Nor-Fishing 2024 by Markedsmedia

NOR-FISHING

TRONDHEIM, 20.–22. AUGUST 2024

Kunstig intelligens

på full fart inn Side 6

Norges mest klimavennlige fiskefartøy Side 14

Slik påvirker klimaendringer havet Side 20

Velkommen til Nor-Fishing 2024!

Så er endelig Nor-Fishing her igjen! Med forhåpentligvis nydelig vær i Trondheim, og massevis av besøkende. Nor-Fishing er en av verdens største messer for fiskeriteknologi, og det er en glede å kunne ønske hver især velkommen til denne 30. Nor-Fishing-messen! Nor-Fishing er også den eldste fiskerimessen i verden, og har holdt hjulene i gang siden den første messen i Bergen i 1960!

I flere år har vi fått tilbakemeldinger om at Nor-Fishing strekker seg over litt for mange dager. Tiden blir tydeligvis stadig knappere for stressede forretningsmenn. Derfor har vi i år besluttet å kutte ned til tre dager, dvs fra tirsdag til og med torsdag. Vi håper dette mer konsentrerte formatet vil passe både utstillere og besøkende.

Vårt messekonsept har definert tre hovedaktiviteter som vi tilbyr utstillere og besøkende. For det første er vi et utstillingsvindu som presenterer den siste og nyeste teknologien. For det andre er vi et forum hvor man kan oppdatere seg på det siste innen forskning, altså et faglig forum. Og for det tredje er vi et møtested.

Covid-pandemien tvang oss til å utvikle en ny plattform for messen i 2020. Gjennom et samarbeid med svært dyktige underleverandører fikk vi på plass en digital messe som fungerte bra. Vi fikk forbausende god oppslutning, og det ble raskt besluttet at vi for fremtiden vil inkludere en digital versjon i tillegg til den fysiske.

Siden har vi videreutviklet konseptet om en «hybrid»

messe, dvs en fysisk messe som ble supplert med et bredt program som ble formidlet via Internett. På den måten åpnet vi for at store mengder mennesker som ikke har anledning til å komme til Norge av forskjellige grunner også kan delta i messen.

Men det er ikke bare kommunikasjons- og messe-teknologien som er blitt videreutviklet. Innen fiskeriteknologi har vi de siste årene sett en rivende utvikling. Ikke minst innen fartøy-teknologien. I dag bygges det stadig flere elektriske og hybride fartøyer. Søknadene til Nor-Fishings Innovasjonspris bærer også preg av at næringen blir stadig mer «grønn». Flere miljøorienterte prosjekter er blitt nominert til Nor-Fishings Innovasjonspris i år, og felles for de fleste som er nominert er et fokus på mer miljøvennlig og bærekraftig fiske. Næringen synes innstilt på at den skal gå foran når det gjelder å tilpasse seg en ny, grønn og bærekraftig fremtid.

Fiskerinæringen har tatt utfordringen på andre felter innen «grønn» teknologi også. Vår næring har tatt betydelige initiativ til å få kontroll med forsøplingen av havet, både når det gjelder kasting av plast, oppsamling av plast, og ikke minst gjenfinning av tapt fiskeutstyr, såkalt «ghost gear», utstyr som fortsetter å fiske etter at man har mistet det i havet.

I 2022 utvidet vi det faglige tilbudet ganske betydelig, i og med at vi arrangerte en heldags-konferanse dagen før selve messen åpnet. I år følger vi opp dette, og vi har i løpet

Spørsmål om innholdet i bilaget kan rettes til:

Erik Hempel

Epost: erik.hempel@hempelco.com

Tlf.: +47 9084 1124 www.nor-fishing.no

av tiden siden den første konferansen inngått et samarbeid om det faglige programmet med FNs matvareorganisasjon, FAO. Fra før av har vi et tett faglig samarbeid med SINTEF og NTNU. Årets konferanse finner sted på mandag den 19. august med foredragsholdere fra hele verden. De presentasjoner og foredrag som blir holdt i løpet av messen blir dessuten lagt ut på våre hjemmesider og blir liggende der i et helt år, frem til august 2025.

Vi har også valgt å fortsette satsingen på fremtidens næringsdrivende ved å ha en egen dag for studentene. Studentdagen er blitt svært populær, ikke bare blant norske studenter, men også blant utenlandske og tilreisende studenter. I år venter vi godt over 1000 deltagere på Studentdagen torsdag den 22. august.

Og selvsagt: i år kan vi nok en gang nyte godt av at vi kan treffe hverandre over en kopp kaffe, treffe gamle bekjente og knytte nye kontakter. Det er dette som gjør Nor-Fishing til næringens viktigste møtested.

Vi ser frem til en fantastisk messe og ønsker alle velkommen!

« Derfor har vi i år besluttet å kutte ned til tre dager, dvs fra tirsdag til og med torsdag. »

Øyvind Dutheil

Foto: AdobeStock

Hva gjør du hvis skipperen ber deg komme deg på land? Eller om lønna uteblir?

Det hjelper Norsk Sjømannsforbund medlemmene sine med å finne ut av.

– Vi er landets største fagforening for fiskere og andre sjøfolk, sier Ann Jorunn Olsen, leder for fiskeriavdelingen i Norsk Sjømannsforbund. Hun har erfart at de mest utenkelige situasjoner kan oppstå, og setter sjøbein sammen med fiskere og andre sjøfolk når det trengs. Helt siden 1910 har forbundet slåss for medlemmenes rettigheter, og stått side om side med norske fiskere og andre sjøfolk i tenkelige og utenkelige situasjoner.

– Vi har egen advokat og erfarne saksbehandlere, og går langt for at medlemmene våre skal få det de har krav på, sier Olsen.

Erfaringen tilsier at det i løpet av arbeidslivet ikke er snakk om hvis, men når en trenger en fagforening i ryggen.

Det starter med kontraktene

Arbeidslivet er slett ikke enklere til vanns enn til lands, det har Norsk Sjømannsforbund erfart gang på gang.

– Det starter med arbeidskontraktene. Det er faktisk et lovkrav at de skal være skriftlige, og det er forskriftsfestet hva de skal inneholde, sier Olsen.

– Vi bistår gjerne med å se på medlemmenes kontrakter før de signerer. Dessverre er det fortsatt svært mange fiskere som enten mangler lovpålagte arbeidskontrakter, eller de er så mangelfulle at det ikke er mulig å fastslå lønn.

Hun og kollega Erlend Hanssen, inspektør/rådgiver fiskeri, brenner for at fiskerne skal ha en trygg og forutsigbar hverdag, så langt det er mulig når en daglig jobber i nærkontakt med tøffe elementer.

– Vi kan ikke få sagt ofte nok hvor viktig det er å ha dette dokumentet i orden, også om arbeidsforholdet er et vikariat, sier de.

Mangelfullt oppgjør

– Det er ikke alle som får den lønnen de skal ha. Til nå i år har vi bistått medlemmer innen fiskeri med å kreve inn nærmere to millioner kroner i utestående lønn. Det kan være at lottoppgjøret ikke kommer, at det er mangelfullt, eller at det diskrimineres på lønn mellom norske og utenlandske fiskere, sier Hanssen, og legger til at også utenlandske fiskere er velkomne som medlemmer.

Olsen forteller videre at de hadde eksempelvis en sak der forbundet avdekket lønnsdiskriminering på bakgrunn av nasjonalitet/bosted, og resultatet ble en etterbetaling på 608 000 kroner til medlemmet. Den gang valgte de å gå rettens vei, som er en av mulighetene fagforbundet har.

Spår tøffere tider

I motsetning til de andre fartsområdene i Norsk Sjømannsforbund er lønningen til fiskerne basert på ett lottsystem, og beregnes ut fra inntjeningen til fartøyet. Fiskerne tar altså sin del av både opp- og nedturer i næringen.

– Det har vært en eventyrlig reise med historisk høye kvoter og tilsvarende priser i mange år, men de siste tre årene har det gått nedover, forklarer Olsen, og sier videre at kvotesituasjonen, særlig på torsk i hvitfisksektoren, og omfordelingen som kom i forbindelse med kvotemeldingen, vil påvirke medlemmene fremover.

– Det er, og blir, viktig med en fagforening i ryggen. Skulle fartøy måtte nedbemanne eller legge til kai, så er vi forberedt på å bidra til å finne gode løsninger, legger Hanssen til.

Gode medlemsfordeler

At Norsk Sjømannsforbund bør være førstevalg for de fleste ansatte fiskere er de ikke i tvil om. – I tillegg til de grunnleggende fordelene ved å være organisert, har våre medlemmer både grunnforsikring, innboforsikring og Help Advokatforsikring inkludert i medlemskapet sitt. Og alle de andre LOfavørfordelene som er mulig å nyttiggjøre seg av, avslutter Ann Jorunn Olsen

Dette er Norsk Sjømannsforbund:

• Norges største fagforbund for sjøfolk og havfiskere

• Opprettet i 1910

• Har siden 1930-tallet hatt ansvaret for-, og forhandlet tariffavtalene for fiskerne i havfiskeflåten.

• Har sammen med LO tariffavtale med Fiskebåt som motpart.

• Rundt 13 000 medlemmer totalt, derav omtrent 1500 innen fiskeri,

• Kvinneandelen innenfor fiskeri er på ca. 12%.

Ann Jorunn Olsen og Erlend Hanssen.

Nor-Fishing

2024:

En viktig møteplass for sjømatnæringen

Siden oppstarten i 1960 har Nor-Fishing vært en ledende messe internasjonalt for fiskeriene og sjømatnæringen. – Her møtes aktører fra hele verden til faglig oppdatering med fokus på ny teknologi, og messen har vokst til å være en av verdens viktigste, sier daglig leder Kristian Digre i Stiftelsen Nor-Fishing.

Nor-Fishing arrangeres nå hvert annet år, og de årene hvor det ikke er Nor-Fishing, arrangeres Aqua Nor. Begge messene administreres av samme organisasjon, som blant annet inkluderer Sjømat Norge, Innovasjon Norge, Trondheim kommune, Norges Fiskarlag og andre aktører innen sjømatnæringen.

– Nor-Fishing arrangeres alltid i uke 34, og hovedarenaen er Trondheim Spektrum og Skansen, forteller Digre.

– Disse stedene ligger ved sjøen, og gir gode muligheter for å vise frem produkter og teknologi i sitt naturlige element. I tillegg til hovedarenaen, brukes hele Trondheim by aktivt under messen, spesielt for det faglige programmet. NTNU og SINTEF er eksempler på institusjoner som bruker messen til å fremme forskning og utvikling innen sjømatnæringen, sier Digre.

– Trondheim har en rik maritim historie og en sterk tilknytning til sjømatindustrien, og er den ideelle vertskapsby for Nor-Fishing. Byen har utviklet en robust infrastruktur for å støtte slike store arrangementer, inkludert overnattingsmuligheter, transport og spisesteder som tilbyr lokal sjømat, fastslår han.

Nor-Fishing er anerkjent som sjømatnæringens viktigste møteplass. Opplevelsen

av å komme til Trondheim under messen er unik og verdifull for besøkende av flere grunner.

Besøkende får muligheten til å se de nyeste teknologiske fremskrittene og produktene innen sjømatnæringen, og utstillerne inkluderer både etablerte selskaper og nystartede bedrifter som presenterer innovative løsninger for bærekraftig fiske og oppdrett. Forskingstorget er også et sentralt punkt, hvor store aktører som Innovasjon Norge presenterer sine prosjekter og innovasjoner. Dette gir deltakerne en mulighet til å oppdage fremtidens teknologier og trender innen sjømatnæringen.

– Det faglige programmet er omfattende og inkluderer presentasjoner og politiske diskusjoner om rammebetingelser, sjømatens rolle i matvareberedskapen, kvoter og forvaltning innen fiskeri og sjømat, forteller Digre.

– Programmet dekker også emner som bærekraftig praksis og klimaendringer og deres innvirkning på havmiljøet, samt nye markeder og eksportmuligheter. Dette gir deltakerne verdifull innsikt og oppdateringer om de nyeste utviklingene og utfordringene i næringen, og eksperter fra hele verden deler sine erfaringer og beste praksiser, fremholder Digre.

Nor-Fishing er en viktig arena for å bygge og vedlikeholde nettverk. Her treffes kjente

og nye aktører innen næringen, noe som gir muligheter for å etablere nye forretningsforbindelser og samarbeidsprosjekter. Messen tilrettelegger for nettverksbygging gjennom ulike arrangementer og sosiale sammenkomster, inkludert mottakelser, banketter og uformelle treff. Dette gir deltakerne en mulighet til å knytte verdifulle kontakter og utforske samarbeid som kan føre til vekst og innovasjon.

– Sosiale arrangementer er også en stor del av Nor-Fishing, og inkluderer ulike sammenkomster og sosiale arrangementer som gir deltakerne mulighet til å møtes i en mer uformell setting, sier Digre.

– I tillegg arrangeres det kulturelle opplevelser som viser frem Trondheims rike historie og tradisjoner, noe som gjør oppholdet til en minneverdig opplevelse. Lokal mat og drikke, inkludert fersk sjømat fra regionen, gir deltakerne en smak av Norges kulinariske arv.

Nor-Fishing 2024 vil ha et sterkt fokus på innovasjon og bærekraft. Messen vil fremheve banebrytende teknologier som automatisering, kunstig intelligens og digitale verktøy som bidrar til mer effektiv og miljøvennlig fiske- og oppdrettsvirksomhet. Spesielt vil det være en økt oppmerksomhet på løsninger som adresserer globale utfordringer som overfiske, plastforurensning og klimaendringer, forteller Digre.

– Nor-Fishing 2024 tar mål av seg til å være en begivenhet av stor betydning for alle som er involvert i sjømatnæringen. Med fokus på teknologi, forskning og nettverksbygging, vil messen fortsette å være en viktig plattform for å fremme innovasjon og samarbeid i bransjen. Besøkende kan forvente å få en dypere forståelse av de nyeste trendene og teknologiene, møte ledende eksperter og beslutningstakere, og oppleve Trondheims gjestfrihet og kulturelle rikdom. Nor-Fishing er ikke bare en messe – det er en inspirasjonskilde og en drivkraft for fremtidens bærekraftige sjømatindustri, sier Kristian Digre avslutningsvis.

Foto: Nor-Fishing

Kristian Digre, daglig leder.

Hele bilaget er utgitt av Stiftelsen Nor-Fishing

DESIGNET OG PRODUSERT I LOFOTEN-NORGE

Kunstig intelligens: Datamaskin lærte å se forskjell på sild og makrell

Kunstig intelligens er temaet på alles lepper og nå har teknologien gjort sitt inntog i havforskningen. Nå kan en datamaskin kjenne igjen fiskearten som blir fotografert i trålen, noe som kan bidra til å redusere bifangst.

Før i tiden var havforskere avhengige av å få trålen på dekk for å undersøke hva som skjulte seg i den.

Etter hvert har det kommet kamerasystem i trålen, kalt Deep Vision, som tar bilder av fangsten mens den fiskes. Med disse bildene, som tas under vann, kan havforskerne for eksempel identifisere hvor i vannsøylen eller trålbanen de forskjellige fiskeslagene fanges.

Problemet med denne løsningen er at det krever enormt mye tid og arbeid å gjennomgå alle bildene og telle fiskene manuelt for et menneske.

Dette tidskrevende arbeidet er i ferd med å bli historie.

– De siste årene har vi utviklet en modell som automatiserer prosessen med å identifisere artene på disse bildene. Vårt mål er å bruke maskinlæringsmodeller på en praktisk måte til å løse utfordringer som vi har i marineforskningen, sier forsker Vaneeda Allken, som sammen med kollegaene Shale Rosen, Nils Olav Handegard og Ketil Malde ved Havforskningsinstituttet står bak studien.

Presisjon på omtrent 85 prosent Dyplæring, eller “deep learning” på engelsk, er en gren innen kunstig intelligens (KI) som fokuserer på å lære datamaskiner å forstå og løse komplekse oppgaver på en

måte som ligner på menneskelig læring. I stedet for å programmere datamaskiner til å løse problemer på en spesifikk måte, lærer dyplæringsmodeller fra store mengder data.

Forskerne i Havforskningsinstituttet brukte et sett med tusenvis av trålbilder, både ekte og kunstig sammensatte, til å trene opp modellen.

Oppgaven var å identifisere fisken på bildene, og si om det var kolmule, sild, makrell, en mesopelagisk fisk eller en blanding av ulike arter.

Etter opplæringen fikk maskinen bryne seg på et nytt og ukjent bildesett fra en trålfangst. Da klarte den å artsbestemme fangsten med en presisjon på omtrent 85 prosent.

– Ved å ta i bruk maskinlæring har vi nå en modell som tar inn og prosesserer bildene, forutsier de observerte artene, og teller deres forekomster. Da kan vi automatisk komme med en fordeling av fisken som ble fanget. Bildenes metadata gir oss også informasjon om tidspunktet de ble fanget, forklarer Allken.

For øyeblikket prosesserer systemet bilder etter at trålene kommer tilbake, og det tar noen timer å analysere dataene. I fremtiden har imidlertid forskerne som mål å muliggjøre sanntidsprosessering av bildene.

– Vi jobber med Scantrol Deep Vision

som har et nytt system, som vi riktig nok ikke har testet enda, men som skal gjøre det enklere å få bilder og bruke vår KI-modell i sanntid.

Fremmer bærekraftig fiske

Et av de mest spennende aspektene ved denne teknologien er dens potensial til å fremme bærekraft i fiskeriene. For havforskerne kan det å få bilde fra trålen, automatisk tolka ved hjelp av kunstig intelligens, føre til at de ikke trenger å ta fisk inn i båten like ofte som i dag.

– Sanntidsanalyse og åpne tråler, hvor fisken slippes ut etter å ha blitt fotografert, kan ytterligere minimere påvirkningen på marint liv og fremme mer bærekraftige fiskeripraksiser. Vi ønsker å nå et punkt der vi ikke trenger å fange og drepe fisk når vi skal telle dem, sier Allken og fortsetter:

– Vi kan få bedre estimater for fiskefordeling på en mer presis skala. Dette gir forbedrede overflodsindekser som kan gi oss en bedre bestandsvurdering. Teknologien gjør oss i stand til å få en bedre forståelse av vårt marine økosystem generelt.

Frem til nå har teknologien kun blitt brukt i forskning, men Allken forklarer at flere kommersielle selskaper er interessert. Teknologien kan nemlig redusere bifangst for fiskere ved å muliggjøre en mer målrettet fiskepraksis.

– Fiskere har ofte problemer med bi-

fangst, fordi man ikke vil fange fisk som er for liten. Vår teknologi kan identifisere størrelse og uønskede arter, så fiskere slipper å fange disse. Så ja, I fremtiden kan kunstig intelligens hjelpe fiskere å få bedre kontroll over hva slags fisk de fanger i tråler, noe som er bra for økosystemet. For øyeblikket gjør vi ikke dette i sanntid, men det kan komme i fremtiden.

Finansiering fra CRIMAC Forskningen til Allken og hennes kollegaer, som først ble publisert i ICES Journal of Marine Science, inngår i en større satsing ved det Havforskningsinstitutt-ledede senteret for forskningsdrevet innovasjon, CRIMAC.

CRIMAC vil forbedre og automatisere tolkingen av data fra ekkolodd (akustikk) og bilder fra moderne bredbåndsakustikk på forskingsfartøy og fiskebåter ved hjelp av tokt- og feltforsking, kunstig intelligens, droner og annen teknologi.

CRIMAC har vært viktige for finansieringen av vårt forskningsprosjekt. De jobber kontinuerlig med å få mer nytte ut av og finne nye bruksområder for vår teknologi.

CRIMAC står for øvrig for Center for Research Based Innovation in Marine Acoustic Abundance Estimation and Backscatter Classification.

Fra prøvetokt med MS «Vendla».

Foto: Maria Tenningen / Havforskningsinstituttet.

Fiskerienes rolle i norsk utviklingshjelp

Norsk utviklingshjelp startet egentlig innenfor fiskerisektoren. I 1952 ble det aller første utviklingsprosjektet drevet av Norge satt i gang i Kerala i India, og det dreide seg om fiskeriutvikling i to landsbyer ved innløpet til lagunen Asthamudi i den sørlige delstaten Kerala.

Dette indisk-norske fiskeriprosjektet er det mest omtalte i norsk bistandshistorie. Selv om det ofte omtales som mislykket, var det i realiteten et av Norges mest vellykkede bistandsprosjekter. Hovedmålet for det indisk-norske fiskeriprosjektet, bedre kjent som Kerala-prosjektet, var å modernisere fiskerinæringen i Kerala og etter hvert tilstøtende delstater. Motoriserte båter, kjølelagre, isproduksjon og fryseteknologi skulle øke produktiviteten og lønnsomheten for indiske fiskere.

Senere ble det igangsatt et stort fiskeriprosjekt i Mbegani i Tanzania, hvor norske eksperter bidro til å etablere fiskeriskolen Mbegani Fisheries Development Centre som ble offisielt åpnet i 1982, og ble drevet med norsk bistand i 10 år. Prosjektet var ett av de dyreste fiskeriprosjektene Norad var involvert i, men det ble også ofte vurdert som mislykket fordi det produserte få fiskere men mange fiskeri-byråkrater. Mbeganisenteret ble overtatt av tanzanianske myn-

digheter i 1993, og drives nå for Tanzanias regning.

Ett av de aller største og mest langvarige fiskeriprosjektene i Norads regi er det såkalte Nansen-programmet. Nansen-programmet bistår utviklingsland med å utvikle en ansvarlig fiskeriforvaltning. Forskningsfartøyet Dr. Fridtjof Nansen inngår som en sentral del av programmet. Forskningsfartøyet eies av Norge, disponeres av FAO, og drives av Havforskningsinstituttet i Bergen. Det er det eneste forskningsfartøyet som er gjort tilgjengelig for arbeid i en rekke utviklingsland.

Nansen-programmet har eksistert siden 1975 og er det største og lengstvarende enkeltprosjekt i norsk fiskeribistand. I 2017 startet en ny fase av Nansen-programmet med et splitter nytt forskningsfartøy – det tredje Dr. Fridtjof Nansen i rekken. Det er større enn sine forgjengere, har økte laboratoriefasiliteter og plass til flere forskere om bord. Dette gir økte muligheter for tverrfaglig ressurs- og miljøforskning.

I 2016 etablerte Norad et nytt program,

«Fisk for utvikling», som skal koordinere all norsk bistand innen fiskeri og oppdrett. Dette utviklingsprogrammet setter all norsk bistand til fiskeri og havbruk i sammenheng. Hensikten er at norsk kompetanse og ekspertise bedre skal komme utviklingslandene til gode. I dag er tre land identifisert som hovedsamarbeidsland for Fisk for utvikling: Ghana, Myanmar og Colombia.

I tillegg til disse store programmene har Norge gjennom en årrekke finansiert en rekke mindre programmer, som f.eks. FAOs fiskeriinformasjonsnettverk FIN, og Norad har vært direkte involvert i mange fiskeriprosjekter i ulike land i Asia, Afrika og Latin-Amerika. For eksempel har Norad vært involvert i oppdrettsprosjekter i Thailand, Vietnam, Cuba og Indonesia, og over en periode på over 10 år var Norad engasjert i å oppgradere fiskeriforvaltningen i SørAfrika.

I tillegg har Norad finansiert en rekke prosjekter som er blitt gjennomført i regi av FAO.

« I dag er tre land identifisert som hovedsamarbeidsland for Fisk for utvikling: Ghana, Myanmar og Colombia.»

Fisker i Inle-sjøen i Myanmar.

Foto: AdobeStock

2 ulike kar-konsept

Overhalla konseptet - åttekantede kar

LANDBASERT OPPDRETTSANLEGG MED

40% BEDRE AREALUTNYTTELSE

Med Overhalla-konseptet kan vi levere solid kvalitet til en tredjedel av tiden. Våre oppdrettsanlegg er areal- og energieffektive, og passer til alle typer RAS-anlegg.

Store kar til landbasert oppdrett

› 5000 m3 vann per kar

Overhalla Betongbygg

Skjørlandsveien 94

7863 Overhalla

Telefon: 74 28 06 00 post@overhallabetongbygg.no

› Diameter 28 meter

› Vannhøyde 8 meter, karhøyde 13 meter

› Kan tilpasses ved behov

› Innvending overﬂate PE eller polyurea/akryl

Vi har 30 års erfaring med store kar!

Hele bilaget er utgitt av Stiftelsen Nor-Fishing

Baugpropell fra Sleipner

Med skyvekraft som håndterer sterke strømmer og tunge laster, sørger Sleipner for at du kan håndtere båten din med presisjon, uansett værforhold. Våre thrustere utviklet for yrkesﬁske sørger for at du får den ytelsen du trenger hver gang. Få jobben gjort. Velg Sleipner.

SAC700 baug/hekk thruster

sleipnergroup.com

Pelagisk fisk: En «glemt» super-ressurs?

Pelagia AS driver 28 avdelinger i Norge, Storbritannia, Irland, Danmark og Ukraina. Dette gjør dem til en av de største produsentene i verden av fiskeprodukter.

Pelagisk fisk, som inkluderer arter som sild, makrell og kolmule, lever i den åpne vannmassen, vekk fra kysten og havbunnen. Disse fiskene utgjør en betydelig del av verdens marine økosystemer og spiller en avgjørende rolle i den globale fiskeriindustrien.

Pelagia AS er eksperter på pelagisk fisk og er en ledende produsent av pelagiske fiskeprodukter til konsum, og en viktig leverandør av essensielle ingredienser i alle typer fiske- og dyrefôr.

Selskapet, med sine 1500 ansatte og 13 milliarder i omsetning (2023), styres av daglig leder Egil Magne Haugstad fra hovedkontoret i Bergen.

– Pelagisk fisk fra Nord-Atlanteren er en ressurs som forvalter og fornyer seg selv, og er i tillegg noe av det sunneste du kan spise, sier han.

100 prosent av fisken brukes

Pelagia AS sin forretningsmodell er delt inn i tre deler: Mat (konsum), Fôr (proteinkonsentrat, fiskemel og fiskeolje) og Helse (Kosttilskudd og farmasøytiske preparater).

– I utgangspunktet må du tenke at all fisk er mat. Det er bare at vi mennesker ikke ønsker å spise slo, hode, hale, bein og sånne ting. Det vi gjør da, er at vi tar de fiskeslagene som mennesker har preferanse for, for eksempel makrell og sild, som helst blir filetert til human bruk, og det som vi ikke sender som menneskemat, går videre til prosessering, sier Haugstad. I prosesseringen blir biproduktene gjort om til fiskemel og olje, som blir brukt som foringredisenser, og til kostilskudd. Alle produktene som Pelagia AS produserer havner, direkte eller indirekte, på middagstallerkener over hele verden.

– Pelagisk fisk til konsum og kosttilskudd selger vi til hele verden. Vi har kunder i USA, Asia, Europa, Australia og her i Norge. Fiskefôret selger vi også interna-

sjonalt, men her er vi så heldige at vi har en stor fiskenæring nærme oss her i landet. Det betyr at vi har logistikkfordeler og transportfordeler ved å levere til det norske markedet, forteller Haugstad videre.

Næringsrik fisk til mennesker og dyr Pelagisk fisk er kjent for å være sunn av flere grunner, hovedsakelig knyttet til dens ernæringsmessige sammensetning. Den er både proteinrik, har høyt innhold av Omega-3-Fettsyrer, og inneholder flere viktige vitaminer og mineraler.

Haugstad peker videre på at kritikken pelagisk fisk har fått for å inneholde giftige dioksiner, er ufortjent.

– Dioksinene kommer både fra naturlige kilder som vulkanutslipp og det forhold at jordkloden alltid har dreid i samme retning med en større konsentrasjon på den nordlige halvkule. I tillegg har dessverre menneskelig aktivitet sørget for ytterligere tilførsel av uheldige produkter inkludert dioksin. Det kan vi ikke gjøre noe med,

men det er veldig begrensede menger av dette i en fisk. De positive effektene av pelagisk fisk er så mye høyere. Hvis man «tar ut» dioksinen fra all den årlige fangsten av fisk i Norge, så får man en teskje. Den teskjeen er ikke anbefalt å ta inn i kroppen, den er sannsynligvis ikke dødelig, men det er marginalt skadelige effekter av dette på sikt. Vi må huske at denne teskjeen har sitt utgangspunkt i 1,5 til 2 milliarder kilo fisk og da forstår vi at mengdene som vi har i en fisk er svært, svært små.

Stort fokus på bærekraft I 2022 behandlet Pelagia 1 300 000 tonn fisk. Haugstad forteller at Pelagias mottak og håndtering av disse råvarene skal skje på en slik måte at hele fisken utnyttes og at produktene fortsatt har det laveste fotavtrykket når varene overleveres til kunden.

– Det er ingen produkter i matproduksjon som har lavere karbonfotavtrykk enn sild og makrell. En normal leveranse på sild og makrell kan være opp mot en million kilo. Det produserer vi svært effektivt, så karbonfortavtrykket knyttet til fangst og foredling er veldig lite, sier han.

Selv om Pelagia AS har stort fokus på bærekraft, er ikke alle utfordringene løst ennå.

« Fiskemel og fiskeolje er noe av det mest fantastiske man kan gi som fôr.»

– En bærekraftig utfordring for oss er energiforbruket knyttet til å fjerne vann fra biproduktene som blir til olje og mel. Det kreves rett og slett mye varme for å fjerne vann fra biprodukter som fiskeslo. Dette er noe vi har stort fokus på, og vi jobber veldig med å se på løpende effektivisering, men også nyvinninger som varmepumper som jobber på lave temperaturforskjeller, avslutter Haugstad.

Foto: Pelagia.

Norge – en fiskerigigant

Norge er velsignet med en lang kystlinje, med fjorder og øyer som beskytter oss, og havet utenfor som er utrolig fiskerikt. I tillegg har vi gjennom årene fått kontroll over store havområder utenfor kysten ved at vi i tråd med FNs havrettskommisjon i 1976 erklærte en eksklusiv økonomisk sone (Exclusive Economic Zone – EEZ) på 200 nautiske mil hvor Norge har rett til å forvalte og utnytte ressursene, - både fisk, mineraler, olje og gass. Vår økonomiske sone er mye større enn landområdet, og dekker hele 787 640 km². Fiskevernsonen ved Svalbard dekker ytterligere 715 312 km² og Fiskerisonen ved Jan Mayen 288 768 km² i tillegg.

Vi har drevet med fiske i Norge i årtusener. Norske fiskeprodukter har blitt eksportert siden før vikingtiden. Selv om næringen har hatt sine nedturer så vel som oppturer, har den overlevd alt, og er i dag landets nest største eksportnæring etter olje og gass. MEN: fiskeriene vil bestå lenge etter at olje- og gassnæringen er blitt nedlagt.

Norge er idag en av verdens fremste fiskeri- og havbruksnasjoner. I verdensmålestokk rangerer Norge som verdens 9. største fiskerinasjon, med et ilandført volum i

2023 på 2,6 millioner tonn. I tillegg til dette kommer en oppdrettsproduksjon på 1,6 millioner tonn, slik at den totale produksjonen i 2021 endte på 4,2 millioner tonn. Totalt sett er Norge Europas desidert største produsent av sjømat. Den nest største fiskerinasjonen i Europa i 2021 var Spania med 808 500 tonn. EU (27 medlemsland etter at England gikk ut) produserte tilsammen 4,9 millioner tonn i 2021, hvorav 3,7 millioner tonn kom fra fangst og 1,2 millioner tonn fra oppdrett.

Flåten og fiskerne

Den norske fiskeflåten består av kystfartøy og havgående fartøy. Totalt sett har antall fiskefartøy i Norge gått ned over tid. I 1983 var det registrert 25 945 fartøy, mens det i 2023 var bare 5 607 registrerte fartøy i drift.

Antall fiskere har også gått ned, av flere årsaker. Fartøyene er blitt mer effektive og trenger færre mann om bord, og en rekke deltidsfiskere har forlatt næringen. Fra 1983 til 2021 gikk antallet fiskere ned fra 28 304, hvorav 22 456 var heltidsfiskere, til 10 833, hvorav 9 516 var heltidsfiskere.

Fangst

Det siste tiåret har norsk fangst ligget på mellom 2,0 og 2,6 millioner tonn. Den

Tabell 1: Verdens største fiskerinasjoner ilandført fangst

Volum i millioner tonn. Kilde: FAO FishStat 2023

største artsgruppen er pelagisk fisk, først og fremst sild og makrell til konsum, men også kolmule, øyepål og tobis, som hovedsakelig går til oppmaling. Den nest største gruppen (i volum) er torskefisk. Men torskefisk er en verdifull gruppe som i 2023 utgjorde 49% av den totale førstehåndsverdien. I 2023 sto torsk for hele 32% av omsetningsverdien for norske fartøyer.

Foredling

Norsk foredling av fisk er relativt begren-

set. Mye blir eksportert enten i rund form eller som halvfabrikata. Dette blir i hovedsak videreforedlet i andre land, nærmere markedet. I 2018 ble det anslått at vi hadde ca. 10 000 arbeidsplasser i norsk fiskeforedling. De fleste arbeidsplassene er knyttet til slakting av laks, filetering av hvitfisk og innfrysing av rund fisk.

Eksport

2023 ble tidenes beste år for norsk sjømat-

Tabell 2: Fangstmengde i tonn

eksport. Totalt eksporterte Norge sjømat til en verdi av 171,7 milliarder kroner i fjor. Det er rekord i verdi, men en liten nedgang i volum til 2,8 millioner tonn, som tilsvarer 39 millioner måltider hver eneste dag – året rundt. Målt i verdi er Norge nå verdens største nettoeksportør av sjømat, foran Kina for første gang.

Fiskeriteknologi

Når vi tenker på norske fiskerier, er det fort gjort å overse et viktig område: fiskeriteknologi. Opp gjennom årene har teknologien forandret seg svært mye, og i dag omfatter den et vidt spekter av fagområder og teknologier.

Fiskeriteknologi omhandler alt som har med fiskeri i praksis å gjøre, fra redskapsmateriale til utvikling og testing av redskapsdesign til analyser av fiskeridata. Viktige forskningsområder er for eksempel utviklingen av mer effektive fangstmetoder, en mer bærekraftig utnyttelse av tradisjonelle og nye ressurser, samt flere måter å utnytte alt råstoff på.

Nor-Fishing tar i første rekke sikte på å presentere norsk fiskeriteknologi, og henvender seg i stadig større grad til utenlandske markeder, selv om Norge fortsatt er det viktigste markedet for norsk fiskeriteknologi.

Gruppen skalldyr inkluderer både reker, krabber, antarktisk krill og raudåte. De siste årene har spesielt antarktisk krill blitt en viktig art i norske fiskerier. Kongekrabbe og snøkrabbe er også blitt viktige og verdifulle arter.

Tabell 3: Norges eksport av sjømat til de 10 viktigste markedene

Kilde: Norges sjømatråd, 2022

« Viktige forskningsområder er for eksempel utviklingen av mer effektive fangstmetoder, en mer bærekraftig utnyttelse av tradisjonelle og nye ressurser, samt flere måter å utnytte alt råstoff på.»

Fra Tyrkia til Sunnmøre: Norges mest klimavennlige fiskefartøy

Det er ikke bare dens solgule glans som gjør den kombinerte snurperen og tråleren Sunny Lady helt unik. Med sin lengde på 86 meter er fartøyet en av Norges største fiskebåter.

Ishipping- og fiskeritettstedet Fosnavåg på Sunnmøre har Teige Rederi AS holdt til i flere generasjoner. Énbåtsrederiet, som eier og driver fiskebåten Sunny Lady, spesialiserer seg på pelagisk fiske og offshore-oppdrag. Rederiet har 25 ansatte og styres av eier og daglige leder Sigurd Teige.

– I 2018 satt vi med en veldig gammel båt og måtte bestemme oss for om vi skulle trekke oss ut av denne næringen, eller om vi skulle satse på nytt, forteller Teige.

Rederiet valgte å satse videre og i 2022 fikk de overlevert fiskebåten Sunny Lady, som ble designet av Salt Ship Design på Stord og bygget på verftet Cemre Shipyard i Tyrkia. Navnet Sunny Lady refererer ikke bare til skipets gulfarge, men har også røtter tilbake til 1980-tallet.

– Den gang var vi med i et selskap som helt Olaf Pedersens Rederi i Oslo og der hadde vi et gassfartøy som het nettopp Sunny Lady. Dagens skip er oppkalt etter den båten.

Bredt bruksområde

Fartøyet på 5000 tonn brutto driver med fiske av pelagisk fisk rundt omkring i det nordlige Atlanterhavet, og har mer eller

mindre full drift igjennom hele året.

– Vi begynner for eksempel å fiske NVGsild i Nord Norge, så kan vi fortsette med å fiske lodde utenfor Finnmark, og deretter er vi tilbake vest for Irland og fisker kolmule. Vi har nettopp fisket 13 000 tonn med kolmule og i sommer skal vi til Nordsjøen og fiske nordsjøsild og deretter vest i havet for å fiske makrell, sier Teige.

I tillegg til å bruke Sunny Lady som fiskefartøy, sikter Teige Rederi AS seg mot marked innenfor offshore og forskning.

– Båten er spesialutrustet med dynamisk posisjonering (DP), den kan gå med remotely operated vehicles (ROV), den kan drive med seismisk aktivitet og bunnkartlegging, den er fullspekket med heftig teknologi for research, forklarer Driftssjef Audun Dyb.

Norges mest klimavennlige fiskefartøy

For Teige Rederi AS står bærekraft og ønsket om å redusere klimaavtrykket høyt. Derfor er Sunny Lady ett av kun tre fiskefartøy i Norge som er utstyrt med en såkalt dual fuel motor, som både kan gå på naturgass (LNG) og diesel.

– Det er en nyutviklet motor som bruker

en liten mengde diesel for å antenne LNGgassen, som i flytende form ligger i en tank på 350 kubikkmeter i senteret av skipet. Denne tanken rommer omtrent 160 til 170 tonn flytende gass. Når gassen eventuelt blir brukt opp, så går motoren sømløst over på diesel. Det er en avansert og kostbar teknologi, en stor investering, men i andre enden får vi en 30 prosent reduksjon i CO2 ved å gå på gass, forteller Dyb videre.

– Myndighetene har lagt opp til en betydelig økning av CO2-avgifter de neste årene. Dette er et problem ettersom vi ennå ikke har teknologi som gir gode løsninger for havgående fiskefartøy. Vi må finne nye alternativer til hvordan man skal redusere utslipp, og det vi så som den nærmeste muligheten er å ha en motor som både kan gå på gass og diesel. I denne situasjonen mener jeg at LNG-gass er et meget godt alternativ. For flåten vil dette gi mindre forbruk, og betydelig reduserte utslipp og lavere CO2-avgift.

I tillegg til den innovative motoren er Sunny Lady utstyrt med batterier på 1017 kilowattimer, som i hovedsak blir brukt til å regenerere strøm under tråling og for å hindre støy og forurensning når fartøyet ligger til kai.

– Vi har tatt valg på energisiden som er mer kompliserte enn på andre tradisjonelle båter, som gjør at vi har Norges mest klimavennlige fartøy, avslutter daglig leder Teige.

« Båten er spesialutrustet med dynamisk posisjonering, den kan gå med remotely operated vehicles, den kan drive med seismisk aktivitet og bunnkartlegging, den er fullspekket med heftig teknologi for research.»

«Sunny Lady», hypermoderne gassdrevet fiskefartøy. Foto: Cemre Shipyard.

Team på tretti advokater som bistår hele sjømatnæringen

Bergen • Oslo • Stavanger • London

Thommessen provides a high-quality service every time. The law firm is always dedicated and effective, aiming for good solutions. The team has long-standing experience and gives excellent advice on a wide range of different cases.

Aquaculture and Fisheries-klient // Chambers & Partners Europe 2024

www.thommessen.no

Her skulle egentlig Båtsfjord kommune reklamert for F Fiskerihovedstaden , helårlige industriarbeidsplasser og Norges beste fiskerihavn, men på grunn dårlig distrikts- og næringspolitikk, og statlige sanksjoner så har vi ikke økonomi til det …

Les mer om realitetene her:

Vil ha økt råstofftilgang

Å øke verdiskapingen basert på norsk fiskeråstoff vil bli stadig viktigere, mener Gunnar Domstein. Han er andre nestleder i Sjømat Norge og daglig leder i Domstein Fish.

Regjeringen lanserte tidligere i år en ny kvotemelding for fiskeriene, kalt «Folk, fisk og fellesskap». Et av de sentrale forslagene er å øke kvotegrunnlaget for kystflåten under elleve meter og innføre en sammenslåingsordning for denne flåtegruppen. Dette skal bidra til å bevare bosetting, bearbeiding og sysselsetting i kystdistriktene. For å unngå at for mange kvoter samles på få hender, foreslås det også å begrense eierkonsentrasjonen i kystflåten.

Regjeringen vil også gjeninnføre trålstigen på torsk og sildstigen for å favorisere de minste og mest sårbare fartøygruppene ved lave kvoter. Det legges også opp til en strukturordning som sikrer at gevinstene fra strukturkvotene fordeles til gjenværende fartøy i de ulike kvotegruppene.

– Det viktigste fremover blir å sikre at verdiskapingen fra kaikanten og til forbruker øker, sier Domstein.

– Det norske råstoffet bør i størst mulig grad brukes av norsk industri. Det krever politisk vilje til strengere regulering i omsetningsleddet.

I dag stanser lovverket ved kaikanten, og det er ikke noe som regulerer hva dette verdifulle råstoffet skal brukes til, sier han. Domstein mener at det for hvitfisk og krabbe bør stilles større krav til salgslagene.

– I dag har fiskesalgslagene til oppgave å sikre høyest mulig pris for fiskerne, og det er vel og bra. Men skal vi sikre maksimal verdiskaping her i landet, er vi også avhengig av at mer av fiskeråstoffet blir værende igjen her i landet – for eksempel gjennom en økt andel gjennom auksjonsordningen. Målet må være å sikre verdiskaping nasjonalt gjennom lønnsom bearbeiding, sier han.

– Nå gjenstår det å se om fiskesalgslagene tar utfordringen på alvor, sier Domstein.

Det er den kraftige nedgangen i kvotene i årene som kommer som får Domstein til å rope et varsku.

– En reduksjon på 30 prosent i torskekvotene og halvering av krabbekvoter vil merkes, og vil kunne få store konsekvenser spesielt for industrien i Nord-Norge, mener Domstein.

– Den norske kystflåten ivaretar sam-

funnsansvaret godt i dag ved å levere hovedsakelig ferskt råstoff til norsk industri, konvensjonell produksjon som gir stor verdiskaping. Men om kvotene reduseres, kan dette settes i fare, sier den tidligere konsernsjefen i Norway Pelagic.

– Saken blir ikke bedre av at våre naboland utvikler seg i proteksjonistisk retning, og fiskerne pålegges å levere mer og mer i hjemmehavner, legger han til.

Men den største utfordringen, slik Domstein ser det, er at den store norske havgående flåten i for stor grad leverer sjøfrosset råstoff gjennom omsetningsformer som gjør det utilgjengelig for Norsk industri. Derfor må 100 prosent gå gjennom auksjon (åpen omsetning) og utnyttes til verdiskaping i Norge. Ikke bare femti prosent som det praktiseres i dag.

– Flere fiskeselskaper har helintegrerte systemer, og mange vil nok ha motforestillinger – men jeg mener dette er et spørsmål som bør drøftes politisk, legger han til. Også for de pelagiske artene vil situasjonen tilspisse seg, mener Domstein. Stadig flere i våre naboland får pålegg om levering i nasjonale havner, mens norske fartøy

tradisjonelt har levert mye til utenlandske havner.

– Dette vil forrykke den balansen som har eksistert, og vi risikerer å motta mindre råstoff fremover. Det er behov for en bred debatt om vi trenger en ny politikk på dette viktige området for norsk industriell verdiskaping, sier Domstein avslutningsvis.

Tørking er en verdiskapende bearbeidingsmåte med lange tradisjoner her til lands.

Foto: Kjell Jørgen Holbye

Gunnar Domstein, daglig leder i Domstein Fish.

ANNONSØRINNHOLD FOR AJ PRODUKTER

Fleksibel suksess

– Å tvinge folk tilbake på kontoret er konservativt og ikke nødvendigvis effektivt, sier forsker. Men det å være en del av et faglig og sosialt arbeidsmiljø har også stor verdi.

DNs kommersielle avdeling.

Dagens Næringslivs journalister har ingen rolle i produksjonen og publiseringen av dette innholdet. Innholdet er produsert av DNs kommersielle avdeling.

– For meg er det svært viktig at de ansatte trives på jobb, og at de finner en god balanse mellom jobb og privatliv. Vi har derfor en fleksibel løsning, der de fleste har mulighet til å ha noe hjemmekontor, forklarer daglig leder i kontormøbelselskapet AJ produkter Norge, Marius Barhaugen.

Han legger likevel ikke skjul på at han ønsker at folk skal trives så godt på kontoret, at de velger det selv – Det bidrar til fellesskapsfølelse og kunnskapsutveksling. Vi trenger alle et klapp på skulderen av og til, eller en konstruktiv kommentar rundt bordet. Min erfaring er at folk som kjenner på disse tingene setter mer pris på jobben sin, føler seg vel og dermed også leverer bedre. Glade folk leverer gode resultater, slår han fast.

Trives best på kontoret Det er ikke mange år siden det var en selvfølge å være på kontoret fem dager i uken, men etter pandemien har forventningene i arbeidslivet endret seg. Noen vil helst at alle

er på kontoret hver dag, andre vil helst jobbe hjemmefra hele tiden. En del vil gjerne ha faste dager og felles kjøreregler, og alle kan føle at de har rett.

– Å tvinge folk tilbake på kontoret er konservativt, og ikke nødvendigvis effektivt, sier Siri Yde Aksnes, seniorforsker ved Arbeidsforskningsinstituttet ved OsloMet.

er på kontoret hver dag, andre vil helst jobbe hjemmefra hele tiden. En del vil gjerne ha faste dager og felles kjøreregler, og alle kan føle at de har rett.

– Å tvinge folk tilbake på kontoret er konservativt, og ikke nødvendigvis effektivt, sier Siri Yde Aksnes, seniorforsker ved Arbeidsforskningsinstituttet ved OsloMet.

Å være en del av et faglig og sosialt arbeidsmiljø har stor verdi, men det kan også være mange grunner til at man ønsker å jobbe fleksibelt, forklarer hun, og legger til:

– Mange sitter i åpne landskap, og kan være plaget av surring og støy. Det er også lett å bli avbrutt, og det kan være forstyrrende, selv om det ofte handler om ting som er relevante for jobben og dermed har en verdi i seg selv.

Det er også mange som setter pris på å bruke mindre tid på pendling, ha mulighet til å gjøre unna et ærend eller en treningsøkt i lunsjen og lignende, men forskning viser at de fleste jobber både lenger og mer konsentrert hjemme.

– For mange er fleksible

for hvordan de har det på jobb. Alle fire liker derfor å være på kontoret. Anders og Muhamet setter også pris på muligheten til å jobbe uforstyrret på hjemmekontor av og til.

Foto: Tobias Willumstad

↑ AJ-kollegaene Cecilie Andreassen, Anders Svee, Siri Strømsvåg og Muhamet Ismaili er enige om at det sosiale er viktig for hvordan de har det på jobb. Alle fire liker derfor å være på kontoret. Anders og Muhamet setter også pris på muligheten til å jobbe uforstyrret på hjemmekontor av og til.

Foto: Tobias Willumstad

løsninger det mest effektive, legger Aksnes til. Prosjektselger i AJ Produkter, Muhamet Ismaili, kjenner seg igjen i dette.

– Vi har en veldig fin gjeng og godt miljø. I tillegg er lunsjen bedre her enn hjemme. Likevel jobber han hjemmefra en dag i uken.

løsninger det mest effektive, legger Aksnes til. Prosjektselger i AJ Produkter, Muhamet Ismaili, kjenner seg igjen i dette.

– Det er kjedelig, men jeg er nok litt mer effektiv da.

– Vi har en veldig fin gjeng og godt miljø. I tillegg er lunsjen bedre her enn hjemme.

– Hjemme mister man det sosiale, og man får heller ikke den tydelige overgangen mellom jobb og fritid, forklarer han. Det er nettopp denne kombinasjonen mellom sosialt og faglig fellesskap og konsentrert arbeid på hjemmekontor, som er den største fordelen med fleksibilitet, ifølge forsker Siri Yde Aksnes. – Uformelle møtepunkter med kollegaer er viktig, og kan både bidra til godt arbeidsmiljø og føre til spontane fagdiskusjoner, utveksling av kunnskap og nye ideer, legger hun til.

hjemmekontorets arbeidsro. Likevel er også han ofte å finne på hovedkontoret på Kløfta. – Hjemme mister man det sosiale, og man får heller ikke den tydelige overgangen mellom jobb og fritid, forklarer han. Det er nettopp denne kombinasjonen mellom sosialt og faglig fellesskap og konsentrert arbeid på hjemmekontor, som er den største fordelen med fleksibilitet, ifølge forsker Siri Yde Aksnes. – Uformelle møtepunkter med kollegaer er viktig, og kan både bidra til godt arbeidsmiljø og føre til spontane fagdiskusjoner, utveksling av kunnskap og nye ideer, legger hun til.

Verdifulle kollegaer

Likevel jobber han hjemmefra en dag i uken.

– Det er kjedelig, men jeg er nok litt mer effektiv da.

Kollega og KAM Anders Svee er nok en av de AJ-ansatte som setter størst pris på

Verdifulle kollegaer Kollega og KAM Anders Svee er nok en av de AJ-ansatte som setter størst pris på

Siri Strømsvåg og Cecilie Andreassen jobber på kundeservice i AJ. De har mulighet til å ha hjemmekontor av og til, men begge drar til hovedkontoret på Kløfta utenfor Oslo hver eneste dag. – Jeg vil helst være på kontoret,

Dagens Næringslivs journalister har ingen rolle i produksjonen og publiseringen av dette innholdet. Innholdet er produsert av

ANNONSØRINNHOLD FOR AJ PRODUKTER

AJ PRODUKTER

■ Gjennom en serie artikler i Dagens Næringsliv, produsert av innholdsbyrået DNX, ønsker AJ å dele sin kompetanse for å hjelpe folk til å ha det bra på jobben.

– Det er mye lettere å sparre med kollegaer, i tillegg til at vi har veldig god stemning på jobb, legger hun til.

«Balansen er gullet»

og har ikke benyttet meg av muligheten for hjemmekontor, sier Siri.

■ AJ er et fullserviceselskap som designer, selger og produserer innredning til kontor, i tillegg til møbler og produkter til lager, industri, skole og barnehage.

■ Gjennom en serie artikler i Dagens Næringsliv, produsert av innholdsbyrået DNX, ønsker AJ å dele sin kompetanse for å hjelpe folk til å ha det bra på jobben.

■ Er representert i 21 europeiske land med 26 selskaper, og har over 1000 ansatte.

■ AJ er et fullserviceselskap som designer, selger og produserer innredning til kontor, i tillegg til møbler og produkter til lager, industri, skole og barnehage.

■ AJ Produkter er Norges største nettbutikk for innredning og utstyr til arbeidsplassen.

■ Er representert i 21 europeiske land med 26 selskaper, og har over 1000 ansatte.

■ Ble etablert i 1975 av 19 år gamle Anders Johansson. Hans initialer har vært selskapets navn siden da.

■ AJ Produkter er Norges største nettbutikk for innredning og utstyr til arbeidsplassen.

■ Ble etablert i 1975 av 19 år gamle

Anders Johansson. Hans initialer har vært selskapets navn siden da.

■ AJ Produkter satser sterkt på egen produksjon, og på lokale og europeiske leverandører - – både små og store.

– Det er mye lettere å sparre med kollegaer, i tillegg til at vi har veldig god stemning på jobb, legger hun til.

Kollega Cecilie er ny i AJ, og har ikke hatt en jobb der hjemmekontor har vært et alternativ tidligere.

– Det er veldig fint å ha mulighet til hjemmekontor, men jeg trives best på kontoret og har foreløpig bare vært her.

Kollega Cecilie er ny i AJ, og har ikke hatt en jobb der hjemmekontor har vært et alternativ tidligere.

– Det er veldig fint å ha mulighet til hjemmekontor, men jeg trives best på kontoret og har foreløpig bare vært her.

Det er kollegaer og arbeidsmiljø som avgjør om hun trives på jobb, og hun setter derfor pris på at resten av teamet også er på kontoret.

– Særlig nå mens jeg er i opplæring er det veldig verdifullt å ha kollegaer rundt meg.

Dette er musikk i AJ-sjefens

ører:

– Særlig nå mens jeg er i opplæring er det veldig verdifullt å ha kollegaer rundt meg.

– Jeg vil ikke tvinge folk til å komme på kontoret hver dag, men heller sørge for at de trives

Dette er musikk i AJ-sjefens

ører:

– Jeg vil ikke tvinge folk til å komme på kontoret hver dag, men heller sørge for at de trives

Muligheten til å velge selv har mange fordeler, ifølge Aksnes.

så godt at de velger det selv, forklarer Marius.

«Balansen er gullet»

Muligheten til å velge selv har mange fordeler, ifølge Aksnes. – Å tilby ansatte

– Å tilby ansatte hjemmekontor viser at ledelsen har tillit til de ansatte. Det igjen kan gjøre at ansatte trives bedre og føler mer lojalitet for arbeidsplassen. Motsatt reagerer mange sterkt på for mye kontroll, forklarer forskeren, og legger til:

– Det er balansen som er gullet.

hjemmekontor viser at ledelsen har tillit til de ansatte. Det igjen kan gjøre at ansatte trives bedre og føler mer lojalitet for arbeidsplassen. Motsatt reagerer mange sterkt på for mye kontroll, forklarer forskeren, og legger til:

– Det er balansen som er gullet.

Det er likevel ikke ukjent at fleksible løsninger også kan skape misnøye eller mistillit på arbeidsplassen. Du kjenner du kanskje til det? Kommentarene om kollegaen «som aldri er på kontoret», «ikke kommer før langt på dag» eller «alltid går tidlig»?

– Snakk om det på jobben! hjemmekontor eller ikke, men hvordan dere løser det best mulig slik at det fungerer for alle, sier forskeren videre.

– Snakk om det på jobben! – Ikke om dere skal ha hjemmekontor eller ikke, men hvordan dere løser det best mulig slik at det fungerer for alle, sier forskeren videre.

et vennlig klapp på skulderen, legger han til.

I AJ har de løst dette ved at hver avdeling selv får bestemme sine kjøreregler for bruk av hjemmekontor.

Til det har Siri Yde Aksnes et klart råd:

– Jeg mener det blir bedre når leder og ansatte kan delta i diskusjonen og ha en medbestemmelsesrett. Det er ulike behov både på personog avdelingsnivå, det må vi ta hensyn til. Det skal være rettferdig og forutsigbart, forklarer AJ-sjefen. Han understreker at det er på arbeidsplassen de beste forutsetningene for et godt arbeidsliv og en god kultur skapes.

– De sosiale rammene, omsorg, entusiasme og støtte gir fornøyde medarbeidere. Det er få ting som slår et ekte smil og

Han understreker at det er på arbeidsplassen de beste forutsetningene for et godt arbeidsliv og en god kultur skapes.

– De sosiale rammene, omsorg, entusiasme og støtte gir fornøyde medarbeidere. Det er få ting som slår et ekte smil og

I tillegg har Marius et annet triks på lager: Ledergruppen har et ansvar for å krydre hverdagen med positive aktiviteter som bygger lagfølelse og entusiasme hos alle. Eksempler på dette er tacotorsdag, konkurranser og gode allmøter med god servering. I tillegg har de aktivitetsappen Frami der det legges inn utfordringer med kule premier, konseptinnslag, konkurranser og lignende.

Det viktigste er:

– Det må være så bra at det er kjipt å gå glipp av det.

↑ Gode kollegaer, mulighet til å få hjelp og god lunsj er noen av det AJ-kollegaene trekker frem som forklaring på hvorfor de trives på kontoret. Foto: Tobias Williumstad

Scann QR-koden for å se hele utvalget til AJ produkter ajprodukter.no

↑ Gode kollegaer, mulighet til å få hjelp og god lunsj er noen av det AJ-kollegaene trekker frem som forklaring på hvorfor de trives på kontoret. Foto: Tobias Williumstad

↑ Administrerende direktør i AJ Norge Marius Barhaugen. Foto: Tobias Willimstad

Hele bilaget er utgitt av Stiftelsen Nor-Fishing

Klimaendringer påvirker havets økosystem

Hvordan påvirker klimaendringene havets økosystemer, og hvilke konsekvenser vil dette kunne få for norsk fiskeri?

Forsker Geir Ottersen ved Havforskningsinstituttet har forsket inngående på klimafluktuasjoner og hvordan fisken påvirkes.

Både naturlige klimafluktuasjoner og menneskeskapte endringer påvirker fisken, og de siste årene har vi sett mer og mer at våre utslipp av klimagasser begynner å påvirke miljøet rundt oss på en mer varig måte, sier Ottersen.

– Foreløpig ser vi de mest tydelige effektene på land, med hetebølger og branner, men de siste årene har vi begynt å måle store endringer i havet. Temperaturøkningen i dypet er høyere enn det vi har sett noen gang tidligere, noe som påvirker livet der nede, selv om folk flest ikke merker det, sier Ottersen.

Men hvordan blir fiskeriene i nord påvirket av temperaturøkningen? Det kommer an på hvilke arter man snakker om, ifølge Ottersen.

– Det er ikke opplagt at temperaturøkningen bare er negativ, sier Ottersen.

– Skreien har for eksempel kunnet svømme lenger nord for å finne mat når det er mindre is, mens nordsjøtorsken sliter, siden de høye temperaturene fører til at dyreplanktonet den spiser ikke klarer seg. Da blir det ikke nyrekruttering, sier Ottersen. Dessuten er graden av temperaturøkning viktig, påpeker han.

– I temperaturøkning på én grad vil torsken og de fleste andre arter klare seg men større endringer vil bli problematiske, sier Ottersen.

– Når vi modellerer utviklingen slik vi tror den vil bli mot slutten av århundret, forventer vi at torsken vil gyte lenger nord og øst i Barentshavet. Det tradisjonelle skreifisket i Lofoten kan måtte flyttes nord-

over i takt med at skreien endrer gytesteder, sier Ottersen.

– Dette vil påvirke både fiskere og fiskemottak, som må tilpasse seg nye områder å fange fisk i, sier Ottersen.

Polartorsken er en helt annen art, tilpasset et liv under og nær is. Dette er et eksempel på arter som vil få problemer, sier Ottersen.

– Ikke bare vil leveområdene bli mindre med issmelting, men hyse og torsk kan komme inn og spise både polartorsken og maten den spiser. Det vil redusere artsmangfoldet og ha konsekvenser for biodiversiteten, og det er svært problematisk, påpeker Ottersen.

Også torskekvoter kan bli påvirket, sier han.

– Om torsken begynner å gyte mer i russiske farvann, vil det kunne påvirke kvotefordelingen mellom Norge og Russland. Det kan brukes som argument for at Russland skal ha høyere kvoter, sier han.

Andre arter påvirkes også, men ikke ubetinget negativt, forteller Ottersen.

– Makrellbestanden har økt på grunn av varmere vann, og nådde Island, hvor det ikke var reguleringer for makrellfiske. Dette skapte politiske og forvaltningsmessige konflikter, siden det ble fisket store mengder makrell som ikke var kvotebegrenset på Island. Resultatet er at det fiskes i vei, og dette er en situasjon som enda ikke er løst politisk, sier Ottersen.

– Nå ser vi en nedgang i bestanden, og antakelig er det overfisket som har skylden

Torsken er blant artene som påvirkes av varmere vann. Foto: AdobeStock

for dette. Dette er et regulatorisk problem vi kan se mer av fremover, sier Ottersen. Lysing, en torskefisk som er populær mat sørover i Europa, har også kommet til Nordsjøen og er nå en bestand som det fiskes på. Det samme gjelder makrellstørje, som også er tilbake i våre farvann.

– Generelt kan vi si at varmekjære arter kan komme til å migrere nordover. Dette kan gi nye bestander å fiske på, men det gjør også at økosystemene blir endret. Hva dette vil bety på sikt er det ikke enkelt å gi noe helt klart svar på, sier Ottersen.

– Hva med fremmede arter som stillehavsøsters og japansk drivtang?

– Disse artene har klart å etablere seg i norske farvann på grunn av høyere temperaturer, og de utvider leveområdene sine svært raskt. Stillehavsøsters er en utfor-

dring i Oslofjorden og langs Sørlandskysten, og japansk drivtang dekker til alt og fortrenger andre arter. Pukkelaksen er en fremmed art som har blitt satt ut av russerne og har nådd norske elver. Fremmede arter vil alltid kunne bli problematisk, men kan også være en ressurs, slik kongekrabben er i Øst-Finnmark, sier Ottersen.

Generelt kan vi si at hovedtrenden er at torsk og hyse i Barentshavet vil gjøre det bedre enn i dag. I den andre enden av skalaen er nordsjøtorsken, den sliter allerede og får det verre med varmere vann. De arktiske, kuldekjære artene som polartorsk vil også få problemer.

– Temperaturøkningen kan også komme til å påvirke oppdrettslaksen, som kan bli i dårligere fysisk forfatning og vokse saktere

med store økninger i temperaturen, sier Ottersen.

– Det kan komme til å gjøre anleggene i våre sørlige områder mindre økonomisk bærekraftige på lengre sikt.

Alt i alt er utsiktene for norske fiskerier under moderate klimaendringer forholdsvis gode, mener Ottersen.

– Vi er gunstig plassert med hensyn til utviklingen i de store kommersielle artene i våre nordligste havområder. I Nordsjøen og sørover vil situasjonen bli negativ, om det ikke kommer inn mye fisk lengre sørfra, noe som nok vil gi større press på de nordlige områdene. Dette må vi være oppmerksomme på, men situasjonen i Norge som helhet vil kunne bli ganske god, sier Ottersen avslutningsvis.

« Foreløpig ser vi de mest tydelige effektene på land, med hetebølger og branner, men de siste årene har vi begynt å måle store endringer i havet.»

Geir Ottersen forsker på klimaendringenes virkning på havets økosystemer. Foto: Havforskningsinstituttet,

Jobber for en trygg arbeidshverdag

Siden opprettelsen i 1903 har ulykker og sikkerhet stått i høysetet for Sjøfartsdirektoratets arbeid. Men fremdeles er fiskeryrket landets farligste yrke, forteller sjefsingeniør Arild Lie i direktoratets underavdeling for fiskefartøy.

Fiskere har Norges farligste og dødeligste yrke målt mot antall arbeidstakere. I gjennomsnitt mister om lag fire av 10 000 arbeidstakere livet hvert år, sier Lie.

– Sammenlignet med for eksempel bygg og anlegg på land, er dette mer enn ti ganger så høyt. Spesielt den minste delen av fiskeflåten – sjarkfiskeren – har en spesielt farlig arbeidshverdag. Av de tre dødsfallene som har vært med norske næringsfartøy så langt i år, (03.07.2024), var to av disse sjarkfiskere, sier han.

– Når man ser på dødsulykker i fiskeflåten, er fall over bord og forlis de mest vanlige årsakene til omkomne. Mange av disse ulykkene skjer når personer er alene om bord, noe som gjør det vanskelig å redde seg selv, fortsetter han.

Sjøfartsdirektoratet har en sentral rolle som tilsynsmyndighet ved å føre tilsyn med fartøyene og kontrollere at rederiene har sørget for at fartøyene oppfyller kravene til sikkerhet som er fastsatt i regelverket – og at mannskapet har den opplæring og de kvalifikasjoner som kreves.

– Vi ønsker å være både en pådriver og tilrettelegger i sikkerhetsarbeidet ved å in-

formere og gi god veiledning til kundene våre, til alle som bruker våre tjenester, ikke minst mannskapet på fartøyene, understreker Lie.

– Om det er noe de lurer på skal vi alltid forsøke å gi gode svar.

Det arbeides nå bredt og med et høyt ambisjonsnivå for å gjøre det trygt å ferdes på sjøen. Sjøfartsdirektoratet er i gang med å utarbeide en nasjonal handlingsplan for sjøsikkerhet for å følge opp Stortingets enstemmige vedtak om en nullvisjon for hardt skadde og omkomne på sjøen.

– Utgangspunktet er de alvorlige ulykkestallene, hvor fiskere er spesielt utsatt. I løpet av våren 2024 har vi samlet inn mange gode forslag fra næringen selv, fra andre myndighetsaktører, forskningsinstitusjoner, brukerorganisasjoner, Statens Havarikommisjon m.fl., sier Lie.

– Vi har stor tro på at det arbeidet som nå pågår med nullvisjonen skal resultere i tiltak som vil medføre en trygg arbeidshverdag for fiskerne våre.

For å ha oversikt over ulykkestallene og sikkerhetssituasjonen i fiskeflåten, benytter Sjøfartsdirektoratet en kombinasjon av innrapporterte ulykker, risikovurderinger, resultater fra våre tilsyn, spørreundersøkel-

sen om maritim sikkerhet m.m. for å overvåke risikoen i næringen og sikkerheten til fiskere.

– I tillegg er det nyttig med eksterne bidragsytere som rapporterer om dette, for eksempel granskingsrapporter fra Statens Havarikommisjon og forskningsprosjekter fra eksempelvis SINTEF, sier Lie.

Hva må til for at sikkerheten skal bli bedre?

– Det handler bl.a. om å ha en god sikkerhetskultur, om god opplæring, om å gjennomføre risikovurderinger for å eliminere farer eller minimalisere risiko, f.eks. knyttet til setting eller innhaling av fiskebruk og arbeidsoperasjoner på dekk.

Ettersom en stor andel av ulykkene skjer på grunn av fall over bord, vil det være risikoreduserende å være mer enn én person om bord. Om en da først faller i sjøen, vil man ha en makker som kan snu båten og ofte redde vedkommende. Det kan være nyttig å se på fiskeriregulering om det er noe man kan gjøre for å insentivere til mer samfiske.

Bruk av sikkerhetsline for å forhindre fall over bord kan være et annet risikoreduserende tiltak når en fisker alene.

Ellers er det nok også en god del som kan

gjøres som bidrar til å redusere konsekvensene når en ulykke først har skjedd. Automatisk nødstopp (av fartøyet) og varsling til omkringliggende fartøyer/HRS ved fall til sjø vil kunne bidra. Å bruke sikkerhetsutstyr, for eksempel arbeidsdrakt som holder deg varm og flytende, en god og tilgjengelig leider til å klatre om bord med, fungerende flåte, lensepumper og brannslukkingsutstyr. Selvsagte ting som dessverre ikke alltid er i orden.

Har direktoratet tro på at tiltakene vil bedre situasjonen?

– Jeg er optimistisk og har stor tro på at fiskerne våre skal få en trygg arbeidshverdag. Målsetningen er at ingen skal miste livet eller bli hardt skadd, sier Arild Lie avslutningsvis.

”Utgangspunktet er de alvorlige ulykkestallene, hvor fiskere er spesielt utsatt.”

Sjefsingeniør Arild Lie i Sjøfartsdirektoratet er optimistisk med tanke på sikkerheten til sjøs.

Foto: Sjøfartsdirektoratet.

Hele bilaget er utgitt av Stiftelsen

DETTE ER THYBORØN HAVN:

• Vært i bruk siden 1917

• Over 100 kompetente virksomheter står til rådighet på havnen

• Har vestkystens største flytedokk

• Driver forretning innen fiskeri, gods, offshore og maritim service

• Har i dag 6 km kaianlegg og 1.000.000 kvadratmeter havneareal

• Nye høykapasitets lossefasiliteter til industrifiskeri

• Høy mottakskapasitet på internasjonal fiskeauksjon

• Strategisk god beliggenhet på den danske nordsjøkysten!

https://www.thyboronport.dk/

Ønsker velkommen til modernisert kommersiell havn på den danske nordsjøkysten

Thyborøn Havn i Limfjorden gjør løpende oppgraderinger for på best mulig måte å kunne ta imot norske fiskebåter.

– Ambisjonen og målet vårt er å tilby alt en fiskebåt kan komme til å trenge i havna. Av de danske havnene er det vi som ligger nærmest den norske vestkysten. Lokasjonen vår gir oss et solid potensial for å optimalisere ESG-regnskapet til kundene. Det er kort seileavstand, og beliggenheten vår er svært gunstig med tanke på værforhold. Uansett vær, er det alltid trygt for båtene å komme til Thyborøn Havn. Som en naturhavn inne i Limfjorden er beliggenheten vår unik, sier Kjartan Ross.

Han er nyansatt direktør i Thyborøn Havn, og kan nesten ikke vente med å treffe sine norske kunder og samarbeids-

partnere på Nor-Fishing.

– Jeg kommer til å stå på Thyborøn Havns stand på Nor-Fishing, sammen med fiskemelsfabrikken TripleNine A/S på det danske området. Standnummer er D-355.

Alle servicetilbud samlet på et sted De norske fiskerne er viktige for Thyborøn Havn, og gjennom flere år har de jobbet hardt for å sikre gode forhold.

– Vanndybden inn til fiskemelfabrikken er økt, og lossekaien var helt ny for fire år siden. Det er enkel adgang til både vann, el og bunkring, sier Ross.

Det står to skipsverft til rådighet, og

så snart båten er i dokk, kan alle serviceytelser utføres.

– Flytedokken er vestkystens største, og vi har kapasitet til fartøyer i alle størrelser opp til 9000 tonn. Dokken er 153 meter lang og 25 meter bred. Når pågangen er som høyest, kan de ta to fartøyer samtidig.

– Det dokkes årlig over 100 fartøy i Thyborøn.

Godt dansk-norsk samarbeid

– Vi vil gjerne både bevare og styrke forholdet vårt til de norske fiskebåtene, sier Ross, som er full av lovord om sine norske kunder.

Han har nemlig lang fartstid i den maritime bransjen, og har tidligere lagt merke til den innovative tankegangen og kreativiteten som kommer fra nabolandet i nord.

– Nor-Fishing er helt klart stedet å være, for å se hva som er det neste som kommer. Fiskebåtene er noen av de mest tekniske og komplekse båtene som er på havet, og i tidligere jobber har jeg sett hvordan bransjen har kopiert norske oppfinnelser. På Thyborøn Havn ønsker vi å tilby alt av servicer, avlossing, drivstoff og det en måtte tenke seg at en fiskebåt trenger, sier Ross.

I tillegg er han opptatt av effektiviteten. Alle typer håndverkere er nemlig til stede lokalt, og man kan få utført et hav av forskjellige oppgaver på båten samtidig. Det er ingen som ønsker at en båt skal ligge til kai lengre enn nødvendig.

– Jeg håper vi ses på Nor-Fishing, stand D-355, avslutter Kjartan Ross.

– Vi ses på Nor-fishing 2024, sier Kjartan Ross

Kritisk infrastruktur og ekspertise på fiskeri og havbruk

Fisk og havbruk er blant Norges viktigste næringer. Pålitelig, effektivt utstyr er avgjørende for å sikre en effektiv produksjonsprosess. Hos Pumpe & Maskinteknikk AS vil du møte et team av dedikerte fagfolk som forstår dine utfordringer og deler av sin erfaring for å hjelpe deg med å nå dine mål.

Med over 100 års samlet erfaring tar Pumpe & Maskinteknikk AS sikte på å være din foretrukne partner innen pumpeteknologi. Vi støtter deg fra valg av produkt til installasjon og drift.

Omfattende sortiment og konkurransedyktige priser

PMT representerer en rekke anerkjente produsenter innenfor alle typer pumpeprinsipper. Gjennom vårt brede sortiment leverer vi pumper til alle typer applikasjoner, samt komplette pumpepakker til verft og nybygg. Vi tilbyr materialkvaliteter som Duplex, Super Duplex, og sjøvannsbestandig bronse til svært konkurransedyktige priser.

Vi er ikke bare en leverandør, men en partner for våre kunder og kontakter.

Noen av våre produsenter:

IRON Pump: kvalitet og pålitelighet IRON Pump er et dansk selskap som produserer og leverer kvalitetspumper og ejektorer til den maritime industrien. Deres lange erfaring og høye profesjonalitetsnivå har gjort IRON Pump til en foretrukken partner for noen av verdens største verft og rederier. De tilbyr både standardprodukter og skreddersydde løsninger, og er svært opptatt av å levere til avtalt tid og til riktig destinasjon. Alle deres pumper er godt designet, håndlaget, og grundig testet. En pumpe fra IRON Pump vil overleve fartøyet!

Vaughan: Innovasjon og holdbarhet

Siden slutten av 1950-tallet har Vaughan Company vært drevet av spørsmålet: «Hva kan man gjøre for

å ha en sikker pumpedrift?» Jim Vaughan oppfant verdens første kuttepumpe i 1960, og siden da har Vaughan Company utvidet betydelig med mer enn 40 verdensomspennende patenter. Med mer enn 64 års erfaring og ekspertise gjennom fire generasjoner, forplikter Vaughan Company seg til å gi kunder over hele verden de mest pålitelige pumpeløsningene og enestående service. Vaughan Chopper Pump er verdens mest robuste og pålitelige kuttepumpe, som enkelt håndterer krevende arbeidsoppgaver som dødfiskhåndtering, restråstoffensilering, og pumpesumper med mye fast stoff og partikler.

INOXPA: Innovasjon og fleksibilitet

Spanske INOXPA er en anerkjent produsent som spesialiserer seg på produksjon og salg av rustfrie/ syrefaste komponenter og utstyr for væskehåndtering. De er spesialisert på prosesser og tjenester innen næringsmiddel- og farmasøytisk industri, men leverer også til generell industri som krever syrefaste materialer. INOXPAs forpliktelse til innovasjon og kontinuerlig forbedring har gjort det mulig for dem å entre det globale markedet uten å kompromisse på produktkvalitet eller kunderelasjoner. Med produksjonssentre spredt over hele verden, balanserer INOXPA pris og kvalitet, og skiller seg ut gjennom innovasjon og fleksibilitet.

Besøk oss

Kom til vår stand A-135 for en prat og demonstrasjon av verdens kraftigste kuttepumpe. Vi ser frem til å møte deg og diskutere hvordan vi kan støtte dine behov innen pumpeteknologi.

Team Pumpe & Maskinteknikk.

Vaughan Chopperpumpe.

Iron Pump anti-heeling pump. Ellehammer Ejector.

Bærekraftig innovasjon

Stiftelsen Nor-Fishings innovasjonspris deles ut under Nor-Fishing-messen. Kjell Maroni i FHF har sittet i juryen, og kan fortelle at bærekraft er en fellesnevner for mye av den teknologiske innovasjonen i fiskerinæringen.

Sammen med Kari Lisbeth Fjørtoft fra Hofseth International AS (tidl. Møreforsking AS), Oddvar Staulen fra Innovasjon Norge og Jan Henrik Sandberg fra Norges Fiskarlag har Maroni vært med i juryen som har vært ledet av Oddbjørn Rygvold Rødsten. – Vi har fått både flere og bedre søknader i år enn tidligere, og det er en tydelig trend at bærekraft, enten miljømessig, sosialt eller økonomisk, står i sentrum for innovasjonen. Det mener jeg er en ganske klar trend, sier marinbiologen som til daglig jobber som fagsjef havbruk i Fiskeri- og havbruksnæringens forskningsfinansiering.

– Som vanlig er det alltid en litt krevende oppgave å komme frem til de tre som juryen innstiller som vinnerkandidater overfor

styret blant mange gode kandidater, men uten å si for mye om finalistene, mener jeg vi har fremmet meget verdige prosjekter, sier Maroni.

Viktige avsjekkingspunkter for juryen er næringsnytte og innovasjonsgrad, forteller Maroni.

– Og så vurderer vi om det er reelle bruksområder og marked for produktet og også om det foreligger en god strategi for å realisere det, sier han.

– I tillegg ser vi på generell samfunnsnytte og bærekraft, i alle dimensjoner. Det er et viktig kriterium, sier han. – Fiskeriene er en tung næring med lang historie, som i dag er svært opptatt av effektivitet. Det betyr mye for bedriftene og kan ha virkelig reell nytte, fastslår Maroni.

Økende digitalisering er en del av det teknologiske bildet, blant annet for å analysere fangsteffektivitet.

– Trenden går helt klart i retning av kraftigere dataverktøy og mer digitalisering, men det er nok mange som ser på digitalisering på en litt for enkel måte, mener fagsjefen.

– Det er svært viktig å sørge for gode grunndata, og det er lett å komme i den situasjonen at man sammenligner epler, pærer og bananer, for å si det sånn. Både for havbruk og fiskerier gjelder det at kvaliteten på grunndataene er svært viktig for å få god nytte av digitale verktøy, understreker han.

Maroni ser også en tendens til at teknologi utviklet for havbruk gjør reisen over i fiskeriene.

– Selv om den er delt inn i flere spesialiteter, har vi i bunn og grunn én sjømatnæring – og vi ser at de samme leverandørbedriftene dekker hele næringen, sier Maroni.

Det er Mørenot Fishery AS, Ava Ocean og Norseye AS som er innstilt som finalekandidater.

Mørenot Fishery AS

– Semicircular Ground Gear

Mørenot Fishery AS har utviklet et nytt redskap for bunntråling som i vesentlig grad reduserer påvirkningen og skadene på havbunnen i forhold til tradisjonelt utstyr. Oppfinnelsen Semicircular Ground Gear (SSG) løfter trålen, slik at den flyr/glir over havbunnen, samtidig som den reduserer muligheten for at fisken svømmer under trålen. På denne måten bidrar produktet til

Vinnerne av Innovasjonsprisen 2022 var Bluewild AS og Ulstein Design & Solutions for fartøyet ECOFIVE: Erwin Jager (t.h) og Tore roaldsnes etter å ha mottatt prisen.

både økt fangsteffektivitet, redusert tauetid, lavere drivstoff-forbruk samt redusert påvirkning på havbunnen.

Konseptet har blitt testet i tank, i forbindelse med forskningsfangst, og senest også i kommersielt fiske med gode resultater.

Ava Ocean AS – Ava Ray

Ava Ocean har utviklet et nytt konsept for fangst av skjell og andre organismer fra havbunnen, uten at havbunnen påvirkes negativt. Ava Ray er et høsteredskap som med høy presisjon kan plukke skjell og andre bunndyr fra havbunnen på en skånsom og effektiv måte.

Redskapet har vært gjennom grundig testing de senere år og kan dokumentere gode resultater. Selskapet kan vise til godt samarbeid med sentrale forskningsinsti-

tusjoner, forvaltningsapparat og finansieringsinstitusjoner.

Teknologien kan bidra til å gjenåpne sentrale fangstområder for kommersiell fangst ved at man kan gjennomføre dette på en skånsom måte som ikke skader havbunnen og miljøet ellers. Dette muliggjør tilgang til store ressurser som i dag ikke utnyttes.

Norseye AS – Norseye App

Norseye AS har utviklet et beredskap- og sikkerhetsstyringssystem for næringsfartøy som inkluderer digital og operativ beredskap. Innovasjonen ligger i koblingen mellom digitalt, appbasert sikkerhetsstyringssystem i kombinasjon med operativt personell hos 24/7 bemannet beredskapssentral.

Norseye adresserer med dette produktet

forbedret sikkerhet og beredskap til sjøs. Dette er et viktig arbeid både for de som utfører sitt yrke på havet på daglig basis, og for samfunnet for øvrig, da store ulykker og hendelser til sjøs ofte kan ha store miljømessige konsekvenser.

Norseye App tilgjengeliggjør informasjon som er kritisk i håndtering av hen-

delser slik som nøkkeldata om fartøy, live informasjon fra relevante fartøyssensorer, beredskapsdata fra andre fartøy i nærheten, samt bemannet beredskapssentral som kan støtte rederiorganisasjonen ved hendelser før deres egen organisasjon er etablert, og under hendelsen om ønskelig.

« Trenden går helt klart i retning av kraftigere dataverktøy og mer digitalisering, men det er nok mange som ser på digitalisering på en litt for enkel måte.»

Foto: Nor-Fishing.

EUROFISH

Copenhagen

INFOSAMAK

Casablanca

GLOBEFISH Roma

INFOPECHE

Abidjan

INFOPESCA

Montevideo

INFOYU Beijing

INFOFISH

Puchong

INFOSA

Windhoek

FAOs

Fiskeinformasjonsnettverk

For snart 50 år siden startet FNs ernærings- og jordbruksorganisasjon, FAO, en serie prosjekter innenfor fiskeri som skulle vise seg å bli et flaggskip i FAOs satsning innen fiskeri og akvakultur.

« De fleste u-hjelpsprosjekter har en tendens til å avgå ved en stille død når finansieringen fra giverlandene opphører, men i FIN-prosjektene har FAO klart å skape varig aktivitet til beste for fiskeri- og havbruksnæringene i utviklingsland.»

Det startet med etableringen av prosjektet INFOPESCA (Senter for informasjon og rådgivning om markedsføring av sjømat fra LatinAmerika og Karibia) i 1977. Ganske snart skulle Norge bli engasjert i det som med tiden ble kjent som FAOs fiskeinformasjonsnettverk, eller FIN (Fish Info Network), bestående av syv regionale prosjekter som i startfasen ble drevet av FAO, samt en koordineringsenhet i FAOs hovedkvarter i Roma, men etter hvert ble de regionale prosjektene omgjort til selvstendige internasjonale organisasjoner. INFOPESCA åpnet sine kontorer i Panama City, Panama, og dekket fiskerinæringen i hele Latin-Amerika med markedsinformasjon og teknisk rådgivning.

Norge finansierte det andre prosjektet i rekken: INFOFISH (Markedsførings-informasjon og teknisk rådgivning for fiskeriprodukter i Asia-Stillehavsregionen) med hovedkvarter i Kuala Lumpur, Malaysia, som ble åpnet i juli 1981. INFOFISH skulle dekke hele Asia og Stillehavsregionen. Takket være den norske finansieringen, som strakte seg over en periode på seks år, ble dette et meget vellykket prosjekt, og det ble i 1985 etterfulgt av prosjekt nr. 3: IN-

FOPÊCHE, som skulle dekke Afrika syd for Sahara, og fikk hovedkvarter i Abidjan, Côte d’Ivoire (Elfenbenskysten). Også INFOPÊCHE ble finansiert av Norge.

Nesten samtidig ble det opprettet et prosjekt for den arabisk-talende verden i Bahrain, INFOSAMAK. Og litt senere ble det femte prosjektet kalt EASTFISH (senere omdøpt til EUROFISH) etablert i Danmark for å dekke det sentrale og østlige Europa. Kina etablerte sitt eget INFOYU som ble fullfinansiert av Kina selv og hadde kontor i Beijing.

Det siste regionale prosjektet som ble etablert var INFOSA som skulle dekke det sørlige Afrika, hovedsakelig landene i SADC (Southern African Development Community), med hovedkvarter i Windhoek, Namibia. INFOSA ble opprettet i 2004, og nok en gang med finansiering fra Norge.

For å koordinere alle disse prosjektene opprettet FAO så en egen avdeling i sitt hovedkvarter i Roma i 1984, og den fikk navnet GLOBEFISH.

Til sammen betjener dette nettverket fiskeri- og oppdrettsnæringene i de fleste utviklingsland i verden med markedsinformasjon og fiskeri- og oppdrettsteknisk bistand. Fiskeinformasjonsnettverket FIN er i dag

veletablert i hver sin region og er godt kjent i industrien. I tillegg til å bistå næringen med markedsinformasjon, arrangerer de ulike kontorene, som i dag alle er etablert som egne, selvfinansierte internasjonale organisasjoner, konferanser, seminarer, og opplæringskurs. De utgir også en rekke publikasjoner. De meste kjente er INFOFISH International (et tidsskrift som utkommer hver annen måned), INFOFISh Trade News, som publiserer hundrevis av priser på fiskeprodukter over hele verden og utkommer hver annen uke, European Price Report (europeiske fiskepriser en gang i måneden), Chinese Fish Price Report (kinesiske fiskepriser en gang i måneden), GLOBEFISH Highlights, som hvert kvartal utkommer med oppdaterte rapporter om 13 viktige produktgrupper av sjømat. I tillegg utgir GLOBEFISH en rekke statistiske publikasjoner om ulike sjømatprodukter.

Det mest bemerkelsesverdige ved FIN er at flere av disse prosjektene nå har eksistert i 40 – 50 år, og står på egne ben økonomisk. De fleste u-hjelpsprosjekter har en tendens til å avgå ved en stille død når finansieringen fra giverlandene opphører, men i FINprosjektene har FAO klart å skape varig aktivitet til beste for fiskeri- og havbruksnæringene i utviklingsland.

Kelpinor forvandler tang og tare til supergjødsel

Om sommeren får mange badegleden sin spolert av klumper med grønn, slimete tang som flyter i vannoverflaten.

Tang er kanskje ekkelt, men den finnes i matprodukter vi spiser og skjønnhetsprodukter vi smører i ansiktet.

Vi er omringet av tang og tare allerede, men få innser det.

Det sier 25 år gamle Hermann Schips, som har mer peiling på tang og tare enn de aller fleste. Han er daglig leder i selskapet Kelpinor, som lager en miljøvennlig biostimulant av tang og tare.

– En biostimulant er mer eller mindre en skikkelig god kaffekopp for planter. Vi foredler tang og tare til en slags smoothie som kan sprayes utover økologiske dyrkingsanlegg, både for frukt og grønnsaker, som forbedrer plantehelse og gjør landbruket mer bærekraftig, forteller Schips.

Selskapet, som ble startet på NTNUs entreprenørskole i april 2022, består av fem fast ansatte og fire ansatte interns.

Full av næringsstoffer

I begynnelsen lagde Kelpinor krydder av tang og tare, og selv om den umami-rike smaken visstnok var god, viste regulatoriske utfordringer i EU seg å være store nok til at selskapet ikke ville følge dette sporet videre. Derfor, med inspirasjon fra gamle dyrkingsteknikker, rettet de blikket mot landbruket.

– Det vi driver med høres kanskje unikt ut, men hvis du spør din grandonkel el-

ler grandtante, har de garantert vært nede i fjøresteinene og hentet tang og tare for å ha utover potetåkeren sin. Det er ingenting nytt med dette, men det vi gjør er å modernisere og tilgjengeliggjøre denne ressursen i takt med den økende globale trenden for organisk og regenerativt landbruk, forklarer Schips.

Tang og tare er nemlig rike på essensielle næringsstoffer, sukkerarter og mikronæringsstoffer, som er svært gunstig for planters vekst og utvikling. Dette kommer av at innholdet i taren er med på å aktivere jorden og dens mikroorganismer.

– Vi i Kelpinor er et av de eneste selskapene i Norge som driver med taredyrking, for å produsere biostimulanter. Vi bruker det nå som et jordforbedringsprodukt fordi det inneholder veldig mye mikronæringsstoff og flere komponenter som aktiverer jorda, forteller han videre.

Bra for planter, men også bra for miljøet Frem til nå har Kelpinor siktet seg inn mot det europeiske markedet, primært i Tyskland. Den beslutningen handler, på den ene siden, om at det er krevende å få sertifisert jordforbedringsprodukter i Norge. Den andre grunnen har med klimakrisen å gjøre.

– Planter blir veldig påvirket av de hetebølgene som stiger rundt omkring i Europa. Det blir mer tørke, mindre tilgang på god jord, og en knallsterk sol. VI hjelper planten til å yte maks, over lengere tid. Når det kommer en tørkeperiode, har produktet vårt «bygd brua», og da har plantene mulighet til å overleve, forteller Schips. – Hvis jeg skal understreke hvorfor Ola Nordmann bør bry seg, er det slik at matvareprisene har steget en del allerede. Hvis vi ikke gjør noe for å forbedre dyrking av frukt og grønt, kommer det til å bli veldig mye dyrere, fortsetter han.

For Schips og Kelpinor er det derfor bærekraft og miljø som står i fokus.

– Det er drivkraften og motivasjonen til at vi gjør dette. Alle våre ansatte skal kunne se barnebarna sine i øynene og forklare hvordan «vi prøvde». Jeg skal ikke si at vi løser klimaproblemene alene, men vi fortsetter å prøve. Vårt produkt kan være med på å redusere forbruket av kunstgjødsel med opptil 30 prosent. Tar man vekk 30 prosent av kunstgjødselforbruket, kan vi ende opp med at hver gang vi sender ut 1000 liter av vårt produkt, reduserer vi utslipp fra landbruket med inntil 30 tonn CO2. Det tilsvarer for så vidt også det årlige CO2-utslippet til Ola Nordmann.

– Vårt langsiktige mål er at vi skal ersette minst en halv million tonn CO2 innen 2033, avslutter den unge gründeren.

– For å nå dette skal vi ha en emisjonsrunde nå i høst på inntil sju millioner kroner.

« Vi foredler tang og tare til en slags smoothie som kan sprayes utover økologiske dyrkingsanlegg, både for frukt og grønnsaker, som forbedrer plantehelse og gjør landbruket mer bærekraftig.»

Kelpinor har funnet et spennende nruksområde for tang og tare.

Foto: Kelpinord.

SUSTAINABLE BIOREFINING OF KELP

Project Overview: The PROTEUS consortium aims to launch the first fully integrated industrial biorefinery for brown seaweeds in Avaldsnes, Norway, implementing sustainable bio-based ingredient production to support environmental and European climate goals.

Innovative Biorefinery Technology: Utilises state-ofthe-art technology to maximise biomass utilisation from 15% to 100% without harmful chemicals.

Sustainable Practices: Focuses on eco-friendly harvesting, optimised water and energy use, and significant reductions in greenhouse gas emissions.

Collaborative Effort: Funded by the Circular Bio-Based Europe Joint Undertaking with a €14.4 million budget over four years, including a €9.6 million grant. The consortium includes 11 international partners, enhancing bio-based product impact across several industries.

Significant Milestone: PROTEUS sets new standards for harvesting, biorefining, and application of brown seaweed derived ingredients in food, feed, personal care, and bio-based industrial markets.

Environmental Stewardship: Aligns with European climate goals by reducing petrochemical dependence and greenhouse gas emissions through extensive recycling and optimised resource use.

Future Prospects: Plans to produce over 5,000 tonnes of high-value ingredients annually, with future biorefineries to expand macroalgae biomass and species utilisation.

Samarbeid om berekraftig sjømat i Vestland

Vestland fylkeskommune samlar regelmessig sjømataktørar til kunnskapsdeling og samråding, og denne gongen har vi samla til ein fellesstand på Nor-Fishing.

På vår fellesstand, Havfylket Vestland, har vi med oss 13 verksemder: Westmek, Stadyard, Ulvesund Elektro, Fjell Technology Group, Fiskevegn, MHService, Vestnes Ocean, Arez, Sea Management, Blått Kompetansesenter vest, Domstein/ Norbait og Austevoll næringsråd. Fylkeskommunen vil også vere godt representert med Fagskulen Vestland, Måløy vgs., opplæringskontora og Sikkerheitssenteret i Måløy. Vestland fylkeskommune vil elles synleggjere nokre av prosjekta sine og informere om ulike ordningar.

Ei vellukka satsing på berekraftig sjømat fordrar tilgang på god arbeidskraft, og det er gledeleg at elevane ved Måløy vidaregåande skule har fått nytt opplæringsfartøy. På den nye «Skulebas» vert det gjeve opplæring til elevar som skal bli fiskar, matros, skipsmotormekanikar,

kokk og navigatør.

«Skulebas» er eit opplæringsfartøy utstyrt med den nyaste teknologien som er i tråd med det grøne skiftet i skipsnæringa. Det er installert batteripakke om bord, og det er planlagt å installere eit hydrogenbrenselcellesystem og hydrogentankar i 2025. Då blir skipet det første fiskefartøyet i verda som vil segle på grønt hydrogen utan utslepp. Elevane får på den måten praktisk opplæring i hybridløysingar på eit moderne fartøy. Fartøyet er utrusta for eit variert fiske, inkludert snurrevad, trål, reketrål, line og garn. Brua er utstyrt med den nyaste teknologien innan navigasjon, og ei moderne utstyrt bysse som kan nyttast av kokkeelevane i undervisninga.

Elevar frå Måløy vidaregåande skule er på skuletur til Nor-Fishing med det nye opplæringsfartøyet, og det vil vere ei gruppe elevar i tillegg til skipper på båten som vertskap alle dagar under messa. Så få deg gjerne ei omvising på Skulebas under messa, og du finn oss på Skansen. Kokkeelevane vil også servere nydelege smaksprøver på fellesstanden, som ligger i hall D – velkomen innom!

Vestland fylkeskommune har også fått med seg statlege etatar, kunnskapsmil-

jøa og representantar for næringa i eit samarbeidsprosjekt som skal vere med å løyse utfordringar innan berekraftig sjømat. Vi arbeider her saman om problemstillingar innan m.a. kompetanse og rekruttering, god arealbruk, ressursutnytting i dei ulike verdikjedene og korleis vi skal produsere sjømat med mindre avtrykk på omgjevnadane og naturmangfaldet. Som ein del at denne styrka marine innsatsen har Vestland fylkeskommune også støtta 8 ulike prosjekt med 6 millionar kroner, og vi følgjer desse prosjekta som skal gje oss kunnskap i det vidare arbeidet. Vi har og løyvd midlar til forskingsprosjekt gjennom Regionalt forskingsfond Vestland, der vi har finansiert 8 for-

skingsprosjekt med 4 millionar kroner med våre marine midlar. Vi held kontakten med desse 16 prosjekta, og syter for deling av kunnskap gjennom m.a. samlingar.

Vi i Vestland fylkeskommune ser at vi kan lukkast betre om vi samarbeider tettare i arbeidet med å løyse desse kompliserte problemstillingane, seier Endre Høgalmen, som er seksjonsleiar for naturressursar, landbruk og reiseliv. Prosjektleiar og marin fagkoordinator John Anton Gladsø legg til at dette er eit «fellesløft» som skal fremme berekraftig sjømatproduksjon i Vestland – og gjerne gje erfaringar som ein kan nytte seg av andre stadar i landet.

Breivik presenterer nyhet: Computerstyrt ørebeinskutter

Siden 1989 har Breivik levert fiskebearbeidingsmaskiner, samt reservedeler og service, til norske og utenlandske fabrikker og fiskebåter.

Bærekraftig vannbehandling for hele næringen

I over 20 år har vi i Redox utviklet avansert teknologi og komplette systemer for sikker og effektiv vannbehandling.

Det har gjort oss til en ledende leverandør av vannbehandlingssystemer til alle ledd i fiskeri- og havbruksnæringen.

Vi skreddersyr løsninger som sikrer optimal vannkvalitet, økt biosikkerhet og frisk fisk.

Det betyr ren, effektiv og bærekraftig drift.

For kundens og fiskens beste.

redox.no // post@redox.no

Besøk oss på stand nummer A160

– Vi leverer HG-maskiner, hodekappere, filetmaskiner, skinnemaskiner og mer, forteller administrativ leder Yvonne Breivik. Flaggskipet er Breivik 290 SS, en filetmaskin i rustfritt stål med full digital styring, som kan filetere flere forskjellige fiskeslag.

Breiviks maskiner finnes om bord i flere norske og utenlandske fiskebåter, blant annet på «Ramoen», «Granit», «Gadus», «Berlin», m.fl. Dette er store, hypermoderne båter med bearbeiding om bord.

– Vi jobber kontinuerlig med utvikling av flere ulike maskiner og oppgraderinger. På årets Nor-Fishing messe lanserer vi en helt ny maskin; en computerstyrt ørebeinskutter som står utstilt på vår stand, sier Breivik.

I tillegg til å utvikle og selge nye maskiner, har Breivik også spesialisert seg på renovering av maskiner som selges brukt, i tillegg til oppgradering av eksisterende maskiner. Bedriften har også Nordens største reservedelslager og store produksjonslokaler for produksjon av reservedeler.

– Gjennom årene har vi opparbeidet en unik faglig kompetanse som kommer våre kunder til gode. Gjennom 35 års drift har vi vært dedikert til service, og dette med svært kort responstid. Maskinene er helt essensielle i våre kunders produksjon, og dette er et ansvar vi er oss svært bevisst. Effektivitet og utbytte er alltid hovedfokuset vårt, sier Yvonne Breivik.

Stolt fisker. Stolt medlem

GREIERAPPARATER PRODUSERT I RUSTFRITT STÅL

Fire forskjellige størrelser – fremstilles med én eller to motorer (MK)

Type 1 / Type 1 MK * Type 2 / Type 2 MK * Type 3 (junior) *

Type 4 / Type 4 MK (Jumbo)

www.kutterservice.dk • E-post: info@oebks.dk

Nor-Fishing 2024:

Vi har noe å bringe til torgs

FHF forvalter fiskerinæringens felles investeringer i forskning og utvikling, som bidrar til verdiskaping, bærekraft og innovasjon i norsk sjømatnæring.

På Forskningstorget får du oppdatering på den omfattende FoUinnsatsen til næringen, de viktige prosjektene – og ikke minst resultatene. Når innsikten deles på Forskningstorget bidrar det til at ny kunnskap kan utnyttes og dermed skape resultater i næringen.

Les mer og se programmet her:

Dato: 20.–22. august 2024

Sted: Trondheim Spektrum, Hall E.

Forskningstorget er møteplass for diskusjoner om forskning og innovasjon, både i forbindelse med miniseminarene, og i mindre, mer uformelle møter på torget eller hos de enkelte utstillerne på Nor-Fishing 2024.

Kunnskap for en ledende norsk sjømatnæring fhf.no