Kommunesektoren leverer NKF-magasin i Dagens Næringsliv 2020

Hele bilaget er en annonse utgitt av Norsk Kommunalteknisk Forening

Kommunesektoren leverer Kommune-Norge møter hverdagen mer effektivt

side 14

Det viktige renholdet – Fredrikstad heier på koronakrisens helter side 20

Digital innovasjon i Alta – Unikt senter for 3D-visning og kommunikasjon side 26

Slik forbereder du deg – Gode råd til deg som vil sikre hus og eiendom før kulda setter inn side 16

Hele bilaget er en annonse utgitt av Norsk Kommunalteknisk Forening

Regjeringen bruker 420 millioner kroner på å kartlegge hele landet med laser og utarbeide en nasjonal høydemodell.

Lokal samfunnsutvikling for globale mål

B

ærekraftmålene er det politiske hovedsporet for å ta tak i vår tids største utfordringer. Det betyr at vi må jobbe med å forebygge utslipp, begrense skadevirkninger av klimaendringene og utvikle gode løsninger som også bidrar til bedre levekår og velferd. Kommunene og fylkeskommunene har ansvar for samfunns- og arealplanlegging, men skal vi lykkes må vi jobbe sammen på tvers av forvaltning, akademia, næringsliv og sivilsamfunn.

Kommunene vil møte klimarisiko på flere måter – risiko med tanke på omstilling og samfunnsendringer, risiko for ødeleggelser og risiko for å bli sittende med ansvaret når ulykken inntreffer. Vi må gjøre det vi kan for å hindre og begrense omfanget av fremtidige ødeleggelser, og da er det behov for gode verktøy.

Kartverkets tjeneste "Se havnivå i kart" er et slikt verktøy. Tjenesten viser effektene av økt havnivå og stormflo.

Risikokart over områder som vil bli berørt gjør det enklere å planlegge for og være forberedt på klimaendringer.

Kommunene kan iverksette ulike tiltak mot flom og overvann, slik som åpning av bekkeløp, unngå tette flater, dimensjonere rør og kulverter, forsinke vannet gjennom beplantning og sikre trygge flomveier. Vann og avløp, byggesak, vei, park og anlegg og plan har alle en rolle å spille. Mange klimatilpasningstiltak har også en positiv effekt på bymiljøet, med flere grøntområder og åpne vannspeil.

I 2012 OPPLEVDE Nedre Eiker kommune styrtregn som gjorde stor skade. I ettertid utarbeidet kommunen detaljerte kart over flomveier. Kunnskapen bidro til et parkområde med flomvoll som en del av landskapet, og ny pumpestasjon for overvann. I 2019 ble Nedre Eiker rangert som en av kommunene i landet som er best forberedt

på klimaendringene, kun slått av Stavanger. Stavanger er utsatt for både styrtregn, havnivåstigning og stormflo, og de har jobbet aktivt for å redusere klimarisiko. Det lønner seg, for selv om det koster å gjennomføre tiltak, medfører det større kostnader ved å la det være.

REGJERINGEN BRUKER 420 millioner kroner på å kartlegge hele landet med laser og utarbeide en nasjonal høydemodell. Det gir oss mer detaljerte høydedata som gjør at vi blant annet kan analysere ras- og skredområder mer effektivt og få mer nøyaktige flomberegninger. Sammen med det nasjonale kunnskapsgrunnlaget for geografiske data, kan høydemodellen benyttes til å lage digitale 3Dmodeller av landskapet. Det er nyttig for kommunenes planlegging og forebyggende beredskapsarbeid, men også for å vurdere tilgjengeligheten til for eksempel strandsonen.

For å legge til rette for at flere kommuner tar i bruk 3Dvisualisering, har Kommunal- og moderniseringsdepartementet laget en veileder for hvordan 3D-modeller kan lages. Ved å koble data om klimaendringer, naturfarer og andre data til disse modellene kan vi få ny innsikt i forhold som er viktig for å sikre bærekraftige byer og steder.

Et eksempel er Ålesund, hvor det er laget en digital tvilling av byen som er valgt som pilot i FNs program for å utvikle smarte byer. I den digitale tvillingen er blant annet data om trafikk, strømbruk og bevegelsesmønstre koblet sammen. Det har gitt mulighet for å visualisere konsekvensene ved ulike tiltak og oppdage sammenhenger som tidligere ikke var kjent.

Det er lett å slutte seg til Kartverkets direktør for FoU og innovasjon, som i dette bilaget understreker at godt samarbeid er avgjørende for utviklingen av bærekraftige byer og steder, og nye digitale løsninger vil hjelpe oss på veien.

ØMERKE ILJ T M

Spørsmål om innholdet i bilaget kan rettes til: Sindre Haarr, kommunikasjonsansvarlig, sindre.haarr@kommunalteknikk.no Rune Aale-Hansen, adm. dir. rune.aale-hansen@kommunalteknikk.no www.kommunalteknikk.no Bilaget distribueres med Dagens Næringsliv i november 2020.

2

NIKOLAI ASTRUP, KOMMUNAL- OG MODERNISERINGSMINISTER

Hundskinnveien 96 | 1711 Sarpsborg www.markedsmedia.no

- makes you visible

24

59

1 Trykksak

prosjektleder: Torgeir Dahl, torgeir@markedsmedia.no

omslagsfoto: Tom-Egil Jensen

salg:

Bent Omdal, bent@markedsmedia.no

trykk:

Polaris Trykk

tekst:

Kjell-Jørgen Holbye

repro:

Stibo Media AB, Sverige

grafisk form:

Jessica Nystrøm

Kontakt Bent Mattis Omdal på 412 89 777 hvis du vil ha informasjon om bilag fra Markedsmedia.

9

Hele bilaget er en annonse utgitt av Norsk Kommunalteknisk Forening

Fellestjenester PLAN Fellestjenester BYGG

BIM

Planforsla g

eKostra

Kommune

Altinn

Kommune

FIKS Byggesøknad

Sektormyndigheter Folkevalgt

Kommune

Kommune

DOK

Det offentlige kartgrunnlage t

Utbygger

Fagsystem

ePlansak

Saksbehandl er og innbygger

eByggesak

FKB

Matrikkel PLANregister

Figuren viser den samlede dataflyten innen digital plan- og byggesaksbehandling, fra utbygger/søker, via valideringsplattformen på AltInn og videre inn i kommunens saksbehandlingssystemer via tjenesteplattformen FIKS, som også ivaretar kommunikasjonen mellom søker og saksbehandler. Når vedtak er fattet, vil relevante data benyttes til å oppdatere matrikkelen og rapportere til KOSTRA, i tillegg til å være tilgjengelige for nye søkere og utbyggere.

Et felles digitalt økosystem for plan og bygg Digitale løsninger innenfor plan- og byggesak skaper nye muligheter for norske kommuner og utbyggere. Nå samler KS trådene, og 1. november lanseres ny nasjonal produktspesifikasjon for plan- og byggesaksbehandling.

– Målet er et felles digitalt økosystem for plan- og byggesak i norske kommuner og en enklere hverdag for de som skal bygge i kommunen, forteller prosjektleder i KS, seniorrådgiver Heidi Liv Tomren.

STØTTE TIL KOMMUNENE Ny nasjonal produktspesifikasjon for plan- og byggesaksbehandling vil gi kommunene støtte i anskaffelsen av fagsystem for plan- og byggesaksbehandling. Oslo kommune har allerede besluttet å anskaffe nytt fagsystem og har gjort det klart at de vil støtte seg på den nye spesifikasjonen.

– For oss i Plan- og bygningsetaten er det svært viktig å delta i det nasjonale samarbeidet knyttet til spesifikasjonen.

Da blir det lettere å løse de utfordringene som er felles for alle kommuner, og det blir enklere å utfordre leverandørene. Til nå har vi hatt et spesialtilpasset system, og vi ønsker å bevege oss mer mot en standardtjeneste levert i skyen. For oss blir standarden selve bærebjelken i anskaffelsen, fordi vi ser standarden som det nye nivået som vi kan forvente at markedet leverer på, sier etatsdirektør Siri Gauthun Kielland i Plan- og bygningsetaten i Oslo kommune.

Spesifikasjonen utvikles på kommu-

nenes premisser, med bred representasjon fra norske kommuner. Plan- og bygningsetaten i Oslo kommune har lenge vært engasjert på feltet.

– Vi har bidratt mye inn i arbeidet i KS, både i forbindelse med den nye versjonen og tidligere versjoner av eByggeSak. Derfor har vi prioritert å delta med flere fagpersoner, både for byggesaksområdet, planområdet og for alle de andre relaterte fagområdene, sier etatsdirektør Kielland.

Hun ser store gevinster i et nytt fagsystem.

– Plan- og bygningsetaten har i dag et gammelt system bygd på utdatert teknologi. For meg er det svært viktig at saksbehandlerne skal få jobbe i et moderne system som er enkelt og brukervennlig. Her ser jeg fordeler ved at et nytt system kan gi bedre og mer forutsigbar saksbehandling, fordi saksbehandlerne får støtte av systemet underveis. Vi håper også at det blir enklere å samhandle og dele data internt for saker som krever mye samarbeid. Potensialet for å automatisere enkle oppgaver som gjør arbeidsdagen mer effektiv, er vi spesielt spente på, sier hun.

Samtidig tar Staten ved DiBK og KMD ansvaret for en felles tjenesteplattform for mottak og kontroll av planforslag og byggesøknader. Fellestjenester PLAN

og BYGG på AltInn formidler både planforslag og byggesøknader som kommunene kan motta som strukturerte og kvalitetssikrede data direkte inn i fagsystemene via KS’ samhandlingsplattform, FIKS. Tilsvarende har SSB tilrettelagt et nasjonalt mottak av nøkkelinformasjon fra saksbehandlingen.

DIGITAL DATAFLYT OGSÅ PÅ PLANOMRÅDET – Det nye nå er at også planforslag vil kunne mottas på samme måte gjennom den nye planvalideringsplattformen Fellestjenester PLAN. Denne er under utvikling i regi av Kommunal- og moderniseringsdepartementet, forklarer Tomren. Fellestjenester PLAN vil blant annet støtte validering av den nye anbefalte standarden for planforslag som er utarbeidet av KMD, i tillegg til at prinsippene fra Fellestjenester BYGG vil bli videreført.

– Plandata kan være vanskelig tilgjengelig i dagens systemer, og enklere tilgang vil være en av de store fordelene ved å innføre nytt fagsystem, sier Tomren. Hun er opptatt av at kommunene og ikke minst systemleverandørene nå kjenner sin besøkelsestid og prioriterer utvikling og implementering av nye systemer.

– Nå er det viktig at systemleveran-

dørene inntar en fremoverlent holdning og prioriterer utviklingen av systemer som møter kravspesifikasjonen. Det vi ønsker oss nå, er kommuner til å pilotere den nye løsningen, og da er vi avhengig av at systemleverandørene kommer på banen raskt, legger hun til.

Siri Gauthun Kielland.

Heidi Liv Tomren.

3

Hele bilaget er en annonse utgitt av Norsk Kommunalteknisk Forening

Den norske stats kommunalbank

Grønn rente for rent vann  Infrastrukturen vår for vann og avløp må takle store utfordringer framover. Et varmere og våtere klima gir problemer med vannkvalitet, oversvømmelser og forurensning. Befolkningsøkning presser en allerede sprengt kapasitet. Vi må investere i morgendagens infrastruktur i dag.  KBN tilbyr grønne lån med lavere rente til framtidsrettede vann- og avløpsinvesteringer i kommuner over hele landet. Kontakt oss for en prat om hvordan vi kan finansiere rent vann i din kommune. www.kbn.com/gronn

KBN har siden 2010 tilbudt grønne lån med lavere rente til klima- og miljøvennlige prosjekter.

148

kommuner med grønne lån i KBN

26,6 mrd. kroner i grønne lån

42

grønne prosjekter innenfor vann og avløp

fra

0,8 % rente på grønne lån *

* Rente per 30. oktober 2020. Kan endres med 14 dages varsel.

4

Hele bilaget er en annonse utgitt av Norsk Kommunalteknisk Forening

Nye løsninger tar over for ByggSøk 1. oktober stengte Byggsøk, Direktoratet for byggkvalitets egen løsning for digitale byggesøknader.

– Flere leverandører leverer løsninger for digital byggesøknad. Det er bakgrunnen for stengningen som vi har varslet lenge, sier fagdirektør Kari Befring Bjørnstad i DiBK.

SØKNADER SOM ER lagret i ByggSøk vil være tilgjengelige fram til 31. desember 2021, noe som gir god tid til flytting av prosjekter over til andre løsninger.

– Måten tjenestene er strukturert på, gjør det også mulig å flytte prosjekter fra ett system til et annet. Hensikten med digital byggesøknad er å forenkle prosessene, og det er dessuten viktig at bedriftene får full frihet til å velge den løsningen som passer dem best, sier hun.

I TILLEGG TIL Oslo kommune er det fem aktører som i dag leverer løsninger for digital byggesøknad, og behovet for en statlig drevet tjeneste er ikke lenger til stede. I stedet oppfordrer Bjørnstad byggenæringen til å benytte de tjenestene som er på markedet.

– Det ligger store besparelser både for samfunnet og næringslivet i å ta i bruk digitale løsninger på dette feltet. DiBK har utviklet tjenesteplattformen Fellestjenester BYGG på Altinn, og lagt til rette for at leverandørene kan utvikle gode løsninger for næringslivet, sier Bjørnstad.

– Heldigvis har leverandørene som lager søknadssystemer vært fremoverlente, og nå finnes det et godt tilbud til de som skal søke tillatelse til å bygge, sier hun.

– Alle våre analyser tilsier at dette er et felt med stort effektiviseringspotensial. Det er allerede sendt ut over 700 000 digitale nabovarslet gjennom Fellestjenester BYGG, og det viser at det er stort behov for disse tjenestene, sier Bjørnstad. ÅRLIG BEHANDLER norske kommuner rundt 90 000 byggesøknader, og digitale søknader vil forenkle arbeidet betydelig.

– Samlet vil det offentlige og byggenæringen kunne oppnå milliardbesparelser. Det er et viktig skritt for å redusere kostnadsnivået i en svært viktig bransje, sier hun avslutningsvis.

DISSE LEVERANDØRENE TILBYR NYE SØKNADSLØSNINGER Ambita og Norconsult: byggesøknaden.no Arkitektbedriftene: MAKS-søk (inkludert i abonnement på kvalitetssystem) Holte: Holte ByggSøk Norkart: eByggesøk og digitalt nabovarsel Oslo kommune: Byggesøknad for fagfolk Rørentreprenørene: RørWeb (kun for medlemmer)

DE NYE SØKNADSLØSNINGENE er tilpasset ulike målgrupper og gjør det enklere å gjøre ting riktig når man lager en byggesøknad. Søknadene kontrolleres opp mot regelverket før de sendes for å sikre at søknaden er komplett – noe som gir raskere saksbehandling i kommunen og mindre feil. Gjenbruk av informasjon vil også forenkle arbeidet med å lage byggesøknaden, sier Bjørnstad.

5

Våre rørleggere tar alle forholdsregler - det er trygt å slippe inn rørleggeren!

BAD I KJØKKEN

KRANER OG SERVANTER

I VASKEROM I VARME I ENERGI

rorkjop.no/magasin

Scala Bad

Alessi

Grohe

Toshiba

Vieser

Macro

Vikingbad

Novellini

Bosch

Mora

Hansgrohe

Roth

Vi har rørleggerne som gir deg trygghet og produktene som sikrer kvalitet Har du behov for rørlegger? rorlegger@rorkjop.no eller ring 66 77 53 53 (8-16 mandag – fredag) For inspirasjon, følg oss på

Noen av de prisvinnende medarbeiderne.

Fra venstre: Karen M. Ilstad, Sivilarkitekt MNAL og byplanlegger, Elisabeth Ă˜stnor, samferdselsplanlegger, Odin Stafsnes, Master i arkitektur og byplanlegger og Ragnhild Bakkevig, Master i arkitektur og byplanlegger.

8

Hele bilaget er en annonse utgitt av Norsk Kommunalteknisk Forening

Flotmyr – områdeplan som motor i byutvikling En arkitektkonkurranse ble innledningen på en ti år lang prosess for områderegulering av Flotmyr i Haugesund. I desember 2019 ble områdereguleringsplanen vedtatt i bystyret, og Haugesund har fått en ny plan for fornyelse i en viktig ny bydel. 23. oktober ble Haugesund kommune tildelt Bolig- og byplanprisen 2020.

D

et er selvsagt inspirerende at planen vant denne prisen, det tolker vi som en anerkjennelse for godt arbeid, sier Kent G. Dagsland Håkull, avdelingsleder Plan i Haugesund kommune. Han forteller om en lang og grundig prosess frem til planen ble vedtatt.

– Området rundt Flotmyr og busstasjonen er i dagens bybilde et tomrom på ca.

80 dekar. Prosessen med områderegulering begynte allerede med deltakelse i Europan 11 i 2010, verdens største arkitektkonkurranse for arkitekter under 40 år. Haugesund kommune satser virkelig på byutvikling, noe som reflekteres i en gradvis oppbygning av en planavdeling som i dag består av ti byplanleggere, der fire er arkitekter, samt to miljøvernrådgivere og en GIS-ansvarlig, forteller Håkull. ØNSKET FORTETNING OG BEVEGELSE Det kommunen ønsket, var en transformasjon med fortetning i bysentrum. Flotmyr var et naturlig valg.

– Den sentrale beliggenheten mellom byens historiske sentrum og boligområdene utenfor, den umiddelbare nærheten til bussterminalen samt nærheten til byens stadion gjør at dette har potensial til å bli et attraktivt område for bolig, næring og opplevelser, sier byplanlegger Ragnhild Bakkevig, som er arkitekt og har fulgt prosessen fra begynnelse til slutt som saksansvarlig.

– Derfor valgte vi å melde området på i konkurransen, og var så heldige at kommunen så den store verdien dette området kunne få.

Resultatet av Europan 11 var 21 ulike alternativer til områdeutvikling som ble vurdert av kommunen. Valget falt på et forslag fra det dansk-norske arkitektteamet Some Times We Work Together, og løsningen teamet utarbeidet fikk tittelen «Flotmyr

er tilbake på postkortet». Områdeplanen legger til rette for mellom 350 og 500 nye varierte boenheter, handel og næring og offentlig og privat tjenesteyting.

– En transformering som dette gir mulighet til byutvikling i stor skala i form av fortetting av funksjoner, sier Håkull.

AKTIVITETSBÅND – Løsningen arkitektene foreslo, fokuserte på å skape bevegelse og tilgjengelighet gjennom det som fremsto som et «ikke-område» og virket som en barriere for bevegelse midt i byen, forteller Bakkevig. Arkitektene ønsket å gripe fatt i både bysentrum og omkringliggende områder og skape et «nav» med gode forbindelser og tilgjengelighet. I tråd med bærekraftsmålene skulle det stimulere til økt bruk av gange og sykkel som transportmiddel.

– Det sentrale grepet er å etablere et langsgående aktivitetsbånd som strekker seg gjennom området og skaper gode forbindelser til byen både mot Haugesund stadion i sør, Idrettsparken i nord, boligområdene i øst og Haugesund sentrum i vest, forteller Håkull.

– Området skal bygges opp med karreer og grønne gårdsrom, samtidig som vi skal ivareta fleksibilitet og variasjon, sier han.

– Flotmyr skal fungere som et attraktivt område der folk skal ha adgang til grøntområder og fysiske og kulturelle impulser, samtidig som vi ønsket å unngå at det konkurrerte mot det eksisterende bysentrum, sier han.

Haugesunds gamleby stammer fra 1854 og er bygd opp som en klassisk kvadratur.

Boligområdene i nord og øst er løsere organisert.

– Noe av kvadraturtanken er tatt opp i forslaget i form av karrébebyggelse og gårdsrom, sier Bakkevig.

– Målet er at Flotmyr skal komplettere bybildet, uten å svekke eksisterende områder, sier hun.

WORKSHOP OG ARKITEKTSAMARBEID Arbeidet med den nye planen startet med en workshop i slutten av 2012, der arkitektene fra STWWT jobbet sammen med kollegaer i planavdelingen.

– Til sammen var det en gruppe på fem arkitekter som samarbeidet om planene, og en lang prosess kulminerte i vedtak om områderegulering i 2019, sier Håkull.

Det handler om å skape et miljø som er tilpasset mennesker og miljø, der privatbilen og strenge grenser blir mindre viktig.

FOLKEBAD FIKK FART I SAKENE Da det i 2017 ble utredet lokaliseringsalternativer og avklart budsjettrammer for et nytt badeanlegg i Haugesund, skapte det ny giv for Flotmyr-prosjektet.

– Det ble ganske raskt tydelig at Flotmyr var den beste løsningen for lokalisering av et nytt badeanlegg, som ble tatt med i planene. Det gjorde at vi kom inn i en ny tankeprosess, og vi innså at det er et fornuftig

valg å integrere denne funksjonen i den opprinnelige løsningen, sier Håkull.

– Folkebadet i Haugesund skal stå ferdig innen 2024. Arbeidene har startet, og ny kollektivterminal skal stå ferdig innen 2022, forteller han.

FYSISK OG KULTURELL UTFOLDELSE Bademuligheter blir ikke det eneste tilbudet i området. I aktivitetsbåndet ser kommunen for seg at ulike oppholds og rekreasjonsområder, som ballplass, klatreskog og gode uterom, skal gi menneskene som ferdes der muligheter for fysisk og kulturell utfoldelse.

– Området er regulert til både bolig- og næringsformål, så her ser vi for oss en vital og god miks av funksjoner, sier Håkull.

I valget av områderegulering har Haugesund kommune gått lenger enn det som er vanlig. Områdereguleringsplanen legger føringer på bebyggelsens karaktertrekk, materialer og fargebruk, uten at det er snakk om en detaljregulering – det må komme siden.

DESIGNHÅNDBOK – Vi har visualisert området med mulige volumer, men området må ytterligere avklares gjennom detaljreguleringsplaner.

Her gleder vi oss til å se gode og varierte løsninger innenfor rammen områdereguleringen setter, sier Håkull. – Som en hjelp til aktører som planlegger å bygge på Flotmyr har vi utarbeidet en designhåndbok som gjør rede for hvilke hovedgrep en utbygger må følge. Det gjør at vi føler oss sikre på at området vil utvikle seg i tråd med våre planer, sier Håkull.

– Mest av alt ser vi frem til hvordan utbyggere responderer på at de må følge tydelige helhetlige føringer. Det vil kreve relativt mye samarbeidsvilje, men her har kommunen allerede satset på kvalitet, og forventningene er høye, sier han.

9

Med IK-bygg får man samlet kunnskap om byggene ett sted, og informasjonen blir tilgjengelig for hele organisasjonen.

Jonas Havord i New Generation Communication, som drifter IK-bygg.

Ta pulsen på bygningsmassen

I

Bygningsmassen representerer den største realkapitalen kommunene har, og god og forsvarlig forvaltning av bygningsmassen er derfor en kommunal kjerneoppgave. Over 150 norske kommuner har valgt IK-bygg i forvaltningsarbeidet, og tallet er økende.

K-bygg gir oversikt over gjeldende lov- og regelverk for byggeiere, i tillegg til at løsningen legger til rette for tilstandsrapportering og vedlikeholdsplanlegging, sier Jonas Havord, leder for forretningsutvikling i New Generation Communication, som drifter den nettbaserte løsningen.

– Tilstanden på kommunale bygg har direkte innvirkning på helse, miljø og sikkerhet for brukerne av bygget og representerer store verdier rent økonomisk. IK-bygg effektiviserer arbeidet med å kartlegge og synliggjøre byggenes tilstand og skaderisiko, og gjør det enklere å prioritere vedlikeholdsarbeidet, sier han.

STORE VERDIER Norske kommuner forvalter milliardverdier i form av formålsbygg og boliger og er i likhet med andre byggeiere underlagt en lang rekke lover og regler for hvordan disse byggene skal driftes på en sikker og forsvarlig måte. IK-bygg gir en samlet oversikt over hvilke lover og regler som gjelder og er samtidig et verktøy for å vurdere tilstanden til hvert enkelt bygg, forteller Havord.

– IK-bygg viser vei i jungelen av regler og lover som eiere av offentlige bygg til enhver

10

tid er underlagt, sier han.

– Samtidig er det et verktøy som hjelper kommunen med å prioritere og planlegge vedlikeholdsoppgavene for å få mest mulig ut av stramme budsjetter. Ved å besvare en sjekkliste på 165 spørsmål om HMS for hvert bygg, vil man på en enkel måte skaffe seg oversikt over tilstanden til den samlede bygningsmassen, og IK-bygg lar også brukerne gjennomføre en risikoanalyse som kan være svært nyttig når vedlikeholdsbudsjettet skal prioriteres, sier han.

MYE GJORT PÅ EN HALV DAG Spørsmålene besvares med grønt, gult eller rødt trafikklys – i tråd med norsk standard for tilstandsanalyse av byggverk (NS 3424:2012).

– Med IK-bygg får man samlet kunnskap om byggene på ett sted, og informasjonen blir tilgjengelig for hele organisasjonen.

Dersom spørsmålene besvares av en person med inngående kjennskap til bygget, tar registreringen sjelden over en halv dag, og prisstrukturen reflekterer et ønske om at dette skal være et system som er tilgjengelig for alle byggeiere, sier Havord.

– Sjekklisten blir jevnlig oppdatert og reflekterer alltid gjeldende lovverk, under-

streker han.

Når bygningsmassen er registrert i IKbygg, blir både tilstandsrapportering og prioritering av oppgaver vesentlig enklere.

– Det er kommunestyret som formelt sett er ansvarlige som eiere av kommunale bygg, og IK-bygg gjør det enkelt å rapportere, sier Havord.

– Det samme gjelder rapportering til tilsynsmyndighetene. Ved siden av eierrollen, er forvalter, utfører og bruker roller i systemet.

– Ofte vil det være en person som er utfører – det vil si drifter av bygget – som foretar registreringen, men også brukersiden – det vil si leietakere – bør involveres, slik at bygget blir vurdert fra flere synsvinkler. Det vil gi mest mulig objektive data, noe blant annet forsikringsbransjen og tilsynsmyndigheter som brannvesenet og Arbeidstilsynet, er opptatt av, sier Havord.

AGGREGERTE DATA: IK-BYGG TILSTANDSBAROMETER Per i dag benytter rundt 150 kommuner IK-bygg i sin byggforvaltning. Samlet sett gir dataene i systemet en god oversikt over den samlede tilstanden for byggene i kommune-Norge, og gir et unikt innblikk i

forhold knyttet til helse, miljø og sikkerhet på norske skoler, barnehager, idrettsbygg, kulturbygg, sykehjem, omsorgsbygg og rådhus/administrasjonsbygg.

– Tilstandsbarometeret er offentlig tilgjengelig på nett, og det gir et unikt innblikk i tilstanden til norske bygg, forteller Havord. – Som bruker av IK-bygg tilstandsbarometer kan du enkelt gjøre spørringer på byggtyper og temaområder og raskt se hvordan tilstanden er på et nasjonalt nivå, sier han.

Følgende områder dekkes av IK-bygg: • Ytre miljø (Flom- og skredfare m.m.)

• Inneklima • Brann og beredskap • Universell utforming • Tilstand tekniske anlegg – el/VVS • Byggets tilstand – utvendige og innvendige forhold

Hele bilaget er en annonse utgitt av Norsk Kommunalteknisk Forening

AUTOMASJON OG DRIFTSKONTROLL I SENTRUM AV DET GRØNNE SKIFTET Det grønne skiftet betyr en forandring i miljøvennlig retning, både for samfunn og i enkeltsaker. For IPJ betyr dette at all produksjon skal vurderes i et miljøperspektiv, men også at det leverte sluttproduktet skal ha en bærekraftig forankring. Dette er nedfelt i IPJs motto «Tekniske løsninger for rent vann og miljø».

DIGITALISERING Digitalisering er ett av verktøyene for å bidra til det grønne skiftet. Da IPJ leverte Norges første mikroprosessorbaserte driftskontrollanlegg for vannforsyning i Trondheim kommune i 1978, var dette starten på en ny hverdag. En vesentlig del av driftsoperatørens hverdag hadde da vært å kjøre rundt og se til at alt var i orden og å lese av timetellere. Nå, mer enn 40 år senere, har IPJ levert over 3000 driftskontrollanlegg.

Trondheim kommune avslutter i 2020 en stor oppgradering av sine 330 anlegg. Her leses det av over 3000 «telleverk» og 5000 signal logges kontinuerlig gjennom døgnet. Alle anlegg er bestykket med kraftige prosessorer og bredbåndskommunikasjon.

Tradisjonelt har et driftskontrollanlegg styrt prosess, overvåket og varslet feil, men dagens driftskontrollsystemer er navet som omhandler alle driftsdata for va-anlegg og gir grunnlag for optimal drift, basis for prosjektering av nye anlegg og rapportering til overordnet myndighet. Dette stiller spesielle krav til oss som leverandør fordi man må beherske fagspennet fra prosesskunnskap til automasjon og informasjonsteknologi og sikkerhet.

BÆREKRAFTIG UTVIKLING Reduksjon av lekkasjetap er et godt eksempel på utnyttelse av driftskontrollanlegget i en bærekraftig utvikling. Vannverket må produsere drikkevann av god kvalitet og bringe dette fram til forbruker på en energioptimal måte. I følge Mattilsynets undersøkelser har et gjennomsnittlig vannverk 38% lekkasjer.

Lekkasjer medfører store ekstrakostnader for vannbehandling og pumping. Gjennom inndeling i forbrukssoner og en aktiv bruk av driftskontrollanlegget, blir vannverkseier bedre i stand til å vurdere hvor man mest effektivt skal rette innsatsen for å redusere vannlekkasjer og å sikre en optimal drift.

De største kostnadene ved drift av mange vann- og avløpsverk er knyttet til behandling og pumping av vann. Det anslås at 10% av verdens strømforbruk er knyttet til pumping. Et godt driftskontrollsystem kan bidra vesentlig til en mer effektiv utnyttelse av denne energien.

Ingeniørfirma Paul Jørgensen as, IPJ, ble etablert i 1973. Firmaet var fra starten av engasjert innen automasjon og miljøovervåking innen prosessindustrien. I 1978 leverte firmaet Norges første automasjonsanlegg for vannforsyning basert på avansert mikroprosessorteknikk. Siden den gang har firmaet vært sterkt engasjert innenfor digitalisering i kommunal teknisk sektor. Firmaets store styrke har vært å ta i bruk moderne teknologi der autonome utestasjoner, mobile kommunikasjonsløsninger og bruk av skytjenester har sikret produkter med lang levetid og høy stabilitet.

• Kontor i Trondheim • Leveranser til 120 kommuner og private vannverk • Installasjoner: 3000 driftskontrollanlegg • Omsetning 2019: 44 millioner • Høyeste kredittrating AAA hos Bisnode

Digitalisering er et av verktøyene for det grønne skiftet.

11

Hele bilaget er en annonse utgitt av Norsk Kommunalteknisk Forening

Sørger for riktig vannkvalitet Klart Vann AS ble etablert i 2006 og teller i dag 13 ansatte.

– Rent hygienisk sikkert vann og vannbehandlingssystemer er vårt fagområde og et viktig aspekt ved driften av alle typer bygninger, sier daglig leder og gründer Geir Kjærland.

liggende ledningsnett kan gi økt forekomst av slam som igjen danner vekstgrunnlag for mikroorganismer i sanitæranleggene, påpeker han.

Geir Roald Kjærland, daglig leder/senior konsulent.

BLANT PRODUKTENE Sandnesbedriften leverer, er miljøvennlige og sikre løsninger for legionella-bekjempelse som samtidig er enkle i drift.

– Vi ser en økende interesse for våre løsninger for kontroll med legionella, sier Kjærland.

– Vi leverer et bredt spekter av løsninger til bruk i bygninger med ulik risikoprofil. Modellen som dekker de fleste behov heter Vie-Legionella 2.1 som kombinerer finfilter, UV-desinfisering og kjemisk desinfisering ved hjelp av nedstrøms rengjøring med stabilisert hydrogenperoksid. Vie-legionella-løsningen er en fleksibel og miljøvennlig løsning der man kan tilpasse doseringen av kjemi etter forholdene, sier han.

12

LØSNINGEN DEKKER alle tre risikokategorier, basert på justering av nedstrøms behandling som kun gir restprodukt luft og vann, ingen kjemi.

– I skoler og idrettshaller kan det være formålstjenlig å spyle gjennom sanitæranlegget med desinfiserende midler for eksempel ved nedstengning før sommeren og oppstart om høsten. I andre tilfeller kan det være nødvendig med kontinuerlig dosering, sier Kjærland.

– Det er uansett viktig at det gjennomføres en risikovurdering av lokale forhold, som blant annet omfatter stedlig vannkvalitet der systemet skal benyttes, sier han.

– Manglende vedlikehold av om-

FJERNING AV næringsstoffer i vannet er altså et sentralt punkt i drift og vedlikehold av bygningsanlegg. Det gjelder for legionella-bekjempelse så vel som for vedlikehold av systemer for varme og kjøling. Enten det er vann, glykol, brine eller etanol som er energibæreren, er det viktig å sørge for kontroll på korrosjon og at mikroorganismer ikke får næring til å blomstre opp.

– Vår oppgave for energianlegg er å bidra til å optimalisere levetiden til anlegget ved å ivareta energibæreren og unngå korrosjon. Det omfatter blant annet bruk av KKS vannbehandler, magnetfilter for å fjerne magnetitt og ekspansjonsautomater som sørger for at systemet står under korrekt trykk til enhver tid, sier Kjærland. Med vakuumlufter kan oksygen og andre gasser fjernes fra systemet.

– Vi bidrar gjerne med en analyse av systemet for å skreddersy den riktige løsningen i hvert enkelt tilfelle, og vi arbeider også med rehabilitering av anlegg, understreker Kjærland.

KLART VANN AS arbeider med de fleste alle aspekter av vannkvalitet, og leverer også vannrenseanlegg til offentlig vannverk og industrisektor.

– Verdt å nevne i disse corona-tider er at vi blant annet leverer små og

store elektrokloreringsanlegg basert på elektrolyse av salt. Det innebærer flere fordeler, blant annet slipper man det HMS-arbeidet som følger med transport og håndtering av store mengder flytene klor eller kalsiumhypokloritt, permanent eller som beredskapsløsning, sier Kjærland.

– Vår grunnleggende filosofi er å tak i de underliggende årsakene til eventuelle problemer, ved å ta tak i dem – vil det gi best resultat på sikt.

Hele bilaget er en annonse utgitt av Norsk Kommunalteknisk Forening

Annonse

DiVA-metodikken hjelper kommuner med systematisk rehabilitering av VA-systemer Rent vann tar mange i Norge som en selvfølge. Undersøkelser viser imidlertid at det er et stort etterslep på vedlikehold av vann- og avløpsnettet (VA-nettet) i Norge.

Mareike Anika Becker, VA-rådgiver og Håkon Reksten, avdelingsleder VA-plan og utredning i Norconsult.

Finansieringsbehovet for å opprettholde VA-tjenestene samt ruste opp VA-nettet for å håndtere fremtidige behov, er stort. Skal vi også i fremtiden få rent vann og avløpsvann som ikke forurenser, må store deler av det kommunale vann- og avløpsnettet rehabiliteres eller byttes ut de neste tiårene. Det vi bygger i dag må være holdbart også for neste generasjoner. For å kunne møte dette etterslepet på en bærekraftig måte, må det ligge gode, kommunale hoved- og saneringsplaner til grunn.

risiko, ytelse og økonomiske faktorer, slik at kommunen gjennomfører tiltak med høy kost-/nytte-verdi. Ved at planen inneholder konkrete og målbare parametere, blir planen levende og enkel å tilpasse, påpeker Mareike Anika Becker, VA-rådgiver i Norconsult.

Norconsult har i en årrekke vært rådgivere i både store og små kommunale og interkommunale vann- og avløpsprosjekter. Fokuset i hovedsak har vært på drift, og i mindre grad på langsiktig vedlikehold.

– Det er en ganske vanlig misforståelse at det bare er store kommuner som har nytte av DiVA-metodikken. Med hjelp av DiVA kan vi lage både strategiske, taktiske og operasjonelle VA-planer for kommuner av alle størrelser, uansett om de har planer fra tidligere, sier Håkon Reksten, avdelingsleder VA-plan og utredning i Norconsult.

Digital kokebok for vann og avløp Norconsult har med Asplan Viak og støtte fra Sintef, NTNU og Norsk Vann, utviklet en metodikk for å utarbeide hoved- og saneringsplaner.

Metodikken bygger på IAM-metodikken (Infrastructure Asset Management), eller infrastrukturforvaltning på norsk, og kalles DiVA (Digital VA-forvaltning). DivA er en digital «kokebok» med en trinnvis prosess for å utarbeide hoved- eller saneringsplaner, som omfatter VA-systemer fra råvannskilde for drikkvannsinntak til resipient for avløpsutslipp.

Metodikken legger vekt på medvirkning fra ulike ansvarsområder i kommunen, som plan, drift, behandlingsanlegg. På denne måten sikres det at planarbeidet og den endelige forvaltningsplanen har en solid forankring hos alle involverte parter i kommunen.

– DiVA-metodikken er basert på datainnsamling og kartlegging av kunnskap om VA-systemet, slik at man tar økonomiske beslutninger på rett grunnlag. Planen sikrer prioritering av tiltak som vektlegger

DiVA-metodikken er svært effektiv for å sikre en ryddig prosess for både små og store kommuners utarbeidelse av hoved- og/ eller saneringsplaner.

Norconsult har brukt DiVA-metodikken flittig på en rekke oppdrag de siste årene. Et av dem er et prosjekt for en mellomstor kommune i Vestfold og Telemark fylke: –DiVA-metodikken har bidratt til at saneringsplanen er utarbeidet i et tett og godt samarbeid med rådgiver, altså Norconsult. Dette har bygget faglig kompetanse og økt bevisstgjøring internt i kommunen.

Prosessen gjør kommunen godt rustet til å følge opp og videreutvikle saneringsplanen i årene som kommer, sier kommunen til Reksten.

Les mer om DiVA her: https://diva-guiden.no/ https://www.norconsult.no/prosjekter/diva

13

Hele bilaget er en annonse utgitt av Norsk Kommunalteknisk Forening

Rune Aale-Hansen er direktør for NKF.

Foto: Alex Asensi

Kommunesektoren har levert – De siste månedene har vært krevende, men samtidig faglig inspirerende, sier Rune Aale-Hansen, administrerende direktør i Norsk Kommunalteknisk Forening.

Han mener flere fag har fått et fortjent løft under krisen, og NKF har fulgt opp.

S

ærlig har digitaliseringsarbeidet fått kraftig løft, og resultatet er at kommuneNorge møter hverdagen mer effektivt enn før, sier Aale-Hansen. NKF har støttet oppunder utviklingen på flere måter. I mai ble NKF Prosjekthjelper lansert, et nettbasert verktøy som gir kommunene støtte til utforming av digitale kravspesifikasjoner til formålsbygg.

– Kommunene er Norges største byggherre, og Prosjekthjelperen er laget for å bistå med å utforme gode kravspesifikasjoner til bruk i anbud og planlegging, sier AaleHansen.

– Beregninger tilsier at verktøyet kan bidra til en reduksjon på opp mot et halvt år i prosjekteringstid, og kostnadene reduseres med opp mot ti prosent, forteller han.

BARE FÅ MÅNEDER etter lanseringen er verktøyet blitt tatt i bruk av over tretti kommuner, og tallet øker fort. Per i dag foreligger prosjekthjelperen for boliger, barnehager, skoler, sykehjem og brannstasjoner, men arbeidet med å utvide tilbudet pågår for fullt.

– Prosjekthjelper for kulturbygg, idrettsbygg, flerbrukshaller og svømmehall er under utvikling, og vi har store forventninger

14

til dette arbeidet, sier Aale-Hansen.

– Verktøyet er utarbeidet i samarbeid med de ti største byene i Norge og er basert på beste praksis. Her er det mye å hente, både når det gjelder kvalitet og effektivitet, fastslår han.

– Målet er å etablere et viktig verktøy som alle kan ta i bruk.

PROSJEKTHJELPEREN ER et godt eksempel på hva NKFs virksomhet handler om, nemlig deling av kompetanse mellom norske kommuner. Med ulik geografi, økonomi og befolkningsgrunnlag har kommunene også ulike forutsetninger for å drive sin virksomhet, og gjennom veiledere, nettverksbygging, kurs og samlinger arbeider NKF for kompetansedeling og -overføring i kommunalteknisk sektor. Foreningen er delt opp i fagfora for byggesak, bygg og eiendom, plan og miljø og vei og trafikk.

Den ideelle organisasjonen har over 400 virksomhetsmedlemmer, der 95 prosent av norske kommuner er representert. AaleHansen forteller om en engasjert og offensiv sektor.

– Det er all grunn til å berømme det kommunaltekniske feltet for arbeidet under korona-krisen, sier han. Prosjekter er blitt forsert for å sikre verdiskaping og arbeidsplasser, og de ansatte har stått på for å

holde samfunnsmaskineriet i gang, forteller han. Et av områdene som har fått sterkt økende oppmerksomhet, er renhold.

– Pandemien har skapt en helt ny forståelse for hva renhold betyr og hvilken betydning godt renhold har for driften av bygningsmassen. Vi har lenge arbeidet for å øke oppmerksomheten på renhold, og nå ser vi at smittevern og renhold blir anerkjent som et viktig fag, sier han.

– I sykehjem, skoler og barnehager har det blitt gjort en skjerpet innsats for å holde smitten nede, og sektoren har uten tvil bidratt til det lave smittetallet i Norge, mener Aale-Hansen som er opptatt av at sektoren blir skjermet for økonomiske kutt fremover.

– Det er klart at pandemien har medført økte kostnader i kommunalteknisk sektor,

for eksempel til renhold. Vi appellerer til kommunalministeren om å være imøtekommende overfor en sektor som har gjort en stor innsats og regner med forståelse for at dette er en samfunnskritisk sektor som ikke bør utsettes for økonomiske kutt nå, sier han.

– For mens svært mange er opptatt av å opprettholde velferdstiltak, er kommunalteknisk sektor selve grunnsteinen i samfunnsmaskineriet, påpeker Aale-Hansen.

– Uten barnehager, skoler og veier stanser samfunnet opp. Det er viktigere enn noensinne at vi verner om disse helt grunnleggende funksjonene, sier han.

– Så skal vi i NKF fortsette vår innsats for at kommunalteknisk sektor leverer gode tjenester til innbyggere over hele landet.

Det er all grunn til å berømme det kommunaltekniske feltet for arbeidet under korona-krisen.

Hele bilaget er en annonse utgitt av Norsk Kommunalteknisk Forening

Beskyttelse mot oversvømmelser og forurensning Pioner i regnvannshåndtering Mer vann og villere klima skaper et økende behov for å beskytte bygninger og infrastruktur mot oversvømmelser og vannkilder mot forurensning. MFT er blant landets ledende bedrifter på området, og leverer en rekke produkter utviklet for å håndtere de økende vannmassene.

– Vi feiret 25-års jubileum i 2017 og har fra starten av hatt som mål å tilby effektive løsninger for håndtering av overvann og regnvann – for beskyttelse mot oversvømmelse og forurensning, sier daglig leder og sivilingeniør Nils Aaby i Miljø- og Fluidteknikk AS, MFT. – I begynnelsen var MFT ganske alene om dette i Norge, og vi liker å se på oss selv som pionerer i regnvannshåndtering, sier han.

MFT er en del av den tyske UFT-gruppen som er internasjonalt ledende på fagområdet, og teknologiutvikler av en rekke løsninger for håndtering av den stadig økende nedbørsmengden som følger med et våtere klima.

– Våre produkter benyttes for det meste i overvann- og avløpssystemer. Vi har stor ekspertise på hydraulikk og vannstyring, sier Aaby.

– Det gjelder både mengderegulering, nivåregulering, tilbakeslagssikring, partikkelutskilling fra regnvannsoverløp og overvann så vel som digital overvåking, forteller han.

AVLØPSNETTET ER EN kritisk, kostbar og kompleks infrastruktur skjult under bakken, med en estimert verdi (2919) på svimlende 730 milliarder kroner. Norske kommuner forvalter enorme verdier, men mange steder er nettet overbelastet. Det fører til oversvømmelser med tilhørende skader og forurensning.

– For å avhjelpe dette leverer vi for eksempel mengderegulatorer som gir kontroll på vannføringen, sier Aaby.

– I kombinasjon med et fordrøyingsvolum, eller et overløp, kan spissbelastninger reduseres. I tillegg kan mengderegulatorer bidra til å oppnå bedre virkningsgrad i sedimenteringsbasseng og sandfang, sier han.

MFTs produktsortiment er omfattende. Virvelkamre, strupeluker, avlastningsterskler, membranventiler og sedimenteringsoverløp er noen eksempler på hva bærumsbedriften kan tilby.

– Mange av våre produkter er produsert i Norge, for en stor del etter våre tegninger, forteller Aaby.

– Vi produserer også produkter på lisens fra UFT, men tilpasset norske forhold,

Klimatilpasning av avløpsnettet

for eksempel i materialbruken, sier han. Videre er vi distributør av en rekke tilbakeslagsventiler.

– Vi har en rekke standardprodukter i vår portefølje, men kan også tilby skreddersøm og rådgivning for eksempel innenfor hydrauliske analyser og beregninger, inkludert CFD-simuleringer. Gjennom vårt tette samarbeid med UFT har vi også tilgang til eget hydraulisk laboratorium.

Kvalitet er selvsagt.

– Vi leverer driftssikre produkter med dokumenterte egenskaper som tilfredsstiller kravet om «Best tilgjengelig teknologi», forteller Aaby, som også har store ambisjoner på vegne av bedriften som hans onkel, Lars Aaby, grunnla i 1992.

– Vi har en ambisjon om å være teknologidrivende og en aktiv aktør for utviklingen i bransjen. Dette er et viktig felt som representerer store verdier. Det vil vi være med å ta vare på og forbedre, sier Aaby.

mft.no 15

Fjerning av løv fra takrenner og rensing av taksluk er blant oppgavene du bør ta deg tid til før vinteren kommer. Byggdrifter Dennis Grepperud viser hvordan.

Klar til vinteren: Her er ekspert Med villere og våtere vær som følge av klimaendringene blir det stadig viktigere å klargjøre hus og hjem før vinteren setter inn.

Dennis Grepperud, prisvinnende bygningsdrifter i Lillestrøm kommune og Årets byggdrifter i 2019, har gode råd til deg som eier egen bolig.

16

D

et handler om boligen din, for de fleste av oss den største verdien vi eier. Manglende vedlikehold kan føre til skader som forringer bygget og dermed verdien hvis eiendommen en gang skal selges, sier Grepperud.

– Det er mye man kan gjøre selv uten fagkompetanse, sier han, – men noen gagner kan det også lønne seg å hyre fagfolk.

VANN – FIENDE NUMMER ÉN I vårt våte og vindfulle klima er det vannet som er fiende nummer én – og særlig i kombinasjon med kulde. Vann utvider seg når det fryser og kan gjøre stor skade på takkonstruksjoner, avløp og bygningskonstruksjon hvis det kommer på avveier.

– Rensing av takrenner og taksluk på flate tak er det viktigste tiltaket man kan gjøre før vinteren setter inn, sier Grepperud.

– Takrenner fører vannet vekk fra taket og sikrer at det ikke renner ned langs veggen, der det kan trenge inn i kledningen.

Tette taksluk kan også skape store problemer og føre til skader på taket, sier han.

– Mange tror kanskje at disse tiltakene ikke er nødvendig hvis man ikke har mye vegetasjon rundt huset, men med moderne klima blir løv og andre partikler ført langt med vinden. Takrenner og sluk må renses uansett, sier han.

Privatpersoner står fritt til å benytte stige til denne jobben, men det kan være lurt å spandere et par tusenlapper på å leie en lift, mener den profesjonelle byggdrifteren.

– Med en lift når man gjerne hele hussiden på én gang, mens jobben tar lenger tid med stige, understreker han. For dem med høydeskrekk er rådet klart: – Er man redd for høyder, vil det imidlertid ikke være noen god løsning å bruke lift. Da er det kanskje best å få profesjonell hjelp, sier han.

SJEKK KLEDNINGEN Høsten er våt og fuktig, og ikke den ideelle tiden for å male store overflater. Likevel bør man ettergå kledningen på huset og sjekke om det er sprekker eller bobler i malingsoverflaten. Disse stedene bør man

sørge for å dekke med et lag ny maling for å hindre fuktgjennomgang og frostspreng i vinterhalvåret, og så gjennomføre den store malerjobben til sommeren.

– Det viktigste er å sørge for at vannet ikke finner veien inn bak kledningen gjennom vinteren. Et lag ny maling vil ofte være nok, sier Grepperud.

– Dessuten er det viktig å vaske huset, sier han. Gjennom den varme årstiden samler det seg støv, pollen og skitt på husveggen som fungerer som næring for mikroorganismer som tærer på malingen.

BRUK RIKTIG VASKEMIDDEL – Her er det viktig å skille mellom husvask og kraftvask. Kraftvask skal brukes før maling og bidra til å matte ned det gamle malinglaget og skape heft. Husvask er beregnet til å vaske vekk skitt, uten å matte ned overflaten, sier Grepperud.

– Til denne jobben er det helt greit å bruke en vanlig hageslange. Høytrykksspyleren kan fort bli vel sterk og sende vannet inn i treverket, sier han.

Mange husstander har installert frostsikre utekraner, men det er helt nødvendig

Tips før vinteren

Foto: Kjell Jørgen Holbye

tens råd å koble fra utstyret før kulden setter inn, forteller Grepperud.

– Når hageslangen er koblet til kranen, er den ikke frostsikker. Da står vannesøylen gjennom kranen og ut i slangen. Frostsikre kraner bør derfor være helt frakoblet alt utstyr, sier Grepperud.

HOLD DET RENT OG RYDDIG I HAGEN Kratt, åpne kompostbinger og særlig ting som er plassert inntil husveggen kan lett bli et lunt hjem for uønskede husdyr gjennom vinteren. Det kan lønne seg å beskjære store busker og trær og ikke minst fjerne løvhauger, kvist og kvas og ikke minst åpne komposter før vinteren setter inn. Plenen bør klippes før første snøfall, men verken for kort eller for langt, ifølge Grepperud.

– Blir gresset for høyt, oppstår det et hulrom mellom bakken og snøen som egner seg utmerket for mus og andre uønskede gjester. For kort gress kan skape isbrann, sier han. Siste gressklipp kan med fordel gjennomføres uten gressoppsamler på klipperen.

– Det fungerer som gjødsel for plenen og

gir god vekst når våren kommer, sier Grepperud.

– Det kan også være en stor fordel å sørge for at mus og rotter ikke kan komme seg innunder kledningen. Til det bruker man såkalte musebånd, som klippes i riktig lengde og hindrer dyrene i å komme inn.

– Det handler i stor grad om sunn fornuft. Oversikt og ryddighet, særlig langs husveggene er viktig, ved siden av rensing av takrenner og sluk. Det kommer du langt med, sier Grepperud.

• Rens takrenner og taksluk på flate tak.

• Vask huset med husvask og sjekk kledningen for skader og blærer – mal over.

• Rydd opp på tomta, særlig langs husveggen.

• Beskjær gjerne trær og busker og klipp plenen halvkort.

Greiner skal beskjæres over skudd.

• Gjør deg kjent med hvor stoppekranen både inne og ute befinner seg.

• Husk at nødetater skal kunne ta seg frem til eiendommen, sett gjerne opp brøytestikker om nødvendig.

• Samle gjerne informasjon om eiendommen i en egen perm, så blir det lett å tilkalle hjelp om du trenger det.

• Gressklipper og utemøbler bør rengjøres og oppbevares innendørs. Sett gjerne inn med litt olje eller vaselin.

• Markiser og parasoller som brukes ute om sommeren, bør rengjøres før de rulles inn eller settes bort. Tørk godt og påfør eventuelt impregnering.

• Unngå at vannlåser, rør, avløp og sluk fryser. Ikke glem hytta og campingvognen. Forebygg ved å tilsette egnet frostvæske og avløpsåpner.

• Smør hengsler og låser før vinter setter inn, her må man bruke smøremidler uten vann.

• Kjelleren er svært utsatt for fuktskader grunnet påvirkning av fukt innenfra og utenfra. Her er det viktig å se etter skader på utvendig vegg, og at vann blir drevet vekk fra muren. Har du sluk i kjeller, bør du sjekke at det ikke er tett. I tillegg bør ventilasjonsristen rengjøres før vinteren.

• Tak: All stein eller plater skal ligge på plass. Hvis en av disse har forflyttet seg, må du sjekke at undertaket er intakt før du legger ny stein på plass. Det er særdeles viktig at snøsikringen er i orden.

Ivareta sikkerheten Det viktigste er å sørge for at vannet ikke finner veien inn bak kledningen gjennom vinteren.

• Særlig arbeid i høyden medfører en sikkerhetsrisiko, og det gjelder selv ved lave høyder. Før du går i gang, sørg for å ha riktig utstyr tilgjengelig, og ta et overblikk over omgivelsene for å identifisere risikomomenter. Hvert år blir flere personer skadet, også ved fall fra lave høyder. Tenk metodisk, og motstå fristelsen til å ta snarveier. Ulykker skjer ofte når man skal nå de siste bordene. Flytt heller stigen, og unngå å strekke deg. Ha alltid en medhjelper som holder stigen som alltid skal stå på plant underlag.

17

Hele bilaget er en annonse utgitt av Norsk Kommunalteknisk Forening

Ta kontroll over gatebelysningen Da kommunene overtok eierskapet til gatebelysningen fra nettselskapene, overtok de samtidig forvaltningen av en stor og kostnadskrevende infrastruktur.

– Vår løsning for forvaltning av gatelys gir kommunene full kontroll over både driftsog investeringskostnader, sier kundeansvarlig for Smarte byer Terje Linløkken i Geodata.

GATELYS ER EN viktig del av trafikksikkerheten og gir trafikanter og innbyggere trygghet når de ferdes ute i mørket. Samtidig representerer infrastrukturen store verdier.

– God forvaltning av gatelysinfrastrukturen sikrer kvalitet samtidig som det gir god kostnadskontroll, understreker Linløkken.

ARCGIS GATELYS ER en skybasert løsning der hele infrastrukturen – gatelys, stolper, tennpunkter og kabling – registreres i en kartbasert løsning knyttet opp til en database. Så snart data er lastet inn i løsningen, har brukerne komplett og detaljert oversikt over komponentene i systemet, for eksempel lampetype, og kan planlegge vedlikehold og nye installasjoner. Systemet har også grensesnitt for å ta imot feilmeldinger fra publikum og utstede arbeidsordre til ansatte i felt.

– ArcGIS gatelys er enkelt å installere og enkelt å bruke. Dataene er tilgjengelige for brukeren gjennom dashbord, der informasjonen fremstår tydelig og oversiktlig, og der det er mulig å se utvalg basert på forskjellige kriterier, sier Linløkken.

– Data kan legges inn basert på kommunens eller nettselskapets eksisterende databaser eller importeres fra NVDB eller FKB, sier han.

ALLE BELYSNINGSPUNKTER registreres i systemet med type lyskilde, mastetype, festetype og hvilket tennpunkt punktet hører til. I tillegg får man over-

18

sikt over hvordan det elektriske systemet er bygd opp. Ved vedlikehold som for eksempel råtekontroll eller utskiftning av lyskilde, benytter ansatte i felten systemet på nettbrett eller mobil, og data oppdateres globalt. Slik kan de som monitorerer og planlegger vedlikehold, til enhver tid se systemets status og legge gode vedlikeholdsplaner. Planene kommuniseres som arbeidsordrer til montørene, som genereres automatisk.

– ArcGIS gatelys er et helhetlig system som i tillegg til å gi oversikt, også tilrettelegger for god planlegging og systematisk oppfølging av kommunens gatebelysning. Man får også tilgang til data om energiforbruk, både reelt, dersom det er installert målere, eller beregnet. Slik kan kommunene på en enkel måte få kontroll på verdifull infrastruktur og ikke minst optimalisere den ut fra reelle data. Dette handler om å spare penger og ressurser på en systematisk måte, sier Linløkken.

HAN TREKKER OGSÅ frem muligheten til å la publikum melde inn feil på systemet.

– Løsningen kommer med et eget grensesnitt der publikum kan melde inn feil, som for eksempel et dødt punkt. Feilen registreres umiddelbart og vil komme opp på en liste over feilrettinger som kan prioriteres i arbeidskøen. Det skaper tillit og sikrer kvalitet.

FLERE KOMMUNER, både store og små, har allerede tatt i bruk ArcGIS gatelys med gode erfaringer.

– I ett tilfelle var systemet oppe og gikk etter en 14

dagers installeringsfase. Det viser hvor enkelt det er å sette opp, og vår prisstruktur baserer seg på antall lampepunkter. Det gjør løsningen velegnet for alle typer kommuner, avslutter Linløkken.

Terje Linlokken, kundeansvarlig Smarte byer, Geodata.

Hele bilaget er en annonse utgitt av Norsk Kommunalteknisk Forening

BLIR KVITT LUKTEN Clairs står for Clean Air Systems og er en avdeling i Lindum. – Vårt arbeidsområde er luktkartlegging og rensing av lukt, forteller avdelingsleder Siv Malmanger.

En rekke virksomheter driver produksjon som kan påføre naboer ubehagelige lukter, som biogass-, avløps og avfallshåndteringsanlegg, næringsmiddelbedrifter og akvakultur.

– Vi tilbyr både luktanalyser og spredningsberegning i tillegg til flere teknologier for å sikre at virksomheten holder seg innenfor gjeldende regelverk, sier Malmanger.

De seneste årene er reglene knyttet til utslipp av lukt blitt strengere. I Norge er det luktveilederen som ligger til grunn, og det er Fylkesmannen og Miljødirektoretet som håndhever regelverket – for større virksomheter IPPC. – Kravene er strenge, og luktutslipp skal ikke overskride én til to luktenheter 99 prosent av driftstiden.

Vi tar luktprøver som deretter analyseres i akkrediterte laboratorier for å finne ut om grensene blir overskredet, sier hun.

I tillegg til analyse og kartlegging leverer Clairs flere teknologier for luktfjerning der det er nødvendig.

– Vi leverer filtre med aktivt kull, fotooksidasjonsanlegg, scrubbing og biofilter. Teknologiene fungerer på forskjellige måter, og ofte vil det være formålstjenlig å kombinere flere teknologier for å redusere den uønskede lukten.

– Vi ser luktreduksjonsoppdrag i en helhetlig sammenheng, sier Malmanger.

– Vi kan bidra med tiltak for å sikre ønsket funksjonalitet og rensegrad, sørge for lengst mulig levetid på utstyret, mulighet for jevnlig opplæring av personell og sikre at avfall blir håndtert på en miljøvennlig måte, sier hun.

Vi legg til rette for berekraftig ressursbruk i dag og i morgon!

Fjordvarme AS er eit uavhengig rådgjevarselskap innan utvikling og bruk av fornybare energikilder �l oppvarming og kjøling, samt håndtering av overvatn og andre VA-faglege problems�llingar. Du finn energianlegg i Ulsteinvik, Førde, Nord�ordeid og Sandane (Fjordpanorama) der vatn frå �orden blir ny�a som energikjelde. Alt frå svømmebasseng og fotballbane �l bustader og næringslokaler er kny�a opp �l anlegga. De�e sparar miljøet for enorme mengder CO2 kvart år.

Prosjektutvikling

Rådgjeving

Dri�

Vi utviklar, planlegg, prosjekterer, og bistår våre kundar under utbygging av energianlegg for produksjon av fornybar energi. Vi tar også på oss oppdrag kny� �l VA-faget.

Vi skapar verdiar for våre kundar gjennom tverrfagleg kunnskap og lang erfaring fra bransjen. Kundar skal kunne forvente rådgjeving fra A �l Å i sine energi- og VA-prosjekt.

Vi sørger for at eksisterande anlegg levere som forventa og dri�ast under op�male forhold. Mange års prak�sk arbeid med anlegg på Nord�ordeid har gjeve erfaring på kva som fungere og ikkje.

Tverrfagleg samarbeid Som ein del av eit større konsern og lokal bedri�sklynge dekker vi eit bredt kompetanseområde og kan skape synergiar på tvers av fagfelt.

Samen med Nordplan AS og Enøk-senteret AS har vi tyngda som trengs for å utarbeide heilskaplege løysingar for våre kundar.

Bedri�sklynga “Green Innova�on Network” på Nord�ordeid gjer oss også i stand �l å arbeide tverrfagleg med berekra�ige løysingar for kunder både i inn- og utland.

Vi ser fram �l å hjelpe deg med dine energi- og VA-prosjekt!

Ne�side: �ordvarme.no | E-post: magne.hjelle@�ordvarme.no | Telefon: +47 908 26 775

19

Voica Imrik og Hanne Eriksson leder renholdsfunksjonen i Fredrikstad kommune.

Foto: Kjell Jørgen Holbye

Ny giv for renholdsfaget – Ethvert godt vedlikehold av bygg starter med riktig renhold, sier Hanne Eriksson, renholdssjef i Fredrikstad kommune. Sammen med Voica Imrik, bygg- og eiendomssjef, etterlyser hun mer oppmerksomhet rundt dette viktige arbeidet.

S

koler, barnehager, legevakt og sykehjem – alle disse sentrale samfunnsinstitusjonene har én ting til felles: uten renhold må de stenge. Renholderne har et utrolig viktig samfunnsoppdrag, noe ikke minst korona-krisen har vært med på å synliggjøre.

I FREDRIKSTAD KOMMUNE er det omkring 200 ansatte som til enhver tid sørger for å holde kommunens 430 000 kvadratmeter rene, med til sammen hele 33 nasjonaliteter representert.

– Dette er en stor skare med flotte mennesker som virkelig fortjener anerkjennelse for det viktige arbeidet de utfører, sier Eriksson. Hun peker på at renholdsavdelingen er viktig for integrering og gir mange innvandrere mulighet til språklæring og

20

kompetansebygging.

– For mange er dette den første jobben de har i Norge, og på mange måter kan du si at det er fremtidens arbeidstakere som får en god start her hos oss, legger hun til.

DET ER ET MINIMUMSKRAV at alle ansatte skal kunne lese HMS-blader, og derved benytte maskiner og kjemikalier riktig, presiserer hun.

– Renholdsfaget er i rivende utvikling, og det må utføres korrekt, sier hun. Økende bruk av maskiner i kombinasjon med nye metoder gjør arbeidet mindre fysisk krevende enn tidligere, samtidig som bruken av kjemiske vaskemidler er blitt kraftig redusert. Bærekraft og miljøtankegang har for lengst nådd renholdsfaget, og mye av arbeidet foregår nå med rent vann og mikrofiberkluter, forteller Eriksson.

– Det er veldig lite kjemi involvert, kan-

skje med unntak av idrettshaller der vi må fjerne klister, og i dusjanlegg. Det krever at vi bruker mer enn vann, sier Eriksson.

Kommunen har lagt et stort arbeid og tilsvarende investeringer inn i modernisering av renholdsfunksjonen og benytter blant annet renholdsroboten «Kåre» til renhold av store flater i en av kommunens idrettsanlegg, noe som frigjør renholderne. Kommunen har også tatt i bruk desinfiseringsroboter ved sykehjem, på legevakten og helsehuset. Dette er maskiner som fjerner all smitte i form av bakterier og virus uten at renholderen må utsette seg for smittefare.

– Roboter er nok en viktig del av fremtiden i faget, men de vil aldri erstatte renholderen fullt ut, sier Voica Imrik. Folk både varer lenger og er ikke minst mer effektive, så det er lite å frykte, mener hun.

– Roboter kan imidlertid være veldig nyt-

Bærekraft og miljøtankegang har for lengst nådd renholdsfaget, og mye av arbeidet foregår nå med rent vann og mikrofiberkluter.

Hele bilaget er en annonse utgitt av Norsk Kommunalteknisk Forening

Økt renhold på prioriterte bygg, flytting av medarbeidere, desinfisering av berøringspunkter og mer varierende arbeidstider er stikkord som oppsummerer tiltakene Fredrikstad kommune har gjort under koronapandemien.

– Det er et imponerende arbeid våre ansatte har gjort i en krevende tid. Jeg er veldig stolt over den positiviteten og fleksibiliteten alle har utvist, sier Voica Imrik.

– Nå tror jeg alle innser viktigheten av renhold – det er renholderne som har stått i front i kampen mot smitte, sier hun.

Målet er å bryte smitteveien mellom kilde og mottaker, noe som blant annet innebærer at flater må desinfiseres, og i mange tilfeller kreves det vask av rom mange ganger per dag, for eksempel på legevakten, der det blir gjort rent mellom hver pasient. På skoler og barnehager er det også ekstra fokus på berøringsflater, mens toalettene blir vasket to ganger om dagen. Undervisningsrom blir også ekstra grundig rengjort.

– Den nye situasjonen har stilt store krav til våre ansatte, og de har tatt oppgaven på strak arm. Det har også bidratt til å knytte avdelingen tettere sammen, siden så mange har måttet samarbeide med «nye» kollegaer, både renholdere og andre ansatte i virksomhetene, sier Imrik.

For oss er det viktig å ta med oss lang erfaring inn i fremtiden og skape en best mulig hverdag for neste generasjon renholdere.

tige og ta de aller tyngste oppgavene, og på den måten avlaste de ansatte og redusere stresset for medarbeiderne våre, sier hun.

KOMMUNENS RENHOLDERE står for alt renhold av kommunale formålsbygg i Fredrikstad. Med en variert bygningsmasse der 80 prosent er fra 1980-tallet eller tidligere, blir utfordringene for renholderne forskjellige, sier Imrik. Derfor er tendensen at flere og flere tar fagbrev i faget, og slik bygges kompetanse.

– Omkring en tredel av våre ansatte har fagbrev, og vi ønsker å få opp denne andelen, fastslår Imrik.

– Det blir stadig viktigere å være oppdatert. Nye typer overflater krever annen behandling enn tidligere, og mange av de moderne materialene vil for eksempel ødelegges ved boning, legger Eriksson til.

– Et annet trekk vi ser, er at det benyttes tepper i flere bygg – det skaper ekstra

utfordringer, sier hun.

MEN RENHOLDSAVDELINGEN sitter ikke passivt og ser på at bygg utformes på uhensiktsmessige måter. Avdelingen blir involvert og hørt når nye bygg skal prosjekteres, og de setter ekstra fokus på bygget slik det vil være i driftsfasen. Valg av overflater, muligheter for lagerhold, størrelse på dører, heis – dette er faktorer som er viktige i renholderens hverdag.

– Det er en rivende utvikling, og utviklingen går fortere og fortere. Digitalisering i form av sensorer og nanoteknologi i form av selvrensende overflater er på vei inn og vil bidra til effektivisering og enda mer optimalisert renhold. For oss er det viktig å ta med oss lang erfaring inn i fremtiden og skape en best mulig hverdag for neste generasjon renholdere, sier Voica Imrik.

Foto: Kjell Jørgen Holbye

Korona-helter

Glad for endring: Wenche Jørgensen har sett store endringer i renholdsfaget de siste tjue årene.

Fra skurefille til maskinelt renhold Med tjue års fartstid som renholder har Wenche Jørgensen på Hurrød skole opplevd store endringer i jobben. Det er hun glad for.

D

et er ikke så veldig lenge siden vi gikk rundt med skurefille og bøtte. I dag er alt mye enklere, og ikke minst mer ergonomisk, sier Jørgensen. Hun tar imot på renholdernes eget pauserom, vegg i vegg med lageret der de oppbevarer maskiner og utstyr.

– Det merkes godt på kroppen, legger hun til. For mens renholderens arbeid i mange tiår var preget av dårlig arbeidsstilling som lett kunne gi seg utslag i smerter, utgjør moderne utstyr og metoder en stor forbedring, sier Jørgensen.

– Det er veldig greit å jobbe med renhold i dag. I tillegg til bedre utstyr føler jeg at vi og våre behov er synligere for dem vi jobber sammen med, sier hun. Hun deler ansvaret for renhold ved skolen med én kollega, men er også veldig fornøyd med samarbeidet med skoleledelsen og lærerne.

– Vi er blitt inkludert i fellesskapet, og opplever at både samarbeidet og dialogen med skolen og ledelsen her er veldig godt, sier hun.

– Det er alfa og omega og gir en helt annen arbeidslyst og -glede enn om det ikke hadde vært tilfellet, sier hun.

– Jobben som renholder er tross alt ganske ensformig, og derfor er det kanskje ekstra viktig å bli sett, sier hun.

DET ER IKKE BARE arbeidet som har blitt lettere – også vaskemidler og sterke kjemikalier er nå en mye mindre dominerende del av arbeidshverdagen.

– Vi bruker mest mulig vann og bare milde vaskemidler. Det utgjør også en forskjell, og i tillegg får vi utrolig god service og opplæring.

Selv om endringene har vært store, og til det bedre, har vi som utfører renholdet fått veldig god opplæring underveis, understreker hun.

Jørgensen synes selv at jobben hun gjør, er viktig og husker godt hvordan det ble tydelig under streiken blant renholderne for noen år siden.

– Da gikk det ikke mange minuttene før alle oppdaget hvor viktig jobben vår egentlig er. Det føltes egentlig greit at folk så det, men det var som om det måtte et lite jordskjelv til, smiler hun.

Hva tiden fremover vil bringe, har Wenche Jørgensen klare formeninger om.

– Det blir roboter og flere maskiner, og det er en utvikling som hjelper oss veldig mye. Dessuten er det jo litt spennende å være med på utviklingen. Alt blir enklere og sikrere, sier hun.

– Å bli renholder virker kanskje litt kjedelig, særlig for de helt unge, men dette er en jobb det er lett å trives i, avslutter hun.

21

Sensorene vil gi oss informasjon om hvor vannmengdene blir store – noe som igjen vil gi oss et bedre beslutningsgrunnlag når vi skal sette inn tiltak.

Seksjonsleder Asgeir Hagen sjekker tilstanden i en av kommunens kummer.

Foto: Lillestrøm kommune

Digital innovasjon i Lillestrøm Nye Lillestrøm tar innovasjon på alvor. I et nytt prosjekt skal avrenning av overvann i overløpskummer registreres med elektroniske sensorer.

Målet er å hindre avrenning til Sagelva-vassdraget.

Ø

kt nedbør, sterk vekst, fortetning og urbanisering, sammen med lokalisering i et flatt myrlandskap med flere vassdrag, gjør det stadig viktigere å kontrollere overvann i Lillestrøm kommune. Ved store nedbørsmengder kan avløpsvann blande seg med overvann i overløpskummene og renne ut i elvene i området.

Det ønsker kommunen å forhindre.

– Sensorene vil gi oss informasjon om hvor vannmengdene blir store – noe som igjen vil gi oss et bedre beslutningsgrunnlag når vi skal sette inn tiltak. Det handler om ressursutnyttelse, sier Morten Nårstad, konstituert direktør for Kultur, miljø og samfunn i Lillestrøm kommune.

VIL HINDRE AVRENNING I prinsippet skal avløpsvann og overvann holdes separat, men flere forhold gjør at det i praksis kan forekomme innlekking. På den ene siden har stor utbyggingsaktivitet medført mer takflate og tette dekker, som reduserer fordrøyningskapasiteten i landskapet – altså hvor mye vann som suges opp av jorda. Og i likhet med mange andre norske kommuner, har også Lillestrøm en vann- og avløpsinfrastruktur der deler er nærmere hundre år gamle. Derfor skjer det innblanding av avløpsvann i overvannet, og med økende nedbørsmengder kan

22

vannmengden innimellom bli så stor at en blanding av over- og avløpsvann renner ut i elven. Det er det all mulig grunn til å unngå.

– Vassdraget benyttes til bading og annet friluftsliv og er et viktig naturhabitat.

Utplasseringen av sensorer er et viktig skritt for å sikre oss mot forurensning, sier Nårstad.

– Det vil bety mye for både folk og natur.

ELLEVE MÅLEPUNKTER I alt skal vanngjennomstrømning måles på elleve punkter. Sensorene plasseres i overløpskummene der vannet samles, og ved hjelp av radarteknologi måles vanngjennomstrømningen praktisk talt kontinuerlig. Teknologien er enkel og utviklet av et firma i Stavanger, forteller avdelingsingeniør Asgeir Hagen som er ansvarlig for prosjektet.

– For oss er det viktig at dette er så enkelt som mulig, og at systemet ikke krever omfattende vedlikehold og ettersyn – lavterskelteknologi som likevel kan gi oss de dataene vi trenger, sier Hagen, som allerede har begynt utplasseringen av sensorer.

– De fleste steder går det helt greit, men på enkelte lokasjoner må vi tenke oss litt mer om. Det handler blant annet om mobildekning og andre forhold, sier Hagen.

ETABLERER DATABEHANDLINGSPLATTFORM Data fra sensorene vil bli tatt imot av en

databehandlingsplattform som i prinsippet kan ta imot og kombinere data fra de fleste datakilder. Slik kan sensordata kombineres med data fra for eksempel Yr og NVE og settes i større sammenheng – ved for eksempel å koble opp mot nedbørsdata.

I fremtiden kan systemet benyttes til en rekke formål.

– Et enkelt tilbud til publikum, som vi også planlegger, er overvåking av badetemperatur, sier Hagen.

– Dessuten skal vi også måle fyllingsgraden i sandfangene i overløpskummene, slik at vi kan optimalisere tømmingsrutinene.

Det vil bidra både til reduserte transportutslipp og er også et tiltak mot miljøutslipp, siden sandfangene jo fungerer som små renseanlegg i seg selv, sier Hagen.

INNOVASJONSKOMMUNE Lillestrøm er et resultat av sammenslåing av Skedsmo, Fet og Sørum og er en av landets raskest voksende kommuner.

Sammen med Lørenskog skal Lillestrøm gjennomføre datamodellering av vannløpene, og med fullt utbygd fibernett og 5G på trappene er kommunikasjonsmulighetene på plass. Nårstad ser for seg flere digitale innovasjonsprosjekter i årene som kommer.

– Det handler om å styrke tjenestekvalitet og skaffe oss godt beslutningsgrunnlag for hvor vi skal sette inn ressurser. Dette er et spennende prosjekt som vi vil vise til fremtiden, avslutter han.

Hele bilaget er en annonse utgitt av Norsk Kommunalteknisk Forening

Vedlikehold: Husk taket!

Taket kalles ofte den femte fasade. Den viktigste, men også den på huset som oftest blir glemt når vedlikehold planlegges.

Dette ønsker All-Tjeneste AS å gjøre noe med.

– Vi ser dessverre at dårlig vedlikehold av tak fører til lekkasjer, tette avløp og ødelagt takstein og dekke. De færreste tenker på taket som noe de jevnlig må vedlikeholde og følge med på. Dette gjelder både private og offentlige huseiere.

Det sier Geir Are Winther, daglig leder i AllTjeneste AS som tilbyr renholds- og vaktmestertjenester i hele Tromsø.

All-Tjeneste AS har over 20 års erfaring i bransjen og har tilegnet seg kunnskapen som gjør at de nå ønsker å rette oppmerksomheten mot byens tak.

SEES IKKE

Tak blir neglisjert fordi det er usynlig for de fleste. Mange tak er rett og slett ikke dimensjonerte for ekstra mye nedbør, verken av vann eller snø. Dette gjelder spesielt flate tak. Winther anbefaler i tillegg alle å undersøke takrenner og nedløp vår og høst.

Dette er spesielt viktig når løvet har falt, for ellers kan det tette nedløpsrenner og skape oversvømmelser. Vi har for eksempel en stor

PROSJEKT

måkekoloni i Tromsø, og de vet å sette pris på flate tak. Vi setter ikke så stor pris på det de etterlater seg, og det må fjernes.

GOD HMS

All-Tjeneste AS er godt skodd for denne typen jobber.

– Vi har kompetansen og utstyret. Mange tak har ikke adgang fra innsiden, da må vi opp i lift eller kran. Vi har fokus på sikkerhet og følger alle regler i forbindelse med takbefaring og -arbeid på tak, sier Winther.

All-Tjeneste AS kan mer enn tak. De tar seg av alle typer forefallende arbeid, og tilsyn av f.eks. sikkerhetsutstyr som brannalarmer, sprinkler med mer.

– Vi skreddersyr en avtale som passer best for kunden vår, sier Geir Are Winther, og ønsker alle velkommen for en prat.

GANG- OG SYKKELBRU VED ULLEVÅLSKRYSSET

EFLA Rådgivende Ingeniører Komplekse oppgaver. Enkle løsninger. Ren kunnskap.

21 98 42 45

post@efla.no

www.efla.no

23

Hele bilaget er en annonse utgitt av Norsk Kommunalteknisk Forening

Den nye digitale revolusjon – I arbeidet for å nå FNs bærekraftsmål spiller stedfestede data en helt sentral rolle, sier fagdirektør for FoU og innovasjon i Kartverket, Reidun Kittelsrud.

– Det gjelder for smarte systemer for transport og for utviklingen av smarte byer og digitale tvillinger, der stedfestede data spiller en avgjørende rolle, sier hun.

SOM NASJONAL KOORDINATOR for stedfestet informasjon har Kartverket som oppgave å legge til rette for gode forvaltningsregimer, og etaten er nå inne i en spennende fase.

– Utviklingen skjer i en rivende hastighet, og vi må møte helt nye problemstillinger og behov, sier Kittelsrud.

– Derfor vil vi videreutvikle eksisterende samarbeid, og søker aktivt etter nye partnere i privat og offentlig sektor for å skape et best mulig kunnskapsgrunnlag. Det skjer mye godt arbeid i enkeltkommuner, regioner og hos private, men aktørene etterlyser større innsats på standardisering og tilrettelegging for deling og samspill. Målet vårt

24

er at Norge skal være ledende i bruk av geografisk informasjon, som er visjonen i regjeringens nasjonale geodatastrategi, sier Kittelsrud.

Blant områdene offentlig forvaltning nå har stor oppmerksomhet på, er gjenbruk av bygg- og anleggsmodeller (BIM). BIM-modeller brukes i stor skala under prosjektering og bygging, men er ikke del av noen nasjonal infrastruktur. Bygningsdataene blir derved ikke tilgjengeliggjort for allmen bruk, men ofte «lagt i en skuff».

– Det er flere sammenhenger der det å ha gode BIMmodeller vil være til stor nytte, særlig i arbeidet med planog byggesaksbehandling, digitale tvillinger og smartbykonsepter, sier Kittelsrud.

– Problemer i dag er at det finnes mange ulike modeller og uklare krav til standarder på tvers av bransjer og bruksområder. Kartverket opplever i dialog med mange i offentlig sektor et økende behov for å vurdere etablering av én felles forvaltningsløsning og sett av standarder. Vi tror dette er nødvendige forutsetninger for en bred utnyttelse av disse dataene, sier hun.

KARTVERKET ER OPPTATT av å skaffe seg bedre kunnskap i samspill med aktører som har ansvar for og

arbeider i prosesser rundt plan og bygg. Derfor har vi involvert oss i flere innovasjonsprosjekter, blant annet sammen med Direktoratet for Byggkvalitet og KS. – Vi er opptatt av å skaffe oss mer kunnskap på fagområdet, for å forstå behovene rundt i kommunene og blant private aktører, sier Kittelsrud.

– Det store spørsmålet er jo hvordan vi skal ivareta disse dataene på best mulig måte for å sikre gjenbruk på tvers av områder og prosesser.

SMARTE TRANSPORTSYSTEMER, som for eksempel autonome kjøretøy til lands og til vanns, er et annet område hvor gode stedfestede data er en forutsetning. Her er utfordringen å skape et kartgrunnlag som er nøyaktig og høyoppløst nok til at lokaliserings- og navigasjonssystemer kan bruke det. Til det trengs det kartdata som berikes med objektinformasjon – som for eksempel nøyaktig posisjon på veibaner, veiskuldre og andre installasjoner. Og med en nøyaktighet ned på centimeteren.

Et annet prosjekt er kartlegging av havner, i samarbeid med havnene og private aktører. Der er målsettingen å lage en felles standard og forvaltning som kan brukes av

Hele bilaget er en annonse utgitt av Norsk Kommunalteknisk Forening

Stedfestet informasjon (geodata) spiller en stadig større rolle i samfunnsutviklingen.

Kartverket legger til rette for utviklingen av felles løsninger på dette området, og har høye ambisjoner for utviklingen.

KARTVERKET MED KLARE AMBISJONER: – Målet vårt er at Norge skal være ledende i bruk av geografisk informasjon, som er visjonen i regjeringens nasjonale geodatastrategi, sier fagdirektør for FoU og innovasjon i Kartverket, Reidun Kittelsrud. FN har beregnet at 80 prosent av alle data som produseres har tilknytning til et sted. Som nasjonal geodatakoordinator jobber Kartverket utadrettet og inviterer til dialog og samarbeid. Nylig engasjerte Kartverket seg i klyngen Nordic Edge i Stavanger og United Future Lab Norway i Ålesund.

Illustrasjon: Mostphotos/Kartverket

nen krever mer samarbeid alle havner i Norge – det gir nye muligheter for deling av informasjon til brukere på land og til sjøs, optimalisering av havnedrift og sjøtransport.

– Kartverket har ansvar for å legge til rette for at all stedfesting skjer med riktig referanseramme og med korrekte koordinater, og kravene til nøyaktighet kommer bare til å øke i tiden fremover. På dette området har vi for eksempel et pilotprosjekt i samarbeid med Ruter som skal teste selvkjørende kjøretøy i Ski, forteller Kittelsrud.

– Dette handler ikke bare om å etablere kartdata for ruteplanlegging og navigering i tråd med behovene vi avdekker, men også om å fange opp endringer i den fysiske infrastrukturen så nær sanntid som mulig. Teknologien gir mulighet for nye datakilder som ideelt kan oppdage avvik fra eksisterende kartdata – et mål vil være å kunne fange opp og sluse dette inn i datastrømmen på en sømløs måte.

GODE SYSTEMER for datautveksling, deling og oppdatering er altså et nøkkelpunkt. Standardiserte grensesnitt er sentralt, og allerede i dag finnes det systemer for slik utveksling som geonorge.no.

– Geomatikkbransjen og offentlige parter har jobbet

lenge med dette i Norge, og vi har et godt utgangspunkt for å ta de rette utviklingsstegene videre i samarbeid. Men vi må utfordre oss selv på å forstå de nye brukerbehovene som kommer, hvilke typer stedfestede data som blir avgjørende i nye prosesser, og hvordan disse dataene kan fanges og tilrettelegges for gjenbruk på best mulig måte.

Teknologien gir oss store muligheter allerede, men det er opp til alle oss som forvalter data å klare å utnytte det godt. Som nasjonal geodatakoordinator må vi i Kartverket jobbe utadrettet og invitere til dialog med blikket rettet framover og god takhøyde.

beregnet at 80 prosent av alle data som produseres har tilknytning til et sted. God utnyttelse av stedfestede data i kombinasjon med ny teknologi kan gi enorm nytteverdi og kan også bety en ny eksportnæring for Norge, sier Kittelsrud.

– Vi i Kartverket engasjerer oss i arbeidet med smarte byer, digitale tvillinger og andre innovative bruksområder for stedfestede data. Målet er å legge til rette for vekst hos private aktører i Norge, og for at det offentlige kan få effektive prosesser og levere helhetlige gode tjenester til innbyggerne. Derfor inviterer vi til nye samarbeid og dialog på dette utrolig viktige feltet, sier Kittelsrud.

SOM EKSEMPEL har vi nylig engasjert oss i klyngen Nordic Edge i Stavanger og United Future Lab Norway i Ålesund. Her er det aktører og partnere som er nysgjerrige på hvordan dagens prosesser kan gjennomgå digital transformasjon. Hvordan vi kan sette innbyggeren i front og tenke bærekraftige løsninger, og utnytte mangfoldet av data til å bygge innsikt og grunnlag for gode beslutninger. Her ser vi fram til å delta i konkrete prosjekter framover.

– Vi står ovenfor en ny digital revolusjon, og FN har

25

Digital innovasjon på nordkalotten

I Alta satser kommunen og bygge-, anleggs- og eiendomsnæringen (BAE-næringen) i samarbeid med UIT, Campus Alta, bredt på digitalisering. Sentralt i satsingen er et digitalt BA-senter som tilrettelegger for undervisning og kompetanseheving i heldigitale, BIM-baserte måter å bestille, prosjektere, planlegge, levere og drifte bygg og anlegg.

ViA-senteret er sentralt plassert i UiTs campus Alta.

D

et er Alta kommune som i samarbeid med Uit Norges arktiske universitet og Smart Construction Cluster har investert i landets første digitale BA-senter, Visualiseringssenteret i Arktis (ViA). Her får BAE-bransjen i Alta tilgang til avansert utstyr som gjør det mulig å visualisere og kommunisere bygge- og planprosjekter, og på den måten øke involvering av innbyggere, politikere og bedrifter, forteller Hallgeir Strifeldt, som leder planavdelingen i Alta kommune. Han er tidligere styremedlem for NKFs fagforum for plan og miljø.

VIA – SENTERET ble åpnet i april 2019 og er ment å støtte samspillorienterte plan- og byggeprosesser, sier Strifeldt.

– Her får næringen nye muligheter til å visualisere prosjektene og på den måten

26

oppnå det beste sluttresultatet ved at feil og endringsbehov fanges opp før spaden stikkes i jorden, sier han.

Det er en gammel sløydsal ved UiT som nå er blitt bygd om til en digital smie. Her får brukeren tilgang til en såkalt 3D-hule, minglerom og klasserom. Klasserommet er utstyrt med en 6 meter lang interaktiv vegg, og i minglerommet er det lagt til rette for servering. Kjernen i senteret er 3Dhulen, der tilskueren er omgitt av skjermer som viser tegninger i 3D, noe som muliggjør en følelse av å bevege seg inne i bygningene som vises på skjermen. Rommet kan minne om et perfekt miljø for å spille avanserte dataspill.

– Visningsteknologien kan benyttes til å vise digitale tvillinger i form av BIMmodeller, og hensikten er å realisere digitaliseringsgevinster. Det er mye lettere å forstå innholdet i en 3D-modell i naturlig størrelse enn å lese tegninger, sier Strifeldt.

– Det gjelder alle grupper som har behov for å sette seg inn i byggeplaner.

Og senteret har allerede bidratt til at kostbare feil er blitt avverget.

– Da vi skulle bygge nytt omsorgssenter, viste modellene at mange baderom var planlagt for små. Det dreide seg om en investering på flere millioner kroner, sier Strifeldt.

VED SIDEN AV å betjene regionens BAE-næring, blir senteret også brukt til undervisning. UiT har plassert sitt nasjonale kompetansesenter for digitalisering av bygg og anlegg i Alta, noe som bidrar sterkt til det faglige miljøet, sier universitetslektor Peter Danielsen ved Institutt for bygg, energi og materialteknologi. Han arbeider kontinuerlig med å utvikle mulighetene for bruken av senteret, og ser store muligheter.

– Studentene som utdannes her, får tidlig

Det er mye lettere å forstå innholdet i en 3Dmodell i naturlig størrelse enn å lese tegninger.

Hele bilaget er en annonse utgitt av Norsk Kommunalteknisk Forening

Foto: Kjell Jørgen Holbye

berøring med digitale arbeids- og tankeprosesser. Vi ønsker at de skal se på seg selv som «agenter» for digitalisering, noe som på sikt vil styrke konkurransekraften i næringen, sier han.

– Vi ser at våre studenter går rett inn i prosjektlederstillinger, det er spennende for næringen.

TOR ARNE BELLIKA er prosjektleder i Smart Construction Cluster, den tredje partneren bak Via-senteret.

– Smart Construction Cluster er en næringsklynge som har som visjon å tilrettelegge for omstilling og digitalisering av BAE-næringen, sier han.

– Vi jobber med å bygge bro mellom IKT-bransjen, oppdragsgivere og BAE-næringen, og målet er like klart som det er ambisiøst.

– Vi skal skape ledende innovasjonsarenaer for den fulldigitaliserte Bygge-, An-

Tor-Arne Bellika demonstrerer den seks meter lange interaktive veggen i klasserommet.

Foto: Kjell Jørgen Holbye

I 3D-hula kan man vise både bygninger, eller som her, planområder i 3D.

Foto: Kjell Jørgen Holbye

leggs- og Eiendomsnæringen, sier han.

– ViA-senteret her i Alta er et viktig skritt for å gi næringen en plattform for utprøving og erfaring med denne teknologien.

ARKITEKT OG STYRELEDER Henning Bek mener at digitalisering gir store arkitektfaglige muligheter, og peker særlig på muligheten til å involvere brukere i designprosessen fra dag én. I arbeidet med ny brannstasjon i kommunen, ble brannmannskapene invitert inn til 3D-hulen for å gi tilbakemeldinger på det de så.

– Det gjorde det lett å forstå bygget, og vi fikk verdifulle tilbakemeldinger fra folk som virkelig vet hva som er viktig. Det bidrar også til å skape en følelse av eierskap blant de som faktisk skal ta bygget i bruk, sier han. På sikt håper Bek at ViA-senteret vil bli et av flere tilsvarende sentre i hele Norge.

– Med et nettverk av visningssentre som

baserer seg på den samme teknologien, vil vi få en nasjonal infrastruktur som helt klart vil ha stor betydning for digitaliseringsarbeidet, sier han.

– Men det er viktig at den baserer seg på de samme standardene.

ALTA KOMMUNE har lenge hatt en ambisiøs holdning til både byggesak og planarbeid og har bygd opp en stor digital infrastruktur der senteret passer inn som hånd i hanske. Digitalt kartsystem, digitalt eByggesakssystem og digitale planbestemmelser er på plass, og nå planlegger kommunen å eksperimentere med 3D-planer i tråd med nye nasjonale standarder. ViAsenteret får en naturlig rolle.

– Vi kan bruke senteret til mer enn å gå inn i bygninger. Med dette utstyret kan vi for eksempel også vise områdereguleringer og landskap i 3D, og få til mye mer effektive mulighetsstudier. Vi jobber blant an-

net med helt naturtro modeller av enkelte områder, der vi kan legge inn modeller i konkrete situasjoner, sier han.

– På sikt vil vi kanskje ha modeller av hele Alta.

Vi jobber med å bygge bro mellom IKT-bransjen, oppdragsgivere og BAE-næringen 27

Hele bilaget er en annonse utgitt av Norsk Kommunalteknisk Forening

Trolig en av Europas mest brukte komposittrør Uponor MLC Kompositt er et komplett rørsystem for tappevann og varme- og kjølesystemer, inkludert koblinger og nødvendig tilbehør. – Med MLC er det slutt på lodding og andre varme prosesser, forteller markedsansvarlig Terje Andersen i Uponor Norge.

Det typegodkjente Uponor rørsystemet leveres i dimensjoner fra 16 til 110 mm og kan benyttes i hele installasjonen – fra vanninnførsel til tappested. Fordelene sammenlignet med tradisjonelle rørsystemer i kobber og stål er mange, sier Andersen.

– MLC-rørenes kombinasjon av et indre og ytre plastsjikt med en aluminiumskjerne i midten kombinerer fordelene med aluminium og plast på en optimal måte, sier Andersen.

– Oppbygningen innebærer at den indre overflaten er korrosjonsbestandig og hygienisk, samtidig som rørene kan bøyes og presses på en rask og enkel måte med et press-spesialverktøy. Det gjør installasjonen rask og effektiv med deler og verktøy som passer perfekt.

– Konstruksjonen innebærer også mindre motstand i røret, og det blir lite støy når vannet strømmer gjennom rørene, betydelig mindre enn i forhold til bruk av tradisjonelle rør, som stål og kobber rør sier han.

28

Dimensjoner fra 16 til hele 110 millimeter innebærer at MLC-systemet har et stort bruksområde, og kan benyttes i de aller fleste tilfeller der man har behov for å flytte vann – alt fra boliger til industrielle applikasjoner. Systemet egner seg godt til rehabilitering av gamle rørsystemer, og i Norge har mange bygninger behov for utskifting av rørføringer.

– Uponor MLC kan brukes til alle typer installasjoner og er typegodkjent for bruk til tappevann og varme- og kjøleanlegg, rørsystemet passer godt til horisontale og vertikale rørstrekk understreker Andersen.

Mens det i Norge er veldig vanlig å benytte rør av kobber og stål, har komposittrør allerede vært i bruk i resten av Europa i flere tiår. Rask installasjon og fleksibilitet i bruk er blant de fordelene han peker på. Alupex rørsystemer kan enkelt kappes og presses med en spesialpressbakke som er tilpasset de enkelte rørdimensjoner, og systemet omfatter et stort antall koblingstyper. Koblingene finnes i både messing og PPSU – En stor fordel er at man ikke trenger å tenke på om man har riktig del til riktig applikasjon, alle delene passer til alle applikasjoner.

Det skaper mindre arbeid og forenkler hverdagen til håndverkerne, i tillegg til at rørene er mye lettere og enklere å håndtere, sier han. Alupex-rørene kan enkelt bøyes og tilpasses helt uten bruk av varme.

– Rør i dimensjonene 16 til 32 millimeter bøyes enkelt for hånd og ved bruk at bøyefjær, mens de større dimensjonene 40 til 75 millimeter bøyes med bøyeverktøy. 75 til 110 millimeter rør bøyes normalt ikke, da bruker man deler for å gjøre retningsforandringer. Det er også enkelt å gjøre reparasjoner eller utvidelser – her kan man gå rett inn og kutte, bytte

den delen som skal erstattes og presse på plass ny del. Her er det ikke nødvendig med varmesertifikat, sier Andersen.

Uponor, som har hovedkontor i Finland, er i dag etablert over hele Europa og er en av Europas største produsent av Alupex-rør. I Norge har selskapet 29 ansatte med hovedkontor i Vestby, men Andersen forteller at MLC-rørsystemet er tilgjengelig over hele landet.

– Vi distribuerer via alle de store VVS grossistene i Norge, og både rør og deler lagerføres over hele landet. Velger du Uponor MLC rørsystem, kan du være trygg på tilgjengeligheten av både rør og koblingsdeler, sier Andersen.

Hele bilaget er en annonse utgitt av Norsk Kommunalteknisk Forening

Våre dyktige medarbeidere bidrar med optimalisering av flere ulike vannbehandlingsprosesser.

Foto: Kemira

Kemira: Sirkulærøkonomi i praksis Rensing av vann med kjemiske fellingsmidler gir et meget godt renseresultat – med svært lite CO2-fotavtrykk, sier salgsdirektør Ove Sanna i Kemira.

På Øra i Fredrikstad har bedriften etablert seg i umiddelbar nærhet til Kronos Titan og kan på den måten utnytte biprodukter etter produksjonen hos naboen i egen produksjon – blant annet av fellingsmidler basert på jernsulfat. Dette gir stabile og høye renseresultater av fosfor og organisk stoff med et svært lavt CO2fotavtrykk sammenlignet med f.eks biologiske prosesser som har et meget høyt energiforbruk, sier Sanna.

– Mange vil umiddelbart tenke at biologiske metoder er mer fornuftig enn å benytte kjemi, men kjemisk rensing er i mange tilfeller mer effektivt, sier Sanna.

– I vårt omskiftelige klima gir kjemisk rensing høye og stabile resultater under de fleste driftsforhold, dette er årsaken til at vi har bygd så mange kjemiske renseanlegg i Norge og vi er stolte av å ha bidratt til å sikre en god vannkvalitet i våre mange innsjøer, elver og kystområder både nå og for kommende generasjoner, sier han.

KEMIRA HAR I løpet av sin 40 år lange historie i Fredrikstad lagt stor vekt på sirkulærøkonomi, og mange av produktene er basert på kortreiste komponenter og resirkulerbare råstoffer. Jernsulfat er den viktigste komponenten i fellingsmidler som benyttes i stort omfang i industrien og til rensing av drikke- og avløpsvann, sier Sanna.

– Kemira er den eneste norske produsenten av disse fellingsmidlene, noe som innebærer at også utslippene knyttet til transport blir mindre, legger han til.

SIRKULÆRØKONOMI og det grønne skiftet står sentralt for Kemira, og bedriften arbeider nå med prosesser for å utvinne og utnytte de stoffene som blir

renset ut av avløpsvann. Energi og, ikke minst, fosfor er aktuelle kandidater.

– Avløpsvann inneholder blant annet organisk stoff i form av slam, i tillegg til fosfor. Dette slammet består av karbon som kan benyttes til produksjon av energi i form av metangass som f.eks kan erstatte fossilt drivstoff til kjøretøy, oppvarming, elektrisitetsproduksjon

Kemira er den eneste norske produsenten av disse fellingsmidlene, noe som innebærer at også utslippene knyttet til transport blir mindre. etc, mens fosforet kan utvinnes direkte i etterfølgende rensetrinn, sier Sanna. Biologiske metoder bruker mye energi på å bryte ned organisk stoff og reduserer dermed energipotensialet for produksjon av metangass, dette blir helt feil når målsetningen er å oppnå energiproduserende renseanlegg, sier han.

– Fosfor er i dag en begrenset ressurs på verdensbasis, og med dagens forbruk av fosfor, vil disse kildene ta slutt en gang i fremtiden, sier Sanna.

Samfunnets bruk av fosfor i dag er ikke bærekraftig, det vil si at kommende generasjoner vil få store utfordringer på grunn av våre aktiviteter. Det er derfor viktig å ta vare på og resirkulere fosforet, sier han.

– Kjemiske fellingsmidler er den mest energieffektive måten å gjøre dette på. Derfor legger våre metoder vekt på først å ta ut så mye organisk stoff som mulig tidlig i renseprosessen, produsere energi av dette, for deretter til slutt å hente ut fosforet i en liten og konsentrert fase som kan resirkuleres. Dette fosforet kan igjen benyttes i stedet for nyutvunnet fosfor, som ikke er en bærekraftig løsning.

– I stedet for å tilføre energi i renseprosessen, er målet å ta energi ut av avløpsvannet. Det er de organiske stoffene som representerer det største energipotensialet, sier han. Etter at de største partiklene er fjernet kjemisk, vil biologiske metoder kunne benyttes til å bryte ned det som er igjen av organiske stoffer.

På denne måten reduseres energibehovet med om lag 60-70 prosent.

– Ikke bare energibruken, men også arealbruken kan reduseres vesentlig, sier Sanna.

– Denne prosessen vil resultere i små og håndterbare fosforvolumer som vil kunne transporteres enkelt og utgjøre en viktig global ressurs i årene som kommer, sier han.

– Det ønsker vi i Kemira å bidra til.

29

En montør jobber i masten.

Foto: Bærum kommune.

Nye muligheter med smarte gatelys Siden 2018 har 25 prosent av gatelysene i Bærum blitt skiftet ut til med smarte LED-lamper. Det innebærer mange fordeler, forteller rådgiver Ole Kristian Sørensen.

M

ed over 22 000 lyspunkter totalt er det et stort anlegg Sørensen og hans medarbeidere drifter, og det er tilsvarende mye å spare på å gjøre lysene smarte.

– Det innebærer at vi skifter ut de gamle lampene med LED-lys som kan styres individuelt, forteller Sørensen.

– Med det nye systemet kan vi styre og overvåke lyspunktene og på den måten sikre en mer optimal drift, forteller han.

– Styringssystemet er skybasert, og vi kan enkelt gå inn og styre hvert enkelt lyspunkt, for eksempel slå det av og på eller dimme pæren opp og ned. Slik blir det mye enklere enn før å sikre at vi har korrekt lys på rett sted og til riktig tid, sier han.

DET ER KOMBINASJONEN av LED-pærer og kontinuerlig oppkoblede styringsnoder som gir de mange mulighetene, sier Kirill Seminov, som jobber i kommunenes prosjektavdeling som står for installeringen av det nye systemet.

– Med smart belysning kan vi ikke bare styre lyset, men også ha full oversikt over status på belysningen til enhver tid. Når hele veilysnettet er skiftet ut med smarte LED-armaturer, vil vi til enhver tid ha full kontroll over hele systemet, sier han.

– Det innebærer at vi kan se hva som lyser og hvor det er mørkt og fange opp feil både enklere og raskere enn i et tradisjonelt system, sier han.

30

Det er kanskje ikke noe man tenker på til daglig, men utendørs belysning er svært viktig for trafikksikkerhet og folks følelse av trygghet. Det reflekteres ikke minst i publikums engasjement. I Bærum kan innbyggerne enkelt melde fra om feil via kommunens hjemmesider. Et digitalt kart viser alle lyspunkter, og ved å klikke seg inn i kartet kan innbyggerne melde om feil på spesifikke lamper. Og publikum er engasjert.

– Vi får mange klager når ting ikke fungerer som de skal, sier Sørensen.

– Selv om vi har en servicegaranti om utbedring av større feil neste virkedag, er det mange som helst skulle ha sett at det skjedde før de ringte. Det viser hvor viktig utendørsbelysningen faktisk er, sier han.

REDUSERT ENERGIFORBRUK er en annen fordel ved de nye lampene. I forhold til tradisjonelle natriumpærer innebærer de nye lampene opptil 70 prosent energibesparelse. I tillegg sparer systemet energi ved at lampene kan behandles enkeltvis.

– Når man skal slå på tradisjonelle lyspunkter, for eksempel ved reparasjoner for å sjekke om de virker, må man tenne alle lamper som er tilknyttet et tennpunkt. Med de nye lampene er ikke det nødvendig, her kan montøren teste ett og ett punkt, sier Sørensen.

SAMFUNNET BLIR STADIG mer elektrifisert. Alt fra mobiltelefoner, elbiler og elsykler til elektrisk drevne bommer gjør at behovet for lett tilgjengelige ladepunkter er

Med smart belysning kan vi ikke bare styre lyset, men også ha full oversikt over status på belysningen til enhver tid.

Eksempler på systemgrensesnitt.

økende. Også her kan det nye, smarte veilyssystemet komme forbrukerne til unnsetning. For mens tradisjonelle systemer ikke er spenningsførende når lysene er slått av, er noder og sensorer i det smarte systemet avhengig av kontinuerlig strøm for å fungere. Det betyr at det står spenning i systemet også når lysene er slukket.

– Det er en av de store overgangene, og i utgangspunktet noe montørene må bli vant til. På den andre siden gir dette helt nye muligheter til å ta ut strøm fra nettet på dagtid, for eksempel til lading av elbiler.

Eller hva med ladepunkt for mobilen integrert i parkbenker? Mulighetene er mange, sier Seminov.

Hele bilaget er en annonse utgitt av Norsk Kommunalteknisk Forening

Vannforsyning og sanitærsystemer:

samfunnskritiske funksjoner Vannforsynings- og sanitærsystemene er kritiske for å forsyne befolkningen med rent og sikkert drikkevann, og for å beskytte miljøet fra forurensning. Mesteparten av disse systemene ligger skjult under bakken via et enormt edderkoppnett av ledninger, og er dermed utenfor allmennhetens beskuelse og bekymring. Ifølge tall fra det Europeiske EurEau så er Norge blant de fem landene i Europa med høyest lekkasje fra drikkevannsnettet (ca. 30 % av produsert drikkevann lekker ut). Forklaringen til dette er for det meste naturlig. I Norge har vi en svært utfordrende topografi og vi har utfordringer knyttet til klima. Kulden i Norge er en utfordring for ledningsnettene og er noe av årsaken til de høye lekkasjetallene. Det er estimert at det vil koste det norske samfunnet nesten 200 milliarder kroner de neste 20 årene kun å vedlikeholde de eksisterende ledningsnettene.

ASSET MANAGEMENT Det er svært viktig at vedlikeholdsinvesteringer tas på riktig sted til rett tid. For å bistå i denne prosessen er det utviklet en prosess som man refererer til som asset management (IAM). SINTEF var med på å starte og utvikle IAM for norsk vann- og avløps (VA) infrastruktur, og jobber i dag med å videreutvikle metodikken innenfor mange områder. IAM bidrar til å forbedre tjenestekvaliteten på VA-systemene, blant annet gjennom bruk av etablerte metoder og modeller for å planlegge fornyelse, og gjennom etablering av en ny type hydraulisk modell som bistår kommunene i trykkreduksjonsog trykkstyringsarbeid for å redusere lekkasjenivået.

DIGITAL TRANSFORMASJON En viktig del av videreutviklingen av IAM-metodologien er økt digitalisering av vannbransjen. Digitalisering vil kunne øke graden av overvåkning og styring, øke den hygieniske sikkerheten, øke nøyaktigheten av tiltak og redusere responstiden ved behov for akutte tiltak. Vannbransjen gjennomgår en omfattende overgang fra analoge til digitale løsninger for prosesser og systemer. Digitalisering av samfunnet og av vannbransjen åpner opp for automatiserte sanntidsanalyser med stor presisjon og hurtige resultater, noe som kan brukes under daglig drift av systemene for å optimalisere IAM og bidra til en sikrere vannforsyning og et renere miljø. Norske kommuner er allerede i gang med å utarbeide veikart for hvilke digitale løsninger de bør implementere på kort og lang sikt. SINTEF bidrar i denne prosessen med bransjekunnskap, med digital kunnskap, og med ekspertkunnskap relatert til digitalisering av vannforsyningen.

For å nyttiggjøre seg mulighetene ved den digitale transformasjonen, må vannbransjen identifisere områder med felles behov, utfordringer og prioriteringer. Først og fremst har bransjen en utfordring med en aldrende fysisk VAinfrastruktur. Big data-analyser kan bidra til å kvantifisere tilstanden til ledningsnettene, og bruk av sensorer, kunstig intelligens og «smarte» målere vil hjelpe kommuner å få ned lekkasjeandelen og forbedre tjenestekvaliteten på systemene.

SINTEF bistår norske kommuner i å ta steget fra en analog til en digital tidsalder.

Skrevet av Stian Bruaset og Rita Ugarelli, SINTEF

31

Hele bilaget er en annonse utgitt av Norsk Kommunalteknisk Forening

32

Produksjonsanlegget i Kleivi Næringspark, Ål. Foto: Odd Borgestrand

Dialog er en forutsetning for Innovasjon ”Samspillskontrakter tas i bruk i stadig større grad i vann- og avløpsprosjekter, og dette har vi Hallingplast gode erfaringer med. Vi er mange i norsk vannbransje som har sett verdien av tett dialog i tidlig fase mellom oss som leverandører, rådgivere og ledningseiere” Det sier salgs- og markedssjef i Hallingplast AS, Sverre Tragethon. Bygg – og anleggsbransjen er i stadig utvikling, og derfor må selv «nye» standarder etter hvert vike for kontraktsformer som er bedre tilpasset vår tid og vår virkelighet. I dag er det like naturlig at konsulentene, arkitektene og ingeniørene arbeider direkte under entreprenørene, og dermed er steget inn i samspillsentrepriseformen kort. Her kan det også være smart å ta med leverandørene.

Samspill gir innovasjon Samspillskontrakter inngås oftest mellom ledningseier og utførende entreprenør, men som leverandør har vi i Hallingplast vært med å bidratt med gode løsninger i en rekke prosjekter. Kontraktsformen er ikke nødvendigvis avgjørende for å få til samspill.

Derfor er min oppfordring å bruke den kunnskapen som sitter i hvert ledd i kjeden, inkludert leverandørens kunnskap, sier Tragethon.

Når aktørene har god dialog og gjensidig tillitt kommer gjerne de smarte løsningene raskt på bordet, og det gjør hverdagen vår både mer morsom og interessant, sier Tragethon, som kan vise til flere smarte prosjekter i Norge og Sverige.

Nye rør uten senkelodd i Mjøsa Takket være tett dialog med markedet har vi i Hallingplast lykkes i å utvikle stadig nye produkter for vann- og avløpssektoren. Den foreløpig siste innovasjonen fra Hallingplast er SESU-XL rør, som er ferdig belastede PE-sjøledningsrør i store dimensjoner.

Det er stor interesse rundt det patentsøkte produktet SESU-XL. Det forteller Sverre Tragethon. Siste del av utviklingen ble gjennomført med bakgrunn i et konkret prosjekt i Mjøsa der det var tekniske grunner til å velge produktet. Midt på det aktuelle strekket var det prosjektert en kryssing av en hovedstrømkabel hvor man ikke ville risikere at et betonglodd havnet oppå kabelen.

Det samme gjaldt rasutsatte områder rett utenfor Gjøvik. Med belastningslodd vil et eventuelt ras kunne rive i stykker det nye vannrøret. Hallingplast har jobbet med en løsning på utfordringer av denne typen de siste fire-fem årene, og takket være innspill fra både ledningseier, entreprenør og rådgiver ble produktutviklingen intensivert og prosjektet med reservevannløsning mellom Gjøvik og Biri er nå godt i gang. 8,9 kilometer med vannledninger ble nylig senket i Mjøsa, hvorav 1100 meter var SESU-XL i en dimensjon på 630 millimeter.

SIVA-prisen Hallingplast AS ble hedret med SIVA-prisen 2019. En pris som det statlige selskapet for industrivekst deler ut hvert år til mijøer som viser stor evne til innovasjon, skaper gode resultater og viser ambisjoner om vekst og verdiskaping i distrikts-Norge.

Som ballast benyttes Olivin fra Åheim i Norge – som fylles i rørene med en patentert metode. Foto: Odd Borgestrand

SESU-XL vannledningen ligger klar for senking i Mjøsa, og fleksibiliteten er intakt! Foto: Odd Borgestrand

Hallingplast med fokus på fleksibilitet og næring Hallingplast AS benytter de fleksible og robuste materialene polyetylen (PE) og polypropylen (PP). Vi har gjennom 50 år vært opptatt av utvikling, innovasjon og kvalitet i alle ledd. Ærlighet og klare, forståelige budskap skal prege vår kommunikasjon med kunder og samarbeidspartnere, sier salg- og markedssjef Sverre Tragethon i den familiedrevne bedriften i Ål i Hallingdal.

Han er tydelig på at «styrken ligger i fleksibiliteten» både når det gjelder rørmaterialet og i evnen til å «snu seg fort rundt» når situasjonen krever det.

-Vi har aldri vært fristet til å legge produksjonen ut av landet, men vært bevisst på å bygge en solid produksjonsbedrift som betyr noe også for sitt lokalmiljø i Hallingdal, og de markeder vi opererer i hovedsakelig i Skandinavia, sier Tragethon Sverre Tragethon, Salg- og markedssjef i Hallingplast AS

Produktene og markedene Markedet har utvidet seg, og Hallingplast AS er blitt en internasjonal leverandør. Det går produkter til Europa, Sør-Amerika, Afrika og Asia.

33

eByggesak i Kongsbergregionen

Illustrasjonsfoto: iStockphoto.

I Kongsbergregionen har sju kommuner gått sammen om å satse på eByggesak – fagsystem for digital byggesaksbehandling. Gevinstene er mange, forteller prosjektleder Halvor Rostad. – Mer effektiv saksbehandling, raskere fremdrift og ikke minst mer tilgjengelige tjenester for innbyggere og næringsliv er blant de effektene vi forventer, sier han.

34

Hele bilaget er en annonse utgitt av Norsk Kommunalteknisk Forening

eByggesak tillater kommunens saksbehandlere å motta og behandle digitale byggesøknader i spesialtilpassede arbeidsflater.

D

et var i 2005 at kommunene Rollag, Nore og Uvdal, Kongsberg, Flesberg, Hjartdal, Notodden og Tinn gikk sammen og dannet regionsamarbeidet Kongsbergregionen. Målet var å skape en enklere hverdag for innbyggerne og næringslivet i regionen, og underveis har samarbeid om digitalisering blitt høyt prioritert. eByggesak – fagsystem for digital saksbehandling av byggesøknader, var ett slikt prosjekt.

– Innføringen av eByggesakssystem ble samordnet med innføring av ny sak/arkivløsning, og det ble etablert en pilot høsten 2017. Prosesspilot ble igangsatt i 2019 i Tinn, mens de øvrige kommunene ble satt i drift i perioden mai–september 2020, forteller Rostad.

– Det gjør Kongsbergregionen til en av de mest framoverlente miljøene når det gjelder digitalisering av byggesak, og vi har blant annet deltatt aktivt i KS’ arbeid med Nasjonal produktspesifikasjon for ePlansak og eByggesak, sier han.

dardiserte arbeidsprosesser, løsrivelse av saksbehandlingen fra arkiv, innhenting og gjenbruk av informasjon og avgivelse av rapporterings- og styringsinformasjon har stått i sentrum for utviklingen, forteller Rostad.

– Standardiserte prosesser med sjekklister, milepæler og standardtekster og maler vil støtte saksbehandleren. Vi mener at dette i sum vil gi flere fordeler, både for de ansatte og brukerne, sier Rostad.

– I tillegg vil datakvaliteten øke og feilkildene bli færre. Systemet kan for eksempel støtte oppdatering av matrikkel og rapportering til Kostra, sier han.

Men viktigst av alt er det å kunne motta byggesøknader fra de nye digitale tjenestene direkte inn i fagsystemet. Det er først når data kan flyte digitalt mellom forskjellige ledd i verdikjeden at det fulle effektiviseringspotensialet kan tas ut, og de kommunale fagsystemene er et svært viktig ledd.

– Uten kommunale systemer som kan nyttiggjøre seg digitaliserte byggesøknadsdata, vil ikke den fulle effektiviseringsgevinsten realiseres, fastslår Rostad.

MOTTAR DIGITALE SØKNADER eByggesakssystemet er et fagsystem for digital behandling av byggesøknader.

Arbeidsflaten for saksbehandlerne, stan-

ENORME GEVINSTER Digitalisering av byggesøknader og byggesaksbehandling kan gi enorme besparelser for både kommunene og bygge- og

eiendomsnæringen, men det er mange ting som skal på plass – og ikke minst må hele verdikjeden digitaliseres, sier Rostad.

– Det begynner med at søkerne benytter et av de digitale søknadssystemene som nå er tilgjengelige, og at vi kan motta søknaden i digital form. Kombinasjonen av digitale søknader og digitale arbeidsflater for byggesaksbehandling har innsparingspotensial i milliardklassen i et femtenårsperspektiv.

I tillegg vil datakvaliteten øke og feilkildene bli færre.

MOT ET DIGITALT ØKOSYSTEM Digitaliseringsarbeidet stanser ikke ved byggesak. Også på planområdet foregår det et betydelig utviklingsarbeid som vil bidra til ytterligere effektivisering – og ikke minst økt datakvalitet. Kongsbergregionen ønsker å være en del av utviklingen.

Illustrasjonsfoto: iStockphoto.

– Digitale byggesøknader er basert på Direktoratet for Byggkvalitets valideringsmotor og verktøykasse Fellestjenester BYGG, som kvalitetssikrer søknadene før de kommer gjennom til kommunene. For reguleringsplanforslag er en tilsvarende valideringsmotor under utvikling i regi av Kommunal- og moderniseringsdepartementet, Fellestjenester PLAN. Den vil gjøre det mulig å levere digitale planforslag, og i den kommende nye produktspesifikasjonen for eByggesak og ePlansak er begge disse sakstypene integrert i en felles spesifikasjon, sier Rostad.

– Erfaringene fra utvikling og implementering så langt er gode, og vi kommer til å fortsette arbeidet med å ligge i forkant på dette feltet – til glede for både ansatte, innbyggere og næringslivet, sier Rostad.

Halvor Rostad, prosjektleder.

35

Hele bilaget er en annonse utgitt av Norsk Kommunalteknisk Forening

Gir norske kommuner god vannkvalitet En velutviklet membranteknologi sørger for fjerning av farge, bakterier og virus fra drikkevannet. Inrigo AS leverer en «plug and play-løsning» tilpasset de fleste kommuners behov for vannrensing.

Vi har over 25 år praktisk erfaring fra bygging og drift av membrananlegg i Norge. Det sier Roger Blekkan som er COO i Inrigo AS som holder hus i Trondheim.

Inrigo AS har spesialisert seg på behandling av væsker og leverer alle prosesser innen vann og avløp.

Slike renseanlegg blir mer aktuelle når oppmerksomheten på god vannkvalitet øker. I Norge er det et høyt innhold av naturlig organisk materiale i overflatevann. Noe som fører til at vannet må behandles for å tilfredsstille kravene i drikkevannsforskriften.

Da står ofte valget mellom kjemisk felling eller membrananlegg. Stadig flere velger membranløsninger.

Vi leverte nytt anlegg til Glomfjord Vannverk i Meløy kommune i år, som totalentreprenør. Det gamle vannverket tilfredsstilte ikke Mattilsynets krav til dimensjonering og rensegrad og de skulle bygge nytt vannverk, sier Blekkan. De valgte et membrananlegg med nanofiltrering. Vi har også anlegg under bygging og ferdigstilling i flere andre kommuner.

Vår bedrift er også et bevis på at det er mulig å omstille seg i grønn retning, sier CEO Reza Hezari.

Selskapet jobbet tidligere innen olje og gass, men endret seg da de skjønte at dette ikke var framtida. En tøff jobb som de har lyktes godt med.

36

Vinindustri i USA – Vår kompetanse og teknologi kan meget godt brukes på andre områder enn oljesektoren, og nå leverer vi skreddersydde moderne membranløsninger til landbasert oppdrett, industriavløp og blant annet til vin-industrien i USA for å behandle avløpsvann

Slike renseanlegg blir mer aktuelle når oppmerksomheten på god vannkvalitet øker. fra vinproduksjon.

Selskapet leverte to komplette vannforsyningsanlegg med membranteknologi til Kamerun i Afrika i 2017-2019, som en av de største eksportkontraktene innen vannsektoren de senere år.

Men markedet i kommune-Norge er viktig.

Anleggene vi bygger i Norge er selvsagt tilpasset norske krav til rensegrad og utførelse. Sammen med

vårt styresystem og vårt erfarne serviceteam sikres gode driftsforhold som henter ut best mulig levetid på membranene.

Nå lanserer vi en kompakt «plug and play» modul med kapasitet 10 – 300 m3/d, spesialisert for mindre kommuner, samt private vannverk og hyttegrender.

Topp kvalitet Anleggene leveres som komplett pakke der ønsker og lokale forutsetninger er avgjørende. Inrigo skal levere anlegg av topp kvalitet med lang levetid som samtidig er konkurransedyktig på pris. Inrigo AS har i løpet av høsten 2020 flyttet inn i nye, skreddersydde lokaler på Heimdal i Trondheim.

– Vi har nå samlokalisert hele virksomheten.

Dette gir oss ekstra fordeler med hensyn til både utvikling og leveringsdyktighet, sier Hezari. Vi har mål om å bli en ledende global aktør på vann- og energiløsninger. Skal vi nå dette målet må vi bygge en kultur hvor høy kompetanse og innovativ tenking møter dristighet, og dyrke disse verdiene.

Hele bilaget er en annonse utgitt av Norsk Kommunalteknisk Forening

Infoland Infoland Hele Norges eiendomsportal Hele Norges eiendomsportal • Tilbyr eiendomsinformasjon og • Tilbyr eiendomsinformasjon og kartdata på alle eiendommer i kartdata på alle eiendommer i hele landet. Full dekning fra alle hele landet. Full dekning fra alle kommuner i hele Norge kommuner i hele Norge • Brukes av eiendomsmeglere, • Brukes av eiendomsmeglere, advokater, takstmenn og alle som advokater, takstmenn og alle som trenger informasjon ved kjøp- og trenger informasjon ved kjøp- og salg av eiendom salg av eiendom • Automatiserte leveranser, direkte • Automatiserte leveranser, direkte i brukernes fagsystem eller via i brukernes fagsystem eller via webportal webportal

Infoland.no Infoland.no

Byggesøknadsløsning Byggesøknadsløsning for for profesjonelle profesjonelle Send inn dine byggesøknader til kommunen med Send inn dine byggesøknader til kommunen med Byggesøknaden.no. Søknadsløsningen hjelper deg Byggesøknaden.no. Søknadsløsningen hjelper deg å gjøre hele byggesøknaden digitalt fra A-Å. å gjøre hele byggesøknaden digitalt fra A-Å.

Byggesøknaden er godkjent for Byggesøknaden er godkjent for ✓ ✓ ✓ ✓ ✓ ✓ ✓ ✓ ✓ ✓ ✓ ✓ ✓ ✓ ✓ ✓ ✓ ✓ ✓ ✓ ✓ ✓

Distribusjon av nabovarsel Distribusjon av nabovarsel Rammesøknader Rammesøknader Ett-trinnssøknad Ett-trinnssøknad Gjennomføringsplan Gjennomføringsplan Igangsettingstillatelse Igangsettingstillatelse Endringssøknad Endringssøknad Midlertidig brukstillatelse Midlertidig Ferdigattestbrukstillatelse Ferdigattest Ansvarsrett Ansvarsrett Kontroll- og samsvarserklæring Kontrollsamsvarserklæring Import fraog ByggSøk Import fra ByggSøk

37

Undervisningsbygg …

• Eier og drifter ca. 180 skoler med ca. 750 bygg i Oslo • Forvalter ca. 1,4 millioner kvadratmeter eiendom • Våre bygg benyttes daglig av ca. 95 000 elever og ansatte • Har i underkant av 200 medarbeidere • Vil i løpet av 2021 slås sammen med Omsorgsbygg, Kultur- og idrettsbygg og deler av Boligbygg til Oslobygg, én aktør med forvaltningsansvar på rundt tre millioner kvadratmeter.

Møllergata skole, en av skolene der vedlikeholdet ble forsert under korona.

Foto: Undervisningsbygg Oslo KF.

Slik taklet Undervisningsbygg i Oslo kommune krisen Gode rutiner for tilstandsvurdering, årshjul og tilhørende vedlikeholdsplaner ble sentrale da Undervisningsbygg sto overfor korona-krisen i mars. – Vi har aldri vært så a jour med vedlikeholdsplanene som vi er nå, sier eiendomsdirektør Tore Fredriksen.

M

ed en samlet bygningsmasse på ca. 1,4 millioner kvadratmeter fordelt på 750 bygninger – i all hovedsak formålsbygg som skoler, barnehager og idrettshaller – ble Oslos største eiendomsforvalter direkte berørt da regjeringen stengte ned landet 11. mars i år.

– Nedstengningen medførte jo at alle skoler, barnehager og idrettshaller ble stengt på kort varsel, noe som selvsagt hadde konsekvenser for driften. I tillegg skapte situasjonen usikkerhet med hensyn til fremdriften i pågående prosjekter, og alle medarbeidere ble sendt på hjemmekontor. Det var dette vi måtte forholde oss til, sier Fredriksen.

– Fokus var på å ivareta medarbeiderne og opprettholde nødvendig drift og vedlikehold, også for å bidra til å holde hjulene i gang for leverandørmarkedet, sier han.

Pågående prosjekter i rute For pågående byggeprosjekter innebar det implementering av smittevernregler i form av økt renhold, og i noen tilfeller inndeling av arbeidslag i kohorter. Rundt 400 håndverkere fordelt på 13 operative byggeplas-

38

ser har så langt kommet gjennom pandemien uten å bli smittet.

– Dette var tiltak som ble implementert av entreprenørene, sier Fredriksen.

– Virksomheten er blitt opprettholdt på alle prosjektene, og bare ett av prosjektene har fått en mindre forsinkelse i ferdigstillelsestidspunkt på grunn av pandemien, slår han fast. Økt fokus på vedlikehold Nedstengningen av skoler, barnehager og idrettshaller, som omfatter størstedelen av Undervisningsbyggs portefølje, ble på sin side gjennomført i flere faser: nedstengning, forsering av vedlikeholdstiltak og etter hvert gjenåpning.

Vanligvis gjennomfører vi vedlikeholdsarbeid i sommerferien, men nå åpnet det seg et større tidsvindu, sier Fredriksen.

Heldigvis hadde Undervisningsbygg planene klare for hva de skulle bruke den ekstra tiden til.

Først kom selve nedstengningen på veldig kort varsel, der vi måtte sikre byggene og tilpasse driften, blant annet ved å reprogrammere alarm- og klimaanlegg og tilpasse internkontrollrutinene. Vi har hatt et

betydelig redusert energiforbruk som følge av nedstengningen, sier Fredriksen.

Den neste fasen var å forsere vedlikeholdstiltakene som allerede lå i vedlikeholdsplanene.

– Vi hadde planene klare, og det var bare å trykke på knappen, få ut bestillingene og sette i gang tidligere enn planlagt, forteller Fredriksen.

– Vi planlegger langsiktig for en strukturert gjennomføring, og vi ser at det betalte seg. Vi lyktes med å komme i gang tidligere og øke aktiviteten, sier Fredriksen.

Fra 11. mars til midten av mai, den første fasen, kjøpte Undervisningsbygg arbeider på tak, fasade gulv, vinduer, rensing av ventilasjon for nesten 15 millioner kroner mer enn i samme tidsrom i fjor. Det innebærer en økning på 30 prosent.

– Vi har også hatt stor nytte av den statlige tiltakspakken, som har gitt oss 70 millioner i ekstra driftsmidler. Dette er penger som er ment å opprettholde aktiviteten i bransjen og som er planlagt gjennomført nå utover høsten og i 2021. Midlene skal benyttes til ekstraordinære vedlikeholdstiltak, energitiltak som solenergianlegg på tak, samt tiltak for bedre universell utfor-

ming, sier Fredriksen. Åpnet opp igjen Fase tre handlet om å gjenåpne byggene som hadde blitt stengt ned. Det har blitt gjennomført i tråd med at barnehager og skoler har blitt reåpnet av myndighetene.

– Vårt hovedfokus i denne perioden har vært på brann og sikkerhet. Vi har brukt tid på gjennomgang av internkontrollrutiner, rømningsveier og alarmanlegg, og i dag er alle våre bygg åpne, og i full drift, sier Fredriksen.

– Vi har knapt passert september og har aldri tidligere gjennomført så stor del av vedlikeholdsplanen som i år. God, strukturert og langsiktig planlegging har virkelig betalt seg i praksis, avslutter han.

Tore Fredriksen, eiendomsdirektør i Undervisningsbygg Oslo KF.

Hele bilaget er en annonse utgitt av Norsk Kommunalteknisk Forening Jostein Bjørkøy, Gründer og daglig leder.

Ole Budde, Teknisk sjef.

Logger presist mLogg er et digitalt verktøy utviklet for å logge brøyting, strøing og kosting i sanntid i norske kommuner. Informasjonen kan også fungere som et konfliktdempende verktøy overfor publikum.

Bak mLogg står Jostein Bjørkøy og selskapet Betelo AS. Nå opplever Bjørkøy at stadig flere kommuner ringer og ønsker å teste ut systemet de har utviklet.

Den største fordelen med vår løsning er at den hele tiden viser ruta som skal kjøres, og den aktuelle strekningen blir grønn når den f.eks. er brøytet.

UNIK SAMARBEIDSFUNKSJON

Ruta lastes ned på sjåførens mobiltelefon, og loggen startes når brøytingen begynner. Alle som bruker appen har oversikt over hverandre. Slik er det lettere å koordinere jobben. Faren for å glemme noen veier reduseres, og kvaliteten på brøytinga blir bedre.

Dette er en funksjon vi mener er unik, sier Bjørkøy.

SVAR PÅ KLAGER

Oppdragsgiver kan logge seg inn underveis og følge fremdrift i sanntid. Dette gir mindre rom for konflikt og klager siden det finnes en logg som viser både tid og sted for brøyting.

For flere kommuner er dette en viktig funksjon. Mange får klager på brøyting. Da kan de faktisk sjekke situasjonen i sanntid.

Det siste bedriften har utviklet er en publikumsside for kommunene med et sanntids brøytekart. Der vises brøyting som er gjort de siste 24 timene, og de to siste timeneer uthevet.

GODT FORNØYD

Steinkjer Kommune var en av de første kommunen som tok i bruk systemet i 2014, med gode erfaringer.

– Vi har 12 brøytere som bruker mLogg og har god oversikt over jobbene som gjøres av eksterne, sier Alf Trana, oppsynsmann i veg, trafikk og park. – For to år siden innførte vi betaling etter logget tid på fem strekninger. Dette stimulerte til enda bedre kvalitet på brøytingen.

FRITIDSMARKED

Betelo AS har også utviklet en egen hytteapp der hytteeier kan bestille brøyting når det er behov.

Dermed kan det brøytes der det kommer folk, som er ressurssparende for alle parter.

www.betelo.no

TUNGVEKTER INNEN VANN OG AVLØP

Underdimensjonerte overvannssystemer gjør norske kommuner sårbare for skader når det regner stadig mer. Leif Grimsrud AS har lang erfaring med grunnarbeider, men arbeider også med alternative fordrøyningsmetoder. www.leifgrimsrud.no

– Leif Grimsrud har lang erfaring med VA og grunnarbeider for bygg, sier daglig leder Magnar Kristiansen. I 2017 ble virksomheten omorganisert, og består i dag av fire avdelinger.

– «Utomhus» tar for seg grøntanlegg og stein, «bane» holder i jernbaneteknisk, sporbygging og grunnarbeid, «kystmiljø» løser alt som er sjørelatert, arbeid med sjøledninger, bygging av kaier og konstruksjoner mot sjø, og «anlegg» er den største avdelingen vår med alt av VA, sier Kristiansen.

– Overvannssystemet som finnes i bakken er ikke dimensjonert for de mengdene regn som kommer nå. Da trengs det større rør, og man må sende overvann i egne rør. Her ligger mange kommuner etter med vedlikehold og oppgraderinger. Dette arbeidet fører også med seg nye veier og mer fokus på miljøaspektet. Da blir det gjerne grønne innslag i bykjernene, sier daglig leder Magnar Kristiansen.

Et eksempel på det er Melløs Stadion i Moss, der Leif Grimsrud AS har hatt oppgaven med totalrenovering av kunstgressbanen. Anlegget omfatter blant annet en ny type fordrøyningsmagasin.

– Det ble satt veldig strenge krav til overvannshåndtering på den nye banen, og prosjektet har vært en pilot for oss med et nytt fordrøyningsmagasin, sier Kristiansen.

I tillegg peker Kristiansen på en annen type dekke, såkalt drenerende belegningsstein.

– Vi har levert store prosjekter med dette produktet, som tillater fordrøyning også ved harde flater. Dette er stein som legges på en slik måte at vannet trenger ned under dekket og kan fordrøyes i grunn, sier Kristiansen.

– Vi må bare regne med større nedbørsmengder fremover, og det skal vi bidra til å håndtere, sier han.

39

Hele bilaget er en annonse utgitt av Norsk Kommunalteknisk Forening

Sentral eller desentral automasjon – valget er ditt Bürkert kan hjelpe deg med styring av dine prosessventiler Sentralisert via styreskap med ventiløyer og I/O automasjonssystem med tradisjonelle skottgjennomføringer eller med vår AirLINE Quick montasjeflens i rustfritt stål.

Desentralisert via vår Top-controllere med integrert pilotventil og feedback montert på skråsete-, sete-, kule- eller membranventiler.

Sentral automasjon med ventiløyer til styreskap

WE MAKE IDEAS FLOW Ring på 63 84 44 10

40

Desentral automasjon med top-controller på prosessventiler

www.burkert.no

Hele bilaget er en annonse utgitt av Norsk Kommunalteknisk Forening

Kongsberg kommunal eiendom er pådrivere for bærektraft. F.v. Ragnar Slaastad Studsrød, Hallvard Benum og Brynjar Henriksen.

Foto: Kjell Jørgen Holbye

Bærekraftig satsing i Kongsberg Kongsberg kommunale eiendomsselskap har hårete ambisjoner for bærekraftige formålsbygg. Nå planlegger de blant annet hydrogenlagring på Vestsiden ungdomsskole.

– Bærekraft og miljø står sentralt i all vår planlegging og byggevirksomhet, fastslår Ragnar Slaastad Studsrød, daglig leder i Kongsberg Kommunale Eiendom. PLUS-husstandard og bruk av massivtre i kombinasjon med innovative energiløsninger er stikkord for virksomheten, og Studsrød trekker frem den nyåpnede Vestsiden ungdomsskole som et godt eksempel.

LAGRER HYDROGEN I METALL – Skolen som har ca. 350 elever, er oppført i massivtre og møter PLUS-hus-standard, forteller produksjonsleder Brynjar Henriksen.

– I tillegg har vi satset på lokal energiproduksjon i form av solenergi og geotermisk varme som vi lagrer både med batteri og i form av hydrogen, som igjen kan benyttes i brenselsceller til energiproduksjon i vinterhalvåret, forteller han. Det ble satt pris på av juryen til KLPs klimapris som ble tildelt Vestsiden ungdomsskole i 2019.

– Det opplever vi som en hyggelig anerkjennelse av vårt arbeid, sier Henriksen.

Produksjon og lagring av hydrogen vekker for mange assosiasjoner til brann- og eksplosjonsfare, men på Vestsiden skal det tas i bruk en helt sikker lagringsmetode basert på metallhydridteknologi, forteller Hallvard Benum, ENØK-ansvarlig i KKE. – Med denne løsningen lagres hydrogenet kjemisk i et metallpulver i en bestemt legering. Når hydrogenet kommer i kontakt med metallet, spaltes det i individuelle atomer, og da har ikke lenger hydrogenet brannfarlige egenskaper, forteller han.

– Ved å heve temperaturen i lageret, kan vi frigjøre hydrogengass som igjen kan benyttes i brenselsceller, forklarer han.

Skolen er det første bygget i Norge som benytter seg av denne teknologien, og utviklingsprosjektet skjer i nært samarbeid med universitetsmiljøet på Kongsberg, som blant annet er i ferd med å bygge en digital tvilling av skolen.

Våre ambisjoner er at bygget i sin levetid skal produsere mer energi enn det forbruker.

BANEBRYTENDE TEKNOLOGI – Tvillingen vil motta data fra flere tusen sensorer i bygget, og vil blant annet overvåke energiproduksjonen. På den måten vil vi kunne lære mye og ikke minst optimalisere driften over tid, forteller Benum.

– På mange måter vil vi ta i bruk teknologier som er helt nødvendige for å oppnå nullutslippssamfunnet, og som vil kunne skaleres opp og tas i bruk over hele verden. Innføring av hydrogen som energibærer vil kunne

bli nøkkelen til å erstatte fossile energikilder, sier han.

I et annet prosjekt planlegger KKE å bygge mikrokraftverk. Skavanger skole er i likhet med Vestsiden planlagt som PLUS-hus i massivtre og vil etter planen også huse et mikrokraftverk som skal forsyne skolen med energi. Her er energilagringen planlagt i salt som vil kunne avgi varme og benyttes til produksjon av elektrisitet i vinterhalvåret.

Et annet grep KKE har tatt for å spare energi, er innføringen av EPC-kontrakter med entreprenørene. EPC står for Energy Performance Contract og innebærer at entreprenøren forplikter seg til å oppnå en viss energibesparelse over et antall år.

– KKE har som mål at hele vår byggportefølje skal oppgraderes til PLUS-husstandard, inkludert eksisterende bygg.

– Våre ambisjoner er at bygget i sin levetid skal produsere mer energi enn det forbruker, inkludert energiforbruket knyttet til produksjonen av byggematerialene. Massivtre er per i dag det eneste byggematerialet med egenskaper som gjør at energiregnskapet går opp, sier Studsrød, som håper på store synergier i regionen.

– Kongsbergregionen er ledende i Norge på teknologi og innovasjon, og det skal reflekteres i vår virksomhet, sier han.

41

Illustrasjonsfoto: iStockphoto.

Vann på vei: Ekstremvær skaper trafikkproblemer Med mer ekstremvær følger mer vann. Gater oversvømmes, og i verste fall stopper all trafikk helt opp. Men hvem har egentlig ansvaret for overvannshåndtering og de skader og ulemper som oppstår som en følge av vann på avveie?

D

ette var blant temaene i NOU 2015:16 (Overvann i byer og tettsteder – Som problem og ressurs.) og som nå blir fulgt opp av VBT med en rapport som belyser dette i et veieierperspektiv. SINTEF as har på oppdrag fra Vegforum for byer og tettsteder (VBT) sett på framtidige bærekraftige åpne og lokale løsninger for håndtering av veivann.

Rapporten belyser også driftsmessige løsninger på eksisterende veier og gjeldende regelverk rundt overvann og vei. NKF veg og trafikk er samarbeidspartner i dette prosjektet.

– Med overvann menes vann som renner på overflaten som følge av nedbør eller smeltevann, sier Turid Åsen, som er daglig leder VBT. – Dette er vann som ikke er en del av et naturlig vassdrag, sier hun.

Forskjellige løsninger – Ledningsnettet er i mange tilfeller ikke dimensjonert for de økte mengdene overvann som følger med større nedbørmengder, sier Åsen. Det er heller ikke ønskelig å bruke ressurser på å føre «rent» overvann til de kommunale renseanleggene. Da er

42

løsningen å håndtere vannet der det faller – gjennom for eksempel fordrøyningsanlegg som leder vannet ut i jordsmonnet.

– I nye byggefelt må utbyggere ta høyde for håndtering av større nedbørsmengder og mer intense værforhold enn tidligere.

Dette vil kreve at det settes av nok arealer til fordrøyning, altså områder der vannet blir sugd opp i grunnen, påpeker Åsen.

Det kan også være aktuelt å planlegge at noen veier i områder der andre løsninger ikke lar seg gjennomføre, blir bygget som flomveier, og at disse veiene i perioder kan fungere som en vannvei. Veiene må bygges om, slik at konstruksjonen tåler å føre store vannmengder uten å bli skadet, sier Åsen.

Konsekvenser for veifarende, nødetater og for de som ønsker å bruke veiarealet til å plassere ledninger o.l. blir viktige momenter i vurderingen av denne løsningen.

– På eksisterende arealer, spesielt i byer med en stor andel tette flater, er utfordringene større, og vi opplever flomsituasjoner der framkommelighet blir kraftig redusert.

For å unngå flom må alle tilgjengelige vannveier være åpne, og det betyr at det må være gode rutiner for fjerning av løv på høsten og fjerning av snø og is på vinteren fra grøfter og rennesteiner. I områder der overvann er et spesielt stort problem, kan det hende at veiområdene må bygges om

med tilpasning til lokal infiltrasjon, mener Åsen.

regelverket til en ny situasjon med mer ekstremvær enn tidligere, understreker Åsen.

Gjennomgår regelverket Rapporten gjennomgår de mange lovene og reglene som gjelder på dette området i dag, og bildet er slett ikke entydig.

– Før var dette en problemstilling som angikk fellesskapet, mens det i dag er mye mer oppmerksomhet rundt å plassere et entydig ansvar, sier hun. Skader på anlegg og bygninger som følge av overvann havner i økende grad i rettssystemet.

Det kan også være motstridende interesser mellom etatene i en kommune. Avløpsetaten ønsker ikke takvann inn i sine renseanlegg og vil gjerne kutte taknedløp, samtidig som veieieren har nok med å håndtere eget overvann og kan med loven i hånd kreve at takvannet håndteres av huseierne og ikke slippes ut på veiarealene.

Veglova § 57 sier at det er ulovlig å lede drensvann (og avløpsvann) inn på en veg.

Dette inkluderer å lede overvann fra omkringliggende områder og tomter, inkludert overvann fra frakoplet taknedløp.

Vegloven er bare en av de mange lover og forskrifter som er relevante i saker som handler om overvann og som er beskrevet i rapporten.

– Det blir viktig å tilpasse det gjeldende

Ressurser – Løsningene på utfordringene er langt fra gratis, påpeker Turid Åsen. Det er åpenbart at det vil kreve store ressurser å finansiere de tiltakene som er nødvendige for å redusere skadeomfanget og ulempene trafikantene opplever som følge av flomsituasjoner.

– Vi håper at vi på sikt kan kanalisere veivann til å bli en viktig og bærekraftig ressurs for framtidens energibehov og på den måten snu denne utfordringen til noe positivt, sier hun.

– Dette er et komplisert felt, og i utgangspunktet er det ingen enkle løsninger. Her kreves det både nytenkning og samarbeid, og vi ønsker å være med i den prosessen, sier Åsen.

Turid Åsen, daglig leder, VBT.

Hele bilaget er en annonse utgitt av Norsk Kommunalteknisk Forening

Er snøsmelteanlegget ditt dyrt i drift?

C

M

Y

CM

MY

CY

CMY

K

Guard lanserer Street Smart

Rådgivning i velferdsteknologi Sensio har rådgivere innen velferdsteknologi og har arbeidsområde innenfor: - Byggteknisk prosjektering og rådgivning velferdsteknologi - Implementering og optimalisering av velferdsteknologi Sensio har bred og allsidig erfaring fra prosjektering og implementering av velferdsteknologi i nybygg og rehabilitering av eksisterende bygg. Sensio har levert velferdsteknologi til over 190 kommuner i Norge over de siste 10 årene og har velutprøvde, stabile løsninger.

Sensio tilbyr disse tjenestene: - Forprosjekt velferdsteknologi - Prosjektering velferdsteknologi - Diskusjonspartner for anbud og tilbudsdokumenter - Rådgivning implementering og optimalisering velferdsteknologi

Kvalitetssikring Sensio AS har utarbeidet et kvalitetssikringssystem for egen virksomhet. I systemet inngår interne og eksterne rutiner basert på praktiske erfaringer fra gjennomførte prosjekter. Størrelsen og kompleksiteten på prosjektet legges til grunn for valg av kontrollform.

Basis for firmaets kvalitetssikring er i at et hvert prosjekt ledes av en prosjektleder med høy kompetanse og lang erfaring, både faglig og på samarbeid med de øvrige deltakere i prosessen.

Les mer på sensio.no/radgivning

Mer tid til omsorg

43

Hele bilaget er en annonse utgitt av Norsk Kommunalteknisk Forening

AIRGAP

gir deg alle fordelene: ■ ■ ■ ■ ■ ■ ■ ■

Formontert magnetventil og trykkbryter Testkjørt på fabrikk Tank i syrefast stål(minimum 128 liter) Kapasitet opp til 75 m3/h Typegodkjent Enkel å installere Driftssikker Flere modeller tilgjengelige i hjørneutførelse

TILBAKESLAGSSIKRING KATEGORI 5

RADONETT AIRGAP tilfredsstiller alle krav ihht NS-EN1717.

De minste modellene leverer minimum 60 l/min ved 5 bars trykk som er minimumsanbefaling ved spyling av for eksempel kummer i avløpspumpestasjoner. Våre største modeller leverer opp til 1000 l/min ved 6 bars trykk og er godt egnet for tilbakestrømssikring av avløpsrenseanlegg og større applikasjoner.

Froster AS | Sandviksveien 30 | 5036 Bergen Tel: 55 36 58 55 | post@froster.no

Klimavennlig støvbinding og dypstabilisering Hvert år brukes det omlag 50 000 tonn salt til støvbinding av norske grusveier. – Alternativet Dustex er et rent naturprodukt basert på lignin utvunnet av granstokker, sier Magne Matuz-Thingnæs i Borregaard.

– I tillegg er Dustex det eneste støvbindemiddelet på markedet som er utstyrt med EPD-sertifikat, sier Matuz-Thingnæs.

Analysen utført av Østfoldforskning viser at produktet representerer en reduksjon av CO2-utslipp på hele 70 prosent sammenlignet med salt.

– Dustex er det eneste EPD-sertifiserte støvbindemiddelet i handelen, og representerer betydelige utslippsreduksjoner. Det gjør det til et naturlig valg for veieiere som skal ta miljøet på alvor, sier Matuz-Thingnæs.

Dustex er også velegnet til dypstabilisering av bærelag i veikonstruksjoner. I dag benyttes det for en stor del skumbitumen til dette, men ligninbaserte Dustex er en soleklar miljøvinner.

– Bitumen er et oljeprodukt, mens Dus-

44

tex er utvunnet fra fornybart trevirke. Her kan man oppnå 80 prosent reduksjon i utslippene, sier Matuz-Thingnæs.

– Faktisk er lignin et gammelt bindemiddel til dette formålet, og det første patentet på bruk av stoffet ved veiforsterkning ble tatt ut i USA allerede i 1912, legger han til.

– I en tid med stort fokus på reduksjon av klimagassutslipp er Dustex et soleklart førstevalg. Det er nå heldigvis flere og flere veieiere som tar hensyn til dette når de velger løsning. Vi håper det blir enda flere i fremtiden, sier Matuz-Thingnæs.

Hele bilaget er en annonse utgitt av Norsk Kommunalteknisk Forening

M I L J Ø V E N N L I G R E H A B I L I T E R I N G AV V E I E R R A S K T , E F F E K T I V T O G M E D E T P O S I T I V T K L I M A AV T R Y K K .

K u t t CO2 a v t r y k ke t m e d o p p t i l 8 0 % Gi gamle veier nytt liv og lengere levetid Gjenbruk av masser på stedet T i l r e t t e l e g g e r fo r b r u k a v m i l j ø v e n n l i g b i n d e m i d d e l

F O R M E R I N F O R M A S J O N S E W W W. C R U S H E R . N O E L L E R TA KO N TA K T M E D L A R S A S K PÅ T E L E F O N 9 9 0 78 8 70

45

Hele bilaget er en annonse utgitt av Norsk Kommunalteknisk Forening

DITT DIGITALE INNTEKTSBYRÅ Miljøløftet Med røtter tilbake til 1700-tallet er VE Anlegg i dag en moderne anleggsbedrift som ønsker å være en pådriver for det grønne skiftet.

Bedriften tilbyr alle tjenester innen bygging, renovering og vedlikehold av vei og teknisk infrastruktur. Hensyn til natur og samfunn står sterkt, og bedriften er blitt en pådriver for å innlemme grønne maskiner og utstyr som gjør anleggsvirksomheten mer energieffektiv og støyredusert. Blant annet har vi gått til innkjøp av en rekke elektriske maskiner, og utstyrsparken inkluderer blant annet gravemaskiner, beltetrillebårer, hjullaster og kompressorer, forteller daglig leder Torbjørn Ask Hilby.

Spisskompetanse kombinert med komplekse prosjekter gjør hverdagen for ansatte i VE Anlegg AS givende og utfordrende.

– Vi ønsker å gå inn i framtiden med gode, grønne løsninger, sier han.

Er du usikker på hva du får ut av din markedsføring? Det behøver du ikke være.

Vi analyserer dine investeringer, forbedrer dem og måler resultatene. Som digitalt inntektsbyrå er vårt mål å øke dine inntekter gjennom smartere medieinvesteringer.

Som kunde hos Onmedia er du ikke én i mengden. Vi tilbyr ingen standardpakker. Bare den løsningen som fungerer best for deg.

w w w. o n m e d i a g r o u p . n o

NYHET: GOUPIL G6

Elektrisk nyttekjøretøy med innovative og skreddersydde løsninger GOUPIL G6 har nyttelast opp til 1200 kg, tilhengervekt 1400 kg og skappåbygget rommer opp til 9 m3. Rekkeviddde inntil 153 km (WLTP).

G6 er en av markedets mest kompakte i sin klasse, kun 1,7 m bred og 4,8 m lang, som gir god framkommelighet over alt.

GOUPIL G6 leveres som pick-up, lasteplan med tipp eller skappåbygg, samt en rekke spesialiserte konfigurasjoner.

For mer informasjon om Goupil eller bestille demonstrasjon, se www.multimaskin.as.

Bestill demonstrasjon nå!

Husk du får støtte fra Enova ved kjøp av el-varebil!

GOUPIL G2 er 3,2 m lang, veier 600 kg og tar opp til 500 kg nyttelast. Leveres som pick-up, med lasteplan eller som kassevogn.

46

GOUPIL er pionér innen produksjon av elektriske nyttekjøretøy med skreddersydde løsninger. Nå lanseres deres største modell G6.

GOUPIL G4 har et modulbasert chassiskonsept og kan tilpasses mange bruksområder. Godt egnet for bynær varetransport, vedlikehold av parker, idrettsanlegg og kirkegårder m.m.

Brobekkvn. 113, 0582 Oslo • T: 22 65 79 40 post@multimaskin.as • www.multimaskin.as

Illustrasjonsfoto: iStockphoto.

Kronikk: Kontoret, korona, Kari og Ola Nordmann

D

Koronakrisen har ført til økt oppmerksomhet om, og forståelse for, godt renhold og god hygiene. En sideeffekt har vært at mange sitter på hjemmekontor, mens kontorer og kontorlandskap over hele landet står tomme.

et er noen spørsmål som melder seg i tiden vi er inne i og tiden som kommer: Hvordan skal vi få til god personalledelse på nett – og hvordan blir det den dagen vi kommer tilbake på jobb?

Personalledelse er krevende. Man skal lede, inspirere og korrigere. Som arbeidsgiver skal man ha god dialog med medarbeiderne, samtidig som man sitter med overordnet ansvar for HMS og psykososialt arbeidsmiljø. Dette er spennende, givende og krevende. Først og fremst fordi medarbeidere er forskjellige og må behandles deretter; selv om alle som hovedregel skal behandles likt.

Mange har, som følge av pandemien, fått erfaring med digital personalledelse i praksis. Jo da, for den enkelte som kan jobbe hjemmefra i en strukturert form, er hverdagen grei – kanskje til og med bedre enn før, med økt grad av frihet og fleksibilitet. Utfordringen er imidlertid større for de som har behov for tett og god personaloppfølging. Gjennom skjerm og via nettmøter er det ikke like lett å fange opp arbeidstakere som sliter, som er trøtte, ukonsentrerte eller kanskje ruset. Kroppsspråk og de små signalene blir borte. Man mister den direkte blikkontakten, og man ser ikke hvem som isolerer seg fra kollegaene.

Spesielt i en tid som denne, der mange mer eller mindre tvinges til å ikke være

fysisk til stede på arbeidsplassen, er det viktig å innføre noen felles rutiner. Det elementære, som mange er blitt flinke til, er faste videomøter hvor videokamera er på og mikrofon er dempet. Det å se hverandre er noe av det viktigste.

Noe av det mest krevende, men som man likevel bør være varsom med å skyve på, er de vanskelige personalsamtalene. For en medarbeider som sliter, er det ille om man i tillegg blir «oversett» og glemt fordi man sitter i ly av en dataskjerm på hjemmekontoret sitt. Spesielt da er det viktig å bli sett – ikke minst dersom man helst vil slippe.

Også den jevne arbeidstaker har behov for å bli sett i en hverdag med avstand og minimal sosial kontakt. Det er viktig å formidle verdien av et tydelig skille mellom arbeid og fritid når man sitter hjemme og jobber på kjøkken- eller stuebord. Og det er viktig å oppleve en viss grad av samhørighet og omsorg fra arbeidsgiver og kollegaer.

TRIVS BÄST I ÖPPNA LANDSKAP? Mange virksomheter har de siste årene valgt å innrette seg med kontorlandskap – færre kvadratmeter gir lavere kostnader.

Noen opplever åpne at kontorlandskap bidrar til mer effektiv kommunikasjon og kunnskapsdeling, mens andre opplever det som forstyrrende.

På et tidspunkt vil vi med all sannsynlighet få en vaksine og kontroll på korona-viruset. Spørsmålet er om dette vil

være godt nok til at vi bekymringsløst kan fortsette dagens praksis med kontorlandskap? Eller vil vi av forebyggingshensyn løfte frem separate kontorer som en foretrukket løsning?

Fremover vil det bli interessant å se om koronaeffekten og vår nye bevissthet knyttet til forebygging og hygiene, vil påvirke bruk av kontorlandskap.

I forbindelse med en undersøkelse som NKF gjorde blant ledere og saksbehandlere i kommunalteknisk sektor, ble spørsmålet om å jobbe hjemmefra tatt opp.

Nesten halvparten av de spurte kunne tenke seg, hvis arbeidet tillater det, å jobbe hjemme to–tre dager i uka, mens én av tre kunne tenke seg å jobbe hjemme én dag i uka. Samtidig understreker mange at for å jobbe hjemme er det viktig med god hjel-

pemidler i form av godt lys, gode skjermer, god stol/godt bord og ikke minst god internettilgang.

Mange trekker frem at det er fint å jobbe hjemme når man skal konsentrere seg om enkelte oppgaver. Grunnen til at folk likevel ønsker å komme tilbake på kontoret, er både det sosiale og faglige miljøet, og ikke minst mulighet for raske avklaringer på løpende problemstillinger.

Så hvordan skal fremtiden se ut? Er hjemmekontor nå blitt stuerent, eller gleder vi oss til å komme tilbake til kollegaer, pulten vår og litt småprat ved kaffetrakteren?

RUNE AALE-HANSEN ADM. DIR. NORSK KOMMUNALTEKNISK FORENING

Fremover vil det bli interessant å se om koronaeffekten og vår nye bevissthet knyttet til forebygging og hygiene, vil påvirke bruk av kontorlandskap.

47

Hele bilaget er en annonse utgitt av Norsk Kommunalteknisk Forening

BYGG BÆREKRAFTIG med PEFC-sertifisert tre Foto: SPINN Arkitekter

Bruk trevirke fra bærekraftig skogbruk Aldri før har verden hatt større behov for bærekraftig og fornybare løsninger. Vi må løse klimakrisen – samtidig som vi blir flere mennesker som alle ønsker et godt liv. Skal vi etterlate oss en mer bærekraftig klode, må vi erstatte fossile og ikke-fornybare råvarer framover. En del av løsningen er å bygge mer i tre – men en viktig forutsetning er at skogen drives bærekraftig.

PEFC er merket som garanterer at trevirket og produkter basert på tre kommer fra bærekraftig skogbruk.

Bærekraftig bygging i fem punkter:

1

MATERIALVALG er viktigste beslutning i

2

byggeprosjekter. Bruk av tre i bygg gir forlenget karbonbinding og gir mindre klimagassutslipp.

3

STILL MILJØKRAV som bruk av sertifisert tre, PEFC eller tilsvarende. Gjelder både nybygg og oppgradering, og alle typer byggekonstruksjoner.

4 Finn ut mer på www.pefc.no

BÆREKRAFT innebærer å ta mange hensyn samtidig. Planlegg et bygg som er miljøvennlig, ressurseffektivt og funksjonelt samtidig.

5

KONTRAKTSGRUNNLAGET med

entreprenør er nøkkelen for gjennomføring av miljøkrav. Be om dokumentasjon/miljøplan fra entreprenøren.

SØK KUNNSKAP og bruk beste praksis. Bygg på erfaring fra andre og bruk tilgjengelig bistand og veiledere.

Les, se og hør mer: https://www.visbrosjyre.no/pefcnorge/WebView/

48