Sammen for folkehelse - vår felles framtid by Markedsmedia

Hele bilaget er en annonse utgitt av Folkehelseforeningen

Sammen for

FOLKEHELSE Vår felles framtid

Norges helse er global helse

SIDE 6

Trivsel og helse skapes SIDE 10 der vi lever En sunn sjel i et sunt legeme

SIDE 13

Ryker arbeidet, ryker helsa?

SIDE 17

Folkehelseforeningens visjon er å bidra til å bedre folks helse, miljø og livskvalitet

Hele bilaget er en annonse utgitt av Folkehelseforeningen

Innhold

Leder

DUGNAD FOR BÆREKRAFTSMÅLENE (SDG) 2015–2030

De åtte tusenårsmålene (MDG) er nå avløst av de 17 bærekraftmålene (SDG), og Norge har forpliktet seg til disse målene. Folkehelseforeningen oppfordrer alle gode krefter til å gå sammen i en stor dugnad for folkehelsen. Bare slik kan målene nås.

i kan vel alle kjenne igjen de 17 målene som relevante for å bedre folks helse. Folkehelseforeningen arbeider tverrfaglig for en økt forståelse og interesse for forskning, undervisning, formidling, politikkutforming, forvaltning og praksis innen folkehelsearbeid. SOM FØLGE AV reformer og tilhørende lovendringer er folkehelsearbeidet (i teorien) styrket, og ansvaret er flyttet nedover til den enkelte kommune. Det er en stadig større erkjennelse av behovet for å bygge bro mellom forskning, politikk og praksis. Forskning bør i sterkere grad brukes som grunnlag for politikk og praksis, samtidig som politikk og praksis også bør sette agendaen for forskningen. I et samfunn som blant annet preges av individualisering og medialisering, er det et stort behov for pådrivere i folkehelsearbeidet. Regjeringen er derfor avhengig av oss alle for å nå de målene de har satt seg for å bedre folks helse i Norge:

• Opprettholde økte inntekter for de 40 % av innbyggerne som er på et høyere nivå enn det nasjonale gjennomsnittet. • Forbedre luftkvaliteten i byene. • Halvere kasting av mat og redusere bortkastet produksjon av mat. • Redusere effekten ved invadering av andre arter. • Redusere alle former for vold og voldelig død ved å bekjempe organisert kriminalitet. • Følge opp Paris-avtalen for å oppfylle bærekraftmål nummer 13 om klima ved å redusere utslippene i Norge med minst 40 % i 2030 sammenlignet med 1990-nivået. Dette vil Norge samarbeide med EU om å oppnå.

• Redusere ikke-smittsomme sykdommer og fremme mental helse. • Øke antallet elever som sluttfører videregående skole. • Eliminere alle former for vold mot jenter og kvinner. • Redusere antallet unge mennesker som ikke er I arbeid, studier eller opplæring. • Sikre bærekraftig infrastruktur.

Jorid Grimeland, styreleder i Folkehelseforeningen.

Folkehelsekonferansen i 2018 er 16. og 17. oktober

ØMERKE ILJ T M

Spørsmål om innholdet i bilaget kan rettes til: Jorid Grimeland www.folkehelseforeningen.no

Dronningens gate 12 | 1530 Moss www.markedsmedia.no

- makes you visible

1 Trykksak

prosjektleder: Torgeir Dahl, torgeir@markedsmedia.no

omslagsfoto: iStock

salg: tekst:

Jacob Havneraas, jacob@markedsmedia.no

trykk:

Polaris Trykk

Kjell Jørgen Holbye

repro:

Stibo Media, Sverige

grafisk form: Jessica Nystrøm

Bilaget distribueres med Dagens Næringsliv i oktober 2017.

Kontakt Bent Mattis Omdal på 412 89 777 hvis du vil ha informasjon om bilag fra Markedsmedia.

Hele bilaget er en annonse utgitt av Folkehelseforeningen

Jobber for arbeidshelsen Helt siden 1893 har Arbeidstilsynet arbeidet for at norske arbeidstakere skal unngå å bli syke eller skadet på jobben. En rivende utvikling i arbeidslivet har ført til nye perspektiver i arbeidet. – Vi kan si at arbeidet for et godt arbeidsmiljø har skiftet karakter, sier avdelingsdirektør Monica Seem og overlege Tor Erik Danielsen i Arbeidstilsynet. For mens skadeforebygging lenge har handlet om å sikre arbeidstakere mot fall, kutt, støy, støv, kjemikalier og andre konkrete farer og eksponeringer, skaper det nye arbeidslivet nye utfordringer og perspektiver. Færre og færre arbeidstakere jobber i yrker der de utsettes for slike farer, og en stadig større andel har arbeidet sitt foran en datamaskin på et kontor. Relasjoner og andre psykososiale faktorer spiller en stadig større rolle. ARBEIDSTILSYNET må fortsatt bidra til å sikre det forebyggende arbeidsmiljøarbeidet, som vi vet bidrar til å redusere konsekvensene av kjente farer i arbeidslivet. Det er også viktig å sørge for at kunnskap blir kjent for nye grupper av arbeidstakere. – I tillegg er arbeidsplassen viktig for den enkelte arbeidstakers identitet og følelse av egenverd og mestring. Vår identitet er sterkt knyttet til vår profesjon. Derfor må vi se på arbeidsplassen som en arena for personlig utvikling der bedriftene legger til rette for et trygt og helsefremmende miljø, sier Danielsen. – Selv om vi er kommet langt i det skadeforebyggende arbeidet, er det viktig at vi ikke stopper opp. Bedriftskultur, inkludering og tilrettelegging for livsfasetilpasning er også viktige faktorer for å skape helsefremmende arbeidsplasser, understreker han. – Kontinuerlig fokus, risikovurderinger og forbedringsarbeid må til. Arbeidstilsynet og virksomhetene kan alltid bli bedre, sier overlegen. Mennesket er ikke en maskin – det har ulike behov i ulike faser av livet. Det bør arbeidsgiver se og tilpasse seg, mener Danielsen. – Siden arbeidet er så viktig for

helse, er det viktig at arbeidslivet tilpasses mennesker, og ikke omvendt. Ta for eksempel lettere psykiske lidelser som angst og depresjon, som en stor andel av befolkningen opplever i løpet av livet. Skal det virke ekskluderende, eller kan arbeidsplassen tilpasse oppgaver og rammer i den perioden? Vi trenger en gjennomgående aksept for at de aller fleste mennesker vil profitere på å være i arbeid, og at det er en viktig samfunnsoppgave å skape et arbeidsliv med plass til alle, sier han.

Vår identitet er sterkt knyttet til vår profesjon. Derfor må vi se på arbeidsplassen som en arena for personlig utvikling der bedriftene legger til rette for et trygt og helsefremmende miljø.

ment og stor innsats til en byrde som fører til utbrenthet? Hva er følgene av mer bruk av midlertidige ansettelser som erstatning for fast ansatte? Og hva gjør vi som samfunn dersom det ikke lenger er plass til folk uten 14 års utdannelse i arbeidslivet og mange jobber erstattes av roboter? Hvordan bruke bedriftshelsetjenesten aktivt for å fremme helse på arbeidsplassen? Dette er spørsmål som vi bør diskutere grundig, sier Tor Erik Danielsen. MENS BRORPARTEN av det norske arbeidslivet er velordnet og velfungerende, ser Arbeidstilsynet at det finnes deler av bransjer der arbeidslivskriminalitet florerer, og der strengere kontroll og hardere tiltak er nødvendig for å bekjempe useriøse aktører. Det er helt nødvendig, sier avdelingsdirektør Monica Seem, og understreker at Arbeidstilsynet samtidig er opptatt av å være en god sparringpartner og premissleverandør for den store delen av arbeidslivet som kjenner sitt samfunnsansvar. Å bidra til å styrke det forebyggende arbeidet hos de seriøse er viktig for å unngå arbeidsrelatert sykdom og skade, og det er nødvendig for å demme opp mot kriminaliteten som brer seg i arbeidslivet og dermed går ut over standarden vi skal ha i norsk arbeidsliv. Uansett er det åpenbart at et godt arbeidsliv har vært, er og vil være viktig for folks helse.

– På mange områder beveger vi oss inn i mer abstrakte problemstillinger som ikke er så enkle å måle. Hvor går grensen mellom fritid og arbeid når mobilen alltid er på? Hvilken betydning har det å sitte på eget kontor eller i åpent landskap? Når blir dypt engasje-

Sammen for

FOLKEHELSEN Blant foreningens mål er å skape økt forståelse for folkehelsearbeid i samfunnet, noe som gjøres gjennom Folkehelsekonferansen og publikasjoner – som dette bilaget.

Det moderne samfunnet stilles overfor stadig nye helseutfordringer. Globalisering, kommersialisering og medikalisering av helsetjenestene er viktige stikkord. Det gjør det nødvendig med folkehelseallianser både lokalt, regionalt, nasjonalt og globalt.

olkehelseforeningen ble stiftet i 1998 og har som formål å organisere enkeltpersoner og organisasjoner som ønsker å bidra til det tverrfaglige folkehelsearbeidet i Norge og få Norge med i det internasjonale arbeidet for folkehelsefremmende arbeid. Et tredje mål er å bygge bro mellom forskning, utdanning, politikk og praksis, slik at kunnskap om effektive folkehelsetiltak skal kunne tilflyte det praktiske feltet. Mottoet er å «skape helsefremmende samhandling til beste for oss alle». Folkehelseforeningens visjon er å bidra til å bedre folks helse, miljø og livskvalitet. Foreningen arbeider tverrfaglig og på tvers av sektorer for å skape økt interesse for forskning, utdanning, formidling, politikkutforming og praksis innenfor folkehelsearbeid. Målet er å skape et forsknings- og kunnskapsbasert samarbeid mellom aktørene som styrker arbeidet for folkehelse og miljø, til beste for alle innbyggere. FORENINGEN HAR FOR tiden om lag 200 medlemmer, både enkeltpersoner og institusjoner – blant dem Norsk samfunnsmedisinsk forening (Norsam) og Norsk arbeidsmedisinsk forening. Foreningen er åpen for personer, bedrifter og organisasjoner som har interesse for foreningens arbeidsfelt. Medlemskontingenten (500

kroner for privatpersoner, 1500 for institusjoner og bedrifter og 300 for studenter og seniorer) inkluderer abonnement på de to tidsskriftene European Journal of Public Health og Scandinavian Journal of Public Health i tillegg til rabatter på nasjonale og internasjonale folkehelsekonferanser. DEN NASJONALE Folkehelsekonferansen arrang eres årlig i samarbeid med Sunne kommuner. I år avholdes den på Radisson Blue Plaza Hotel i Oslo 23. og 24. oktober , under tittelen Vår felles framtid – lederskap og samskaping for helsefremmende og bærekraftige lokalsamfunn. De siste årene har temaene for konferansen vært sosiale ulikheter, friluftsliv, og folkehelsearbeid i lokalsamfunn. Årets konferanse blir presentert et annet sted i dette magasinet. Folkehelseforeningen arrangerer også årlige dagsseminarer. Det er etablert faggrupper innenfor arbeidshelse, minoritetshelse og internasjonal helse. Faggrupper opprettes etter behov. Blant foreningens mål er å skape økt forståelse for folkehelsearbeid i samfunnet, noe som gjøres gjennom Folkehelsekonferansen og publikasjoner – som dette bi laget. På foreningens nettsted (www. folkehelseforeningen.no) deler foreningen konkrete eksempler på folkehelsearbeid i kommunene.

Folkehelseforeningens visjon er å bidra til å bedre folks helse, miljø og livskvalitet. INNENFOR politikkutformingsfeltet er Folkehelseforeningen en aktiv innspiller til politiske partier, og foreningen er høringsinstans for folkehelsemeldingene. Foreningen arbeider aktivt opp mot Stortingets helsekomite. Sammen med Sunne kommuner arbeides det for tiden aktivt for å etablere en nasjonal folkehelseallianse for å kunne skape en enda sterkere stemme til å sette folkehelse på den politiske dagsordenen. Globalisering, kommersialisering, klimakrise og økende migrasjon skaper nye og ukjente folkehelseutfordringer. Det er derfor behov for nytenkning og aktiv innsats fra alle samfunnsmedisinere, og tett samarbeid mellom alle som jobber med folkehelse i en nasjonal allianse, vil være et viktig bidrag til å sette folkehelse på dagsordenen – under mottoet «Helsefremmende samhandling – til beste for oss alle».

Hele bilaget er en annonse utgitt av Folkehelseforeningen

Pensonistforbundet jobber med relasjoner mellom besteforeldre og barnebarn.

Foto: Johnny Syversen.

Pensjonistforbundet bidrar til helsefremming Helse handler om hele livsløpet. Pensjonistforbundet ivaretar interessene til de som har passert midten av livet, med de spesielle helseutfordringene det kan medføre. – Seniorene omfatter jo to–tre generasjoner, og det er et svært stort spenn innenfor denne gruppen, fra de friske og superaktive til mennesker med behov for døgnkontinuerlig pleie og omsorg. Vårt mål er å ivareta interessene til hele seniorbefolkningen, sier Wenche Malmedal, leder av helseutvalget i Pensjonistforbundet og førsteamanuensis ved NTNU. – Store barnekull i etterkrigstiden og det at vi lever lenger, gjør sitt til at det vil bli en stadig større andel eldre i befolkningen, sier hun. For eldre som yngre – helse er et begrep som for en stor del handler om mestring og trygghet, ikke nødvendigvis fravær av sykdom, mener Malmedal. – Helsefremmende arbeid bygger på folks egne ressurser og handler mye om å skape trygghet og mestring i hverdagen, sier hun. DIGITALISERING VIRKER FREMMEDGJØRENDE Pensjonistforbundet har blinket ut flere satsingsområder innenfor det helsefremmende arbeidet: aktivitet og deltakelse, trygghet, verdighet, psykisk helse, munnhelse og ernæring. Aktivitet og samfunnsdeltakelse er særdeles viktig i et helsefremmingsperspektiv, mener Malmedal, og peker på den økende digitaliseringen som en utfordring for deler av seniorbefolkningen.

– Mange eldre behersker digitale tjenester godt, men det er en stor andel som føler seg fremmedgjort og ikke klarer å ta denne teknologien i bruk. Vi mener at det blant annet er viktig at det finnes muligheter til å se informasjon på papir, sier Malmedal, og viser til aksjonen «Jeg vil se slippen min», der Pensjonistforbundet ber om at eldre som ønsker det, skal få utbetalingsmeldinger fra NAV på papir. – Men problemet stikker enda dypere. Hva om man elsker å reise, men ikke får betalt billetten til sjåføren lenger, og heller ikke kan skrive ut billetten sin på data eller behersker de nye billettappene? Da blir det rammene i samfunnet som stenger deler av befolkningen ute, noe som er svært uheldig i et helhetlig helseperspektiv, sier Malmedal. HJEM, KJÆRE HJEM Malmedal knytter samfunnets fokus på sykehjemsplasser til et grunnleggende be hov for trygghet. Men forskeren er opptatt av at behovene er mange og sammensatte, og at sykehjem ikke alltid er den beste løsningen. – Vi ser dessverre at eldre kan få et hurtig funksjonsfall etter å ha flyttet på sykehjem, selv om de ønsket det. Mange sykehjem fungerer bra og ivaretar nettopp behovet for trygghet, men det er viktig å ta på alvor alle studiene som viser at folk ønsker å bo hjemme så lenge som

mulig, også om de får store omsorgsbehov. Et sykehjem med lav bemanning og dårlige muligheter til aktivitet som stimulerer, vil kunne dekke basispleiebehov, men mange er fortsatt ensomme selv om de bor på sykehjem. Det er imidlertid absolutt ikke gitt at alt er bedre bare fordi man bor i eget hjem. God bemanning og individuelt tilpasset bruk av velferdsteknologi er viktig for å trygge eldre i egen bolig. Det må også bli økt satsing på gode og innholdsrike dagtilbud for de som har behov for det. Dette er viktige tiltak for eldres helse, sier Malmedal. Ved siden av å arbeide politisk for å endre rammene på samfunnsnivå driver Pensjonistforbundet utstrakt virksomhet lokalt, rettet mot den enkelte senior. Lokale pensjonistforeninger, aktivitetssentre, deltakelse i lokale eldreråd og kursing i temaer som data og velferdsteknologi er blant tilbudene. – Jeg vil gjerne få trekke fram det vi kaller Morgendagens aktivitetssenter. Prosjektet legger særlig vekt på hvordan man kan legge til rette for at unge eldre også skal kunne bruke aktivitetssentrene. Det er et mål å skape en fellesarena for flere generasjoner der kaffekosen blir supplert med andre tilbud for de med andre behov for aktivisering, for eksempel debattmøter, teatergrupper, datakurs, yogakurs osv., sier Malmedal. Mye handler om å motvirke ensomhet. Tre av ti personer over åtti år oppgir at de er ensomme. Ensomhet utgjør en stor risiko for depresjon og angst, noe som igjen vil påvirke helse og funksjonsevne. – Vi mennesker har behov for fellesskap, avslutter Malmedal.

Wenche Malmedal leder Pensjonistforbundets helseutvalg.

For eldre som yngre – helse er et begrep som for en stor del handler om mestring og trygghet, ikke nødvendigvis fravær av sykdom.

www.pensjonsforbundet.no

Hele bilaget er en annonse utgitt av Folkehelseforeningen

Norges helse er

GLOBAL HELSE Foto: Ram Gupta.

Bernadette Kumar leder Nasjonalt kompetansesenter for migrasjons- og minoritetshelse.

– Til sammen er cirka én milliard mennesker i bevegelse enten mellom land eller i sitt eget land. Migrasjon på dette nivået skaper medisinske og helse politiske utfordringer som det er viktig å håndtere, sier leder av Nasjonalt kompetansesenter for migrasjons- og minoritetshelse, Bernadette Kumar.

ed indisk bakgrunn beskriver hun seg som migrant og verdensborger. Hun arbeidet over store deler av verden før hun slo seg ned i Norge med diplomatektemannen. Erfaringene fra arbeid blant annet i Sør-Sudan, Etiopia, Kenya, Nord-Korea, Kina, India, Palestina og Israel er til stor hjelp når hun i dag arbeider med å skape og formidle kunnskap som kan fremme god helse og likeverdige helse- og omsorgstjenester for personer med innvandrerbakgrunn. – Det er ikke lenger slik at én størrelse passer alle. Helsetjenester må tilpasses ulike individer og grupper, akkurat som de i dag er tilpasset mennesker i ulike livsfaser, sier Kumar. – Det er ikke snakk om særskilte tjenester, men tilpasninger som skaper likeverd, legger hun til. KOMPLISERT KOMMUNIKASJON Som et eksempel trekker hun fram kommunikasjon mellom helsevesen og pasient. For personer med en kulturbakgrunn

der lesing og skriving er nærmest ikkeeksisterende, vil skriftlig kommunikasjon fungere svært dårlig – med misforståelser, manglende oppmøte og tapte ressurser som resultat. – Mange innvandrere med lav utdanning sliter med å forstå kommunikasjon fra helsevesenet. Det er bare ett eksempel på at tjenester må tilpasses, sier Kumar. Selv om tilgang til og kommunikasjon rundt helsetjenester er viktig, kan det også dreie seg om konkrete helseproblemer knyttet til særskilte grupper. Kumar peker for eksempel på at nordmenn er særlig utsatt for osteoporose. KUNNSKAP NØDVENDIG – Om nordmenn flytter utenlands, bør helsevesenet i landet de drar til, være oppmerksomt på denne utfordringen. På samme måte er mange innvandrergrupper utsatt for eksempel for andre typer kreft enn etniske nordmenn. Dette må norsk helsevesen få mer kunnskap om, sier Kumar. – Et annet eksempel er diagnostisering av demens. Symptomene kan være andre

hos en innvandrer, og det tar ofte lang tid å få en diagnose. Ofte kan språkbarrierer bidra til å skape misforståelser, sier hun. NAKMI ble opprettet i 2003 og arbeider med å spre kompetanse og kunnskap om migrant- og innvandrerhelse i de medisinskfaglige miljøene. – NAKMI ønsker å vite mer om sammenhengene mellom migrasjonsprosesser og helse, og vi ønsker å bidra til at helsevesenet i Norge blir bedre rustet til å yte gode, likeverdig helsetjenester til hele befolkningen. Vårt samfunnsoppdrag er å bidra til

kompetanseheving blant helsepersonell og andre ansatte i helsevesenet, beslutningstakere, forskere og studenter, sier Kumar. – Vi gjør ikke all forskning selv, men bidrar og oppmuntrer til anvendbar forsk ning. Videre er metodeutvikling viktig. Vi kan ikke umiddelbart ta i bruk metoder som har fungert for norske innbyggere, for eksempel et spesielt spørreskjema, og overføre dem direkte til innvandrergrupper. Metodene må tilpasses, noe som også er viktig når det gjelder undervisning og utvikling av kompetanse.

Metodene må tilpasses, og det er viktig i forhold til undervisning og utvikling av kompetanse.

Hele bilaget er en annonse utgitt av Folkehelseforeningen

Barn og elevers helse og miljø i barnehage og skole er en sentral oppgave for kommunenes miljørettede helsevern.

Miljørettet folkehelsearbeid Får du ikke sove på grunn av støy fra byggingen av ny E18, T-banens skinnehvining, naboens varmepumpe eller nyanskaffet hønseflokk med en ivrig hane? Er luften du puster inn når du sykler langs hovedveien, helsefarlig? Eller får du vondt i hodet etter en lang dag på skolebenken, og lurer på om inneklimaet på skolen er bra nok? Eller lurer du på om du bør få målt radon? – Dette er ting som faller inn under begrepet miljørettet helsevern, faktorer i miljøet som kan ha negativ innvirkning på helsen. Ifølge Folkehelseloven er det kommunene som har ansvar for oppfølging av miljøfaktorer som kan være helseskadelige, sier Astrid Rutherford, folkehelserådgiver og smittevernlege i Rakkestad kommune og styremedlem i NEMFO. – Noen kommuner har store fagmiljøer innen miljørettet helsevern eller samarbeider i interkommunale enheter, mens mindre kommuner kanskje bare har en liten stilling tilknyttet kommunelegen. Forskjellene er store, og selv om regelverket for miljørettet helsevern gjelder likt i alle kommuner, vil resultatet av saksbehandlingen kunne medføre ulik praksis på mange områder, sier hun. NEMFO Nettverk for miljørettet folkehelsearbeid er en faglig uavhengig forening for personer, institusjoner og virksomheter som engasjerer seg i folkehelsearbeidet i kommunene. NEMFO jobber blant annet med å formidle kunnskap og informasjon til medlemmene og bidra til

en mer ensartet praksis i kommunene. Nasjonale myndigheter er for eksempel opptatt av betydningen inneklima har for barns og unges helse. Nylig organiserte NEMFO derfor en tilsynskampanje for kommunene med fokus på inneklima i skoler. – En arbeidsgruppe utarbeidet en til synspakke med brevmaler, tilsynsskjema, sjekklister og rapportmaler som alle kommuner fikk tilbud om. 112 kommuner deltok i kampanjen, og de kontrollerte 467 skoler mot kravene i forskrift om miljørettet helsevern i barnehager og skoler. Vi skulle gjerne sett at enda flere hadde deltatt i kampanjen, sier Rutherford. Tilsynsmateriellet er fortsatt tilgjengelig for kommuner som ønsker å ta det i bruk. SAMARBEID PÅ TVERS AV KOMMUNE- OG FYLKESGRENSER Gjennom nettstedet sitt, sosiale medier og et eget, internt samarbeidsnettverk på yammer.com holder NEMFO kontakten med medlemskommunene og bidrar til samarbeid på tvers av kommune- og fylkesgrenser. – Nettverket utgjør et svært viktig

kontaktnett for de som jobber alene i små kommuner eller er nye i jobben. Vi håper det for eksempel kan bidra til at en klage på støy fra hanegal, anleggsstøy eller inneklima i en skole eller barnehage får samme behandling i alle kommuner, sier Rutherford. MILJØRETTET FOLKEHELSEARBEID En miljørettet helseverntjeneste i kommunene er en viktig oppgave og ressurs i det brede folkehelsearbeidet. Miljørettet helsevern fokuserer på hele befolkningen og er en sentral tjeneste for å utjevne sosiale forskjeller i helse ved å beskytte alle mot helseskadelige miljøer. Miljørettet helsevern inngår derfor som et sentralt virkemiddel i kommunenes helhetlige folkehelseansvar. Generelt mener Rutherford at folkehelsearbeidet i norske kommuner er godt. – Det har skjedd mye de siste årene, og folkehelse er blitt et sentralt tema i norske kommuner, sier hun. – Norske kommuner har blitt flinkere, men fremdeles er det mye å ta tak i, sier Rutherford. Hun og NEMFO ønsker å avspeile denne utviklingen og ønsker nye medlemmer hjertelig velkommen.

– Vi vil gjerne ha flere folkehelsekoordinatorer inn i nettverket, og gjerne flere leger, sier Rutherford. – Her i NEMFO er det muligheter til å være med på å påvirke det miljørettede folkehelsearbeidet direkte, og det er både spennende og lærerikt, sier hun.

Lege Astrid Rutherford vil gjerne ha flere medlemmer i NEMFO. Foto: Kjell Jørgen Holbye.

Kontaktinformasjon for NEMFO: hjemmeside: www.nemfo.no, Facebook: www.facebook.com/nemfo.no/, e- post: post@nemfo.no

Hele bilaget er en annonse utgitt av Folkehelseforeningen

Brenner for

FOLKEHELSE Hun er opptatt av folkehelse, ordfører Lisbeth Hammer Krog i Bærum kommune. Aktive tiltak har gitt kommunen status som Trafikksikker kommune og Trygt lokalsamfunn.

Ordfører Lisbeth Hammer Krog i Bærum kommune bruker sykkelen flittig.

– Folkehelse handler mye om mestring, ikke nødvendigvis bare om fravær av sykdom. Det er også mulig å mestre selv om man har en sykdom, sier en engasjert ordfører. Kommunen har en aktiv holdning til folkehelsearbeidet og har blinket ut tre hovedsatsingsområder. Ved siden av trafikksikkerhetsarbeidet har fallulykker blant eldre og ulykker og skader i barnehage og skole fått høy prioritet. Men også inkludering, hindring av utenforskap og psykisk helse står høyt på kommunens agenda. – I dag ser vi en økende tendens til at unge får lettere psykiske lidelser. Og når vi vet at mange barn og unge sliter, er det viktig med forebygging og tidlig innsats. Vi har flere gode eksempler på tiltak som gjør at barn og unge som sliter, opplever mestring, blant annet gjennom psykologisk førstehjelp, som våre elever lærer om på skolen, understreker Krog. Kommunen var dessuten svært tidlig ute med å ansette psykologer i førstelinjetjenesten. – Vi opplever også at mange unge blir sittende mye alene foran dataskjermen. Derfor har vi sammen med ungdommen etablert et tilbud der unge i faresonen kan bruke sin digitale kompetanse i det vi kaller Spillhuset Bekkestua Arena, som for

øvrig vant kommunens innovasjonspris, forteller Krog. OVERFOR ELDRE står trygghetsskapende teknologi i fokus. Automatisk lys, digitale trygghetsalarmer med GPS, sensorteknologi, elektroniske låser og forbedrede medisindispensere er blant virkemidlene som skal bidra til å skape tryggere rammer for eldre og demente.

Vi vil skape mestringsfølelse. Det virker helsefremmende. – Dette er tiltak som vi kan måle de økonomiske effektene av, og det er snakk om millionbeløp. Samtidig står personvernet

høyt, og når vi kjøper velferdsteknologiske tjenester av leverandører, er informasjonsbehandlingen i løsningene sikret gjennom databehandleravtaler og krav om at de følger normen for informasjonssikkerhet, understreker ordføreren. PÅ TRAFIKKSIKKERHETSOMRÅDET har Bærum kommune et bredt, tverrfaglig samarbeid der folkehelseavdelingen, skoler, barnehager, legevakt og andre aktører er involvert. Arbeidet er hele tiden forankret i overordnede planer, og kommunen arbeider for å involvere innbyggere og ansatte på bred basis. Blant målene er økt bruk av sykkel og redusert bruk av bil – særlig til og fra skoler. I disse dager går startskuddet for prosjektet Trygg skolevei, og blant tiltakene er åpning av såkalte droppsoner – trygge områder der foreldre kan sette av skolebarn – om de må kjøres. – Det er jo et paradoks at foreldre bidrar til å skape utrygghet når de kjører barna til skolen – fordi det oppleves som nødvendig nettopp for å gi barna en trygg skolevei. Vi oppfordrer til bruk av sykkel, og vi arbeider også for å opprette flere gå-grupper rundt i kommunen der barn og ungdom kan gå sammen hjem fra skolen eller til fritidsak-

tiviteter, gjerne sammen med for eksempel pensjonister, sier Krog. – Klimaarbeidet er også viktig for folkehelsen, og det er lenge siden kommunen kjøpte elsykler til bruk for de ansatte. Nå har vi også gjort elsykler tilgjengelige for næringslivet, sier Krog, som selv bruker elsykkel fra hjemmet på Eiksmarka til jobben i Sandvika. – Det tar bare fem minutter mer enn med bil, sier hun fornøyd. BÆRUM KOMMUNE og ordfører Lisbeth Hammer Krog er opptatt av involvering og frivillighetsarbeid. Selv er ordføreren overbevist om at organisasjonslivet selv har stor gjennomføringskraft – bare det får gode rammebetingelser å arbeide under. Derfor har kommunen lagt stor vekt på å gi organisasjoner og grupper et sted å være. Nærmiljøsenteret Marie Plathe gir barn og unge et bredt aktivitetstilbud – og huser samtidig frivillige organisasjoner med aktiviteter på området. – Involvering og aktivitet er viktig, uten at det skal oppleves som stigmatiserende å benytte tilbudene. Vi vil skape mestringsfølelse. Det virker helsefremmende, sier ordfører Krog.

Hele bilaget er en annonse utgitt av Folkehelseforeningen

Skadeforebyggende forum:

VIL REDUSERE

personskader og ulykker – 600 000 nordmenn søker legehjelp for personskader hvert år. Bare hjemme-/fritidsulykker koster samfunnet ca. 200 milliarder kroner. Dette er altfor høye tall – brorparten av skadene kunne vært forhindret, sier Astrid Rutherford, styreleder i Skadeforebyggende forum.

STORE TALL • Hvert år må ca. 600 000 nordmenn søke legehjelp for skader. • Hvert år behandles det rundt 300 000 ulykkesskader på sykehus, resten i primærhelsetjenesten. • Hver dag får nær 1500 personer medisinsk behandling for skader, og rundt 150 legges inn på sykehus. • Rundt 10 % av alle døgnopphold på norske sykehus skyldes personskader etter ulykker.

STORE KONSEKVENSER • Hvert år mister nærmere 2000 nordmenn livet som følge av ulike ulykker, inklusive overdoser.* • Hvert år får ca. 36 000 varige mén etter ulykker. Rundt halvparten får ulik grader av funksjonshemming. • Ulykker er viktigste dødsårsak for personer under 45 år. • Ulykker er årsak til hvert femte dødsfall blant menn under 25 år. • Ulykker er årsak til 1/3 av alle dødsfall blant barn i alderen 1–14 år.

STORE FORSKJELLER • Gutter og menn er mer utsatt for ulykker enn kvinner til ca. 50 år. • Kvinner er mer utsatt for skader enn menn etter 50-årsalderen. • Hvert år blir nær 10 % av alle over 65 år skadd. 80–90 % av skadene skyldes fall. • Høyest ulykkeshyppighet er det i aldersgruppene 10–20 år og over 80 år. • Menn 20–25 år har mer enn dobbelt så høy skadehyppighet som kvinner. • De fleste ulykker – ca. 30 % – skjer i hjemmet eller i fritiden.

STORE KOSTNADER Hvert år koster skader samfunnet mer enn fem milliarder kroner bare i sykehusbehandling. Hvert år koster hoftebrudd alene samfunnet (kommuner og stat) rundt seks milliarder kroner.

Trafikksikkerheten har bedret seg betraktelig siden 1970-tallet.

ersonskader ved ulykker er et folkehelseproblem og den viktigste dødsårsaken blant personer under 45 år. Unge og eldre er mest utsatt. Mens eldre særlig er utsatt for fallskader, er barn og ungdom i tillegg utsatt blant annet for idrettsskader. – Forumets mål er å redusere antallet ulykker som fører til personskade, gjennom informasjons- og samarbeidstiltak. Forebygging er mye bedre enn behandling og mer samfunnsøkonomisk lønnsomt – og ikke minst ser vi klare resultater av arbeidet, sier Rutherford. Hun peker på den store reduksjonen i trafikkulykker som et eksempel.

og personskader som ikke medfører sykehusinnleggelse. – Med gode data i bunn vil forebygging bli enda mer effektivt, siden vi da kan målrette tiltakene enda bedre, sier Rutherford.

– Dette er et felt der myndighetene har satset store ressurser, og resultatet er slående. I 1970 døde omkring 500 personer i trafikken, mens vi nå er nede i 100, med stadig synkende tall. Vi ønsker at det skal settes inn tilsvarende ressurser for å redusere skadeomfanget også i forbindelse med andre typer ulykker. Det vil spare samfunnet for enorme kostnader, og ikke minst enkeltpersoner for mye lidelse, sier hun.

TRYGGE LOKALSAMFUNN På kommunalt nivå skjer forebyggingsarbeidet gjennom programmet Trygge lokalsamfunn. Dette er en velprøvd metodikk for kommuner som tar sikte på skadeforebygging og reduksjon av skader. Kommuner som implementerer modellen, sertifiseres som Trygge lokalsamfunn.

ØNSKER SEG BEDRE SKADEDATA Blant utfordringene Rutherford framhever, er tilgangen til gode og pålitelige skadedata. Sykehusene er gode til å rapportere tall, men det står dårligere til med data om ulykker

Skadeforebyggende forum (Skafor) er et frivillig nettverk og møteplass for aktører som er opptatt av skadeforebygging. Skafors medlemmer er frivillige organisasjoner, institusjoner, kommuner og private virksomheter i en rekke bransjer. Forumet har ca. 80 medlemmer så vel som et stort nettverk av samarbeidspartnere.

– Harstad var første kommune som ble sertifisert, i 1994. I dag er 26 norske kommuner og 2 fylkeskommuner Trygge lokalsamfunn, og stadig flere jobber med å bli sertifisert, forteller Rutherford. – Vi oppfordrer alle kommuner til å bli med i programmet. Det nytter å forebygge skader, sier hun.

Hele bilaget er en annonse utgitt av Folkehelseforeningen

Fokuset til Sunne kommuner er å skape lokalsamfunn som fremmer helse og trivsel.

Trivsel og helse skapes der

VI LEVER

– Vi kan ikke behandle oss ut av folkehelseutfordringene vi står overfor, sier daglig leder i Sunne kommuner Ingvild G. Little. – Vi må heller jobbe for å hindre at folk havner på sykehus, sier hun.

Etter en valgkamp der helsepolitikk stort sett handlet om behandling av sykdommer, er Ingvild Little mer opptatt enn noen gang av å understreke at forebygging og helsefremming i hele livsløpet er nøkkelen til bedret folkehelse. – Behandling er både for dyrt og for kortsiktig. – Fokuset til Sunne kommuner er å skape lokalsamfunn som fremmer helse og trivsel og forebygger sykdom, sier hun. – Dette er et arbeid som omfatter alle livsfaser. Målet er å skape rammer som gjør folk i stand til å leve gode, sunne og friske liv. Helse og trivsel skapes i lokalsamfunnet, ikke i helsesektoren. Det er kjernen i det vi holder på med, konstaterer hun. SUNNE kommuner er et nettverk av kommuner og fylkeskommuner som setter folkehelse høyt i praksis og planleggingsarbeid. Nettverket jobber med å fremme kunnskap blant politikere og administrativt ansatte om at grunnlaget for folkehelse ligger i rammene for å leve et godt liv i hvert enkelt lokalsamfunn – uavhengig av størrelsen på lommeboka og hvilken del av landet man bor i. Som nettverksorganisasjon sprer Sunne kommuner kunnskap – men Little er også opptatt av at nettverket skal fungere som et kunnskapslaboratorium der gode løsninger blir delt. – Det finnes mye forskning på hvor pro-

blemene ligger, men dessverre er det mye mindre kunnskap om hva som virker, sier hun. – Vi er opptatt av hvordan vi løser utfordringene. Kjernen i det vi gjør, er å koble sammen de gode aktørene og systematisere kunnskapen. – Gullet ligger jo ute i nettverket, og vi jobber mye med å strukturere kunnskap og formidle den, sier hun. SENTRALT I DETTE arbeidet står samspillet mellom kommunen og de frivillige organisasjonene. Selv om kommunen er den viktigste folkehelseaktøren, er det i samspill med lokalsamfunnets mange organisasjoner og sosiale entreprenører nøkkelen ligger, mener Little. – Ett eksempel er Bua, en ordning der barn og unge kan låne sportsutstyr, slik at de kan delta i fellesaktiviteter. Det er et tilbud som er rettet mot alle, og som både tjener miljøet og gir vanskeligstilt ungdom en mulighet til å delta på lik linje med andre. Ordningen er en stor suksess og springer ut av sosialt entreprenørskap. I dag finnes den i en rekke kommuner, sier Little. BY- OG STEDSUTVIKLING er et annet felt Sunne kommuner arbeider mye med. Gode lekeplasser, sykkelstier og et trygt trafikkmiljø er viktige elementer for lek, aktivitet og trivsel – selv om det ofte er ganske usynlige tiltak.

– Vi jobber mye med rammene rundt hverdagslivet. Det skal være lett å leve sunt, uten at vi går ut til enkeltindivider og hever pekefingeren. FOLKEHELSE er et langsiktig arbeid, påpeker Little. Det handler i bunn og grunn om å legge til rette for en friskere neste generasjon. Det kan være en utfordring i et politisk system der mange er opptatt av å markere sine år som folkevalgte. – Vi jobber blant annet med politikeropplæring etter kommunevalgene. Det må ligge en klar systematikk i arbeidet – trykket må holdes oppe på lang sikt. Sånn sett er folkehelsearbeid et teamwork for framtiden, avslutter Little.

Det skal være lett å leve sunt, uten at vi går ut til enkeltindivider og hever pekefingeren.

Hele bilaget er en annonse utgitt av Folkehelseforeningen

Funn i trønderhelse gir internasjonale ringvirkninger HVA ER HUNT (HELSEUNDERSØKELSENE I NORDTRØNDELAG)? • Norges største samling av helseopplysninger om en befolkning. • I gang med den fjerde undersøkelsen. • Inviterer hele befolkningen over 12 år. • Gjennomført omtrent hvert 10. år siden 1985. • Omfatter nå mer enn 120 000 personer. • 80 000 har avgitt blodprøver. • Internasjonalt betydningsfull forskningsplattform. • Bakgrunn for store forskningsprosjekter. • Mer enn 1700 vitenskapelige publikasjoner basert på HUNTmateriale

FAGOMRÅDER DET FORSKES PÅ MED DATA FRA HUNT (IKKE UTTØMMENDE): • kreft • hjerte- og karsykdommer • demens • fedme • psykiske plager • diabetes • muskel- og skjelettplager • lunge- og luftveissykdommer • allergi • rusproblemer • søvnvansker • hodepine • ungdomshelse • økningen i antallet uføretrygdede • den økte bruken av medikamenter Her kan du lese om det HUNT har funnet ut så langt: https://www.ntnu.no/hunt4/ hunt-kan-fortelle-oss Følgende bidrar økonomisk (140 millioner i grunnfinansiering) inn i HUNT4: Helse- og omsorgsdepartementet, Helse Midt-Norge, NordTrøndelag fylkeskommune og NTNU.

Når HUNT omtales som en av verdens største og viktigste helseundersøkelser i Wall Street Journal, har forskerteamet i Nord-Trøndelag en morsom dag på jobben.

Når vi til alt overmål rører ved en opplest sannhet, nemlig at 10 000 skritt om dagen nærmest er veien til helse og sunnhet, snakker vi om et hverdagseksempel på livsendrende forskning. «NYTENKENDE» TRENINGSAPP PAI (Personal Activity Intelligence) er en treningsapp som kommuniserer med aktivitetsarmbåndet Mio Slice. Konseptet er utviklet av forskningsmiljøet CERG ved NTNU. På bakgrunn av funn i HUNT er et ukemål satt til 100 PAI i uka. Dette målet når du ut fra en formel som tar utgangspunkt i pulsen din. Appen avliver myten om de 10 000 livgivende skrittene og baserer seg i stedet på detaljert informasjon om brukerens fysikk, alder og aktivitetsmønster. Kort sagt belønnes du mer for pulsøkende aktivitet, og vil i realiteten kunne øke helsegevinsten uten å øke tidsbruken. Noe som ikke bare appellerer til helseforskere, men også til brukere i tidsklemma. INTERNASJONAL OPPMERKSOMHET Internasjonale medier, helsemyndigheter og forskningsmiljøer har lagt merke til HUNT. Wall Street Journal kaller det «det største langsiktige helseundersøkelsesprosjektet noensinne». En skattekiste av faktorer som basis for å drive forskning, samlet inn over flere tiår. Forskere som benytter HUNT-data, deltar i en lang rekke internasjonale prosjekter, finansiert av amerikanske NIH og EU. HUNT-funn skaper også medieoppslag. Da HUNT i 2012 publiserte en artikkel om sammenhengen mellom kulturdeltakelse og helse, ble nyheten gjenstand for oppslag i en rekke medier over hele verden.

FJERDE UNDERSØKELSE HUNT er nå i gang med fjerde runde av omfattende undersøkelser i den nordtrønderske befolkningen. Denne gangen er 110 000 personer, det vil si alle over 12 år, invitert til å være med. Mange i segmentet over 70 er nå med for fjerde gang. – Vi kaller dem våre gull-HUNTERE fordi de gir oss et helt unikt tilfang av informasjon, sier Cathrine Skonhoft, prosjektleder for HUNT4 ved HUNT forskningssenter i Levanger. Hun sier videre at eldrehelse vil få stort fokus i HUNT 4: – Det er eldres funksjon, ikke diagnose, som er viktig for et godt liv og god egenomsorg. Derfor undersøkes deltakere på 70 år eller mer grundig, både med tanke på hukommelse og fysikk. Vi mangler informasjon om hvordan vi kan håndtere eldrebølgen. Her vil HUNT4 gi mange nye svar, sier Skonhoft.

Med våre funn ønsker vi å bidra til utvikling av presisjonsmedisin.

hvilken medisin som fungerer best, sier Steinar Krokstad, daglig leder ved HUNT forskninssenter i Levanger. – Basert på genmateriale er det trolig mulig å bli mye mer presis i valget av behandling. På bakgrunn av forskning kan vi utvikle metoder for å sjekke biomarkører, med både helsemessig og økonomisk gevinst. Presisjonsmedisin benyttes for eksempel allerede i behandling av brystkreft og cystisk fibrose. ENDRET PRAKSIS Det finnes mange eksempler på at funn fra HUNT over tiår har endret praksis innen forebyggende medisinsk behandling. Overvekt og fedme er et eksempel på dette. – Våre undersøkelser har vist hvor mye overvekt og fedme har økt i befolkningen, sier Steinar Krokstad. – Dette har stimulert til bred innsats i kampen mot fedme, blant annet gjennom utvikling av fritidstilbud i kommuner, oppbygging av kurs i frisklivssentraler og økende aktivitet i treningssentre. At ikke bare fysisk inaktivitet, med sittetid, i seg selv er helseskadelig, har allerede blitt implementert i det praktiske folkehelsearbeidet i skoler og arbeidsliv. Da snakker vi om forskning med mening.

PRESISJONSMEDISIN – Med våre funn ønsker vi å bidra til utvikling av presisjonsmedisin. Når vi starter behandling med medisiner i dag, vet vi ofte ikke hva som er det beste valget for pasienten. Eksempler på dette er behandling av høyt blodtrykk og psykiske lidelser. I begge tilfeller vet vi lite om

Hele bilaget er en annonse utgitt av Folkehelseforeningen

Byfortetting:

Foto: Multiconsult

ADVARER MOT ØKENDE STØY – Det bygges slik at stadig flere blir plaget av støy, til tross for at retningslinjene følges, sier André Negård i Multiconsult.

Nye boliger som bygges som lamellbebyggelse ut mot støyende trafikk gjør det vanskelig å få til gode lydforhold med skjermede uteområder og stille sider, og kan gi støyplage for de som skal bo her. De gamle bygårdene på den andre sida av gata her hadde gjennomgående leiligheter mot en stille bakgård, og kan dermed snu ryggen til støyen.

2,1

millioner nordmenn er utsatt for høye støynivåer fra veitrafikk, 700 000 flere enn i 1999. Hele 200 000 oppgir å ha problemer med nattesøvnen, noe som kan medføre psykisk stress, muskelsmerter, høyt blodtrykk og hjertesykdom. – Det bygges boliger på tomter med stadig høyere støynivåer, sier Negård, som er gruppeleder for akustikk i Multi consult. Sentrumsutbygginger og fortettingspolitikk driver utviklingen. EKSISTERENDE REGELVERK I forbindelse med utbygging av nye boligprosjekter krever de fleste kommuner kartlegging av støyforhold. Røde soner på støykartet har de høyeste støynivåene og skal normalt ikke benyttes til boligbygging. Imidlertid kan det bygges i rød sone i sentrumsområder og langs kollektiv akser der det er ønskelig med fortetting, hvis minst halvparten av oppholdsrommene vender mot en stille side. Det kreves også tilgang til et stille uteområde. – I utgangspunktet høres regelverket fornuftig ut, og intensjonen er god, sier Negård. – Problemet er at det egentlig er laget for overordnet bruk i en tidlig planfase. Men i mangel av noe annet brukes dette regelverket også til detaljert utforming av boligbygg, og det er da det blir uklart og feiler på mange områder. Blant annet utfordres og presses forståelsen av hva en stille side og et stille uteområde er, påpeker Negård. – At dagens retningslinjer i tillegg er uklare og tøyes av utbyggere og rådgivere, innebærer at det bygges slik at stadig flere blir plaget av støy – til tross for at en kan si at retningslinjene er fulgt, sier han. RUSSERVINDU» Eksempelvis blir den stille siden av bygget stadig oftere redusert til bare å gjelde utenfor ett enkelt vindu. Det siste er at man bygger glassfelt å lage en liten støyskjerm utenfor

ett vindu. I Oslo er dobbeltvinduer der det ytterste vinduet demper støyen litt utenfor det innerste vinduet, kalt russervinduer, på full fart inn. – Man oppnår da en beregningsmessig «stille side» utenfor det innerste vinduet. At dette heller ikke løser problemer med støv eller annen luftforurensning utenfor vinduene, glemmes i saksbehandlingen, sier Negård. Et av resultatene er at private balkonger ofte er for støyutsatt til å kunne brukes til samtale eller hvile. I stedet er det skjermede uteområder på bakkeplan som skal oppfylle kommunens krav om stille uteområder, noe det sjelden opplyses om i salgsprospektene. – Multiconsult mener at man er i ferd med å undergrave regelverkets intensjon om tilgang til en stille side og gode friområder der en bor, noe som betyr en utvikling mot dårligere boforhold, sier Negård. VIL HA NYTT SYSTEM Det er mange flere forhold som avgjør om en plages av støy, enn om én enkelt side av huset er støyutsatt. I dag kan vegger og vinduer skjerme mot høye støynivåer. Dermed kan man bygge boliger på støyutsatte tomter og likevel oppnå lavt støynivå inne. Utfordringen er derfor å ha et godt planverktøy som ivaretar støy i prosjektene på andre måter. I Stockholm har man over flere år utviklet en metode for å vurdere støyplager i nye boligprosjekter der det beregnes lydkvalitetspoeng for hver nye bolig. Den ser ikke bare på den mest støyutsatte fasaden, men har hele ni faktorer som skal bedømmes. – Det som teller mest her, er en god planløsning med mange rom som vender ut mot en stille side, eller det å ha lavere støynivå inne enn minstekravet, sier Negård. – I tillegg gir metoden plusspoeng om det er lite støy ved inngangspartiet, der man treffer naboene og slår av en prat. Støynivået på den mest utsatte fasaden vurderes,

men vektlegges lite. – At boligen er utsatt for flere støykilder, for eksempel vei og jernbane, eller at det er behov for støyskjerming av balkonger, gir minuspoeng. At det ellers er et stille nabolag, kanskje med en stille park i nærheten, gir også poeng. Samlet gir en vurdering av alle disse faktorene en karakter for lydkvalitet og avgjør om det kan bygges eller ikke. KAN FORTETTE – PÅ DEN RIKTIGE MÅTEN Det er altså mulig å bygge i støyutsatte områder om det gjøres riktig. At det er mye støy på én enkelt fasade, kan være akseptabelt hvis man kan «snu ryggen til» støyen, mener Negård. – Det er kommunene som sitter med nøkkelen og myndigheten til å utarbeide klarere lokale retningslinjer og planverktøy for boligbebyggelse i støyutsatte områder, sier han. – Det kan gi utbyggere flere tomter som kan bebygges, til glede for alle som ønsker byfortetting og urbanisering, uten at det går ut over helsen eller trivselen til de som skal bo her.

André Negård, gruppeleder for akustikk i Multiconsult.

Aktivitet er med å fremme psykisk helse.

En sunn sjel i et

SUNT LEGEME I løpet av en periode på fjorten dager vil 25 prosent av kvinner og 10 prosent av menn oppleve psykisk stress. – Psykiske plager rammer mange. Heldigvis er det mye vi kan gjøre for å forebygge psykiske lidelser, og det er slett ikke noe hokuspokus, sier Lars Lien, leder for Nasjonal kompetansetjeneste for samtidig rusmisbruk og psykisk lidelse (ROP).

– Alle har dager når det er tungt å komme seg opp av senga. Det er når plagene blir vedvarende og går ut over hverdagsliv og funksjonsevne, at vi kan snakke om psykisk lidelse, understreker Lien. Han er opptatt av at psykiske lidelser kan forebygges på samme måte som somatiske sykdommer. – For de lettere psykiske lidelsene ser vi mange av de samme risikofaktorene som for somatisk sykdom – for eksempel røyking og mangel på fysisk aktivitet. Dessuten er ernæring svært viktig. Stort forbruk av raske karbohydrater, for eksempel overdreven brusdrikking, er også en risikofaktor, sier Lien. – Det som bidrar til å holde kroppen frisk, virker også på hodet. Det er egentlig veldig lite som knytter seg direkte til psykisk helse, og vi ser en veldig sterk sammenheng mellom psykiske og somatiske risikofaktorer, sier psykiateren. SOSIAL AKTIVITET Også det sosiale nettverket og stabilitet i familie- og arbeidsliv spiller inn. – Det er ikke nødvendigvis omfanget av det sosiale nettverket, men heller kvaliteten som er avgjørende, sier Lien.

– Studier viser at gode vennskap faktisk er helsebringende. Stabilitet virker også positivt inn, sier Lien, som kan fortelle at kirkegjengere er mindre stresset enn andre. – Helseundersøkelsen i Nord-Trøndelag viste at kirkegjengere hadde lavere blodtrykk enn de som ikke gikk i kirken. Rent generelt kan vi si at personer som er sosialt aktive og deltar i organisasjonsliv, er mindre utsatt. For gruppen med tyngre psykiske lidelser, som bipolar lidelse og schizofreni, gjelder mye av det samme. Et sunt kosthold, stabile rammer og fysisk og sosial aktivitet bidrar til det Lars Lien kalle sekundær forebygging – som innebærer å begrense tilstandens varighet. – Utfordringen er ofte motivasjonen, sier Lien. – Psykiske lidelser kan ofte virke selvforsterkende ved at motivasjonen til for eksempel å trene eller spise sunt blir svakere. Dette er en ond sirkel som må brytes. Arbeid, sosial aktivitet og stabile rammer er viktig for å skape en følelse av mening og retning i livet. ØKT FOREKOMST? Mens andelen personer med de tyngste psy-

kiske lidelsene er svært stabil, er det mange som hevder at det er en økende hyppighet av psykiske lidelser i det lettere spekteret – særlig blant ungdom. Lars Lien er usikker på om det er dekning for å si det. – Undersøkelser her hjemme tyder faktisk ikke på det, mens noen engelske undersøkelser kan tyde på økt forekomst av psykiske plager blant jenter – knyttet til indre prestasjonspress. Men det er altså ikke et entydig bilde, sier Lien. – Sosiale medier og økt digitalisering kan medføre sterkere press, men samtidig er det en viktig del av mange ungdommers sosiale liv. Vi vet ennå ikke hvordan dette vil slå ut. Sånn sett er vi med på et ganske stort eksperiment, sier psykiateren.

Lars Lien, professor i psykiatri.

Arbeid, sosial aktivitet og stabile rammer er viktig for å skape en følelse av mening og retning i livet. 13

Hele bilaget er en annonse utgitt av Folkehelseforeningen

Matkunnskap i et samfunnsperspektiv Mat handler om mer enn å spise gode måltider og det å bli mett. Det er viktig å ha kunnskap om god dyrevelferd, bærekraftig produksjon og hvilke sammenhenger det er mellom kosthold og humanhelse, mener direktør Dag Henning Reksnes i Opplysningskontoret for egg og kjøtt / MatPrat. − Men å formidle kunnskap om tilberedning og det å gi inspirasjon til å lage god mat er fortsatt viktig for oss, sier han. Reksnes mener kunnskap om mat og hvor den kommer fra, også må være en del av alles oppvekst. Om MatPrat MatPrat er kommunikasjonskonseptet til Opplysningskontoret for egg og kjøtt (OEK). Formålet til OEK er å fremme omsetning av norskprodusert egg og kjøtt samt bidra til økt verdiskapning for disse råvarene. Dette gjøres ved å prøve å skape matglede gjennom inspirasjon, ved å bygge kunnskap om råvarene hos forbrukerne og ved å gi veiledning om hele verdikjeden for norsk matproduksjon – og konkret om matlaging. I tillegg er OEK en pådriver for forbrukerorientert utvikling overfor bonde og bransje. OEK er 100 % finansiert via omsetningsavgift som kreves inn fra alle eggog kjøttproduserende bønder i Norge.

De fleste av oss kjenner Opplysningskontoret for egg og kjøtt som MatPrat. Direktør Dag Henning Reksnes forklarer at organisasjonens målsetting er å formidle innsikt og fakta rundt norsk matproduksjon samt gi norske forbrukere kunnskap om, veiledning i og inspirasjon til å lage god og ernæringsmessig balansert mat. − Vi ønsker også å bidra til innsikt i og fakta og kunnskap om hele matverdikjeden, og til at det er åpenhet rundt det som skjer på gården, på slakteriet og i industrien, slik at storsamfunnet kan ta del i det som skjer i de ulike leddene av matproduksjonen. Vi engasjerer oss også i forsknings- og utviklingsprosjekter om dyrevelferd, bærekraft og humanhelse og bruker mye tid og ressurser på å hente inn kunnskap samt kartlegge og forstå hva norske forbrukere er opptatt av når det gjelder disse områdene og mat generelt, forteller han. − Matprat.no er hovedkanalen vår ut mot voksne forbrukere og storsamfunnet, og den kjenner mange til, men interessen for matlaging og behovet for kunnskap om matproduksjon, matlaging og ernæring er der allerede blant barn i grunnskolen. Mat og helse-faget er derfor et svært viktig fag i skolen, forklarer Reksnes, men tilføyer:

− Samtidig sliter skolene med å få nok ressurser til å imøtekomme elevenes behov for, og ønske om, økt kunnskap om mat. Derfor har MatPrat utviklet et nytt læreverk for mat og helse-faget på barne- og ungdomstrinnet, basert på kompetanse innen kosthold og ernæring, mattrygghet, bærekraft, dyrevelferd og matlaging. Arbeidet har tatt ett år, og det nye læreverket var ferdig til skolestart i år. − Grunnlaget for gode forbruksvaner og matvaner legges tidlig, og det er derfor viktig at det tilrettelegges for at den oppvoksende generasjonen får nødvendig kunnskap om og kompetanse innen mat og matlaging, slik at den kan gjøre egne, bevisste valg rundt mat og eget kosthold. Vårt forsøk på å bidra til dette er læreverket «Matopedia», sier Reksnes.

Mat og helse-faget som arena «Matopedia» er et helt nytt læreverk, som omfatter alle kompetansemålene i gjeldende læreplan og er i tråd med Helsedirektoratets kostråd. Læreverket består av bøker til barnetrinnet og ungdomstrinnet med tilhørende lærerveiledninger. Elevbøkene gis ut både på bokmål

Hele bilaget er en annonse utgitt av Folkehelseforeningen

Kjøtt i kostholdet Kjøtt er en viktig bidragsyter til en rekke næringsstoffer i kostholdet. Kjøtt er en god kilde til proteiner av høy kvalitet og en rekke B-vitaminer. Dessuten bidrar det med jern og sink i en form som er lettere for kroppen å ta opp enn de samme næringsstoffene i vegetabilske matvarer. Kjøtt er også en betydelig kilde til fett, både det sunne, umettede fettet og det mettede fettet, som helsemyndighetene anbefaler oss å begrense inntaket av.

Rødt kjøtt er definert som kjøtt av storfe, lam/sau, geit og svin. I henhold til kostrådet bør inntaket ikke overstige 500 g tilberedt kjøtt per uke (eller 700–750 g rå vare), noe som tilsvarer 2–3 middager og noe kjøttpålegg. Gjennomsnittlig spiser vi 10 gram for mye rødt kjøtt per dag sammenlignet med maksanbefalingen, men det er store individuelle forskjeller. Bearbeidede kjøttprodukter kan ha et høyt innhold av mettet fett og salt. Nøkkelhullsmerket kan være et nyttig verktøy til å finne fram til sunnere alternativer til disse produktene.

og nynorsk. Innholdet i bøkene omfatter, utover det rent matfaglige og veiledning i matlaging, mange viktige områder som er relevante for mat, som bærekraft, dyrevelferd, ernæring og kosthold (se egne rammesaker). − Skoleverket står overfor en utfordrende oppgave i å bidra til utjevning av sosiale ulikheter i helse, et felt der mat og helsefaget spiller en viktig rolle. I læreplanen for mat og helse i grunnskolen står det: «Faget mat og helse skal som allmenndannande fag medverke til at elevane får innsikt i og evne til å velje og reflektere kritisk rundt mat og måltid, slik at dei får kunnskap til å møte livet praktisk, sosialt og personleg» og «Opplæringa i faget skal medverke til ein medviten og helsefremjande livsstil.» Reksnes peker på at ambisjonen er klar og god, mens rammevilkårene derimot er langt fra optimale. − Kun omkring 2,5 prosent av det totale timetallet i grunnskolen er viet mat og helse. Blant de som underviser i mat og helse, er det bare om lag halvparten som har fordypning i faget, påpeker han, og tilføyer: − På skolene er det ofte kamp om økonomiske ressurser til de ulike fagene, og vi vet at det med press på skolens økonomi er lett å kutte praktiske fag som mat og helse-fag og i stedet prioritere fag som matematikk og norsk. Å ha tilgang på gode, oppdaterte og dekkende læremidler i mat og helse til en rimelig penge blir dermed ekstra viktig. «Matopedia» er et forsøk fra vår side på å bidra til at skolene har en slik mulighet.

Barna må med Vi spiser flere ganger hver eneste dag. Hvor dan kostholdet totalt sett er satt

sammen, har stor innvirkning på helsen vår, både på kort og lang sikt. Derfor er det nødvendig å bygge kunnskap om ernæring og gode kostholdsvaner. − Alle matvaregrupper får omtale i «Matopedia», og i oppskriftssamlingene er det søkt en god balanse mellom middagsretter basert på ulike råvarer – både fisk, egg, vegetar og kjøtt, sier Reksnes. Praktisk matlagingskompetanse står sentralt i mat og helse-faget, men med begrenset antall timer til rådighet på skolen er dette kanskje ikke nok. − Foreldre må la barna slippe til hjemme på kjøkkenet. Samtidig vet vi at det kan være utfordrende å finne tid og overskudd i en travel hverdag. Noen foreldre mangler kanskje selv også erfaring og selvtillit på kjøkkenet. Derfor har MatPrat utviklet «MatStart», som er et nettsted for barn og unge. Oppskriftene på dette nettstedet er pedagogisk oppbygd for målgruppen, med bilder av de ulike råvarene og utstyret man behøver for å lage en rett, samt trinn-for-trinn-bilder som gjør det enklere å forstå framgangsmåten i tilberedningen. Nettstedet inneholder en rekke oppskrifter basert på ulike råvarer og av ulik vanskelighetsgrad, alle utviklet i samarbeid med barn. − «MatStart» er et verktøy for å komme i gang med matlaging og for å skape entusiasme og glede rundt mat, matlaging og kosthold, uttaler Reksnes, og forklarer videre: − Ved å bygge stein på stein med kunnskap blir man i stand til å lage gode og næringsriktige måltider og sette sammen et sunt og balansert kosthold. Dette er grunnleggende og viktig kunnskap å ha med seg inn i voksenlivet med tanke på livsmestring og for å legge fundamentet for god helse.

Foto: MatPrat / Synøve Dreyer.

Kostrådet om kjøtt fra Helsedirektoratet er å velge magert kjøtt og magre kjøttprodukter og å begrense mengden bearbeidet kjøtt og rødt kjøtt.

Kjøttforbruket i Norge Kostholdsundersøkelser gir det mest nøyaktige bildet av hvor mye kjøtt vi spiser. De viser at gjennomsnittlig kjøttinntak i den voksne befolkningen er 147 gram daglig, det vil si i underkant av 54 kg per år. Menn spiser betraktelig mer kjøtt enn kvinner.

Svinekjøtt er det kjøttslaget vi spiser desidert mest av (nærmere 40 % av totalt forbruk), etterfulgt av storfekjøtt (28 %) og kylling og kalkun (17 %). Fra 1990-tallet har økningen i kjøttinntak i hovedsak bestått av gradvis høyere inntak av kylling og kalkun, og litt økning i forbruk av svinekjøtt. For storfe- og lammekjøtt har forbruket vært nokså stabilt i samme periode. Hos våre naboer Sverige og Danmark lå engrostallene for forbruk av kjøtt i 2011 henholdsvis 8,4 og 8,8 kg høyere per person per år enn hos oss. I land som Marokko og Ghana er tallene omtrent de halve av de norske, mens mange land i den vestlige verden er på samme eller et høyere nivå enn oss. I Australia og USA var engrostallene for kjøtt i 2011 nærmere det dobbelte av våre. Kostrådene fra Helsedirektoratet anbefaler oss å begrense inntaket av rødt kjøtt. Rødt kjøtt er i denne sammenheng definert som kjøtt av storfe, sau/ lam, geit og svin. Det er ingen mengdeanbefaling for hvitt kjøtt. Gjennomsnittlig inntak av rødt kjøtt er henholdsvis 146 og 89 gram per dag for menn og kvinner. 4.-klassinger spiser i gjennomsnitt 89 gram per dag, mens 8.-klassinger i gjennomsnitt spiser 106 gram per dag.

Annet

15 % Kylling & kalkun

40 %

17 % 28 %

Storfekjøtt

Svinekjøtt

Hele bilaget er en annonse utgitt av Folkehelseforeningen

Kunnskap om bærekraft Kunnskap om mat innebærer også å ha innsikt i hvilke konsekvenser matproduksjonen har for vårt ytre miljø, samt økonomiske og sosiale forhold. Kunnskap om bærekraftig matproduksjon er derfor et viktig tema som bør angå alle forbrukere. I tråd med FNs klimapanels målsettinger ønsker norske myndigheter å øke graden av selvforsyning. Norge har svært lite dyrkbar mark, kun tre prosent av samlet areal, og det meste av dette er best egnet til å dyrke gras og fôr til husdyr på. Men med husdyrproduksjon, f.eks. av lam og storfe, følger det klimagassproblematikk. Det hviler derfor et ansvar på landbruket for å utnytte ressursene best mulig og med minst mulig klimaavtrykk. Husdyrnæringen har lenge arbeidet med prosjekter for målrettet avlsarbeid, bedre fôrutnyttelse, bedre husdyrmiljø, bedre dyrehelse og bedre utnyttelse av dyrepopulasjonen for å forbedre kjøttproduksjonen. Dette har gitt redusert klimabelastning fra norsk landbruk, og det jobbes for å redusere denne ytterligere. Viktige tiltak landbruket ser på nå og framover, er bedre fôrproduksjon, bedre drenering av beite, tidligere høsting av grovfôr, bruk av biogass fra husdyrgjødsel og restavling, redusert matsvinn samt utvikling av nye typer fôr (som proteinkilder fra hav og skog), i tillegg til direkte tiltak som mer miljøvennlig transport av dyr og melk. Foto: MatPrat.

Foto: Animalia/Caroline Roka.

Kunnskap om dyrevelferd Siden matkunnskap handler om hele verdikjeden, fra dyret kommer til verden til eggog kjøttråvarene konsumeres, er dyrevelferd også en viktig del av matkunnskapen. Å holde husdyr er et stort ansvar. Dyrene har en klar egenverdi utover å bidra til matproduksjon for mennesker. God kunnskap om dyrenes helse, adferd og naturlige behov er derfor viktig for å sikre at de har det best mulig. Dyrevelferd kan måles gjennom såkalte velferdsindikatorer, som benyttes mer og mer i norsk landbruk. Disse indikatorene kan handle om hvor mye plass dyrene har til rådighet, hva slags underlag de ligger på, at de er friske, at de har tilgang på nok og riktig fôr og drikke, og ikke minst at dyrene får utlevd sin naturlige adferd. Land som Norge og Sverige har noen av de strengeste regelverkene for dyrehold, og dyrevelferd står sentralt i dette. Det er også relativt få tilfeller av overtredelse av regelverket, men det er rom for forbedringer både av regelverk og etterlevelse – og dette jobbes det kontinuerlig med i bransjen. Det er Mattilsynet som fører tilsyn med regelverket, men det er de som holder og håndterer dyrene til daglig, som har ansvaret for at dyrevelferden er god.

Ryker arbeidet,

RYKER HELSA? Det å stå i fast arbeid er helsefremmende på mange måter, sier Ørn Terje Foss.

– Fast arbeid til alle er antagelig det mest effektive folkehelsetiltaket, sier Ørn Terje Foss, fagsjef for arbeidsmiljø og helse i NSB og en av landets fremste eksperter på arbeidsmedisin. – Arbeidsmiljøloven er faktisk den viktigste folkehelseloven vi har, legger han til.

Å Ørn Terje Foss, fagsjef i NSB.

være i jobb gir ikke bare inntekt og økonomisk/materiell trygghet. Det gir også mening og retning i livet og skaper faste rammer og en følelse av å være verdsatt og betydningsfull. Dessuten gir en velfungerende arbeidsplass oss mulighet til å utvikle oss gjennom hele livet. Det sier fagsjef Ørn Terje Foss i NSB, som har mer enn 30 års erfaring med arbeidshelse. – Det å stå i arbeid er helsefremmende på mange ulike måter. Bare det å komme seg på jobb er for mange en god mulighet til fysisk aktivitet. Dessuten virker fast arbeid disiplinerende og begrenser for eksempel rusmisbruk. Skal man opp om morgenen, er det nødvendig å begrense seg, sier han.

Metodene må tilpasses – det er viktig når det gjelder undervisning og utvikling av kompetanse.

– Dessuten er det mange jobber som har helsekrav, noe som gjør at mange rett og slett er nødt til å ta vare på helsa for å beholde jobben, legger han til. KJERNEN I DET norske arbeidslivet er Arbeidsmiljøloven, som litt forenklet har som intensjon at arbeidsmiljøet ikke skal virke skadelig på arbeidstakerne, og at arbeidskarrieren i langt perspektiv skal virke styrkende. – Norske arbeidstakere skal gå styrket ut i pensjon sammenlignet med da de begynte å jobbe, sier Foss, som mener at lovens intensjon i stor grad er oppnådd. For de som er i jobb. – Dessverre begynner vi å se konturene av et to tredelssamfunn også her i Norge, sier den erfarne arbeidsmedisineren. – Forenklet sagt betyr det at to tredeler av den arbeidsføre befolkningen er i gode og stabile jobber, har god økonomi og nyter godt av de helsefremmende effektene av å være i arbeid, forklarer han. – Den siste tredelen er mennesker som på ulike måter faller utenfor, som arbeidsledige, deltidsarbeidere i lavlønnsyrker og mottakere f.eks. av sykelønn eller arbeidsavklaringspenger. Resultatet for denne delen av befolkningen kan lett bli forringet helse, selv om det ikke er noen selvfølge, sier Foss.

FOSS ER OPPTATT av at arbeidsplassen er en dårlig utnyttet ressurs for folkehelsearbeid. Det har tradisjonelt vært fokus på tiltak knyttet til individuell helse, gjerne sykdomsrelaterte – altså å behandle sykdom når den oppstår. Et annet perspektiv er å sette inn grupperettede tiltak som omfatter hele arbeidsmiljøet. Dette arbeidet bør foregå på tre plan, sier Foss. – For det første gjelder det å identifisere og fjerne sykdomsfremkallende faktorer i arbeidsmiljøet. Dessuten må forebyggende helsearbeid prioriteres like høyt som reparasjon av skader/sykdom etter at de har oppstått. Det helsefremmende arbeidet bør generelt sett styrkes ytterligere, sier han. DAGENS ARBEIDSLIV er i kontinuerlig endring og stiller stadig nye krav til arbeidstakerne. Ny teknologi, automatisering og effektivisering gjør at dagens arbeidstakere i stadig mindre grad kan forvente å ha den samme jobben hele livet. Det stiller store krav til den enkeltes evne og vilje til kontinuerlig endring og kompetansebygging. – For mange kan endringstakten bli en utfordring. Vi må legge forholdene til rette for at arbeidstakere føler mestring og får ta del i ny kompetanse. Endring er nødvendig, men stiller nye krav til arbeidsplassen.

Hele bilaget er en annonse utgitt av Folkehelseforeningen

Influensavaksinen settes i muskelen i skulderen.

Nå kan du vaksinere deg i Vitusapotek Influensasesongen er snart over oss, og mange nordmenn blir anbefalt å vaksinere seg. Nytt av året er at du kan få det gjort på et apotek nær deg. 1,5 millioner nordmenn blir anbefalt å vaksinere seg mot influensa. Anbefalingen omfatter grupper av kronikere, som diabetikere og personer med hjerte-/lungesykdom, svekket immunforsvar, lever- eller nyresvikt eller nevrologiske sykdommer. Eldre og gravide bør også ta vaksinen. For disse gruppene kan influensa gi alvorlig sykdom. – Dessverre er det bare ca. 20 prosent av de som er i risikogruppene, som faktisk lar seg vaksinere, sier Marianne Næss, kommersiell direktør i Vitusapotek. – I land som USA og Danmark har det lenge vært mulig å få influensavaksine på apoteket, og i år tilbyr et utvalg Vitusapotek over hele landet vaksinering på apoteket. Vi håper at det skal gi en lavere terskel for vaksinering og øke antallet som beskytter seg, sier hun. – Ved å tilby vaksine på apoteket kan vi også bidra til å avlaste et overbelastet fastlegesystem, legger hun til. 21 VITUSAPOTEK tilbyr vaksinen. Prosedyren for å bestille vaksinasjon er enkel: Man logger inn på minvaksine.no og bestiller vaksinasjon på det apoteket som passer best. Selve vaksinasjonen er unnagjort på få minutter og består av en sprøyte i en muskel i skulderen. – De av våre ansatte som skal utføre vaksinasjonen, har fått grundig opplæring av leger, som også er medisinsk ansvarlige for vaksinasjonen. Apotekansatte er

også helsepersonell, og vårt tilbud er like trygt som å få dette utført på legekontoret, sier Næss. – Opplæringen har vært omfattende, og ved siden av kunnskap om selve vaksinasjonen har apotekansatte også lært om mulige bivirkninger og andre forhold som er viktige i denne sammenheng. DU BESTEMMER SELV tidspunktet for vaksinasjonen, men vær oppmerksom på at du må vente i lokalene i 30 minutter etter at vaksinen er gitt. – Det er en del av prosedyren og bidrar til å gjøre vaksinasjonen sikker, sier Næss. Hun håper at mange finner veien til apoteket denne høsten. – Influensa er for de fleste en ufarlig sykdom, men vi vet at det kan oppstå alvorlig sykdom i noen grupper i befolkningen. Derfor håper jeg at dette tilbudet vil øke antallet som vaksinerer seg, sier hun.

HER KAN DU BLI VAKSINERT: Hammerfest: Vitusapotek Isbjøn Tromsø: Vitusapotek Svanen Trondheim: Vitusapotek Solsiden Ålesund: Vitusapotek Moa Nord Bergen: Ditt apotek Danmarksplass Bergen: Vitusapotek Nordstjernen Stavanger: Vitusapotek Løven Kristiansand: Vitusapotek Markens Arendal: Vitusapotek Maxis Kongsberg: Vitusapotek Berja Senter Oslo: Vitusapotek CC Vest Oslo: Vitusapotek Jernbanetorget Oslo: Vitusapotek Majorstuen Oslo: Vitusapotek Storo Tønsberg: Vitusapotek Farmandsstredet Lillestrøm: Vitusapotek Lillestrøm Torv Sandvika: Vitusapotek Sandvika Fredrikstad: Vitusapotek Torvbyen Asker: Vollen Apotek Strømmen: Vitusapotek Strømmen storsenter Vinterbro: Vitusapotek Vinterbro

Influensa er for de fleste en ufarlig sykdom, men vi vet at det kan oppstå alvorlig sykdom i enkelte grupper i befolkningen.

Hele bilaget er en annonse utgitt av Folkehelseforeningen

Apotekansatte kan gi mange gode råd.

Kjøp trygt på Vitusapotek Nordmenn stoler på apoteket når de skal kjøpe medisiner. Men flere og flere har også oppdaget at det kan være smart å handle andre ting der, f.eks. hudpleieprodukter, solkrem, tann- og munnpleieprodukter, kosttilskudd og medisinsk utstyr. – Det er det god grunn til, sier fagdirektør og farmasøyt Hege Willoch i Vitusapotek. – I Vitusapotek er kvalitetskontrollen streng, og vi tar bare inn produkter som er trygge og har dokumentert effekt. Det betyr at både påstander på pakningene og det som sies i markedsføringen, skal være dokumentert. For mange produktgrupper finnes det ikke en offentlig godkjenningsordning, men vi kontrollerer at gjeldende lovverk blir fulgt, sier hun.

Når man handler på et Vitusapotek, kan man være helt trygg på hva produktet inneholder. OMFATTENDE KVALITETSKONTROLL Mange leverandører ønsker å selge produktene sine i Vitusapotek, og nye produkter som tilbys, blir alltid gjenstand for en omfattende og restriktiv kvalitetskontroll. Her blir sikkerheten ved produktene og alle påstander

vurdert opp mot dokumentasjonen som finnes. – Kontrollen vår betyr at du trygt kan kjøpe hudpleie produkter, kosttilskudd, munn- og tannpleieprodukter og medisinsk utstyr på et Vitusapotek – uten å være redd for at produktene inneholder for høye eller for lave nivåer av virkestoffer. Når det gjelder solkrem, tar vi ikke inn varianter med lavere faktor enn 15, for å sikre god beskyttelse, sier hun. TRYGGE PRODUKTER Handler du på et Vitusapotek, kan du altså være helt trygg på at produktene du kjøper, er det de utgir seg for. Det samme kan kanskje ikke sies om alt du kan få kjøpt i nettbutikker, i utenlandske parfymerier eller på stranden. WILLOCH ER OPPTATT av at publikum skal bruke riktige og gode produkter. – Tilbudene og variantene er mange, og presseoppslag og offentlig debatt kan noen ganger være med på å gjøre forbrukeren usikker på hva som er bra, og hva som kan være skadelig. Den strenge kvalitetskontrollen til Vitusapotek sikrer at forbrukerne kjøper trygge produkter hos oss. Vi er her for våre kunder, og de skal vite at de kan stole på Vitusapotek, sier hun.

Hege Willoch, fagdirektør og farmasøyt i Vitusapotek.

www.vitusapotek.no

Hele bilaget er en annonse utgitt av Folkehelseforeningen

Bruk legemidler

RIKTIG

Mellom fem og ti prosent av sykehusinnleggelser i Norge skyldes uriktig bruk av legemidler eller bivirkninger av legemiddelbruk. – Riktig bruk av medikamenter er viktig for folkehelsen, sier Rønnaug Larsen, leder for Norges Farmaceutiske Forening.

Riktig bruk av legemilder er viktig for å oppnå optimal virkning.

un understreker at legemiddelbruk i seg selv ikke er farlig. Mange har stor nytte av medikamenter som lar dem leve mye bedre liv enn om de ikke ble medisinert, understreker hun. – Men uriktig bruk kan gi unødige plager, sier

hun. – Et enkelt eksempel er bruk av blodtrykksmedisiner. Her vil man for eksempel lettere få bivirkninger som svimmelhet hvis man bare tar dem av og til, ikke jevnlig, sier Larsen. Benytter man mer enn ett legemiddel, kan legemidlene innvirke på hverandre og endre effekten, noe som kalles interaksjoner. Det kan gi seg utslag i at medisinene får svakere virkning, eller at konsentrasjonen i kroppen blir for høy og gir bivirkninger. Dette gjelder mange typer legemidler, inkludert naturmedisin. – For eksempel vet vi at johannesurt svekker virkningen av P-piller, sier Larsen. – Jo flere medikamenter man bruker, jo større er muligheten for slike uønskede virkninger, forteller hun. – Men løsningen er slett ikke å slutte med medisiner på egen hånd. Hvis man følger tre råd for riktig legemiddelbruk, vil man kunne få optimal effekt av medisinene man tar, sier Larsen. TRE GODE RÅD – For det første bør alle skaffe seg kunneskap om legemidlene de bruker – det gjelder også reseptfrie medisiner og

naturpreparater. Det enkleste er å lese pakningsvedlegget. Der vil riktig bruk være beskrevet, og eventuelle bivirkninger er også oppført. Husk at de mest alvorlige bivirkningene forekommer svært sjelden, sier Larsen. Råd nummer to: Ha en god dialog med legen din. Fortell ham eller henne hva du bruker – og hvordan. – Her er det viktig at du forteller hva du faktisk tar. Det er viktig at legen din får et så korrekt bilde av medisinbruken som mulig – bare slik kan han/hun vurdere om effekten av medisinene er korrekt, sier Larsen. – Ta også opp alle bivirkninger med legen, selv om du synes de er pinlige. Ofte vil det finnes alternativer til medisinene du tar i dag, sier hun. Larsens tredje råd er å benytte apoteket og farmasøyten. Spør hvis det er noe du lurer på, er hennes råd. – Ofte vil ansatte på apoteket gi råd uten at du spør, men husk at farmasøytene sitter inne med stor kunnskap om bruk av legemidler og ofte har lang erfaring med hva som er lurt å gjøre. Dette er en ressurs mange flere burde benytte seg av, sier Larsen. UNNGÅ Å BLI SYK Å vaksinere seg i tråd med gjeldende råd er en enkel og billig måte å forhindre sykdom på. – Alle som befinner seg i en risikogruppe, bør for eksempel ta en årlig influensavaksine. Det gjelder grupper med nedsatt immunforsvar, blant andre eldre, hjerte- og lungesyke og enkelte grupper av kronikere. Jo flere som vaksinerer

seg, jo bedre virker vaksinen på et kollektivt nivå, sier hun. – God håndhygiene er også viktig for å unngå smitte, legger hun til. Til slutt noen ord om antibiotika. – Antibiotikaresistens er i ferd med å bli et stort problem, og det er et mål å få ned bruken av antibiotika. Det er viktig å huske at det ikke er noen hjelp i å ta en tablett av og til om du har noen pilleglass med antibiotika stående. Lever alle medisiner du ikke bruker, til apoteket for destruksjon, og bruk bare antibiotika i samråd med legen din, sier hun.

For det første bør alle skaffe seg kunnskap om legemidlene de bruker – det gjelder også reseptfrie medisiner og naturpreparater. Det enkleste er å lese pakningsvedlegget.

Hele bilaget er en annonse utgitt av Folkehelseforeningen

Fra kjøtt til Torsk Tikka og Fish Taco Fisk trenger slett ikke å være kjedelig. Likevel spiser vi i Norge 15 000 færre fiskemåltider i året enn vi gjorde for bare fem år siden. Det må vi gjøre noe med.

Det finnes en fisk eller fiskerett for alle. Begrepet «fisk» omfatter et hav av muligheter og mange ulike smaker.

–Når barn spiser mer sukker enn fisk, må vi våkne, sier Line Kjelstrup. Hun er landansvarlig Norge og Sverige i Norges sjømatråd, og naturlig nok over gjennomsnittet opptatt av sjømat. – I snitt handler nordmenn sjømat ca. en gang i uken, og det har vært en nedgang over tid. Ungkostundersøkelsen fra 2015 viser at barn i gjennomsnitt spiser 200 gram søtsaker og 168 gram sjømat i uka. Og foreløpige tall viser at denne dramatiske trenden fortsetter. FELLES LØFT OG FELLES MÅL – I 2016 signerte helsemyndighetene en intensjonsavtale for sunnere kosthold. Et av målene er å øke befolkningens inntak av frukt og bær, grønnsaker, grove kornprodukter og sjømat i tråd med beregningsgrunnlag og målsetting i ny Handlingsplan for bedre kosthold (20172021). Det langsiktige målet er at befolkningen har et inntak av disse matvarene på nivå med kostrådene. For sjømat er rådet å spise fisk til middag to til tre ganger i uken, og bruk også gjerne fisk som pålegg. Det er i dag svært få i Norge som spiser nok sjømat til å følge disse kostholdsrådene, kan Kjelstrup opplyse om. Så skal vi klare å nå målet om 20% økning i sjømatkonsumet innen 2021 så kreves det et gedigent felles krafttak og Norges sjømatråd skal gjøre sin del, sier Line Kjelstrup. NYE MATTRADISJONER – Tidligere kunne vi lene oss litt mot at den yngre generasjon ville ta fram mattradisjoner fra hjemmet når de selv nådde voksen alder. Sånn er det ikke lenger, fordi mattradisjonene basert på sjømat er blitt utvannet. Derfor må vi nå dem der de er, og servere dem der de spiser. Norges sjømatråd vil, på vegne av fiskeri- og havbruksnæringen, ta i bruk de sosiale kommunikasjons-

Foto: Bent Raanes Sørensen

plattformene som unge bruker, og rette oppmerksomheten mot steder der unge konsumenter ferdes. – Vi snakker om den maten de unge hiver i seg i forbifarten: På idrettsbanen, på sosiale møteplasser. Og når de lager mat til hverandre. SJØMAT FOR ALLE Line Kjelstrup går så langt som til å si at faktisk ikke går an å ikke like fisk. – Der finnes en sort sjømat, eller en måte å tilberede på, som passer til alle. Og skylder du på at fisk er tørr og kjedelig mat, repliserer hun raskt: – Det har aldri svømt en tørr fisk i havet! Hun mener at nye trender og produkter vil bidra til at vi ikke får store fall i konsumet i fremtiden. Økt tilgjengelig i butikk og restaurant er effektive grep. Et enda større samfunnsfokus på miljøgevinsten kan øke konsumet, det samme kan «helsebølgen» som vi ser i frammarsj i dag. Produktutvikling er selvfølgelig ekstremt viktig. – I 2018 vil vi gjøre mange tiltak for å løfte sjømat fram i unge menneskers bevissthet. Det har vi tro på.

For mange unge er sushi inngangsporten til kul og fargerik Foto: Katrine Lunke sjømat.

I 2018 vil vi gjøre mange tiltak for å løfte sjømat fram i unge menneskers bevissthet. Det har vi tro på.

Hele bilaget er en annonse utgitt av Folkehelseforeningen

Trygg mat

ER VIKTIG

Nofima divisjon mat arbeider for at maten du kjøper, er trygg.

At sunn og næringsrik mat er viktig for folkehelsen, er noe de fleste er enige i. Men mat er mer enn ernæring. – Mange fokuserer på ernæring, men glemmer at trygg mat er selve grunnlaget for helse, sier forskningssjef Helga Næs i Nofima Divisjon mat.

ofimas matdivisjon forsker på matens vei helt fra produsent til middagsbord. Fokuset er på trygg mat, som er en del av begrepet matsikkerhet. – Med matsikkerhet mener vi tilstrekkelig tilgang på sunn og trygg mat. Trygg mat er mat som ikke gjør oss syke, sier Næs. FORSKER PÅ BAKTERIER For mat kan være farlig. Bakterier og mugg er blant forurensningene som kan gjøre folk syke. Barn, gravide, eldre og mennesker med nedsatt immunforsvar er spesielt utsatt for å bli syke av bakterier som kan finnes i matvarer, som E. coli, Listeria, Campylobacter og Salmonella. I Nofima på Ås har de en egen, såkalt patogen produksjonshall der de produserer mat som er infisert av de farligste bakteriene. Målet er å kunne studere hvordan bakterier oppfører seg gjennom produksjonsprosessen, og utvikle tiltak for å motvirke dem. – Blant annet har vi funnet en ny metode for å redusere forekomsten av farlig E. coli i spekepølse – oppvarming til 43 grader i 24 timer, forteller Næs. Heldigvis er situasjonen for matvaretrygghet i Norge god. – Det er mange årsaker til at vi har trygg mat i Norge, blant andre klimaet. Det gjøres også et grundig arbeid med forskning på området, og vi jobber for å ligge i forkant og identifisere metoder både for å unngå bakterier i matpro-

duksjonen og i tillegg utvikle prosesstrinn som reduserer antallet bakterier i produsert mat, sier forsker Cathrine Finne Kure, som leder det strategiske arbeidet i forskningsprosjektet FoodMicro-Pack, som fokuserer på mikrobiologi og emballering – Det er alltid en viss risiko forbundet med mat, og det er viktig at forbrukerne behandler matvarene riktig når de kommer hjem på kjøkkenet, sier hun. – Det handler bl.a. om å unngå smitte mellom produkter som skal spises rå, og produkter som skal varmebehandles, for eksempel ved å bruke forskjellige kniver på rått kjøtt og salaten som skal serveres til samme måltid, sier hun. – For mens bakteriene på overflaten av kjøttet blir drept gjennom varmebehandling, vil de kunne overleve og utvikle seg i salaten. – Det som er viktig, er at folk får en korrekt risikoforståelse, slik at de tar nødvendige forholdsregler. For tiden er Nofima koordinator for et stort EU-forskningsprosjekt, SafeConsume. Målet er å finne de kritiske punktene i håndtering og tilberedning på kjøkkenet og legge til rette for at forbrukere kan lage tryggere mat hjemme, bl.a. ved å utvikle redskaper, opplæringsmateriell og kommunikasjonsmetoder. – I tillegg til oss med naturvitenskapelig bakgrunn omfatter programmet personer med samfunnsvitenskapelig kompetanse, i et spennende, tverrfaglig samarbeid, sier Kure.

Helga Næs, forskningssjef ved NOFIMA Divisjon mat.

FEM NØKLER TIL TRYGGERE MAT • Hold det rent – vask hender og redskaper. • Hold rå og varmebehandlet mat adskilt – bruk forskjellige redskaper. • Sørg for tilstrekkelig oppvarming – over 70 grader. • Oppbevar mat ved riktig temperatur – under 5 grader. • Bruk sikre råvarer og rent vann – vask frukt og grønnsaker.

Hele bilaget er en annonse utgitt av Folkehelseforeningen

Friske dyr trenger ikke antibiotika Det er bra for deg også.

NORGE BRUKER MINST antibiotika i husdyrproduksjonen i Europa, og vi bruker 40 prosent mindre enn i 1990. Bak denne suksessen ligger det en målrettet satsing på dyrehelse. Norge har for eksempel et av verdens strengeste medisineringsregimer for mjølkekyr, og det er nulltoleranse for antibiotikarester i melk. Det betyr for bonden sin del at han/ hun ikke får solgt råvaren sin dersom den har spor av antibiotika. Måten vi driver landbruk på, er vårt fortrinn. Det kalde klimaet og avstanden mellom gårdene gir god dyrehelse og mindre smittepress. Det er vårt mål at landbruket ikke skal være en kilde til antibiotikaresistente bakterier som kan overføres til mennesker, og det har vi lyktes med gjennom å holde den antibiotikaresistente bakterien MRSA borte fra norske svinebesetninger. Det er viktig for folkehelsa. Norsk landbruk sikrer trygg mat til alle.

Lise Kaldahl Skreddernes i Bekkarfjord i Finnmark er verdens nordligste melkebonde. Hennes kyr er friske og blant de som bruker minst antibiotika i Europa. Det er bra også for folkehelsa.

smartPACK næringsklynge - bærekraftig emballasje som sikrer trygg og sunn mat Vel gjennomtenkt og optimert emballasje er like viktig for folkehelsen som sunn mat. Emballasjen beskytter og trygger maten, gir økt holdbarhet og øker sjansen for at innholdet blir spist. smartPACK er en regional næringsklynge i Akershus, Oslo og Østfold. Vi organiserer et tverrfaglig samarbeid om innovasjon innen emballering og distribusjon. Klyngemedlemmer og partnere er bedrifter, organisasjoner, forskningsinstitusjoner og akademia. Vi er opptatt av innovasjon som skal gi konkurransekraft og lønnsom vekst basert på bærekraft, samfunnsansvar og smarte løsninger. Næringsklyngen har også i noen tilfeller deltakere utenfor regionen og i utlandet. Prosjektet er initiert av Emballasjeforsk, og prosjektansvarlig er Nofima Trygg og holdbar mat, Ås. Den norske emballasjeforening er ansvarlig for prosjektledelse. smartPACK er finansiert av Akershus og Østfold fylkeskommuner. Mer informasjon finner du på www.smartpackinnovation.no. Du kan også kontakte prosjektleder Jørgen Ingeberg på e-post jorgen@emballasjeforeningen.no eller telefon +47 951 29 070.

Geir Arild Espnes forsker på hva som skaper helse.

HELSEFREMMING: Med helse som siktepunkt – Helse er noe annet enn fravær av sykdom. Det handler snarere om evnen til å mestre og klare sine daglige gjøremål, sier professor i helsevitenskap Geir Arild Espnes ved NTNU. Han forsker på hva som bidrar til å fremme helse i samfunnet.

MYE HANDLER OM å styrke enkeltmenne sker i deres egne liv. Espnes bruker psykiske lidelser blant ungdom som eksempel. Mange unge lider av lettere psykiske plager, og det er vanlig å se dette i sammenheng med økt sosialt press gjennom digitale medier, prestasjonspress og perfeksjonskultur. – Men vi vet at dette er forhold som neppe vil endre seg, påpeker Espnes. – Vår innfallsvinkel er hvordan vi kan styrke den enkelte ungdom og bedre mestringsevnen, slik at han eller hun blir i stand

til å leve livet sitt på en god måte, sier Espnes. – Det handler om å få fram styrken i det enkelte mennesket. Det igjen handler om å fokusere på de positive helseutfallene, ikke bare på behandling og årsakssammenhenger, selv om det også er viktig. DÅRLIG HELSE KOSTER samfunnet enorme beløp, uten at det egentlig behøver å dreie seg om sykdom. En rekke andre problemer kan virke inn på arbeid og fravær – enten det dreier seg om den totale livssituasjonen eller enkelthendelser, for eksempel dødsfall i nær familie. Espnes mener målet må være å bygge et samfunn der mennesker gis anledning til å ta gode helsevalg gjennom hele livsløpet. Ungdom, voksne, eldre voksne og de virkelig gamle har alle muligheter til å forbedre helsen. Igjen handler det om mestring og livskvalitet snarere enn sykdom. – Spør man åtti år gamle kvinner med gjennomsnittlig tre kroniske sykdommer hver om hvordan helsen er, svarer de aller fleste «utmerket» eller «god», sier Espnes. – Det viser at helse handler om mer enn bare sykdom. MEN VIL IKKE en slik tenkning munne ut

i direktiver fra staten om hvordan hver enkelt skal leve livet sitt? På ingen måte, svarer Espnes. – Innen helsefremming er det avgjørende at det ligger demokratiske prosesser bak samfunnets tiltak. Det er hvert enkelt menneske, i sitt eget liv, som må gis mulighet til å ta valg som skaper bedre helse, eller som ivaretar helsen. Dette vil ikke være likt for alle – vi har forskjellig styrke og mestringsevne. Hovedsaken er at vi tar de valgene vi selv kan leve godt med.

FOTO Victor Kleive

– Det finnes ingen mennesker uten helse. Det finnes syke og friske mennesker, og mennesker med god og dårlig helse. Men uansett har folk helse. Vi forsker på hva som skaper helse, og hvordan vi kan skape betingelser for at folk skal kunne foreta gode helsevalg i livene sine, sier professoren. Tankemåten kalles helsefremming. – Poenget er at det finnes så mye forskning og fokus på hva som skal forhindre sykdom og negative helseutfall. Vi setter problemstillingen på hodet og forsker på hva som skaper positive helseutfall. En god del av befolkningen vil alltid slite med sykdom, men det finnes alltid en helse som kan forbedres, sier professoren.

Geir Arild Espnes ved NTNU.

Hvordan styrke den enkelte ungdom og bedre mestringsevnen, slik at han eller hun blir i stand til å leve livet sitt på en god måte?

Hele bilaget er en annonse utgitt av Folkehelseforeningen

MATGLEDE: Hva bestemmer hva nordmenn setter på matbordet? Helsemyndighetene og matbransjen er enige om at det må bli enklere å velge sunn mat.

Matbransjens felles løft for et sunnere kosthold Et sunnere kosthold hos folk flest vil gi helsegevinster og spare samfunnet vårt for milliardkostnader. Men hva skal vi spise? Mat må alle ha. Da kan vi ikke bare snakke om hva vi bør spise mindre av, men også hva vi bør spise mer av.

Svaret er mer frukt og bær, grønnsaker, grove kornprodukter og sjømat. Helsemyndighetene har satt som mål at befolkningen skal spise 20 prosent mer av denne typen matvarer innen 2021. Mange spiser for lite av disse matvarene i dag og får samtidig i seg for mye mettet fett, sukker og salt. ENKLERE Å VELGE SUNT Erfaringene med informasjonskampanjer viser at det er vanskelig å påvirke forbrukernes daglige kosthold. Det nytter uansett ikke å skjenne og skremme folk til å endre vaner. I stedet for å løfte pekefingeren er både myndigheter og matbransjen enige om at det først og fremst må bli enklere for folk å gjøre sunne valg. Det krever samarbeid. I 2016 inngikk helseminister Bent Høie og matbransjen en intensjonsavtale om tilrettelegging for sunnere kosthold. Både bransjeorganisasjoner og enkeltbedrifter har skrevet under på at de skal gå konkret til verks. Samarbeidet skal både bidra til at man når de nasjonale målene for folkehelsepolitikken, og til å styrke konkurransekraften til mat- og drikkenæringen.

HVA VIRKER? Dette betyr at næring og myndigheter i fellesskap skal undersøke nærmere hva som styrer forbrukernes valg, og hvordan kommunikasjon om kosthold virker, og finne ut hvilke målgrupper som er viktigst. Bransjen vil sammen med handelen arbeide for å dreie forbruket over i en sunnere retning. Samarbeidet koordineres av organisasjonene Norges Frukt- og Grønnsakgrossisters Forbund, Baker- og konditorbransjens landsforening og Sjømat Norge. BEDRIFTENE TAR ANSVAR Hver enkelt bedrift som er med på avtalen, skal arbeide med sine produkter og ut fra sine forutsetninger. Mat- og drikkenæringen er mangfoldig. Noen produserer hverdagsmat til store befolkningsgrupper, mens andre lager mat og drikke til fest og til de mer sjeldne anledningene. Bedrifter som slutter seg til avtalen, forplikter seg til å gjøre det lettere for forbrukere å ta sunnere valg – gjennom innovasjon, reformulering, nye porsjons- og pakningsstørrelser samt utvikling av nye produkter. Og dessuten gjennom å fremme sunnere

alternativer og valgmuligheter som understøtter intensjonsavtalens målsettinger, og rapportere til gruppen som koordinerer arbeidet med avtalen på områdene der bedriften deltar. STOR SAMFUNNSGEVINST Helsedirektoratet har beregnet den totale samfunnskostnaden ved usunt kosthold til 154 milliarder kroner per år. Dette er også å anse som den samlede gevinsten av at befolkningen følger kostrådene: • De akkumulerte helsegevinstene (flere leveår og bedre livskvalitet) for den enkelte: 136 milliarder kroner per år. • Lavere kostnader ved helsetjenester: 12 milliarder kroner per år. • Redusert produksjonstap (dvs. høyere skatteinntekter pga. redusert sykefravær, uførhet og død): 6 milliarder kroner per år. Kosthold alene kan forklare 8000 årlige dødsfall i Norge. Over halvparten av alle dødsfall før 75 år skyldes ikke-smittsomme sykdommer – og usunt kosthold er en av de viktigste risikofaktorene.

Foto: iStock.

34 BEDRIFTER HAR SIGNERT AVTALEN Så langt har 34 bedrifter og handelen signert tilslutningsavtalen og forpliktet seg til å bidra til 20 % økt konsum av grove kornprodukter, frukt og grønt samt sjømat innen 2021. 26. oktober arrangeres det en work shop der myndigheter, organisasjoner, bedrifter og handelen er med for å lære mer om hvilke tiltak som fungerer, hvilke spisetrender man ser i barnefamiliene, og hva man gjør i barnehager og skoleverket for å fokusere på sunn mat og helse. Samarbeidet i bransjen koordineres av organisasjonene Norges Frukt- og Grønnsakgrossisters Forbund, Bakerog konditorbransjens landsforening og Sjømat Norge. Både de store dagligvarekjedene og netthandelen er med. Myndighetene, NHO Mat og drikke, Opplysningskontoret for frukt og grønt (frukt.no), Opplysningskontoret for brød og korn (brodogkorn.no) og Norges sjømatråd (godfisk.no) er også viktige medspillere. – Butikkene bør kunne tilby et bedre utvalg av produkter, slik at enda flere velger fisk og sjømat, frukt og grønt og grove kornprodukter. Det er en konkret utfordring for matprodusentene og handelen, sa helseminister Bent Høie da de første avtalene med bedriftene ble undertegnet i mai 2017. Avtalen er vurdert konkurranserettslig, og det er tatt nødvendige hensyn i måten arbeidet organiseres og gjennomføres på.

#mergrovtgrøntogblått

Hele bilaget er en annonse utgitt av Folkehelseforeningen

Foto: Kjell Jørgen Holbye.

Unger i lek i Kirkeparken i Moss.

BARNS LEK ER VIKTIG både fysisk, psykisk og sosialt Gjennom utendørs lek opprettholder barn et fysisk aktivitetsnivå som ikke ligger tilbake for organisert trening. Men like viktig er det kanskje at leken skaper sammenheng og mening, mener professor Knut Løndal ved HiOA. – Barns lek handler jo om en tilstand – en grunnleggende væremåte for barn, sier Løndal entusiastisk. – Leken har en engasjerende kraft som virker fullstendig oppslukende og er et veldig positivt innslag i barns hverdag. I et folkehelseperspektiv er leken en viktig arena for kroppslig utfoldelse, og det er viktig at vi legger til rette for den, sier Løndal. – Utetid er blant de viktigste faktorene for å fremme lek og fysisk aktivitet. Antagelig har dette betydning for god fysisk helse senere i livet, sier han. MEN I HVILKEN grad bør voksne overvåke og veilede barn i lekesituasjonen? Det går nemlig en usynlig grense et sted – der

barns lek på egne premisser blir til aktivitet tilrettelagt av voksne. Og da kan lekens særskilte kjennetegn bli borte. – Leken er preget av tre viktige kjennetegn, forteller Løndal. – For det første foregår den her og nå, uten at den har noen ytre mål for framtiden. For barna er leken et mål i seg selv, understreker han. Et annet kjennetegn er at leken er springende. – Leken hopper hit og dit, fra sted til sted, fra aktivitet til aktivitet, med stadig skiftende fokus, sier han. – For det tredje er leken preget av frivillighet. Sterk voksenveiledning vil lett kunne ta barna ut av «lekesonen». – Leken foregår på barnas premisser, og slik må det være, understreker han. – Man må rett og slett stole på barnas evne til å organisere og styre leken. I TILLEGG TIL å være fysisk aktiverende bidrar leken til å gi retning og sammenheng i barnas tilværelse, mener Løndal. Samvær og sosial interaksjon, utprøving av grenser og følelsen av å være en del av et fellesskap er viktige trekk ved barns lek. Leken gir sosiale erfaringer som barna tar med seg videre i livet. Det å forstå og mestre situasjoner i fellesskap med andre er viktig for å oppleve sammenheng i tilværelsen, og dette inngår jo i et utvidet helsebegrep. – Samtidig er det viktig å ha et våkent

øye for at leken kan føre til utestengelse av sårbare individer, sier Løndal. Hvis dette skjer gjentatte ganger, er det grunn til å gripe inn. Noen har behov for litt ekstra støtte til å bli med i lek, men her vil det være en fordel med varsomhet og kompetanse, poengterer professoren. – Voksne kan initiere og drive fram lek og dytte forsiktig, så leken blir mer inkluderende. Men om det går for langt, kan leken miste sin karakter og bli til organisert aktivitet, sier Løndal. – Dersom man vil fremme lek, bør man være forsiktig med å ha voksenstyrt lek på en timeplan. Da blir det lett til aktivitets leker i stedet, legger han til. – Det kan være god aktivitet, men det blir fort noe annet enn lek. MED UNGDOMSTIDEN blir mye av den intuitive leken borte – mange ungdommer er svært bevisste på at de ikke leker lenger. Selv tror Løndal at både ungdom og voksne tar med seg noen av lekens særegne kvaliteter videre. – Idrett, spill, skating og flere andre aktiviteter har noe av lekens spontane formålsløshet ved seg og skaper noe av samme engasjement og fordypelse, sier han. – Selv driver jeg med hanggliding. Det har helt klart noe av leken i seg, avslutter han.

Knut Løndal, professor ved HiOA.

Man må rett og slett stole på barnas evne til å organisere leken.

Hele bilaget er en annonse utgitt av Folkehelseforeningen

Folkehelse og livsmestring inn i skolen

Fagfornyelsen er i gang. Fagene skal bli mer relevante for framtiden, og sammenhengen mellom fag skal bli tydeligere. Folkehelse og livsmestring skal inn som ett av tre tverrgående tema.

Foto: johnér.se.

– Mat og helse-faget og kroppsøvingsfaget vil ha viktige roller i det tverrfaglige arbeidet med folkehelse og livsmestring. I tillegg er mat – og bevegelseskompetanse – viktig for elevenes utvikling og allmenndannelse, sier Ingrid Leversen. SKAL STØTTE SKOLENE Hun er senterleder ved Nasjonalt senter for mat, helse og fysisk aktivitet ved Høgskulen på Vestlandet. – En av våre hovedoppgaver er å utvikle forsk nings- og erfaringsbasert støtte- og undervisningsmateriell til fagene kroppsøving og mat og helse samt bidra med kompetanseutviklende tiltak. Senteret bistår også i skolers helsefremmende arbeid med hvordan sunne og trivelige måltider og fysisk aktivitet kan være en naturlig del av skolehverdagen.

Foto: johnér.se.

KOSTHOLD OG BEVEGELSESGLEDE Temaet folkehelse og livsmestring skal bidra til at elevene utvikler kompetanse som fremmer helse og gjør dem i stand til å håndtere ulike utfordringer i livet. Elevene skal lære å mestre hverdagen og få støtte til å oppleve livet som meningsfylt. – Sosial ulikhet i kosthold kan vise seg både i ernæring og matlagingsferdigheter, sier Leversen. Gjennom arbeid med praktisk matlaging, gode valg

Inspirasjon til sunnere kosthold

og kritisk vurdering av kostholdsinformasjon i mediene kan vi gi elevene nødvendig kompetanse for deres helse og livsmestring, sier Leversen. – Læren om kropp og helse og opplevelser av mestring i kroppsøvingsfaget er viktig. Slik kan elevene bli bedre i stand til å mestre livet, og de kan få større glede av å bruke kroppen også på lang sikt. DESENTRALISERT MODELL FOR KOMPETANSEUTVIKLING I 2017 tok Kunnskapsdepartementet i bruk en ny, desentralisert modell for kompetanseutvikling i skolen. Nasjonalt senter for mat, helse og fysisk aktivitet vil, sammen med de andre nasjonale sentrene og alle lærerutdanninger i landet, være sentralt i det skolebaserte utviklingsarbeidet som nå skal foregå i kommunene. Les mer om Nasjonalt senter for mat, helse og fysisk aktivitet på www.mhfa.no. 4 dagens font med nye farger

www.mhfa.no

Diabetes.no/kosthold har et variert utvalg av oppskrifter på sunn og fristende mat, både til hverdags og til fest. Alle oppskriftene kommer med næringsinnhold. De passer for alle – også for deg som vil forebygge mot diabetes type 2. Design: bly.as

Oppskrifter, inspirasjon, kunnskap Diabetes.no/kosthold

GULROTSUPPE MED INGEFÆR

Det gjør vi fortsatt I dag vet vi at røyking er farlig, men altfor mange vet fortsatt ikke at vi spiser for mye salt. Vi bør ikke spise mer enn totalt 5 gram om dagen, ca. en teskje. Nordmenn får i seg det dobbelte. Det øker faren for høyt blodtrykk, hjerte- og karsykdommer, magekreft og mer. Lær mer på helsenorge.no/salt

Foto: Martin Dijkstra c/o Create Agency

Før i tiden utsatte vi oss for stor fare uten å forstå det