Fjogstad-nytt 2010-2

FJOGSTAD t t y n Informasjonsblad for Fjogstad-Hus • Nr. 2 - desember 2010 • Årgang 5

Innhold: 2 Arne har ordet 2 Nytt fra Sandnes 3 - Sjynt med egen buss - Suksess på Boligforum 2010 - Nytt fra Ryfylke 4 Passivhus - fremtidens boligløsnig?

6 Passivhus i Rossåsen 7 Prosjekter for salg 8 Tom Rune Tjelta portrett av ny salgssjef 10 Familien Klungtvedt i ”nytt” hus på Tasta 12 Leverandøren: Leikvoll Kjerneboring

Familien Klungland gleder seg til jul i nyrehabilitert hus på Tasta.

Les mer om familien på side 10-11!

Her selges og bygges Fjogstad-hus

LMH-Bygg — l BM Sverre Jensen — l FH Ryfylke — l FH Sandnes — l

Vi ønsker våre lesere en riktig god jul!

l — Østfoldhus

Fjogstadgruppen: Består i dag av 7 firma der vi har 50 % eierskap eller mer.

Vi er lokalisert på Jørpeland, Sandnes samt på Sola.

Leder Fjogstad-Hus har i alle år hatt tradisjon for å delta i vår bransjeforening, først Trehusindustriens Landsforening og så i Boligprodusentenes Forening. Jeg har gjennom mange år hatt styreverv i foreningen, og sørget for at andre i administrasjonen har deltatt i forskjellige sammenhenger. Denne deltagelsen i Boligprodusentenes Forening har ført firmaet ”tett på” de utfordringene vi til en hver tid har hatt foran oss. På denne måten har det vært mulig for oss å være i forkant av hva som til enhver tid har kommet av endringer i rammevilkår.

Etter hvert har det innarbeidet seg en holdning hos oss at vi skal være i front hva gjelder tekniske løsninger og kommende skjerpinger i Plan og bygningslov og Teknisk forskrift. Denne holdningen har materialisert seg på mange måter:

Etter å ha gjennomført dette prosjektet vellykket, vil vi ha det fortrinnet i markedet at vi forutsigbart kan tilby framtidige løsninger til våre kunder. Vi vil framstå som seriøse, kvalitetsbevisste og framtidsrettede. Det som til nå har vist seg, er at når vi blir nødt til å være nøyaktige på noen områder, så smitter det over på de andre arbeidsoppgavene også.

Vårt bedrifts- og kvalitetssystem må videreutvikles i takt med nye måter å bygge på.

Omgivelsene våre legger også merke til våre resultater. Dette kom tydelig fram da Sandnes Tomteselskap la til rette for å bygge framtidens ”passivhus”. Vi ble invitert til en fruktbar dialog som medførte at vi kom i posisjon til å få kjøpe 9 tomter på Figgjo som var avsatt til dette formålet.

Jeg mener at ved å sette seg ambisiøse mål skyver vi oss selv framover, og videreutvikler oss til stadig å være i forkant. Ved å drille nøyaktighet og årvåkenhet vil vi gjøre det meste riktig første gangen. Her ligger kilden til gode resultater.

Det er signalisert fra kommunalministeren at passivhus vil bli forskriftskrav i anslagsvis 2020. Vår målsetting er at da skal vi være blant de fremste i landet på dette området.

2010 var et år vi så for oss kunne bli vanskelig. Salget året før var dårlig, og ordrereserven var liten. Når vi i tillegg får den lengste og kaldeste vinteren vi har hatt på lenge, fikk vi i ledelsen et problem. Vi hadde mindre arbeid en det vi strengt tatt burde ha i forhold til staben vår. En kortsiktig analyse tilsa at vi burde ta i bruk permisjoner. Det er et virkemiddel vi svært nødig vil ta i bruk, det gir en kortsiktig besparing men skaper stor usikkerhet i organisasjonen. Dette ble lagt fram for styre som konkluderte med at det var viktig å ha trygghet på arbeidsplassen og beholde nøkkelpersonell. Dette fikk gå på bekostning av årets resultat. Vi ser nå at det ble brukt betydelige midler for at alle skulle føle seg trygge.

• Vi var tidlige med få på plass et bedriftssystem som ivaretar rutiner og kontroller på en hensiktsmessig måte.

• Vi hadde tidlig på plass et HMS system i forhold til Internkontrollforskriften.

• Vi tok tidlig i bruk godkjente kontrakter • Da forskriftene endret seg i 1997 ble kravet til isolasjonstykkelser endret. Vi var da de første som tok i bruk kjerneisolerte plasstøpte grunnmurer. Dette er en løsning som mange har tatt i bruk etter hvert.

• Vi innså også at utvendig tetting av bygningskroppen var vel så viktig som isolasjonstykkelse. Vi satte tidlig fokus på dette og utviklet løsninger og ikke minst holdninger omkring disse temaene som har gjort oss til de beste i landet på dette området.

• Erling og jeg har allerede vært på kurs i intern revisjon, med tanke på nytt kontrollregime.

• Vi har hele tiden vært åpne innad i landsforeningen om hva vi gjør og hvordan. Dette har ført til at vi som et relativt lite firma har beholdt vår posisjon og blir lyttet til. Den gode kontakten som er utviklet, gir mulighet til profesjonell hjelp når vi trenger dette.

Vi starter byggingen i disse dager, og har knyttet til oss den ekspertisen som finnes på dette området, først og fremst i Husbanken og Boligprodusentenes Forening. Gjennom disse får vi også tilgang til andre miljøer som er langt framme på området. Vi vil her også hente hjelp til å søke de kilder som finnes om finansiering av det utviklingsarbeidet som er nødvendig.

Hilsen fra Sandnes

Nytt av året er egen buss, denne gir oss mange muligheter. Første turen, til Julebyen Egersund, måtte dessverre avlyses. Det ble et slikt føre på veien at vi ikke ville ta ansvaret for at noe skulle gå galt. Vi går aldri på akkord med sikkerheten. Jeg er imidlertid sikker på at vi skal få mange hyggelige turer i egen buss.

Igjen har vi gjennomført et år uten alvorlige ulykker. Sykefraværet, som var litt for høyt en stund, har vi fått ned på rekordlavt nivå. Det forteller meg at dere trives på jobb. Da er en av våre målsetninger innfridd. Som dere forstår har vi all grunn til å se lyst på året som kommer.

Vi er i ferd med å avslutte B5 på Litlaberget.

Etter det vil aktiviteten foreløpig roe seg litt ned her, før neste byggetinn kommer. Da er det godt å ha Rossåsen og Storholen i bakhånd. I tillegg har vi solgt godt på ROT og ikke minst EAT, sli at vi møter året som kommer med en solid ordrereserve. Vi har lagt et budsjett som er friskt og ambisiøst. Dermed har vi noe å strekke oss etter.

Nå skal vi først feire jul og nyttår. Så møtes vi til nye oppgaver og utfordringer 3. Januar.

Et nytt år er i ferd med å gå mot slutten. Det har bydd på utfordringer på mange måter.

Men utfordringer er til for å overvinnes, enten det nå er kald og lang vinter, litt for få oppdrag eller andre problemer.

2

Ved siste forskriftsendring i 2007 kom kravet om økt tetthet og tykkere vegg/tak konstruksjon. Disse problemene hadde vi da allerede løst og innarbeidet. Endringene i forskriften kom verken som en overraskelse eller et problem. Vi ser at det å ligge i forkant her, har en sterkt lagbyggende effekt innad i organisasjonen vår. Vi kan alle være stolte av å være med på et lag som setter kvalitet i høysetet.

Jeg har nettopp hatt medarbeidersamtaler med dere alle sammen. Det er en av de viktigste oppgavene jeg har. Jeg går alltid til denne oppgaven med en viss spenning. Derfor er det ekstra godt å få en slik god tilbakemelding som den jeg fikk i år. Det gir trygghet for framtiden, samtidig som det forteller meg at vi gjør en del riktige ting.

For å få best mulig utbytte av våre erfaringer, er det viktig at vi har/ får tilgang til de dataverktøy som finnes for å lagre og gjenbruke viten. Dette vil være anledningen til å løfte oss fram på dette området. Ved å la slike løsninger bli en del av prosjektet, vil vi igjen kunne dra veksler på utenforstående ekspertise, samtidig som vi vil ha påvirkningskraft i videre utvikling av verktøy.

Jeg har stor tro på at dette prosjektet vil bidra til å gjøre oss til en spennende arbeidsplass, samtidig som det vil videreutvikle gode holdninger blant oss alle. Dette er med på å sette fart på dere unge som skal dra lasset i framtiden.

Det har hele året blitt arbeidet på spreng, og det har gitt resultater. Vi har hatt et godt salg og har en god ordrereserve, i mange spennende prosjekt, å møte vinteren med. Det eneste som nå kan skape problem er langvarige frostperioder og lang kommunal saksbehandling. Vi går på med godt mot. Både på Jørpeland og Sandnes har vi en fantastisk stab. Dette er et solid fundament for videre utvikling av bedriften. Det arbeides godt med å sikre tilgang på nytt land til å bygge på. Det gir en trygghet for oss alle sammen. Vi har all grunn til å se framtiden lyst i møte.

God Jul og Godt Nytt År Hilsen Arne

God jul og godt nyttår til alle ansatte og samarbeidspartnere.

Hilsen Erling

Sjynt med egen buss!

Nå kan hele firmaet reise på tur sammen! Vi har nemlig kjøpt vår egen buss. Denne er dekorert etter alle kunstens regler, og er godt synlig enten den er i bevegelse eller står parkert.

Ildsjelen bak bussen er Trygve, og han forteller at det som så ofte startet med en vill idé: - Både jeg og Erling har busslappen. Det kjører mange reklamedekorerte busser rundt i trafikken, og vi startet en prosess: hvorfor ikke ha sin egen buss? Den kan komme til nytte i mange forbindelser, og når den ikke er ”i tjeneste”, kan den stå parkert på et synlig sted som en kjempeannonse.

- Som tenkt, så gjort. Vi startet å lete på finn, og kom snart over denne bussen. Mesteparten av tjenestetiden har den gått i trafikk som flybuss til og fra Værnes. De siste årene har den gått som nettbuss på Østlandet.

Fjogstad-bussen hadde sin publikumsdebut under boligutstillingen ”Boligforum”. Der fungerte den som bakvegg og ”backstage” bak to spesiallagde Fjogstad-telt, og gjorde stor suksess (les mer nederst til venstre).

Bussen er stor, rommer 60 personer inklusiv sjåfør. Vi har montert setebelter til alle, så HMS er første prioritet, også her, ler Trygve.

Ellers har vi hatt en runde med samarbeidspartnere i setene, også det gikk veldig bra.

Suksess på Boligforum 2010 I mange år har det vært fast rutine med deltakelse på boligmessen Boligforum i Stavanger i oktober. Vi har vært en del av ”Boliggata” sammen med de andre store boligbyggerne i distriktet. I år hadde vi egentlig bestemt oss for å stå over, og hadde derfor ikke bestilt standplass.

Men da vi fikk tak i Fjogstad-bussen, så vi at det bød seg en ny mulighet. Hvorfor ikke bruke bussen som blikkfang og stand – utenfor hallene? Som tenkt, så gjort, Vi fikk bestilt plass like utenfor inngangen. Spesialtelt ble designet og produsert. Og tross full storm og pøsregn fikk vi opp teltene.

Inni teltene stod Kirsti og stekte vafler, og den gode lukten var det første som møtte folk da de kom til messen.

Hele 60 liter røre gikk med! ”Lukten av vafler henger ennå igjen i teltet,” smiler Trygve og Tom Rune fornøyd.

- Boligforum hadde mange besøkende i år, og de fleste stoppet innom vår stand. Standen vår var bemannet med fem-seks personer hele tiden, og vi hadde fullt opp å gjøre med å snakke med folk. I ettertid har vi mange nye navn å jobbe videre med, både innen rehab og EAT.

Hei og H fra Ryfylke!

Vi har hatt ett hektisk år inne i administrasjonen for å holde hjulene i gang ute. Det har vært lite henvendelser på eneboliger, og heller mer på rehabilitering. Priser på rehabilitering er presset, noe som ikke gjør det lettere. Vi har måttet ”kvesse blyanten” for å komme i mål på flere jobber.

Ett større prosjekt som er blitt kraftig forsinket, er en av årsakene for at vi måtte leie ut flere tømrere til lokale byggefirma og moderselskapet på Sandnes. Men det ser veldig bra ut for neste år, og i disse dager byggemelder vi åtte leiligheter på Fjelltunvegen 25.

På Taumarka har vi kjøpt 15 eneboligtomter som vi kommer til å legge ut for salg i desember. Tomtene skal være klare for oppstart i mars neste år.

Nå skal vi bygge eget kontor. I Åvegen 2 har vi kjøpt næringstomt for kontor til Fjogstad-Hus Ryfylke!

Vi ser også for oss eventuelt å bygge leiligheter på toppetasjen.

Takker alle underleverandører for samarbeidet i året som gikk, og ønsker de og alle Fjogstad-Hus ansatte en riktig GOD JUL og GODT NYTT ÅR. Hilsen Bjørn

Direktør Poulsonsgate med seks leiligheter regner vi med byggegodkjennelse for i februar, og allerede nå er det stor interesse fra markedet. På Bakkavegen er Hanne Jorunn i full gang med tegningen til 12 senior leiligheter med felles oppholdsrom ute og inne, samt utleie soverom til besøkende. Dette er noe nytt, og vi er spente på interessen.

Vi er også kommet godt i gang med tegninger til Kokaas Rør, der det blir næringsbygg med tolv leiligheter på toppetasjen midt i sentrum.

Notvikfeltet med 42 enheter er godkjent, og vi har startet opp forhandlinger med Strand Kommune angående utbyggeravtale.

Åvegen 2 skal bygges om til kontor og lager som Fjogstad-Hus Ryfylke på sikt skal flytte inn i. Bygget skal rives og vi skal bygge nytt. Det er i dag næringstomt men håper det er mulig for evnt. leiligheter på toppetasjen.

3

Passivhus –

framtidens boligløsning?

Energi er en knapphetsressurs. Det er en global utfordring å skaffe nok energi til å dekke alle behov, og tiltakene for å få ned forbruket er mange. Den internasjonale klima- og energiavtalen som ble inngått i Kyoto i 1997, har lagt føringer for en mengde tiltak. Disse får ringvirkninger både for den enkelte, men ikke minst for oss som boligprodusenter gjennom et økende fokus på å bygge stadig mer energieffektive boliger.

En stor fordel med å bygge passivhus er selvsagt at man får svært lave strømog fyringsutgifter. Selv om det kommer en uvanlig kald vinter med høye strømpriser, vil man ikke se store utslag på strømregningen. Årlige energikostnader for en typisk norsk enebolig med passivhusstandard vil ligge rundt 10.000 kroner med dagens energipriser (80 øre/kWh).

For en typisk blokkleilighet vil årlige energikostnader ugjøre ca. 3500 kroner.

Et passivhus er litt dyrere å bygge enn et vanlig hus, men disse kostnadene vil man langt på vei tjene inn igjen gjennom bruk.

En annen stor fordel med et passivhus er at man får et hus med høy kvalitet på innemiljøet. I passivhus-konseptet legges det vekt på at løsningene skal gi god termisk komfort, god luftkvalitet, og at alle installasjoner og bygningstekniske løsninger skal være robuste og brukervennlige. Erfaringer fra andre land viser at beboerne er svært fornøyde med kvaliteten på innemiljøet. Trekk og kaldras fra vinduer er helt borte, og huset får en kontrollert tilførsel av frisk og forvarmet luft gjennom et balansert ventilasjonsanlegg.

Hva er et passivhus?

I april i år fikk vi endelig en norsk definisjon på passivhus i standarden NS 3700 ”Kriterier for passivhus og lavenergihus”. For å kunne kalles et passivhus, må følgende to hovedkriterier oppfylles: - Beregnet årlig energibehov til romoppvarming må ikke overstige 15 kWh/ m² per år. Dette tallet er ikke absolutt.

NS 3700 gir rom for lokale klimatilpasninger. Det vil si at kravet er ikke det samme i Sandnes som i Kirkenes.

- Varmetapstallet (som er en verdi for hvor mye varme konstruksjonen slip-

4

per gjennom klimaskjermen) skal ikke overskride 0,60 W/m2*K på boliger under 100 m2, 0,55 W/m2*K for boliger mellom 100 og 250m2, og 0,50 W/m2*K for boliger over 250m2. Dette betyr at det vil lønne seg å bygge kompakte boliger som er arealeffektive.

I tillegg har vi følgende kriterier for passivhuskonseptet: • Passiv utnyttelse av sol. Dette oppnås med at mye av vindusarealet vender mot sør.

• Så kompakt bygningskropp som mulig, for å redusere arealet mot det fri, og dermed redusere varmetapet.

• Superisolert bygningskropp, med Uverdier under 0.15 W/m²K og helst ned mot 0.1 W/m²K (vegg, tak, gulv).

• Kuldebrofrie ytterkonstruksjoner, med kuldebroverdi under 0.01 W/mK (regnet med utvendig areal).

• Superisolerte vinduer, med total U-

verdi for vinduskonstruksjon lik eller under 0.80 W/m²K. • En klimaskjerm med minimerte luftlekkasjer, med et lekkasjetall under 0.6 oms/t (ca. 7 ganger bedre enn dagens norske forskriftskrav).

• Balansert ventilasjon med høyeffektiv varmegjenvinning, med virkningsgrad på minst 80%.

• Vifteeffekten må også være lav (SFP < 1.5 kW/m³/s) • En betydelig andel av varmebehovet til tappevann og romoppvarming dekkes ofte av kompakte varmepumpeenheter som tar varme fra avtrekksluften, geovarne fra grunnen, og/eller termiske solfangere.

Kyotopyramiden Figuren viser Kyotopyramiden, som illustrerer det man kaller ”passiv energidesign”. Vi skal se litt nærmere på de forskjellige trinnene i pyramiden.

Her er høy kvalitet på alle nivå, skryter Torstein: - Jeg tror de ni boligene på Rossåsen blir det beste jeg har overlevert!

Trinn 1: Reduser varmetapet fra boligen mest mulig Dette er det første og viktigste trinnet i pyramiden, og det innholder flere tiltak.

Det første tiltaket er å gjøre huset så kompakt og arealeffektivt som mulig.

Dette innebærer at man ikke ”sløser” med arealene, samt at arealet av tak og yttervegger er så lite som mulig.

Det andre tiltaket i det første trinnet er å sørge for en meget lufttett klimaskjerm. For passivhus er det et krav om at lekkasjetallet ikke overstiger 0,6 luftvekslinger pr time, hvilket betyr at mindre enn 5 % av inneluften skiftes ut i løpet av en time som følge av utettheter i bygningskroppen. For å oppnå god vindtetting er det spesielt viktig å tette godt rundt vinduer og dører, samt i overganger mellom vegger og tak/ gulv. Men også vegger og tak må være så vindtette som mulig. God vindtetting reduserer ikke bare det direkte varmetapet gjennom utettheter, men er også avgjørende for å få til en energieffektiv ventilasjon. Rundt vinduer og dører anbefales det å bruke mineralull-dytting, bunnfyllingslist og fugemasse. I tillegg klemmes papp/rullprodukt med vindusomramming/lister.

Det tredje tiltaket er å installere et balansert ventilasjonsanlegg med høyeffektiv

varmegjenvinning. Effektiv varmegjenvinning av avtrekksluft er det enkeltstående tiltaket som kan redusere varmebehovet mest. Det er i dag ventilasjonssystemer på markedet som kan gjenvinne 80-85 % av varmen i avtrekksluften. For passivhus er det krav til at ventilasjonssystem har en temperaturvirkningsgrad på minst 75 %, og helst over 80 %. I tillegg til å ha et godt varmegjenvinningssystem, må ventilasjonsanlegget utformes med korte luftføringsveier og lite trykkfall for å unngå høyt energiforbruk til vifter og støyproblemer.

lysarmatur kan man redusere dette problemet. Det finnes også lysstoffrør med fargefilter som gir et mer varmt lys.

Det fjerde tiltaket er å sørge for ekstra god isolasjon av gulv, tak, og yttervegger. I tillegg må man sørge for å eliminere kuldebroer for å forhindre unødvendig varmetap og redusert komfort.

Trinn 3: Utnytt solenergien Det tredje trinnet går ut på utnytte solenergi, som er den mest miljøvennlige energikilden vi har. Det første man gjør er å utnytte passiv solenergi ved at huset utformes og orienteres slik at det mottar og kan utnytte mest mulig passiv solvarme. Dette innebærer at de fleste vinduene vender mot sør, samt at man plasserer de mest varmekrevende rom mot sør.

Samtidig må man passe på at man ikke får for mye solvarme inn når man ikke trenger det, ved å sørge for effektiv solavskjerming i den varme årstiden. I tillegg kan man installere et solfangeranlegg til oppvarming av tappevann.

Det siste tiltaket i trinn 1 er å bruke superisolerende vinduer. Dette er vinduer som har betydelig bedre varmeisolasjon enn de som er vanlig brukt i dag. Passivhusvinduer skal ha en varmeisolasjonsverdi (U-verdi) som er under 0,8 W/m2K. Dette gjelder for hele vinduet inkludert karm og ramme. Varmetapet fra slike vinduer er betydelig lavere enn varmetapet fra ordinære vinduer.

Trinn 4: Vis og kontroller energibruken Et viktig tiltak for å redusere energibruken er å installere et system som kan gi beboerne en enkel og lettforståelig tilbakemelding på deres energiforbruk.

Dette kan kombineres med systemer for behovsstyring av oppvarming, belysning, utstyr og ventilasjon. Slike systemer kalles ofte for smarthusteknologi eller intelligente hjem.

Trinn 2: Reduser elektrisitetsforbruket til lys og utstyr Elektrisitetsforbruket kan reduseres betraktelig ved å velge energieffektive hvitevarer og belysning. Det er i dag mulig å finne modeller med energimerke A, A+ eller A++. For belysning bør man i størst mulig grad velge sparepærer og lysstoffrør fremfor glødelamper og halogenbelysning. Ulempen med lavenergibelysning er at de ofte kan gi et kaldt hvitt lys, men med riktig valg av

Trinn 5: Velg effektiv energiforsyning Til slutt må man velge den energikilden som er mest energieffektiv og hensiktsmessig ut i fra eksisterende infrastruktur og lokal tilgjengelighet. Dette kan være biobrensel (pellets eller ved).

Også elektrisk oppvarming kan være akseptabelt på grunn av det lave oppvarmingsbehovet.

Kilde: www.passivhus.no

5

- Jeg tror de ni boligene blir det beste jeg har overlevert!

Følg prosjektet på egen blogg Det vil bli laget en egen blogg for passivhus. Denne blir å finne på nettsiden vår, under fanen for Passivhus.

Passivhus

– på Rossåsen Passivhus-konseptet ble opprinnelig utviklet av dr. Wolfgang Feist ved Passivhus-insituttet i Tyskland. Det har fått stor utbredelse i Tyskland og Østerrike, og etter hvert også i andre land i Europa som Sveits, Belgia, Nederland og Sverige. Også i Norge er interessen for passivhus økende, og det er flere større byggeprosjekter på gang hvor det planlegges passivhus. Vi er i gang på Rossåsen i Figgjo!

-Som aktiv bedrift i Boligprodusentenes Forening, bestemte styret og ledelsen i bedriften tidlig at vi i Fjogstad-Hus skal være i forkant med gode energieffektive løsninger. Og det er vi! forteller Torstein Fjogstad, som er mer enn normalt engasjert i pionerarbeidet med lavenergiboliger og passivhus. Sammen med dyktige tømrere oppnådde han allerede for fem år siden oppsiktsvekkende gode resultat, med svært lave lekkasjetall, på boligprosjektet Kornbergveien i Sola.

- Vi har vært tidlig ute, og det skal vi også være som en bedrift som tar ansvar. Vi visste at det ville komme økte krav, og vi ville være i posisjon. Dette har vi gjort med å skaffe oss kompetanse i egen organisasjon. Vi skal være framsynte, og beherske kravene som vi vet kommer, i god tid. Vi har tradisjon for å levere høy kvalitet, og det skal også gjelde i forhold til energikrav, sier Torstein engasjert.

6

Han forteller at man har samlet informasjon om passivhus og fulgt med i utviklingen mens man ventet på et passende prosjekt. Det kom i forbindelse med at Sandnes Tomteselskap våren 2010 inviterte til konkurranse om utbygging av passivhus på Rossåsen i Figgjo.

Det dreide seg om 15 tomter. Seks firma ble trukket ut, og blant disse har vi fått tildelt hele ni boliger.

Torstein forteller at prosessen med å utvikle boligene startet i sommer: - Det er blitt gode familieboliger, med et areal på fra 160 til 240 kvm. Feltet er blitt veldig bra! Arkitektene våre har gjort en kjempejobb. Utfordringen var nemlig også å få universell utforming både inne og ute. Vi har lagt inn kvaliteter som helflisede bad, varmepumpesystem, vannbåren varme, carport, utvendig bod, kjerneisolerte stedstøpte vegger i kjeller,radonbrønn, høyglans kjøkken.

All utebelysning er ledlys. Her er høy kvalitet på alle nivå, skryter Torstein:

Inngangsfasade

Spennende utfordring for arkitekter og tømrere - Kombinasjonen passivhus og universell utfordring gav oss noen utfordringer underveis i utviklingen, forteller arkitektene bak boligene på Rossåsen, Kristin og Ingebjørg. – På den ene siden trenger man god plass inne for å kunne manøvrere en rullestol. På den andre siden har man veggtykkelse på 35 cm som tar en god del av arealet. I tillegg er det et utfordrende terreng boligene ligger i, så vi jobbet mye med plassering av husene i forhold til byggelinjer, atkomst og utvendige løsninger. Vi har dempet høydene, og det har blitt et godt uteareal, sier Ingebjørg. - For å få et godt prosjekt, har vi konsentrert oss om hva som blir best, ikke nødvendigvis hva som er mulig, sier Kristin. - Det er en fantastisk utsikt mot nord/øst, og den må jo folk få anledning til å nyte. Prosjektet har vært et samarbeid med Husbanken. Dette har resultert i at Husbanken kan gi hele 90 % finansiering! Den endelige løsningen er vi godt fornøyde med. Det har vært et spennende prosjekt, og nå er vi veldig spente på hvordan markedet vil ta imot boligene, sier de to arkitektene.

Også tømrer og bas på Rossåsen, Jostein Osaland, er spent på prosjektet.

- Jeg har vært med på prosjektmøtene, og gleder meg til å komme i gang. Den største forskjellen i forhold til tradisjonell bygging, er at vi må jobbe mye for å få den ønskede tettheten i bygget, både inne og ute. Vi må også beregne ekstra tid med hensyn til uttørking av bygget, siden det er en god del mer tremasse i vegger etc. Dette har vi imidlertid gode systemer for, så vi har kontroll på alle utfordringer, avslutter Jostein.

Nye prosjekter!

Sola: Eneboliger Skadberg (delfelt B4) Nøkkelferdige arkitekttegnede eneboliger med åpne tiltalende løsninger. Innflytting i begynnelsen av 2011.

Banebrytende arkitektur i grønne og familievennlige omgivelser. Midt mellom Sola og Forus igangsettes i disse dager et nytt delfelt på Litlaberget.

For mer informasjon, ta kontakt med Edvard Jekteberg, mobil: 959 21 195, edvard@litlaberget.no http://www.eikebakken.no/

Vagle/Ganddal: Stor enebolig m/ 5 soverom Beliggende i et lite, barnevennlig boligområde uten gjennomgangstrafikk på Vagle/ Ganddal.

Fra boligen er det bare få skritt til vakre turområder i Vagleskogen. Legesenter, apotek, butikk og skole er i kort avstand fra boligen.

Innflytting sommeren 2011.

For mer informasjon, ta kontakt med Tom Rune Tjelta, telefon 911 98 599, tom@fjogstad-hus.no

Passivhus, Rossåsen i Figgjo Fjogstad Hus bygger 9 passivhus med en meget flott beliggenhet på Rossåsen i Figgjo, Sandnes kommune. De 9 eneboligene vi bygger har et BRA fra 170 til ca. 240 kvm.

Oppdateringer og tegninger vil publiseres når grunnlaget foreliger.

Forventet oppstart på prosjektet vil være tidlig 2011.

Ryfylke: Midtre Brauta, Jørpeland 2 store leiligheter med fantastisk utsikt på Midtre Brauta for salg! Midtre Brauta 20, med sjøutsikt, og størrelser fra 90 - 123 kvadratmeter.

For mer informasjon, ta kontakt med Bjørn Larsen, telefon 51 74 00 40, bjorn@fjogstad-hus.no

Ryfylke: Bregnevegen, Jørpeland 3 lavenergiboliger i et etablert boligfelt, solrikt i naturskjønne omgivelser. Flotte turområder i umiddelbar nærhet. Området er barnevennlig med kort avstand til buss og trygg skolevei/sykkelsti. Barnehage like ved.

For mer informasjon, ta kontakt med Bjørn Larsen, telefon 51 74 00 40, bjorn@fjogstad-hus.no

7

Salgssjef

med mange jern i ilden Han er 39 år. Gift med Monica, og pappa til Oliver på åtte år og Frida på fire. Aktiv og allsidig, liker alt som er moro. Og selv om vi selger og bygger mer EAT-hus i Fjogstad-Hus enn på mange år, sier han at den største overgangen fra hans forrige jobb er at det er mindre stress og kav her. Han er med andre ord ikke særlig lettskremt, vår nye salgssjef Tom Rune Tjelta.

Etter snart ett år hos oss begynner Tom Rune å bli varm i trøya: - Det er en fantastisk kjekk jobb. Jeg har bakgrunn fra meglerbransjen, og der fikk vi bare være med i en kort og hektisk bit av salgsprosessen. Det var enormt tøffe frister, alt skulle gå i et forrykende tempo. Vi måtte være disponible hele døgnet, og kvelder og helger var den viktigste salgsperioden. Man ble ganske stresset til tider, innrømmer Tom Rune.

mellom arkitekt og kunde. Vi har jo alle typer kunder; fra unge førstegangs husbyggere, til mer erfarne kunder som har bygget hus tidligere. Uansett er min jobb å gi kundene den tryggheten og tilliten som skal til for at de skal velge oss som boligbygger. Det er mange flinke konkurrenter, så vi kan ikke ta noe for gitt. Vi må være profesjonelle og komme med de beste løsningene skal vi vinne kampen om EAT kundene, understreker Tom Rune.

- Selvfølgelig jobber vi etter tidsfrister her hos Fjogstad-Hus også. Men alt har lengre horisont, og vi får være med kunden i hele den spennende, kreative planleggingsprosessen. Det er både givende og utfordrende, smiler han.

Fra jus til hus Tom Rune har sin utdannelse fra jussen. Cand. Jur er den faglige tittelen, men han har ikke jobbet mye som jurist: -Etter endt utdannelse startet jeg som førstekonsulent/jurist ved fylkestrygdekontoret, men etter bare tre måneder skjønte jeg at det ikke var det rette for meg. Jeg ble tilbudt jobb som megler i det som i dag er Eiendomsmegler 1. Det var en god arbeidsplass, og egentlig en kjempekjekk jobb, men som sagt stjal den all tid. Og etter som familien vokste, skjønte jeg at jeg burde se meg om etter noe annet.

Et godt team Det å ha arkitektkompetanse i eget hus, er en enorm fordel. Jeg kan lene meg på arkitektenes kunnskap og erfaring. De er veldig dyktige og jeg blir stadig imponert over de gode løsningene de kommer med på kundenes ønsker. Ofte er min rolle mest en formidler, en mellommann

8

- Jeg jobbet mest med salg av bruktboliger i EM1, men kom også bort i prosjektsalg. Blant annet var jeg engasjert på B1 og B5 på Litlaberget. Her ble jeg kjent med Fjogstad-Hus, og fikk god kontakt med Trygve. Jeg kom til å nevne for han at jeg muligens var på jakt etter en annen jobb. Samtidig var aktiviteten i ferd med å ta seg opp i byggebransjen. Den duppen vi hadde i markedet i forbindelse med finanskrisen hadde heldigvis vært kortvarig. Da jeg fikk tilbud om å begynne hos Fjogstad ble jeg både litt overrasket og glad. Mest av alt føler jeg meg privilegert som fikk tilbudet, og det var ikke en vanskelig beslutning å ta, smiler salgsjefen, og legger til at han ikke har angret et sekund på at han valgte å si ja: - Jobben gir meg anledning til å bruke det meste jeg har lært i tidligere jobber.

Jeg får bruke jussen, og jeg får god nytte i egen erfaring som husbygger. Strukturen i organisasjonen er flat, og vi kan bidra på mange områder, på kryss og tvers i organisasjonen. Det gir fleksibilitet og solid lagfølelse, sier han.

Privat er Tom Rune som tidligere nevnt gift og har to barn. Det å være forelder betyr mye oppfølging av ungene i deres aktiviteter. Oliver er både aktiv turner og spiller piano. I tillegg trener han kampsport, en idrettsgren som også Tom Rune har trent mye i. Minstejenta Frida går på turn, og så går de på svømming.

- Selv liker jeg å trene styrke og kondisjon, men det må være effektiv trening for å nytte tiden mest mulig. Jeg har stor sans for volleyball – liker egentlig alt som er moro og har lyst til mye, men det er tiden som er begrensningen, sier han.

Sang og musikk Vår nye salgssjef er også glad i sang og musikk. Han spiller piano og bassgitar, og har vært aktiv som leder av Stavanger Gospelcompani. Det har til og med blitt plateinnspilling, men nå har han begrenset sin musikalske aktivitet til deltakelse i konserter og å spille til gudstjenester i nye Rege kirke.

Og til våren blir det hyttebygging for familien Tjelta: - Vi skal bygge på Foreneset i Ryfylke, gleder oss til det, smiler Tom Rune.

Bildet over: Tom Rune har funnet seg godt til rette på kontoret i Strandagata.

Befaring er viktig for å gi kunden optimal utnyttelse av tomt og solforhold. Her er Kristin og Tom Rune på tomtebefaring på Grannes.

9

Den romslige tomten i Storebakken 7 på Tasta er omkranset av en flott bøkehekk.

For å komme inn til huset, går man gjennom en bøkeportal. Innenfor portalen ligger det nyrenoverte huset til familien Klungtveit.

Huset bak portalen ble nytt I den trivelige villaen bor ekteparet Gro og Frode Klungtveit med barna Pelle (ett år), Amandus (fem år) og Samuel (åtte år). Og her stortrives de!

- Vi kjøpte huset i 2004. Det ligger like i nærheten av barndomshjemmet til Gro, og det var aldri noen diskusjon om hvor vi skulle bosette oss. Det måtte bli på Tasta! Huset er et typisk husbankhus, opprinnelig bygd i 1964. Det var blitt påbygd og pusset opp i 1984, men trengte sårt til en skikkelig rehabilitering, forteller Gro og Frode til Fjogstad-Nytt.

Vi treffer familien en iskald desembermorgen. Huset er adventspyntet, og det er varmt og trivelig inne.

- Men sånn var det ikke før ombyggingen! Det var lekkasje fra taket, og vinduene var så trekkfulle at det for eksempel var umulig å ha tente stearinlys i nærheten. I tillegg var huset et typisk 80-tallshus med malte strietapeter og farger som ikke akkurat er en moderne families førstevalg! Listen blir lang når feil og mangler listes opp.

10

- Da Pelle ble født, trengte vi mer plass.

Men det var helt uaktuelt å flytte, smiler de to, og forteller om en grei byggeperiode. - Vi hadde hørt mye godt om Fjogstad-Hus. Selvfølgelig kunne vi lagt jobben ut på anbud og tatt byggeledelsen selv, men med en travel og krevende hverdag var det godt å stole på magefølelsen – og overlate jobben til Fjogstad-Hus. Da først beslutningen om å fikse opp husest var tatt, gikk det fort. - Ronny og Ingebjørg var på befaring, og vi fikk en god dialog med dem. Vi fikk skisser, og etter noen runder var vi kommet fram til en god løsning.

- Huskroppen er todelt, og vi har beholdt løsningen med soverommene og badet som de var i den ene fløyen. Dette er barne- og gjesteavdelingen. I underetasjen har vi fått laget en bakgang, og med tre aktive unger, er den helt uvurderlig. Kjempepraktisk!

Den andre fløyen består av åpen kjøkken/stueløsning, med store skyvedører ut på terrassen. Taket er løftet, og huset har fått en ekstra etasje med loftstue og foreldresoverom med god garderobe og bad. Huset er utvidet fra 128 kvm til 195 kvm. - Vi har fått et helt nytt hus, smiler de fornøyd.

Spennende byggeperiode Familien flyttet noen hundre meter opp i gata, og bodde sammen med Gros far i byggererioden som varte fra februar til september: -Dermed gikk vi forbi huset hver eneste dag. Det var spennende, og vi måtte jo innom og følge med. De to tømrerne Andreas og Christian var flinke og hyggelige, og så ut til å godta den daglige oppfølgingen.

I tillegg til Fjogstad-Hus, er også ekteparet godt fornøyd med Hammer Rør og Nova elektro, som leverte henholdsvis rørleggerarbeid og elektro. Nå gleder de seg til vår og varme: -Da er turen kommet til hagen, som skal få seg et løft.

”Vi hadde hørt mye skryt på forhånd, og det har vist seg å stemme godt.”

Side 10 (bilder til venstre) Det nyoppussede badet er blitt akkurat det drømmebadet de håpet på Det røde kjøkkenet er åpent, og er et trivelig møtested i en travel hverdag (i midten) Far Frode med Amadeus i armkroken mor Gro og minstemann Pelle Taklyset er løst på en spennende måte (til høyre) Bøkeportalen er vakker også uten blader Velkommen til et adventspyntet hus!

Side 11 Fra panoramavinduene i loftstuen kan man se Byfjorden, Boknafjorden - ja helt til Karmøy på klare dager Amadeus viser bilde av huset, slik det var før rehabiliteringen. Nabohuset vi ser i bakgrunnen, er samme type som deres var opprinnelig.

Bildet til høyre i midten viser tydelig hvor omfattende arbeider som er blitt gjort.

Over og under slik det er nå.

11

Fjogstad-Hus Strandgaten 21, 4307 Sandnes Tlf. 51 97 17 00 post@fjogstad-hus.no

n e r ø d eran

Lev

• Stiftet i 1985 av Sven Helleland • Navnet: Leikvoll-navnet skriver seg fra hjemstedet til konen til Sven Helleland, stifter av firmaet • Overtatt av John Sigve Tjelta i 1996 • Flyttet fra Tjelta til Ganddal i mars 2010 • Kontor- og lageradresse: Kvålveien 13 • 8 medarbeidere • Omsetning ca. 8-10 mill. pr år

Med diamanter som verktøy

Vi treffer en travel og blid daglig leder og eier av Leikvoll Kjerneboring; John Sigve Tjelta.

På en av årets kaldeste dager byr han på kaffe i de nye lokalene i Kvålveien 13 på Ganddal.

Han forteller at når det er så kaldt, må mye av utstyret lagres innendørs: - For oss er utearbeid ikke så enkelt når temperaturen synker under 10 kalde grader. Vannet fryser, og uten vann kan vi verken sage eller bore, sier John Sigve. Heldigvis foregår mange jobber innendørs, og på tross av den rekordkalde vinteren i 2009 slapp firmaet permitteringer: -Og vi er jo optimister i år også. Selv om det er kaldt nå, håper vi på plussgrader og full sysselsetting, sier han.

Selvlært John Sigve tok over firmaet i 1996. Da hadde det vært eid og drevet av en nabo; Sven Helleland, i 11 år. Helleland ønsket å pensjonere seg, og John Sigve hadde en sterk drøm om å ha sitt eget firma. – Jeg var helt uerfaren i dette faget. Hadde bakgrunn som tømmermann, blikkenslager og forskaler. Men jeg hadde entusiasme og pågangsmot, og gikk på med krum hals. Dette skulle jeg lære meg! Jeg fikk en uke opplæring med Sven Helleland, og så var det bare å kaste seg ut i

det! Og det gikk jo greit. Den første tiden var jeg alene, men etter et halvt år fikk jeg inn en jobb som krevde mer folk. Jeg var heldig og fikk Trond Hellestø med på laget som min første medarbeider. Vi ble et godt team.

- Det var mange akter denne første tiden, - Vi jobbet og stod på. Var det noe vi ikke visste eller kunne, improviserte vi. Vi stod aldri fast!

Det hadde vært moro å hatt film av noen av løsningene våre, smiler John Sigve.

Men øvelse gjør mester, og etter hvert fikk de større kunder og større jobber. I dag består firmaet av åtte medarbeidere, og jobber med de fleste store entreprenørene. – I tillegg har vi mange små kunder. Det skal mye til at jeg sier nei til en jobb, vi får som regel tid til det meste, sier han engasjert.

Fjogstad – en kanonkunde Om samarbeidet med Fjogstad-Hus er det bare skrøyd å få: - Det er enkelt sagt en kanonkunde, som vi alle setter stor pris på. Det er aldri noen problem som ikke kan løses hos Fjogstad-Hus. Bedriften består av gilde folk, på alle nivå. Firmaet har gode system som er lette å forholde seg til. Og så har vi jo de kjekke turene, da, sier han med et lurt smil.

Stabil bemanning – Vi har vært heldige, og hatt en veldig stabil bemanning. Nå er vi åtte ansatte. Det er flinke folk, både faglig og servicemessig. Vi har faste kunder, og de skal være fornøyd med

www.fjogstad-hus.no

alt vi gjør – fra kvaliteten på boringen eller sagingen, til måten vi rydder etter oss, understreker John Sigve. – Vi skal være på hugget, og kunne rykke raskt ut når det trengs.

Samtidig er jeg opptatt av at vi holder det vi lover. Derfor er jeg avhengig av å ha selvstendige, flinke folk hos meg.

Et fag i utvikling - Hva er den største utviklingen i deres fag?

-Jobbene har jo forandret seg mye. Tidligere var det mye kjellerutgravinger, ofte for private kunder. Nå er det alt fra boring i betongelement i nye bygg til store rehabiliteringsjobber. En vesentlig endring er utstyret. Det er blitt mye bedre, og ikke minst mye lettere å jobbe med. Vi har elektriske rivingsroboter og sager som styres trådløst med joystick.

Det er en enorm utvikling! Og selv om vi sager og borrer i betong, er det helt støvfritt rundt oss. Dette skyldes ikke minst brukes av vann.

- Hva blir den største utfordringen i tiden framover?

- I tillegg til å ha passe mengde jobb, er det rekruttering som blir en utfordring. Det er ikke lett å få gode folk, som er dyktige, arbeidsvillige og snakker og skriver norsk! Jeg kunne godt tenke med å få inn en praktisk anlagt ungdom som liker å ta i et tak, og lære opp vedkommende selv. (så er det noen som kjenner noen, er det bare å ta kontakt!)

Og før John Sigve haster videre i novemberdagen, ønsker han alle i Fjogstad-Hus en riktig god jul.

MARKEDSAVDELINGEN AS - 2010

De er storforbrukere av diamanter.

Og selv om diamanter er et av de sterkeste og mest kostbare stoffene vi kan finne i naturen, er dette forbruksvare for disse guttene. Hva vi snakker om? Kjerneboring! Hvem vi snakker om? Leikvoll Kjerneboring, en av våre trofaste samarbeidspartnere gjennom mange år.