Buskerud fylkeskommune by Markedsmedia

HELE BILAGET ER EN ANNONSE UTGITT AV BUSKERUD FYLKESKOMMUNE.

BUSKERUD

Fremtiden skaper vi sammen! Velkommen til gr端ndere, bedrifter og kompetente medarbeidere som vil etablere seg i et fylke med stor vekst. - makes you visible

Buskerud_klar_32ny_montage.indd 1

2015-05-21 16:28

Hele bilaget er en annonse utgitt av Buskerud fylkeskommune

FOTO: CARSTEN ØHRN, BUSKERUD FYLKESKOMMUNE

Buskerud – vekst og muligheter BUSKERUD ER et spennende næringsfylke, og vi er glade for å kunne presentere en smakebit av vårt næringsliv for dere i dette magasinet. Næringslivet er i endring, bedrifter kommer og går slik – skal det også være. VI VET NOE om hvilke kompetanser og yrker det er behov for i fremtiden. Ikke alt, men vi vet at endringskompetanse er viktig. Vi satser på å utvikle talent for fremtidens arbeidsliv i Buskerud og å tiltrekke oss den kompetansen som fylket trenger. I Kunnskapsskolen i Buskerud har vi et fremtidsrettet og mangfoldig opplæringstilbud. Vi utvikler mange spesialiserte løp i skole og bedrift, tilpasset elever, lærlinger og arbeidslivets behov. VI HAR LAGD en felles visjon gjennom vår partnerbaserte næringsplan, der mange aktører er med/aktive (deltakere) i arbeidet. Målet med planen er å øke verdiskapning og produktivitet gjennom satsingsområder som vertskapsattraktivitet, kompetanse, klynger og nettverk, entreprenørskap, FoU og Innovasjon og samferdsel. BUSKERUD SKAL ha en sterk samarbeidskultur, tenke ut over fylkets grenser og utfordre vante forestillinger.

VI ER OG vil fortsette å være et innovativt kraftsenter som legger til rette for nytenkning, og vi har stor forskningsvirksomhet i vårt næringsliv i fylket. Vi vil samspille sterkt med områder rundt oss, og vårt næringsliv er globalt. Med sterke næringsklynger som NCE Systems Engineering på Kongsberg, Subsea Valley i aksen Telemark til Asker, Treklyngen på Hønefoss, sterkt reiseliv i Hallingdal med mer, er Buskerud et attraktivt næringsfylke. Vår lokalisering nær Oslo gir oss vekstmuligheter som vi har tenkt å utnytte. VI SKAL TILTREKKE oss de beste hodene, flere bedrifter og økte investeringer i fremtiden. Som dere vil se i dette magasinet, er det godt å drive bedrift/næringsliv i Buskerud. God lesning og velkommen til Buskerud som arbeidstaker, bedriftsetablerer, innbygger og besøkende!

Av Morten Eriksrød, fylkesordfører i Buskerud

Hemsedal få Hemsedal er en av Norges mest populære vinterdestinasjoner. Likevel fikk flere av reiselivsbedriftene seg en kalddusj da de begynte å få systematiske og ærlige tilbakemeldinger fra gjestene.

et kom nok noen ahaopplevelser da vi begynte både med gjesteundersøkelser og medarbeiderundersøkelser. Man ser seg fort litt blind på sin egen virksomhet, sier Richard Taraldsen, daglig leder i Destinasjon Hemsedal. I 2010 koblet Buskerud fylkeskommune Høgskolen i Buskerud og Destinasjon Hemsedal, og utviklingsprosjektet ble de-

finert. Den neste vintersesongen startet VRI-prosjektet (Virkemidler for Regional FoU og Innovasjon) opp med spørreundersøkelser. Målet var å finne ut mer om hva gjestene mente om Hemsedal som turistdestinasjon.

Fant ut hvor skoen trykker Brukerundersøkelsene omfattet spørsmål om det meste – mat, uteliv og andre aktiviteter. – Vi ville finne ut hva vi kunne bli bedre

Hele dette bilaget er en annonse utgitt av Buskerud Fylkeskommune i juni 2015. Bilaget distribueres med Dagens Næringsliv, Drammens Tidende, Laangedalsposten, Ringerikes Blad, Hallingdølen og Bygdeposten. M

Ø ILJ

ME R K

D r on n in ge n sg at e 1 2 | 1 5 3 0 Mo ss w. mar ked smed ia. n o

- makes you visible

SVARER PÅ SPØRSMÅL OM INNHOLDET: Kjersti Bærug Hulbakk, utviklingssjef E-post: kjersti.barug.hulbakk@bfk.no Tlf.: 32 80 86 65 / 907 66 774 www.bfk.no

prosjektleder: tekst:

Mikael Blom Kjell Jørgen Holbye Christoffer Biong Bjørn Kvaal Bjørg Hexeberg Staveli

541-004 TRYKKSAK

grafisk form: forsidebilde: trykk: repro:

Johnny Thoresen Torbjørn Tandberg Stibo Printing Solutions Stibo Media AB

For informasjon om bilag, kontakt Torgeir Dahl på tlf.: 473 95 507 eller Bent Omdal på tlf.: 412 89 777

Buskerud_klar_32ny_montage.indd 2

2015-05-21 15:56

ATTRAKTIVT: Hemsedal er en av Norges mest populære alpindestinasjoner. Nå jobber reiselivsnæringen kunnskapsbasert for å gjøre stedet enda mer attraktivt. FOTO: KALLE HÄGGLUND/SKISTAR.COM

l får fart på reiselivet på. Vi spurte derfor om mye – alt fra hvordan de opplever nærbutikken, hoteller og skiløyper, til om de var fornøyd med taxitilbudet, sier Taraldsen. Resultatene fra spørreundersøkelsene overrasket Destinasjon Hemsedal. – Vi hadde trodd at gjestene kanskje først og fremst ønsket seg ting som bedre skiløyper, men så fant vi ut at det de egentlig ønsket seg, var bedre service. Siden 2011 har man hatt brukerundersøkelser hver vintersesong, med påfølgende ledersamlinger, noe som har resultert i en rekke endringer og forbedringer. – Vi evaluerte resultatene og så at det var behov for kompetanseutvikling, sier Taraldsen.

Mer tilfredse gjester – De som er med i prosjektet, får mye høyere gjestetilfredshet. Prosjektet har bidratt til kompetanseheving i bedriftene og man ser det også igjen på bedriftenes, bunnlinjer. Det gir helt klart effekt. Det er en suksesshistorie, fastslår Taraldsen. Robert Norman, daglig leder ved Skarsnuten Hotel, bekrefter at VRI-prosjektet har hatt stor betydning. – Det som var overraskende, var at det man selv tror er viktig, ikke nødvendigvis er det gjestene er mest opptatt av. Vi antok at gjestene var mest opptatt av fin bar og fysiske fasiliteter, når det de egentlig vil ha, er velfungerende Wi-Fi og bedre service, sier han. – Vi har blitt langt mer bevisste på rekrutteringsprosessene, og nå vet vi mye

mer om hva gjestene våre ønsker seg. Ifølge Norman har prosjektet ført til konkrete resultater og mer fornøyde gjester. – Vi har fått lederopplæring gjennom AFF fra Handelshøgskolen i Bergen. wVi startet med toppledelsen og har gått videre med mellomledere. Det har gitt ledelsen et kraftig kompetanseløft, og nå har vi som mål at flere av de ansatte også skal skoleres, sier Norman.

OM HEMSEDALSLØFTET

Mer enn bare puddersnø Hallingdalsregionen har lenge vært et populært turistmål, men fortsatt er det vinteraktiviteter og det svært gode alpintilbudet, med Norges nest største alpinanlegg, som trekker flest gjester. Nå satser turistnæringen på flere sommeraktiviteter for å gjøre regionen mer attraktiv som helårsdestinasjon. – Vi jobber aktivt for å få vintergjestene til å komme igjen om sommeren. Vi har flere små prosjekter på gang. Vi satser på fotturer, sykling og fiske. Vi har noe for enhver smak, og her kan man oppleve alt fra elvesnorkling til stølsliv, sier Taraldsen. VRI-prosjektet er et godt eksempel på hvordan næringsliv, kunnskapsinstitusjoner og det offentlige kan få til et godt samarbeid. Resultatet er flere besøkende og mer fornøyde gjester. Reiselivet kommer trolig fortsatt til å være en av de viktigste næringene i Hallingdal i tiden fremover. – Det er motoren og fremtiden i bygda vår, som gjør at vi har en god befolknings-

OPTIMIST: Richard Taraldsen, daglig leder i Destinasjon Hemsedal.

• Skal utvikle Hemsedal som turistdestinasjon og øke regional verdiskapning ved å satse på ledelse og service • Er et VRI-Prosjekt. VRI står for «Virkemidler for Regional FoU og Innovasjon» • Benytter kunde- og medarbeiderundersøkelser for å kartlegge hva som kan forbedres • Finansieres av Innovasjon Norge, Buskerud fylkeskommune og Forskningsrådet • Gjennomføres i samarbeid med Høgskolen i Buskerud og Vestfold og AFF ved Handelshøgskolen i Bergen

FOTO: NILS ERIK BJØRHOLT / HEMSEDAL.COM

vekst. Her utvikles bygda gjennom at reiselivet har skapt mange arbeidsplasser, forteller Taraldsen. Bente Bjerknes i Buskerud fylkeskommune kan fortelle at prosjektet i Hemsedal også vil komme andre destinasjoner i fylket til gode. – Gjennom finansieringen av utviklingsprosjektet har vi sikret at systemet kan brukes også ved andre destinasjoner i Buskerud. Slik kommer investeringer ett sted andre destinasjoner til gode, og Buskerud som turistmål kan løftes ytterligere, fastslår hun.

Buskerud_klar_32ny_montage.indd 3

2015-05-21 13:45

Hele bilaget er en annonse utgitt av Buskerud fylkeskommune

Ny kunnskapsplattform kan spare bedrifter for milliarder Næringsklyngen på Kongsberg går så det griner, og nå har flere bedrifter gått sammen om å utvikle en kunnskapsplattform som kan spare næringslivet for store penger.

nowledge Based Development (KBD) er et forskningsprosjekt der man tar det beste fra ulike bransjer og kombinerer det med internasjonal forskningsfront og utvikler en ny og mer effektiv måte å ta frem nye produkter og få til økt gjenbruk av kompetanse på. Dette skal bidra til å styrke verdiskapning, lønnsomhet og konkurranseevne for industribedrifter. – Bedriftene må slutte å finne opp hjulet på nytt hele tiden, sier Torkil Bjørnson, daglig leder ved NCE Systems Engineering. – Siden Norge er et høykostland, må vi jobbe effektivt for å være konkurransedyktige. Her i Kongsberg har vi gått i bresjen og utviklet et nytt system for kunnskapsdeling som skal tas i bruk av tunge industribedrifter som Kongsberg Gruppen, Kongsberg Automotive, FMC Technologies og Kongsberg Devotek, sier Bjørnson.

Høyteknologisk klynge for systemutvikling Programmet har sitt utspring i kunnskapsmiljøet på Kongsberg. Kongsbergklyngen, NCE Systems Engineering, representerer flere høyteknologiske bedrifter innen bil, fly, subsea, energi, maritim, forsvar og romfart med verdensledende markedsposisjoner. – Vi fungerer som et nav mellom bedriftene, akademia og myndighetene, forklarer Bjørnson. Systems Engineering er en anerkjent metode for utvikling av systemer blant annet i bilindustrien og oljebransjen. Faget benyttes i ledelse av og arbeid med utvikling av komplekse produkter som krever at mange fagområder er involvert. De avanserte systemene som utvikles på Kongsberg, benyttes i alt fra dype oljebrønner på havbunnen til det ytre verdensrom.

Kunnskapsdeling halverer antall arbeidstimer Gjennom samarbeid mellom bedrifter, leverandører, kunder, fag-

miljøer og forsknings-, utviklings- og undervisningsinstitusjoner har man gjennom KBD sett på hvordan man kan jobbe smartere. – Hvis noen i bedriften allerede har løst et problem, trenger du ikke løse det på nytt. Du får en oversikt over hvilke utfordringer andre har løst. Man kan gjenbruke kunnskapen på en langt bedre måte, forklarer Bjørnson. – Tanken bak KBD er enkel. Mange bedrifter setter i gang med utviklingen før de vet nøyaktig hva de skal lage. Ved å legge mer ressurser inn i den tidlige fasen i et prosjekt kan bedriftene spare mange arbeidstimer. Ved å jobbe smartere har antall ingeniørtimer blitt mer enn halvert. Det er et veldig viktig bidrag i et høykostland som Norge, sier Bjørnson.

Store ringvirkninger Suksessen på Kongsberg er et resultat av et bredt samarbeid mellom næringslivet, offentlige institusjoner og akademia. – De strategiene som fylkeskommunen har lagd, bidrar til å styrke næringsmiljøet. Det er en vinn-vinn-situasjon både for fylket og Kongsberg-regionen, sier Bjørnson.

KUNNSKAPSMILJØ: Suksessen på Kongsberg er et resultat av et bredt samarbeid. (F. v.) administrasjonssjef Bredo Larsen i Kongsberg Aerostructure, direktør Terje Bråthen i Kongsberg Aerostructure og daglig leder Torkil Bjørnson i NCE SE. FOTO: NCE SE/PER SKØIEN

En av NCEs største suksesser er kanskje masterprogrammet i Systems Engineering. – Vi har etablert en egen mastergrad for systemingeniører, der studentene ansettes i 50 %-stillinger i bedriftene. Studentene får på den måten verdifull og relevant kompetanse og en kickstart i arbeidslivet. I fjor ble en av våre studenter kåret til å ha verdens beste studentoppgave, sier Bjørnson. Kombinasjonen av høyt utdannet arbeidskraft og et godt arbeids-, bolig- og servicemarked i regionen fører til nyetableringer. – Det har tatt litt tid, men nå begynner vi for alvor å se mange lovende nyetableringer. Dessuten fører det sterke industrimiljøet med seg en sterk lokal verdiskapning. Industrien her kjøper inn for 10 mrd. årlig fra norske underleverandører, og på den måten får man synergi mellom de store og de små bedriftene, sier Bjørnson.

Ser lyst på fremtiden Til tross for at bedriftene i oljebransjen er inne i en tøff periode, ser Bjørnson lyst på fremtiden for Kongsberg-industrien. – Jeg er kjempeoptimist når det gjelder fremtiden. Men det er skyer på himmelen, og dem må vi bare se hvordan vi skal navigere under. I Norge må vi kutte kostnader ved å jobbe smartere. Arbeidskraften er dyr her, så vi må være konkurransedyktige på «IQ per kr».

– De trange tidene i oljebransjen har ført til at mange selskaper nå har begynt å se på hvordan de kan jobbe smartere og få billigere løsninger uten å gå på akkord med sikkerheten. Norge er et svært pålitelig og velorganisert land. Det gir oss gode forutsetninger når det gjelder sikkerhetskritiske systemer – systemer der konsekvenser av feil er dramatiske, sier Bjørnson. – Kongsberg er inne i et firehundreårs omstillingsprosjekt, og i fremtiden blir både kunnskap og innovasjon viktig. Kongsberg er et nasjonalt lokomotiv i næringslivet dag og kommer til å fortsette å være det i fremtiden, avslutter Bjørnson.

OM NCE SYSTEMS ENGINEERING • Nasjonal klynge, «Norwegian Centre of Expertise», lokalisert på Kongsberg • «Systems Engineering» er en helhetlig måte å løse kompliserte utfordringer på ved hjelp av kompetanse og teknologi • Programmet ble etablert i 2006 som en av de seks første NCE-ene i Norge • Omfatter bedrifter innen romfart, subsea, forsvar, maritim, energi og fly- og bilindustri • Forsker på produktutvikling og effektivisering • Er et samarbeid mellom næringsliv, offentlig sektor og akademia • Har etablert egne mastergrader for utdanning av systemingeniører

JOBBER SMARTERE: – Gjennom erfaringsdeling og bedre planlegging kan bedriftene halvere antall ingeniørtimer, sier Torkil Bjørnson. FOTO: IRENE LISLIEN, NCE SYSTEMS ENGINEERING

Buskerud_klar_32ny_montage.indd 4

2015-05-21 13:45

Oslo Lufthavn Gardermoen Hele bilaget er en annonse utgitt av Buskerud fylkeskommune

Lønnsom etablering i Norges mest attraktive næringsområde! RE EIKER

E18

Øvre Eiker

ER •Ø VR E EI K

•

K • SAND LVI E E V

Oslo

•D • RAM M E N

Nedre Eiker 23

Kommunene Nedre Eiker, Øvre Eiker, Drammen, Svelvik og Sande har gått sammen om å legge til rette for lønnsom og framtidsrettet næringsetablering. Området har et allerede voksende næringsmiljø med høy teknologisk kompetanse, strategisk plassert og med kun en times kjøring til tre internasjonale flyplasser. Her er det plass til flere - velkommen!

Drammen Kongsberg

Svelvik Sande

DRAMMEN NEDRE EIKER ØVRE EIKER SVELVIK SANDE

Mer info og kontakt:

319

E134

E18

Moss Lufthavn Rygge

drammen.kommune.no I nedre-eiker.kommune.no I ovre-eiker.kommune.no I svelvik.kommune.no I sande.kommune.no

Norges mest attraktive sted får «Krona» på verket Tønsberg

Det har skjedd store ting med Kongsberg. Norges eldste industriby tar steget videre inn i kunnskapsalderen. Nå er det ikke lenger sølv som utvinnes, men kunnskap fra kloke hoder. Snart får byen et nytt kraftsenter for kunnskap og kultur. Kongberg er fortsatt en sjarmerende småby, men de hyggelige trehusene står ikke i veien for det som er et av Norgest mest spennende og innovative næringsmiljøer. – Nå jobber vi intenst med å bygge opp satsing på innovasjon i Kongsberg. Innovasjon for fremtiden. Industribedriftene er motoren. De er utrolig viktige for å løfte regionen videre, sier Vidar Lande, ordfører i Kongsberg.

Kåret til Norges beste sted i 2014 ble Kongsberg kåret til Norges mest attraktive sted. I sin begrunnelse trekker juryen blant annet frem at byen har utviklet seg til å bli et sterkt industriteknologisk sentrum, men byen har langt mer å by på enn teknologi, ifølge ordfører Vidar Lande. – Jeg tror det handler om samfunnet som helhet. Vi har satset stort på næring, bytuvikling og bokvalitet. Kongsberg fremstår som et attraktivt sted å bo, jobbe og studere, forklarer han. Mange dyktige og engasjerte mennesker har valgt å slå seg ned i Kongsberg. Her er det lett å finne seg en jobb, men vi har også et svært blomstrende kulturliv. Det er utrolig stor aktivitet i det frivillige livet i byen.

Får splitter ny kunnskapsog kulturpark Sommeren 2015 åpner Kongsbergs nye storstue, Krona. Det unike med Lufthavn Sandefjord bygget er at det skal bli en fellesTorp arena både for kunnskap, kultur og innovasjon. – Ved å bygge Krona får vi et nytt og attraktivt kraftsenter for hele regionen. Dette blir byens stolthet, sier Lande entusiastisk. Nybygget skal blant annet huse Høgskolen i Buskerud, Fagskolen Tinius Olsen, Kongsberg Norsksenter, folkebibliotek, høgskolebibliotek, Vitensenteret, tre kinosaler, Musikkteatret og et BlackBox-teater. Utbyggingen er også et skritt mot å utvikle et mer samlet bysentrum i Kongsberg. – Vi vil gjøre Kongsberg til en enda mer attraktiv by. Kongsberg har allerede høy bokvalitet, med alt fra sjarmerende gamle sveitservillaer til moderne leiligheter. Vi har et komplett boligmarked, men Krona vil gjøre byen enda mer urban og attrak- NY KUNNSKAPS- OG KULTURPARK: Krona åpner sommeren 2015. FOTO: KRISTIN SVORTE tiv, avslutter Lande.

STOLT: Vidar Lande, ordfører i Kongsberg, er stolt av hva regionen har fått til.

w w w . k on gsb e r g. k ommu n e . n o

Buskerud_klar_32ny_montage.indd 5

2015-05-21 13:45

Hele bilaget er en annonse utgitt av Buskerud fylkeskommune

BYGG- OG ANLEGGSBRANSJEN I BUSKERUD • Flere av landets største entreprenører kommer fra Buskerud. • Selskapene er tungt inne i eiendomsutvikling og mange av Norges største infrastrukturprosjekter. • Det er et stadig økende behov for godt kvalifisert arbeidskraft, og offentlige myndigheter samarbeider tett med bransjen for å sikre økt rekruttering. • «Aksjon lærebedrift» er et prosjekt i regi av Buskerud fylkeskommune for tettere samarbeid med næringslivet og rekruttering av flere lærebedrifter. • Så langt har 57 nye bedrifter sluttet seg til ordningen og forpliktet seg til å ta imot elever. • I 2015 har 1070 elever søkt læreplass der målet er fag-/svenneprøve. • De mest søkte fagene er elektrikerfaget (131), helsearbeiderfaget (114), tømrerfaget (87) og barne- og ungdomsarbeiderfaget (73). • Blandt de store anleggsaktørene fra Buskerud finner du Isachsen, Hæhre, Strøm Gundersen og mange flere.

GODE JOBBMULIGHETER: Bygg- og anleggsbransjen har et stadig økende behov for godt kvalifisert arbeidskraft. FOTO: TORBJØRN TANDBERG / BUSKERUD FYLKESKOMMUNE

De skal bygge fremtidens Norge Buskerud har landets største anleggsbransje, og mange av de største entreprenørene holder til her. Selskapene er tungt involvert i store infrastrukturprosjekter, og etterspørselen etter arbeidskraft er stor. Nå har fylkeskommunen tatt nye grep for å øke rekrutteringen.

agens ungdom har svært mange valgmuligheter når det gjelder valg av yrke. Hva gjør dere for å sikre rekrutteringen til byggog anleggsbransjen? – Vi samarbeider tett med næringslivet for å vise at anleggs- og byggebransjen gir attraktive karrieremuligheter, sier Olav Fjeldheim Horne, leder av fagopplæringsseksjonen i Buskerud fylkeskommune. – Ved å velge seg til yrkesfag får man verdifull teoretisk kompetanse, samtidig som man har gode jobbmuligheter etter endt utdanning. Med allmennfag kan du fort stå der ganske langt unna en jobb. Hvis man er usikker på hva man skal velge, er noe av det tryggeste man kan gjøre, å ta et fagbrev, sier Horne. – Så man må bør være teoretisk sterk for å henge med i dagens yrkesopplæring? – Skal du jobbe for eksempel som elektriker i 2015, kreves det mye teoretisk kunnskap. Det er ikke nok å være praktisk

SØK YRKESFAG: Olav Fjeldheim Horne oppfordrer elever til å søke seg til yrkesfagene. FOTO: BUSKERUD FYLKESKOMMUNE dyktig. Det krever en helt annen kompetanse av deg. Fagarbeidere må ha med seg både hodet og hjertet. Det er langt mer sammensatt enn det mange liker å tenke. – Hva har byggebransjen gjort for å øke rekrutteringen?

– De har vært flinke til å være på tilbudssiden. De har tatt imot busslaster med elever fra de videregående skolene og vist frem flere store byggeprosjekter. Dessuten har de gjort mye for å vise at bransjen er bedre enn sitt rykte. Det er lærerikt for elevene at de kan få komme ut og se hvordan det faktisk fungerer, og jeg tror at bedriftene også er tjent med dette i det lange løp. – Hvis du kunne kikket inn i krystallkulen, hvilke behov tror du kommer til å prege byggog anleggsbransjen i tiden fremover? – Det vi vet, er at vi i A/S Norge har stadig økende behov for dyktige fagfolk. Vi kommer til å ha behov for folk som kan bygge veier og infrastruktur, sikre at vi har strøm, og utføre mange andre viktige sammfunnsoppgaver. Fagene kommer helt sikkert til å utvikle seg i takt med samfunnsutviklingen. Jeg tror at yrkesfagene fortsatt kommer til å være en trygg vei inn i arbeidslivet også i fremtiden, og byggog anleggsbransjen byr på svært spennende muligheter, avslutter Horne.

Samarbeider tett med næringslivet Buskerud fylkeskommune har gått nye veier for å få flere lærlingplasser. Stadig flere bedrifter støtter opp om ordningen og ser at de har mye å tjene på å ta imot unge talenter. Fylkeskommunen har nå begynt aktivt å oppsøke bedrifter for å få dem til å ta imot flere lærlinger. – Fra januar til nå har jeg besøkt 60 bedrifter som vurderer lærlingordningen. Det er spennende, og tilbakemeldingene er gode, sier Arne Hvinden, rådgiver i fagopplæringsseksjonen. Samfunnskontrakten, «Aksjon lærebedrift», startet i februar 2014, og nå begynner satsingen å gi resultater. – Vi har fått mange nye bedrifter med opplærings- og lærekontrakter. Jeg tror mange ser at lærlingordningen er den beste måten å rekruttere nye medarbeidere på. Bedriftene tar på seg et ansvar og må legge forholdene godt til rette, men de får ofte mye tilbake igjen i form av ungdommelig innsikt, forklarer Hvinden.

Buskerud_klar_32ny_montage.indd 6

2015-05-21 16:27

Med våre innovative og effektive løsninger for tak og membraner beskytter vi verdier for Statoil på Fornebu.

VI BESKYTTER VERDIER Innovasjon i 75 år!

Protan er et norsk industrikonsern i hjertet av Buskerud. Vi er verdensledende innen membranteknologi og tilbyr membraner, takløsninger, ventilasjonssystemer og tekniske tekstiler utviklet og produsert ved våre to fabrikker i Lier og på Nesbyen. Fra Lier ledes også vår landsomfattende entreprenørvirksomhet. Vi er over 650 ansatte i 8 land, med en samlet omsetning på over 1,2 milliarder. Sammen leverer vi innovative og effektive løsninger til spennende og utfordrende prosjekter både i Norge og internasjonalt. Vi bringer frisk luft inn til gruve- og tunnelarbeidere i alle verdens kontinenter, leverer teltduk til Røde Kors’ nødhjelpsarbeid, sikrer verdier med 315 000 kvadratmeter tak for verdens største nettbutikk, Amazon og leverer tekketjenester av høy kvalitet som sørger for tørt og trygt inneklima for deg og dine bygg. Vår viktigste rolle som et internasjonalt konsern er å beskytte verdier gjennom å levere verdensledende løsninger.

www.protan.no

Buskerud_klar_32ny_montage.indd 7

2015-05-21 13:45

Hele bilaget er en annonse utgitt av Buskerud fylkeskommune

FAGDAG. Verneverdige, eldre hus kan også bli ødelagt hvis restaurering ikke utføres på riktig måte. Elever fra VG2 byggteknikk på Hønefoss videregående skole deltok på en fagdag om bygningsvern på Buskerud bygningsvernsenter. Kanskje blir noen av disse morgendagens håndverkere som skal berge gamle bygg. FOTO: BJØRN JOHNSEN

Skal berge kulturarv Oppdragene står i kø for håndverkerne i Buskerud som utdannes i gamle byggeteknikker. Samtidig er de med på å ta vare på norsk kulturarv.

ger skal ha et ordinært vedlikeholdsnivå innen 2020. Dette avhenger blant annet av håndverkere med spesialkompetanse innenfor restaureringsfag. Men tradisjonelle utdanninger lærer ikke håndverkerne om eldre byggeteknikker. Derfor tilbyr Bygningsvernsenteret et 330 timers etterog videreutdanningskurs for håndverkere som vil lære gamle håndverk.

Buskerud er det om lag 30 000 bygninger oppført før 1900-tallet. 400 er museumsbygg med kulturhistorisk verdi. I tillegg er det like mange bygninger som er fredet etter kulturminneloven. – Det er ikke et mål å redde alle disse bygningene. Men mange kan berges eller forfallet kan utsettes ved at det legges bølgeblikkplater på takene. Det kan gi huseier litt tid til å overveie om bevaring er mulig. Mange av bygningene har en verneverdi og bør bevares, sier Turid Kolstadløkken, teamleder for kulturminnevern og ansvarlig for Buskerud bygningsvernsenter, som finansieres av fylkeskommunen.

• Holder til på Lågdalsmuseet i Kongsberg og har to ansatte. • Drives av Buskerud fylkeskommune. • Skal øke kompetansen innenfor restaureringsfag hos håndverkere i Buskerud. Senteret tilbyr opplæringsprogram for håndverkere, enkeltstående kurs for håndverkere og kursmoduler for bedrifter, pluss fagdager for videregående skole spesielt rettet mot VG2 byggteknikk.

Behov for mangfold

Skaper solide bygg Noen av husene har stått i flere hundre år og kan stå i nye hundre år. De er bygd med tradisjonelle håndverksteknikker som gjør at bygningene er solide og varige. Håndverkere og huseiere i dag kan lære mye av disse. Bygningene inneholder historie om vår fortid som gjør dem verdt å ta vare på. I et bærekraftperspektiv er det også fornuftig å sette i stand og bruke eksisterende bygninger fremfor bare å bygge nytt.

BUSKERUD BYGNINGSVERNSENTER …

BYGGETEKNIKK: – Også moderne hytter kan ha løsninger som setter spesielle krav til bruk for eksempel av lafteøks, sier Turid Kolstadløkken, teamleder for kulturminnevern og ansvarlig for Buskerud bygningsvernsenter. Tapet av fredete og verneverdige kulturminner i Norge skal reduseres. Et av de nasjonale målene innenfor kulturminnesektoren er at alle fredete bygnin-

Hittil har 25 håndverkere gjennomført opplæringsprogrammet, der de får tett oppfølging og mye en-til-en-opplæring. Neste opplæringsprogram vil starte opp tidlig i 2016. Elever i videregående skole får tilbud om en fagdag i bygningsvern på senteret. Samtidig jobber Senteret med å få museene i Buskerud til å ta inn lærlinger i byggfag. – Vi trenger et mangfold innen håndverksfag. Og hovedvekten vil fortsatt være på moderne byggemetoder med gips, plast og tett isolasjon. Men vi ser at også blant annet moderne hytter kan ha løsninger som setter spesielle krav til bruk av for eksempel lafteøks. Da trengs det fagfolk med rett kunnskap, sier Kolstadløkken. – Verneverdige, eldre hus kan også

bli ødelagt hvis restaurering ikke utføres på riktig måte. Byggenæringens landsforening har i mange år vært pådriver for etterog videreutdanning i tradisjonelt bygghåndverk. Det ble som følge av dette i høst startet opp et fagskoletilbud, «Innføring i bygningsvern», i samarbeid med Riksantikvaren. – Å bruke gamle byggeteknikker er ikke jåleri, men en dyd av nødvendighet hvis bygningene skal tas vare på. Tek 10 er tilpasset nye hus, ikke egenarten til eldre bygg. Denne forståelsen er nå i ferd med å bre seg, mener Kolstadløkken.

Buskerud_klar_32ny_montage.indd 8

2015-05-21 13:46

Hele bilaget er en annonse utgitt av Buskerud fylkeskommune

Biltema: startet i kjeller – har nå snart 60 varehus i Norge I 1963 satt Biltema-gründeren, Sten Åke Lindholm, og undret seg over hvorfor det var så dyrt å kjøpe reservedeler til bilen. Resultatet ble at han startet postordresalg av bildeler fra en kjeller i Linköping. Det skulle bli starten på en lang og suksessrik historie. Siden den gang har Biltema hatt en formidabel utvikling. Den første norske butikken ble etablert i Sarpsborg i 1983, og siden har kjeden vokst til 1100 ansatte og har nå varehus de fleste steder i landet. Hva tror du er grunnen til suksessen? – Jeg tror det skyldes at vi har et utrolig stort vareutvalg, og at vi kombinerer høy kvalitet med lave priser. Det har vært en eventyrlig reise så langt, og den er langt fra over, sier Knut Svenningsen, daglig leder for Biltema Norge. På seks år har kjeden nær doblet antallet butikker, og i mai åpnet kjeden varehus nr. 59, på Jessheim. I denne butikken åpner et kafékonsept som tilbyr et lett måltid mat til lave Biltema-priser. – Vi har allerede tre slike kafeer i Norge som piloter. Responsen på å kunne ta seg en kaffe før eller etter handel er god. Hva er planen for tiden fremover? – Vi ønsker å ekspandere videre i Norge. I år kommer vi til Jessheim, Voss og Drotningsvik, og vi satser helt i nord, med butikk i Kirkenes som åpner i juni. I tillegg får flere varehus nå en ansiktsløftning, ved at vi utvider størrelsen eller oppgraderer lokalet. Det er en storsatsing. Vi bruker mye penger på dette, og målet er at vi skal ha 75 butikker i Norge i løpet av en femårsperiode, sier Svenningsen. Biltemakatalogen har jo nærmest blitt en institusjon i Norge. Kommer dere til å fortsette å sende den ut til norske husholdninger? – Katalogen er vårt ansikt utad. Svært mange har en katalog hjemme, på hytta, i båten og på doen, ler Svenningsen.

Satser stort i tiden fremover: Knut Svenningsen, daglig leder i Biltema.

– Nå skal stadig mer gå digitalt, men vi har tviholdt på katalogen. Med et opplag på 1,2 millioner er den vårt viktigste markedsverktøy, og tilbakemeldingene er svært gode. Du finner 19 000 varelinjer i katalogen, så det skaper helt klart inspirasjon. Dessuten tror jeg mange setter pris på å få en skikkelig katalog hjem i postkassa. Det er ikke uvanlig å se postkasseskilt med «Reklame, nei takk! Unntatt Biltema-katalogen», humrer Svenningsen. Hvordan klarer dere både å ha produkter med høy kvalitet og lave priser? – Svaret er enkelt. Ofte lager kjente produsenter produktene våre. Vi forhandler direkte med fabrikkene og selger det som vår eget varemerke. Vi har kun én vareleveranse i uken til varehusene direkte fra vårt sentrallager. På den måten slipper vi fordyrende mellomledd. Det, kombinert med høye volum, gjør at vi kan holde prisene på et fornuftig nivå. Filosofien vår er å satse på enkelhet, sparsomhet og effektivitet, forklarer Svenningsen. Kommer dere til å endre på sortimentet i tiden fremover? – Absolutt. Vi tilbyr 1000 nyheter innenfor hver sesong. Det er bredden og dybden i vårt sortiment som

skiller oss fra andre i vår bransje. Her finner du alt fra svært rimelige alternativer til testvinnere, og ikke minst produkter med hele ti års garanti. Vi har tilført nye produkter innen camping, hest, hund og katt, og vi satser enda mer på hjem og fritid. Det gjør at vi er interessante for flere kundegrupper, selv om det er viktig å ikke glemme at deler og verktøy til bil fortsatt er kjernevirksomheten. – I tiden fremover kommer vi blant annet til å trappe opp satsingen på jakt og fritid. Når det gjelder fiskesortimentet, har vi et stort utvalg for saltvann og ferskvann. Nå utvider vi vareutvalget på kyst og sjø. Vi kommer også til å satse mer på større maskiner, og har allerede lansert en sitteklipper. Kommer dere til å trappe opp satsingen på nett? – Planen vår er først og fremst å bygge flere varehus. Vi får ofte spørsmål om hvorfor vi ikke har en nettbutikk. Svaret er at vi tror at kundene ønsker å se produktene før de kjøper. Vi har heller satset på en oversiktlig nettside kombinert med en nyttig mobilapp. Her kan man raskt og enkelt søke blant alle våre produkter og finne deler og tilbehør som passer til den aktuelle bilmodellen. Vi jobber for å være frempå, men målet vårt er heller å være der kundene er, enn å satse på nettbutikk, avslutter Svenningsen.

Ny katalog ute nå: Biltema har 1000 nyheter hver sesong.

Buskerud_klar_32ny_montage.indd 9

2015-05-21 14:51

FOTO: GOD SAGT FOTO: TORBJORN TANDBERG FOTO: INGAR HOLM

50 TING

å gjøre i Buskerud i sommer

Se opp – nyt sommeren! Buskerud er et stort og variert feriefylke! Her har vi samlet 50 forslag til ting du kan gjøre i sommer. Fra Hurum med sørlandsstemning via fylkeshovedstaden Drammen, langstrakte dalfører med elver, til fjell og vidde i Hallingdal. 1. Snorkle med ørret i Hemsedal 2. Stå på toppen av Vikersundbakken 3. Spise jordbær fra Lier 4. Gå over Ypsilon 5. Se orkideer i Nedre Eiker 6. Fiske laks i Øver Eiker 7. Ta bilde av Den Gamle Mester 8. Smile til bjørn i Flå og Bjørneparken 9. Gå rundt Kongsberg kirke 10. Høre jazz på Kongsberg 11. Gå zikk-zakken i Drammen 12. Kjøpe gammelt godteri på Blaafarveværket 13. Bade i Krødern 14. Gå den steinsatte prestholtstien til Hallingskarvet

15. Sykle i fjellet ved Bergsjø 16. Fiske krabber i Hurum 17. Spise lunsj under palmene på Villa Malla 18. Nyte en stille stund på Holmsbu billedgalleri 19. Kjør gruvetog og besøk Sølvgruvene på Kongsberg 20. Klatre høyt i trærne i høydeparken på Geilolia 21. Besøke ulvene på Langedrag 22. Fiske en gjedde i Lågen 23. Se soloppgangen fra Knuten 24. Gå i pilgrimmenes fotspor på Ringerike 25. Ta bilde av Andersnatten i Sigdal 26. Gå i Kittelsens fotspor og lette etter huldra i Trillemarka 27. Besøk kunstnerhjemmene Lauvlia og Hagan

28. Spise en fiskekake lagd av fisk fra Sprerrilen 29. Gå til Hein 30. Få med deg middelalderuka i Numedal 31. Få med deg et faglig foredrag på Nøstetangen 32. Sov i et stabbur 33. Spis lefsekling og småmat i Hallingdal 34. Skli superfort i en vannsklie på Tropicana 35. Ta en tidsreise med Krøderbanen fra Vikersund til Krøderen 36. Planlegg bryllup i Bryllupsbygda 37. Seil en tur med Kryllingen på Krøderen 38. Nyte en matbit etter shoppinggenet har fått sitt på Bragernes torg 39. Besøk Herman Wildenveys hjemgård Portåsen i Nedre Eiker

40. Se utsikten fra Spiraltoppen 41. Kjøp deg en ny kniv på Brusletto på Geilo 42. Hopp fra 5.meteren i Drammensbadet 43. Sjekk ut de merkede toppene på Golsfjellet 44. Se der meteoritten landet i Gardnos Meteorittkrater i Nesbyen 45. Besøk Hallingmarken 46. Se en fotballkamp hos en av elitelagene våre, Strømsgodset eller Mjøndalen 47. Smak noe du ikke har smakt før på Norsk Matglede på Geilo 48. Bli bedre kjent med moderne kunst på Kunstlaboratoriet i Vestfossen 49. Se en oppsetning i Drammen Teater 50. Planlegg neste tur til Buskerud

ALLE FOTO: TORBJORN TANDBERG

Buskerud_klar_32ny_montage.indd 10

2015-05-21 13:46

FOTO: TORBJORN TANDBERG

FOTO: GOD SAGT

Hele bilaget er en annonse utgitt av Buskerud fylkeskommune

SATSER PÅ SYKKEL: Noen av Norges fineste sykkelstier ligger i Hallingdal og venter på deg. FOTO: VEGARD BREIE

Fulgte hodet og hjertet – endte opp i Hallingdal Hva får en ung kvinne i midten av 20-åra til å gi opp storbylivet og flytte ut på landet? Line Ramsvik fulgte hjertet; Hun sa farvel til livet i storbyen og endte opp i Hallingdal. Det angrer hun ikke et sekund på. Ramsvik kommer opprinnelig fra Asker, men hun har bodd og studert på Ås i fem år. I 2013 pakket hun flyttelasset, og flyttet like godt opp til fjellheimen – nærmere bestemt til Geilo.

Hva fikk deg egentlig til å flytte ut av byen? – Mange trenger noen år i byen og så vil de flytte ut igjen. Jeg har fått min dose by, og jeg savnet å være nærmere naturen, sier hun. Men det var ikke bare Hallingskarvet og fjellene som fikk Ramsvik på flyttefot. Tilbud om jobb var en viktig forutsetning. – Jeg skrev en masteroppgave om tilrettelegging for turister i nasjonalparker. Da ligger det litt i kortene at man kanskje må ut av asfaltjungelen for å finne en jobb. Like etter at jeg hadde levert, var det en ledig stilling i Hol som gikk på akkurat det jeg hadde skrevet om. Da måtte jeg jo søke – og jeg fikk jobben. Det passet perfekt, så da flyttet jeg like godt i april 2013.

LENGTER IKKE TILBAKE TIL STORBYEN: Line Ramsvik drømte om et liv nærmere naturen. Hun stortrives i Hallingdal.

Hva er det beste med å bo i Hallingdal? – Det er så utrolig deilig å ha så flott natur rett utenfor stuedøra – både sommer og vinter. Jeg føler at jeg får brukt fritiden min veldig godt her oppe. Nå har jeg har muligheten til å ta ettermiddagskaffen på bålet, ved et stille fisketjern eller underveis på en fin sykkeltur. Det er mer tid til å nyte livet her. Det er enkelt når du har fjellet rett utenfor stuedøra. Ramsvik mener at livet i Hallingdal er mer urbant

enn det man kanskje skulle tro. Hender det allikevel at du savner bylivet? – Nei, faktisk ikke. For en som er veldig glad i dobbel latte, så har vi også kaffebar. Vi har både vinbar, supergod sushi-restaurant, fancy treningsstudio, butikker, og det meste du finner i storbyen. Du kan være urban og allikevel ha kort vei til naturen. Det blir «ja takk, begge deler», og det synes jeg er helt herlig. Kanskje det å være urban handler mer om hvem du er enn hvor du er? Hva sier du til dem som vurderer å flytte til Hallingdal? – Bare gjør det. Alle som har muligheten bør flytte hit. Det er superluksus å bo her. Du slipper å sitte i kø, du har høyfjellet like ved, og du får mer ut av tiden din. Du er på hytta – du trenger ikke pendle langt eller kjøre i tre timer for å komme ut av byen i helgene, og det er veldig enkelt å komme seg ut på ski- og sykkeltur etter jobb. En annen fin ting er at folk bryr seg om hverandre. I motsetning til i byen sier folk «hei» når vi møtes på gata.

Hvilke planer har du for sommeren? – Jeg synes sommeren i fjellet er veldig fin. Det blir helt sikkert noen fjellturer. Jeg har ikke vært på den høyeste toppen på Hallingskarvet. Det står øverst på lista, avslutter Ramsvik.

Sykkelfeberen herjer i Hallingdal! Terrengsykling har blitt et svært populært alternativ til den tradisjonelle fotturen. I Hallingdal har de nå etablert Tråkk `n`Roll som er et omfattende terrengsykkelprosjekt som skal løfte hele regionen gjennom et solid tilbud innen terrengsykkel. Det skal være enkelt å hive seg på sykkelen – enten du skal på en langtur i fjellet, eller du bare vil ha en fin naturopplevelse etter jobb.

Tråkk`n`Roll: Hallingdal strekker seg fra fjorden ved Krøderen med spennende skogsterreng og helt opp til høyfjellet på Finse. Det er mye å utforske og her har naturen tilrettelagt for rock`n roll på to hjul. Terrengsykling er lekent, ekte og gir en enorm frihetsfølelse når du tråkker deg over lyng og knauser. Ettermidddagsturen kan fort bli virkelig i Hallingdal. Her kan du glede deg over et stadig voksende tilbud. God tur!

Mer om Hallingdal finner du på www.hallingdal.no og www.trakknroll.no

Buskerud_klar_32ny_montage.indd 11

2015-05-21 13:46

Hele bilaget er en annonse utgitt av Buskerud fylkeskommune

Slemmestad kan bli regionens svar på Brooklyn Med en stolt industrihistorie og en fortid preget av høy aktivitet og mange arbeidsplasser, ble nittitallet en aldri så liten nedtur for Gamle Slemmestad. Nå er bildet i ferd med å snu fullstendig.

å nittitallet var Gamle Slemmestad sentrum et stusslig sted. Det var lite mennensker, masse gamle, nedslitte bygg og negativt omdømme, sier Øystein Hærem. Han er daglig leder i Slemmestad Brygge AS og har sammen med flere eiendomsutviklere store planer for området. I 2016 starter byggingen av det som skal bli en ny, liten og kompakt by rett nede ved sjøen. Slemmestad har en verdenskjent geologi og en stolt industrihistorie. Sementfabrikken ble etablert her i 1888. På det meste jobbet det over 1000 mennesker i tilknytning til fabrikken. Det var et unikt arbeidermiljø, med dugnader, kampsanger og kommunisme. Men i 1989 endret det hele seg dramatisk. Fabrikken ble nedlagt, og arbeidsplassene forsvant nærmest over natten.

– Det satte lokalsamfunnet i en en håpløs situasjon, sier Hærem.

Startet med et hull i veggen Det skjedde lite med stedet frem til ut på 2000-tallet. De gamle bygningene ble stadig mer forfalne og var kjent for å være gjenstand for lyssky virksomhet. I tillegg hadde stedet et omfattende narkotikamiljø og slet med sosiale problemer. – På tross av flere forsøk fra forskjellige eiendomsutviklere hadde det ikke skjedd noen ting. Det var helt nødvendig å gjøre noe, sier Hærem. I 2005 besluttet Slemmestad Brygge AS at den tradisjonsrike sekkefabrikken som før hadde produsert sementsekker, nå skulle bli kulturhus. Inspirasjonen var St. Ann’s Warehouse, en gammel lagerbygning som nå er kulturhuset i Dumbo, i New York. – Vi dro til New York for å se på hva

som hadde skjedd med Brooklyn. Der har de lyktes med å gjøre et fattigslig og belastet arbeiderstrøk om til et av de mest hippe og trendy områdene i byen. Vi bestemte oss for at vi ville gjøre det samme her hjemme. Vi tok utgangspunkt i de lokale ideene om kulturhus i den gamle sekkefabrikken og startet med å sage et hull i veggen sier Hærem. Sekkefabrikken har nå blitt totalrenovert og omgjort til en spennende arena for kunst og kultur, og Vaterland har nå et av Norges beste pizzasteder, italiensk og gresk spesialbutikk, kunsthåndverk, en ekte irsk pub, filmselskaper, fotografer, teater og et eget kakeri. – Dette er bare begynnelsen. Stedet skal gjennom en omfattende transformasjon, og målet er å bygge en levende, urban kystby. Vi er i gang, og nå skal vi bygge stein for stein, sier Hærem.

Bygger en helt ny by Om alt går etter planen, skal Slemmestad gjennom en omfattende forvandling de neste årene. I Vaterland skal det fortettes og bygges en ny, grønn og miljøvennlig by med tradisjonell carrè- eller kvartalsbebyggelse. – Planen er å bygge nytt og samtidig ta vare på industrisjelen. Vi skal bygge kompakt, men på en slik måte at byen fremstår som lys og åpen. Vi har latt oss inspirere av populære bydeler som Grünerløkka og Brooklyn, der bebyggelsen ikke er altfor høy. Det blir en solrik bydel med grønne lunger og åpne byrom. Utgangspunktet var å skape et sted der folk har lyst til å bo, forklarer Hærem. Den nye bydelen kan ifølge Hærem bli banebrytende på ny miljøteknologi – en såkalt plussby. Det innebærer at bygningene i løpet av sitt livsløp skal produsere mer energi enn de bruker.

Buskerud_klar_32ny_montage.indd 12

2015-05-21 13:46

Hele bilaget er en annonse utgitt av Buskerud fylkeskommune

VESTVIKEN - Region Vestviken består av Hurum, Røyken og Lier. - Tilsammen ca. 56 000 innbyggere. - En av landets raskest voksende regioner.

SLEMMESTAD - Ligger i Røyken kommune ved Oslofjorden. - Har ca. 7500 innbyggere. - Skal utvikles til en ny fjordby, med byggestart i 2016.

TRASNSFORMASJON: Området skal gjennom en omfattende transformasjon, forklarer Øystein Hærem, daglig leder i Slemmestad Brygge AS. – Vi har ambisiøse planer om grønne tak med drivhus, food to waste to food, et moderne fjernvarmeanlegg basert på fornybar energi fra biogass og solceller på takene, forklarer Hærem.

Et område i sterk vekst Røyken er i kraftig vekst. Svært mange velger å bosette seg her på grunn av nærheten til Oslo og Drammen, men ambisjo-

nen er å skape flere lokale arbeidsplasser. – Vi skal være det beste stedet for kreative næringer. Det neste satsingsområdet er å legge til rette for kunnskapsbedrifter, slik at færre trenger å pendle. Stedet skal være attraktivt for ressurssterke folk som setter pris på den idylliske beliggenheten ved sjøen og det å ha kultur, mat og handel rett utenfor døren. Det blir spennende å følge med på

utviklingen i Slemmestad fremover. Her sitter fortsatt sjelen fra den stolte arbeidertradisjonen i veggene i de gamle industribyggene, som på nytt skal fylles med liv. Om noen år er kanskje Slemmestad Oslos svar på Brooklyn, med kultur, hipstere og kunnskapsbaserte arbeidsplasser.

UTVIKLINGSAVDELINGEN

NYSKAPING - SAMSPILL OG GLOBALE VINNERE Partnerskapet for næringsplanen* i Buskerud inviterer til Kick-Off på Kongsberg 20.-21.august 2015. Torsdag 20. august, kl 17.00: Nettverksmiddag på Smeltehytta, Norsk Bergverksmuseum. Fredag 21. august, kl 0900 - 1400: Fagkonferanse på Grand Hotell, Kongsberg. Fagdagen fokuserer på hvordan arbeid med klynger og nettverk gir resultater i form av verdiskapning og næringsutvikling. Torgeir Reve, professor i strategi og industriell konkurranseevne ved Handelshøyskolen BI holder åpningsforedraget. Videre skal vi høre om NCE System Engineering (NCE SE) fremtidsretta arbeid med klynger og nettverk, om klyngebasert utvikling i opplevelsesnæringene og erfaringer VRI Hemsedalsløftet har hatt i forhold til dette. Direktør Mona Skaret fra Innovasjon Norge orienterer om mulighetene Innovasjon Norge gir, både for etablerte industriklynger og nettverk, men også for entreprenører og næring i vekst. Divisjonsdirektør for innovasjon, Anne Kjersti Fahlvik vil foredra om forskning for innovasjon og bærekraft - hvordan kan vi lykkes sammen? Mer informasjon og fullstendig program for konferansen vil være klart medio juni, se www.bfk.no Eventuelle spørsmål rettes til Gørill E.Trælstad, teamleder næringsutvikling, på e-post: gorill.trelstad@bfk.no eller telefon 941 54 988.

Velkommen til hyggelig nettverksmiddag og spennende fagkonferanse! Partnerskapet for oppfølging av næringsplanen består av følgende aktører: NHO, Fylkesmannen, Innovasjon Norge, Norges Forskningsråd, LO, SIVA, KS, Høgskolen i Buskerud og Vestfold, Næringsforeningene i Buskerud, NAV og Buskerud fylkeskommune. *Regional plan for verdiskaping og næringsutvikling 2015-2020

www.bfk.no

Skaper resultater gjennom samhandling

Buskerud_klar_32ny_montage.indd 13

2015-05-21 14:31

Hele bilaget er en annonse utgitt av Buskerud fylkeskommune

134 meter lange Annabella S ble bygd i 2006 og kan frakte 850 kontainere.

Du kjører sannsynligvis rundt i en bil fra Drammen! 110 000 biler ankom Drammen Havn i 2014. Der ble de klargjort og sendt videre til lengtende kunder. En velfungerende, miljøvennlig logistikkmaskin med over 50 års erfaring sørget for det.

et er lenge siden vikingene seilte langskipene opp Drammensfjorden og ankom Drammen Havn for å losse, og det er mange år siden elven ble brukt til tømmerfløting. Ved utløpet av Drammenselva, Norges nest største vassdrag, ligger havnen som i dag har bilnæringen som sin største kunde. Her kommer bilene til landet, her gjøres de klare til levering, og her gjøres de endringene bilkjøperen har bestilt. Det kan være ombygging til varebil, med fjerning av bakseter og montering av gitter, og det kan være montering av motorvarmere og tilhengerfester. Det utføres også understells- og antirustbehandling, og yrkesbiler for eksempel fra Posten og Bring, får dekor og logo festet her hos oss, forteller assisterende havnedirektør Ivar Vannebo.

Fra Datsun til Tesla I 1964 ankommer den første bilen Drammen Havn. En Datsun Bluebird løftes i land

FEIRING: Her ser vi assisterende havnedirektør Ivar Vannebo og havnedirektør Einar Olsen feire Drammen Havn som bilhavn i 50 år. med kran og bærestropper. Sånn foregår det ikke lenger. De fleste kommer nå med RoRo-skip, forkortelsen for prinsippet roll on roll off. Bilene kjøres fra båt til havn. Dette gjelder all bilfrakt, bortsett fra for den stadig økende mengden Tesla. De kommer nemlig fire og fire i store kontainere på kontainerskip fra Rotterdam. Etter å ha blitt

produsert i California, sendes de med tog til New York, derfra med enorme oversjøiske skip til Europa, før de lastes over på mindre skip og ender opp i Drammen. I Norges største og viktigste bilhavn. Elbil nummer 50 000 ankom Drammen mandag 20. april og ble feiret med norske flagg og et stort interessert nasjonalt pressekorps.

Andelen biler som ankommer sjøveien, har økt de siste 15 årene, forteller Vannebo. På 2000-tallet gikk mye av bilimporten via svenske havner. Der ble de lastet om, og sendt til Norge med tog og lastebil. Dette har snudd, og nå sender importørene heller bilene til Drammen Havn. Endringen er av stor positiv betydning for miljøet og slitasjen på norske veier, sier Vannebo. På bilhavna er det plass til ca. 10 000 biler. – Noen biler står lenge, det avhenger av hva som skal gjøres med dem, og når en bilforhandler ønsker å ha noen modeller på lager, ja da står de her hos oss, smiler han.

Et cluster for bilnæringen i Norge Ut over bilimporten er Drammen Havn et samlingspunkt for all bilrelatert aktivitet i landet, forteller Vannebo. – Med over 50 års erfaring kan vi tilby bilimportørene det fulle produktet. Vi har kompetansen, og vi har samarbeidet godt med bransjen i årevis – de får de

Nå åpner vi minst 214 748 nye billettutsalg! Kjøp reisekort og billetter på brakar.no Nå kan du kjøpe alle våre reisekort og periodebilletter på nett. Du kan også fylle på reisepenger. Har du allerede et reisekort kan du registrere kortet og ta nettbutikken i bruk. Er dere flere i familien med reisekort kan du ha oversikt på alle kort og billetter på én konto. Billetten laster du ned på billettmaskinen om bord i bussen. Besøk nettbutikken og bli kjent med alle mulighetene på brakar.no

Ha en god (og enklere) tur!

Buskerud_klar_32ny_montage.indd 14

2015-05-21 13:47

Hele bilaget er en annonse utgitt av Buskerud fylkeskommune

I Drammen havn er det bl.a. plass til 10 000 biler – totalt disponerer havnen 400 mål! Hellefoss Paper og skrapjern fra gjenvinningsbedriften Hellik Teigen er bare noen eksempler på hvem de samarbeider med.

Tilrettelegger for offshore – Det jobbes nå med å tilrettelegge for offshoreklyngen Subsea Valley. Denne næringsklyngen består for det meste av bedrifter på det sentrale Østlandet og de er alle leverandører til ulike deler av olje- og gassmarkedet. En del av disse aktørene har behov for en havn, kaiplass, lager, store kraner og muligheten for testområder. De har store, tunge varer som skal ut av landet på skip, og i samarbeid med Drammen kommune ønsker vi å legge fasilitetene til rette for dem, forteller Vannebo.

ROLF HILDE (49), FLÅ Lidenskapelig bilmekaniker og verkstedeier. Driver Flå Bil og Traktor. Kjører i tillegg bilberging for NAF.

Hverdagen er best.

Grønn logistikk Drammen havn har et fortrinn med sin geografiske plassering. Innen en times kjøring i alle retninger når man halve Norges befolkning. Havnen ligger lettvint til med tanke på distribusjon, da det er god tilknytning til veinett og direkte tilknytning til jernbane. Havnen er et miljøvennlig og effektivt logistikknutepunkt. – Når man ser på Regjeringens havnestrategi, ser man at vi i Drammen Havn jobber helt i tråd med ønskene. Det er et krav om mer fokus på sjøtransport og jernbane for å unngå ulykker, slitasje og forurensning, og begge deler har vi her, forteller Vannebo stolt.

DRAMMEN HAVN • Drammen havn er en intermodal knutepunkthavn der gods fra bil, bane og båt omlastes raskt og kostnadseffektivt. • 7 av 10 biler som kommer til Norge, kommer til Drammen havn. • Et av Norges største og mest effektive knutepunkt for godshåndtering. • Også kontainere, offshore installasjoner, prosjektlaster, stål, stykkgods, våt- og tørrbulk skipes over Drammen havn. • I 2013 gikk 2 813 245 tonn varer over havnen. • 1537 skip anløp havnen i 2013.

Foto: Thomas Mørch

tjenestene de ønsker, forteller han. – Når vi i tillegg har jernbanen inn på området og sender 40 prosent av alle biler videre med tog, ja, da kan du skjønne det er en god løsning! Både kostnadsmessig og miljømessig, forteller han fornøyd, og nevner i en bisetning at blant andre Forsvaret får sine kjøretøy klargjort og bygd om i Drammen. Fortsatt sendes det mye sagtømmer ut fra havnen. Det meste går til Tyskland, men vi sender også kontainere med sagtømmer til Kina. Dette lager de byggematerialer av, for det meste til eget bruk, opplyser han. Næringslivet i området bruker mye kontainereksport fra Drammen Havn. Varmtvannsberedere fra OSO Hotwater, madrasser fra Jensen, bokpapir fra

Foto: Drammen Havn

Rolf får gode vilkår og bedre råd av en han kjenner. I en bank som strekker seg litt lenger - for både ham og bygda.

KORTREIST BANK SIDEN 1842

Buskerud_klar_32ny_montage.indd 15

2015-05-21 13:47

Hele bilaget er en annonse utgitt av Buskerud fylkeskommune

Friluftsliv – Buskerud har 44 873 private hytter. De store turiststedene er Geilo, Hemsedal og Norefjell.

Hemsedal Ørretens rike

Hardangervidda – Nord-Europas største høyfjellsplatå og vår nasjonalpark med villrein.

Hallingskarvet nasjonalpark

Hol

Geilo

G LIN

Gol

sban

gen Ber

Nesbyen

Langedrag

Hardangervidda

Hytteliv

N U S IG

D A

Kilde: BFK/SSB

Avstanden til Oslo fra: • Drammen 43 km • Kongsberg 82 km • Hønefoss 65 km • Hokksund 64 km

Buskerud fylke har 274 737 innbyggere. Det er 21 kommuner i Buskerud. Fylket strekker seg fra Hemsedalsfjella og Hardangervidda i nordvest til Hurumlandet ved Oslofjorden i sørøst. Over 60 prosent av innbyggerne i Buskerud bor i de sørøstre delene av fylket. I sørenden ligger de fire byene Drammen, Kongsberg, Hønefoss og Hokksund. Selv om fylket har ca. 100 kilometer med kystlinje, så er det allikevel i første rekke høyfjellsområdene og de store sammenhengende skogsområdene som preger fylkets topografi. Kun 7 % av fylket ligger under 150 m.o.h., mens 41 % ligger høyere enn 900 m.o.h.

Verdt å vite

– En av landets rikest dekorerte stavkirker. I Numedal finnes det også 44 godt bevarte middelalderbygninger.

Rollag stavkirke

Rollag Sigdal - knekkebrødet som erobret Norge – Populære knekkebrød med mye smak kommer fra bakeriet i Sigdal.

Flesberg

Kongsberg jazzfestival – Internasjonal jazzfestival som arrangeres hvert år i uke 27.

Buskerud_klar_32ny_montage.indd 16

2015-05-21 13:47

Hele bilaget er en annonse utgitt av Buskerud fylkeskommune

Buskerud Vintersport – Fra alpint og snowboard til turlangrenn og hundekjøring – alt er mulig i Hallingdal.

Nesbyen

Vikersundbakken – Skiflyvningsbakken med de mange verdensrekordene.

Bjørneparken i Flå

S O

ÅD

Blaafarveværket

– Et av Norges best besøkte museer, som ligger i Modum.

Hønefoss

Aass bryggeri

Hønefossrevyen

D A

– Norges eldste bryggeri. Etablert i 1834, drives av familiens 5. generasjon og ligger i Drammen.

Sigdal

Vikersund

Rollag

Flytoget

Hokksund

Drammen

Mjøndalen Kongsberg

Lier – Den grønne bygda der salaten din produseres, eller eplejuicen din kommer fra.

Drammen Holmsbu

– Største by i Buskerud, med 67 000 innbyggere og endestasjon for Flytoget.

Holmsbu - en kystidyll langs Buskeruds 100 km lange kyststripe

Buskerud_klar_32ny_montage.indd 17

Illustrasjon: Håvard Flatin

Flesberg

Blaafarveværket

2015-05-21 13:47

FOTO: FUTURIA AS

Hele bilaget er en annonse utgitt av Buskerud fylkeskommune

NYE FOLLUM: Daglig leder Rolf Jarle Aaberg ser frem til vekst og aktivitet på nye Follum. Det første prosjektet er produksjon av miljøvennlig biokull.

Og bakom synger skog Etter at Norske Skog la ned produksjonen på Follum, i 2012, er nye krefter godt i gang. Midt i hjertet av Norges største skogsområde er grønn teknologi og nytenkning i fokus.

a Viken Skog SA kjøpte papirfabrikken på Follum i Buskerud i 2012, var det hele tiden meningen å utvikle ny, skogrelatert industri på området, sier Rolf Jarle Aaberg, daglig leder i Treklyngen AS. Bedriften han leder, eies av Viken Skog og har som forretningsmodell å utnytte eksisterende fabrikkområde fullt ut. Hele 1700 mål har Treklyngen å utfolde seg på, og den første investeringsbeslutningen om bygging av ny fabrikk planlegges tatt i 2015, med byggestart i begynnelsen av neste år. Fabrikkområdet har en kostnadseffektiv plassering med tanke på frakt av tømmeret til produksjonslokalene. Alt ligger til rette for å få frem konkurransedyktig produksjon. Tømmeret med den høyeste kvaliteten sendes allerede i dag med lastebil til sagbrukene på Sokna og i Begna, og andre sagbruk i regionen, for produksjon av byggematerialer. Jernbanesporene som går inn på fabrikkområdet, sparer veiene for mange mil med tømmerbil, og med tog sendes tømmeret fra Follum blant annet til Østfold og Sverige for produksjon av papir og andre produkter.

Grønn teknologi De store volumene av tømmer vil fortsatt gå til byggematerialer, papir, papp og emballasje. Det papirløse samfunnet er langt unna, og klimanøytralt treverk er den mest miljøvennlige måten å bygge hus på, sier Aaberg. Resten av tømmeret, massevir-

FRUKTBART: Det er et fruktbart samarbeid mellom de daglige lederne i Treklyngen AS og Pan Innovasjon AS, Rolf Jarle Aaberg (t. v.) og Magne G. Vegel. FOTO: LINDA CAMILLA STRØMSOD

ket, kan brukes til en rekke nye produkter. Det første prosjektet på nye Follum er produksjon av biokull. Flis varmes opp i damp under høyt trykk og høy temperatur og blir til svart pellets. Dette blir til biokull, et fornybart brennstoff av høy kvalitet, som kan erstatte fossilt kull for eksempel i kullkraftverkene i Europa. – Å erstatte det fossile kullet med biokull vil gi enorme reduksjoner i CO2-utslippene, forklarer Aaberg. Biodrivstoff produsert av tømmer håper han kan være realistisk å sette i gang med innen en femårsperiode. – Norge må se på alternativer til fossilt drivstoff, og her på Follum kan vi klare det, sier han. – Om vi greier det så fort, avhenger av dyktige samarbeidspartnere og politikerne. Vi er optimistiske. Treklyngen ser også på andre avanserte metoder og produk-

ter å bruke massevirket til. Gjennom FoU, markedsstudier og samarbeid med eksterne partnere ses det på flere muligheter for fremtiden. Tre som råstoff har mange gode tekniske og miljømessige egenskaper som kan brukes i avanserte materialer og industriprodukter, sier Aaberg. Innovasjon skaper vekst, miljøgevinst og sysselsetting Det er et innovasjonsløft over Ringerike nå, forteller Magne G. Vegel, daglig leder i Treklyngens nære samarbeidspartner Pan Innovasjon AS. Sammen jobber de frem idéer for gjennomførbar industri basert på skogsdrift på Follum, med støtte fra Buskerud fylkeskommune. – Det er en pågående og langvarig prosess, og det er viktig for Norge å skape industri som baserer seg på annet enn olje og gass. Alt man kan lage av olje, kan man også lage av skogen, forteller han.

Pan Innovasjon er en industriinkubator og et regionalt innovasjonssenter, som i tillegg til utviklingen av industrivirksomheten i Treklyngen jobber med flere forsknings- og utviklingsprosjekter innenfor trenæringen, forteller Vegel. Tømmer kan brukes til papir, bygningsplater, bioplast, lim, maling, vanilje og legemidler. Det kan også brukes til energiformål som biojetfuel, biodiesel til tungtransport og bionafta. Den innerste delen av stammen blir gjerne brukt til limtre og plank. – Skogen er lett tilgjengelig, og det er spennende å jobbe med utviklingen av mulighetene, sier han entusiastisk.

Venter ikke på fremtiden – Vi ønsker å skape en kultur i ringeriksbedriftene der innovasjon blir en ryggmargsrefleks, forteller Sonja Bordewich, leder av omstillingsprosjektet Innovasjonsløft. Ringeriksregionen har mistet arbeidsplasser, og nå skal vi skape nye gjennom å realisere nye ideer! Innovasjonsløft samarbeider med bedriftseiere, virksomhetsledere, nøkkelpersoner og gründere, både innen privat og offentlig virksomhet i og utenfor regionen. – Vårt fokus er å øke kompetanse i form av kunnskap om innovasjon, forteller hun. Buskerud fylkeskommune bevilger midler til omstillingsarbeidet Innovasjonsløft. Det første kompetansehevende innovasjonsprogrammet er i gang, og 42

Buskerud_klar_32ny_montage.indd 18

2015-05-21 13:47

Hele bilaget er en annonse utgitt av Buskerud fylkeskommune

Hvorfor Buskerud? Vi treffer tre gründere som har satset på næring i Buskerud. Vi spør dem hvorfor de valgte å satse nettopp her. Navn: Tarald Skagefoss Bedrift: Gol skipark Aktuelt: utvikler Gol til ny og stor skidestinasjon – Jeg ble målløs da jeg første gang så Gol skipark og de utrolige mulighetene som lå her. 3800 mål er regulert til ski og turisme, og det er sol, utsikt, bysentrum og god kommunikasjon. Kun to timer unna Asker, men alle kjørte jo bare forbi. Nå bygger vi sten for sten. Når vi er ferdig, har bakkene en høydeforskjell på 550 meter, det dobbelte av Geilo. Vi skal i gang med salg av hyttetomter, og 350 boenheter med 3000 utleiesenger er visjonen. Dette skal bli stedet jeg selv vil dra på alpinferie med familien, og der alle skal trives uansett ferdighetsnivå. Nå rydder vi hvert år nye løypetraseer, blant annet sammen med jibbe- og alpinmiljøet. FOTO: VIKEN SKOG SA

Navn: Ralf Larson Bedrift: QF Technologies Aktuelt: ny teknologibedrift i Nore og Uvdal

ogene deltakere fra ulike virksomheter jobber godt med sine prosjekter. – Det er utrolig motiverende å følge disse prosessene, og du skal ikke se bort fra at dette kan være kimen til et innovasjonsnettverk, sier hun stolt. – Innovasjon er egentlig ukomplisert. Det rommer jo alt fra en liten, smart endring på kontoret til større, mer omveltende prosesser. Det viktigste er å ta tak i ideene og realisere dem. Da blir det utvikling og nye arbeidsplasser. Det er jeg overbevist om, smiler Sonja Bordewich. Les gjerne mer på innovasjonsløft.no, paninnovasjon.no og treklyngen.no.

– God tilgang på skifer. Og like stor velvilje og tilrettelegging fra Nore og Uvdal kommune, Buskerud fylkeskommune og Innovasjon Norge. Det gjorde at jeg solgte huset mitt til 40 millioner kroner i Göteborg og flyttet til Buskerud. Jeg er en oppstarter. Foreløpig er jeg litt hemmelighetsfull rundt min nyeste produktutvikling, som handler om helt ny miljøteknologi. Jeg er kjemiingeniør og har etablert en rekke bedrifter, blant annet innen 3D-skriverteknologi. Én er børsnoterte Arcam AB, som leverer titan innen helseteknologi og flyindustri. Om ti år har QF Technologies resultert i tre store bedrifter, hvorav én er i Nore og Uvdal. Navn: Rune Wendelbo Bedrift: Abalonyx, Hurum Aktuelt: utvikler grafén – Grafén omtales ofte som fremtidens supermateriale. Det er 200 ganger sterkere enn stål og har en ekstremt stor overflate; ett gram kan dekke 2000 kvadratmeter. Samtidig som det er en enestående leder av strøm og varme. Abalonyx AS, sammen med Kongsbergmiljøet, vil industrialisere produksjonen av oksiderte, grafénbaserte nanomaterialer. Vi fikk gode lokaler i den tidligere papirfabrikken på Tofte og to flinke medarbeidere herfra. Nå har store selskap blant annet innen rustbeskyttelse og superkondensatorer våre produkter til vurdering. Vi satser også på vannrensing. Om fem år er målet hundre ansatte og internasjonal suksess. (Foto: Bjørn Isaksen, NCE Systems Engineering)

Kongsberg Innovasjon har tilgang til ekspertise fra Kongsbergindustrien. Vi tilbyr gründere og bedrifter verdensledende kompetanse til utvikling og industrialisering av høyteknologi. Sammen skaper vi morgendagens teknologibedrifter. k-i.no

Ta kontakt med Kongsberg Innovasjon, se k-i.no

Buskerud_klar_32ny_montage.indd 19

2015-05-21 13:47

Hele bilaget er en annonse utgitt av Buskerud fylkeskommune

Tomt til salgs? Block Watne er en del av OBOS-konsernet og dermed Nordens største boligutvikler. Vi kjøper og utvikler gode tomter for å skape trivelige boområder. Block Watne Drammen – Asker produserer alle typer boliger. Terrassehus, leilighetsbygg, rekkehus, tomannsboliger og eneboliger.

Situasjonskart Kjekstadmarka

Etterspørselen etter våre flotte kvalitetsboliger er stor, og vi søker derfor etter tomter i og i nærheten av sentrum av Drammen, Lier, Røyken, Mjøndalen, Hokksund, Asker, Sandvika og Billingstad. Og alle andre steder der det er flott for folk å bo. Vi ønsker å komme i kontakt med personer eller firmaer som besitter eiendom med utviklingspotensial. Kontakt distriktssjef Søren Halck Johannsen på shj@blockwatne.no eller 915 53 946 www.blockwatne.no

Lier: Slik kan Fjordbyen på Lierstranda bli.

Hurum: Sætre sentrum skal fornyes.

Røyken: Næringsparken på Follestad tar form. Illustrasjon og foto: (f. v.) Asplan Viak, Halvorsen & Reine og Tor Kaiser

Vestviken – indrefilet og vekstmotor i Nedre Buskerud Det er neppe tilfeldig at Røyken, Hurum og Lier har sterk vekst både i næringsetableringer og antall innbyggere de siste årene. Optimisme, positivitet og vekst preger regionen. Hva tror du er årsaken til den sterke veksten? – Jeg tror det er mye. For det første har vi svært god beliggenhet og infrastruktur, og for det andre tror jeg mange setter pris på at regionen vår er grønn og idyllisk. Det at kommunene er attraktive, tiltrekker seg mange kloke hoder. Vi er faktisk den regionen i Buskerud som skårer høyest på innovasjon, utdanningsnivå, etablering av nye arbeidsplasser og befolkningsvekst, sier Jan Erik Lindøe, administrativ leder i Region Vestviken. – Kommunene har dessuten vært flinke til å legge til

rette for næringsarealer, og det er mange spennende utviklingsprosjekter i gang. Kort sagt – bedrifter som velger å etablere seg her, møter lydhøre kommuner som er genuint interessert i at de skal lykkes, sier Lindøe.

Midt i smørøyet i Osloregionen Vestviken ligger midt mellom Drammen og Oslo. – Disse tre kommunene er indrefileten i nedre del av Buskerud når det gjelder muligheter for vekst og etablering. Her har du kort vei til alt og god infrastruktur, sier Lindøe. Region Vestviken har hatt klart høyest næringsvekst i Buskerud. I 2013 var det 35,2 prosent flere arbeidsplasser i privat sektor i Vestviken enn i 2000. I Røyken vokser den 400 mål store næringsparken på Follestad frem. I Hurum er det spennende planer for boliger og næring i Sætre sentrum, og på Lierstranda planlegges en fjordby med boliger, næring og rekreasjonsområder.

Grønne bomiljøer En annen stor fordel med Vestviken er gode bomiljøer og en offensiv satsing på klimanøytral stedsutvikling. – Vi er heldige som har en så vakker kystlinje og grønne, åpne landskap. Det er helt supert å bo her, og her har man ofte muligheten til å sykle eller gå til og fra jobb. Det blir bedre tid til å nyte de gode tingene i livet, avslutter Lindøe.

Les mer om hvilke muligheter som finnes, på www.regionvestviken.no.

Buskerud_klar_32ny_montage.indd 20

2015-05-21 13:48

Hele bilaget er en annonse utgitt av Buskerud fylkeskommune

NY BYDEL: Drammen får en ny og frodig bydel. Sundland-prosjektet omfatter opp mot 1000 boliger og 4000 arbeidsplasser. ILLUSTRASJON: A-LAB

ROM Eiendom satser videre på byutvikling i Drammen:

En ny, grønn bydel vokser frem Drammen får et nytt bydelssentrum, med boliger, handel, arbeidsplasser og ulike kulturtilbud. Det har skjedd svært mye med Drammen de siste årene. Byen fremstår i dag som grønn og moderne, men utviklingen er langt fra over. Snart vil en helt ny del av byen begynne å ta form. ROM Eiendom satser stort – og snart begynner byggingen. Området som skal utvikles, er nesten like stort som 30 fotballbaner og ligger kun 15 minutters gange fra Drammen togstasjon og 5 minutter fra Union Brygge. Planen er utarbeidet i nært samarbeid med Drammen kommune.

Unikt og attraktivt – Her kan man realisere boligdrømmen og bo sentralt og grønt. Sundland kommer til å bli en spennende bydel, med en fin blanding av gammel og ny arkitektur. Vi har lagd en plan basert på

gassutslipp, slik at det miljømessige fotavtrykket blir minst mulig. Utbyggingen vil bli styrt av høye kvalitets- og miljøkrav.

en bevaringsstrategi som gir incentiver for å bevare historiske spor og deler av eksisterende bebyggelse. På den måten vil vi bidra til å utvikle Sundland til å bli et helt unikt og attraktivt byområde, sier prosjektsjef Connie Nyhaven i ROM Eiendom. – Planen er å starte utbyggingen av området fra Gulskogen i vest, der vi satser på urban boligutbygging med store, rause friområder. Her vil det bli godt å bo både for unge og eldre, forklarer hun.

plasser kan bli skapt her på sikt.

Skaper mange arbeidsplasser

En grønn bydel

Den tidligere jernbaneeiendommen på hele 275 mål rommer allerede i dag mange spennende funksjoner, med både mikrobryggeri, en rekke undervisningstilbud og dansestudio. Totalt sett vil om lag halvparten av de nye byggene huse næringsvirksomhet. Så mange som 4000 nye arbeids-

Store grøntområder er en viktig del av Sundland-prosjektet. I tillegg til å skape attraktive friområder og grønne lunger er også klima- og miljøhensyn svært viktig. – Vi er opptatt av å utforme området slik at bomiljøet blir best mulig. Samtidig skal vi sørge for å redusere klima-

Langsiktig perspektiv

SPENT: Connie Nyhaven i ROM Eiendom.

Reguleringsplanen har vært lagt ut til offentlig ettersyn, og det ligger an til politisk sluttbehandling av planen før sommeren. – Sundland skal bygges ut trinnvis over lang tid, og vi driver samtidig med utvikling av eksisterende bebyggelse. Byggestart vil bli kort tid etter at planen er godkjent, avslutter Nyhaven.

Les mer om Sundland-prosjektet på www.romeiendom.no.

Buskerud_klar_32ny_montage.indd 21

2015-05-21 13:48

Hele bilaget er en annonse utgitt av Buskerud fylkeskommune

FRISTELSER: Lokale rabarbrastilker trylles om til fristende søtsaker av den kreative kokkegjengen Numedalsgruppen.

Med vann i munnen i N For tredje året på rad får publikum muligheten til å smake, lukte og oppleve hva frodige Numedal kan friste med.

et er jo egentlig galskap! Daglig leder av «Matopplevelser i Numedal» (MIN), Liv Margaretha Berven (54), har vært med helt fra den spede begynnelsen. Nå ler hun høyt og sikter til den store matfestivalen de arrangerer 25.–28. juni 2015. Festivalen arrangeres i Rollag, en 45 minutters kjøretur på fylkesvei 40 nord for Kongsberg. MIN er en samling bedrifter fra Numedal som alle er opptatt av å fremme kunnskap om dalens mat- og drikketradisjoner, historie, natur og kultur. Målet er økt verdiskapning og at flere skal produsere mer både av lokal mat og grønne opplevelser.

den rike historien, og på tross av å ha vært i drift som SA i bare 2,5 år, kan de skryte av en lang rekke gjennomførte prosjekter. I 2014 ga de også ut praktboken Mat fra Numedal. På over 200 innholdsrike sider tar de for seg en lang rekke fristelser, alle med lokale og kortreiste råvarer. Berven er tydelig stolt over hva MIN får til. – Samvirket vårt leverer alt fra bakst som flatbrød, rømmebrød, kling og potetlomper til foredlete kjøtt- og fiskeprodukter som rakfisk, ørretrogn, stabburstørka og basstaugrøkt fenalår, samt mange forskjellige spekepølser, forteller hun. – Vi jobber aktivt med å utnytte hverandres kunnskaper. Vi kan ta den nedlagte togstasjonen i Rollag som eksempel, fortsetter hun.

Har gitt ut bok

Bryggeri på stasjonen

I Grønne Numedal, mellom fjell, åkrer og den buktende Numedalslågen, samarbeider de 35 bedriftene om å bevare og dyrke

Liv bobler nærmest over, og praten går fort. Svært fort. – I venterommet i den flotte, nedlagte stasjonen er det nemlig

bygd et bryggeri som heter NSB (Numedal Stasjons Bryggeri AS). ROM Eiendom har vært helt fantastiske og restaurert alt på innsiden. Her er alt bygd etter boken, og ølet produseres vegg i vegg med restauranten – mer kortreist kan det vel ikke bli, ler hun. I restauranten har den 24 år gamle Robin Berggren fått prøve seg som gründer. Han sa opp jobben som soussjef på Bølgen og Moi i Oslo og etablerte seg i den vakre bygda. – På bare to år har vi utrettet masse. Vi har fått mange nye medlemmer, vi er to heltidsansatte, vi har arrangert flere festivaler og lokalmatmarkeder, holdt kurs og foredrag og startet egen foredling av «Spælsau fra Numedal». Vil du ha landets beste lammekjøtt? Ja, da skal du se til Numedal, smiler hun ubeskjedent, men blir alvorlig. – Spøk til side, vi er veldig heldige som får offentlig støtte til å komme i gang, og vi jobber hardt for å tjene egne penger. Vi har hatt flere veldig gode med-

«MATKJERRINGA»: Etter å ha hatt hytte og familie i Nore og Uvdal, realiserte den energiske Liv M. Berven og snekkermannen Arne Fossen drømmen om småbruk i 2014. Nå bygger og bor de på idylliske Augunsrud 700 m.o.h. Arne blir gjerne presentert som «gift med hu derre matkjerringa».

Buskerud_klar_32ny_montage.indd 22

2015-05-21 13:48

Hele bilaget er en annonse utgitt av Buskerud fylkeskommune

GODSVOGN: Den nedlagte stasjonen i Rollag syder av sommerlig liv. Her blir det matfestival og musikk fra en ombygd godsvogn.

ALLE FOTO: MATOPPLEVELSER I NUMEDAL SA

i Numedal hjelpere underveis, bl.a. Solveig Svardal, som er leder av avdeling for natur- og kulturbasert nyskapning i Telemarkforsking, og designer Ingvar Moi, som både har lagd MINs felles design og tatt bilder og lagd layout til stoltheten vår, «Mat fra Numedal». Boken bidro til at vi fikk en ni siders reportasje i bladet «Mat fra Norge» nå i mars. Liv Berven er ustoppelig. – Jeg må få nevne de seks kokkene vi ble kjent med da de jobbet sammen på Bølgen og Moi Tjuvholmen. De er helt fantastiske. De dannet Numedalsgruppen, og det er de som lager menyen og all maten på Matfestivalen i sommer. Chef er Jonas Lägerström – og han er også medlem i det svenske kokkelandslaget. På den tiden festivalen sparkes i gang, er det ingen ferske grønnsaker å høste. I stedet går bygdekvinnene ut og sanker urter og grønne vekster som med litt bearbeiding forvandles til spennende smaksbomber. Så nyttig er denne kunnskapen at et av de 14 kursene som arrangeres i løpet av festivalen, handler om hvordan man kan bruke det vi vanligvis ser på som ugress. – Visste du at løvetannblader fint

kan erstatte ruccola? Plukk bladene med flest tagger, pass på at taggene går helt inn til stilken, og plukk gjerne de bladene som ikke ser helt pene ut. Disse bladene er de aller beste og akkurat passe smaksrike, opplyser Berven.

Matfestival med musikk Engsyre, natt-og-dag-blomster, kløver og løpstikke. Listen er lang over hva man kan bruke. – Hvorfor ikke riste noen løvetannknopper i en panne – nøttete i smaken og veldig gode, smiler hun. Til dessertene brukes rabarbra. «Alle» som har denne planten i hagen, kommer og leverer sine stilker til festivalen, slik at de kreative kokkene kan forvandle dem til deilige desserter. Som deltaker på festivalen kan man bestille en seksretters meny som serveres sammen med et mat-teater, med eller uten drikkepakke og med eller uten konsertbilletter. For musikk blir det! Ungdommen ønsket seg en egen festivaldag, og 4H, som har fylkesleir i nabolaget, kommer med 200 deltakere både til matkurs og konserter. Donkeyboy underholder med en rusfri konsert på ettermiddagen, før Valkyrien Allstars

De 400 år gamle «Søstrene på skauen» vil komme til bords med saftig historiefortelling. Det blir spektakulært, kanskje litt vulgært, men helt sikkert en minnerik og morsom opplevelse. Ragnhild Gjerstad og Anne Storrusten har tidligere utviklet mye spennende, bl.a. teaterguiding, dramatisering av folkeeventyr og helsevesenets historie, og de har formidlet Bærums historie via den kulturelle skolesekken i bærumsskolen. overtar, og aldersgrensen heves fra 0 til 18. – Konsertene holdes på en ombygd godsvogn, og det tror jeg ingen av dem har opptrådt på før, ler Liv. – Har du forresten hørt om «Søstrene på Skauen»? Hvis ikke, bør du unne deg den opplevelsen, sier Liv med glimt i øyet. – Dette er kreativ historiefortelling på høyt nivå. – Den som kommer på festivalen, får oppleve og smake, smiler Liv Berven og ønsker alle velkommen. Les mer og kjøp billetter på www.matopplevelserinumedal.no.

NUMEDAL • Et av østlandsdalførene. • Strekker seg fra Kongsberg til Tun hovdfjorden. • Numedalslågen renner gjennom dalen. • Består av kommunene Nore og Uvdal, Rollag og Flesberg. • 6609 innbyggere (ekskl. Kongsberg). • Rike kulturminner, blant annet fire stavkirker. • Organisasjonen Matopplevelser i Numedal har 35 medlemmer.

Buskerud_klar_32ny_montage.indd 23

2015-05-21 13:48

Ukjent fotograf/Oslo Museum

Hele bilaget er en annonse utgitt av Buskerud fylkeskommune

1901: Fridtjof Nansen med datteren Irmelin på Sørkje i Numedal.

Nansen valde sitt kongerike i Rollag – gjer du? «Her på denne grønne plett av Guds jord valgte jeg mitt kongerike». Det skreiv Fridtjov Nansen da han hadde kjøpt fjelleigedomen Sørkje. Det er plass for fleire kongar her og fleire kongefamiliar.Og her er rom for individualistar, dei mange idrettsfolka som har lykkast her er døme på det. Det er lov å vera god i Rollag. Den fyrste olympiadeltakaren frå Rollag var brytar av alle ting. Han deltok i Stockholm i 1912. Her kan du få utvikle dine talenter saman med andre. Ein har vunne hoppuka, fleire andre har vore på Kongelaget på Landsskyttarstevnet. Sidan Sølvverket vart etablert på Kongsberg i 1624 har Rollag og resten av Numedal vore ein del av hightec miljøet på Kongsberg. Det har gitt oss kompetanse på mange fagfelt, plikta for å levere til Kongsberg har skapt høg arbeidsmoral. Her er tradisjon for skapertrang og lyst, langt utover Teknologibyens grenser. Det er lov å vera god i Rollag serru! I dette Kongeriket finn du rosemåling, men og moderne fiberkapasitet. Gamalt og nytt er ei eining, det er lov å utvikle det vidare. Naturen nemner vi ikkje, den vil du oppdage. Så vel møtt deres majesteter!

Rollag kommune www.irollag.no • www.vegglifjell.no • www.rollag.kommune.no

Nore og Uvdal • Ligger øverst i Numedal • Dekker store deler av Hardangervidda • Har gode muligheter til friluftsliv, jakt og fiske • Bruker store ressurser på å tilrettelegge for at fritidsboeren skal trives her • Har ca. 4000 fritidsboliger

Hytteparadiset ved Hardangervidda Drømmer du om en hytte med vill natur, ryper og høye fjell like utenfor døra? Kun to og en halv time fra Oslo, rett ved Hardangervidda, finnes et hytteparadis som er så stille og urørt at du kan høre fisken vake en mild sommernatt. Nore og Uvdal har de mest urørte områdene på Østlandet. Ingen andre kommuner i Norge sør for Mjøsa har bedre plass per innbygger. Her kan du virkelig puste, nyte naturen og senke skuldrene.

Folk trives i Nore og Uvdal – Det er en grunn til at hytteeiere i Nore og Uvdal gjerne bruker hytta i 70-80 døgn i løpet av et år, sier Terje Halland, næringskonsulent i kommunen. – Vi er ingen typisk kommersiell reiselivskommune. Folk kommer hit for å få frihet, plass og fred. Her kan du trekke deg tilbake og ha kvalitetstid med familien.

I Nore og Uvdal finner du alt fra høystandard luksushytter til enkle fjellbuer. Les mer på www.uvdal.no og www.nore-og-uvdal.kommune.no.

Nore og Uvdal kommune

Skaper fremt – Ingen arbeider mer langsiktig enn oss for å skape en kultur for verdiskapning. Erlend Eggen er leder for Ungt Entreprenørskap Buskerud og jobber med utdanningsløpet fra barneskole til høgskole.

ngt Entreprenørskap er en ideell, landsomfattende organisasjon som jobber for å utvikle barn og unges kreativitet og skaperevne i samspill med lokalt næringsliv. Organisasjonen tilbyr undervisningsprogrammer til elever i grunnskolen, videregående skole og høyere utdanning. Et av målene er å skape fremtidens gründere. Totalt tilbyr UE 20 programmer, mens fylkesorganisasjonen i Buskerud har landet på 15. – Vi er et av få fylker som har aktivitet i alle kommuner, konstaterer Eggen fornøyd. Han forteller om en spissing av innsatsen med to hovedprogrammer på de forskjellige skoletrinnene. – På barnetrinnet fokuserer vi på programmene Vårt lokalsamfunn og SMART. Her fremmer vi kunnskap om lokalsamfunnet som omgir oss, og identifiserer utfordringer som elevene skal finne kreative løsninger på. På ungdomstrinnet er det Innovation Camp som gjelder. Her deltar over 2000 elever fra 30 ungdomsskoler, og det dreier seg om prosessen fra idé til ferdig produkt. Og det gjelder å komme opp med det beste produktet. – Omkring 20 finalegrupper plukkes ut i en mellomrunde som avholdes på høgskolen, og de får samarbeide med studenter på Visuell kommunikasjon for å lage profileringsmateriell til finalen. Den avholdes i februar hvert år på Papirbredden i Drammen. Innovation Camp har blitt vår største aktivitet , forteller Eggen. – Vi har arrangert dette siden 2003, og i den perioden er antallet deltakere tidoblet. – Innovation Camp er også en viktig arena for å knytte bånd og skape relasjoner mellom elevene og det lokale næringslivet. Elevene får et innblikk i hvilke muligheter som ligger i næringslivet på hjemstedet, og det kan kanskje stimulere noen til å starte virksomhet der, sier Eggen. Mange ungdomsskoleelever gjennomgår også programmet Økonomi og karrierevalg, som UE tilbyr i samarbeid med lokale banker. – Her er målet å skape økonomiforståelse og bevissthet om mulighetene i

FREMTIDSRETTET. Erlend Eggen leder Ungt Entreprenørskap i Buskerud.

arbeidslivet, sier Eggen. I videregående skole er det Ungdomsbedrift som gjelder – programmet er kanskje den UE-aktiviteten de fleste kjenner til. Her etablerer elevene en bedrift, driver den gjennom skoleåret og legger den til slutt ned igjen. – Her har vi gjort det virkelig bra, med siste års andreplass i NM til Wool UB fra Rosthaug videregående skole, som produserte sløyfer i tradisjonelt norsk strikkemønster. – På videregående-trinnet arrangerer vi også gründercamper, og i fjor var det kulturnæringer som sto i fokus. Elever fra ulike kulturrelaterte studieretninger deltok, og ble utfordret blant annet av Buskerudmuseene og Vestfossen Kunstlaboratorium til å komme opp med kreative løsninger, sier Eggen. Målet er å stimulere elever innen kunst- og kulturfag til å se mulighetene i skjæringspunktet mellom kultur og næring. UE arbeider også med gründercamp i høyere utdanning. Her samarbeider organisasjonen med Vitensenteret for helse og teknologi. Men arbeidet stopper ikke her. Planene for å involvere barnehager er i full sving. – Det er viktig å skape forståelse for at verdiskapning, kreativitet og gründerånd er nødvendige komponenter i samfunnet vårt. Arbeidslivskunnskap og de nære relasjonene til lokalt næringsliv skaper synergi og livskraftige lokalsamfunn. Da har vi virkelig fått til noe, sier Erlend Eggen.

Buskerud_klar_32ny_montage.indd 24

2015-05-21 16:22

Hele bilaget er en annonse utgitt av Buskerud fylkeskommune

mtidens verdiskapere

FIKK PRIS: Erlend Eggen leder Ungt Entreprenørskap i Buskerud. Per Kristian Øvereng, Kamilla Næss, Anna Winge Ørjansen, Kristian Gravermoen og Maren Øverby Larsen fra Wool UB satset på norsk strikkemønster og tok andreplass i NM for ungdomsbedrifter.

Dagens og morgendagens miljøvennlige energikilder Samfunns- og miljøansvar er en naturlig del av Vardars virksomhet. Derfor investerer Vardar i virksomhet som produserer energi fra miljøvennlige energikilder som vann, vind og biomasse. Vardar er også delaktig i forsknings- og utviklingsprosjekter innen fornybar energiproduksjon.

www.vardar.no

Buskerud_klar_32ny_montage.indd 25

2015-05-21 13:48

Hele bilaget er en annonse utgitt av Buskerud fylkeskommune

Får dobbel ko 30 elever ved Lier videregående skole bruker halve uken ute i en lærebedrift, samtidig som de tar en snarvei til fagprøve og kvalifisering til høyere utdanning. I løpet av fire år gjør disse elevene det andre bruker fem år på.

GKN Aerospace Norway AS produserer komplekse komponenter til flymotorer og gassturbiner for verdens største flymotorprodusenter. Vi har mer enn 35 års erfaring i bransjen og er et kompetansesenter i verdensklasse innen avansert mekanisk produksjon. GKN-konsernet har 50 000 ansatte i mer enn 30 land, og som en del av Engine Systems spiller GKN Aerospace Norway AS en sentral rolle i konsernets aerospace-divisjon.

GKN Aerospace Norway AS Kirkegårdsveien 45 3616 Kongsberg Tlf: +47 32 72 84 00 E-mail: gan.office@gknaerospace.com www.gkn.com/aerospace

– Vi skal øke statusen til yrkesfag, samtidig som vi vil gi et mer tilrettelagt og variert tilbud til elevene, sier rektor Anne Johanne Guldvik ved skolen.

Kutter i ferien Elevene begynner læretiden i løpet av de første skoleukene. De to første årene er det to dager ute i lærebedriften og tre dager på skolen, og omvendt de to siste årene. For å komme igjennom all opplæring må deler av feriene tas i bruk. Det intensive opplegget gjør at de både kan ta en yrkesfaglig utdanning og ta påbyggingsår i løpet av fire år. Det normale er to år teori, to år i lære og ett år teori, totalt fem år.

Klar for høgskole

Ressurs for bedrifter som vil lykkes

Gjennom samlokalisering av bedrifter, rådgivning, nettverk og profilering bidrar næringshagen til vekst og utvikling.

Vi sikrer at talent, prosjekter og idéer møter profesjonell bistand. Kontakt oss for en uforpliktende prat: kristinn@nhage.com / Tlf: 41 47 20 22

Buskerud Næringshage AS post@nhage.com www.nhage.com facebook.com/buskerud.nhage Kontor Midt-Buskerud Prestfoss sentrum, 3350 Prestfoss Tlf. 32 71 23 10

Kontor Numedal 1) Turistkontoret, Rødberg sentrum, 3630 Rødberg 2) Numedalstunet, Veggli sentrum, 3628 Veggli Tlf: 92 26 12 33

Tilbudet startet i fjor innen tre fagarbeiderutdanninger: Helsearbeiderfaget, Salgsfaget og Kontor- og administrasjonsfaget. I 2015/2016 er planene å utvide til også å gjelde Salgsfaget, Kontor- og administrasjonsfaget, Logistikkoperatør og Sikkerhetsfaget. Med bestått fagprøve etter fire år har disse elevene både fagarbeiderkompetanse og studiekompetanse. De kan også begynne på høgskole eller universitet. Da kan de for eksempel ta bachelor i sykepleiefag, innen logistikkfaget eller i økonomi, administrasjon og ledelse.

Må ha modenhet Tilbudene har mange søkere. Elevene må derfor ha gode karakterer fra ungdomsskolen, modenhet og motivasjon. Fraværet på ungdomsskolen må ha vært minst mulig. Elevene må forstå viktigheten av å møte opp på skole og jobb til avtalt tid. Arbeidsplassene der elevene er i praksis, forventer at de kommer på jobb, og at de bidrar i verdiskapningen. Guldvik er fornøyd med elevenes innsats. Foreløpig er det kun to elever på hvert tilbud som har gått over til vanlig utdanningsløp. – Skolen opplever stort engasjement fra foreldrene, noe jeg synes er bra. Foresatte har betydning for elevenes utdanningsvalg. Mange foreldre råder ofte sine unge håpefulle til å ta studieforberedende utdanningstilbud. Men dette gir i utgangspunktet bare én mulighet, som er videre

BEHOV: – Dobbeltkompetanseløp passer ikke alle. Men for å gi en tilpasset opplæring der vi også tar hensyn til arbeidslivets behov, har vi satset på dette, sier rektor Anne Johanne Guldvik ved Lier videregående skole.

studier på høgskole eller universitet. Yrkesfagene åpner opp for mange muligheter, f.eks. at man velger en tradisjonell vei til fagbrev og deretter påbygging til generell studiekompetanse, sier Guldvik.

Premierer tilstedeværelse Hver måned er alle elever ved Lier videregående skole med hundre prosent tilstedeværelse med i trekningen av et gavekort på 150 kroner. Trekningen foregår på hvert trinn. Alle som har hatt full tilstedeværelse hvert halvår, kan også vinne en iPad. Målet er å få flere elever til å fullføre og bestå utdanning gjennom prosjekt «Nærvær; Tidlig – Tydelig – Tett på». – Vi har fortsatt drop out-elever, men de har blitt færre dette året. Jo lenger en ungdom er i videregående utdanning, og aller helst fullfører, jo bedre går det med ham eller henne senere i livet. Hver elev vi klarer å få gjennom skolen, er et pluss i samfunnsregnskapet, sier rektor Anne Johanne Guldvik.

Buskerud_klar_32ny_montage.indd 26

2015-05-21 13:48

Hele bilaget er en annonse utgitt av Buskerud fylkeskommune

kompetanse på rekordtid PÅ SPEED-DATE MED SJEFEN • Det nye utdanningsopplegget ved Lier videregående skole startet høsten 2014. Elevene kan ta yrkesfaglig utdanning pluss påbyggingsår i løpet av fire år. Det vanlige er fem år. • Opplegget gir studiekompetanse til utdanning på høyskole og universitet. • Tilbudet innenfor helsearbeiderfaget var det mest populære blant søkerne til VG1 i Buskerud i 2014/2015. • Elevene intervjues av skolen og deltar på speeddating med bedriftene der de skal ha praksis/ læreplass. Slik får elevene også god innsikt i hva som forventes av dem, og skolen og bedriftene får vurdert elevenes motivasjon.

FORBINDELSEN OSLOFJORDDRØBAK E6

RØYKEN

DRAMMEN

E 18

EFFEKTIVT: Morten Arnestad (på trucken) får hjelp av fra venstre Markus Nylund, Maksim Ciqankovs og Sander Skarrud. Lier videregående skole tilbyrASKER dobbeltkompetanseløp i stadig flere fag. Fra i høst tilbys også lærefag i logistikkfaget, med læreplass og samarbeidsavtale med Aker Solutions. Tilbudet er en del av dobbeltkompetanseløpet innen service og samferdsel. BEGGE FOTO: TORBJØRN TANDBERG

OSLO

NÆRINGSTOMTER TIL SALGS

ASKER E 18

DRAMMEN

RØYKEN E6

DRØBAK OSLOFJORDFORBINDELSEN

BYGGEKLARE NÆRINGSTOMTER KONTAKT

Telefon: 32 21 37 00

En moderne næringspark sentralt beliggende med kort vei til Drammen, Oslo, Asker og Vestby

www.rnpark.no 27

Buskerud_klar_32ny_montage.indd 27

2015-05-21 13:49

Hele bilaget er en annonse utgitt av Buskerud fylkeskommune

Slik kan alderdommen bli tryggere En stikkontakt som er dratt ut, kommunens mobilavtaler som gir lav SMS-dekning nattestid, eller datasystem som er nede på grunn av sikkerhetskopiering. Utfordringene rundt velferdsteknologi er mange.

et blir stadig flere eldre mennesker i Norge. Nå er det tusen hundreåringer her til lands. Og flere vil det bli, ifølge prognosene. For at flere skal kunne bo hjemme i sine eldre år, må velferdsteknologien utvikles.

– Uetisk å avvise Dette er oppdraget til Vitensenteret helse og teknologi ved Høgskolen i Buskerud

og Vestfold (HBV). Fra Vitensenteret på 1300 kvadratmeter i Høgskolens lokaler i Drammen samarbeides det med teknologibedrifter, kommuner og brukere. Nye løsninger prøves ut i store og små kommuner i regionen, som digitalt tilsyn og nattilsyn hos pasienter med demenssykdom. – Før var en god del helsearbeidere kritiske til velferdsteknologi. Nå mener mange at det er uetisk å ikke ta i bruk teknologien, sier Janne Dugstad, daglig

FUNKSJONELL. Velferdsteknologi må inneholde gode og pålitelige løsninger. I tillegg må den også være funksjonell for helsepersonell, pårørende og brukere. – Kommunene trenger mye omstilling og ny organisering før de kan utnytte fordelene velferdsteknologien kan gi, sier daglig leder Janne Dugstad ved Vitensenteret helse og teknologi ved Høgskolen i Buskerud og Vestfold. leder for Vitensenteret helse og teknologi. Vitensenteret har drevet følgeforskning under teknologiutviklingen. Dette har avdekket at det trengs mye omstilling og ny organisering i kommunene før de kan utnytte fordelene velferdsteknologien kan gi. Kommunene jobber med å finne løsninger på utfordringene, men i dag er det mange detaljer og praktiske utfordringer som hemmer implementering og en god bruk, ifølge Dugstad.

Lager felles løsning

Studier ved Høgskolen i Buskerud og Vestfold PHD/DOKTORGRAD • Markedsføringsledelse / Marketing Management MASTER • Økonomi og ledelse • Siviløkonom • Innovasjon og ledelse • Lektorutdanning i historie • Tverrfaglig master i samfunnsvitenskap BACHELOR • Økonomi og ledelse • Markedsføring • Jus • IT • Visuell kommunikasjon • Statsvitenskap • Reiselivsledelse • Dynamisk webdesign • Regnskap og revisjon • Sosiologi • Historie ETTER- OG VIDEREUTDANNING • Executive Master of Management • HRM • Coaching • Prosjektledelse • Verdibasert ledelse • Logistikk og innkjøp • Teknologiledelse • Ledelse, innovasjon og demokrati • Arbeidsrett • Økonomistyring • Menneskerettigheter, flerkulturell forståelse og konflikthåndtering

hbv.no

KONGSBERG // RINGERIKE // DRAMMEN // VESTFOLD

Vitensenteret har en leilighet der teknologien testes ut. Fordi velferdsteknologi handler om hvordan mennesker kan nyttegjøre seg nye løsninger, har de også samarbeid med Schwartzgate bofellesskap i Drammen. Dette er et bofellesskap med 16 leiligheter for personer med demenssykdom. Her bruker de blant annet teknologi utviklet gjennom Arena helseinnovasjon, finansiert av Innovasjon Norge. Drammensfirmaet Caretech er et av firmaene som holder til i Vitensenteret, og som leverer teknologi til Digitalt tilsyn og Schwartzgate. De har lagd en portal som kan styre og motta varsler fra alle hjelpemidler. Dette skjer uavhengig av hvem som er utstyrsleverandør hos brukeren, enten hjelpemidlene kommer fra kommunen, private bedrifter eller Hjelpemiddelsentralen. Med Caretech kan alt kan styres fra

VELFERDSTEKNOLOGI: • Er teknologisk assistanse som bidrar til trygghet og aktivitet tross nedsatt funksjonsevne • Kan fungere som teknologisk støtte til pårørende • Kan bedre tjenestetilbudet • Kan forebygge behov for tjenester og innleggelse i institusjon Kilde: NOU 2011:11 – Innovasjon i omsorg

én portal. Systemet kan kobles mot pasientjournalen. Det legges inn en profil for hver enkelt bruker, enten beboeren er på sykehjem eller bor hjemme. I systemet kan det settes alarmverdier, slik at personalet kan få varsler om noe uønsket oppstår.

Må lete etter pasienten I dag bruker personalet for eksempel tid på å finne personer som vandrer nattestid. Portalen kan sette opp individuelle varsler, slik at det ikke varsles om noen står opp dersom de er i stand til å gå på toalettet og så finne sengen sin igjen alene, men som varsler de ansatte hvis beboerne er hjelpetrengende eller går ut av leiligheten eller rommet sitt. Innovasjonsarbeidet har også resultert i studietilbud om velferdsteknologi for helsepersonell. Et tilpasset tilbud rettet mot kommunale ledere er nå under utvikling i samarbeid med Kongsbergregionen.

STØTTES AV TRE FOND VITENSENTERET I DRAMMEN leder innovasjons- og forskningsprosjektet Digitalt tilsyn. Her deltar åtte kommuner, et bedriftsnettverk, HIBV og Universitetet i Agder. Prosjektet er finansiert av forskingsfondene Oslofjordfondet, Agderfondet og Hovedstadsfondet og går over tre år, startet i april 2014.

Buskerud_klar_32ny_montage.indd 28

2015-05-21 13:49

Hele bilaget er en annonse utgitt av Buskerud fylkeskommune

Fakta om EB

EB er et energi- og nettkonsern og består av disse forretningsområdene: • Produksjon (EB Kraftproduksjon AS, EB Handel AS) • Infrastruktur (EB Nett AS og fjernvarme) • Marked (EB Kundeservice AS, EB Strøm AS og Entreprenørholding AS) • Ny fornybar energi (miljøvarme og vindkraft) EB eies av Buskerud fylkeskommune gjennom selskapet Vardar og Drammen kommune med 50 prosent eierandel hver. Hovedkontoret ligger i Drammen. SØKER SAMARBEID: Fokus fremover fra EB vil være å skape noe nytt sammen med andre aktører innenfor nettvirksomhet i regionen. Konsernledelsen med Drammenselva i bakgrunn, (f. v.) Pål Skjæggestad, Margrethe Smith, Erik Andersen og Tore Morten Wetterhus. FOTO: RAGNHILD ASK CONNELL

Partnerskap for vekst og utvikling Samarbeid og partnerskap har bidratt til en betydelig verdiskapning i EB de siste 20 årene. Også for fremtiden har EB tro på å hente gevinster og realisere synergier gjennom nye partnerskap. – En rød tråd i konsernets historie er at vi tar posisjoner og utvikler et område, får inn partnere for å hente ut skalafordeler og deretter gir enheten stor grad av selvstendighet, sier konsernsjef Pål Skjæggestad i EB. Sammen med resten av konsernledelsen i EB har han hatt fokus på partnerskapsløsninger innenfor alle konsernets forretningsområder. Det har gitt resultater. EB har de siste 15 årene hatt en god verdiutvikling, samtidig som betydelige utbytter er utbetalt til eierne, Drammen kommune og Buskerud fylkeskommune. Over 1,4 milliarder kroner er utbetalt i rene eierutbytter siden 2001.

Store muligheter Nettselskap i Norge står overfor store utfordringer og behov for endringer i tiden fremover. Dette skaper muligheter for betydelig verdiskapning blant de selskapene som er tidlig ute med gode løsninger.

– Vi mener det kan være store gevinster å hente ved å samordne nettstrukturen i vår region, både for eierne, næringslivet og kundene. Dette er forretningsmessig riktig å gjøre nå, og vil føre til mer effektive nettselskap, sier Tore Morten Wetterhus, administrerende direktør i EB Nett. Kravet om leveringssikkerhet har aldri vært større, og i hverdagen blir vi alle stadig mer avhengige av strøm – til mobi-

strømnett, med færre nettselskap. – Fokuset er ikke på at vi skal kjøpe opp noen, men at vi skal skape noe nytt sammen, understreker Wetterhus.

Lykkes flere ganger EB har lyktes med forskjellige samarbeids- og partnerskapsløsninger på flere forretningsområder i EB tidligere. Noen eksempler på det: Da EB ble etablert i 1994, var det som et direkte

Vi er i god dialog med selskap i regionen som i likhet med oss ser at de fremover er tjent med å utvikle et tettere og mer forpliktende samarbeid. len, til oppvarming, til lys og varme og til elbilen i garasjen. Å være uten strøm aksepteres ikke i samfunnet.

Skape nytt sammen For å møte de økte kundekravene må hele bransjen fokusere på effektiv drift, god leveringssikkerhet og kompetanseheving. – Vi er i god dialog med selskap i regionen som i likhet med oss ser at de fremover er tjent med å utvikle et tettere og mer forpliktende samarbeid, sier Wetterhus. Dette er også i tråd med nasjonale politiske føringer og konklusjonene i Reiten-rapporten om et bedre organisert

resultat av energiloven. Selskapet kjøpte kraftverkene fra Drammen kommune for 850 millioner kroner, men trengte større finansiell handlefrihet. Det fikk EB da et av Norges ledende energikonsern – E-CO – gikk inn med kapital i produksjonsvirksomheten. På den måten kunne EB etterhvert slå seg sammen med Buskerud Energi, kjøpe kraftvirksomheten i Norske Skog og aksjer i Hellefoss kraft og Hadeland Energi. I 2009 kunne EB kjøpe ut E-CO for 1,6 milliarder – penger de hadde tjent underveis. – Resultatet ble vinn-vinn. En positiv verdiutvikling for EB og en god gevinst til E-CO, sier Erik Andersen, konserndirektør produksjon.

Frem til 2005 arbeidet EB med å posisjonere seg for ny satsing i sluttbrukermarkedet, og startet i 2005 med salg av fiberprodukter. Denne virksomheten er nå fusjonert med tilsvarende virksomheter rundt Oslofjorden, til Viken Fiber, med over 100 000 fiberkunder, og er fortsatt i sterk vekst. EB eier nå 29 prosent av aksjene i Viken Fiber, som har hovedkontor i Drammen. – Vi ser fortsatt et betydelig potensial for verdiutvikling i selskapet, som vi eier sammen med Lyse, sier Margrethe Smith, konserndirektør for strategi og virksomhetsstyring. Også montørstaben ble skilt ut i egen entreprenørvirksomhet for å realisere synergier og samordningsgevinster. Etter diverse fusjoner og oppkjøp er entreprenørvirksomheten nå blitt en del av Nettpartner, med 570 ansatte, hvor EB eier 40 prosent av aksjene. Strategien har vært å skille ut områder utenfor kjernevirksomheten – kraftproduksjon og infrastruktur. – EB hadde 500 ansatte for noen år tilbake. I dag er vi i underkant av 300, men teller man de felleskontrollerte selskapene, er det mer enn 1000 ansatte, sier konsernsjef Pål Skjæggestad. EBs vekst inn i fremtiden vil fortsette å skje via gode samarbeidsmodeller som kan skape verdiutvikling i hele regionen, understreker han.

www.eb.no 29

Buskerud_klar_32ny_montage.indd 29

2015-05-21 13:49

Hele bilaget er en annonse utgitt av Buskerud fylkeskommune

Lokalbanken mot strømmen Kjerringa mot strømmen skulle «klippe, klippe», og de fleste bankene i Norge skal «kutte, kutte». Flere banker har lagt ned en rekke av sine distriktskontorer de siste årene. Skue Sparebank har valgt å gå helt motsatt vei.

– Skue Sparebank satser på nærhet og lokalkunnskap, sier Hans Kristian Glesne, administrerende banksjef.

kunne snakke med noen som har kompetanse, og som kjenner deg og dine behov. – Vi har muligheten til å tilby våre kunder kompetent rådgivning over en kopp kaffe, nettopp fordi vi er til stede i lokalmiljøet. Du blir møtt med forståelse og hjelp. Den tryggheten tror jeg er svært verdifull, sier Glesne.

Kortreist bank De fleste av oss trenger ikke lenger å gå i banken hver dag. Man kan lett betale regninger via nettbank eller mobil, men noen ganger er det godt å

Ja takk, begge deler! Selv om Skue tenker lokalt, er banken også toppmoderne med tanke på nett og nye plattformer. Banken samarbeider med Eika-alliansen for å gi kundene et best mulig tilbud på nett og brett. – Vi forener det beste fra to verdener. Folk ønsker å ha den daglige kontakten digitalt, men samtidig ønsker vi at kundene skal ha noen å snakke med, sier Glesne. – Vi ønsker å utøve det vi kaller aktiv kundeomsorg. Hvis du skal låne to millioner til å kjøpe hus, er det fint å kunne holde oversikten med mobil- og nettbank, men det er også viktig å ha noen å snakke med. Derfor er det godt å vite at det er noen der for deg om behovet skulle oppstå, avslutter Glesne.

FOTO: TERJE BJØRNSEN

Samme hvor du er i Buskerud, er ikke veien lang til en Skue-filial. I løpet av det siste året har banken åpnet to nye kontorer. – Vi skal være spesialister på å drive bank på små steder. Den personlige kontakten og nærheten til banken tror vi er helt avgjørende både for privatpersoner og bedrifter, sier Hans Kristian Glesne. Du finner nå Skue Sparebank i Drammen, Flå, Geilo, Gol, Hol, Nesbyen, Numedal, Sigdal, Noresund og sist også i Vikersund.

Les mer om Skue Sparebank på skuesparebank.no. KORTREIST BANK SIDEN 1842

GRÜNDERE SØKES TIL FLÅ V

l er det store muligheter for driftige folk med id er og vilje til skape seg en egen fremtid. Vi har ledige n ringstomter ledige kontorlokaler og ledige boligtomter. ommunens n ringsfond gir l pende st tte til n etableringer. Veksthuset ligger f rst i allingdal orges st rste reiselivsregion. j retid fra slo er t 30min og fra nefoss 45min. Veksthuset l er et n oppf rt n ringsb gg midt i l sentrum. er sitter hele kommuneadministrasjonen og en rekke private bedrifter innen mange ulike bransjer. Men vi har fortsatt plass til flere. Vi har kontorer for enmanns tomanns og mangemannsbedrifter. Vi har godt utst rte m terom felles kantine og stor tro p fremtiden.

Vil du vite mer, ta kontakt med Simen Hagberg i Flå Vekst: simen@flavekst.no eller 900 34 954

fla.no 30

Buskerud_klar_32ny_montage.indd 30

2015-05-21 13:49

Havna er porten til resten av verden

Løsninger tilpasset kundene og omgivelsene

r o f n e i e v ø j l i m r Sjøveien e v i l s g n i r æ n s n e n o regi

Godsmengden er fordoblet i løpet av de siste fem årene

Direkte omlasting til jernbane betyr færre lastebiler på veiene

drammenhavn.no

Buskerud_klar_32ny_montage.indd 31

2015-05-21 13:49

Noen m책 g책 foran!

Buskerud_klar_32ny_montage.indd 32

2015-05-21 13:49