppover mot Gløshaugen, ned mot Nidelva, ut mot Universitetsplassen. Disse studiene er løse og tar lite stilling til eksisterende bebyggelse og nødvendig areal, de er laget for å skape diskusjon og lete etter uante muligheter.

Ark6 Registreringer & analyser

Diverse volumstudier i tegning

Ark6 Registreringer & analyser

Idemyldring

Ark6 Registreringer & analyser

Humlemotorveien Høgskoleparken er et viktig bidrag til Trondheims biologiske mangfold. Alleen i Høgskoleveien er fredet kulturminne av nasjonal verdi, mens naturverdien her er av regional verdi. De ubebygde skråningene er klassifisert som naturområder med svært viktig lokal eller viktig lokal verdi, og det er gjort fugleobservasjoner av sårbar art. Grønne forbindelser mellom grøntarealene er viktige for dette biologiske mangfoldet. Vi ønsker å ta vare på parkens kvaliteter, og utnytte dem for å skape et interessant program. Med inspirasjon fra Humlegata på Tøyen, har vi skisset opp en humlemotorvei fra Gløshaugen til Studentersamfundet. Humlemotorveien er en gate med matstasjoner for humler, 1 per 250 meter. Matstasjonene inneholder fargerike blomster, humlekasser og små krypinn hvor de kan lage bol. Motorveien kan drives på dugnad, og slik oppfordre til samarbeid på tvers av samfunnslag. Pollinerende insekter bidrar dessuten til 1/3 av verdens matproduksjon, og slik kan motorveien også knyttes opp mot FNs bærekraftsmål. Kan humlemotorveien være et middel for å forplante campus utover i byen? Hvordan vil den påvirke fengselstomta? Hvem vil veien tiltrekke seg?

Matstasjon

Humlemotorveien sett fra Klostergata?