NKF 2025 by Markedsmedia

KOMMUNENE – grunnmuren i samfunnet

Takk til deg som jobber i kommunen

Stolt og glad, ydmyk og raus, delende og engasjerende –alle ord som jeg lett kan hente frem når jeg skal beskrive en av de 280.000 menneskene som hver dag jobber med veg og bygg, park og vann, plan og byggesak i norske kommuner.

De fleste gjør ikke så mye ut av seg i samtaler du har med dem. Kanskje fordi du ofte møter de med en klage eller bekymring, før du gir de anerkjennelse for den store delen av jobben de gjør som du ikke ser. Men jeg vet at de lytter, om du sjekker at de har tid. Fordi det er ikke alltid de har tid bare for deg, da de kanskje er i farta til noen andre eller skal avslutte en oppgave som haster mer. Men spør du og gir de tiden til å svare, så er det ingen ting de ønsker mer enn å hjelpe deg og dele med deg sin kompetanse og sitt engasjement for din kommune. Jeg vet ikke hvor mange ganger jeg hører gjennom en uke: Det å jobbe i en kommune er det flotteste jeg gjør. Her jobber jeg med oppgaver som gjør en forskjell for folk.

Jeg vet også at mye av det du lurer på, kan du få svar på fra kommunens nettsider. Kommuner har tatt i bruk chatboter du kan prate med. Mange kommuner har mine sider, hvor du ser informasjon du trenger fordi nettsiden vet hvem du er når du logger deg på. Alle kommuner har også mennesker som kan svare om du ikke ønsker, eller finner det krevende, å være digital.

Men når du neste gang er irritert og ønsker svar raskt så sjekk politikerdashbord.no. Her har vi, sammen med alle kommuner og KLP Skadeforsikring, satt sammen data fra mange kilder om din kommune. Akkurat nå kan du se data for kommunens bygg samtidig med data om hvem som bor i kommunene, hvor mye energi kommunen bruker og hvor de ligger

i kommunen. Før du irritert griper tak i en flink renholder eller har lyst å kjefte på brøytesjåføren, prøv å snakke med kommunens chatbot, den blir ikke sur og forsøker å svare så godt det lar seg gjøre.

Og husk at bak all teknologien står alle de flotte folkene som jobber i kommunen. Noen få av de møter du i dette bladet. Her kan du lese historiene om hvordan de har bidratt til gode boligløsninger, sikret at flommen ikke tar hus og veg neste gang, hvordan vannet som renner ut i Oslofjorden og Drammensfjorden er ren og hvordan helsehuset bruker mindre energi og gjenbruker energien.

Vi pleier å si at hus trenger folk og folk trenger hus. Vi ønsker med dette bladet å vise deg at kommuner trenger folk og folk trenger kommuner.

God lesning!

KIRSTI KIERULF

ADMINISTRERENDE DIREKTØR I NKF

Spørsmål om innholdet i bilaget kan rettes til: Julius Mellgren, kommunikasjonsansvarlig julius.mellgren@nkf.no

Kirsti Kierulf, adm. direktør kirsti.kierulf@nkf.no www.nkf.no

Bilaget distribueres med Aftenposten i mars 2025.

Kontakt

Kirsti Kierulf, administrerende direktør i Norsk kommunalteknisk forening.

Foto: Chris Caspersen.

Desinfeksjon av utløps-, overløpsog badevann

Flere og flere avløpsrenseanlegg og industrier som krever et høyt vannforbruk velger peredikksyre som en foretrukket løsning til desinfeksjon, for å sikre et lavt innhold av bakterier og virus i sitt utløpsvann.

Flom- og overløpsvann fra pumpestasjoner og ledningsnettet medfører ofte dårlig badevannskvalitet og forurenser drikkevannskilder. Kemira DEX reduserer og eliminerer sykdomsfremkallende bakterier og opprettholder en god og stabil vannkvalitet ved alle driftsforhold.

Sikre driften din med en trygg og bærekraftig desinfeksjonsløsning nå!

FORDELER

Effektivt Sykdomsfremkallende bakterier fjernes ved lave doseringer

Kostnadseffektivt lavt investerings- og energibehov

Miljøvennlig ingen biprodukter fra desinfiseringen

SE VÅRE KUNDEREFERANSER:

kemira.no@kemira.com WWW.KEMIRA.COM/DEX

Politikerens nye verktøy: Bedre beslutninger med digitale data

Norske kommuner står overfor stadig mer komplekse utfordringer. Med strammere økonomi og økende krav til effektivisering, er det avgjørende med verktøy som gir innsikt og oversikt. Politikerdashbord.no er et slikt hjelpemiddel.

For å møte disse utfordringene har Norsk Kommunalteknisk Forening (NKF), sammen med KLP Skadeforsikring, utviklet Politikerdashbord.no. Dashbordet gir politikere, innbyggere og administrasjon en helhetlig oversikt over kommunens eiendomsportefølje og tilstanden på den.

– Ved å samle og visualisere data fra kommunens internkontrollsystem for bygg (NKF IK Bygg), KOSTRA og andre offentlige kilder, gjør vi det enklere for beslutningstakere å få oppdatert informasjon raskt og effektivt, sier Kirsti Kierulf, administrerende direktør i NKF.

Med dette verktøyet kan alle analysere tilstanden på kommunale bygg, økonomi, demografi, og klimaavtrykk. Det gir også muligheten til å simulere hvordan ulike budsjettbeslutninger påvirker mål knyttet til miljø, bærekraft og økonomi.

– Resultatet er mer datadrevet og effektiv politikkutforming, der beslutninger fattes på et solid kunnskapsgrunnlag fremfor antagelser, forteller hun.

NYTTIG OGSÅ FOR INNBYGGERNE

Politikerdashbordet er ikke bare et verktøy for politikere og administrasjon, men også for alle oss vanlige folk.

– Du får muligheten til å se informasjon om kommunale bygg du er opptatt av, for eksempel skolen til barna dine. Du kan sjekke tilstanden på skolen, hvor godt vedlikeholdt det er, inneklimaet for barna

og hvor mye energi det bruker, forteller Kierulf.

For klimaengasjerte innbyggere gir dashbordet innsikt i hvilke bygg som er klimavennlige og hvilke som er klimaverstinger. Du kan også se hvor byggene ligger og hvordan det går når det regner mer og vannet stiger.

Vi glemmer ofte å snakke om byggene når vi forventer tjenester, men uten bygg og veger er det vanskelig for kommunen å levere skole, fritidsarenaer, pleie og omsorg. For de konkurransedrevne av oss kan du sammenlignet din kommune med andre kommuner.

For de som ønsker mer åpenhet og innsikt i hvordan beslutninger tas, gir dashbordet en unik mulighet til å følge med på politiske prosesser i sanntid, sier hun.

EFFEKTIVISERER POLITIKERNES ARBEID

Lørenskog har vært pilotkommune, og har testet Politikerdashbordet siden sommeren 2024. Ordfører i Lørenskog, Amine Andresen, forteller om hvordan dashbordet har gjort det enklere å forstå kommunens eiendommer og investeringer.

– Vi har fått et verktøy som gir oss rask tilgang til informasjon vi tidligere måtte bruke mye tid på å finne frem til. Nå kan vi enkelt sjekke tilstanden på byggene våre, eller se hvilke bygg som trenger oppgraderinger, sier Andresen.

Hun understreker hvor viktig dette er for en kommune i vekst, hvor det stadig kommer nye saker på bordet.

– Politikerdashbordet gir oss et bedre grunnlag for beslutninger. Tidligere kunne vi bli sterkt påvirket av enkeltstemmer i lokalsamfunnet, men nå kan vi sjekke fakta før vi tar en avgjørelse. Det gir en mer balansert og rettferdig politikk, sier hun.

DATADREVET POLITIKKUTVIKLING

Kierulf understreker også viktigheten av at kommunene selv eier sine data. Hun er bekymret for at stadig flere kommuner gir bort dataen sin til private selskaper, slik at de må kjøpe dem tilbake i form av rapporter eller statistikk.

– Data er i dag spredt på mange forskjellige kilder, og ofte får kommunene rapporter som fremstiller situasjonen verre enn den egentlig er. Ved å eie sine egne data og bruke verktøy som Politikerdashbordet, kan kommunene få en mer realistisk oversikt over egen situasjon og utnytte kunstig intelligens for å forbedre beslutningsgrunnlaget, forklarer hun.

– Dashbordet samler data fra flere kilder og gir politikere og administrasjon et helhetlig bilde av kommunens eiendommer og ressurser. Dette gjør at kommunene kan forvalte verdiene sine bedre og spare store summer på riktige prioriteringer, forklarer Kierulf.

Hun peker også på at teknologien kan bidra til bedre planlegging for fremtidige investeringer.

– Vi drømmer om en fremtid hvor politiske saker ikke bare er basert på rapporter fra konsulenter, men på faktiske data fra kommunens egne systemer. Med mer presis informasjon kan vi unngå kostbare feilinvesteringer og bruke ressursene mer effektivt, sier hun.

EN MODELL FOR FREMTIDEN?

Politikerdashbordet har allerede data fra alle landets kommuner, og venter bare på at politikerne skal ta det i bruk. Andresen mener at digitaliseringen er avgjørende for fremtidens kommunepolitikk.

– Vi har ikke råd til å ta beslutninger i blinde. Politikerdashbordet gir oss innsikten vi trenger for å styre kommunen på en mer ansvarlig måte, sier hun.

Kierulf er enig og ser for seg at dette kan bli en standardløsning for norske kommuner. – Kommunene sitter på store mengder data som i dag ikke blir utnyttet godt nok. Ved å bruke teknologien riktig, kan vi sikre bedre tjenester, smartere investeringer og en mer åpen beslutningsprosess, avslutter hun.

– Verktøy gir oss tilgang til informasjon vi tidligere brukte mye tid på å finne frem til, forteller Amine Mabel Andresen, Ordfører i Lørenskog

– Vi drømmer om en fremtid hvor politiske saker er basert på data fra kommunens egne systemer, forteller administrerende direktør i NKF, Kirsti Kierulf. Foto: Chris Caspersen.

Foto: Chris Caspersen.

Tilﬂuktsrom i Norge:

Et oversett samfunnsansvar

I Norge har det ikke blitt bygget nye tilﬂuktsrom på over 25 år, og mange eksisterende anlegg har forfalt betydelig på denne tiden. Samtidig er ﬂere eiere og driftsansvarlige uvitende om sitt lovpålagte ansvar for vedlikehold av disse viktige beredskapsanleggene.

Da Stortinget i 1998 vedtok en midlertidig stans i bygging av nye tilﬂuktsrom, ble det samtidig understreket at eksisterende rom skulle vedlikeholdes. Dette innebærer at alt teknisk utstyr – fra ﬁlter og ventiler til dører – skal holdes i samme stand som da anlegget var nytt.

“På våre befaringer møter vi ofte eiendomseiere som feilaktig tror at hele tilfluktsromkonseptet ble avviklet i 1998,” forteller Roger Hustuft, prosjektleder for tilfluktsrom i Norfo. “Dette har resultert i at vedlikeholdsrutiner ble stoppet, tekniske installasjoner ble revet eller fjernet, og det ble gjort uopprettelige inngrep i tilfluktsrommene”.

Eiers ansvar

Som byggeier har du følgende plikter:

• Vedlikeholde tilﬂuktsrommet i fredstid.

• Kunne klargjøre rommet innen 72 timer ved en beredskapssituasjon.

• Sikre drift under en eventuell krise.

Tilﬂuktsrommene kan brukes til andre formål i fredstid, så lenge:

• Rommets beskyttende egenskaper ikke svekkes.

• Rommet kan tilbakeføres til opprinnelig funksjon innen 72 timer.

Norfo – din ekspert på tilﬂuktsrom

Som Norges største totalleverandør av tilﬂuktsroms-løsninger har vi omfattende erfaring og kompetanse innen feltet. Vi tilbyr grundige befaringer og tilstandsvurderinger, samt profesjonell rådgivning for rehabilitering av eksisterende anlegg. Vi er stolte av å kunne tilby norskproduserte sikkerhetsdører og et bredt utvalg av godkjent spesialutstyr for tilﬂuktsrom.

Trenger du en gjennomgang av ditt tilﬂuktsrom eller ønsker råd om sikring av kritisk infrastruktur?

Kontakt oss på: 64 83 68 00 | norfo@norfo.no

En sosial bydel for fremtiden

I Skien vokser Tømmerkaia frem som en ny og sosial bydel med et levende bomiljø. Gjennom en kombinasjon av utleieboliger, omsorgsboliger og sosiale møteplasser, skapes et trygt og inkluderende nabolag hvor folk kan bo og trives.

Tømmerkaia-prosjektet er ikke bare en storstilt boligutbygging, men også et viktig løft for kommunen. Med en kombinasjon av utleieboliger, omsorgsboliger og et sterkt sosialt fellesskap, har Tømmerkaia blitt et sted der folk ønsker å bo – og bli boende.

ET LEVENDE FELLESSKAP FOR BEBOERNE Tømmerkaia er ikke bare en samling av boliger, men et nabolag der fellesskap står i sentrum. Her er det skapt et miljø der beboerne møtes, engasjerer seg i hverandre og deltar på sosiale aktiviteter.

– Vi ønsker ikke bare å bygge boliger, men å skape en levende bydel. Det er derfor vi har satset sterkt på næringsvirksomheter i førsteetasjene og lagt til rette for fellesarealer som stimulerer til sosial aktivitet, sier Heidi Sjerve, daglig leder i Steinar Moe Eiendom.

Det er allerede etablert en rekke sosiale tiltak for beboerne, inkludert hobbykvelder, sosiale treff og fellesaktiviteter, noe som bidrar til et mer inkluderende bomiljø.

– Det er ikke bare de som bor på Tømmerkaia som benytter seg av tilbudene her. Mange fra andre deler av Skien kommer hit for å delta i sosiale aktiviteter, spise på kaféene eller bruke fellesarealene. Det skaper en bydel som føles åpen og inkluderende for alle, forteller Sjerve.

OMSORGSBOLIGER SIKRER BEDRE

TJENESTER TIL ELDRE

For kommunen har etableringen av et nytt omsorgssenter med 76 boliger for personer med vedtak om heldøgns omsorg vært en viktig del av prosjektet. Kommunen leier hele bygget gjennom en gunstig langtidskontrakt, noe som reduserer behovet for dyre sykehjemsplasser.

– Vi har lenge manglet en mellomløsning mellom vanlige boliger og sykehjem. Dette prosjektet gir eldre en trygg bolig med til-

passede tjenester, samtidig som vi sparer betydelige kostnader på drift av sykehjem, forklarer Anita Ballestad, Konst. kommunalsjef for byutvikling, drift og kultur i Skien kommune.

Boligene vil være utstyrt med velferdsteknologi, brede dører og fellesområder som skal legge til rette for sosialt samvær og aktivitet. Kommunen samarbeider tett med Husbanken for å sikre en bærekraftig finansiering av prosjektet.

TILVISNINGSAVTALER GIR

KOMMUNEN FLERE BOLIGER

I tillegg til omsorgsboliger, er tilvisningsavtaler en viktig del av prosjektet mellom Skien kommune og Steinar Moe Eiendom. I avtalen har kommunen fått muligheten til å tilvise inntil 40 prosent av boligene til personer med boligbehov, uten å måtte administrere selve leieforholdet.

– For oss er dette en svært god løsning. Vi kan gi boliger til de som trenger det raskt, samtidig som vi reduserer adminis-

trasjonskostnader. Det frigjør ressurser vi kan bruke på å forbedre eksisterende kommunale boliger, forteller Ballestad. Modellen gjør det enklere for kommunen å gi boligtilbud til flere, samtidig som beboerne får bo i et attraktivt område med tilgang til fellesskap og tjenester. For de som får tilvist bolig har det også mye å si at de leier direkte av utbyggeren. Det kan bidra til å minske stigmaen rundt det å bo i en kommunal bolig.

– Når beboerne leier direkte fra Steinar Moe Eiendom, får de et profesjonelt utleieforhold uten å måtte forholde seg til kommunen som utleier. Dette gir dem en mer normalisert bosituasjon og mindre stigmatisering enn om de hadde bodd i kommunale boliger, sier Ballestad – Tilvisningsavtalene gir trygghet for beboerne, fordi de vet at de har en stabil og forutsigbar leiekontrakt. Samtidig kan de nyte godt av fellesskapet i bydelen, der alle leietakere behandles likt, uavhengig av hvordan de har fått boligen sin, legger Sjerve til.

Foto: Steinar Moe Eiendom

EN BYDEL BYGGET PÅ UTLEIE

Tømmerkaia er Norges første bydel som utelukkende er til utleie. Steinar Moe Eiendom har tatt flere valg som er helt unike innenfor leiemarkedet i Norge.

– Vi har valgt å ikke markedsjustere husleien, men heller kun indeksjustere én gang i året. Dette gir en trygghet for leietakerne, fordi de slipper store, uforutsigbare leieøkninger som kan skape økonomisk usikkerhet, forteller Sjerve.

I tillegg tilbyr de tidsubestemte leiekontrakter. Dette betyr at leietakerne kan bo i boligene så lenge de ønsker, uten frykt for at kontrakten skal bli sagt opp eller at leievilkårene skal endres drastisk. For mange gir dette en trygghet og stabilitet som er uvurderlig, spesielt for familier, eldre og personer i mer sårbare livssituasjoner.

– Vi ønsker å skape et leiemarked som gir trygghet for beboerne. Med tidsubestemte kontrakter og forutsigbare leiepriser kan folk slå seg til ro her og bygge livene sine i trygge omgivelser, sier Sjerve.

EN MODELL FOR FREMTIDENS BYUTVIKLING

Skien kommune har mottatt stor interesse fra andre kommuner som ønsker å lære av modellen. Flere har besøkt Tømmerkaia for å se hvordan kommunen har organisert et boligprosjekt som kombinerer tilvisningsboliger, omsorgsboliger og et levende bymiljø.

– Vi har vist at denne typen boligprosjekt gir oss bedre tjenester til lavere kostnad, samtidig som vi bygger opp et godt

nabolag. Dette er en modell flere kommuner kan ha stor nytte av, sier Ballestad.

Med Tømmerkaia har Skien fått en bydel som er sosial, inkluderende og økonomisk bærekraftig. Kanskje kan dette være en løsning flere byer ser til i årene som kommer?

Anita Ballestad, konst. kommunalsjef for Byutvikling, drift og kultur. Foto: Skien Kommune

Slik ser prosjektet ut når alt står ferdig 2027.

Heidi Sjerve, daglig leder i Steinar Moe Eiendom.

Foto: Devos Innholdsproduksjon

Foto: Steinar Moe Eiendom

Ill: Steinar Moe Eiendom

Norske kommuner står overfor en stor utfordring: en aldrende vann- og avløpsinfrastruktur som i økende grad svikter. Mange ledningsnett ble bygget for flere tiår siden og nærmer seg slutten av sin levetid. Resultatet er hyppige lekkasjer og betydelige tap av drikkevann – i enkelte kommuner går opptil 40 prosent av renset vann tapt før det når forbrukerne. Dette utgjør ikke bare en økonomisk belastning, men fører også til unødvendig sløsing med ressurser.

Samtidig fører klimaendringer til mer ekstremnedbør og økt tilførsel av overvann, noe som legger ytterligere press på avløpssystemene. Flere kommuner rapporterer at kapasiteten nærmer seg grensen, og noen kloakknett står i fare for kollaps. I tillegg er bare 60 prosent av befolkningen tilkoblet avanserte renseanlegg, en av de laveste andelene i OECD-landene. Dette understreker behovet for en omfattende oppgradering av infrastrukturen for å møte fremtidens miljø- og bærekraftskrav.

MATERIALVALG AVGJØR LEVETID OG BÆREKRAFT

For å sikre et robust og fremtidsrettet ledningsnett må kommunene tenke langsiktig – spesielt når det gjelder valg av rørmaterialer. Tradisjonelle materialer som betong og stål har vært mye brukt, men har klare ulemper: de er tunge, utsatt for korrosjon og krever mye energi både i produksjon og transport. Et stadig mer aktuelt alternativ er glassfiberarmert polyester (GRP), som kombinerer høy styrke med lav vekt og korrosjonsbestandighet. GRP-rør har dessuten svært lang levetid og krever minimalt med vedlikehold, noe som gir lave driftskostnader over tid.

AMIBLU: NORSK INNOVASJON MED GLOBAL REKKEVIDDE

Amiblu, med hovedkontor i Østerrike, er en pioner og global markedsleder innen GRP-rørteknologi. Selskapets teknologisenter i Sandefjord er et sentralt innovasjonssenter for produktutvikling og prosessforbedring. Her utvikles nye løsninger som sikrer effektivitet, holdbarhet og bærekraft i rørproduksjon. Teknologisenteret gir også teknisk støtte til Amiblus produksjonsanlegg og et omfattende nettverk av lisenspartnere verden over.

Selskapet har levert mer enn 30 000 prosjekter for drikkevann, avløp og drenering, vannkraft og ulike industrielle applikasjoner i over 125 land, inkludert Norge, Danmark og Sverige.

Amiblu-rør har en levetid som måles i generasjoner og kan installeres uten å grave (rørpressing). Siden de er lette og ikke krever tungt maskineri for håndtering, er de ideelle for prosjekter i tettbygde områder. Dette muliggjør legging av rør i travle bymiljøer med minimal forstyrrelse av trafikk og dagligliv. Den glatte innersiden av rørene gir lav hydraulisk motstand, noe som reduserer energiforbruket i pumpesystemer og muliggjør mer effektive gravitasjonsbaserte løsninger. Med stadig strengere krav til miljøpåvirkning og livssykluskostnader gir Amiblu-rør en økonomisk og økologisk fordelaktig løsning.

AMIBLU PROX: NESTE STEG MOT EN BÆREKRAFTIG FREMTID

For å møte behovet for enda lavere utslipp har Amiblu lansert PROX, en ny generasjon lavutslippsrør. Selskapet har oppnådd dette gjennom tett samarbeid med råvareleverandører og kunder, ved å integrere mer bærekraftige alternativer i produksjonen, optimalisere transportlogistikken og benytte fornybar energi i fabrikasjon.

Amiblu PROX reduserer CO2-utslipp betydelig, samtidig som de har samme holdbarhet og pålitelighet som standard Amiblu-rør. De produseres i dimensjoner opp til 3200 mm, i alle standard trykk- og stivhetsklasser, og kan leveres i både standard og tilpassede lengder for ulike prosjekter.

Ved å velge PROX kan norske kommuner redusere klimagassutslipp fra rørprosjekter sammenlignet med tradisjonelle rørmaterialer. Dette er et viktig skritt for et land med mål om å redusere utslippene med 55 % innen 2030. Valg av bærekraftige løsninger innen vanninfrastruktur vil være avgjørende for å nå disse målene.

Les mer om Amiblu PROX: https://www.amiblu.com/amiblu-prox-pipes-launch/

OFFISIELL PARTNER FOR UNESCOS

VERDENSINGENIØRDAG FOR BÆREKRAFTIG UTVIKLING

Som en anerkjennelse av Amiblus bidrag til FNs bærekraftsmål har selskapet blitt utnevnt til offisiell partner for UNESCOs Verdensingeniørdag for bærekraftig utvikling (WED) 2025. Dagen ble lansert ved UNESCOs hovedkvarter i Paris 4. mars 2025.

Amiblu GRP-rørløsninger bidrar til å skape mer robuste og bærekraftige vanninfrastrukturer som styrker lokalsamfunn verden over.

Les mer om Amiblus rolle i prosjektet: https://worldengineeringday.net/partner-stories/amiblu/

SMARTE INVESTERINGER I NORGES VANNINFRASTRUKTUR

Kommunene står overfor store investeringsbeslutninger i årene som kommer. For å sikre trygge og bærekraftige vann- og avløpssystemer må de velge løsninger med lang levetid, lav miljøpåvirkning og minimalt vedlikeholdsbehov.

Med aldrende ledningsnett, økende klimautfordringer og behov for bedre rensekapasitet haster det med tiltak. Amiblu GRP-rør gir en fremtidsrettet og bærekraftig løsning for Norges infrastrukturbehov.

Å investere i fremtidens rør i dag betyr å sikre en trygg vannforsyning for generasjoner fremover.

Er kommunen din klar for flom?

Når flom truer Aurland, er kommunen klar. Med erfaringer fra tidligere katastrofer har de tatt grep for å beskytte innbyggere og infrastruktur.

Vi vet at vi ikke kan hindre naturkreftene, men vi kan være best mulig forberedt, sier Tor Mikkel Tokvam, varabrannsjef i i Aurland kommune.

I 2014 ble kommunen rammet av en storflom som førte til store skader på bygninger, veier og vann- og avløpssystemer. Kostnaden av flommen ble da estimert til 130 millioner for kommunen. Selv om ingen liv gikk tapt, ble det tydelig at beredskapen måtte styrkes.

– Flommen rev med seg broer og deler av veinettet, og vi måtte tenke nytt om hvordan vi kunne sikre oss bedre i fremtiden, forteller Tokvam.

En av løsningene har vært å investere i mobile flomgjerder.

– Vi har kjøpt inn flere hundre meter med mobile flomvern som kan settes opp på kort tid når farevarslene kommer. Dette gir oss fleksibilitet og mulighet til å beskytte utsatte områder, sier han.

Til vanlig lagres folmgjerdene på lageret til teknisk drift, men når prognosene vars-

ler ekstremvær, og meteorologene varsler oransje farevarsel går kommunen i beredskap. Da hentes utstyret frem og blir sjekket slik at alt er klart, og de kan reagere raskt om nødvendig.

IKKE ALLTID LIKE LETT

Beslutningen om å sette opp flomvern er ikke alltid enkel. Det er personell som må tas bort fra andre viktige oppgaver og travle veier langs elver må sperres. – Vi må vurdere hver situasjon nøye. Men med den hyppigheten vi har sett ekstremvær på Vestlandet de siste årene, har vi fått en god rutine på det, forteller Tokvam.

Forberedelsene har vist seg å være avgjørende. Siden kommunen kjøpte inn flomgjerdene i 2017 har de blitt brukt flere ganger. Tokvam forklarer at de i starten var usikre på hvilken effekt flomgjerdene ville ha.

– Da vi først kjøpte inn flomgjerdene, var vi usikre på hvor godt de faktisk ville holde. Vi hadde ikke erfaring med dem, og det var vanskelig å vite om de ville tåle kreftene fra en storflom. Men etter å ha brukt dem flere

ganger, ser vi at de fungerer godt, forteller han.

– Det er ingen garantier for at vi ikke vil få en større flom i fremtiden, men vi har gjort det vi kan for å være best mulig rustet, legger han til.

Selv om tiltakene har vært effektive, mener Tokvam at det bør gjøres enda mer.

– Vi har sett på mulighetene for mer permanente løsninger, inkludert flomdempende kraftverk, men foreløpig er dette ikke blitt realisert. Derfor må vi bruke de ressursene vi har til å være best mulig forberedt, avslutter han.

SMÅ OG MODULÆRE

Flomgjerdene Aurland bruker nå er levert av Haawal. De er modulære og det er enkelt for kommunen å dele opp slik at de både fungrer til korte strekninger, eller som en sammenhengende vegg på 200 meter. I tillegg går det raskt å sette dem opp.

– Det tar oss omtrent to timer å sette opp 100 meter med flomgjerde, og vi trenger rundt 10 personer for å få jobben gjort. Det krever god koordinering, spesielt hvis vi må handle raskt, forteller Tokvam.

Luftfilteret som beskytter mot sabotasje av vannmagasiner

Luftfilteret brukes til rensing av luft inn til drikkevannsbasseng, næringsmiddeltanker og reservoarer.

Filteret forhindrer at forurensninger som pollen, sporer, sopp, forbrenningsprodukter, bly og tungmetaller kommer i drikkevannet.

Scandsafe luftfilter oppfyller kravene ifølge Drikkevannsforskriften og NS EN-1508.

Aurland har sett på andre typer flomvern, men Tokvam forklarer at de enda ikke har funnet noe som fungerer like bra som det de har i dag. Spesielt med tanke på fleksibelt i forhold til bruksområde og kapasiteten til å holde unna store mengder vann.

Vi har kjøpt inn flere hundre meter med mobile flomvern som kan settes opp på kort tid når farevarslene kommer.

• For beskyttelse mot uautorisert tilgang

• Kan enkelt utstyres med låseanordning

• Spesielt designet for fuktige miljøer

Norfo er forhandler av Scandsafe luftfilter. Ta kontakt så sender vi deg et tilbud. 64 83 68 00 | norfo@norfo.no | norfo.no

Brannvesenet i Aurland pakker ned flomvernet.

Flomvernet i bruk i Eidsvoll under ekstremværet Hans.

Foto: Haawal

Vi tar ansvar for morgendagens infrastruktur

HEIDENREICH har erfaringen og kompetansen til å skape trygge lokale boforhold for oss alle. Vi utvikler en robust og bærekraftig infrastruktur med produkter av aller høyeste kvalitet.

Med HEIDENREICH får du kunnskap som strekker seg tilbake til 1904 og erfaring fra noen av landets største byggeprosjekter. Sammen tar vi ansvar for vannets vei inn i fremtiden!

heidenreich.no

Oppfølging av seriøsitet og HMS på dine byggeprosjekter.

Få kontroll på klimautslipp for din byggeaktivitet.

Oversiktslister i tråd med byggherreforskriften.

Verktøy for å ivareta påseplikten trygt og effektivt.

Verktøy for enkel gjennomføring av vernerunder.

Gjør som de andre store offentlige aktørene innenfor seriøsitet og bærekraft. HMSREG hjelper deg med å komme i gang og kan også bistå underveis.

Ønsker du å høre mer om HMSREG eller diskutere veien videre med oss?

HVORDAN AIRTHINGS HJELPER NORGE MED Å PUSTE BEDRE

Tenker du ofte på luften du puster inn på jobben, eller kanskje på luftkvaliteten på skolen til barna dine?

Sannsynligvis ikke. Vi vet at frisk luft har positiv effekt på humør og fokus, men vi tenker sjelden over innendørs luftkvalitet, til tross for at vi tilbringer rundt 90 % av tiden vår innendørs.

HVORFOR ER LUFTKVALITET VIKTIG?

Luftkvalitet påvirker helse, velvære og produktivitet. Mange skadelige forurensninger, som radon, luftbårne kjemikalier og svevestøv (PM), er usynlige. Vi kan verken se dem eller lukte dem. Uten overvåkning er det umulig å vite om luften vi puster innendørs faktisk er sunn.

FRA LUFTKVALITETSDATA TIL PRAKTISK INFORMASJON

Det norske selskapet Airthings utvikler smarte innendørs luftkvalitetsmonitorer og radondetektorer for hjem, arbeidsplasser og skoler. Produktene måler viktige luftkvalitetsparametere og gir sanntidsdata for å hjelpe folk med å forbedre sine innemiljøer.

SUNNERE OFFENTLIGE BYGG I NORSKE KOMMUNER

Over 110 norske kommuner bruker Airthings for å overvåke luftkvaliteten i skoler, barnehager, sykehjem og andre offentlige bygg. Airthings overvåker radon, CO2, luftfuktighet og belegg, og gir dyp innsikt for å forbedre komfort, helse og produktivitet i offentlige rom. Airthings er stolte av å samarbeide tett med disse kommunene for å hjelpe dem med å forbedre bygningenes effektivitet og ytelse. Det viktigste er at luftkvalitetsdataene som Airthings' enheter gir, bidrar til å forbedre helsen og velværet til folk som bruker disse kommunale bygningene.

Kirsti Kierulf, administrerende direktør i Norsk Kommunalteknisk Forening, kommenterer;

– Airthings har vært en pioneer i å utvikle teknologi som har stor nytteverdi for kommunene og godt inneklima i byggene våre. Det gir oss levende data som kan brukes til mer enn et situasjonsbilde, og vi kan utvide bruken av byggene våre uten høye byggekostnader for å møte statiske krav til bygget basert på øyeblikksmålinger.

SMARTERE BESLUTNINGER FOR BEDRE VELVÆRE

Airthings-målere gir sanntids- og langsiktig innsikt i luftkvalitet, slik at byggforvaltere kan ta informerte beslutninger. Innebygde funksjoner varsler om høye CO2eller temperaturverdier, slik at ansvarlige kan justere oppvarming, ventilasjon eller kjøling (HVAC) proaktivt. Dette sikrer også at problemer blir løst direkte, uten å vente på melding fra folk.

I tillegg til å skape et sunt og trygt innemiljø, hjelper Airthings kommuner med å spare millioner av kroner på energikostnader.

Tore H. Rismyhr, Salgssjef for offentlig sektor, Airthings, kommenterer:

– Vi er stolte av å støtte nesten en tredjedel av Norges kommuner med å overvåke innendørs luftkvalitet. Det er fantastisk å se at den offentlige sektoren i Norge tar i bruk denne brukervennlige teknologien med store

Airthings gir trygghet hjemme.

Hele

Detaljerte innsikter er tilgjengelige for forbrukerkunder via Airthings-appen.

fordeler for både for elever og ansatte som bruker byggene OG kommunene som drifter dem, sier Tore.

MOSS KOMMUNE

Moss kommunale Eiendom begynte å bruke Airthings i 2023. De har installert innendørs luftkvalitetsmonitorer i 22 bygg, inkludert skoler og barnehager, med planer om videre utvidelse i 2025.

Deres hovedmål var å forenkle radonrapporteringen. Med Airthings' data har de forbedret inneluften og redusert energikostnadene.

Steffen Aanes, leder for Teknisk avdeling i Moss kommunale Eiendom, sier:

– Vi er veldig fornøyde med Airthings-systemet. Installeringen var enkel, og vi fikk umiddelbar tilgang til byggdataene våre, slik at vi kunne samle inn, analysere og dele informasjon. Dette har spart oss mye tid på rapportering. I tillegg har de trådløse, batteridrevne enhetene redusert installasjons- og vedlikeholdskostnadene betydelig.

– Vi har satt terskelverdier for temperatur, radon og CO2. Når det registreres avvik på disse verdiene, mottar våre byggingeniører varsler, slik at de kan gjøre justeringer for å optimalisere komfort og luftkvalitet, sier Steffen.

ØKT BEVISSTHET OM FARENE VED RADON En av Airthings' kjerneoppgaver er å informere om helserisikoen ved radon. Denne luktfrie, fargeløse og smakløse gassen finnes overalt i verden. På grunn av Norges uranrike granittberggrunn har landet noen av verdens høyeste radonnivåer.

Langvarig eksponering for radongass er den nest vanligste årsaken til lungekreft etter røyking. Den eneste måten å vite om du har et radonproblem, er å overvåke det over tid. Radon forsvinner utendørs, men kan hope seg opp innendørs, spesielt i tette eller dårlig ventilerte rom. Nivåene øker om vinteren når vinduer holdes lukket. Radon kan utgjøre en risiko i alle typer bygg, inkludert kontorer, skoler og boliger.

REVOLUSJONERER RADONOVERVÅKNING

Airthings-enheter gir sanntids radondata, noe som eliminerer behovet for tradisjonelle sporfilmtester, som tar lang tid å analysere. Airthings' partner Energy Control samarbeider med Statens Vegvesen om å bytte ut tradisjonell sporfilm med Airthings-enheter. Disse enhetene viser hvordan ventilasjon og energitiltak påvirker radonnivåer og gir trygghet om eksponering.

Martin Sæther, Fagansvarlig FDVU i Statens Vegvesen, kommenterer:

– Digital radonmåling blir stadig viktigere for oss. Overvåkning av radon i våre bygg handler ikke bare om å oppfylle krav, men om å beskytte helse og velvære for våre ansatte.

– Kontinuerlig digital radonovervåkning hjelper oss å sikre tryggere innemiljøer og ta informerte beslutninger om ventilasjon og energieffektivitet. Vår overgang til digital overvåkning med Energy Control og Airthings er i gang, og denne proaktive tilnærmingen gir både ledelsen og, viktigst av alt, våre ansatte trygghet om radonforekomst, sier Martin.

OVERVÅK OG FORBEDRE LUFTKVALITETEN HJEMME

Akkurat som Norges kommuner og bedrifter tar i bruk luftkvalitetsovervåking, kan også boligeiere ta enkle grep for å sikre et sunnere inneklima. Airthings' produkter for private hjem sporer ulike luftkvalitetsparametere og sender data til Airthings-appen, der brukere kan se øyeblikksdata og hvordan aktiviteter påvirker luftkvaliteten.Ellen Birgitte fra Oslo begynte å overvåke inneluften sin med Airthings etter å ha opplevd helseplager som hun mistenkte kunne ha en sammenheng med hennes nye hjem.

– Jeg begynte å få hudirritasjon og lurte på om noe i luften kunne være årsaken. Da jeg startet overvåkingen, oppdaget jeg også at hjemmet mitt hadde høye nivåer av radon.

– Airthings appen er enkle å bruke og hjelper meg med å følge med på luftkvaliteten og håndtere de høye

radonnivåene inntil en radonsanering kan installeres, sier Ellen.

Når det gjelder helsen din, starter trygghet med luften rundt deg. Ønsker du å forstå og forbedre inneklimaet i din bygning, arbeidsplass eller skole? Sjekk ut airthings.com/breathebetter

Steffen Aanes, leder teknisk avdeling, Moss Kommunale Eiendom, med data delt fra Airthings-dashbordet.

Tore Rismyhr, salgssjef for offentlig sektor hos Airthings, undersøker data i Airthings-dashbordet sammen med Steffen Aanes, Leder Teknisk Avdeling, Moss Kommunale Eiendom.

Kan data gjøre deg til en energifanger og ikke en energityv?

Kommunale bygg og veger er infrastrukturen vi bygger Norge på, men vi bruker for mye energi i den daglige driften. Nå får du data om hvor mye energi du bruker hver dag som bygg- og vegbruker. Kan kunnskapen bidra til at du endrer dine vaner og blir en energi-fanger?

De fleste av oss holder orden på vår egen husholdningsøkonomi. Vi lærte oss fort at når strømprisen gikk opp, satte vi ned varmen og slo av lyset, men når vi kom på skolen eller til Rådhuset forventet alt for mange at det skulle være som før. Mange kommuner gjorde politiske vedtak om å sette ned innetemperatur, ha kaldere basseng, og kortere belysning på utearealer. Disse vedtakene møtte motstand fra mange. Bygg- og vegbrukere fra barn til foreldre og gamle, idrettslag og annen frivillighet luftet sine bekymringer ofte i lokalpressen og kommunene endret tilbake til det gamle. Dette ser vi nå i statistikken, energibruken til norske kommuner har ikke gått ned, men opp de siste årene. Dette må vi sammen gjøre noe med.

VI MÅ SAMMEN endre oss til en ny hverdag hvor vi alle må bli energifangere og ikke

energityver. I dag er de aller fleste av oss energityver både privat og på jobb. Det som er så bra er at nå kan vi vise deg hvor mye energi du bruker i en kommune i NVE’s energiregnskap, og data viser at det er kommunene som står for den største økning i energibruk.

SÅ KAN DU TENKE at det spiller vel ikke noen rolle, men det gjør det. Blir du en energifanger får din kommune bedre råd, fordi kommunene har ikke strømstøtte og får ikke Norgesprismodellen. Faktisk er det slik at kostnader til strøm hindrer kommunene i å ta vare på byggene sine slik at du kan få det rommet eller de bøkene du ønsker deg eller fortau til skoleveien.

Men hvordan stjeler du energi når du er energityv? Vel du slår ikke av lyset eller lukker vinduet når du går ut av et rom. Du tar ikke av deg på bena når du går inn. Du setter på ekstra varme, fordi du synes rommet er for kaldt. Du lar vannet renne litt ekstra og med sterkere stråle enn du kunne. Dette

og mange flere eksempler har vi og vet fra kampanjer alle kommuner gjennomfører hver høst som heter fang energityven. Og på samme måte som for deg som boligeier, får også kommunene tilskudd til oppgradering om de klarer å fange tyvene.

FRA JUNI KAN DU gå inn i politikerdashbord. no og sjekke din kommune, se på din skole og se hvor mye energi du bruker og “spille” i dashbordet hvordan du kan bruke mindre og hvor mye penger du vil kunne bruke til andre ting. Men husk etter at du har spilt, må du ta kunnskapen om data fra dashbordet inn i hverdagen. Om de aller fleste av oss gjør dette kan vi til sammen spare mye strøm, som for din kommune kan bety mange millioner kroner som kan brukes til andre tjenester eller goder du ønsker deg. Vi gleder oss til å se mange energifangere i alle kommuner fremover, og ikke minst se det på kommunenes energiregnskap dag for dag, måned for måned og år for år.

Og på samme måte som for deg som boligleier, får også kommunene tilskudd til oppgradering om de klarer å fange tyvene.

Her presenterer Vassdrags- og energidirektør Kjetil Lund det nye verktøyet deres under DIKT konferansen til NKF. Foto: Dag Sandven Kirsti Kierulf intervjuer Maren Aschehoug Esmark, seksjonssjef i NVE om det nye verktøyet. Foto: Dag Sandven

– Geografiske

data er nødvendig for en felles situasjonsforståelse

Med GIS kan kommuner effektivisere forvaltningen av ressurser og sikre etterlevelse av myndighetskrav, samtidig som de styrker beredskap og bærekraftig utvikling.

Geodata Origo er en plattform designet for å inngå i kommunenes digitale økosystem. Plattformen består av programvare og applikasjoner som hjelper deg med å forvalte geografiske data og er designet for å utvikle tjenester og løsninger for kommunen og innbyggerne.

EFFEKTIV RESSURSFORVALTNING

Vedlikehold av vann- og avløpsnett, vei- og parkarealer samt offentlige bygg krever presis informasjon om tilstand og behov. GIS bidrar til bedre planlegging av ressurser, slik at tiltak kan gjennomføres der behovet er størst.

Ved hjelp av Geodatas gatelysløsning får kommunene full kontroll over både drifts- og investeringskostnader. Dette er en sky-basert løsning, som gir deg komplett oversikt over komponentene i systemet og verktøy for å planlegge vedlikehold og nye installasjoner.

HÅNDTERING AV OVERVANN OG EKSTREMVÆR

Klimaendringer fører til økt behov for overvannshåndtering. Vi har GISverktøyene som hjelper kommuner med å kartlegge risikoområder og planlegge tiltak for å minimere skadevirkningene av flom og ekstremvær.

Ved hjelp av programvare som ArcGIS Pro, kan du modellere og visualisere flomsituasjoner og konsekvenser av planlegging og tiltak.

Geografiske informasjonssystemer (GIS) er et uunnværlig verktøy for kommunaltekniske tjenester, som gir teknisk sektor nødvendige løsninger for å planlegge, drifte og vedlikeholde kritisk infrastruktur. Les

BEDRE SAMHANDLING OG KOMMUNIKASJON

GIS gjør det enklere for ulike avdelinger i en kommune å samarbeide ved å dele samme kartbaserte informasjonsgrunnlag. Det gir også bedre kommunikasjon med innbyggere og andre aktører gjennom interaktive kartløsninger.

ArcGIS StoryMap – eller kartfortellinger – er et effektivt verktøy for å presentere informasjon og kart på en god og innsiktsfull måte.

BEREDSKAP OG KRISEHÅNDTERING

Ved kriser og uønskede hendelser gir GIS rask oversikt over situasjonen, slik at nødetater og kommunale beredskapsansvarlige kan koordinere innsatsen effektivt.

Geodatas beredskapsløsning er en komplett løsning som gjør det enkelt å overvåke, planlegge og håndtere beredskapstiltak. Gjennom et intuitivt webkart får du tilgang til viktige kartdata og verktøy som gir deg en omfattende oversikt over flom- og skreddata, sårbare institusjoner som skoler og sykehjem, befolkningsdata og mer.

GEODATA ORIGO – EN KOMPLETT GIS-LØSNING FOR KOMMUNALTEKNIKK

GIS er ikke bare et kart – det er en avgjørende teknologi for smartere og mer bærekraftig kommunal forvaltning!

Kommunesamarbeid sikrer fremtidens avløpsrensing

Et nytt renseanlegg i Nordbykollen i Drammen skal sikre kapasitet og miljøvennlig rensing i årene som kommer.

Itakt med befolkningsvekst og skjerpede krav til avløpsrensing fra både EU og miljødirektoratet, står mange kommuner overfor store investeringer i infrastruktur de neste årene. For Asker, Drammen og Lier har løsningen vært samarbeid. Det nye renseanlegget i Nordbykollen vil samle avløpshåndteringen fra tre kommuner og sikre at kravene til rensing oppfylles.

– Da vi startet å utrede et nytt renseanlegg i Asker så vi raskt at det var flere kommuner som gjorde det samme. Vi tenkte «her er det 3 kommuner som skal bygge hvert sitt anlegg, vil det ikke være mer lønnsomt å bygge et felles?», forteller Ragnar Sand Fuglum, direktør for samfunnstjenester i Asker, og medlem av styringsgruppen for prosjektet.

Lier, Asker og Drammen gjennomførte i 2021 og 2022 en konseptvalgutredning (KVU) der mange alternative konsepter ble vurdert. KVUen konkluderte med at det mest optimale konseptet både økonomisk og teknisk var å bygge et felles nytt renseanlegg for Drammensfjorden i Nordbykollen.

DÅRLIG KAPASITET OG KVALITET

Flere av de eksisterende renseanleggene rundt Drammensfjorden har ikke mer kapasitet ogmøter ikke de nye kravene om nitrogenrensing. Dette har vært en utfordring for flere utbyggingsprosjekter, og det påvirker spesielt Lier negativt. Lier har fått byggestopp i hele kommunen som følge av manglende rensekapasitet. Det er også flere tettsteder i Asker som har hatt byggestopp i flere år av samme årsak.

Anne Sofie Nilsen fra Drammen Kommune er prosjektleder for det nye renseanlegget. Hun forteller at en felles løsning var nødvendig for å møte både dagens og framtidige krav.

– Drammen har i dag fire renseanlegg, men bare anlegget på Solumstrand og Muusøya tilfredsstiller dagens rensekrav. Ingen av anleggene har nitrogenfjerning, og flere begynner å bli utdaterte. Derfor var det avgjørende å samle rensingen på ett moderne anlegg på Nordbykollen, forklarer Nilsen.

Nitrogenforurensning er en av de største utfordringene for Oslo- og Drammensfjorden, og strenge krav til rensing har gjort

det nødvendig å investere i teknologi som kan redusere utslippene betydelig. Det nye anlegget på Nordbykollen vil bidra til et betydelig løft for vannkvaliteten i fjorden.

SAMARBEID SPARER INNBYGGERNE

Et viktig aspekt ved prosjektet har vært finansieringen. Å bygge et nytt renseanlegg er en kostbar investering, men ved å samarbeide har kommunene kunnet dele på utgiftene.

– Ved å gå sammen om et felles anlegg reduserer vi kostnadene for hver enkelt kommune, og da sparer vi også innbyggernes penger. Samtidig får vi et mer robust anlegg med bedre kapasitet enn om hver kommune skulle bygget sitt eget, sier Fuglum.

I tillegg til de økonomiske fordelene har samarbeidet også bidratt til kunnskapsdeling og bedre planlegging. Kommunene har delt erfaringer fra tidligere prosjekter, noe som har bidratt til å utvikle en optimal løsning for regionen.

Investeringskostnadene er fordelt mellom kommunene etter hvor mye hver kommune måtte investert dersom kommunene

hadde bygd hvert sitt anlegg. Drammen står for 62% av prosjektet, Lier for 31%, og Asker står for 7%.

– Fordelingen av driftskostnader skal gjenspeile hvor mye avløpsvann hver kom-

Ved å gå sammen om et felles anlegg reduserer vi kostnadene for hver enkelt kommune, og da sparer vi også innbyggerne penger.

Det nye regionale renseanlegget skal bygges inne i Nordbykollen. Foto: Drammen Kommune

Hele bilaget er en annonse utgitt av Norsk

Slik ser det ut inne på Solumstrand renseanlegg ved Åskollen.

Et slikt stort regionalt anlegg vil kreve at staten kommer på banen og utsetter fristene for disse kommunene.

mune sender til anlegget. Asker har en liten andel fordi mesteparten av avløpet allerede går til VEAS, mens Lier kobler hele kommunen til Nordbykollen. Drammen tar den største andelen fordi de avvikler flere eksisterende anlegg, sier Fuglum.

ET RENERE FJORDMILJØ

I tillegg til å fjerne mer nitrogen fra avløpsvannet enn før, vil det nye renseanlegget også bidra til bedre sirkulasjon i fjorden. Et av de store problemene i fjorden er nemlig mangel på oksygen nede på havbunden.

– De anbefaler et utslipp på 80 meters dyp i Drammensfjorden. Med et utslipp på den dybden vil bidra til å bedre sirkulasjonen i Drammensfjorden og redusere området som er oksygenfritt, forteller Nilsen.

I følge en undersøkelse som er gjort av NIVA (Norsk institutt for vannforskning), er mangelen på oksygen så stor at man ikke en gang måler hva som skjer på bunn fordi det ikke er noe liv der. Mer oksygenrikt vann er spesielt bra for reker. Slik tilstanden er i dag er det ikke mulig for dem å leve i Drammensfjorden.

Det nye renseanlegget vil gi bedre le-

vevilkår for fisk og andre marine arter, samtidig som det skaper renere bade- og rekreasjonsområder for innbyggerne ved at utslipp fra dagens renseanlegg til Drammenselva og Drammensfjorden blir borte.

HVA MED VEAS OG TOFTE?

Mange har sikkert fått med seg at VEAS ser på muligheten for å bygge et nytt renseanlegg for hele Oslofjorden. De ser på et anlegg som skal kunne ta imot avløpsvann helt fra Moss i sør-vest, til Oslo og Drammen i nord, og Tønsberg i sør-øst.

Et renseanlegg som samler utslippene fra alle kommunene rundt Oslofjorden vil ha mange fordeler, men også mange utfordringer. Slik det er i dag er det største hinderet rensekravene fra statsforvalteren. Flere kommuner har fått krav om nitrogenfjerning fra allerede 2027. Et slikt stort regionalt anlegg vil kreve at staten kommer på banen og utsetter fristene for disse kommunene.

Sånn som situasjonen er i dag vil samarbeidet mellom Asker, Drammen, og Lier fortsette etter planen.

Anlegget skal stå klart i 2030.

Transportsystemet med overføringslednigner og pumpestasjoner som skal etableres for overføring av avløpsvannet fra de 5 renseanleggene som skal legges ned. Ill.

Ragnar Sand Fuglum, direktør for samfunns-tjenester i Asker. Foto: Torbjørn Tandberg

Drammen Kommune

Foto: Drammen Kommune

Fra energisluk til fremtidens bygg

Halden Helsehus har blitt transformert fra et 40 år gammelt sykehjem, til et nytt og moderne helsehus. Med moderne løsninger og energibrønner er energiforbruket halvert og bygget rustet for fremtiden.

Halden helsehus har en lang historie som en viktig institusjon i kommunen. Bygget, som opprinnelig ble oppført i 1980, har i flere tiår huset helsetjenester for byens innbyggere. Etter hvert som kravene til helsebygg har utviklet seg, ble det klart at bygningen ikke lenger tilfredsstilte dagens standarder for energibruk og pasientomsorg. Derfor besluttet Halden kommune å gjennomføre en omfattende rehabilitering av helsehuset.

Da rehabiliteringsprosjektet startet i 2020, sto Halden kommune overfor en stor oppgave. Bygget var i dårlig forfatning, både teknisk og energimessig. Ingar Orud, prosjektleder for eiendom i Halden kommune, beskriver prosessen:

– Bygget ble strippet helt ned til betongen, og alt det tekniske ble skiftet ut. Vi bygde også på to større tilbygg, etablerte nye støttemurer og et nytt parkeringshus, forklarer Orud.

I dag huser helsebygget ikke bare sykehjemsplasser, men også legevakt og kommunale helsetjenester.

ENERGIBRØNNER OG MODERNE TEKNOLOGI

Et av de viktigste tiltakene i rehabiliteringen har vært energieffektivisering. 25 energibrønner er boret 260 meter ned i Stangeberget for å forsyne bygget med varme, i kombinasjon med et avansert varmepumpeanlegg.

– Vi har også installert trelags vinduer,

ny isolasjon og avansert varmestyring. I tillegg blir varmtvannet forvarmet før det går inn i systemet, noe som reduserer energibruken ytterligere, sier Orud.

I løpet av det første hele driftsåret, 2023, ble strømforbruket mer enn halvert, noe som tilsvarer en innsparing på 1 000 000 kWh.

STORE BESPARELSER FOR KOMMUNEN

Kommunens driftsbudsjett har allerede spart inn tre millioner kroner som følge av prosjektet.

– Når vi også tar med husleieutgiftene til den gamle legevakta og kommunelegekontoret, ser vi at dette var en svært god investering, forteller Orud.

– Med dagens besparelser vil investeringen i energieffektivisering være inntjent på rundt 15 år, legger han til.

KREVENDE REHABILITERING

Selv om prosjektet har vært en suksess, var det utfordringer underveis.

– Bygget er plasstøpt i betong, og vi måtte skjære ned vegger og erstatte dem med stålkonstruksjoner og karbonforsterkning for å få bedre romløsninger, forklarer Orud.

I snitt arbeidet 50–60 personer på prosjektet daglig, med en toppbemanning på 75–80 arbeidere. Til tross for covid-nedstengninger og leveringsutfordringer, ble prosjektet fullført i tide.

En viktig del av prosjektet har vært gjennbruk av materialer avfallsreduksjon.

– 90 prosent av avfallet ble sortert og sendt til gjenvinning. Det er vi stolte av, sier Orud.

SAMARBEIDET MELLOM HALDEN KOMMUNE, NCC OG ØST AS ØST AS (Nå Veidekke) vant konkurransen om utomhus inkludert konstruksjon av støttemurer og P-Hus.

– Dette var en totalentreprise og samarbeidet med ØST AS var meget bra, forteller Orud For å gjennomføre rehabiliteringen av bygningsmassen samarbeidet Halden kommune tett med NCC, som hadde entreprenøransvaret for prosjektet. Byggeprosjektet med NCC ble utført som en samspillsentreprise med incitament og delt risiko. Orud forteller at samarbeidet

var avgjørende for å sikre en smidig gjennomføring:

– Vi har hatt en veldig god dialog med NCC gjennom hele prosessen. De har vært løsningsorienterte og fleksible, noe som var spesielt viktig da vi møtte utfordringer knyttet til materialleveranser og pandemiens innvirkning på prosjektet, sier Orud. Orud og resten av teamet er godt fornøyde med resultatet.

– Vi har skapt et bygg som både ansatte og brukere trives i. Med lavt energiforbruk og moderne løsninger er Halden helsehus rustet for fremtiden, avslutter Orud.

Får å få bedre romløsninger var det nødvendig å skjære ned vegger og erstatte dem med stålkonstruksjoner og karbonforsterkninger. Foto: NCC

Etter to års arbeid sto det nyrenoverte helsehuset ferdig i 2022.

Foto: NCC

VIL DU FORME

FREMTIDEN

DER DU BOR?

LOKALSAMFUNN SØKER: SAMFUNNSBYGGER

Om oss: Vi i kommunen forstår at sammenlignet med det private arbeidsmarkedet kan jeg ikke love deg de samme lønnsutsiktene. Derfor tilbyr vi noe mer verdifullt: muligheten til å virkelig gjøre en forskjell.

Vi tilbyr

Ubegrensede utviklingsmuligheter: Vi tror at din vekst som arbeidstaker er essensiell – ikke bare for din egen karriere men også for kvaliteten på det offentlige arbeidslivet. Hos oss kan du ta så mange kurs og videreutdanningsmuligheter du ønsker, slik at du kan fortsette å vokse og utvikle deg.

1. Trygge og gode arbeidsvilkår: Med oss får du arbeidsoppgaver skreddersydd til din kompetanse, som utfordrer deg nok til at du lærer noe nytt hver dag.

2. En nøkkelrolle i lokalsamfunnet: Som en del av vårt team vil du ikke bare ha en jobb; du vil ha en rolle hvor du aktivt kan forme levekår og opplevelser i lokalsamfunnet – både for deg selv og for fremtidige generasjoner.

3. Flere tusen kollegaer: Du kan bli en av de 280.000 samfunnsbyggerne innenfor de kommunaltekniske fagene.

Er dette deg? Er du klar for å ta et skritt videre i din karriere, med en jobb som gir tilbake til samfunnet? Ønsker du å ha en hånd i å forme fremtiden og gjøre en direkte positiv innvirkning? Da vil vi gjerne høre fra deg!

Du finner ikke bare en jobb hos oss; du finner en mulighet til å gjøre en forskjell. Vær en del av noe større og bidra til et bedre samfunn.

Vi trenger klimaingeniører i norske kommuner. Dette er drømmeannonsen til Tekna-student Eirik-Mathias Bjørnø Rummelhoff Bruk den som inspirasjon på hvorfor du bør søke på jobber utlyst i kommunen.

Med humor på vaskevogna

Et kjent problem på alle ungdomsskoler er rotete toaletter. Ungdommen griser og roter, men i Time Kommune har de funnet en helt unik løsning.

S

lik fikk renholderne i Time Kommune ungdom til å tenke seg om før de griset til skoletoalettene

Det er ingen hemmelighet at skoletoaletter ofte utsettes for tøff behandling. Dopapir i taket, våte gulv og søppel som flyter, er dagligdags på mange skoler. Men i Time kommune valgte renholdspersonalet en ny strategi for å få elevene til å ta mer ansvar – og løsningen kom med en god dose humor.

– Vi ønsket å få elevene til å reflektere over hvem som faktisk må rydde opp etter dem, sier Izabela Tostensen, leder for renholdstjenesten i kommunen.

I samarbeid med kommunens kommunikasjonsavdeling utviklet de en serie plakater som ble hengt opp på ungdomsskolene i området. På plakatene sees bilder av virkelige situasjoner fra skolene – for eksempel dopapirkaos og såpesøl – ledsaget av humoristiske, men tankevekkende budskap.

– Vi ville ikke være moraliserende eller

strenge, men heller bruke en morsom og lett tilnærming for å få fram poenget, forklarer Tostensen.

EN IDÉ FØDT AV FRUSTRASJON

Ideen til kampanjen kom etter en medarbeiderundersøkelse, hvor renholderne ga uttrykk for at de ofte følte seg usynlige og at mye av rotet på skolene kunne vært unngått med litt mer omtanke fra elevene.

– Mange før oss har prøvd med informasjonsvideoer og samtaler, men det har begrenset effekt, da ungdommer raskt glemmer en film. Derfor kom vi opp med ideen om å lage plakater, sier Tostensen.

Resultatet? Overraskende positiv respons fra elevene.

ELEVENE BLE ENGASJERTE

– Da vi hengte opp plakatene etter sommerferien, så vi at elevene stoppet opp, lo og diskuterte dem. Det var akkurat den reaksjonen vi håpet på, sier Tostensen.

Hun understreker at kampanjen ikke har utryddet alle problemer, men at den har ført

til en merkbar reduksjon i de mest ekstreme tilfellene av hærverk.

– Det skjer fortsatt noen ting her og der, men vi har ikke sett de store kreative og tidskrevende hendelsene siden vi startet dette, forteller hun.

EN BEVISSTGJØRENDE EFFEKT

Tostensen forteller at elevene har reagert positivt på plakatene, og renholderne er fornøyde med at rektorene har vært så samarbeidsvillige for å få til dette sammen.

Også hjemme har Tostensen sett en effekt. Hennes egen sønn, en 14-åring, kom en dag hjem og fortalte at han hadde stoppet vennene sine fra å tømme såpe på dusjgulvet for å skli rundt.

– Han sa til meg: «Mamma, jeg tenkte på det du sa om at noen må rydde opp etter oss.» Det viser at slike tiltak kan ha en virkning, også på et personlig plan, sier hun.

KAN ANDRE KOMMUNER LÆRE AV DETTE?

Med de positive resultatene Time kommune har sett, håper Tostensen at andre kom-

muner og skoler kan prøve lignende tiltak. – Det handler om å finne en måte å nå ungdommen på. Humor kan være en effektiv inngang, sier hun.

Og hvem vet – kanskje er det en plakat med en morsom vri som skal til for å redde skoletoalettene fra det neste store kaoset?

Vi ønsket å få elevene til å reflektere over hvem som faktisk må rydde opp etter dem.

Hvor GRØNN vil du være? Ta miljøbevisste

Nå kan du få betongrør med 90% lavere CO2 fotavtrykk.

Bygg rimelig, bærekraftig og mer miljøvennlig

Scan QR-koden og meld deg på møte!

3. APRIL: TRONDHEIM 20. MARS: BODØ

Norske kommuner står overfor økende krav til effektiv ressursbruk og bærekraftige løsninger. Sikri har utviklet AIoT-plattformen, en innovativ løsning som samler inn, analyserer og sammenstiller data fra ulike kilder og kombinerer kunstig intelligens (AI) med tingenes internett (IoT).

– Dette gir kommunene bedre beslutningsstøtte og mulighet til å optimalisere tjenester for innbyggerne, sier salgs- og partneransvarlig Tanja Strohhammer.

FRA DATA TIL INNSIKT

Mange kommuner samler allerede inn store mengder data, men ifølge Strohhammer ligger utfordringen i å få dataene til å samspille:

– Kommunene er flinke til å sette opp infrastruktur for datainnsamling, men mye av informasjonen ligger i isolerte systemer. AIoT-plattformen vår gjør det mulig å koble data fra ulike kilder, som vann og avløp,

trafikksystemer og miljøsensorer, for å gi et helhetlig beslutningsgrunnlag, understreker hun.

EFFEKTIVISERING OG BÆREKRAFT

Sikris AIoT-plattform skal kunne gi både økonomiske og miljømessige gevinster. Produktansvarlig Fredrik Buchardt Werpen påpeker at kunstig intelligens (KI) spiller en viktig rolle:

– Maskinlæring hjelper oss med å oppdage avvik og se sammenhenger i dataene. KI kan bidra til å verdiøke dataene. Ved å analysere historiske mønstre kan vi gjøre visse prediksjoner og dermed kanskje kunne forebygge problemer før de oppstår. Dette kan være avgjørende for å redusere kostnader og forbedre tjenestene i kommunene, sier han.

BRUKERVENNLIG TEKNOLOGI FOR ALLE AIoT-plattformen er designet for å være intuitiv og

tilgjengelig for alle kommunale ansatte – fra rektorer til teknisk personell. En ny chat-funksjon lar brukere stille spørsmål til systemet på vanlig språk, som «Hvordan har luftkvaliteten vært den siste måneden?» eller «Er det noen sensorer som trenger batteribytte?»

Teknologien oversetter dette til databaserte svar, uten at brukeren trenger teknisk innsikt.

– Dette handler ikke bare om å samle data, men å forstå og bruke dem på en måte som gagner både økonomien og innbyggerne, sier Strohhammer.

– Kommunene må ta grep på sine data nå for å bygge verdifull innsikt og ta smarte beslutninger for fremtiden.

Fredrik Buchardt Werpen Tanja Strohhammer

SCANX.NET SCANMOBILE: BEDRE FLYT I ARBEIDSDAGEN OG ØKT INNTJENING

ScanMobile er en skybasert modul til raskt og enkelt registrering av inn- og utveiing på bilvekter. Det skjer på smarttelefonen og nettbrettet - noe som sparer mye arbeidstid og gir stor bevegelsesfrihet.

ScanMobile skaper fordeler som:

• Sikkerhet for korrekt registrering

• Oppretting av midlertidig tara/tomvekt

• Effektivt arbeidsflyt og dataregistrering

• Fullt overblikk over alle biler på plassen

• Brukervenlig med fleksibelt oppsett.

Scanvaegt Systems AS Skjærvaveien 36 • 1466 STRØMMEN • Norge Tel. +47 9664 6700 • post@scanvaegt.no • scanvaegt.no

Styrket opplæringstilbud i Nasjonal vegdatabank

Statens vegvesen jobber for å få på plass et helhetlig opplæringog kompetansetilbud i Nasjonal vegdatabank.

Riktig data til riktig tid og en effektiv prosess avhenger av kunnskap, kompetanse og kontinuitet hos de som samler inn og registrerer data i Nasjonal vegdatabank.

VANN & AVLØP

DIN TOTALLEVERANDØR AV KOMPONENTER OG LØSNINGER FOR VANNBEHANDLING!

FREKVENSOMFORMERE OG MYKSTARTERE NIVÅSENSORER

DATAINNSAMLING

Scann QR-koden!

Porsgrunn elteco.no firmapost@elteco.no

Statens vegvesen har nå utarbeidet tre e-læringskurs for Nasjonal vegdatabank. Kurset grunnleggende forståelse for hva Nasjonal vegdatabank er, hvordan data kommer inn og hvordan de brukes. introduksjon til vegsystem, strekninger, kryssystem, sideanlegg, meterverdi og felt, og gir en oversikt over vegnettet. I registrering» lærer du mer om standarder og krav til registrering, stedfesting og endringer av registrerte data.

Kursene er laget for deg som allerede benytter data, produkter eller tjenester fra Nasjonal vegdatabank daglig og for deg som aldri har brukt det før. Kursene er publisert på Statens vegvesen sin læringsplattform Kilden og er tilgjengelig for alle.

For mer informasjon og lenker til kurs, gå til nvdb.no – Kurs og opplæring

VEITEKNISK INSITTUTT

En fagressurs for kommunene

Veiteknisk Institutt er en medlemsbasert serviceorganisasjon, og vår største medlemsgruppe er kommuner. Nå satser vi mer enn noen gang på våre medlemmer!

En ny medlemsfordel for kommunene er vårt første LAG. Dette er et samarbeidsforum med fokus på kontroll og oppfølging av asfaltarbeider. Her samler vi veieiere til faglig nettverksbygging og kompetansepåfyll. Vår kompetanse gjør at vi kan være rådgiver og diskusjonspartner rundt de fleste temaer og spørsmål innen fagområdet.

Deltakelse i samarbeidsforumet er selvsagt inkludert i medlemskontingenten.

Som medlem får du i tillegg en rekke andre medlemsfordeler, som 20 % rabatt på våre tjenester og hele 30 % rabatt på kurs på Veiskolen Veiskolen tilbyr ulike fagkurs i vårt eget kompetansesenter på Høvik, digitalt eller internt hos deg som er medlem.

Visste du forresten at medlemmer kan ringe oss for faglig sparring? Vi kaller det Veihjelpstelefonen: 67 10 10 90

VEITEKNISK INSTITUTT

TEKNOLOGI • INFRASTRUKTUR • MILJØ

Har du spørsmål eller vil vite mer? Ta kontakt!

Andreas G. Birkeland Medlemsansvarlig

Tlf: 997 79 773

E-post: andreas@veiteknisk.no

veiteknisk.no

HEMSEDAL KOMMUNE SPARER VANN OG PENGER MED SMART TEKNOLOGI

Som en del av bærekraftsutviklingen innledet Hemsedal kommune et samarbeid med Smartvatten for rundt to år siden. Alle nærings- og forretningseiendommer ble koblet til Smartvattens vanneffektiviseringssystem.

– Smartvattens løsning var akkurat det vi var på utkikk etter; noe som ville hjelpe oss med å bli mer nøyaktige i avlesningen av vannforbruket og gjøre oss mer effektive i arbeidet vårt med vann.

VARSLER MED DET SAMME HVIS NOE SKJER

Etter at Hemsedal kommune installerte Smartvattens system, har sikkerheten økt. I enkelte deler av eiendomsporteføljen er rørene eldre og svetter vann, noe som fort kan føre til katastrofe hvis det oppstår en større vannlekkasje. En alarm gjaldt en eiendom. Det hadde oppstått en lekkasje i et rør som lå skjult i en vegg.

– Takket være Smartvatten ble vi varslet om lekkasjen og kunne iverksette tiltak umiddelbart, noe som minimerte skadene på eiendommen. Hvis alarmen ikke hadde varslet oss, ville vi ha fått et forsikringskrav med mye større skader på hele eiendommen, sier han.

ØKT EFFEKTIVITET OG ØKONOMISKE BESPARELSER

Odd Magne Anderdal ser mange fordeler med Smartvattens verktøy for vanneffektivisering.

Dataene som samles inn, gir støtte til prioritering og hjelper kommunen med å ta beslutninger om hvilke tiltak som haster mest, og hvilke som kan utsettes. Det gir også et godt grunnlag for å rapportere om tiltak og måle hvilke mål som er nådd.

– Installasjonen har vært enkel, og det har vært veldig lett å følge opp. Vi evaluerer alle systemene vi bruker fortløpende. Så langt har vi ikke funnet noe annet system på markedet som tilbyr de samme fordelene og styrkene som Smartvatten gjør, til samme lave kostnad.

Odd Magne Anderdal ser også frem til et fortsatt samarbeid med Smartvatten.

– De hjelper oss med å opprettholde vår posisjon i front, og baner vei for andre kommuner. Smartvatten er lydhøre for våre ønsker, og vi utvikler tjenesten kontinuerlig i takt med at behovene våre endres. Vi ser definitivt en fremtid der vi sammen skaper en kommune som fortsetter å være miljøsmart og som beskytter vannet vårt, sier han.

ODD MAGNE ANDERDAL, HEMSEDAL KOMMUNE

Scan QR-koden for å se alle våre kurs!

Beskyttelse mot oversvømmelser og forurensning

MFTlevererprodukterforregnvannshåndteringfrakildetilutslipp.Vitilbyrsmarte,driftssikreog dokumenterteløsningersomgirhydraulisk kontrollogredusererrisikoforoversvømmelser ogforurensning.Sortimentinkluderer standardiserteprodukterogskreddersydde løsninger.Viprodusererenstorandelavvåre produkteriNorge.Etomfattendelagerutvalgav ferdigeprodukterogkomponenterpåeget verkstedsørgerforrasklevering-selvav tilpassedeløsninger.Lesmerpå mft.no