Osloregionen 2014 by Markedsmedia

Et annonsebilag utgitt av Osloregionen. Distribuert med Dagens Næringsliv februar 2014.

Osloregionen Sammen for en konkurransedyktig

og mangfoldig region

Osloregionen er et kraftsenter for kunnskapsintensive næringer. – Samarbeid på tvers av bransjer gir innovasjon i form av ny teknologi, nye produkter og nye tjenester, sier Preben Strøm, leder for Subsea Valley. side 12–13

Forbereder stor befolkningsvekst

InterCity binder byene sammen

Halve verdiskapningen i Norge

Hele dette bilaget er en annonse utgitt av Osloregionen

Attraktiv Osloregion! Osloregionen vokser raskest i Europa. Veksten skaper utfordringer med å bygge nok boliger, skoler og barnehager og et eﬀektivt transportsystem, men først og fremst gir veksten muligheter. Veksten stimulerer til nye løsninger og bedrifter og skaper liv og aktivitet. Vi vokser fordi vi er attraktive, ikke minst for mange som søker arbeid her i mangel av muligheter i det landet de kommer fra. Dette er verdifull arbeidskraft, som Osloregionen ikke ville klare seg uten. Men kanskje er vi ikke bevisste nok på å være attraktive for de som kan velge på øverste hylle? Disse er både Osloregionen og Norge avhengige av om vi skal klare å videreutvikle de områdene vårt næringsliv i dag er sterkt på, i møte med stadig tøﬀere internasjonal konkurranse. I denne avisen får du lese om næringslivet i Osloregionen – om hvordan Osloregionen er hjemsted for bedrifter innen undervannsteknologi som til sammen har 70 prosent av verdensmarkedet, om hvordan bedrifter og forskning arbeider helt i front internasjonalt innenfor kreftmedisin, om hvordan det arbeides med alternativ energi og klimateknologi, og om hvordan nye ideer blir til bedrifter gjennom tilrettelegging for unge gründere. Og du får lese om hvordan det er gode steder å bo og leve i hele regionen. Vi må samarbeide. Skal vi hevde oss i konkurransen med andre regioner, må også vi erkjenne at vi er én region. Vi må være stolte av det vi får til på tvers av kommunegrensene. Kanskje er tiden inne for å være stolt av Osloregionen og samarbeide enda tettere? Vi har gode grunner til det.

Sammen for en konkurransedyktig og bærekraftig region Samarbeidsalliansen Osloregionen består av 79 medlemmer, hvorav 75 kommuner og 4 fylkeskommuner. Disse er Oslo kommune, Akershus, Buskerud, Østfold og Hedmark fylkeskommuner, samtlige kommuner i Akershus og Østfold samt 13 kommuner i Buskerud, 8 i Vestfold, 3 i Telemark, 3 i Oppland og 7 i Hedmark. Osloregionen er lokaliseringssted for internasjonalt, kunnskapsbasert og konkurranseutsatt næringsliv. Samarbeidsalliansens mål er å styrke regionen som en konkurransedyktig og bærekraftig region i Europa. Dette arbeidet gjøres blant annet gjennom å: – styrke den internasjonale profileringen av regionen – styrke kompetanse og verdiskapning – utvikle utbyggingsmønster, samferdsel og kommunikasjon (areal/transport) – styrke samarbeidet for å redusere regionens klimautslipp

Foto: nyebilder.no

Utfordringer

Av Stian Berger Røsland, byrådsleder i Oslo

Osloregionen er preget av en sterk befolkningsvekst. En rekke trender peker mot ytterligere sentralisering og konsentrasjon til regionen i fremtiden. Dette skaper utfordringer og muligheter som alliansen søker å møte med et strukturert og målrettet regionalt samarbeid. Regionen er landets viktigste innfallsport for det internasjonale samfunnet og næringslivet. Men regionen møter også konkurranse fra andre europeiske storbyregioner. Det er derfor viktig for alliansen å bidra til at Osloregionen får styrket og synliggjort sin attraktivitet. Samarbeidsalliansen Osloregionen ble stiftet 17. desember 2004

Les mer om samarbeidsalliansen Osloregionen og hvilke kommuner og fylkeskommuner som deltar på www.osloregionen.no

Hele dette bilaget er en annonse utgitt av samarbeidsalliansen Osloregionen. Bilaget distribueres med Dagens Næringsliv februar 2014. M

SVARER PÅ SPØRSMÅL OM INNHOLDET: Øyvind Såtvedt, direktør E-post: oyvind.satvedt@osloregionen.no

- makes you visible prosjektleder: Bent Omdal Tlf.: 412 89 777 Bent@markedsmedia.no salg: Torgeir Dahl, Øyvind Dutheil

+47 69 20 40 20 Wellhavens gate 6A | 1530 Moss www.markedsmedia.no

tekst: graﬁsk form: forsidebilde: trykk: repro:

Lill-Torunn Kilde Johnny Thoresen Kristin Svorte Stibo Graphic A/S JMS, Sverige

For informasjon om bilag, kontakt Bent Omdal i Markedsmedia. Tlf.: 412 89 777

Ø ILJ

ME R K

541-004 TRYKKSAK

Hele dette bilaget er en annonse utgitt av Osloregionen

FLERE MØTEPLASSER: I Osloregionen har vi flere møteplasser for å koble interkulturell kompetanse med norsk næringsliv. Vaishali Lara Kathuria (f. v.) og Tarnjit Singh Shergill er begge tidligere stipendiater hos Alarga. Vaishali Lara Kathuria er i dag ansatt hos Gambit Hill & Knowlton. Tarnjit Singh Shergill er student og tilknyttet advokatfirmaet Thommessen og advokatfirmaet Selmer. FOTO: SUNNIVA A. HALVORSEN, ALARGA

Kobler talenter med norsk næringsliv Global Mobility Forum tiltrekker seg stadig ﬂere deltakere. Men store deler av norsk næringsliv henger fortsatt etter i svingene. – Spesielt norske humanister må skjerpe seg, sier daglig leder Bjørn Christian Nørbech. Global Mobility Forum setter fokus på hvordan norske myndigheter, virksomheter og organisasjoner skal nå ut og delta i en stadig mer multikulturell og globalisert virkelighet. Konkurransen om etterspurt kompetanse øker. Grunnleggeren av konferansen, Bjørn Christian Nørbech, jobber selv som kulturtolk et-

ter å ha tilbragt det meste av oppveksten og studietiden i internasjonale miljøer. I 2013 kunne Global Talent Week, som består av Global Talent Career Fair og Global Mobility Forum, skilte med 2000 deltakere, 70 utstillere, og 80 foredragsholdere.

Trygt og godt

Mangfold: Bjørn Christian Nørbech har bygget opp møteplasser for norsk næringsliv og internasjonale talenter. – Eksportrettet næringsliv bør investere i globale talenter som både har kompetanse og kulturell forståelse. De tilfører arbeidsplassen noe ekstra, og bedriften har større sjanse for å lykkes med salget internasjonalt, sier han.

Unge talenter i 20-årene kommer ofte til Norge hånd i hånd med kjærligheten. – Innovasjon Norge markedsfører Norge som en turistdestinasjon, ikke et arbeidsmarked. Derfor vet folk lite om hvordan det er å jobbe her. Vi tar de for gitt at folk forstår kulturen vår, sier Nørbech. Han mener muligheten til å kombinere jobb og familie er unikt for Norge. Et trygt samfunn veier også tungt for de som skal etablere en familie. – Mange setter også pris på likestillingen, spesielt når både mor og far har høy utdannelse de ønsker å bruke, sier han.

Overser talentene Nørbech mener Norge er et av de beste landene å jobbe i. Men ikke for alle. – Enerne blir ikke verdsatt i Norge, men undertrykt. Vi har lært å gå på idealtid og har janteloven. Både i skisporet og på jobben, og er ikke imøtekommende for de mest begavede talentene. Hvis du da ikke skal på toppidrettsgymnaset, sier Nørbech. Han mener norsk næringsliv går glipp av mange utenlandske talenter. Bortsett fra olje-, gass-, IT-, og maritime næringer, er næringslivet konservativt. – Vi vil helst ha kolleger som er som oss selv og har gått på de samme skolene. Men de som ser den globale konkurransen forstår at dette ikke holder på lengre sikt, sier Nørbech. - Det paradoksale er at det er økonomene og ikke humanistene som er mest åpne. Norske humanister må gå litt i seg selv og se hvorfor de ikke er mer inkluderende, sier han.

Hele dette bilaget er en annonse utgitt av Osloregionen

Hurra, vi vokser! Osloregionen kan ønske nesten en million nye innbyggere velkommen innen 2040. Hvordan bør vi planlegge for dette? I dag bor det om lag to millioner mennesker i Osloregionen. I 2040 kan det bo mellom 2,4 og 3,2 millioner mennesker her, ifølge tall fra Osloregionen som bygger på Statistisk sentralbyrås befolkningsfremskrivinger. Disse fremskrivingene har både et høyt alternativ, et lavt alternativ og et mellomalternativ. I mellomalternativet blir befolkningsveksten i regionen på over 700 000 nye innbyggere. Dersom det høyeste alternativet slår til, får vi 1,2 millioner nye innbyggere i regionen innen 2040.

En del av verden Erling Fossen er daglig leder i Oslo Metropolitan Area – en privat forening som organiserer alle de største eiendomsaktørene i regionen. Han mener vi bør være takknemlige for at stadig flere vil bo, arbeide og leve det gode liv i byregionen, og at Osloregionen trenger flere folk for å overleve i en stadig sterkere global konkurranse. – Vi ser allerede konturene av en helt ny

region som er i ferd med å vokse seg ut av sin ham og fremstår i en helt annen skala. Oslo har i mange år tenkt og oppført seg som den stygge andungen i H. C. Andersens eventyr, men når vi ser vårt speilbilde i vannet, går det opp for oss at vi har blitt en vakker svane, sier han. Fossen mener det er på tide å se på regionen i et større perspektiv. – Den lille regionen er Osloregionen, men den store regionen er 8-millionersbyen mellom Oslo og København. Oslo Lufthavn har også et potensial til å bli hele nordens nav. Vårt verdensbilde bør egentlig bestå av en akse der Osloregionen er i midten, og Amerika og Asia på hver side, sier han.

Bo og leve ved kollektivnettet Men hvor skal alle de nye menneskene bo? Erling Fossen er opptatt av å bygge tettere, i nærheten av kollektivknutepunkt. Han får støtte av administrerende direktør

Martin Mæland i OBOS. – Du trenger ikke fantasi for å finne plass til de nye innbyggerne. Spørsmålet er om vi vil bygge smarte boliger, gode arbeidsplasser samt skoler og sykehus for å ta unna for en sånn befolkning, sier han. – På 20 år vil bare byen Oslo vokse med 50 prosent. Fra og med 2006 har byen vokst med over 10 000 personer per år. Politikerne må begynne å planlegge for denne veksten og bygge tett med boliger og arbeidsplasser rundt kollektivknutepunktene, sier Mæland. For det er kollektivtrafikken som er nøkkelen. – I tillegg til dobbeltspor for togene må vi ruste opp hele T-banenettet, Fornebubanen må komme, og det må bygges ut kollektivfelt, sier han. Får vi en befolkningsvekst på 50 prosent, kan vi ikke bygge ut 50 prosent mer vei. Vi trenger 80 kollektivmilliarder i Oslo og Akershus, sier han.

Martin Mæland Foto: Hans Fredrik Asbjørnsen

Erling Fossen Foto: Ida Næss Wangen

Hele dette bilaget er en annonse utgitt av Osloregionen

Må samarbeide for å lykkes – Dere må slutte å konkurrere og begynne å samarbeide, sier Greg Clark i The Business of Cities Ltd. Dere trenger økt selvtillit og en plan, og dere må skape en felles identitet. Tenk på Singapore. Den byen var ikke større enn Oslo da den startet sitt arbeid mot toppen, sier han. Dette må til for å tiltrekke seg investorer, store arrangementer og kompetent arbeidskraft, mener Clark. Han er en av foredragsholderne under Osloregionens BEST-konferanse 13. februar. Clark er hentet inn for å ta Osloregionen nærmere i øyesyn og gi gode råd til en region i vekst. The Business of Cities har vært involvert i mulighetsstudier i over 100 byer over hele verden.

Tenk større Illustrasjon: Atelier Oslo og Lund Hagem Arkitekter.

Osloregionen kan vokse fra to millioner til tre millioner innen 2040

Kommunene i Osloregionen har alle de samme interessene. – De ønsker å tiltrekke seg den samme arbeidskraften, de samme talentene. Derfor tror man også at man er konkurrenter, sier han. Han mener samarbeid er helt nødvendig for å lykkes. – Ingen by kan lykkes med sin utvikling om man ikke samarbeider med kommunene rundt. Forskjellen mellom de som lykkes, og de som ikke lykkes, er om veksten er organisert eller uorganisert. Man må planlegge sammen hvor

til de ulike næringene. Hva slags folk trenger de, hva slags næringsliv samarbeider de med? Dette må synkroniseres, ikke i hver kommune, men i hele regionen, sier Clark. Planleggerne må også ta hensyn til de ansattes liv etter jobben. – For å beholde en attraktiv arbeidsstokk må man kunne tilby dem et godt liv, bestående av kultur, kunst, sport, underholdning og nok plass i det offentlige rom. Innenfor én enkelt by er det ikke enkelt å tilfredsstille alle, men tenker man regionen som helhet, er det lettere å lykkes – også med dette, sier han.

Attraktive klynger Greg Clark ekspert på utvikling av byregioner er hentet inn for å ta Osloregionen nærmere i øyesyn. FOTO: THE BUSINESS OF CITIES LTD

folk skal bo, hvor de skal jobbe, og hvor ny infrastruktur bør komme. Man må også huske på at folk har ulike behov. Folk må få flere valg for eksempel med hensyn til bolig og livsstil, sier han.

Må kjenne næringslivets økosystem Når man bygger ut en byregion, må man også ta hensyn til de ulike behovene til de ulike næringene. – Hvilke sektorer ønsker man skal vokse i sin region, spør Clark. Og svarer selv. – Noen næringer ønsker kontorer i byen, mens forskere og teknologisk industri ønsker seg campusområder. Planleggerne må sette seg inn i økosystemene

Osloregionen kan bli mer attraktiv også for unge utenlandske arbeidstakere. – Før folk flytter på seg, vil de vurdere hvor lett det er å få seg ny, interessant jobb dersom de ikke trives i den første jobben de får. Man må derfor kunne tilby flere, liknende arbeidsplasser innenfor samme bransje. Unge mennesker ønsker å kunne videreutvikle seg, de må kunne se for seg en karriere i din region. Derfor bør man også ha minst ett selskap som rangerer i toppen av sin bransje i regionen. Clark mener dette også er viktig for å beholde unge, norske, mobile arbeidstakere. – Nordmenn snakker godt engelsk. De jobber gjerne andre steder i verden. Derfor må man planlegge for å beholde sine egne talenter også. Dere må ikke bli for sedate og oljemette, sier Clark. Litt sulten murring i magen gir bedre resultater, mener han.

Foto: CH – Visitnorway.com

ET KUNNSKAPSBASERT NÆRINGSLIV Menon Business Economics utarbeidet i mai 2013 en rapport om næringslivet i Osloregionen. Den viser at samarbeidsalliansens medlemmer står for 51 prosent av verdiskapningen i Norge. Regionen er lokaliseringssted for internasjonalt, kunnskapsbasert og konkurranseutsatt næringsliv. Osloregionen har en spesielt sterk posisjon innenfor disse næringene: Olje og gass er Norges sterkeste næringsklynge. Næringen i Osloregionen kjennetegnes av et sterkt miljø innen ﬁnansielle og tekniske tjenester og et betydelig miljø innen oﬀshore leverandørindustri. Maritim næring er Norges nest sterkeste globale kunnskapsnav. Menon har

rangert Oslo som det nest største maritime navet globalt, etter Singapore. Dette er særlig på grunn av et sterkt maritimt tjenestemiljø i Oslo. Oslo har også noen av verdens fremste rederier innen deepsea shipping. Finansnæringen er sterkt konsentrert i Oslo og avgjørende for all næringsvirksomhet i Norge. Oslo er det suverent viktigste ﬁnansielle navet i Norge og er også den eneste regionen hvor næringen kan få noen internasjonal betydning. IT-og software-næringen er sterkt konsentrert i Osloregionen. Næringen er forholdsvis lite eksportrettet, men næringen har stor betydning for verdiskaping i andre næringer og i oﬀentlig sektor.

Fornybar energi og miljø er en sammensatt næring. Sterkt fokus på utnyttelse av fornybare ressurser og bærekraftig utvikling har ført til sterk fremvekst av næringen både i Norge og internasjonalt. KIFT (Kunnskapsintensiv forretningsmessig tjenesteyting) er plassert i og rundt de største byene i Norge og der det er etablerte kunnskapsmiljøer. Tjenestene har et tett forhold til andre næringer, og i Osloregionen er denne næringen sterkt knyttet opp mot blant annet olje og gass, martim næring og fornybar energi. (Kilde: Menon Business Economics / Anne Espelien og Leo A. Grünfeld.)

Hele dette bilaget er en annonse utgitt av Osloregionen

InterCity – gjør Osloregionen til ett arbeidsmarked Utbyggingen av togforbindelsene i InterCitytriangelet skal gjøre Osloregionen til et sammenhengende bo- og arbeidsmarked. Strekningene ligger langs det vi i dag kjenner som Dovrebanen, Østfoldbanen og Vestfoldbanen. Ifølge Jernbaneverket er hele prosjektet beregnet til å koste 130 milliarder kroner, og kan raskest fullføres på ti år, med fem års planprosess og fem års byggetid. Jernbaneverket vil legge til rette for et tilbud som møter etterspørselen etter transport i takt med befolkningsveksten og gir korte reisetider, flere avganger og høyere pålitelighet. InterCity skal også sørge for å avlaste Oslo som pressområde og bidra til at mer gods blir fraktet med tog.

Vestfoldbanen går under jorden Ordfører Petter Berg i Tønsberg gleder seg til den dagen han kan se utover en helt ny bydel fra kontorvinduet sitt. I stedet for den noe triste jernbanestasjonen som ligger der i dag. – Vi ønsker oss en moderne bydel med urbane boliger og kunnskapsarbeidsplasser, sier ordfører Petter Berg (H) i Tønsberg. I dag dekker jernbanetomten cirka 40 mål midt i byen. Det er vel og bra å ha jernbanen sentralt, men ordføreren vil ha den under jorden. På toppen vil han ha urbane boliger og moderne næringsliv. – Tønsberg står for halvparten av den totale passasjertrafikken på Vestfoldbanen. Det er også her man ser for seg den største veksten i antallet togpassasjerer. Det kan forsvare investeringene med å bygge jernbanen og stasjonen under jorden, sier han.

Gjør som naboene Holmestrand har allerede begynt å grave. På strekningen Holm–Nykirke er man snart ferdig med å sprenge ut 12 300 meter med tunnel.

I Holmestrand får man jernbanestasjon og heis i Holmestrandsfjellet. Det er staten (Jernbaneverket), Holmestrand kommune og Vestfold fylkeskommune som har gått sammen om å sikre byggingen av nye Holmestrand stasjon og Holmestrandsplatået. Heisen skal øke tilgjengeligheten både til kollektivtilbudet og til sentrum samt bidra til en god byutvikling. Med toget under jorden frigis også arealer til gang- og sykkelveier.

Oslo–Lillehammer

Lillehammer

Moelv Brumunddal

Hamar

0:55 (1:23)

Stange

Oslo–Hamar

Tangen

Miljøvennlig tiltak – Holmestrand får et virkelig løft etter å ha flyttet jernbanen og fått to spor. Det løftet vil vi også ha, sier ordføreren i Tønsberg. Han legger også vekt på at en oppgradering av jernbanen vil gi samme reisetid for tog og bil og flytte mer gods over på jernbane. I dag tar det en time med bil og halvannen time med tog fra Oslo til Tønsberg. Raskere togforbindelse vil også gi konkurransefortrinn for næringsetableringer og flytting av flere kloke hoder til byen, mener han.

Samarbeid ga resultater Plattform Vestfold er et tett samarbeid mellom kommuner, fylket, arbeidslivsorganisasjoner og næringsliv. De jobber for at Vestfoldbanen skal bli prioritert over statsbudsjettet, og for å øke kollektivandelen og nytten av statlige investeringer i jernbane. Det er Vestfold fylkeskommune som ivaretar ledelse og sekretariat for samarbeidet. – Resultatet er at Vestfoldbanen går av med størst pott i jernbanebudsjettet, sier ordføreren i Tønsberg, Petter Berg. – Det skyldes at vi har stått sammen fra nord til sør og talt med én stemme fra hele fylket vårt, sier han.

PÅ TRAPPENE Nasjonal Transportplan 2014–23 legger opp til at InterCity-strekningene mellom Oslo og Hamar, Tønsberg og Seut ved Fredrikstad skal være ferdig utbygd innen 2024. Utbyggingen skal videreføres til Lillehammer, Skien og Halden i 2030.

1:23 (2:14)

Eidsvoll

Gardermoen

Lillestrøm Lysaker OSLO S

Sandvika Asker Drammen

Ski

Sande

0:47 (1:08)

Holmestrand Moss

1:00 (1:28) Oslo–Tønsberg

Skoppum

Oslo–Fredrikstad Sarpsborg

Tønsberg Stokke

Skien

Rygge Råde

Fredrikstad

Torp

Halden Sandefjord

Porsgrunn

Larvik

1:08 (1:45) Oslo–Halden

1:36 (2:45)

Oslo–Porsgrunn

Tegninger: www.kristinevintervold.no, kart: Jernbaneverket, layout: Johnny Thoresen.

Utredningene om InterCity-strekningene legger opp til en hastighet på 250 km/t. Det skal være mulighet for ﬁre Intercity-tog i timen i hver retning. Utbyggingen vil knytte byene tettere sammen og gjøre det lettere å dagpendle mellom dem. Illustrasjonen viser ny reisetid på togstrekningene, med dagens reisetid i parentes.

Et av alternativene som utredes videre er «Broen3» over fjorden fra Vestby til Filtvet i Hurum. Broen ligger naturlig i terrenget med god seilingshøyde for båter inn og ut Oslofjorden. Se mer på www.broen3.no,

En broløsning som inkluderer bil og tog, er noe Bergen-ﬁrmaet LMG Marine ser for seg som en mulig fremtidig løsning over Oslofjorden. Illustrasjon: LMG Marin / Nordwest3D

Illustrasjon: Bennet Marketing AS

Ny kryssing over Oslofjorden

De fire konseptene er ny, fast forbindelse over Hurumlandet, forbedret fergetilbud og bro eller tunnel mellom Moss og Horten. I tillegg utredes det en løsning med bro for riksvei 23 over Oslofjorden.

Illustrasjon: LMG Marin / Nordwest3D

Sterk befolkningsvekst

E18

Målet for konseptvalgutredningen er å redusere Oslofjorden som trafikal barriere, spesielt for næringslivet, og å knytte det regionale bolig- og arbeidsmarkedet tettere sammen. Transportsystemet skal være miljøvennlig og effektivt og ha forutsigbar reisetid. I dag er det Oslofjordtunnelen og fergestrekningen Moss–Horten som sørger for transporten over fjorden. Løsningene er lite tilfredsstillende.

Drammen Røyken E6

Sætre

Drøbak

152

E18 E6

Svelvik Hurum

Sande

281

Vestby 319

313

Holmestrand

35 120

Kan påvirke arbeidsmarked og reisemønster Utredningen skal også se nærmere på hvilke regionale virkninger en ny kryssing kan få. Dette er virkninger på for eksempel arealbruk, arbeidsmarked og handlemønster. Videre kan også et endret reisemønster med en eventuell ny kryssing påvirke konkurranseforholdet mellom flyplassene Torp og Rygge. Konseptvalgutredningen skal være ferdig sommeren 2014. Arbeidet berører kommuner i Akershus, Buskerud, Vestfold og Østfold.

Horten

Moss E6

Rygge 119

E18

311

116

Karlshus Veg–bru over fjorden Veg–undersjøisk tunnel Jernbane–bru

Tønsberg

Ferje

13-2479 graﬁsk.senter@vegvesen.no

Statens vegvesen, Jernbaneverket og Kystverket har besluttet å gå videre med ﬁre konsepter for kryssing av Oslofjorden.

BLANT DE HØYESTE I EUROPA

Kartet viser de ﬁre alternativene som Statens vegvesen utreder i forbindelse med ny krysning for Oslofjorden. Illustrasjon: Graﬁsk senter, Statens vegvesen

Befolkningsveksten i Norge de siste fem årene har vært blant de høyeste i Europa. I EU-området er det bare Luxembourg og Kypros som har hatt en større prosentvis økning i folketallet enn Norge (Eurostat 2012). Den raske veksten medførte at vi passerte 5 millioner i mars 2012, 37 år etter at vi passerte 4 millioner. Neste million kan bli passert enda raskere. Ifølge SSB vil Norge kunne ha 6 millioner innbyggere allerede i 2029. Frem til 2040 vil veksten bli sterkest i Akershus, Rogaland og Agder-fylkene og Oslo. – Mye avhenger av innvandringen, som igjen henger sammen med utviklingen av norsk økonomi, sier demograf Marianne Tønnessen i SSB. – Innvandringen vil variere med hvor lett det er å få seg jobb her, og hvor mye man kan tjene, sier hun. (Kilde: SSB, Økonomiske analyser 4/2012.)

Ski kommune

Regionsenteret Ski vil vokse

Slik blir nye Ski stasjon.

Allerede i dag er Ski et av de største kollektivknutepunktene i Akershus. Når Follobanen åpner i 2021, blir reisetiden mellom Oslo og Ski tolv minutter. Follobanen og resten av InterCity-utbyggingen vil bringe Ski nærmere hovedstaden og et stort regionalt arbeidsmarked. Dette gjør Ski til et attraktivt sted å bo og jobbe. Høy vekst er bra – hvis den styres. Gjennom langsiktig byplanlegging klargjøres det for en mangfoldig og kompakt by med et variert boligtilbud og nye arbeidsplasser i kort gangavstand fra nye Ski stasjon. Store arealer på begge sider av stasjonen vil bli klargjort til arbeidsplasser med mange ansatte. I og rundt sentrum gis det plass til mange nye boliger. I Ski planlegges det for en «gangbar by», med nærhet til alle dagliglivets funksjoner, inkludert skoler og barnehager.

Illustrasjon: LPO arkitekter / Jernbaneverket

Følg med på utviklingen i Ski – vi vil gjerne bli ﬂere!

www: ski.kommune.no

Hele dette bilaget er en annonse utgitt av Osloregionen

The Scandinavian 8 million city Målet er å skape en skandinavisk arbeidsmarkedsregion ved å bygge en moderne jernbane både for passasjerer og gods. Prosjektet ledes av Oslo kommune i samarbeid med Business Region Göteborg.

TRONDHEIM

4,4 mill

Oslo-Trondheim

4,5 mill

BERGEN

Oslo-Bergen

OSLO

4,2 mill

Oslo-Stockholm

STOCKHOLM

STAVANGER

5,6 mill

13,1 mill

Oslo-Kristiansand-Stavanger

Oslo-Göteborg-Stockholm Reisetid: 3:15

4,7 mill

Oslo-Göteborg

GÖTEBORG

Den skandinaviske 8-millionersbyen er populærbetegnelsen på EU-prosjektet COINCO, der bokstavene står for (Corridor of Innovation and Cooperation). Prosjektet er et samarbeid mellom 14 kommuner og fylker på strekningen Oslo–Göteborg–København.

18,3mill Stockholm-Göteborg-København Reisetid: 3:15

9,4 mill

Oslo-Göteborg-København Reisetid: 2:30

KØBENHAVN

Felles masterplan – Ved prosjektets slutt i 2014 håper vi å ha på plass en intensjonsavtale mellom de skandinaviske transportministrene ved feiringen av 200 års fred i Kungälv, sier prosjektleder Floire Nathanael Daub. – Vi ønsker oss en felles masterplan for transport i Skandinavia, med skisser til trinnvis utvikling av infrastrukturen, med InterCity-, gods- og høyhastighetstog, sier han. Viktige utfordringer er blant andre ulike nasjonale regler, for eksempel for jernbanetilsyn, gammel infrastruktur og prioriteringer mellom langdistanse- og lokaltog.

Fremtidens arbeidsmarked Tenk deg at du som student setter deg på toget i Oslo for å tilbringe dagen ved Chalmers tekniska högskola, for så å dra hjem igjen samme kveld. – Oljebransjen trenger flere ingeniører. De finnes i Lund og Chalmers i Sverige. Hver by kan ikke sitte på sin tue og bygge opp forsknings- og innovasjonssentre. For å bli konkurransedyktige mot Asia må vi slå oss sammen, sier Daub. Prosjektet er inspirert av effekten

EUROPA

Floire Nathanael Daub er prosjektleder for The Scandinavian 8 million city-prosjektet. – Kunnskapssamfunnet er avhengig av mobilitet. Derfor ønsker vi å forbedre kontakten mellom de nordiske hovedstedene, sier han.

8 av Skandinavias 19 millioner innbyggere bor langs strekningen Oslo–Göteborg–Malmö– København. Derav navnet The Scandinavian 8 million city.

av Øresundbroen mellom Malmö og København. Opprinnelig en godskorridor, men i dag hovedsamarbeidsåren for arbeidskraft og næringsliv mellom SørSverige og Danmark. – Det er forståelig at politikerne først må ta investeringene rundt egne hovedsteder, men samtidig må vi holde blikket på helheten og samarbeide med våre naboer, slik at systemene vi utvikler, er kompatible til å kobles sammen over grensene, sier Daub.

men også innbyggernes helse. Oslo er Norges knutepunkt for eksport og import. 2763 lastebiler passerer grensen mellom Norge og Sverige hver dag. 90 prosent av godstransporten i Skandinavia går på vei og står for 36 prosent av karbonutslippene. – Det er kun tog som kan levere den kapasiteten vi trenger, på en miljøvennlig måte, sier Daub. – I tillegg har vi trafikkfaren ved at syd- og østeuropeiske trailere i dårlig forfatning kjører rundt på norske veier. Denne godstrafikken må over på bane, sier han.

Nødvendig miljøtiltak Dagens godstransport gjennom hovedstaden påvirker ikke bare veikapasiteten,

" Lager - Logistikk – Industri – Handel

THE EUROPEAN UNION The European Regional Development Fund

VEKST I SKANDINAVISKE HOVEDSTEDER Ifølge en undersøkelse fra den amerikanske tenketanken Brookings Institute ligger Stockholm og Oslo over København/Malmö på en liste over de 300 største storbyene når det gjelder å skape vekst og arbeidsplasser. Rangeringen er basert på tall fra Oxford Economics og Moody’s Analytics. Oslo ligger som nr. 65, Stockholm som nr. 127 og København/Malmö som nr. 280. (Kilde: Vekst i skandinaviske hovedsteder 2011–2012, Berlingske Tidende.)

For mer informasjon om næringsarealer og regionens fortrinn:

" Del av Stor-Oslo

OSLO KARLSTAD

INDRE ØSTFOLD

Markedspotesial for høyhastighetstog i Skandinavia. Millioner passasjerer per år. Kilde: Atkins, Høyhastighets-utredningen og The Scandinavian 8 Million City, COINCO www.8millioncity.com

STOCKHOLM

" En region i vekst " E18-korridoren Oslo - Stockholm

INDRE ØSTFOLD UTVIKLING IKS Kontaktperson: Bjørn Winther Johansen Tlf: 97 98 14 39 E-post: bjorn@indreostfold.no Webside: www.indreostfold.no

Torbjørn Labråten var mattelærer i ti år før han tok videreutdanning på HiOA.

Velg blant mer enn 30 masterstudier. Etter noen år i arbeidslivet begynner man å bli god på det man jobber med. Og klar over hva man godt kan lære mer om. Velger du master eller videreutdanning hos oss, kan du studere på hel- eller deltid. På HiOA møter du lærere og forelesere som brenner for faget sitt, og du kommer tett på forskningsmiljøene våre. Med videre-utdanning åpner det seg nye muligheter i arbeidslivet, enten du søker mer ansvar eller dypere spesialisering. Se hvordan du tar det neste steget på hioa.no

DU KAN HA RETT TIL UTDANNINGSPERMISJON HVIS: Du har vært yrkesaktiv i minst tre år. Du har jobbet samme sted i minst to år. Utdanningen er yrkesrelatert. Det er et organisert utdanningstilbud. Husk at det lønner seg å søke om permisjon i god tid.

REDINK Foto: Hans Fredrik Asbjørnsen

Klar for å gjøre en større forskjell?

Hele dette bilaget er en annonse utgitt av Osloregionen

Fra idé til industri 15 års hardt arbeid og minst en milliard kroner har endelig gitt resultater. Algetas kreftmedisin er nå godkjent i Europa. Medisinen er allerede godkjent og i bruk i USA. Suksessen er et resultat av samarbeid mellom forskning, investorer og privat næringsliv. For Algetas suksess er ikke ene og alene historien om én person og én idé. Det er historien om 15 års møysommelig arbeid der flere miljøer har bidratt. Medisinen de har utviklet, forlenger livet og øker livskvaliteten til mennesker som er rammet av prostatakreft med spredning til skjelettet.

Trenger fagmiljøer – Mange tror det er gründerne alene det kommer an på. Slik er det ikke, sier operasjonell direktør Thomas Ramdahl i Algeta. – Den farmasøytiske utviklingsjobben er et krevende fagfelt i seg selv. Å få et produkt fra idé til legemiddel er en egen industri, som krever systematisk arbeid gjennom mange år, sier han. Algeta har dratt nytte av kompetanse både i kliniske forskningsmiljøer og farmasøytisk industri. Tidlig ute blant disse var Radiumhospitalet og Universitetssykehuset i Tromsø, og Nycomed Amersham, som ble kjøpt opp av GE Healthcare. – GE har bygget ned mye av sin virksomhet over tid, og det har vært en god kilde til dyktige medarbeidere, sier Ramdahl.

Samarbeid: Algetas kreftmedisin startet som en idé i hodene på Roy Larsen (i midten) og Øyvind Bruland (t. v.), i samarbeid med miljøer ved Radiumhospitalet og Universitetet i Oslo. Produksjonen av medisinen foregår ved Institutt for energiteknikk på Kjeller. – Nylig har Bayer lagt inn et bud på 17,6 milliarder kroner for å kjøpe Algeta, opplyser operasjonell direktør Thomas Ramdahl (t. h) i Algeta. Foto: Jon Hauge / Aftenposten / NTB scanpix

Produksjonen av selve preparatet foregår ved IFE (Institutt for energiteknikk) på Kjeller, som Algeta har samarbeidet med i over ti år. Her har det vært et sterkt fagmiljø for radioaktive legemidler i mange tiår.

Idé fra forskningsmiljøet Utgangspunktet for kreftmedisinen var en idé om å få til et behandlingsprinsipp for kreft som hadde spredt seg til skjelettet. – Det startet i hodene til Roy Larsen og Øyvind Bruland, i samarbeid med miljøer ved Radiumhospitalet og Universitetet i Oslo, sier Ramdahl. – De jobbet med alfaemittere, som sender ut alfastråling, som hadde vært brukt som prinsipp for å drepe kreftceller tidligere. Men ingen hadde klart å lage noe kommersielt produkt ut av det, forklarer han. Helt til Larsen kom på ideen om å bruke en alfaemitter kalt radium 223. Radium likner på kalsium og kan bli tatt opp i skjelettet. – Det er en enkel idé når man ser det i etterkant, men det er det å komme på ideen, da. Radium brukt på denne må-

ten er et columbi egg. Medisinen injiseres og finner veien til kreften selv, sier Ramdahl.

Lite offentlig støtte For å lykkes med produktet var det viktig å kunne produsere det i store mengder, og også her er radium 223 en ideell isotop. Bruken av radium 223 ble tidlig patentert. For uten patentet – ingen investorer. Da patentet var sikret, startet jobben med å skaffe investormidler. Larsen startet hos familie og venner samt med egne sparepenger. – Det er lite penger å hente offentlig for vår type utvikling, sier Ramdahl. – SkatteFUNN-ordningen kan være et lite bidrag i starten, men det er ikke nok for å komme seg videre. Derfor er det også svært mange selskaper som forsvinner, og få som lykkes.

Jaktet på investorer Ramdahl kan fortelle om en hektisk periode med jakt på investorer gjennom alle år. De første midlene kom fra en såkalt business angel, Fredrik Schreuder, som også var selskapets første styreleder. Sin første store investering – 12 millioner

kroner – fikk selskapet inn i 2000. – Det var en fulltidsjobb å skaffe investorer. De fleste sier jo nei, sier Ramdahl. Men noen hadde troen. I 2002 hentet selskapet inn 37 millioner kroner fra norske investorer. I 2005 kom de første utenlandske investorene inn med 185 millioner. Parallelt gikk forskningen over fra en lovende fase 1-studie til enda mer vellykkede fase 2-resultater. – Nå fikk vi også resultater som viste at det var mulig å forlenge livet til de menneskene som var rammet, sier Ramdahl. Algeta ble børsnotert i 2007, da fase 3-studiene sto på trappene. Kostnadene steg til flere hundre millioner kroner. Selskapet fikk tidlig i 2009 inn Andrew Kay som ny leder med tung bakgrunn fra internasjonal farmasøytisk industri og inngikk senere på året en avtale med tyske Bayer, som har dekket hoveddelen av utviklingskostnadene siden. Algeta har i dag 100 ansatte i Norge og 80 i USA i tillegg til at om lag 50 ansatte i IFE er involvert i produksjonen. Algeta vant NHO Oslo og Akershus sin nyskapningspris i 2010 og Oslo Innovation Award i 2013 og har også mottatt flere europeiske priser.

KRAFTSENTER FOR NY KREFTBEHANDLING

Illustrasjon: Dark Arkitekter

Oslo Cancer Cluster er i gang med byggingen av Oslo Cancer Cluster Innovasjonspark, ved Radiumhospitalet i Oslo. Innovasjonsparken skal samle hele verdikjeden innen kreftforskning og -utvikling i Osloregionen og vil stå ferdig i mai 2015. Oslo Cancer Cluster er en forsknings- og industriklynge som jobber for å akselerere utviklingen av ny kreftbehandling og kreftdiagnostikk. Klyngen har i dag over 70 medlemmer innen forskning og industri. Oslo Cancer Cluster ble etablert i 2006 og er Norges eneste NCE (Norwegian Centre of Expertise) innen helse.

Målet med innovasjonsparken er å skape et miljø for utdanning, forskning og industri innen onkologi og korte ned tiden for utvikling av ny kreftbehandling. Både Kreftregisteret, Institutt for medisinsk informatikk og Avdeling for patologi ved Oslo universitetssykehus skal inn i parken, sammen med Ullern videregående skole, Oslo Cancer Cluster Inkubator samt gründere. Innovasjonsparken eies av Oslo Cancer Cluster, Radiumhospitalets legater, Utstillingsplassen Eiendom, Industriﬁnans, Oslo Cancer Cluster Innovasjonspark AS, OBOS og SIVA Eiendom.

Hele dette bilaget er en annonse utgitt av Osloregionen

Med elven som bindeledd Elveløpene som skjærer gjennom Fredrikstad, er igjen det viktigste elementet i utviklingen av byen. Gratis ferge har blitt byens trikk og skaper nytt liv i byområdene. Tekst: Silje Rønne

Historisk sett ble byen Fredrikstad lagt ved utløpet av Glomma for å skape en by i vekst. Folk og varer ble skysset på kryss og tvers av elveløpene, og de store skutene knyttet Fredrikstad til resten av verden.

Byutvikling langs elva Også i dag er elva helt vesentlig for utviklingen av byen. – Vi bruker elva for å binde de ulike bydelene, som representerer ulike epoker og kvaliteter, sammen, sier byplanlegger Terje Tjærnås. Gamle Fredrikstad er Nordens best bevarte festningsby og er attraktiv både for innbyggere og turister. – I sentrum benyttes elvebreddene aktivt i byplanleggingen til å forsterke byrommet med åpne plasser og dagens fellesområder. Her er det kafeer, butikker og restauranter og publikumstilbud som Litteraturhuset. Den tredje bydelen er det gamle industriområdet Værste. Her ligger mye av fremtidens satsing, med blant annet det nye helsehuset, høyskolen og stadionområdet, sier han.

FOTO: FREDRIKSTAD KOMMUNE

av innbyggerne kan benytte. – Målet er at innbyggerne skal slippe å tenke på rutetider. Derfor jobber vi med å utvide dette tilbudet med flere og raskere ferger, slik at elvemetroen kan bli et ikon for Fredrikstad, fastslår Tjærnås.

Fergen er Fredrikstads trikk

– Elvemetroen ligger i rimelig sykkelavstand for de ﬂeste som bor i Fredrikstad. Fergen tar deg videre til buss og tog dersom du ønsker det, sier Terje Tjærnås. FOTO: FREDRIKSTAD KOMMUNE

Gratis ferger i skytteltrafikk mellom bydelene har vært svært vellykket og er i praksis blitt byens trikk. Det har vært en økning i antall reisende fra 358 000 i 2012 til over 800 000 i 2013. Kombinert med sykkel representerer fergen et alternativt transporttilbud som flesteparten

Knyttes til InterCity Utbyggingen av InterCity-triangelet vil gi fire avganger i timen og rundt 40 minutters reisetid til Oslo. Utbyggingen omfatter ny stasjonslokalisering med bedre kontakt med sentrum, rundt 500 meter fra elven og med gangbro til Vær-

ste. Det nye stasjonsområdet blir et knutepunkt for buss og tog og må utvikles med funksjoner som bygger opp under kollektivknutepunktet. Med hyppig og effektiv togforbindelse til Oslo vil Fredrikstad kunne utvikles til et alternativ til hovedstadsregionen for etablering og bosetting. Dette forutsetter en utvikling og styrking av byens urbane kvaliteter, der også fergen vil være et viktig element. – Det vil utvilsomt sørge for at Fredrikstad blir et attraktivt sted å bo og jobbe, sier Terje Tjærnås.

Fra verksted til Værste – en bærekraftig bydel Flere gamle industritomter i Osloregionen er i ferd med å transformeres til moderne bydeler. Værste på 750 mål i Fredrikstad er et av dem. Tekst: Silje Rønne

FOTO: FREDRIKSTAD KOMMUNE

– Fredrikstad er Norges 6. største by og har et kjempestort potensial, der kultur, merkevarebygging og næringsutvikling står sentralt, sier Trond Delbekk, administrerende direktør i Værste AS.

Konsentrert byutvikling

Værste er navnet på et tidligere industriområde i Fredrikstad. På det meste jobbet det 2500 mennesker på gamle Fredrikstad Mekaniske Verksted. I 2013 er det ca. 4300 mennesker som har sitt virke på området. Her er det utviklet ca. 100 000 m2 ferdig bygningsmasse. I perioden 1998–2012 ble det investert ca. 1,3 milliarder kroner i området.

Fredrikstad kommune har i dag rundt 77 000 innbyggere, og det forventes en økning til 84 000 innbyggere i 2025. Med 1,3 prosent netto tilvekst i året er det blant Norges høyeste. Kommunen har vedtatt at minst halvparten av boligbyggingen for fremtiden skal legges til byområdet. Vær-

ste blir sett på som en av byens viktigste ressurser for konsentrert byvekst. – I fremtiden må bedriftene lokalisere seg der de kan få tak i kunnskapsarbeidere. Derfor ønsker vi å skape et attraktivt område å bo i, sier han.

Mange muligheter Både høyskole, moderne helsehus og flere kompetanseselskaper er allerede etablert på Værste. – Vi har flere klyngesamarbeid her, spesielt innenfor teknologi og helse, der det samarbeides godt,ß og bedriftene får synergieffekter på tvers av bransjene, sier Delbekk. Han mener at veksten i Oslo åpner for avlastning og utflytting til nærliggende byer som kan tilby spennende kompetanse og urbane kvaliteter. – De nye kollektivtilbudene gjør det også enkelt å reise eller pendle inn til hovedstaden. Det gjør at du kan bo ved sjøen i flotte omgivelser, og da til en vesentlig billigere pris, avslutter han.

Hele dette bilaget er en annonse utgitt av Osloregionen

Klynger – en suksessfaktor i Vestregionen Vestregionen består av 16 kommuner beliggende vest for Oslo. Her har bruken av næringsklynger ledet til høyere sysselsetting, større økonomisk vekst, bedre produktivitet og ﬂere nystartede bedrifter.

leder i Subsea Valley (SSV). SSV er et kraftsenter i utvikling med engineering og produksjon av subsealøsninger. Et ledende teknologisk miljø hvor systemløsningene, produktene og tjenestene setter sitt preg på subsea-utbyggingen over hele verden. – Vi har i løpet av kort tid blitt en sterk nasjonal og internasjonal merkevare, og det skal vi fortsette å være. Klyngen skal jobbe aktivt med å bedre både nasjonale, og internasjonale relasjoner, forteller Strøm. Klyngen består av bedrifter som retter seg mot oljeog gassmarkedet. Den er Norges største næringsklynge og har 210 medlemmer, med en samlet omsetning på 111 milliarder, hvorav 57 milliarder er i og fra Norge. SSV er i hovedsak lokalisert fra Kongsberg til Fornebu.

Tekst: Silje Rønne

– Vi er så heldige å ha mange kompetansebedrifter og -miljøer i Vestregionen, som blant annet omfatter olje og gass, energiog miljøteknologi, helseteknologi, maritime næringer, materialteknologi og kulturnæringer. Og ikke minst har vi en svært kompetent befolkning, forteller Nina Solberg, daglig leder i Vestregionen. Felles for alle kommunene i regionen er et erkjent behov for sosial, kulturell og økonomisk bærekraftig regional utvikling. En utvikling som inkluderer muligheten for variert bosetting, levende lokalsamfunn og et robust og fremtidsrettet næringsliv. – Ved å dele erfaringer, iverksette utviklingsprosjekter og opptre samstemt har Vestregionen mulighet til å utvikle regionen slik at den lever opp til slagor-

– Felles for alle kommunene i regionen er et erkjent behov for sosial, kulturell og økonomisk bærekraftig regional utvikling, sier Nina Solberg, daglig leder i Vestregionen. FOTO: VESTREGIONEN

det om å være attraktiv, bærekraftig og dynamisk, sier Solberg.

Ledende på subsea – I et klyngesamarbeid unngår du at hver enkelt bedrift må gjøre alt selv – virksomhetene bidrar i fellesskap. Det gir økt effektivitet, tidsbesparelser og kvalitetssikring av prosjektet, noe som kommer alle til gode, sier Preben Strøm, daglig

Hensikten med subsea-konstruksjoner er å få ned utbyggings- og driftskostnadene og gjøre utbygging av oﬀshorefelt tilgjengelig på «utenkelige» steder. Foto: FMC Technologies.

Kunnskapsdeling – SSV samarbeider allerede godt med andre klynger i Norge innen engineering og subsea, sier Preben Strøm. – I tillegg er det etablert dialog med andre klynger som har fokus på teknologioverføringsmuligheter mellom f.eks. luftfart/romfart og energibransjen. Dette er et meget spennende felt, hvor man både kan lære av klynger i andre land også lære om teknologi fra andre industrier som kanskje kan brukes i subsea, sier Strøm. Avslutningsvis understreker Strøm at samarbeid på tvers av bransjer gir inno-

vasjon i form av ny teknologi, nye produkter og nye tjenester.

Satser på teknologi, helse og omsorg Klynger kan settes sammen på ulike måter. Arena Helse – Forskning og Innovasjon er en «kunstig» skapt klynge for teknologi, helse og omsorgssektoren. De har produkter og tjenester som retter seg primært mot offentlig sektor. – Vanligvis oppstår en klynge ved at flere homogene bedrifter ligger innenfor et geografisk område, og at de ser fordelene ved å samarbeide, sier Hilde Holm, daglig leder i Arena Helse Forskning og Innovasjon. De har snudd klyngeteorien på hodet. Fremfor å ha én eller to store bedrifter i sentrum og flere underleverandører rundt, har de små bedrifter i sentrum og store og små bedrifter rundt som underleverandører. Det at ingen store aktører dominerte markedet, åpnet døren for de små bedriftene. Det er også et tett samarbeid med forskningsmiljøer, som Høgskolen i Buskerud og Vitensenteret helse og teknologi. Preben Strøm (bildet t. h.) er daglig leder i Subsea Valley. Siden oppstarten i 2010 har over 200 bedrifter blitt medlemmer i organisasjonen, som nå er den største næringsklyngen i Norge. SSV ble i 2013 tildelt Arena-status for å videreutvikle klyngen mot å bli en verdensledende teknologiklynge – med FOTO: KRISTIN SVORTE hovedsete på Østlandet.

Fremtiden ligger De kaller det all subsea og jobber for å ﬂytte all oljeog gassproduksjon ned på havbunnen. Subsea-klyngen i Osloregionen er verdens beste på akkurat det. Siden 1990-tallet har det blitt mer og mer vanlig å plassere oljeog gassbrønner på havbunnen i stedet for på plattformer. FMC Technologies er et av verdens ledende selskaper innen undervanns produksjonssystemer. – Vi flytter flere og flere plattformfunksjoner ned på havbunnen, slik at vi til slutt kan bygge ut komplette offshorefelt med komplette anlegg på havbunnen, forklarer Tore Halvorsen, senior vice president i FMC Subsea Technologies.

Verdensrekord FMC Technologies opererer over hele verden og har allerede satt verdensrekord med fjernstyring på dypt vann, 2970 meter.

Tore Halvorsen, senior vice president i FMC Subsea Technologies, regner med å ha fullført visjonen «all subsea» innen 2020. FMC Technologies er et av verdens ledende selskaper innen undervanns produksjonssystemer. Hovedkontoret ligger i Asker. Foto: FMC Technologies.

;did/ 8= " K^h^icdglVn#Xdb

Hele dette bilaget er en annonse utgitt av Osloregionen

Nytt næringsselskap

er et frivillig samarbeid mellom 16 kommuner vest for Oslo og de to fylkeskommunene Akershus og Buskerud. =Vg ^ dkZg`Vci Vk )%% %%% ^ccWn\\ZgZ d\ Zg YZc bZhi [da`Zg^`Z gZ\^dcZc ^ Cdg\Z# :g Zi [g^k^aa^\ hVbVgWZ^Y bZaadb `dbbjcZcZ 6h`Zg! 7¨gjb! 9gVbbZc! =daZ! =jgjb! ?ZkcV`Zg! @g©Yh]ZgVY! A^Zg! BdYjb! CZYgZ :^`Zg! G^c\Zg^`Z! G©n`Zc! HVcYZ! H^\YVa! HkZak^` d\ ¢kgZ :^`Zg#

under vann – Det går ikke an å ha en morsommere jobb, sier Tore Halvorsen. – Da jeg begynte i subsea-bransjen i 1980, holdt vi på med verdens første dykkerløse subsea-brønner, Gullfaks A, på 137 meters dybde. For en ung ingeniør var dette en månelanding, sier han.

Mer miljøvennlig produksjon I dag er Halvorsen med på å fjerne plattformene fra offshoreutviklingen. – Det er mer spennende i dag og enda

flere blanke ark å fylle ut nå, påstår han. Og regner med å ha fullført visjonen «all subsea» innen 2020. Hensikten med subsea-konstruksjoner er å få ned utbyggings- og driftskostnadene og gjøre utbygging av offshorefelt tilgjengelig på «utenkelige» steder. Eksempelvis på klimatisk vanskelige steder, som under isen i Arktis. – Den dagen man begynner å skattlegge karbonfotavtrykket, vil subsea bli den soleklare vinneren, sier Halvorsen.

Bedriftene tilknyttet Subsea Valley hadde per 2012 en markedsandel på 73 prosent av hele verdens subsea-installasjoner. FMC Technologies alene hadde en markedsandel på 47 prosent. Bedriftene i subsea-klyngen befinner seg et område som db[ViiZg Dhad! ;dgcZWj! HVcYk^`V! 6h`Zg! IgVcWn! 9gVbbZc! B_©cYVaZc! =d``hjcY! @dc\hWZg\ d\ CdidYYZc# > KZhi[daY ]Vg ànc\Zc bZYaZbbZg WaVci VccZi ^ =dgiZc! I©chWZg\ d\ HVcYZ[_dgY# @anc\Zc gZegZhZciZgZg iâ hVbbZc *, %%% VgWZ^YheaVhhZg# (Kilde: Subsea Valley og Dagens Næringsliv 15. august 2012.)

Talent, teknologi og toleranse Osloregionen ligger i verdenstoppen når det gjelder økonomisk velstand og verdiskapning per innbygger og scorer høyt på andre næringslivsindikatorer. Osloregionen konkurrerer med bedre kjente europeiske storbyregioner om å tiltrekke seg kunnskapsarbeidere, selskapsetableringer og investeringer i forskning, utvikling og kompetanse. Økt næringspolitisk satsing er avgjørende for om regionen skal kunne løse utfordringer med blant annet økende befolkningsvekst, lengre levealder og opprettholdelse av velferdsnivået. Det er behov for et næringsutviklingsselskap som tilrettelegger for at Osloregionen er et naturlig valg for å etablere, utvikle og drive næringsvirksomhet. Dette må skje i tett samarbeid med næringslivet, forsknings- og utdanningsinstitusjoner og andre oﬀentlige aktører. Hovedmål: ¢`Z `_Zcch`VeZc i^a DhadgZ\^dcZch fortrinn som investerings- og etableringsregion

¢`Z gZ`gjiiZg^c\Zc Vk `jcch`Veh" arbeidere, talenter, selskapsetableringer og investeringer ¢`Z ZiVWaZg^c\h[gZ`kZchZc Vk kunnskapsbaserte selskaper ¢`Z ^ccdkVh_dchZkcZc ^ Osloregionens næringsmiljøer Hing`Z `jcch`Veh" d\ WZhajic^c\h" grunnlaget for politikk- og strategiutforming Oslo Business Region ble etablert 1. januar 2014

;did/ B^bhn B©aaZg $ HVb[did $ CI7 hXVce^m#

VESTREGIONSAMARBEIDET ...

Osloregionen skal tiltrekke seg talenter – være et åpent, inkluderende og attraktivt sted å leve, arbeide og etablere seg. Vi skal bli blant de mest innovative og konkurransedyktige regionene i Europa, og vår internasjonale proﬁl må bli tydeligere. Med etableringen av Oslo Business Region vil byrådet styrke Oslos internasjonale attraktivitet og øke kjennskapen til Osloregionen som konkurransedyktig etablerings- og investeringsområde.

Hallstein Bjercke Byråd for kultur og næring.

oslobusinessregion Kontakt: Fredrik Winther, daglig leder i Oslo Business Region BdW^a ), .')*..&. BV^a/ [gZYg^`5dhadWjh^cZhhgZ\^dc#cd ;g^Yi_d[ CVchZch eaVhh (! Dhad LZW/ lll#dhadWjh^cZhhgZ\^dc#cd

Moss nærmer seg... Med både flyplass og fjordforbindelse i tillegg til E6 og nytt Intercitytog med 27 min til Oslo S fra 2022, blir Moss en del av Stor-Oslo. Mosselukta er historie. Tradisjonell industri erstattes av moderne teknologi og næringsliv. Byens kulturliv og naturperler er på vei frem i lyset. Aktører som Høegh Eiendom, Rom Eiendom og Enata Eiendom satser stort. Moss er på offensiven.

Sjøbadet

Kanalen

MOSS - et knutepunkt • 10 min til Moss Rygge Lufthavn • 40 min med bil fra Oslo • 30 min til Vestfold - Bastøfergen • 42 min til Oslo med toget, (27 min fra 2022) • 15 min til Sentralsykehuset i Østfold • Rett ved E6 - 4 felts motorvei

Kyststien

Vansjø

Galleri F15

“Moss er Oslofjordens mest sentrale by, med både flyplass og fjordforbindelse i tillegg til E6 og tog. Kommunikasjonen, naturperlene og kulturlivet vil gjøre Moss til en av Oslofjordens mest ekspansive bo- og næringsområder i de neste 10-15 år” Espen Klevmark eiendomsutvikler Enata Eiendom AS

Seilmiljø

Oslofjorden

Parkteatret

Møllebyen

Kunstmiljø

Enata Eiendom AS bygger ny bydel i Moss/Rygge for bolig, handel, arbeid og helse:

ØSTFOLDS STØRSTE HELSEPARK

MOSS´ VAKRESTE BOLIGPARK?

Lilleeng Helsepark Opp til 30.000 m2 innendørs helsepark med et komplett tilbud av offentlige, private og ideelle helse-, pleie- og omsorgstilbud i tillegg til trening, spa, velvære og ernæring. Interessenter kan lese mer på www.lilleenghelsepark.no.

MOSS´ NYESTE KONTORMILJØ

Rosenvinge Park Skjermet for offentligheten i 50 år står nå TrioVings ærverdige industriområde foran endring. Beliggende i en nydelig park preget av store eiketrær, gamle teglfasader og et mangfold av blomster skal det nå vokse frem en lekker haveby med moderne leiligheter.

Forum Moss Business Center Her bygges et nytt og moderne næringsklynge i Moss på 20.000 m2. Forum vil ha plass til både store og små aktører til næringslivet i Moss. Effektiv beliggenhet for kunder og ansatte med 2 min til flybuss, E6 og Rygge Storsenter.

Legevakt og helse – Trening og spa – Pleie og omsorg

Hageby – Helsesenter – Storsenter – Moss’ nye bydel

Inspirasjon – Arbeidsmiljø – Profilering - Innovasjon

Fremtidsrettede helseaktører søkes www.enata.no

Her kan du bo fra 2015/2016 www.enata.no

Eget bygg eller bare en etasje? www.enata.no

Hele dette bilaget er en annonse utgitt av Osloregionen

Møteplasser: Gatene går ikke bare forbi «Kvartal 8», men også gjennom, rundt og oppover. – Bygget skal stimulere til interaksjon, sier administrerende direktør Aarstein Rebne i Lillestrøm Delta. ILLUSTRASJON: SNØHETTA

I tre år samarbeidet Lillestrøm og Aalborg om utvikling av moderne bykvaliteter. I dag er et ektefødt barn av prosjektet i ferd med å realiseres.

En pilot i moderne byutvikling Skedsmo kommune tok med seg by- og næringsutviklingsorganisasjonen Kunnskapsbyen Lillestrøm, det private næringslivet og tomteeierne i utviklingen av det EU-finansierte STRAKKS-prosjektet. Dette skapte et felles tankegods og felles mål for den videre byutviklingen i Lillestrøm.

i kassa si om morgenen, og ut om kvelden, sier han.

Økt attraktivitet

Teorien satt ut i praksis I dag er eiendomsselskapet Lillestrøm Delta i ferd med å realisere et byggeprosjekt i tråd med STRAKKS-tankegangen. Byens nye signalbygg, Kvartal 8, er designet av Snøhetta og skal bli byens hjerte. – Gateplanet må kunne brukes av alle, forklarer administrerende direktør Aarstein Rebne. Som leder i byens største eiendomsselskap var han en selvfølgelig deltaker i STRAKKS-prosjektet og har fått moderne byutviklingsteorier under huden. – Folk jobber annerledes nå enn før. Man sitter kanskje på kafé mens man jobber – man har andre kontaktflater. Det er i grensesnittet mellom disse at nye

– Et signalbygg har påvirkning på området rundt, sier administrerende direktør Aarstein Rebne i Lillestrøm Delta. – Vi trenger utveksling og kulturell handel, et osmotisk trykk om du vil. Vi gir noe til samfunnet, som gir noe tilbake. Vi må dra nytte av hverandre, sier han. FOTO: LILLESTRØM DELTA

Rebne viser skisser av Kvartal 8. Det er et 10-etasjes bygg med kontorfløyer, handel og 70 leiligheter. En åpen gate strekker seg fra gateplan, forbi 2. etasje og opp til takparken i 3. etasje. Nesten som et operatak. Ved å flytte gateplanet opp tre etasjer blir bygget mindre ruvende. – Vi tror bygningen vil få en design som virker attraktiv på større bedrifter, og bli noe de kan ønske å sette logoen sin på. Med de befolkningsfremskrivningene vi har foran oss, må vi også ha byrom som tåler veksten, sier Rebne. Han forventer at Lillestrøms infrastruktur vil bidra til at byen får flere større hovedkontorer. Tog- og bussterminalen midt i byen tar deg til Oslo og Gardermoen på tolv minutter.

I dag har byen mer enn 30 restauranter. – Kinoen og kulturhuset var en stor gave til byutviklingen, sier Aarstein Rebne. – Nøkkelen ligger i å sysselsette folk utenom arbeidstid. Kultur og servering sørger for at byen lever om kvelden. Det er det som skiller en by fra et sted, sier han. Byidentiteten er også forsterket med ivaretakelse av verneverdige gamle trehus, bruk av minneplaketter, kåring av årets romeriking og en årlig byfest med gratis utekonserter. – Dette skaper identitet og opplevelse og skiller oss fra et kjøpesenter, sier Rebne. – Man kan gå ut av bygningene og oppleve noe positivt på utsiden, sier han. Rebne roser den kommunale planleggingen. – Skedsmo kommune har en god vilje til å tenke nytt. Den har satt seg inn i hva moderne byutvikling går ut på, og har kommet mye lengre enn mange andre, sier han.

Liv mellom husene ideer og innovasjon finner sted. I felleskantiner og byrom. Folk skal ikke gå inn

Lillestrøm fikk bystatus i 1998. Ny kino ble åpnet i 2005, nytt kultursenter i 2006.

BY OG REGION I SAMARBEID

Foto: CH – Visitnorway.com

Mange byer i Osloregionen jobber målrettet med moderne byutvikling. – I overgangen fra industriby til kunnskapsby møter byen mange utfordringer, sier direktør Øyvind Såtvedt i samarbeidsalliansen Osloregionen. – Tidligere hadde byen tydelige skiller mellom de ulike funksjonene byen skulle dekke. Administrasjon, handel og fritidsarenaer befant seg for eksempel på ulike steder. Når behovene nå endrer

seg, må vi endre vår planlegging tilsvarende, sier han. Osloregionen er opptatt av å se by og region i sammenheng. En attraktiv by vil bidra til at omlandet rundt byen også blir attraktivt. For en region er byen ansiktet utad. – Økt mobilitet har for eksempel formet ett felles arbeidsmarked i vår region. Økt internasjonal konkurranse krever også at byen og regionen står sammen for å utnytte felles ressurser og muligheter, sier han.

– By og region er avhengige av hverandre, sier Øyvind Såtvedt.

Hele dette bilaget er en annonse utgitt av Osloregionen

Kvartal 8 blir liggende i enden av det nye torvet, som fremstår som en uformell tumleplass og omfatter scene for Byfesten. ILLUSTRASJON: SNØHETTA

BYLIVSUNDERSØKELSE For å få mer kunnskap om bylivet i Oslo sentrum har Levende Oslo gjennomført en kartlegging av bylivet.

Framtidens byer STRAKKS var et treårig nærings- og byutviklingsprosjekt som et samarbeid mellom Lillestrøm og Aalborg, finansiert av EU. Målet var å utvikle strategier for utvikling av kunnskapsbyer i Kattegat/Skagerrakregionen. Den moderne kunnskapsbyen skal tiltrekke seg mennesker med høyere utdanning og inneholde både næring, boliger og opplevelser. Lillestrøm og Aalborg har samarbeidet med andre nordiske byer, universiteter og næringsliv, tenketanken Nordic City Network og Gehl Arcitects (Jan Gehl er forfatter av «Livet mellem husene»). Prosjektperioden var fra 2009 til 2012. Begrepet det fjerde byrommet er sen-

tralt i moderne byutvikling. Det viser til at bystrukturen, med hus og gater, danner viktige fysiske rammer for hvordan bylivet vil utvikle seg, hvordan folk vil møtes, og hvilke relasjoner som oppstår. Før så man for seg boligen som det første byrommet, arbeidsplassen som det andre og det offentlige rom som det tredje. Det fjerde byrommet skal være en hybrid av alle disse. Overgangssoner skal stimulere til dannelse av nettverk på tvers av gamle barrierer. For å lykkes med dette må gateplanet brukes til for eksempel handel, biblioteker og kafeer, og mer lukkede arenaer, som næring og boliger, må ligge lenger opp i bygget.

En bylivsundersøkelse vil ﬁnne ut hvordan byens uteområder blir brukt, hvilke utfordringer man har, og hvilke potensialer som ligger ubrukt. Målet er å skape et mer levende, attraktivt og tilgjengelig Oslo sentrum. Resultatene av undersøkelsen vil foreligge i slutten av februar 2014. Undersøkelsen er utformet av det københavnbaserte arkitektﬁrmaet Gehl Architects. Andre samarbeidspartnere er Bymiljøetaten, Plan- og bygningsetaten samt gårdeierne i Oslo sentrum, representert ved Foreningen Byfolk Oslo sentrum, Oslo Handelsstands Forening og NHO Reiseliv. Foto: CH – Visitnorway.com

Akershus viser vei Akershus har et mål om å redusere klimautslippene med 50 prosent innen 2030. Forskningsinstituttene i Akershus bidrar til å nå ambisjonen om å bli et miljøpolitisk foregangsfylke.

Norsk senter for bioenergiforskning ved NMBU på Ås. Foto: C Media

Akershus har ledende forskningsmiljøer innen hydrogen og bioenergi: På Kjeller og Ås utvikles det fremtidsrettede løsninger for produksjon av hydrogen- og biodrivstoff.

Miljøvennlig transport: )UD WLO KDU NROOHNWLYWUD¿ NNHQ L 2VOR RJ $NHUVKXV ¡NW PHG RYHU SURVHQW 0nOHW HU DW NROOHNWLYWUD¿ NNHQ L NXQ EUXNHU IRUQ\EDU HQHUJL $NHUVKXV KDU GHW K¡\HVWH DQWDOOHW HOELOHU L (XURSD RJ À HVW KXUWLJODGHVWDVMRQHU L Norge.

Styrker innovasjon og næringsutvikling i vårt fylke: Vi samarbeider med lokale bedrifter, entreprenører, kommuner, forskningsmiljøer og andre aktører for å skape en sterk og miljøbevisst storbyregion.

Les mer på www.akershus.no Norges beste kommunale og fylkeskommunale nettside (DIFI, 2013)

Hele dette bilaget er en annonse utgitt av Osloregionen

Nedre Romerike - regionen som har alt! Urbane Lillestrøm, Lørenskog med et av landets største sykehus, Skibygda Nittedal, de dype skoger i Aurskog-Høland, Fetsund Lenser og ikke minst Sørumsand med Tertitten og Stomperud – ja vi snakker om Nedre Romerike. Få regioner vokser raskere enn Nedre Romerike. I 2012 hadde regionen 163 000 innbyggere, og frem mot 2040 forventes det 80 000 til. Kommunene har tatt gode grep om veksten og kan derfor ønske både mer næringsliv og flere folk velkommen. Nedre Romerike har et mål om at regionens innbyggere kan bo og leve i nærhet av arbeidsplassen, og satser både på nye boligprosjekter og næringsutvikling. Regionen har også tunge forskningsmiljøer og god handel og rommer alle typer næringer. Byen Lillestrøm, med fokus på urban vekst, ligger som naturlig midtpunkt. De vokser - og de vil vokse - på en måte som tar vare på verdiene sine. Nedre Romerike er opptatt av natur og kultur og av å skape det gode liv for de innbyggerne de har i dag, og dem de vil få i fremtiden. Regionen ligger perfekt til mellom hovedflyplass og hovedstad. Det gjør Nedre Romerike til det naturlige midtpunktet i en begivenhetsrik tid! Foto: Stig Ervland

Sørum

Nittedal

Foto: Kai Jensen

Foto: Synnøve Sorthe

Lørenskog

Foto: Christian Wangberg

Foto: Synnøve Sorthe

Foto: Samfoto, Øystein Søbye

Foto: Anne M. H. Rodem

Hilde Thorkildsen Ordfører i Nittedal Kommune

Mona Granbakken Mangen Ordfører i Sørum

Åge Tovan Ordfører i Lørenskog

– Hvorfor er kommunen din et fantastisk sted å bo? Nittedal er kommunen der storby og marka møtes – der du kan leve det gode liv!

– Hvorfor er kommunen din et fantastisk sted å bo? Sentralt plassert på Romerike, men likevel i landlige og harmoniske omgivelser – perfekt for både jobb og fritid. Sørum kommune er en kommune preget av tilflytting og optimisme.

– Hvorfor er kommunen din et fantastisk sted å bo? Lørenskog er en kommune med mangfold og mot – nær menneskene, marka og hovedstaden.

Arbeidslivet i kommunen: Fra store nasjonale og internasjonale merkevarer – til lokale og tradisjonsrike bedrifter. – Hvordan er kommunen din om 20 år? Vi har tatt vare på den grønne bygda, med gode møteplasser for mennesker og sterk Nittedalsidentitet. Her kan du jobbe, bo og leve det ”glade” liv.

Fet

Arbeidslivet i kommunen: Sørum er et godt sted å være innbygger og drive næring og et utmerket sted for frivilligheten. – Hvordan er kommunen din om 20 år? Vi vil ha livskraftige tettsteder, der folk trives og handelen blomstrer.

AurskogHørland

Arbeidslivet i kommunen: Lørenskog er hjemstedet for Romerikes største og mest lønnsomme bedrifter og virksomheter. Vi har mangfold, størrelse og styrke! – Hvordan er kommunen din om 20 år? Fremtidens Lørenskog vil ha samhold, styrke og selvstendighet.

Skedsmo

Aurskog-Høland Foto: Aurskog-Høland Kommune

Foto: Stig Ervland

Foto: Studio Oscar

John Harry Skoglund Ordfører i Fet

Jan Mærli Ordfører i Aurskog-Høland

Ole Jacob Flæten Ordfører i Skedsmo

– Hvorfor er kommunen din et fantastisk sted å bo? Fet er en landlig kommune med Glomma og Øyeren som naturlig ramme og et fantastisk utgangspunkt for unike rekreasjonsmuligheter og et godt sted å vokse opp.

– Hvorfor er kommunen din et fantastisk sted å bo? Den romslige kommunen har alt! Trygge og gode arbeidsplasser, fantastisk natur, og rivende utvikling.

– Hvorfor er kommunen din et fantastisk sted å bo? Skedsmo og Lillestrøm byr på det meste og har et variert tilbud innen shopping, kunst, kultur, uteliv, sport, og gode fritidsmuligheter.

Arbeidslivet i kommunen: De viktigste næringsveiene i Fet er jordbruk, skogbruk og industri. – Hvordan er kommunen din om 20 år? Et attraktivt sted å leve og bo, mellom by og land, med gode oppvekstvilkår og hvor vi har tatt vare på og videreutviklet våre idylliske omgivelser med naturopplevelser, rekreasjon og med et koselig Fetsund sentrum.

Foto: Indre Akershus Blad

Arbeidslivet i kommunen: Arbeidslivet i Aurskog-Høland er i full fart fremover. Vi har de store sterke bedriftene, mangfoldet og vi legger til rette for handel og næring i kommunen vår. – Hvordan er kommunen din om 20 år? Vi har god vekst, men har fortsatt det landlige og unike preget som kommunen vår er kjent for. Vi er blant de beste på det å legge til rette for både bolig og næring.

Arbeidslivet i kommunen: Her finnes arbeidsplasser for enhver, enten du ønsker å arbeide innen handel og tjenesteyting, offentlig sektor, eller med teknologi og forskning. Hvordan er kommunen din om 20 år? Skedsmo, med by- og regionsenteret Lillestrøm, er i en spennende utvikling og kanskje du er en av de 20.000, som enten skal flytte hit eller etablere næringsvirksomhet her innen 2030.

Avantor har klart å gjøre Nydalen til et attraktivt sted for beboere og bedrifter, men setter seg stadig nye mål for videreutvikling av Nydalen frem mot 2030.

et er i dag 23 000 mennesker som bor, jobber og studerer i Nydalen, og innen 2020 forventer man at dette tallet vil øke til 30 000. Avantor har derfor store planer for videreutvikling av området, og første steg på veien er neste byggetrinn av suksessprosjektet Spikerverket, med flere nye leiligheter og næringsbygg. – Ønsker du å bo eller jobbe sentralt i hovedstaden, med kort vei til sentrum, Maridalen og Oslomarka – ja, da er Spikerverket utmerket, mener Terje Løvold, prosjektdirektør i Avantor AS. Tiden er forbi for arealkrevende industri og lagervirksomhet i Nydalen. Inn har det kommet nye og moderne bygg som huser teknologibedrifter, mediehus og selskaper i kreative bransjer. Siste nykommer er Spikerverket. Det er eiendomsutvikleren Avantor som står bak prosjektet. Selskapet, som har utviklet Nydalen fra den spede begynnelse til i dag, har et solid eierskap og lang erfaring med utvikling av både bolig og næringsbygg i Nydalen. – Der smelteovnene til det gamle Spikerverket en gang lå, finner du nå en kombinasjon av næringsbygg og boliger, sier Løvold. Næringsbyggene reiser seg mot den urbane siden i øst og boligbebyggelsen mot de grønne, småhusbebygde områdene mot vest. Utbyggingen består av til sammen tre næringsbygg og fem lav-

økende befolkningen i Nydalen. Siste tilskudd er Nydalen Bryggeri & Spiseri, som nylig er blitt kåret til Oslos beste gastropub.

Langsiktig tenkning

Foto: Marte Garmann

blokker for boliger. Første del, med ett næringsbygg og to boligbygg, ble innflyttet vinteren 2012. Næringsbygget er hovedkontor for Egmont i Norge, med ca. 650 medarbeidere, og for Metronet, med ca. 40 medarbeidere. – Vi har også opparbeidet to åpne og innbydende torg samt et flott parkområde i vest, til glede for alle som bor og jobber i nærheten, forteller en fornøyd prosjektdirektør. Hele utbyggingen vil tidligst stå ferdig i 2016. Da vil ca. 2000 personer ha sitt daglige virke på Spikerverket, og 160 leiligheter vil være bebodd.

Fra grått til grønt Boligene får en spennende utforming som viderefører kvaliteter og uttrykket

fra første byggetrinn. Flere av toppleilighetene får direkte utgang til private takterrasser med utsyn til taket, som er formet som en dal og sådd med planter. Alle boliger får gode uterom og en orientering mot sør/vest og det grønne. Utvendig får boligene en myk fremtoning med trekledning, forklarer han. Det blir et tydelig skille mellom hva som er næring, og hva som er bolig. Fasadene blir veldig ulike hverandre, men totalen vil allikevel fremstå som en helhet. – Det blir også hyggelige torg og møteplasser som åpner opp mot Akerselva. Avantor tilrettelegger for liv både dag og kveld. Sambruk av utearealene har prioritet, her blir det arbeidspauser på dagtid og hagekos på kvelden. Servicetilbudet utvides stadig til glede for den

;dg bZg ^c[dgbVh_dc/ lll#VkVcidg#cd lll#he^`ZgkZg`Zi#cd

Avantor har stått ansvarlig for all utbygging av Nydalen de siste 20 årene og har til sammen utviklet mer enn 500 000 m2 i nybyggprosjekter og større ombygginger. Avantors fokus har hele tiden vært å tenke helhetlig – og langt frem. – Vi vet at de valgene vi gjør i forbindelse med eiendom og bydelsutvikling i dag, har konsekvenser for kommende generasjoner. Utviklingen i Nydalen går nå inn i en ny fase. Avantor vil med bakgrunn i Oslo kommunes fremtidsplaner mot 2030 videreutvikle Nydalen som et regionalt knutepunkt. Fokuset vil fortsatt være på miljø og energi, samt bygg og uteområder med arkitektoniske og estetiske kvaliteter, som bidrar til at Nydalen fortsatt vil være en spennende bydel. Større innslag av boliger er ønskelig, og servicetilbudet til de som bor, jobber og studerer i Nydalen, skal forbedres. Avantor er langt fra ferdig med utviklingen av Nydalen. Blant annet er reguleringsplanarbeidet for et stort studentboligkompleks igangsatt helt nord i området. – Vi har planer om å bygge ca. 600–650 studenthybler og ser for oss gjennomsnittlige størrelser i underkant av 30 kvadratmeter per hybel, avslutter Løvold.

Foto: Marte Garmann

Nydalen skal vokse og bli enda større!

ENDA BEDRE TILBUD PÅ OSL

Vi reiser som aldri før. I 2013 reiste 23 millioner passasjerer over Oslo Lufthavn (OSL). Flyplassen er nest størst i Skandinavia og den raskest voksende hovedflyplassen i de seinere år. Og prognosene viser at etterspørselen øker og at det blir enda flere passasjerer i fremtiden.

Vi syns også det var stort å være største lufthavn i Skandinavia i to måneder i fjor. I februar og november 2013 hadde OSL flere passasjerer enn Kastrup i København.

– Veksten i fjor var på 4 prosent. Det er vi er fornøyde med, sier Knut Stabæk, markedssjef for trafikkutvikling. – og særlig fornøyd er vi med at vi hadde Europas beste punktlighet i flere måneder samtidig som trafikken vokste og vi er midt i en stor og krevende utbygging.

Flere langruter Det Stabæk sikter til er de virkelig lange flyrutene. For mens OSL har et svært godt tilbud både innen Norge og Europa, finnes det et udekket behov for de som reiser virkelig langt.

Men vi hviler ikke på våre laurbær. Vi ser at det fremdeles finnes mye vi kan bli bedre på.

- Vi jobber hardt for å utvide langdistansetilbudet, konstaterer Stabæk. – I flere år har det vært vår oppgave å overbevise norske og internasjonale flyselskaper om at OSL er et godt utgangspunkt for langruter, og nå begynner vi å se resultatet av dette arbeidet. – I 2014 kan man fly direkte til fire byer i USA, Bangkok i Thailand, Doha i Qatar, Dubai i Forente arabiske emirater og Islamabad i Pakistan. Og det jobbes med flere ruter til destinasjoner i fjerne himmelstrøk. I tillegg til å gi norsk næringsliv og norske turister bedre

NORGES STORE TRAFIKKNUTEPUNKT Med sitt unike reisetilbud er Oslo Lufthavn uten sammenligning det viktigste knutepunktet for samferdselen i Norge: Herfra kan du i 2014 fly til 154 destinasjoner med 30 ruteflyselskap og til 63 destinasjoner med charterfly. Men det er ikke bare mennesker som fraktes over flyplassen. 180 000 tonn gods fraktes årlig gjennom terminalene på OSL alt fra post og småpakker til blomster og store skipsdeler. Og hver eneste uke letter ni store fraktfly med fersk laks til Asia. Vi på OSL vil være en motor i næringsutviklingen på hele Østlandet, sier Stabæk, og vi samarbeider nært med Innovasjon Norge og NHO og næringslivet lokal og regionalt. STOR PÅ KONFERANSER OG MØTER Ikke alle som reiser til Oslo Lufthavn forlater flyplassen. To store konferansehoteller gir reisende og næringsliv ypperlige muligheter til å avholde møter og konferanser – særlig når deltakerne i utgangspunktet kommer fra forskjellige steder. Radisson Blu Airport Hotel har 500 hotellrom, 31 møterom og kan motta 1200 konferansedeltakere samtidig. Park Inn by Radisson har 300 hotellrom, 46 møterom og kan motta 1300 konferansedeltakere samtidig. Totalt er således kapasiteten 800 hotellrom og 77 møterom, som kan motta 2500 konferansedeltakere samtidig. Hotellene drives av Rezidor Hotel Group og eies av Oslo Lufthavn.

DIREKTE LANGRUTER FRA OSLO LUFTHAVN I 2014 Destinasjon

Flyselskap

Bangkok

Norwegian Thai Airways Qatar Airways Norwegian Pakistan International Airlines Norwegian Norwegian Norwegian SAS United Airlines Norwegian Norwegian

Doha Dubai Islamabad Fort Lauderdale Los Angeles New York John F. Kennedy New York Newark Orlando San Francisco (Oakland)

Ukentlige avganger*

*Antall ukentlige avganger kan variere med sesong.

tilbud, er målet også flere utenlandske besøkende. Sammen med Innovasjon Norge jobber Oslo Lufthavn og Avinor for å få flere utenlandske besøkende til Norge. Målsettingen er å få titusener av flere amerikanske og asiatiske turister med nye langruter til Norge hvert år framover. Langsiktige planer Veksten i flytrafikken krever mer plass, og Oslo Lufthavn er nå halvveis i arbeidet med å øke kapasiteten. Til sommersesongen 2017 vil OSL ha flere flyoppstillingsplasser og en terminal med plass til minst 28 millioner passasjerer. I alt vil utbyggingen koste 14 milliarder kroner.

Og når trafikken øker ytterligere vil et byggetrinn 2 gi terminalen en kapasitet på mer enn 35 millioner passasjerer årlig. Prognosene indikerer at det kan bli behov for dette etter 2020. – Og da er vi blitt en virkelig stor flyplass, på størrelse med London Gatwick og Barcelona i dag, sier Stabæk, og forteller at når OSL vokser utover 35 millioner passasjerer vil det også bli nødvendig å utvide med en tredje rullebane. Flyplassbransjen er uten tvil noe for de som liker å tenke mange år fremover.

3 7 7 3 1 2 1 4 7 7 2 3

Norges største møteplass for subsea-næringen

Subsea Valley Conference 2014

2.–3. april – Telenor Arena, Fornebu

TEKNOLOGI | KOMPETANSE | KONKURRANSEKRAFT Hvordan skal Norge utvikle og forsterke sin posisjon som verdensledende på teknologi i fremtiden? Kan vi bedre vår konkurransekraft ved å lære fra luft- og romfartsindustrien? Hvis kunnskap skal erstatte oljen, betyr det at vår næring ikke er en kunnskapsindustri? Hvordan skal norsk leverandørindustri tilpasse seg et globalt konkurransebilde? Anerkjente norske og internasjonale foredragsholdere vil belyse disse temaene på årets konferanse. På vårt messeområde vil et mangfold av selskaper vise frem sine produkter og tjenester, og vi kan love et innholdsrikt sosialt program.

Meld deg på som konferansedeltaker eller utstiller på SUBSEAVALLEY.COM

+47 941 41 051 konferanse@subseavalley.com subseavalley.com

Hele dette bilaget er en annonse utgitt av Osloregionen

Jorden rundt for å lykkes Australsk-britiske dr. Fred Prata har i 20 år forsket på en kameraløsning som ser askeskyer, turbulens og iskrystaller foran ﬂy. Da han kom til Norsk institutt for luftforskning (NILU) i 2006, og senere ﬁkk kontakt med Kjeller Innovasjon, ble forskningen endelig satt pris på. Askekameraet og selskapet Nicarnica Aviation ble en realitet. Kone og datter fulgte med, og familien etablerte seg i landlige omgivelser på Leirsund. Fem minutter fra jobben på Kjeller.

Gode dager Men det tok litt tid å venne seg til norsk arbeidsliv. – Her er det en balanse mellom jobb og familieliv som ville vært utenkelig andre steder, sier Fred Prata, som har mer enn 100 publiserte artikler i internasjonalt anerkjente tidsskrift bak seg. – Nordmenn går glipp av mye penger og ekspertise ved ikke å synliggjøre sin kompetanse godt nok. Man er redd for å stikke hodet frem, sier han. I dag, med jobb i et kommersielt selskap, har arbeidstiden endret seg. – Nå blir det mye reising og samtaler

med folk over hele verden, så arbeidstiden må være litt mer fleksibel, sier han.

Utenlandsk arbeidskraft Nicarnica Aviation har i dag kun én norsk ansatt, daglig leder Ove Bratsberg. Ellers har selskapet knyttet til seg en spansk systemingeniør, en engelsk geolog, og en finsk sivilingeniør som er på vei inn. – Det er for tidlig å si om våre ansatte velger å bli i Norge. Kjærestene deres må også like seg her. De må få seg norske venner og bli en del av et miljø, sier Prata. Selv fant han redningen i den lokale fotballklubben. Han spiller fortsatt fotball to dager i uken.

Unikt samarbeid – Det er dyrt å leve i Norge, men vi har gode fasiliteter her, sier Prata.

Når dr. Fred Pratas askekamera er montert på ﬂyet, kan det se vulkansk aske på 100 kilometers avstand innenfor et høydeområde på 5000–50 000 fot. Målet er at fremtidige askeskyer ikke lenger skal kunne lamme verdens luftfart. Sammen med EasyJet og Airbus har Nicarnica gjort svært lovende tester av teknologien, med bruk av kunstige askeskyer. FOTO: BÅRD AMUNDSEN

Nicarnica nyter godt av å ha flere samarbeidspartnere i gangavstand i Forskningsparken på Kjeller. Utviklingen av AVOID-teknologien har foregått ved bruk av fasiliteter ved både Forsvarets forskningsinstitutt, Institutt for energiteknikk, NILU, Universitetssenteret på Kjeller og Justervesenet. – Konsentrasjonen av kompetanse er

unik, sier Prata. – Derfor ønsker jeg meg flere små selskaper hit. Det er bare 20 minutter å kjøre til Gardermoen og 12 minutter med toget til Oslo. Det eneste vi trenger, er flere hoteller, sier han. Selv har Fred og kona ingen planer om å flytte, men datteren er tilbake i Australia for å studere.

Suksess med nyskapning Å være tett på både industrien og forskningen har gjort Kjeller Innovasjon til en av landets beste på inkubatorvirksomhet. Det hjelper selvsagt også med et par investeringsfond.

Mariann Ødegård er administrerende direktør i Kjeller Innovasjon, som er en av de største FoU-inkubatorene i landet. I løpet av 15 år har selskapet vært fødselshjelper for 50 gründerbedrifter som i dag har en samlet årsomsetning på mer enn 1,6 milliarder kroner. FOTO: LILLIAN ANDERSEN

Forskningsmiljøene på Kjeller er knyttet til noen av Norges fremste innovasjoner. Blant annet ble flerfaseteknologien fra Institutt for energiteknikk kåret til tidenes norske oppfinnelse av Aftenposten i fjor. – Vi samarbeider med miljøer som har forskning i verdensklasse innenfor sine nisjer, sier administrerende direktør Mariann Ødegård i Kjeller Innovasjon. – Dette gir en helt unik mulighet til å skape globale innovasjoner. Vår daglige utfordring er å bidra til kommersialisering av disse forskningsresultatene og disse gode ideene, sier hun.

Bygger fond Kjeller Innovasjon samarbeider med forskere og gründere tilknyttet forskningsinstituttene på Kjeller, Ås og Fornebu.

I tillegg har selskapet prosjektsamarbeid med et av Europas mest moderne sykehus, Akershus universitetssykehus. I løpet av året skal Kjeller Innovasjon også etablere en egen inkubator på Universitetet for miljø- og biovitenskap på Ås. – For å lykkes med innovasjon og skape nye arbeidsplasser er det nødvendig med en komplett innovasjonskjede, sier Ødegård. – Finansiering må på plass, sier hun. Kjeller Innovasjon tok i 2008 initiativ til etablering av en ny fondsstruktur for finansiering av oppstartselskaper. Akershus Teknologifond ble etablert i samarbeid med Akershus fylkeskommune, og med Televenture Management som forvaltningsselskap. I 2010–2011 ble tre nye fond etablert i

samarbeid med Bergen teknologioverføring, NTNU Technology Transfer og IFE Venture.

Mer til grunnforskning Til tross for etablering og samarbeid med teknologifondene mener Ødegård forskningen også må få tilført nye midler – for å kunne styre forskningen mot innovasjon. – Forskningsmiljøene er nødt til å jakte på kroner hele tiden. Forskerne må ofte gå inn i prosjekter i industrien, som eies av industrien. Når forskerne likevel får ideer å jobbe videre med, havner disse ofte i skuffen på grunn av manglende finansiering. Derfor er finansieringen av forskningen viktigst, så de gode ideene får en sjanse til å vokse, sier hun. Ødegård viser til tidligere gode ideer, som Algetas kreftmedisin, GSM-nettet og OLGA (flerfaseteknologi). – Dette er innovasjoner fra grunnforskning der forskerne fikk lov til å forske bredt. Og vår region er satt opp til å klare dette om igjen. Vi har høy kunnskap og verdenskjente kloke hoder, sier hun.

Den tidligere Dampsaga på Jessheim transformeres til en ny bydel, med en miks av boliger, næringsliv og møteplasser. Industritomten som gjorde nytte i industrisamfunnet, skal transformeres for å møte behov i kunnskapssamfunnet. Saga Atrium sett fra Dampsaga Allè. Illustrasjon: Linje Arkitektur.

Storstilt utbygging av sentrum på Jessheim trafikk, sentrum og friområdene rundt byen. Man legger også vekt på å skape sosiale plasser og ulike uterom som torg og lekeområder. For å redusere behovet for transport legger utbyggerne vekt på at man skal finne det man trenger i det daglige, som ulike servicefunksjoner og handel, i nærheten.

Totalprosjektet Dampsaga består av 57 mål. Her skal det bli 1000–1200 nye boliger, butikker, kontorer, barnehage og oﬀentlige uterom. Det attraktive området på østsiden av jernbanestasjonen skal utvikles til en helt ny bydel med høye bo- og miljøkvaliteter. Første utbyggingstrinn, Saga Senter, stod ferdig i 2013, med 120 leiligheter og 7000 m2 forretninger. Nå står Saga Atrium – med 54 leiligheter – for tur. Salget starter til våren.

Miljøvennlig utbygging

kest voksende kommuner. Kommunen er i ferd med å vedta en byplan for sentrum, der Dampsaga inngår som sentrumsområde.

Knutepunkt Ny bydel i den nye byen Dampsaga var tidligere en viktig industritomt på Jessheim, med sagbruk og et stort omlastings- og sporområde. Det er ikke lenger behov for disse funksjonene nær sentrum, så arealene kan transformeres til andre formål og inngå i utviklingen av sentrum og kollektivknutepunktet. Jessheim fikk bystatus i 2012, og Ullensaker kommune er en av landets ras-

Området som skal bygges ut, ligger tett inntil jernbanestasjonen og bussterminalen. Her er det gode forbindelser regionalt og til Oslo, med to tog til hovedstaden hver time. Grunnen eies i dag av Jessheim Byutvikling AS, som eies av Rom Eiendom og Ø. M. Fjeld Utvikling. Den unike beliggenheten i kollektivknutepunktet og nærheten til sentrum står i fokus for utviklingen.

Saga Senter uteområde og Saga Senter sett fra Algarheimvegen.

FOTO: ROM EIENDOM

Morten Austestad er utviklingsdirektør i Rom Eiendom. FOTO: ROM EIENDOM

Neste utbyggingstrinn utgjøres av Saga Atrium, som vil bestå av 54 urbane leiligheter av varierende størrelse. Her blir det flest mindre leiligheter, mens 1. etasje blir utadrettet handels- og næringsvirksomhet. – Dampsaga, med Saga Senter, Saga Atrium, Saga Terrasse og Saga Nord, vil bli byens flotteste område, med unike bokvaliteter, variasjon i bebyggelse og gode solforhold, sier Morten Austestad, utviklingsdirektør i Rom Eiendom. Hans visjon er å skape en bydel som er lett tilgjengelig, med nærhet til kollektiv-

Rom Eiendom er en del av NSB-konsernet og eier 2200 eiendommer med ca. 990 bygg, hvorav 350 er jernbanestasjoner. Eiendomsselskapet er opptatt av å bygge tett rundt kollektivknutepunkt. – Det gir store miljøfordeler, som lavere utslipp av klimagasser, sier Morten Austestad. En rapport fra Transportøkonomisk institutt om utbyggingen av arbeidsplasser i Bjørvika viser at utslipp av klimagasser relatert til jobbreiser halveres sammenliknet med om arbeidsplassene hadde vært spredt over hele Oslo. – Vår visjon er å gjennomføre en fortetting på og rundt eksisterende kollektivknutepunkt for å understøtte knutepunktene og skape gode og varige miljømessige løsninger for samfunnet, avslutter Austestad. Reguleringsplanen for hele dampsagområdet ble vedtatt i 2007, mens det lages detaljreguleringer for enkeltområder. Reguleringsplanen for Saga Atrium ligger nå ute til offentlig ettersyn og forventes å være klar i løpet av våren 2014. Totalt utviklingsareal er på over 100 000 kvadratmeter. Men det tar tid å bygge en by. Rom Eiendom ser for seg en trinnvis utbygging på ti år før alt står ferdig.

Hele dette bilaget er en annonse utgitt av Osloregionen

Ă?O UJNF GSB 0TMP UP UJNFS GSB (ÂĽUFCPSH

ET HAV AV MULIGHETER t (PE UJMHBOH QÂľ LPNQFUBOTF PH BSCFJETLSBGU t 4FOUSVNTOÂ?SF MPLBMFS PH CZHHFLMBSF UPNUFS t 3JL VOEFSMFWFSBOEÂ&#x201C;SJOEVTUSJ t )Â&#x201C;HTLPMFO J Â?TUGPME NFE JOHFOJÂ&#x201C;SGBH PH IFMTF PH TPTJBMGBH t #PSH )BWO o FO BW /PSHFT TUÂ&#x201C;STUF IBWOFS t -BWF LPTUOBEFS 7*// 8&&,&/%563 GPS UP UJM 'SFESJLTUBE JOLMVEFSU WBMHGSJ PNWJTOJOH BW PSEGÂ&#x201C;SFS MFEFS BW OÂ?SJOHT foreningen eller SFJTFMJWTTKFGFO

Foto: Richard Hauglin

%FMUB J VOEFSTÂ&#x201C;LFMTF PN EJO CFESJGU PH PN EV WVSEFSFS Âľ nZUUF IFMF FMMFS EFMFS BW WJSLTPNIFUFO 6OEFSTÂ&#x201C;LFMTFO UBS DB FUU NJOVUU PH WJ USFLLFS VU Â˛O IFMEJH WJOOFS TPN FOUFO GÂľS et weekendopphold i Fredrikstad eller en Ipad.

Velkommen til Fredrikstad! t /PSHFT NFTU QPQVMÂ?SF CZ Âľ nZUUF UJM 44#

t QMBTT J ,BQJUBMT LÂľSJOH BW OPSTLF OÂ?SJOHTCZFS J 7J TFUUFS 'SFESJLTUBE QÂľ LBSUFU

+PO *WBS /ZHÂľSE PSEGÂ&#x201C;SFS ordforer@fredrikstad.kommune.no

,KFMM "SOF (SÂ?TEBM, daglig leder i FredrikTUBE /Â?SJOHTGPSFOJOH kag@fredrikstad-nf.no

1FS 4UFJOBS ,SPHTUBE QSPTKFLUMFEFS GPS j'SFESJLTUBE QÂľ LBSUFUx psk@fredrikstad-pk.no

Terje HĂ¸ili

7JTOJOHTUVS o CFTÂ&#x201C;L o VUGZMMFOEF JOGPSNBTKPO Kontakt Per-Steinar Krogstad, 901 35 511 eller psk@fredrikstad-pk.no 25

Hele dette bilaget er en annonse utgitt av Osloregionen

Rivende utvikling av energiproduksjon EU har som mål å øke den totale fornybarandelen i energiforbruket fra 8 til 20 prosent innen 2020. Det betyr at Norge må øke sin produksjon av kraft fra fornybare kilder.

Foto: Arntzen de Besche

– Kraftproduksjonen vil bli større, ettersom andelen fornybar kraft av det totale primærenergiforbruket vil måtte økes fra 13,7 prosent til 36–39 prosent i 2050 om lavutslippsmålet skal nås, sier Dag Erlend Henriksen, partner i Arntzen de Besche. Den dramatiske økningen av fornybar kraft som dette vil kreve, fører med seg betydelige omstillinger i kraftproduksjon og et sterkt behov for ny overføringskapasitet. Dette vil også ha betydning for Osloregionen. – Strengere krav til forsyningssikkerhet, mål om økt fornybar kraftproduksjon samt omfattende industri- og petroleumsprosjekter gir omfattende behov for nettutbygging over hele landet i tiårene som kommer, Statnett vil også legge nye kraftkabler til utlandet, forklarer spesialisten.

Dag Erlend Henriksen

Osloregionen kan bli rammet! – Bakgrunnen for at aktører ser på vindprosjekter i innlandet, er blant annet ønsket om å minske krafttap. Ny kraftproduksjon er mer eﬀektiv når den legges nær regioner med høy befolkningstetthet eller store industriforbrukere. Dette reduserer også behovet for nettutbygging, forteller advokaten.

Oslo og de sentrale delene av Akershus er blant de tettest befolkede områdene i Norge, og 20 % av Norges befolkning bor her. Befolkningsprognosene viser også en betydelig vekst i årene fremover. Dette gir et behov for økt tilførsel av kraft inn i regionen og gjør at arealknappheten vil bli enda større i årene fremover, noe som krever langsiktig planlegging og oppgradering av kraftnettet. – I Osloregionen har vi i liten grad følt på kroppen disse virkningene av økt kraftbehov og den resulterende nettutbyggingen. Utbygging av store energianlegg og kraftlinjer, nedbygging av fosser og lignende har i hovedsak skjedd på Vestlandet. I tiden fremover kommer folk i Osloregionen til å merke dette i langt større grad, tror Henriksen. Arntzen de Besche har lang erfaring innen kraftsektoren og kan blant annet bistå klienter med ﬁnansiering av fornybar energiproduksjon, samt regulatoriske og kontraktsmessige forhold knyttet til etablering av kraftproduksjon, herunder turbinleveranser, utbyggingsavtaler, gjennomføringen av fornybardirektivet og EUs tredje energimarkedspakke.

www.adeb.no

Lundin Norway 10 år på norsk sokkel De ﬁnner olje der andre har gitt opp, og det sies å være Norges mest spennende og ekspansive oljeselskap – Lundin Norway AS er nå på jakt etter nye medarbeidere. – Jeg mener nøkkelen til suksess er å etablere og beholde et godt sammensveiset team i en liten organisasjon med stor respekt for kunnskap, utvikling av nye metoder og utprøving av ny teknologi, sier administrerende direktør for Lundin Norway, Torstein Sanness. I Juni 2004 bestod Lundin Norway av åtte karer, ei dame og en hund. Mye har 2°30'E

2°40'E

59°N

Norge

59°45'N

Johan Sverdrup

Utsirahøyden Utsir rahø høyde øyde en e n

Edvard Grieg

Lundin Norway Licenses 0

12 km

Illustrasjon: Lundin Norway

Partner Operator Oil field

skjedd siden oppstart, og selskapet har nå omkring 300 ansatte. I dag er Lundin Norway operatør på både Brynhild- og Edvard Grieg-feltet og operatør i lisens 501 i det store Johan Sverdrup-feltet, som ble påvist av Lundin Norway i 2010. Bedriften har tatt et strategisk valg og lagt hovedkontoret på Lysaker. – Det er mer praktisk å være på Østlandet. Det blir en mer rasjonell måte å jobbe på, der alle sitter sammen, forteller Sanness. Og dette gir resultater: Lundin er verdens beste på leting etter olje og er kjent for å ﬁnne den der ingen andre kan. Vinneroppskriften vil gi en doblet oljeproduksjon i 2015 og en dobling igjen i 2020, opp mot 200 000 fat per dag, som kommer alle til gode. – Skal du skape butikk på så kort tid, må du opp tidlig om morgenen og være raskere enn andre, ha de rette folkene og ha tilgang til kapital. Vi er et lite selskap uten byråkrati, og de ansatte får være med og ta beslutninger. Det setter folk pris på, og det er et opplagt konkurransefortrinn i jakten på nye mennesker. I løpet av ti år har kun to ansatte sluttet, bedriften har så å si ikke sykefravær, og vi har en høy snittalder. Mye av grunnen er den gode teamfølelsen, sier Sanness.

Foto: Lundin Norway

– Vi satser kontinuerlig på ﬂinke mennesker og har klart å skape en kultur der folk blir værende. Med Johan Sverdrup i produksjon i 25–30 år er dette en sikker og langsiktig arbeidsplass. – Vi kommer til å være her i morgen, vi lever ikke fra kvartal fra kvartal. Og ingen kan kjøpe denne butikken.

Hele dette bilaget er en annonse utgitt av Osloregionen

«Creating green business together»

KUNNSKAPSBYEN LILLESTRØM

- EN AKTIV PARTNER FOR BY- OG NÆRINGSUTVIKLING! Kunnskapsbyen Lillestrøm består av 124 medlemsvirksomheter som samarbeider om næringsutvikling og en kunnskapsdrevet byutvikling. Mange av våre medlemsvirksomheter er internasjonalt ledende på sine fagområder.

Med 17 500 ansatte og 17 000 studenter I en av landets sterkeste vekstregioner Med mange av landets mest attraktive arbeidsplasser I et av landets mest attraktive områder for unge mennesker

Våre satsingsområder:

Byutvikling Ungdom og teknologi Fornybar energi og miljø It og sikkerhet Forskningsparkutvikling

FORSKNINGSPARKEN KJELLER – Et sted hvor talent, teknologi og toleranse vokser og trives. Et av landets største teknologi- og forskningsmiljøer som omfatter 65 virksomheter innen forskning, konsulenttjenester og utdanning. Her finner du bl.a. Forsvarets Forskningsinstitutt (FFI), Institutt for Energiteknikk (IFE), Norsk Institutt for Luftforskning (NILU), Universitetssenteret på Kjeller (UNIK), Norsar, Kongsberg Aerospace & Defence, Justervesenet, Kjeller Innovasjon og Høgskolen i Oslo og Akershus. Her er også flere bedrifter som er spunnet ut av forsknings- og innovasjonsmiljøet. To av disse, SPT Group og Scanpower, er i dag fusjonert inn i multinasjonale selskaper som Schlumberger og Lloyd’s Register Consulting.

Kontakt Kunnskapsbyen: anita@kunnskapsbyen.no | www.kunnskapsbyen.no

OREEC

– Et nettverk av virksomheter, forskningsmiljøer og utdanningsinstitusjoner innen cleantech i Osloregionen. Faglige satsningområder: solenergi – hydrogen i transport – urbane energiløsninger – energi fra avfall Cleanthuesday arrangeres en tirsdag i måneden på Mesh i Oslo – kobler de rette investorene med levedyktige ideer. Se program på Oreec.no Ved å bli partner i Oreec vil din bedrift kunne utvikle sitt forhold til industrien, investorene, forskning og utdanning innen den fornybare energisektoren i Osloregionen. Ta gjerne kontakt: eva@oreec.no. «Creating green business together»

Hele dette bilaget er en annonse utgitt av Osloregionen

Senioringeniør Morten Skaugen ved IMT NMBU ved instrumentet Orbitrap massespektrometer LC-MS/MS.

FOTO: HÅKON SPARRE

Forsker på fremtidens drivstoﬀ Norske forskere er langt fremme i verden på produksjon av biodrivstoﬀ fra skog. Tekst: Silje Rønne

Biodrivstoff er et tilnærmet klimanøytralt og fornybart alternativ til fossilt drivstoff og kan benyttes direkte i de fleste diesel- og bensinmotorer, sier Odd Jarle Skjelhaugen, direktør for Norsk senter for bioenergiforskning. – Innfasing av biodrivstoff er en effektiv metode å redusere CO2-utslippene i trafikksektoren på. Myndighetene har derfor pålagt oljeselskapene å blande inn 3,5 prosent biodrivstoff, sier han.

Bioetanol og biogass Drivstoffet bioetanol, som blandes i bensin, kan vi produsere selv i Norge. Likevel kjøper vi mesteparten fra utlandet fordi det er billigere. – Forskningen dreier seg derfor om å kutte kostnader og utnytte råvarene mer effektivt, forklarer Skjelhaugen. Drivstoffet biogass lages i økende omfang i Norge og brukes ublandet i flåtekjøretøyer som busser og drosjer, slik

Modell av enzym som bryter ned cellulose til byggeklosser for nye, verdifulle produkter. – Utfordringen er å ﬁnne de enzymene som gjør jobben mest eﬀektivt, slik at produksjonskostnadene blir lave, sier Odd Jarle Skjelhaugen. FOTO: HÅKON SPARRE

som i Oslo, Sarpsborg og Fredrikstad. – Biogass har en spesielt ren forbrenning som gir svært lave NOx- og partikkelutslipp, så her får vi lokal helsegevinst på kjøpet, sier Skjelhaugen.

Fra skog til fly Norge har mye skog, og vi høster bare halvparten av tilveksten. Noe kan vi lage biodrivstoff av, og markedet er der allerede. Avinor, for eksempel, som drifter alle flyplassene i Norge, er en ivrig pådriver for å utvikle produksjon av flybensin fra norske trær. Problemet er prisen. – Kanskje en løsning kan være å kom-

binere produksjon av lavt betalt drivstoff med høyt betalte andre produkter, slik at samlet lønnsomhet blir god, sier Skjelhaugen. – Da snakker vi om et bioraffineri som bruker de verdifulle bestanddelene i trevirket til å lage kjemikalier, plaststoffer, tekstiler og mye annet i tillegg til drivstoff. Slik som den norske bedriften Borregaard. Den lager imidlertid bare moderate mengder drivstoff, siden lønnsomheten foreløpig er lav, fortsetter han.

Naturens egne hjelpere For å kunne lage drivstoff av trær, som er solid bygget fra naturens side, må de

brytes ned til nyttbare komponenter. – Vi ligger helt i front i verden på å bruke enzymer, naturens egne katalysatorer, til å hjelpe oss med å omdanne tungt nedbrytbar cellulose i trevirke til drivstoff, forteller Skjelhaugen. Cellulose er det stoffet det finnes mest av i verden; det utgjør hovedbestanddelen i alle planters cellevegger. Enzymatiske prosesser erstatter bruk av kjemikalier og er mindre energikrevende enn trykk- og varmeprosesser i omdanningen av cellulosen. På laboratoriet arbeider forskerne med å finne de beste enzymene til jobben og utvikle billigere metoder for å produsere og bruke enzymer. Norge har svært god tilgang på bioressurser, både fra skogbruk, jordbruk, næringsmiddelindustri og husholdninger, til å lage klima- og miljøvennlig biodrivstoff av. – Norske forskere og bedrifter har kommet langt internasjonalt i å utvikle kunnskap og teknologi for å få det til, selv om priskonkurransen med fossilt drivstoff er hard. Jeg vil særlig berømme professor Vincent Eijsink og hans team ved NMBU (Norges miljø- og biovitenskapelige universitet), avslutter Skjelhaugen.

Hele dette bilaget er en annonse utgitt av Osloregionen

SKAL STIMULERE TIL NYSKAPNING Nasjonalt program for leverandørutvikling er et samarbeid mellom NHO og KS som skal bidra til at offentlige anskaffelser i større grad stimulerer til innovasjon og nyskapning. Programmet har seks regionale kontorer. Regionalt program i hovedstadsregionen ledes av NHO Oslo og Akershus. Det offentlige kjøper varer og tjenester for 400 milliarder kroner i året. I hovedstadsregionen utgjør dette 110 milliarder kroner. Som «krevende» kunde kan stat og kommuner stimulere til utvikling av nye, fremtidsrettede produkter og tjenester. – Dersom disse innkjøpene rettes slik at de i større grad resulterer i innovative løsninger, vil det gi bedre tjenester til innbyggerne og effektivisering av det offentlige, og vi vil få et mer lønnsomt og omstillingsdyktig næringsliv, sier Gørill Horrigmoe, prosjektleder i leverandørutviklingsprogrammet. Hovedstadsregionen er et kraftsenter for kunnskapsintensive næringer. Nesten halvparten av landets forsknings- og utdanningsaktiviteter foregår i Oslo og Akershus. Innovasjonspotensialet er betydelig.

– Vi har behov for nyskapning innenfor flere områder, blant andre infrastruktur, helse og omsorg, skole og by- og regionsutvikling, forklarer Horrigmoe. Leverandørutvikling er et samspill mellom det offentlige og leverandører, hvor det offentlige tilrettelegger anskaffelsesprosesser som utfordrer og utvikler leverandørmarkedet. Innkjøpere i stat og kommune melder om gevinster i form av bedre løsninger, økt konkurranse og bedre priser når de går tidlig i dialog med markedet Flere kommuner og fylker i Osloregionen jobber aktivt med leverandørutvikling. Horrigmoe trekker spesielt frem Oslo kommune, som er partner i programmet. – Oslo er en foregangskommune i dette arbeidet, sier Gørill Horrigmoe. – Kommunen har tatt i bruk gode modeller for markedsdialog i anskaffelsesprosessene, sier hun. Oslo kommune har i sin anskaffelsesstrategi nedfelt en målsetting om at deres anskaffelser skal være innovative, og at de skal utfordre og stimulere til nytenkning både internt og i leverandørmarkedet.

TRANSPORT AND LOGISTIC CENTER

Nytt næringsområde v/ E-18

Leverandørutviklingsprosessen bidro til både innovasjon og et bedre miljø. Resultatet ble 100 biogassbusser som tilbakelegger 4,5 millioner kilometer i året. FOTO: ØSTFOLD KOLLEKTIVTRAFIKK

STAKK HODENE SAMMEN Halvparten av bussene i Østfold går i dag på miljøvennlig biogass, mye takket være deltakelse i leverandørutviklingsprogrammet. Østfold kollektivtrafikk gikk i dialog med markedet før anbudskonkurransen for å skape grønn regional utvikling. Østfold vil utvikle miljøvennlige transportløsninger og skape økonomi i avfallshåndteringen. Da hoveddelen av Østfold kollektivtrafikks transport skulle ut på anbud, var hovedmålet å øke markedsgrunnlaget for biogassproduksjon i Nedre Glomma og få en bedre økonomi i håndteringen av avfall fra private husholdninger, landbruk og lokalt næringsliv. Leverandørutviklingsprogrammet er en aktiv pådriver for at offentlige innkjøpere

skal gå i dialog med markedet før anbudet lyses ut. Østfold fylkeskommune, som partner i programmet, ønsket at dette innkjøpet skulle bli et pilotprosjekt, med læring om hvordan man gjennomfører en innovativ offentlig anskaffelse. Sammen med programmet arrangerte Østfold kollektivtrafikk en dialogkonferanse. – For oss var det viktig å få mer kunnskap om konsekvensene av alternativt drivstoff, fremme de politiske vedtakene og diskutere løsninger, forteller markedssjef Kjetil Gaulen i Østfold Kollektivtrafikk. Pilotprosjektet fikk bred deltakelse fra gassleverandører, busselskaper og tillitsvalgte. I prosessen fikk man vurdert både biogass, biodiesel og hybridløsninger. 100 nye biogassbusser er nå på veiene, og dette vil øke ytterligere i 2014.

530.000 m Byggeklart Lager,logistikk,industri Tomtesalg/sale-leaseback Inntil 30 m byggehøyde

Direkte avkjøring Del av Stor Oslo 35 min fra Oslo S

Hele dette bilaget er en annonse utgitt av Osloregionen

Borregaard utvikler og produserer miljøvennlige biokjemikalier, biomaterialer og bioetanol som kan erstatte oljebaserte produkter. Konsernet har 1050 ansatte fordelt på fabrikker og salgskontorer i 16 land i Europa, Amerika, Asia og Afrika. FOTO: BORREGAARD.

Verdens mest avanserte bioraﬃneri Innovasjonskraft og gode vekstvilkår er selve fundamentet i Borregaard. I dag har konsernet et av Norges største forskningsmiljøer innen organisk kjemi og trekjemi. Tekst: Silje Rønne

Ved bruk av naturlige, bærekraftige råmaterialer produserer Borregaard avanserte og miljøvennlige biokjemikalier, biomaterialer og bioetanol som kan erstatte oljebaserte produkter. Konsernet har også sterke posisjoner innen tilsetningsstoffer og finkjemikalier. – Sentralt i vår strategi og forretningsmodell ligger satsing på innovasjon og spesialisering samt produktivitetsforbedringer, forteller Tone Horvei Bredal, kommunikasjonssjef i Borregaard. Borregaards hovedprodukter er spesialcellulose, lignin, bioetanol og vanillin – alle basert på tømmer som råstoff. Bioraffineriet arbeider også aktivt med å utvikle et spekter av nye produkter fra alternative, fornybare råstoffer. – Vi utnytter i overkant av 85 prosent av tømmerstokken til ulike produkter. Det som blir igjen av tømmerstokken, utnytter vi til bioenergi, forklarer Bredal.

eliminere bruk av tungolje og øke energiforsyningen fra mer miljøvennlige energikilder. – Borregaard dekker i dag sitt konstante energibehov med fornybare kilder som energigjenvinning fra avfall og bioenergi, sier Bredal. I 2013 igangsatte Borregaard et nytt biologisk renseanlegg, Miljøfabrikken, som i tillegg til å gi en vesentlig reduksjon av utslipp til vann, gir grønn energi i form av biogass som erstatter tungolje for tørking av lignin. Det alene gir en CO2reduksjon på over 8000 tonn. Hovedmålet til Borregaard har vært å bli uavhengig av tungolje til energiformål. – Det målet nådde vi i år. 70 % av våre energikilder er nå fra fornybare kilder, mens det resterende utgjøres av naturgass og elektrisitet. Vi jobber nå videre med å redusere fossilt brensel med enda flere miljøvennlige kilder, sier Bredal.

Forprosjekt Tone Horvei Bredal er kommunikasjonssjef i Borregaard. FOTO: BORREGAARD.

Miljøeffektivitet i eget arbeid Borregaard har i tillegg arbeidet mye med å redusere klimagassutslippene i egne prosesser, blant annet gjennom å

Det arbeides blant annet med å utvikle et nytt enøkprogram ved virksomheten i Sarpsborg som primært vil bidra til lavere varmeproduksjon og dermed lavere utslipp til luft. Prosjektet går ut på bedre utnyttelse av overskuddsvarme og spillvarme for å kunne redusere bruk av naturgass og elkraft. Forprosjektet støttes av ENOVA med inntil én million kroner

og avsluttes i februar 2014. – Det vil da foreligge underlag til konkrete prosjekter som vil kunne redusere energiforbruket ved Borregaard Sarpsborg med inntil 60 GWh i løpet av fire år, sier Bredal.

HVA KAN MAN BRUKE EN TRESTOKK TIL? – Fibrene i tømmeret blir til ingredienser i mat, kosmetikk, maling og mye mer. – Sukkeret i tømmeret blir blant annet drivstoff til miljøvennlige busser. Bioetanolen anvendes også til tekniske formål innen farmasøytisk industri, maling, lakk og bilpleiemidler. – Tømmerets bindemidler blir til tilsetningsstoffer i alt fra betong til landbruksprodukter. Bindemidlene i tømmeret gir også vaniljesmak. – Lignin er råvare til aromastoffet vanillin. Vanillin benyttes primært innen næringsmidler, men også i parfyme og som råstoff i farmasøytisk industri.

Hele dette bilaget er en annonse utgitt av Osloregionen

Må utnytte skogen Glåmdalsregionen satser på økt produksjon av fornybar energi for å kunne møte fremtidens energiog klimautfordringer.

Universitetet for miljø- og biovitenskap (UMB) og Norges Veterinærhøgskole (NVH) slås sammen. Fra 1. januar 2014 ble vi NMBU, Norges miljø- og biovitenskapelige universitetet.

Tekst: Silje Rønne

– Det er et stort potensial for produksjon av fornybar energi i innlandet. Dette kommer i form av biovarme, biogass og avfall samt vindkraft og ny vannkraftproduksjon, sier Halvor W. Egeberg, prosjektleder for K+, Hedmark Kunnskapspark. Glåmdalen har store uutnyttede ressurser i form av biomasse fra skog for produksjon av biovarme og biogass, utnyttelse av halm og kornavrens til produksjon av biodiesel og produksjon av biogass fra husdyrgjødsel. I tillegg finnes det store mengder avfallsressurser som kan utnyttes til produksjon av fjernvarme. – Regionen har viktige bedrifter innen feltet, som Solør Bioenergi, Eid-

Ett universitet - to campuser, Ås og Adamstuen i Oslo.

Illustrasjonsfoto: Johan Berge – Visitnorway.com

siva og Spetals Verk – samt Eco-1 Bioenergi AS, som har vokst seg til å bli Norges største leverandør av biodiesel og biofyringsolje, sier Egeberg. – Eco-1 ble også kåret til årets gasellebedrift i Norge av Dagens Næringsliv, forteller han.

Besøksadresser Campus Adamstuen Ullevålsveien 72 0454 Oslo Campus Ås Universitetstunet 3 1432 Ås www.nmbu.no

Postadresse NMBU Postboks 5003 NO-1432 Ås Tlf. 67 23 00 00 Org.nr. 969 159 570 post@nmbu.no @uniNMBU

– Ja takk, begge deler! I Sør-Odal kommune får du mer for pengene, mer tid, kort vei til Oslo og verden – ja, mer av alt!

Foto: Elin Nordlien.

– Her kan du kombinere karriere og den urbane biten, samtidig som du bor trygt og godt i en liten, landlig by, sier Anne-Mette Øvrum, ordfører i Sør-Odal kommune.

Anne-Mette Øvrum, ordfører (H)

For her er vekst og utvikling en viktig faktor for optimisme og fremtidstro. Der både kommune, næringsliv og beboere står sammen for å utvikle Sør-Odal til et attraktivt sted. – Vi arbeider aktivt for å legge til rette for god infrastruktur og kollektivtransport, og vi er en time unna Oslo – eller, det vil si, de i Oslo er en time unna drømmen om det gode liv, med gress under føttene og mer for pengene. Det er viktige grep for å stimulere til bosetting og verdiskapning. Attraktive steder trekker ofte til seg både den beste arbeidskraften og små og store bedrifter, forklarer ordføreren. Utviklingen av Skarnes sentrum som et levende og velfungerende kommunesenter er et viktig punkt i kommunens utviklingsstrategi. Derfor jobber de aktivt for sentrumsutvikling. – Vi ønsker å tilrettelegge for nye, universelt utformede møteplasser og

nærfriluftsområder, forteller Øvrum. Vi har også stort fokus på å utvikle gjennomgående gang- og sykkelveier, blant annet for å sikre skoleveien for alle barn og unge. – Kommunen har en målsetning om å ha en godt tilrettelagt infrastruktur i form av vei og jernbane. Utbygging av ny 4-felts motorvei gjennom kommunen er påbegynt. Jernbaneverket er også i ferd med å ruste opp Kongsvingerbanen, og togtilbudet fra Skarnes skal forbedres ytterligere – nå går det tog hver time, påpeker hun. Med kort vei til Oslo lufthavn gjør dette også kommunen til et attraktivt sted for internasjonale bedrifter. ”Livet på tunet” – Eplehagen Dette er en boligstrategi for Odalen for å tiltrekke seg nye innbyggere ved å tilby nye, attraktive boformer i Sør-Odal. Målgruppen er relativt kjøpekraftige unge voksne fra Osloområdet som ønsker å bo i landlige omgivelser. – Det er tomtene og tunløsningen som skal lokke nye innbyggere hit. Vi

Foto: Gunnar Nygård,

ønsker å tilby en unik bokvalitet, sier en fornøyd ordfører, som gleder seg til å se det ferdigstilte produktet. Det er en trend i tiden at barnefamilier i Oslo-området ønsker seg en mindre urban tilværelse og er på leting etter gode boligalternativer i utkantene av Oslo by. I de områdene som ligger nærmest Oslo, er prisene i dag så høye at en etablering der er en umulighet for mange. – Forbedringer i togtilbudet og planlagt utbygging av E16 gjør Odal mer attraktivt for innbyggere med jobb i Oslo og ønske om å bo på landet, avslutter Øvrum.

31 www.sor-odal.kommune.no

ANNONSE

VISTE DU AT … @dc\hk^c\Zg <da[àjWW Zg ` gZi iâ Cdg\Zh igZY_Z WZhiZ WVcZ# ;^cch`d\Zc a^\\Zg W YZ ^ Cdg\Z d\ ^ HkZg^\Z# 9Zc h©ga^\Z YZaZc Vk ;^cch`d\Zc a^\\Zg `jc .% b^cjiiZgh Wâijg [gV Dhad#

Kongsvinger – «Norges skoghovedstad» Vi snakker volum. Helt enorme volum. Hele 55 000 trailerlass ville det ha krevd om man skulle transportert to millioner kubikkmeter tømmer på lastebiler. Da er det ikke rart at man omtaler Kongsvinger som «Norges skoghovedstad» For tømmerdistribusjonen er Kongsvinger helt sentral. Her ligger landets største tømmerterminal, i krysset mellom Solør/Røros-banen og Kongsvingerbanen. Over Kongsvinger transporteres det årlig opp mot to millioner kubikk-

meter tømmer, det meste på jernbane. Skulle alt vært fraktet på lastebiler, ville det vært omkring 55 000 trailerlass. Det forteller litt om det enorme volumet det her er snakk om. Glåmdal har landets største sagbruk

og betydelig treforedlingsindustri for øvrig. Det arbeides også for ytterligere videreproduksjon av tre som råstoff, og her er kommunene interessert i både etablerere og eksisterende foredlere.

Foregangsregion på bioenergi

VISTE DU AT …

Glåmdalsregionen er bioenergiregion nr. 1 i landet, med utbygde fjern- og nærvarmeanlegg i alle større tettsteder. Regionen har samlet sett ca. 40 % av all stasjonær energi fra bioenergi. – En av de viktigste investeringene i skogbruket er å sørge for at det kommer opp ny skog så raskt som mulig etter hogst. Tømmermengden i skogene er mer enn fordoblet gjennom de siste 80 årene. I dag hogges det 2,3 millio-

ner kubikkmeter årlig, mens den totale tilveksten er 4,8 millioner kubikkmeter. Skogbruket har vært gjenstand for en teknologisk revolusjon. Tømmeret gir mange muligheter: trelast, ﬁberplater, papir, stolper, ﬂis, laft, møbler m.m. – Hedmark er også et foregangsfylke når det gjelder satsing på bioenergi. Det er i alt 260 bedrifter i Hedmark som arbeider med tre som råstoff.

Det foredles mer tømmer enn det hogges i fylket. Et aktivt skogbruk er viktig for at industrien og andre bedrifter skal få råstoffet de trenger, sier regionleder og ordfører i Kongsvinger, Øystein Østgaard Det er om lag 3200 arbeidsplasser innen tremekanisk industri og andre trebedrifter, med en total omsetning på nær 4 milliarder kroner.

ANNONSE

Skandinaviakrysset â&#x20AC;&#x201C; kort vei bĂĽde til Oslo og EU GlĂĽmdalsregionen er grenseregionen som utgjĂ¸r den sĂ¸rlige delen av Hedmark. I GlĂĽmdal er det ďŹ&#x201A;ere viktige vei- og jernbaneforbindelser. Vei og jernbane lĂ¸per i stor grad parallelt, der Kongsvinger utgjĂ¸r et knutepunkt â&#x20AC;&#x201C; GlĂĽmdalsregionen har i det SĂ¸rSkandinaviske transportbildet en viktig posisjon i Ă¸stâ&#x20AC;&#x201C;vest-forbindelsen â&#x20AC;&#x201C; i ytterste konsekvens fra kyst til kyst mellom de to landene, sier Ă&#x2DC;ystein Ă&#x2DC;stgaard, leder i GlĂĽmdal regionrĂĽd. Samtidig utgjĂ¸r infrastrukturen i regionen en forbindelse nordâ&#x20AC;&#x201C;sĂ¸r/ Ă¸st, der det blant annet transporteres personer og gods mellom TrĂ¸ndelag/Nord-Norge og Sverige. â&#x20AC;&#x201C; Begrepet â&#x20AC;?Skandinaviakryssetâ&#x20AC;? er lansert for ĂĽ fĂĽ frem dette, understreker regionrĂĽdslederen

Avlaster â&#x20AC;&#x201C; Transportmessig avlaster regionen Oslo-omrĂĽdet ved at en unngĂĽr ĂĽ bruke de overbelastede vei- og jernbanesystemene i og rundt hovedstaden, forklarer han. â&#x20AC;&#x201C; Pendlingen mot Osloregionen har stort omfang og stor betydning, og regionen har et stort vareproduserende nĂŚringsliv som er avhengig av konkurransedyktige transportkostnader og â&#x20AC;&#x201C;tider, sier Ă&#x2DC;stgaard Grenseovergangen ved Eidskog/ Eda, Morokulien, er Norges nest

viktigste grenseovergang nĂĽr det gjelder antall kjĂ¸retĂ¸y.

Rett ved EU Jernbanenettet i GlĂĽmdalsregionen inngĂĽr i nĂŚrtraďŹ kkomrĂĽdet til StorOslo og i godstraďŹ kkavviklingen innenlands. â&#x20AC;&#x201C; Jernbanenettet har og en viktig funksjon i traďŹ kkavviklingen mot utlandet og er en av landets ďŹ re utenlandskorridorer pĂĽ bane, fortsetter han. I transportsammenheng, og ikke minst i relasjon til utlandet, har GlĂĽmdal en spesiell regional stilling fordi gods videre til Midt-Norge og andre steder pĂĽ Ă&#x2DC;stlandet ikke trenger ĂĽ vĂŚre innom Oslo og â&#x20AC;?ďŹ&#x201A;askehalsenâ&#x20AC;? Alnabru.

Stor satsing pĂĽ infrastruktur I Nasjonal transportplan er det lagt opp til utredning av elektriďŹ sering av SolĂ¸r/RĂ¸ros-banen og betydelige kapasitetsĂ¸kende tiltak pĂĽ Kongsvingerbanen, med krysningsspor m.m. Disse tiltakene vil medfĂ¸re reisetid pĂĽ under ĂŠn time mellom Oslo og Kongsvinger og en betydelig Ă¸kning

Avstander fra Kongsvinger: t 0TMP NJM t (BSEFSNPFO NJM t 3JLTHSFOTFO &6 NJM t ,BSMTUBE NJM

av kapasiteten for frakt av gods. En stadig stĂ¸rre andel av gods som kommer over grensen til Norge, kommer Ă¸stfra, og her har GlĂĽmdalsregionen en unik beliggenhet. Firefelts motorvei til Oslo er under bygging, noe som vil medfĂ¸re at regionen er godt under en times kjĂ¸retur fra hovedstaden. GlĂĽmdal og Kongsvinger vil dermed vĂŚre et svĂŚrt attraktivt omrĂĽde for etablering av nĂŚringsvirksomhet og for bosetting. Kort vei til Gardermoen er selvfĂ¸lgelig ogsĂĽ et fortrinn.

NĂŚringslivet klatrer LĂ¸nnsomme bedrifter har gitt GlĂĽmdal-regionen vind i seilene. Kongsvinger topper listen (NHOs NĂŚrings NM) i Hedmark over antall nyetableringer, og kommunen er ogsĂĽ i toppsjiktet nasjonalt. Blant annet har ďŹ&#x201A;ere store og kjente bedrifter valgt ĂĽ etablere seg her. â&#x20AC;&#x201C; Vi merker at det er en helt annen interesse for ĂĽ etablere seg i Kongsvinger nĂĽ enn det var for et par ĂĽr siden, sier regionrĂĽdsleder og kongsvingerordfĂ¸rer Ă&#x2DC;ystein Ă&#x2DC;stgaard. â&#x20AC;&#x201C; Vi har ogsĂĽ et godt apparat til ĂĽ ta imot bedrifter og etablerere gjennom et nettverk av nĂŚringshager i kommunene, Hedmark Kunnskapspark og vekstselskapet 10 Nye, sier han. En av bedriftene som har valgt ĂĽ etablere seg i regionen, er tilhenger-

OrdfĂ¸rer Ă&#x2DC;ystein Ă&#x2DC;stgaard

produsenten Lobster Trailers. â&#x20AC;&#x201C; Vi ble mĂ¸tt med stor entusiasme bĂĽde fra Hedmark Kunnskapspark og 10 Nye. â&#x20AC;&#x201C; I vĂĽrt samarbeid med 10 Nye opplever vi at de til enhver tid viser interesse, setter seg inn i vĂĽre utfordringer og kommer med ideer og forslag til lĂ¸sninger. â&#x20AC;&#x201C; Vi har fĂĽtt god bistand til ĂĽ lĂ¸se utfordringer i produksjonen, med vĂĽr logistikk, med sertiďŹ seringprosessen og ikke minst administrativt. De skaper ogsĂĽ mye lokal entusiasme rundt vĂĽr satsing ved ĂĽ spre vĂĽre budskap i lokalpressen og gjennom sitt nettverk. â&#x20AC;&#x201C; Det er mye kompetanse i nettverket rundt 10 Nye som har vĂŚrt til stor nytte i etableringsfasen. Dette gir verdifull drahjelp til et nyoppstartet selskap, avslutter han.

GLĂ&#x2026;MDALS3&(*0/&/ )"3 t BW MBOEFUT QSPEVLUJWF TLPHBSFBM PH er det eneste omrĂĽdet i Norge som har tilnĂŚrmet samme avvirkningsaktivitet som Sverige og Finland mĂĽlt i ĂĽrlig avvirkning per areal. t BW MBOEFUT BWWJSLOJOH GPS TBMH og alle glĂĽmdalskommunene er blant de 20 kommunene i Norge med stĂ¸rst avvirkning. t BW MBOEFUT QSPEVLTKPO BW TLVSMBTU t BW MBOEFUT QSPEVLTKPO BW PWFSnBUFbehandlet trelast (beiset, malt osv.). t BW MBOEFUT QSPEVLTKPO BW foredlet biobrensel. t EFU NFTUF BW /PSHFT QSPEVLTKPO av sponplater.

MERKEVAREBEDRIFTER I REGIONEN

Bergene Holm AS, Hydro Aluminium ProďŹ ler Magnor AS, Ibas AS, Jordan AS, KB Gruppen (Contiga AS, Spennteknikk AS, Betong Ă&#x2DC;st m.ďŹ&#x201A;.), Maarud AS, Magnor Glassverk AS, SolĂ¸r Bioenergi Holding AS, Spetals Verk AS, Berggren AS, Ă&#x2DC;M Fjeld, Forestia.

Hele dette bilaget er en annonse utgitt av Osloregionen

– Bokvalitet handler ikke minst om hvordan miljøet er, med barnehager, skoler og fritidstilbud, sier prosjektleder Vibeke Buraas Dyrnes i Regionrådet for Hadeland. Her er det nok av tumleplass for sønnene Isak (7) og Jonas (5).

Trygt og trivelig på land Med landlige boligtomter, et bredt kulturtilbud og allsidig næringsliv er Hadeland klar til å ta imot en stor del av befolkningsveksten i Oslo-området de neste årene. Tekst og foto: Bjørn H. Stuedal

Hadeland har en tusenårig historie som attraktivt nærings- og boområde og har vært åsted for mange av landets historiske begivenheter. De senere årene har de tradisjonelle jordbrukskommunene som utgjør regionen, utviklet seg med moderne næringsvirksomhet, handel og ikke minst et rikt kulturliv. Beliggende i kort pendleravstand fra Oslo er området i ferd med å bli oppdaget av stadig flere. Prosjektleder Vibeke Buraas Dyrnes i Regionrådet for Hadeland er selv innflytter og kom hit med mann og barn for tre år siden, uten å ha hatt noen tidligere tilknytning til regionen. – Vi bodde tidligere i Bærum, men jeg er opprinnelig fra Romerike og har en mann fra Sørlandet, forteller hun.

Pendleravstand Familien gjorde som så mange andre på boligjakt. De satte en sirkel rundt Oslo på kartet og så hvilke områder som lå innenfor en akseptabel pendleravstand i forhold til jobb, og hvilke kvaliteter de

og skoler. Rett ved er også nybygde Harestua holdeplass på Gjøvikbanen, som gjør at avstanden til Nydalen og Oslo er bare drøye halvtimen. På andre siden av Harestuavannet går riksvei 4, og vestover bruker man bare 30 minutter med bil til Gardermoen. Her bor de med andre ord på landet, men har samtidig kort vei til både storby og hovedflyplass.

Sagparken

– Hadelandsregionen har gode kommunikasjonsmuligheter og pendleravstand til Oslo. Det gjør at området er i ferd med å bli oppdaget av stadig ﬂere som søker seg ut til mer landlige omgivelser, forteller prosjektleder Vibeke Buraas Dyrnes i Regionrådet for Hadeland.

ulike områdene hadde å by på. – Jeg har helt siden jeg var liten, forbundet Hadeland med «trivelig». Ting går litt saktere her, på godt og vondt. Men mest på godt. Det er nok litt mindre mas og lavere skuldre. Bokvalitet er jo ikke bare tomt og hus, men også folkene som bor her, og ikke minst hvordan mil-

jøet er, med barnehager, skoler og fritidstilbud, sier Buraas Dyrnes.

Rett nedenfor togstasjonen, på tomten etter det tidligere sagbruket, kommer nå et nytt, grønt bolig- og næringsområde. Feltet er et av syv pilotprosjekter i den nasjonale satsingen Framtidens Bygder og har fått navnet Sagparken. Det ligger i gangavstand fra togstasjonen, eksisterende boligområder og sentrumskjernen og har skole, barnehage, idrettsanlegg med kunstgressbane og ny idrettshall. Totalt skal det bygges mellom 800 og 1100 boliger frem til 2018. Arealene skal utnyttes godt, med klimavennlige løsninger, passivhusstandard og høy andel av tre i bygningsmassen. Området tilrettelegges for å ta seg enkelt frem til fots, på ski og med sykkel.

Harestua Familien flyttet inn i nybygget enebolig i 2011, i gangavstand til Harestua sentrum. Her har de friområder ved dørstokken og trygg, bilfri vei til barnehage

Gran Mens mannen pendler til skole på Hønefoss, reiser Vibeke nordover til Gran, til sin arbeidsplass der. Gran er region-

Foto: Harald M. Valderhaug

Hele dette bilaget er en annonse utgitt av Osloregionen

det senter og har gjennomgått store endringer de siste årene, med mange nye forretninger, handelsbedrifter og ny videregående skole med 800 elever. Det nye biblioteket har blitt en sentral møteplass i tillegg til de mange kafeene og spisestedene – flere med lokalmat på menyen.

Bo og leve ved sjøen – Hvem skulle tro at det fantes en så vakker by, et så levende sted, bare tretti minutter fra hovedstaden, spør Yngvar Trandem, daglig leder i Mosseregionens Næringsutvikling AS. Her får du en enebolig til prisen av en 2-roms på Majorstua. I tillegg får du landets beste skoler og barnehager, natur, kultur og gode naboer, forteller Trandem. Mosseregionen består av de fire kommunene Moss, Råde, Rygge og Våler.

Kobler seg til Oslo

GJØVIKBANEN Gjøvikbanen bringer deg fra Hadeland til Oslo på én time. På Harestua er det bygd ny, moderne holdeplass, og herfra tar togturen bare 45 minutter til Oslo S og 35 minutter til Nydalen. Banestrekningen har god regularitet og mindre forsinkelser enn andre strekninger på Østlandet. I rushtiden, morgen og kveld, traﬁkkeres banen med to avganger i timen.

Norge og kontinentet og dermed unngå Oslo som «propp», mener Trandem. Konseptutvalgsutredningen skal være klar sommeren 2014.

Trandem mener at nærheten til hovedI startgropa staden er en svært positiv faktor for I dag er Moss fremtidig vekst i Mosseregionen. kanskje mest – Osloregionen er Norges mest atkjent for Jeløy traktive region for bosetting og arbeid med Galleri F15, kombinert, sier Trandem. – Ski og Lilet utpreget herlestrøm er allerede blitt forsteder, og Yngvar Trandem regårdsla ndmed moderne jernbane på plass med skap og det sterInterCity vil også Mosseregionen få økte priser og flere næringsetablerin- ke seilermiljøet i Moss og Son. Moss er kanskje mindre kjent for Vansjø, der du ger. Når Follo-tunnelen står ferdig i 2019, kan nå halve Østfold med båt. Trandem kommer toget mellom Moss og Oslo til er opptatt av å bevare Mosseregionens å ta 27 minutter, mot 40 minutter i dag. kulturperler, men ser også for seg en I tillegg til toget nyter Mosseregionen storstilt utbygging. – Per i dag foreligger det utbyggingsgodt av Moss Lufthavn Rygge, E6, havn planer for ca. 100 milliarder kroner og Norges travleste fergesamband. – Vi venter også på en avgjørelse på bare i Moss, herunder de to nye bydelehvor Oslofjordens neste krysningsfor- ne Sjøsiden i syd og Peterson-området i bindelse blir, sier Trandem. – Det er tre nord, forklarer Trandem. Antallet innbyggere i Mosseregionen ganger så langt mellom E6 og E18 over Hurum sammenliknet med Moss– nærmer seg nå 60 000 og forventes å Horten-området. Jernbane må med for øke med om lag 30 prosent de neste 30 å få gods fra vei til bane mellom sørvest- årene.

Bystranden i Moss.

Moss Rygge Lufthavn.

Alby gård – galleri F15 Jeløy.

Foto: Y. Trandem

Foto: Harald M. Valderhaug

Foto: Y. Trandem

Hele dette bilaget er en annonse utgitt av Osloregionen

Veksthus for gründere BZY (%%% `kVYgVibZiZg d\ igZ WdgYiZcc^hWdgY ]Vg +% ] eZ[jaaZ \g cYZghZah`VeZg [ ii eaVhh ^ ^c`jWVidgZc HiVgijeAVW ^ Dhad# Rimelige og fleksible lokaler, kompetent miljø og et sterkt internasjonalt nettverk danner et av nordens viktigste økosystem for teknologigründere. En av initiativtakerne og partner Tor Bækkelund bidrar selv med erfaring fra internasjonale suksesser. Blant annet som CEO i Hugin Group. – Vår ambisjon er å knytte suksessfulle teknologientreprenører til de som er på første reise. Dette er en spennende dynamikk som oppleves positiv for begge, sier Tor Bækkelund. – Vi har med oss grunnleggere av selskaper som Opera Technology, Point Carbon, Funcom, Hugin og Confirmit. Vi tror at etablert næringsliv har best forutsetning for å fostre nytt næringsliv, men at kontaktflatene mellom det etablerte og det nye ikke er optimale. Her bidrar vi til å skape en arena hvor erfaring og nettverk deles med de som har en ambisjon, en idé og arbeidskapasitet, sier han.

Founders Fund StartupLab har etablert Founders Fund, som går inn med kapital i utvalgte tidligfase teknologiselskaper. – Vi tok kontakt med de mest suksessrike gründerne i Norge, forteller Bækkelund. – Vi var overveldet over interessen

og ønsket om å gi tilbake, men det viser nok også at det finnes et savn etter pulsen og dynamikken, sier Bækkelund. StartupLab skal gi gründeren gode referansepunkter for sine veivalg, ikke overta styringen. – Gründerne er ofte i en søkende og utsatt posisjon og kan bli et lett offer for mange ”hjelpere” som skal ha et hjørne av selskapet. Vi ønsket å lage et alternativ som kan bidra med et samlet og sterkt nettverk, bred erfaringsbase og litt penger. Derfor startet vi Founders Fund, sier han.

Internasjonalt nettverk I følge Bækkelund har 20 av dagens 50 største teknologiselskaper i verden blitt startet etter 2007. – Vi har hatt en hundre prosents økning av startups i Norge de to siste årene. Halvparten av disse bare her i Oslo, sier han. IT-gründerne i Oslo ser hele verden som sitt marked. StartupLab har etablert et kontor i Silicon Valley og samarbeider med en inkubator i Berlin. De jobber også tett med de ledende nordiske teknologimiljøene. StartupLab ønsker gründere fra hele landet velkommen, men har et spesielt godt samarbeid med Institutt for infor-

StartupLab ble startet i 2012 og ligger i Forskningsparken i Oslo, i Norges mest kunnskapstette område, mellom Blindern og Gaustad. Karen Dolva er gründer innen interaksjonsdesign. UX Lab kartlegger hvordan mennesker opplever en digital tjeneste eller et produkt. Tor Bækkelund i StartupLab bidrar til at hun lykkes med planene. Foto: Lill-Torunn Kilde

matikk ved Universitetet i Oslo. Informatikkstudent og gründer Karen Dolva fikk kontakt med StartupLab gjennom en sommerjobb og jobbet i StartupLab inntil hun ble inspirert til å starte sitt eget selskap. I dag er hun partner i UX Lab sammen med tre andre studenter. De er eksperter på interaksjonsdesign for web. – Da er du plutselig én av fire i et selskap, det vil si du er én av de fire viktigste. Ikke en student nederst i næringskjeden i en stor organisasjon, sier Karen Dolva. – Vi jobber med brukbarhet, hvordan den som bruker et dataverktøy, opplever den interaktive løsningen, forklarer hun. Sommerjobben i StartupLab ga de fire studentene erfaring med gründervirksomhet, og de ble bitt av basillen. – Vi tenkte: «All denne innovasjonen, og så snakker de ikke med brukerne!» Folk begynte å spørre oss om hjelp, og så var vi i gang, sier hun.

Alt eller ingenting UX Lab er i gang med de første store kundene utenfor Forskningsparken. En av jobbene er å designe en nødhjelpsapp for Redningsselskapet. Samtidig løper studentene til og fra forelesninger på Blindern. UX Lab har mottatt 200 000 kroner fra Founders Fund, men Karen Dolva bor fortsatt hjemme hos mor og far. – Noen kommer hit med drømmer og kun det, sier Bækkelund. – Men dette er ingen drømmeverden, bare hardt arbeid. Men det hjelper at ideen er god, sier han.

Hva får så en 23-åring til å glemme alt annet i livet og jobbe døgnet rundt? – Jeg bare måtte, sier Karen Dolva. – StartupLab har fulgt oss hele veien. Det er grunnen til at vi har den selvtilliten vi har i dag. UX Lab er ikke bare noe vi tror på selv, men folk som har vært der ute før, sier at dette er bra. Om fem år er jeg enten i San Fransisco eller Berlin og omsetter for 50–100 millioner dollar. Eller jeg er tilbake i Norge og starter opp noe nytt. For går det ikke bra nå, så går det bra neste gang, sier hun.

HØYT UTDANNET BEFOLKNING DhadgZ\^dcZc ]Vg XV# &%) %%% hijYZciZg ^ ]©nZgZ jiYVcc^c\# GZ\^dcZc ]Vg (, jc^kZghîZiZg! ]©nh`daZg d\ VcYgZ ^chiîjh_dcZg bZY \dY`_ZciZ iâWjY ^ccZc ]©nZgZ jiYVcc^c\# (' egdhZci Vk YZ hnhhZahViiZ ^ DhadgZ\^dcZc ]Vg ]©nZgZ jiYVcc^c\# Dhad d\ 6`Zgh]jh Zg e ]]k# [ZbiZ d\ h_ZiiZ eaVhh WaVci YZ (% bZhi ;dJ"^ciZch^kZ gZ\^dcZcZ ^ :jgdeV b ai ^ [dgh`c^c\hji\^[iZg eZg ^ccWn\\Zg # (Kilder: SSB/ Menon Business Economics.)

Hele dette bilaget er en annonse utgitt av Osloregionen

Den som intet våger, intet vinner Sitatet fra Geoﬀrey Chauser (1374) ser ut til å leve evig. Forfatter og coach Ellen Vahr har valgt det som inngang til sin nye bok «Våg livet». I en villa i Asker har hun skapt et fristed for dem som – gjerne midt i karrieren – finner ut at de ikke lever ut sitt fulle potensial. I løpet av kort tid har hun, gjennom bøker, foredrag og kurs, hjulpet hundrevis av kvinner og menn til å satse på sine drømmer. I Osloregionen har hele 32 prosent av befolkningen høyere utdanning. Oslo og Akershus ligger også i toppsjiktet i Europa når det gjelder forskning og utvikling (FoU). – Det er en fordel å bygge seg opp i en region der folk er så opptatt av nyskapning, sier Vahr. – Næringslivet i regionen er svært aktivt, også gjennom næringsråd og næringsnettverk, sier hun.

Turte å hoppe Ellen Vahr tok selv steget ut fra en trygg jobb i finansbransjen for å hjelpe andre til å lykkes. En av hennes egne drømmer var å samle 20 års erfaring fra næringslivet og coaching i bokform. Men selv om hennes først bok het Drømmekraft (Gyldendal, 2011), handlet den ikke om ulne drømmer på bomullsskyer. Den handlet om hvordan man skulle omsette egne drømmer til virkelige handlinger. Målet var å lose leseren gjennom prosessen med å realisere og leve i pakt med sine verdier og evner. Det handler om å leve sant, for drømmer tar aldri feil, mener Vahr. Det gjorde ikke Ellens egen drøm heller. Drømmekraft ble en såpass stor suksess at hun raskt ble bedt om å skrive oppfølgeren. Våg livet kom ut høsten 2013.

FOTO: GURO LINSKOV

Frykt som veiviser Hvorfor er det så vanskelig å følge egne drømmer og å satse på seg selv? – Mange sliter med frykt for å hoppe fra stupebrettet, fordi vi har sluttet å stole på oss selv, sier Ellen Vahr. – Og så skal du ikke nødvendigvis bli kvitt frykten, men bli venn med den, sier hun. Vahr skiller mellom to former for frykt: den som hjelper oss å reagere når vi er utsatt for reell fare, og den som sitter i hodet og forteller oss at vi ikke er gode nok, og at vi ikke kommer til å lykkes. – Det er den frykten du skal ta tak i og bruke som veiviser. Frykten er der drøm-

men din er, fordi det betyr så mye for deg, sier hun. Frykten legger seg foran deg og viser deg hvor du skal gå. – Også når du skal ta neste skritt, vil frykten legge seg foran deg og vise vei. Går det ikke som planlagt, er det ingenting å være redd for – fordi vi kan ta nye valg. Vi tar det så mye mer alvorlig enn det er. Det aller verste er å bli stående i et energitappende vakuum og lengte, sier hun.

Tre ting som hindrer hoppet Vahr har gjort seg tanker om hvorfor vi ikke tør å hoppe. – Du tror ikke at du vil klare å stå i resultatet, du tror at den smertefulle overgangen ved endring varer evig, og du får noe ut av å ikke gjøre det, sier hun. Denne siste grunnen krever utvidet forklaring, men Vahr svarer med et spørsmål. – Hva må du legge igjen på kanten før du hopper, spør hun. – For mange ligger statusen i visittkortet. Du bør derfor tenke over hva du må legge igjen, og hva du får etterpå. Da først blir det et reelt valg, sier hun. Derfor er også bøkene hennes fulle av konkretiseringer og oppgaver som tvinger deg til å tenke og fortea valg. – Det blir fort for mye «støy i hodet». Man må få valgene ned på papiret. Det gir ro, sier hun.

Kvinnelige og mannlige gründere Under foredrag i næringsnettverk og næringsråd møter Vahr ofte ulike typer gründere. – Velger du å realisere drømmene dine, må du legge inn de timene det krever, sier hun. – Du må holde fokus, ha en reell arbeidstid hver dag, være sulten, ville noe – og ha stayerevne. Der har vi mye å lære av gutta. De er ofte raske til å våge og til å ta sjanser. De investerer i lokaler og markedsføring, mens vi kvinner har en tendens til å bygge stein på stein på stein på stein … til vi sliter oss ut. Der gutta går rett på, venter vi ofte til vi føler at vi kan nok eller har det nødvendige støtteapparatet rundt oss. Det er ikke noe å vente på. Du har det du trenger i deg for å ta det første skrittet, sier hun.

Utvikler Hedmark med bioøkonomi

Foto: Jens Haugen

– Vi satser tungt på bioøkonomi og mener Hedmark kommer til å ha sterk vekst innen nettopp dette de kommende årene, sier Frank Larsen, administrerende direktør i HKP. Hedmark har allerede en sterk posisjon, og kunnskapsparken er administrasjon for næringsklyngen Arena Heidner. Denne klyngen av 27 bedrifter og institusjoner har avl, foredling og reproduksjon av dyr, planter og fisk som sitt kjerneområde. Deltagerne har tatt i bruk ny teknologi og kunnskap slik at norsk ku, gris og laks er konkurransedyktig på det internasjonale markedet. Norsk genetikk selges nå i stort omfang internasjonalt, og dette er en sterk vekstnæring. – Det kommer stadig nye gründere og bedrifter innen bioøkonomi som vi hjelper i Kunnskapsparkens inkubator, sier Larsen. – Vi er spesielt stolte av gasellebedriften Eco-1 Bioenergi, som siden oppstarten i 2007 har satset på biofyringsolje renset fra avfall fra næringsmiddelindustrien. Selskapet omsatte i 2012 for 218 millioner kroner, fortsetter han.

Stimulert næringsutvikling Hedmark fylkeskommune eier 1/3 av aksjene i det fylkesdekkende innovasjonsselskapet. Selskapet arbeider med ideer som kan gi nye vekstbedrifter og økt vekst i eksisterende bedrifter.

« I tillegg bidrar de store investeringene på de sentrale veiene til at Hedmark naturlig blir inkludert i Osloregionen». Per-Gunnar Sveen, fylkesrådsleder

– Hedmark fylkeskommune ser på kunnskapsparken som et strategisk virkemiddel for næringsutvikling. Det handler mye om å kunne utvikle virksomhet og nye arbeidsplasser med utgangspunkt i de sterke miljøene vi har i fylket. Kunnskapsparken mener vi er et godt grep for å lykkes i dette, sier Per-Gunnar Sveen, leder i fylkesrådet i Hedmark. Fylket har sterke miljøer med tanke på fremtidig virksomhet og utvikling med utgangspunkt i skogen. – Det å satse på bioøkonomi

handler om å utvikle virksomhet ut fra våre naturgitte fortrinn og sterke miljøer. Det å bringe disse miljøene sammen og skape gode koblinger mot forskning og høyere utdanningsinstitusjoner blir enda viktigere fremover for Hedmark, mener Per-Gunnar Sveen.

Vil du skape en suksessbedrift? Hedmark Kunnskapspark har eksistert i 12 år og har kontorer i Hamar og Kongsvinger. – Kunnskapsparken satser i tillegg til bioøkonomi på IKT samt kunnskapsintensive tjenester, men vi ønsker alle med ambisjoner velkommen, sier Frank Larsen. På Hamar er det et sterkt miljø in nen IKT og utvikling av dataspill. Krillbite Studio er et eksempel på et slikt dataspillselskap som satser internasjonalt. Nylig samlet de inn 250 000 dollar blant sine fans på Internett for ferdigutvikling av sitt første spill, ”Among the sleep”.

– Samtidig håper vi på at elektrifiseringen av Solør- og Rørosbanen samt krysningsspor og godsterminal langs Kongsvingerbanen vil bidra til fremtidsrettede tilbud for godshåndtering. – I tillegg bidrar de store investeringene på de sentrale veiene til at Hedmark naturlig blir inkludert i Osloregionen, sier Per-Gunnar Sveen. Dette vil legge forholdene til rette for økt næringsutvikling og bosetting i fylket. I Hamarregionen bruker offentlig og privat næringsliv for tiden mange milliarder kroner på boliger, forretningsbygg og kultur- og idrettsanlegg. – Firefelts E6 mellom Oslo og Hamar, firefelts E16 til Kongsvinger og firefelts mot Elverum vil stå ferdig om få år. Dette representerer nærmest en revolusjon når det gjelder bedre veiforbindelser. Satsingen i Innlandet handler om en god og balansert utvikling av østlandsområdet, avslutter Per-Gunnar Sveen.

Foto: Per Erik Holland

Bioøkonomi er den nye oljen, hvor Hedmark og Innlandet har store ressurser og muligheter. Landbruk og skogbruk – med tilhørende næringsmiddelindustri og treindustri – er tradisjonelle næringer i dette området. Hedmark Kunnskapspark (HKP) er et kompetansemiljø som arbeider for kunnskapsbasert næringsutvikling.

Per-Gunnar Sveen

Frank Larsen

Balansert utvikling Satsingen på dobbeltsporet jernbane og Intercity mellom Oslo, Hamar og Lillehammer representerer en svært viktig samferdselssatsing for Innlandet.

www.hedmark.org

Illustrasjon: Niels Torp Arkitekter

Hele dette bilaget er en annonse utgitt av Osloregionen

Ă&#x2DC;vre Romerike Utvikling (Ă&#x2DC;RU) er samarbeidsorganet for de seks kommunene pĂĽ Ă&#x2DC;vre Romerike: Eidsvoll, Gjerdrum, Hurdal, Nannestad, Nes og Ullensaker kommune. Bildet viser en framtidsvisjon for nĂŚringsarealet ved ďŹ&#x201A;yplassen og Jessheim sentrum.

HovedďŹ&#x201A;yplassen pĂĽ Gardermoen trekker stadig til seg innďŹ&#x201A;yttere og nĂŚringsdrivende. Folk vil bo og virke i en av Norges mest attraktive regioner.

Magneten pĂĽ Ă&#x2DC;vre Romerike I 2008 ble Ă&#x2DC;vre Romerike kĂĽret til den mest attraktive regionen i landet pĂĽ Telemarksforsknings Attraktivitetsbarometer. Regionen hadde ogsĂĽ landets hĂ¸yeste tilďŹ&#x201A;ytning. â&#x20AC;&#x201C; OmrĂĽdet er fortsatt blant Norges mest attraktive regioner ĂĽ bo i, sier Knut Vareide. Han er fagkoordinator for faggruppen Regional utvikling ved Telemarksforskning og stĂĽr bak NĂŚrings-NM og Attraktivitetsbarometeret. NĂŚrings-NM deler landet inn i 83 regioner og mĂĽler bedriftenes lĂ¸nnsomhet, omsetningsvekst, nyetableringer med mer. â&#x20AC;&#x201C; Ă&#x2DC;vre Romerike er ogsĂĽ blant de ti beste regionene i NĂŚrings-NM og har vĂŚrt det de tre siste ĂĽrene, opplyser Vareide. Utvider nĂŚringsarealer Ullensaker, som er vertskommunen for Oslo Lufthavn, nyter spesielt godt av attraktiviteten. â&#x20AC;&#x201C; Flyplassen er den klart drivende kraften, med 16 000 ansatte, sier Kurt-GĂ¸ran Adriansen, direktĂ¸r i Ă&#x2DC;vre Romerike Utvikling. Oslo Lufthavn ble i 2013 traďŹ kkert av over 22,9 millioner passasjerer, noe som gjĂ¸r den til Nordens nest stĂ¸rste lufthavn, etter KĂ¸benhavn. Ved ďŹ&#x201A;yplassen er det 5000 mĂĽl med effektivt nĂŚringsareal, med gode logistikkforbindelser, konferansemuligheter og hoteller,

Eidsvoll kommune

hvor det planlegges utviklet nye 3 000 000 kvadratmeter nĂŚringsbygg. COOP har etablert sitt nye sentrallager for Ă&#x2DC;stlandet i nĂŚringsparken, og pĂĽ Jessheim planlegger LHL et nytt sykehus. â&#x20AC;&#x201C; Kort vei til ďŹ&#x201A;yplassen gir muligheter for ny pasientlogistikk, forklarer Adriansen. â&#x20AC;&#x201C; Her kan man ďŹ&#x201A;y inn pasienter og spesialister om morgenen og ďŹ&#x201A;y dem hjem om kvelden, sier han. Ă&#x2DC;vre Romerike satser ogsĂĽ pĂĽ grĂ¸nn nĂŚringsutvikling. I Nes kommune ligger Esval MiljĂ¸park med Europas mest moderne biogassanlegg. Kombinerer by og land Men det er ikke bare nĂŚringslivet som nyter godt av ďŹ&#x201A;yplassen og E6. Spesielt barnefamiliene har sett verdien av en halvtimes biltur til Oslo, kombinert med skiterreng i RomeriksĂĽsen, kanopadling i Vorma og Glomma og byfasiliteter pĂĽ Jessheim. I Nes ser man for seg ĂĽ bygge en stĂ¸rre friidretts- og ďŹ&#x201A;erbrukshall. I Hurdal har man nettopp ĂĽpnet ny skole, kultursenter og idrettshall, og Norges fĂ¸rste Ă¸kolandsby, med utsikt utover HurdalssjĂ¸en, er under oppfĂ¸ring. Gjerdrum er ogsĂĽ svĂŚrt attraktivt som bosted, med korte avstander til Marka, Oslo og ďŹ&#x201A;yplassen.

Gjerdrum kommune

Hurdal kommune

Nannestad kommune

Ă&#x2DC;vre Romerike Utvikling samarbeider med: t 4BNBSCFJETSĂ&#x152;EFU GPS /FESF 3PNFSJLF (www.sfnr.no) t 7JTJU 3PNFSJLF XXX WJTJUSPNFSJLF OP

t &JETWPMM XXX FJETWPMM OP

t *OOPWBTKPO (BSEFSNPFO (www.innovasjon-gardermoen.no) t &UBCMFSFSUKFOFTUFO J "LFSTIVT (www.etablerer-akershus.no)

Nes kommune

Ullensaker kommune

Praksisnær forskning gir proffe yrkesutøvere Høgskolen i Buskerud og Vestfold (HBV) leverer kunnskap og kompetanse som arbeidslivet etterspør. Gjennom utdanning og forskning styrker vi kunnskapsintensiv næringsvirksomhet, som sørger for verdiskaping. Gjennom vår virksomhet styrker vi kunnskapsbaserte offentlige tjenester, som sørger for barnehage og grunnopplæring for de unge og livslang læring, velferd og helse for alle.

Profesjonshøgskolen HBV er et lærested som er lokalt engasjert og samtidig internasjonalt konkurransedyktig. Vi løfter internasjonalt orientert, praksisnær og anvendt forskning og utviklingsarbeid. Vi tilbyr profesjonsrettede, arbeidslivsorienterte og samfunnsrelevante utdanninger på bachelor-, master- og doktorgradsnivå. Høgskolen er en profesjonshøgskole organisert på fire studiesteder med solid regional forankring. Vi bestreber oss på å være nasjonalt ledende innenfor våre satsingsområder og internasjonalt orientert i all vår virksomhet. Nysgjerrige, kritiske og reflekterte studenter Samtidig som vi sørger for solide, krevende fagstudier som kvalifiserer for yrkesutøvelse i et stadig mer komplisert arbeidsliv, skal vi være en høyere utdanningsinstitusjon som er mer enn summen av de enkelte utdanningsprogram som tilbys. Vår ambisjon er å sette problemstillinger og kunnskap inn i en større faglig, sosial og kulturell sammenheng. Vitenskapelige metoder, saklighetslære, kritisk refleksjon og meningsbrytning er kjerneverdier som skal ivaretas i all høyere utdanning. Dette er verdier som skal stimulere nysgjerrighet, sette etablert kunnskap og resonnementer på prøve, spore til aktiv samfunnsdeltakelse og skape motvekt til fordommer og kunnskapsløshet, som kan ende med diskriminering, frykt, hat og ekstremisme.

Høgskolen i Buskerud og Vestfold Studier og forskning innenfor: ]ZahZkîZch`Ve d\ deidbZig^ iZ`cdad\^ d\ bVgî^bZ [V\ ]jbVc^dgV d\ jiYVcc^c\hkîZch`Ve ©`dcdb^! VYb^c^higVh_dc d\ hVb[jcchkîZch`Ve HBV er landets nest største statlige høyskole: .%%% hijYZciZg -%% VchViiZ Studiesteder: 9gVbbZc! KZhi[daY! @dc\hWZg\ d\ G^c\Zg^`Z

Sats på læresteder som utdanner proffe yrkesutøvere Vi mener Norge kan sikre nyskapning, næringsutvikling og mer effektive og treffsikre offentlige tjenester ved å satse mer på profesjonsorientert, virksomhetsrettet og næringsrettet forskning ved høyere utdanningsinstitusjoner som har tette relasjoner til kunnskapsbasert arbeidsliv i privat og offentlig sektor. Studenter som møter praksisnær, anvendt forskning, gir arbeidslivet proffe yrkesutøvere.

EZiiZg 6VhZc " GZ`idg