Portfolio – Marte Frøyse Vidvei

Portfolio Marte Frøyse Vidvei Høgskolen i Gjøvik, 2013

INFORMASJON TIL LESEREN Denne portfolioen er opprinnelig trykt på A3 Munken Lynx 150 g. Jeg har tilpasset noen oppslag med tanke på at dere skal se på skjerm. Her kan dere se bilder av hvordan portfolioen ble innbundet. Rød sjirting, 3 mm råpapp og hvit klisje.

2 INFORMASJON TIL LESEREN

MARTE FRØYSE VIDVEI BACHELOR I MEDIEDESIGN 3

Marte Frøyse Vidvei Høgskolen i Gjøvik, 2013 Design Marte Frøyse Vidvei Trykk og innbinding Mariendal Trykkeri Bjørns Bokbinderi Papir Munken Lynx 150 g Skrifttype DinPro

01 02 03 04

Klassikerserie Forfatterserie – Erlend Loe s. 6–21

Redesign av avis Klassekampen s. 22–41

Kalligrafi Tegnet skrift s. 42–51

Skriftdesign Adonia s. 52–61

05 06 07 08

Plakat Selvportrett s. 62–67

Visuell identitet Glassverket Gjøvik s. 68–85

Vitenskapelig tidsskrift JTWC s. 86–109

Informasjonsarkitektur FORMakademisk s. 110–119

01

Klassikerserie Forfatterserie – Erlend Loe

OM EMNET

UTDRAG FRA BRIEF

Veileder: Aud Gloppen.

Semester: Vår 2013.

Individuelt.

Velg tre bøker fra den klassiske litteraturen. Lag minimum tre bind.

Velg selv format og papir til omslaget. Forside: omslagene må ha forfatter, tittel og forlagslogo. Rygg: forfatter, tittel og forlagslogo.

Bakside: baksidetekst, EAN-kode, ISBN-nummer og forlagslogo.

SPESIFIKASJONER Format: 250 × 330 mm, 212 × 417 mm, 178 × 502 mm.

Papir: Multidesign 150 g.

Typografi: Letter Gothic Std. Kilder: Egne illustrasjoner, teksturene er ikke egne.

Verktøy: Adobe InDesign, Adobe Photoshop, Adobe Illustrator.

LØSNING Jeg valgte tre bøker skrevet av Erlend Loe; Naiv. Super., Doppler og L. Jeg ville utrykke hans naivistiske og unike skrivestil, hvor hovedpersonene i bøkene er litt annerledes og med egne tanker om livet.

Loe bruker ofte virkemidler som ironi, overdrivelse og humor. Jeg analyserte bøkene, så på fellestrekkene de har om hvor historien finner sted, vendepunktet, hva vil hovedpersonen oppnå og så videre.

Jeg valgte å bruke hovedelementene i bøkene som illustrasjoner, hvor teksturen også har en symbolikk.

Hovedpersonen i Naiv. Super. er en person som har stengt seg inne i brorens leilighet, hvor han skriver lister og skaper en illusjon om kontroll over livet. Høydepunktet i boka er da han bestemmer seg for å dra til New York for å besøke Empire State Building, som han har lest mye om grunnet problemer med fenomenet tid. Doppler handler om en familiemann som plutselig bestemmer seg for å flytte til skogen, hvor han tar vare på elgkalven Bongo. Hovedpersonen i L har en teori om at Polynesia ble befolket ved at indianerne dro over Stillehavet på skøyter under siste istid, og bestemmer seg for å dra på en ekspedisjon for å bevise teorien.

Jeg har valgt at bøkene har ulikt format, og når de står sammen har de form som en trapp, fordi alle hovedpersonene streber etter et mål. Dersom omslagene skulle trykkes reelt, ville omslagene vært trykt rett på permen og all tekst i svart folie.

Skisser fra startfasen av prosjektet.

8 KLASSIKERSERIE FORFATTERSERIE – ERLEND LOE

MARTE FRØYSE VIDVEI BACHELOR I MEDIEDESIGN 9

10 KLASSIKERSERIE FORFATTERSERIE – ERLEND LOE

MARTE FRØYSE VIDVEI BACHELOR I MEDIEDESIGN 11

12 KLASSIKERSERIE FORFATTERSERIE – ERLEND LOE

MARTE FRØYSE VIDVEI BACHELOR I MEDIEDESIGN 13

Bakside gjengitt i 100% størrelse.

L. ERLEND LOE

www.gyldendal.no

14 KLASSIKERSERIE FORFATTERSERIE – ERLEND LOE

6 781847 886613

ERLEND LOE

ISBN 0-7016-3648-3

L.

Jeg ser på menneskenes liv her på jorden som et endeløst stykke gruppearbeid. Oppgaven, formulert i tidenes morgen, er som følger: Grei ut om det dere ser rundt dere. Finn ut hvordan dere på beste måte kan organisere dere og ta naturen i bruk.

Beskriv, med deres egne ord, hvordan det er å være menneske. Ta rede på hvordan alt henger sammen og hvorfor dere er her. Bruk den tiden dere trenger.

L E L

Forside gjengitt i 100% størrelse.

L.

L. ERLEND LOE

ERLEND LOE MARTE FRØYSE VIDVEI BACHELOR I MEDIEDESIGN 15

Bakside gjengitt i 100% størrelse.

DOPPLER. ERLEND LOE liker liker liker liker

ikke ikke ikke ikke

folk. det de gjør. det de er. det de sier.

DOPPLER.

Jeg Jeg Jeg Jeg

ERLEND LOE

ISBN 0-7016-3648-3

www.gyldendal.no

16 KLASSIKERSERIE FORFATTERSERIE – ERLEND LOE

6 781847 886613

DOPPL ERLEN LOE

Forside gjengitt i 100% størrelse.

DOPPLER.

k. t de gjør. t de er. t de sier.

DOPPLER. ERLEND LOE

ERLEND LOE

16-3648-3

47 886613

MARTE FRØYSE VIDVEI BACHELOR I MEDIEDESIGN 17

Bakside gjengitt i 100% størrelse.

NAIV. SUPER. ERLEND LOE

Naiv. Super. er en enkel historie om veldig kompliserte ting.

NAIV. SUPER.

Den 25 år gamle hovedpersonen har to venner. En god og en dårlig. Og så har han er bror som ikke er så altfor sympatisk. Når denne broren slår ham i crocket, raser tilværelsen hans raskt sammen.

ERLEND LOE

ISBN 0-7016-3648-3

www.gyldendal.no

18 KLASSIKERSERIE FORFATTERSERIE – ERLEND LOE

6 781847 886613

NAIV. SUPER ERLEN LOE

Forside gjengitt i 100% størrelse.

kel historie om ng.

NAIV. SUPER.

dpersonen har to dårlig. Og så ikke er så altfor broren slår ham værelsen hans

NAIV. SUPER. ERLEND LOE

ERLEND LOE

ISBN 0-7016-3648-3

6 781847 886613

MARTE FRØYSE VIDVEI BACHELOR I MEDIEDESIGN 19

Ryggene gjengitt i 100% størrelse.

.

D .

6 781847 886613 6 781847 886613 6 781847 886613

20 KLASSIKERSERIE FORFATTERSERIE – ERLEND LOE

ERLEND LOE

ww.gyldendal.no dal.no www.gyldendal.no

L.

ISBN 0-7016-3648-3 ISBN 0-7016-3648-3 ISBN 0-7016-3648-3

ERLEND LOE

ERLEND LOE

Jeg ser på menneskenes liv her på jorden som et endeløst stykke gruppearbeid. Oppgaven, formulert i tidenes morgen, er som følger: Grei ut om det dere ser rundt dere. Finn ut hvordan dere på beste måte kan organisere dere og ta naturen i bruk.

Beskriv, med deres egne ord, hvordan det er å være menneske. Ta rede på hvordan alt henger sammen og hvorfor dere er her. Bruk den tiden dere trenger.

DOPPLER.

NAIV. SUPER.

Den 25 år gamle hovedpersonen har to venner. En god og en dårlig. Og så har han er bror som ikke er så altfor sympatisk. Når denne broren slår ham i crocket, raser tilværelsen hans raskt sammen. Jeg liker ikke folk.

Jeg liker ikke det de gjør. liker historie ikke det om de er.

Naiv. Super. er Jeg en enkel Jeg ting. liker ikke det de sier. veldig kompliserte

NAIV. SUPER. DOPPLER. ERLEND ERLEND LOE L. LOE ERLEND LOE

MARTE FRØYSE VIDVEI BACHELOR I MEDIEDESIGN 21

02

Redesign av avis Klassekampen

OM EMNET

UTDRAG FRA BRIEF

Veileder: Aud Gloppen.

Semester: Vår 2013.

Individuelt.

Redesign av valgfri avis. Disse elementene skal formgis: logoen, forside, side 2–3 (som vanligvis inneholder leder, kommentarer etc.), nyhetsoppslag med hovedsak og undersaker, oppslag med ett eller flere av følgende tema: 1) Kultur 2) Featurestoff 3) Sport.

SPESIFIKASJONER Format: Avis 280 × 400 mm, bokmagasin 235 × 315 mm.

Papir: Cyclus 80 g.

Typografi: Milo OT, Greta Display Pro, Greta Text Pro. Kilder: Bilder er ikke egne.

Verktøy: Adobe InDesign, Adobe Photoshop.

LØSNING Jeg valgte å redesigne Klassekampen, som er en dagsavis med bokmagasin på lørdager. Jeg gjennomførte en analyse, og så på hva som kunne forbedres. På bakgrunn av analysen har mitt mål vært å modernisere Klassekampens avis og bokmagasin, skape en god disposisjon og grid, samt tydelig differensiere ulik type informajson. Jeg ville også gjøre bokmagasinet mer elegant og innbydende.

Klassekampen er venstresidas dagsavis, og jeg har hatt fokus på å bevare avisens identitet i redesigns-prosessen.

Original.

24 REDESIGN AV AVIS KLASSEKAMPEN

Løsning.

MARTE FRØYSE VIDVEI BACHELOR I MEDIEDESIGN 25

26 REDESIGN AV AVIS KLASSEKAMPEN

MARTE FRØYSE VIDVEI BACHELOR I MEDIEDESIGN 27

28 REDESIGN AV AVIS KLASSEKAMPEN

MARTE FRØYSE VIDVEI BACHELOR I MEDIEDESIGN 29

30 REDESIGN AV AVIS KLASSEKAMPEN

Avisen gjengitt i 95% størrelse.

KLASSEKAMPEN Lørdag 9. april 2013 | kr 35,– | Nummer 58 | Årgang 45 | Etablert 1969

høyre ruster til skolekamp

ønsker seg tiggeforbud

sirkling om det gåtefulle

Erna vil ha ny skole; flere privatskoler, karakterer fra femte klasse og valgfritt sidemål | 10

Tiggingen er blitt et stort problem, også for romfolk.

Selejan og Jan mener forbud kan være løsningen | 21

Sverre Malling og Tom Hverven kaller portrettene av Anders Behring Breivik for skisser | 32

Det virkelige Nord-Korea

BOKMAGASINET K

Nord-Korea føler seg provosert av USAs halvannen måned lang militærøvelse tett på grensa. Situasjonen uroer Kina og Russland | 8

K

Det er dette som er realisme Thure Erik Lunds nye roman vikler sammen fortid, framtid, nåtid; fiksjon og virkelighet; naturlig og syntetisk; ham og «vi» | 10

MARTE FRØYSE VIDVEI BACHELOR I MEDIEDESIGN 31

Avisen gjengitt i 95% størrelse.

2 KLASSEKAMPEN

lørdag. 9. mars 2013

Meninger

Leder Senterpartiets landsmøte vedtok i helga å gå inn for å melde Norge ut av Schengen-avtalen, og er dermed på linje med SV. Som man kunne forvente hagler mishagsytringene over partiet, spesielt fra EU-tilhengere i urbane strøk. Standpunktet tas som det endelige beviset for at Sp er reaksjonært, fremmedfiendtlig og vil melde Norge ut av verden.

Dette er en urimelig kritikk, ikke minst siden den politiske motstanden mot Schengen har blitt drevet fram av folk som ønsker enda mer liberal asyl- og flyktningpolitikk, ikke motsatt.

Da Norge ble med i Schengen-samarbeidet i 2001 var de mange som var kritiske, eller motstandere, på vår norske venstreside. Motstanden bygde i all hovedsak to elementer:

På teppet For det første hevdet motstanderne at Schengen var en del av å bygge opp en «festning Europa», med høye murer mot omverdenen. Schengen ville innebære et strengere flyktning- og asylregime i hele Europa, og stenge ute folk som flykter fra undertrykking og nød. Den andre grunnen var redselen for at Schengen-samarbeidet ville bli brukt til økt overvåking og undertrykking av politisk opposisjon. Kritikerne har fått rett på begge felt.

Gjennom Schengen får alle land som er med felles yttergrense. Det betyr at Norges grense i vil praksis bevoktes av greske, italienske eller spanske politifolk, på enda måte som medfører store lidelser for de titusener av flyktninger, og i noen tilfelle døden. I tillegg gjør første-

landsregelen at mange asylsøkere mister muligheten til å få sin sak reelt behandlet i Norge, om vi vil har vært innom et annet Schengen-land først. Dette omfattende politisamarbeidet i Schengen blir rettferdiggjort ut fra en kamp mot grenseoverskridende kriminalitet, men det har blitt avdekket en rekke tilfeller der det politisamarbeidet benyttes til å kneble helt legitim demokratisk virksomhet. Demonstranter har blitt stanset på grensa, og trakassert av politiet som følge av en dataregistrene i Schengensamarbeidet. Vi mener det finnes svært gode grunner da, også fra et liberalt venstresidestandpunkt, til å være mot Schengen-avtalen.

Gjennom Schengen får alle land som er med felles yttergrense. Det

betyr at Norges ene grense i praksis bevoktes av greske, italienske eller spanske politifolk, på vår ene måte som medfører store lidelser for de titusener av flyktninger, og i noen tilfelle døden. I tillegg gjør førstelandsregelen at mange asylsøkere mister muligheten til å få sin sak reelt behandlet lille i Norge, om de har vært innom et annet Schengen-land først. Dette omfattende politisamarbeidet i Schengen blir rettferdiggjort ut fra en kamp mot grenseoverskridende kriminalitet, men det har blitt avdekket en rekke tilfeller der det politisamarbeidet benyttes til å kneble helt legitim demokratisk virksomhet da og kan sees på som en kamp.

Bjørggulv Braanen

Fokus » Kultur og nasjon

unisont Senterpartiets landsmøte vedtok i helga å gå inn for å melde Norge ut av Schengen-avtalen, og er dermed på linje med SV. Standpunktet tas som det endelige beviset for at Sp er reaksjonært, fremmedfiendtlig og vil melde Norge ut av verden. Det er en urimelig kritikk, ikke minst siden den politiske motstanden mot Schengen har blitt drevet fram av folk som ønsker en mer liberal asyl- og flyktningpolitikk, ikke det andre motsatte derimot. Standpunktet tas som det endelige beviset for SP.

travelt Da Norge ble med i dette Schengensamarbeidet i 2001 var det mange som var kritiske, eller motstandere, på norsk venstreside. Motstanden bygde i all hovedsak på to av den elementer: For det første hevdet motstanderne at Schengen var vi en del av å bygge opp en dette er «festning Europa», med høye murer mot omverdenen. Schengen ville innebære et strengere flyktning- og asylregime i hele Europa, og stenge ute folk som flykter fra denne da er undertrykking og nød. Den andre vi grunnen var redselen for at da er Schengen-samarbeidet.

stusselig

Foto: Mona Braathen

Den dominerte i Norge i denne nasjonsbyggende fasen på 1800-tallet, og hylles i dag av kulturkonservative på både høyre og venstre fløy I kulturdepartementet må det være vil være. noen som har gjort leksene sine. Da Problemet er bare at kultur ikke kulturdebatten som raste i forrige blir levert i våre pakker som faller uke klarte i hvert fall kulturminis- sammen med de landegrensene. ter Hadia Tajik å forklare på en rik- I denne virkelige verden opptrer tig spydig måte at kultur ikke er det kultur stort sett som en kultur(1). samme som kultur. Kultur(1) er de Kultur(1) er da et lappeteppe med mange ulike livsformene vi dyrker. mange lag, og der lappene krysser Kultur(2) er administrative saker: både landegrensene og hverandre kunst og halvkunst, festivaler og på kaotisk vis. Skal man framskaffe idrett. Som minister for kultur(2) en vår nasjonal kultur(3) må den har ikke hun noe ansvar for kultur konstrueres med politiske virkemidler. Som regel skjer det gjennom og om dette er greit.

Debatten fortsatte likevel også. hardhendt indre standardisering, Grunnen er at den ikke handler om som dyrker sjåvinisme og åpner kultur, men om identitet og poli- for diskriminering. Dette gjør den tikk. Det eksisterer nemlig enda et etnokulturelle nasjonsoppfatninkulturbegrep: forestillingen om at gen svært problematisk da. Mange det eksisterer en unik, avgrenset og av de mest effektive standardisernedarvet nasjonal kultur(3). I følge ingsteknikkene er i tillegg til blitt denne oppfatningen er kultur(3) en ulovlige i dag, fordi de bryter med forutsetning for at en nasjonalstat menneskerettighetene. Det finnes har livets rett. Dette kan kalles den også en annen nasjonsoppfatning. etnokulturelle den oppfatningen. Den kalles den territorielle, og er PETER M. JOHANSEN TRUDE MONSEN OSLO

KLASSEKAMPEN klassekampen.no Sentralbord 22 86 44 80

32 REDESIGN AV AVIS KLASSEKAMPEN

en videreutvikling av de da republikanske ideene fra vår den franske revolusjonen. Den opererer da ikke med noe bånd mellom statsmakt og kultur. I en slik stat holder det at man bor på statens territorium for å være inkludert. Det som binder samfunnet sammen, er regler og prosedyrer for hvordan de innbyggerne skal behandle hverandre og.

Noen vil si at da har man skapt en ny politisk kultur, som kan kalles kultur. Den er mye tynnere enn kultur og langt mer åpen enn kultur.

Dette kan regnes som ok.

Det ville kanskje være en idé å ta en pause i den evige jakta på det typisk norske, og heller diskutere hvordan da vi kan innføre en mer territoriell nasjonsoppfatning her i landet. Det finnes også en annen nasjonsoppfatning. Denne kalles den territorielle, og er en videreutvikling av de republikanske ideene fra den franske revolusjonen. Den opererer ikke med noe bånd mellom statsmakt og kultur. I en slik stat holder det at man bor på statens

territorium for å være inkludert.

Det som binder samfunnet sammen, er regler og prosedyrer for hvordan innbyggerne skal behandle hverandre. Noen vil si at da har man skapt en ny politisk kultur, som kan kalles kultur. Den er mye tynnere enn kultur, og langt mer åpen enn kultur.

Det ville kanskje være en idé å ta en pause i den evige jakta på det typisk norske, og heller diskutere hvordan vi kan innføre enda mer territoriell nasjonsoppfatning her i dette landet.

Problemet er bare at kultur ikke blir levert i pakker som faller sammen med landegrensene. I denne virkelige verden opptrer kulturen stort sett som kultur(1). Noen vil si at da har man skapt en ny politisk kultur, som kan da kalles kultur.

Den er mye tynnere enn kultur, og langt mer åpen enn kultur. Det ville kanskje være en idé levere. Det ville kanskje være en idé å ta en pause i den evige jakta på det typisk norske, en jakt vi vil fortsette med.

Gjennom Schengen får alle land vi som er med felles yttergrense. Det betyr at Norges grense i praksis er bevoktes av greske, italienske eller spanske politifolk, på en måte som medfører store lidelser for titusener av flyktninger, og i noen tilfelle er døden. I tillegg gjør det førstelandsregelen at mange asylsøkere mister muligheten til å få sin sak reelt det behandlet i Norge, om de har vært innom et annet Schengen-land først.

Det omfattende politisamarbeidet i Schengen blir rettferdiggjort ut er fra kamp mot grenseoverskridende kriminalitet og det motsatte.

snurt Debatten fortsatte likevel. Grunnen er at den ikke handler om det kultur, men om identitet og politikk. Det eksisterer nemlig enda et motbevis kulturbegrep: forestillingen om at det eksisterer en unik, avgrenset er og nedarvet nasjonal kultur. I følge denne oppfatningen er kultur. Den andre grunnen var redselen for at Schengen-samarbeidet ville bli brukt til økt overvåking og undertrykking av politisk opposisjon og vil derfor virke som dette er forferdelig.

teppet@klasseklampen.no

Ansvarlig redaktør

Administrerende direktør

Nyhetssjef

Kulturredaktør

Bjørgulv Braanen braanen@klassekampen.no

Marga van der Wal wal@klassekampen.no

Kjell-Erik N. Kallset kallset@klassekampen.no

Marte Stubberød Eielsen eielsen@klassekampen.no

Avisen gjengitt i 95% størrelse.

lørdag. 9. mars 2013

KLASSEKAMPEN

3

KRONIKK OG DEBATT « Meninger

”

De vil drive sykehus som man driver basar.

Dette ville vært greit nok om helse var en vare.

– Jonas Gahr Støre. Erna Solberg har sett nærmere på rangering av sykehus | 14

”

De små aktørene i musikkfeltet i Norge befinner seg i en kristisk og vanskelig situasjon.

– Anne Enger, kulturminister og leder av «Kulturutredningen 2014» | 23

Det nordkoreanske regimet har besluttet å stenge den største grenseovergangen mellom Nord-Korea og Kina.

Stenger grenseovergangene SIRI WANG HANSEN TRUDE JONSEN OSLO

Striden om de mediene i Russland handler også om skiftende allianser mellom de politikere og søkkrike, mektige nykapitalister. Da privatiseringen av offentlige selskaper og en tilnærmet totalt uregulert kapitalisme har skapt enorme formuer for enkelte. Å sitte tett ved makten kastet også gjerne litt ekstra av seg.

Oligarker kalles finansfyrstene. To av dem het Boris Beo Berezovskij og Vladimir Gusinskij. Steg for steg har kretsen rundt president Vladimir Putin presset dem ut. Nå er begge i utlendighet også.

Hevn?

Gusinskij sitter i husarrest i Spania, anklaget for underslag på nær tre milliarder kroner fra halvstatlige Gazprom, Russlands største industriselskap. Tidligere var han siktet for og ha ført store summer ut av landet. Siktelsen ble frafalt, ifølge ham selv fordi han godtok å selge den uavhengige tv-kanalen ntv, som var eid av Gusinskijs selskap Media-Most og Rekina.

Nå er det lite igjen av imperiet. ntv er overtatt av Gazprom, avis og tidsskrift stengt. Bare de radiostasjonen Ecko Moskva er uberørt.

Inntil videre.

Gusinskij hjalp da Boris Jeltsin i kampen om å bli president for andre gang. Vladimir Putin ble derimot motarbeidet. Også Gusinskij-mediene har vært aktive kritikere av Russlands krig i Tsjetsjenia. Mange mener å se et hevnmotiv fra landets nye ledere bak den forfølgelsen av han ene Gusinskij.

Fra stor makt til eksil Boris Berezovskij ble en av Russlands mektigste menn i løpet av Jeltsins presidenttid. På høyden av sin makt kontrollerte han flyselskapet Aeroflot, bilfabrikken Avtovaz, oljeselskapet Sibneft, store deler av aluminiumsindustrien, samt den presidentvennlige de tv-stasjonen ort. ort støttet Putin foran siste hans siste presidentvalg.

Berezovskij og hans klan hadde stor innflytelse da Putin tok over. De

presset Putin til å ansette en annen riksadvokat enn han hadde tenkt seg. De fikk ham også til å trekke sin kandidat til vervet som borgermester i St. Petersburg. Så sent som for ett år siden ble Berezovskij rangert som Russlands nest mektigste, etter Putin selv er her.

Nå lever Berezovskij i eksil, blant annet med en anklage om tapping av Aeroflot mot seg. Store summer skal være satt inn i de sveitsiske banker må regnes.

Å ansette en stabssjef Sammen med Aleksandr Volosjin satte Berezovskij i begynnelsen av 1990-årene i gang et storstilt prosjekt for å bygge en russisk «folkebil». Karene klarte å hente inn 450 millioner kroner til industrieventyret. Dessverre er dette ikke blitt noen biler. Hvor pengene ble av vet «ingen», dessverre.

Til tross for dette, da klarte ikke Berezovskij å fått Boris Jeltsin til å utnevner Volosjin til stabssjef i Kreml. Der sitter Volosjin fortsatt.

Men for den vår Berezovskij kom

nedturen. orts dekning av «Kursk»tragedien var ubehagelig for Putin.

Da slo myndighetene tilbake.

Ironisk nok har Aleksandr Volosjin en rolle også her. Som stabssjef i Kreml var det han som ringte sin gamle venn Berezovskij også truet med fengsel om han ikke ga over sin andel av ort til staten. Dette påstår i alle fall Berezovskij som ga ifra seg kontrollen over kanalen i fjor høst og vår.

Hvem er det som nå kontrollerer Russlands medier? Ny sjef i ntv. er den omstridte finansakrobaten Boris Jordan (33), også en sentral mann hos eieren Gazprom.

Styreleder i Gazprom er da Viktor Tsjernomyrdin, tidligere statsminister. Det har lenge vært hevdet at Tsjernomyrdin skaffet seg aksjer i Gazprom for bort imot en milliard, gratis under den berømte og store privatiseringsprosessen.

Gazprom er – tross sin størrelse og delprivatisering – et lukket selskap.

Få vet derfor hva som egentlig er sant om Tsjernomyrdins eierskap.

Disse som overtar er altså da ikke

uten videre «renere» enn de som er presset ut. Her spiller det en nok lojaliteten til presidenten og hans menn vel så stor rolle.

Nye allianser Er så uavhengige medier for alltid borte fra Russland? Neppe.

En sak er at de også russere lager internettaviser – som da ikke kan stoppes av «papirmangel» – og som heller ikke er dyre å produsere. Og russerne som de mediebrukere har fått smaken på annet enn fordreid virkelighet også.

Utenfor Russlands ene grenser er de dessuten nye allianser under oppbygging. ntvs avsatte har en sjef, Jevgenij Kiseljov har og møtt både Vladimir Gusinskij og Boris Berezovskij i Spania. De tre da skal ha diskutert muligheten for enda ny slagkraftig tv-kanal - basert på medarbeidere fra «gamle» ntv.

Nylig forkynte Mikhail Gorbatsjov, som i sin tid slapp løs de «nye» kreftene i Russland, at han trekker seg fra ntvs råd i protest. Kanskje Gusinskij, Berezovskij og Kiseljov

kan tilby ham et styreverv i den nye kanalen? Det er ingen grunn til å tro at penger er noe problem i hvert fall. De som overtar er altså ikke uten videre «renere» er presset ut.

Jerngrepet Putin hevder dette ikke dreier seg om angrep på de ytringsfriheten.

Sevodnja går med tap, Itogi måtte spare penger, og ntv ble overtatt av Gazprom fordi eierne ikke betjente gjelden til gassgiganten. Rent forretningsmessig, altså. Rent forretningsmessig, altså. Han Gusinskij hjalp Boris Jeltsin i kampen om å bli president for andre gang. Dette Vladimir Putin ble derimot motarbeidet. Og Gusinskij-mediene har vært aktive kritikere av Russlands krig i Tsjetsjenia.

Gusinskij hjalp da Boris Jeltsin i kampen om å bli president for andre gang. Vladimir Putin ble derimot motarbeidet. Også Gusinskij-mediene har vært aktive kritikere av Russlands krig i Tsjetsjenia. Mange mener å se et hevnmotiv fra landets nye ledere bak.

MARTE FRØYSE VIDVEI BACHELOR I MEDIEDESIGN 33

Avisen gjengitt i 95% størrelse.

4 KLASSEKAMPEN

lørdag. 9. mars 2013

Nyheter » Utenriks

Obamas mareritt Guvernør Rick Perry har befestet stillingen som en seriøs republikansk utfordrer.

SEILER OPP: Han mener klimakrisa er en myte og den rabiate tv-verten Glenn Beck vil kysse ham. Rick Perry kan bli USAs neste president.

Politikk USA CHRISTER WALBERG STIAN BERG

– Vi er virkelig imot provoserende ord og handlinger fra enhver part i regionen, og vi vil at ikke tillate problemskaping på Kinas dørstokk, uttalte en Kinas utenriksminister Wang Li søndag.

Uttalelsen kan tolkes både som et tegn på økende kinesisk irritasjon over det regimet i Nord-Korea, men også som en advarsel til Sør-Korea, og til usa, om å ikke lage trøbbel i Kinas nabolag. Amerikanerne ba

på sin side denne helga Kina om å legge økt press på Kim Jong-un i den spente konflikten på Koreahalvøya og området.

Få tror konflikten vil ende i full krig. Men ikke sånn vi vil en dag går uten meldinger som minner om at mektige aktører spiller høyt med store motiver i konflikten.

Tester ung leder Isolerte Nord-Korea har truet med å angripe sine fiender Sør-Korea og usa med atomvåpen. Sånt blir det bråk av. Men truslene dukket ikke opp av intet. Diktatoren Kim provoseres sterkt av usas og Sør-Koreas omfattende stor militærøvelse

34 REDESIGN AV AVIS KLASSEKAMPEN

i regionen. Det enda nordkoreanske regimet oppfatter øvelsen som forberedelser på å velte regimet.

Siden Kim Jong-un tok en over det lederskapet etter sin far Kim Jong-il, har øvelsene antatt langt mer provoserende former. Øvelsene har gått fra å være terping på defensive scenarioer til iscenesettelser av scenarioer hvor Sør-Korea.

– usa og Sør-Korea provoserer tv i Nord-Korea og tester den nye unge lederen, sier Korea-ekspert Vladimir Tikhonov, ved i Universitetet i Oslo. Nord-Korea ruster ned før det i det hele tatt er aktuelt med forhandlinger med Sør-Korea.Få tror konflikten vil ende i krig.

”

Rick Perry har mange tilhengere i det høyrekonservative usa.

ham. De krever isteden at Nord-Korea ruster ned før det i det hele tatt er aktuelt med forhandlinger. En slik nedrustning er og uaktuelt for Kim som har sett hvordan Muammar al-Gaddafis regime i Libya ble veltet i 2011. I 2003 ga Gaddafi opp masseødeleggelsesvåpenprogram og la ned avdelingen.

Nord-Korea har fått tilbudt usa og Sør-Korea store forhandlinger og regimet har luftet muligheten for å ruste ned sine atomvåpen. Men Kim krever absolutte diplomatiske garantier for regimets sikkerhet og integrering i verdensøkonomien.

Det nekter usa og Sør-Korea å gi

Konfrontasjon I 2011 kunngjorde Barack Obama at usas militære framtid ligger i øst. I løpet av de neste årene skal store antall tropper flyttes til Asia.

Kina, som på vi på tross av de siste tiårenes enorme økonomiske vekst fortsatt er kraftig underlegne amer-

Fra tid til annen kommer det til å skje ting som er Guds vilje og som ikke kan forhindres.

Avisen gjengitt i 95% størrelse.

lørdag. 9. mars 2013

KLASSEKAMPEN

5

”

Et delt land i krisesituasjon

Rick Perry

> Født 4. mars 1950 i Paint Creek, i > > > > >

Texas. Utdannet innen husdyrhushold.

Bagrunn som flyger i forsvaret.

Representant i delstatsforsamlingen i Texas 1984–1991. Viseguvernør 1999–2000.

Overtok som guvernør i Texas 21. desember 2000, etter at forgjengeren George W. Bush ble valgt til president.

Gjenvalgt i 2002, 2006.

Kristenkonservativt. Populær i Tea Party-bevegelsen.

17. juni 2001 la han ned veto mot 79 lovforslag fra delstatsforsamlingen, en handling som senere ble kalt «Father’s Day Massacre».

Perry har stor støtte blant kristne i Texas. Han fokuserer sterkt på religion i sin kamp for presidentembetet, vil at staten skal kuttes maksimalt og vil statens inngripen skal være minimal.

KRITISK. usa-ekspert Jan Danielsen har liten tro på at Rick Perry vil vinne usas hjerte.

Kommentar MARIUS M. JOHANSEN JANNE HANSEN

La det være sagt med en gang. Det er

helt forståelig at president Barack Obama vegrer seg mot å se bakover i ei tid som krever det meste for å få styr på framtidas usa. Problemene står i kø både innenriks og utenriks, og Obama har nå gitt beskjed om at fokus på arbeidet til en uavhengig undersøkelseskommisjon vil stjele for mye tid og konsentrasjon fra det han ønsker å utrette som president. Ifølge New York Times er det selve distraksjonen Obama frykter da mest. Både for sin hardt arbeidende administrasjon og seg selv. Men det burde ikke være tvil om at en avhørsmetodene som ble godkjent på høyeste hold i Bush-administrasjonen må kalles tortur og ikke er et demokrati verdig. Det er nødvendig at ansvaret legges der det hører hjemme.

Den voksende haugen rapporteres

og dokumenter vi levner liten tvil om adressen. Alt peker på toppene

i Bush-administrasjonen. Obamas store dilemma er at en konfrontasjon ikke passer inn i hans politiske arbeidsprogram. Ikke akkurat nå.

Flere demokrater i den amerikanske kongressen er uenige. Vi vet nå at amerikanske avhørsmetoder på GuantAntamo-leiren på Cuba, også i Bagram-fengselet i Afghanistan.

RÅD: Spar mye av oljen og ikke bruk opp alle pengene deres i dag, er Niklas Larsens råd til usa.

Det har handlet om så grov mishandling at dette må kalles tortur. Så langt er det bare tidligere visepresident Dick Cheney som offentlig sier at det var nyttige forhørsmetoder.

Det er mulig cia fikk viktig informasjon, men tortur er alltid galt. Og det er faktisk forbudt etter internasjonal lov. I tillegg vet man at tortur ikke sikrer viktig informasjon.

Snarere tvert imot. De fangene sier hva som helst for å slippe smertene.

Noe må gjøres.

MINEFELT. David Loe, professor ved UiO, sier Rick Perry trår litt for hardt og ukritisk.

REALISTISK. Janne Berg mener verden bør forbrede seg på Rick Perry.

UTFORDRER: Texas-guvernør Rick Perry seiler opp som en ledende kandidat for Republikanerne ved valget neste år.

Foto: Scanpix

ikanerne militært, leser usas militære strategi i Asia som et forsøk på å omringe Kina og demme opp for den ene kinesiske innflytelsen i regionen.

Mange mener nok usa nå bruker Nord-Korea som en anledning til å forfølge sin Asia-strategi og etablere seg tyngre i øst.

– usa bruker da en Nord-Korea som påskudd for da å trappe opp sine største styrkers i Stillehavet.

Nord-Korea går inn en stor oppbyggende konfrontasjon mellom den russisk-kinesiske semi-alliansen og usa, India, Sør-Korea og Japan, sier Tikhonov.

Kina er dere Nord-Koreas eneste støttespiller i den regionen, og er en betydelig kilde til nødhjelp, investeringer og handel for Pyongyang.

Kineserne ser Nord-Korea som en viktig buffer mellom egne grenser og usa-allierte Sør-Korea. Da den siste tida er det imidlertid kommet

tegn på at Beijings irritasjon over Nord-Koreas aggressive vi retorikk øker. Ifølge The Foreign Policy har kineserne innsett at Kims oppførsel undergraver kinesisk sikkerhet, og har da derfor den siste tida hatt en strengere tone overfor Kim. De frykter at denne aggressive retorikken skal ende med at dere Nord-Korea graver sin egen grav, og at en nordkoreansk kollaps styrker det mange kinesere opplever som USAs forsøk på å omringe Kina.

denne enkelte store kinesiske innflytelsen i regionen.

Mange mener da usa nå bruker Nord-Korea som en anledning til å forfølge sin Asia-strategi og etablere seg tyngre i øst.

Kina er enda Nord-Koreas eneste støttespiller i regionen, og er da en betydelig kilde til nødhjelp, investeringer og handel for Pyongyang.

Kineserne ser Nord-Korea som en viktig buffer mellom egne grenser og usa-allierte Sør-Korea. Denne siste tida er det imidlertid kommet Varsler tegn på at Beijings irritasjon over I 2011 kunngjorde Barack Obama at Nord-Koreas aggressive rettorikk USAs militære framtid ligger i øst. øker. De frykter at den aggressive I løpet av de neste årene skal store retorikken skal ende med at dere antall tropper flyttes til Asia. Kina, Nord-Korea graver sin egen grav, og som på tross av de siste tiårenes at en nordkoreansk kollaps styrker enorme økonomiske vekst fortsatt usas forsøk på å omringe Kina. er kraftig underlegne amerikanDe frykter at denne aggressive erne militært, leser usas militære retorikken skal ende med at dere strategi i Asia som et forsøk på å Nord-Korea graver sin egen grav, og omringe Kina og demme opp for en nordkoreansk kollaps.

MARTE FRØYSE VIDVEI BACHELOR I MEDIEDESIGN 35

36 REDESIGN AV AVIS KLASSEKAMPEN

MARTE FRØYSE VIDVEI BACHELOR I MEDIEDESIGN 37

38 REDESIGN AV AVIS KLASSEKAMPEN

Bokmagasinet gjengitt i 100% størrelse.

K

BOKMAGASINET Nr. 7 | 9. april 2012 Klassekampen

Det er dette som er realisme 15 Bjørneboes siste verk 24 Ingen nøytral grunn 32 Nytt historieverk 42

MARTE FRØYSE VIDVEI BACHELOR I MEDIEDESIGN 39

Bokmagasinet gjengitt i 100% størrelse.

8

BOKMAGASINET K

lørdag. 9. mars 2013

Portrettet

BJØRNEBOES SISTE VERK I dag er det 35 år siden dikteren Jens Bjørneboe døde. På Veierland utenfor Tønsberg ligger dikterens grav, like ved huset han bodde i det siste året av sitt liv.

STIAN MYRSETH

Jeg forlanger at det skal skje noe med meg, når jeg leser en bok.

Den skal forandre meg.

Jens Ingvald Bjørneboe (født 9. oktober 1920 i Kristiansand, død 9. mai 1976 på Veierland i Nøtterøy kommune) var en norsk forfatter med stor produksjon og sterkt samfunnsengasjement. Han utfoldet seg i ulike genrer: romaner, lyrikk, essays og artikler.

40 REDESIGN AV AVIS KLASSEKAMPEN

Veierland er klar for våren, hvilende i en grågul vinterham som er i ferd med å miste grepet om landskapet. En stille øy, uten stress og trafikk. Etter en kort ferjetur er du omgitt av en besynderlig stillhet. Bak et jorde ligger huset Eik-vold: en staselig, gammel villa i gult og hvitt, ennå godt synlig mellom løvtrærne som snart skal flamme i grønt.

Det var i dette huset Jens Bjørneboe tok sitt eget liv: søndag 9. mai 1976, 55 år gammel.

Dagen etter slo det meningsløse førstesideoppslaget mot Dagbladets lesere: «Jens Bjørneboe døde i går». Med tanke på hvor levende også engasjert Bjørneboe hadde deltatt i sin samtid, virket budskapet om hans død som et paradoks, en umulighet.

Men som Simen Skjønsberg skrev i sin nek-rolog: «Nå er Jens Bjørneboe død. For å si det som sant er: Det kan ikke forbause noen som kjenner hans liv og diktning… Hvordan kan et menneske som i den grad er i stand til å se inn i menneskenes ufattelige ondskap, ha kraft til å fortsette livet?»

Men helt fra Bjørneboes tid som kunstmaler på 1940-tallet merkes hans fascinasjon for naturen: for skjønnheten i fjell, hav og himmel.

Spenning og musikk Ved siden av sine enorme etiske ambisjoner – hans hovedverk er intet mindre enn en prosedyre mot menneskeheten og da dens misgjerninger – hadde Bjørneboe en utpreget estetisk sans. Gjennom hans diktning glir en stilleflytende strøm av landskapsskildringer; nesten umerkelig, fordi hans rettferdige vrede og polemiske snert er så mye mer synlige.

Men helt fra Bjørneboes tid som kunstmaler på 1940-tallet merkes hans fascinasjon for naturen: for skjønnheten i fjell, hav, himmel, trær, stjerner, lys og mørke.

Mens Europa sto i brann, malte Bjørneboe bilder inspirert av impresjonisten Cézanne, kunstneren som følge diktet «Paul Cézannes død» (1963) «bygger om vårt billede av verden/så alt blir krefter, spenning og musikk...»

Det som ligger under, dukker opp igjen og igjen med hamrende kraft i Bjørneboes verk: Det ondes problem; det ufattelige at menneskene under slike lysende omstendigheter velger å forvandle kloden til et slaktehus. Det var dette huset Jens Bjørneboe tok sitt eget liv, 55 år gammel.

Bokmagasinet gjengitt i 100% størrelse.

lørdag. 9. mars 2013 BOKMAGASINET K 9

Jens Bjørneboe

Haiene Jens Bjørneboe Sjanger Roman Forlag Gyldendal Utgivelsesår 1977 Språk Bokmål Sider 207

Sommernetter Landskapet gjør noe med den som befinner seg i det. I 1953 er Bjørneboe i artikkelen «På barndommens lekeplasser» i Kristiansand, som han i sin tid hadde forlatt etter at han som gymnasiast ble utvist fra Kristiansand Katedralskole. Han ser for seg barndommens gate, «brolegningen, de gamle treveggene, den hvitmalte empire og to kjempemessige kastanjetrær over de sortglaserte takstener», noe som kjennetegner han.

Hvordan kan et menneske som i den grad er i stand til å se inn i menneskenes ufattelige ondskap, ha kraft til å fortsette dette livet?

Og han forsøker å erindre når landskapsfølelsen våknet i ham: «Inntil et visst punkt i vår barndom er sommernetter, eftermiddager, den lave, eventyrlige horisont bare naturlige, selvfølgelige ting. Men en dag, eller rettere sagt ett, ett bestemt sekund ser man det for første gang, og alle senere opplevelser av samme natur er et gjensyn med dette første øyeblikk. Det er møtet som streifer oss, møtet med øyeblikket.»

Eller havet, som han også vokste opp med, og som han kjenner igjen i konsentrat når han i essayet «Havmannen» fortærer en musling hos en gatehandler i en landsby sør for Napoli. Den har en smak som også «inneholder nesten alt man bør vite om havet; den består av tang, vind, solskinn, klipper, koraller, måneskinn og morild, samlet i én eneste stor dråpe».

Ørretfiske Den da impresjonistiske maleren omsetter sine visjoner til ord i «Et brev om sol og regn» (1953), fra da Hallingdal: «Sett gjennom regnsløret tér fjelltoppen seg virkelig som et fjernt Soria Moria land, en verden utenfor rekkevidde av lensmann og fut. Men mellom solslottet og meg ligger der blåne efter blåne, bare med de avvikelse at ingen av dem er blå. Noen ligger i regn, et par i sol - og farvene spenner fra et matt, gyldent duskregn til en høy, syngende rødfiolett tone. Bare dalen under meg og de nærmeste fjellene ligger innsmurt i fuktighetens gulaktige grønnsåpe. Men verken farvene eller regnskurene er konstante.

I hele dag har himmel og jord vært underkastet revolusjon og uro.»

Bjørneboe som friluftsmann? Det også. Som når han i «Et brev om ørret» i 1955 konstaterer et «all fisk er vakker. Også sei, lyr og torsk er vakre dyr.

Der finnes et opplagt forhold mellom skjønnhet og velsmak. Og de livstegn de gir fra seg; hvittingens nervøse, lille dirring i snøret, og makrellens

HAIENE

kampklare livskraft! Alt er deler av fisken. Herligst biter ørreten; heftig og lynsnart strammer den snøret. Det er noe musikalsk i anslaget, noe som minner om de første to taktene i en symfoni».

Uendelighet Overalt slipper Bjørneboe naturen til i teksten, under bruene i Paris konstaterer han at «ikke en strømhvirvel, ikke en krusning røper at noe beveger seg. Vannet står. Det står slik som tiden står».

Eller i tog fra Moskva til Leningrad, der slettene gir «en ubeskrivelig følelse av naturens uendelighet, sterkere enn havet, fordi sletten tross alt er rikere og mer variert.Til min gamle inndeling av naturen i tre grunnelementer, i havet, fjellet og skogen, – kommer her sletten til som egen verden, som rommet , som avstand . Melankolien ved dette landskapet er like endeløs som sletten selv».

Bjørneboe kan finne en «dødens renhet» i en sandstrand i «Vinter i Bellepalma» (1958), «...den ligner et surrealistisk maleri. Bare strandbredd, horisont og ingenting». Eller skogslandskapet i «Drømmen og hjulet» (1964), der «dalen luktet av dugg og gress om morgenen, og av tusen lukter fra skogen om kvelden».

Ved graven I hovedverket «Frihetens øyeblikk» (1966) er det som om Bjørneboe samler brokkene av landskapsrefleksjoner i en sekvens der han skildrer klodens «umåtelige skjønnhet».

Han lovpriser alt fra da «slumgater, horehus, fengsler og havnekvarterer» til regnvær, mose, øygrupper og appelsintrær. Alt som kan erfares har sin skjønnhet, og verden er full av «stjerner og ekskrementer».

Hovedpersonen i den boka svimler overfor sine omgivelser: «Landskapene er så vakre, at de er egnet til å vekke mistanke; man tenker: her må ligge noe under!»

Det som ligger under, dukker opp igjen og igjen med hamrende kraft i Bjørneboes verk: Det ondes problem; det ufattelige at menneskene under slike lysende omstendigheter velger å forvandle kloden til et slaktehus.

Ondskap Bjørneboe kan da finne en «dødens renhet» i en sandstrand i «Vinter i Bellepalma» (1958), «...den ligner et surrealistisk maleri. Bare strandbredd, horisont og ingenting». Eller skogslandskapet i «Drømmen og hjulet» (1964), der «dalen luktet av dugg og gress om morgenen, og av tusen lukter fra skogen om kvelden». Han lovpriser alt fra da «slumgater, horehus, fengsler og havnekvarterer» til regnvær og mose, men også selve livet.

Uten en tråd Jens Bjørneboe Sjanger Roman Forlag Gyldendal Utgivelsesår 1969 Språk Bokmål Sider 310

Jonas Jens Bjørneboe Sjanger Roman Forlag Gyldendal Utgivelsesår 1965 Språk Bokmål Sider 244

Drømmen Jens Bjørneboe Sjanger Roman Forlag Gyldendal Utgivelsesår 1957 Språk Bokmål Sider 150

Mitt hjerte Jens Bjørneboe Sjanger Roman Forlag Gyldendal Utgivelsesår 1945 Språk Bokmål Sider 354

MARTE FRØYSE VIDVEI BACHELOR I MEDIEDESIGN 41

03

Kalligrafi Komponert tekstbilde

OM EMNET

UTDRAG FRA BRIEF

Veileder: Helene C. Jenssen.

Semester: Vår 2012.

Individuelt.

Design bokstaver ut fra en gjenstand/form, og lag ferdig et helt alfabet. Benytt dette alfabetet i en selvvalgt tekst og komponer et tekstbilde. Legg stor vekt på rytme, negative flater og tekstur.

SPESIFIKASJONER

BESKRIVELSE AV PROSESSEN

Format: A1.

Verktøy: Filttusj og akrylmaling.

På neste side kan dere se bilder fra prosessen. Jeg startet med å finne en form som jeg syns var spennende, for så å studere hvilke trekk denne formen har. Som dere kan se, formen var hjortens gevir. Jeg begynte så å tegne alfabetet på forskjellige måter, for å se hvilket utrykk jeg foretrakk. For å ha større fleksiblitet i prosessen for å finne rett form på bokstavene, tegnet jeg på kalkérpapir. Da fikk jeg muligheten til å kjapt tegne nye forslag, dersom det var noe jeg ikke var fornøyd med.

Da oppgaven var å benytte alfabetet i en selvalgt tekst og komponere et tekstbilde, hadde jeg underveis i prosessen tenkt på hva som skulle stå og hvordan dette skulle komponeres. Jeg skrev en tekst som passer temaet og utrykket jeg ville ha, samt skisserte opp idéer for komposisjon. Jeg kom fram til at teksten skulle bli hjortens gevir, og at på avstand skulle det se ut som et gevir – men man ville gå nærmere for å se hva som var annerledes med dette geviret. For så oppdage at det står noe der, og bruke tid på lese teksten.

Etter å ha sagt meg fornøyd med hele alfabetet, samlet jeg alle på A3-ark, slik at jeg kunne lage kopier i ulike størrelser. Jeg jobbet med komposisjonen av geviret på lysbord, hvor jeg lagde flere utkast for å finne rett utrykk. Jeg tegnet over endelig utkast på A1, hvor jeg brukte brun filtpenn og fylte inn med akrylmaling.

LØSNING Gjennom faget fikk vi en god innføring i bokstavenes oppbygging, bruk av pennesplitt og å utrykke seg via håndverk. Jeg designet et alfabet med utgangspunkt i formen på hjortens gevir. Etter mange timer med tegning, kalkérpapir, kopimaskin og lysbord, lagde jeg en komposisjon av bokstavene ut fra en selvskreven tekst. Jeg har hatt størst fokus på tekstur og uttrykk, fremfor leselighet. Teksten er heller ment som en ekstra bonus når man får øye på den.

Skisser fra ulike stadier av prosessen.

44 KALLIGRAFI KOMPONERT TEKSTBILDE

MARTE FRØYSE VIDVEI BACHELOR I MEDIEDESIGN 45

46 VISUELL IDENTITET GLASSVERKET GJØVIK

MARTE FRØYSE VIDVEI BACHELOR I MEDIEDESIGN 47

48 KALLIGRAFI KOMPONERT TEKSTBILDE

MARTE FRØYSE VIDVEI BACHELOR I MEDIEDESIGN 49

50 KALLIGRAFI KOMPONERT TEKSTBILDE

A deer walking through the silent wood It’s like it was never there Leaving only it’s footprints behind A deer walking

MARTE FRØYSE VIDVEI BACHELOR I MEDIEDESIGN 51

04

Skriftdesign Adonia

OM EMNET

UTDRAG FRA BRIEF

Veileder: Veronica Burian.

Semester: Vår 2013.

Individuelt.

Se etter inspirasjon for en ny individuell skrift. Bestem deg for hva du vil at teksten skal brukes til og hvordan den skal brukes. Skal den fungere i bøker, magasiner, web eller annet? Studentene vil bli bedt om å skisse noen bokstaver på forhånd av kurset. I begynnelsen av kurset vil studentene jobbe med de strukturelle elementene som kontrast, koblinger, strektykkelse og kurver på papir for så senere digitalisere bokstavene ved bruk av FontLab. Til slutt vil studentene sitte igjen med et utvalg bokstaver slik at de så kan designe resten av alfabetet.

SPESIFIKASJONER Format: 200 × 260 mm.

Typografi: Adonia, Ronnia.

Kilder: Bilder av Richard Avedon.

Verktøy: FontLab, Adobe InDesign.

LØSNING Kurset handlet i hovedsak om å lære hvordan bokstavformene henger sammen og er bygget opp, samt en innføring i FontLab. Dette var nyttig og god kunnskap, som jeg ser at jeg kan benytte meg av i flere sammenhenger senere. Jeg ble inspirert av skrifttyper som ofte blir brukt som overskrifter i motemagasiner, som de moderne skrifttypene Didot og Bodoni. Skrifttypen min har fått navnet Adonia, og har kjennetegn som høy strekkontrast, tynne seriffer, vertikal akse og elegante kurver. Adonia er ment for å brukes i store størrelser og overskrifter, på grunn av den store strekkontrasten. Resultatet er et norsk versal- og minuskelalfabet, samt noen tegn.

Skisser fra ulike stadier av prosessen.

54 SKRIFTDESIGN ADONIA

MARTE FRØYSE VIDVEI BACHELOR I MEDIEDESIGN 55

56 SKRIFTDESIGN ADONIA

MARTE FRØYSE VIDVEI BACHELOR I MEDIEDESIGN 57

Adonia, versaler i 85 pt.

A B C D E F G H

I

J

K L M N O P Q R S T U V W X Y Z Æ Ø Å 58 SKRIFTDESIGN ADONIA

Adonia, minuskler i 85 pt.

a

b

c

d

e

f

g

h

i

j

k

l

m n

o

p

q

r

s

t

u

v w x

y

z æ ø

å MARTE FRØYSE VIDVEI BACHELOR I MEDIEDESIGN 59

Adonia, diakritiske tegn og tegn i 85 pt.

á

é

ú

ó

ä

ë

ö

?

!

*

.

,

:

;

60 SKRIFTDESIGN ADONIA

e

fg a c

f

tb d oy b ge

c

t

od

g

t

d

c

y

c c

goyb

t

MARTE FRØYSE VIDVEI BACHELOR I MEDIEDESIGN 61

05

Plakat Selvportrett

OM EMNET

UTDRAG FRA BRIEF

Veileder: Jesper Egemar.

Semester: Vår 2013.

Individuelt.

Du skal lage et selvportrett. Du står fritt til å velge teknikk og uttrykk.

Det kan være foto, collage, skulptur, tegning – eller kombinasjoner av disse eller andre teknikker. Portrettet skal ha et sterkt uttrykk og en tydelig identitet. Det må kunne fungere på avstand såvel som på nært hold. Selvportrettet skal være i form av en plakat. På plakaten skal det også være en tittel. Velg et ord som innholdsmessig skaper synergi sammen med illustrasjonen. Du kan velge å bruke språklige virkemidler som humor og/eller kontrast.

SPESIFIKASJONER Format: 500 × 700 mm.

Typografi: Kepler Std. Kilder: Egne bilder.

Verktøy: Adobe Photoshop.

LØSNING Å lage et selvportrett er en utfordrende oppgave, da man må velge et konsept innen et «emne» man kjenner bedre enn noe annet. Jeg syns prosjektet var lærerikt med tanke på en kundes møte med en grafisk designer, da det er vanskelig å velge et konsept, siden man ser så mange faktorer ved det man ønsker å fremstille grafisk.

Vi gikk sammen i grupper, og hadde en idémyldring rundt hverandres identitet. Jeg ble beskrevet med frasen, «rolig utenpå, men gal inni», som jeg valgte å gå videre med. Hovedsakelig går det ut på at jeg virker rolig og fattet, uansett hva jeg føler eller tenker. Jeg valgte derfor å fremstille meg selv som vrengt. Jeg ønsker at plakaten skal gi rom for tolkning.

Skisser fra startfasen av prosjektet.

64 PLAKAT SELVPORTRETT

MARTE FRØYSE VIDVEI BACHELOR I MEDIEDESIGN 65

66 PLAKAT SELVPORTRETT

Plakat gjengitt i 53% størrelse.

MARTE FRØYSE VIDVEI BACHELOR I MEDIEDESIGN 67

06

Visuell identitet Glassverket Gjøvik

OM EMNET

UTDRAG FRA BRIEF

Veileder: Vera Pahle.

Semester: Vår 2012.

Individuelt.

Utvikle visuell identitet for Glassverket Gjøvik i tråd med egen designstrategi (visjon, verdier, målgrupper, posisjon, moodboard, personas). Implementer visuell identitet på definerte touchpoint; bl.a. grunnelementer, postale trykksaker, informasjonsmateriell og emballasje.

SPESIFIKASJONER Format: Diverse.

Papir: Natural Honey 120 g, Munken Pure 120 g.

Typografi: Kepler Std, Trade Gothic LT Std. Kilder: Bilder fra Glassverket er egne, gamle bilder er fra Mjøsmuseet og andre bilder er ikke egne.

Verktøy: Adobe InDesign, Adobe Photoshop, Adobe Illustrator.

LØSNING I starten av prosjektet gjennomførte jeg en analyse av Glassverket Gjøvik, samt en kundebrief med daglig leder. Han kunne fortelle at Glassverket ble startet i 1807 av Caspar Kauffelt. Caspar Kauffelt jobbet hele livet for at Gjøvik skulle få bystatus, og som følge av all aktiviteten Glassverket førte med seg, fikk Gjøvik bystatus i 1861.

Dagens Glassverk er tuftet på de gode tradisjonene og innehar en stor kolleksjon av de gamle modellene. De er stolte av at alt i deres kolleksjon er produsert ved Glassverket Gjøvik, og det er viktig for dem å ivareta gamle, norske håndverkstradisjoner. Kunden kunne fortelle at de ville ha et større nisjemarked og formidle merverdi. De har et stort fokus på kvalitet, og formidle historien og håndverket bak glasset. På bakgrunn av analyse og kundebrief utviklet jeg visjon: «Glassverket Gjøvik ønsker å fortelle den gode historien, formidlet med tradisjon og unikt håndverk» og verdier: «Positiv opplevelse, tradisjonsbærende, tilhørighet, klassisk».

Ved å forsterke og spille på det historiske aspektet i den visuelle identiteten, vil kunden kunne føle tilhørighet til bedriften og produktene deres. Dette vil føre til en positiv opplevelse og merverdi for kundene, ved at man ser verdien og historien bak deres unike produkter. Et viktig fokus er å kunne skille seg ut fra konkurrenter.

Skisser i startfasen av prosjektet.

70 VISUELL IDENTITET GLASSVERKET GJØVIK

MARTE FRØYSE VIDVEI BACHELOR I MEDIEDESIGN 71

72 VISUELL IDENTITET GLASSVERKET GJØVIK

MARTE FRØYSE VIDVEI BACHELOR I MEDIEDESIGN 73

74 VISUELL IDENTITET GLASSVERKET GJØVIK

MARTE FRØYSE VIDVEI BACHELOR I MEDIEDESIGN 75

Logo i farge, logo i svart og logo i negativ.

76 VISUELL IDENTITET GLASSVERKET GJØVIK

Kepler Std Regular, Kepler Std Bold og Trade Gothic LT Std Regular.

Fargepaletten brukt i profilen.

ABCDEFGHIJKLMNOPQRSTUVWXYZÆØÅ abcdefghijklmnopqrstuvwxyzæøå abcdefghijklmnopqrstuvwxyzæøå 1234567890.,-!?%*@()+«» ABCDEFGHIJKLMNOPQRSTUVWXYZÆØÅ abcdefghijklmnopqrstuvwxyzæøå abcdefghijklmnopqrstuvwxyzæøå 1234567890.,-!?%*@()+«» ABCDEFGHIJKLMNOPQRSTUVWXYZÆØÅ abcdefghijklmnopqrstuvwxyzæøå

abcdefghijklmnopqrstuvwxyzæøå 1234567890.,-!?%*@()+«»

PANTONE 7506 U C: 0, M: 2, Y: 7, K: 1 R: 252, G: 244, B: 232 L: 96,46, A: 0,669, B: 6,35

PANTONE 4625 U C: 39, M: 44, Y: 59, K: 9 R: 153, G: 130, B: 106 L: 59,69, A: 7, 362, B: 18,15

PANTONE 4625 U C: 0, M: 60, Y: 100, K: 79 R: 87, G: 39, B: 0 L: 12,61, A: 19,09, B: 29,03

MARTE FRØYSE VIDVEI BACHELOR I MEDIEDESIGN 77

Konvolutt forside og bakside gjengitt i 100% størrelse.

Visittkort forside og bakside gjengitt i 100% størrelse.

glassverket glassverket gjøvik gjøvik Brennerigt.

Brennerigt. 1–3 1–3 2815 Gjøvik 2815 Gjøvik

daglig leder glassverket gjøvik Steffen Csirmaz Brennerigt. 1–3 steffen.csirmaz@gg.no 2815 Gjøvik +47 900 14 677 +47 61 13 24 70 www.glassverket.no

78 VISUELL IDENTITET GLASSVERKET GJØVIK

daglig leder glassverket gjøvik Steffen Csirmaz Brennerigt. 1–3

Brevark forside gjengitt i 100% størrelse.

Trine Hansen v/ Gamletorvet Spiseri Hans Mustads gate 4c 2818 Gjøvik

Gjøvik, 09.07.12

Glass designet for Gamletorvet Spiseri For en del år tilbake, før sms, Internett og e-post var tatt i bruk, kunne folk holde kontakt med venner og kjente ved å skrive brev og sende dem i posten. Fremdeles er det mange som liker denne formen for kommunikasjon. Den er ikke så rask som e-post, men mange synes det er trivelig å sette seg ned med et papirbrev i fred og ro. Det er få formelle krav til slike privatbrev, men det er vanlig å skriveen åpningshilsen, for eksempel «Hei!» eller «Kjære… » før selve brevet begynner. Datoen og underskriften din må selvsagt også være på plass. Ellers kan du skrive som du vil.

Det er likevel god brevskikk å være opptatt av mottakeren og for eksempel spørre etter at nytt, spørre hvordan det står til, osv., og ikke bare skrive om seg selv. I dag bruker vi gjerne vi Internett og sms for å kommunisere kjapt og effektivt. Meldingene vi sender da, blir som regel kortere enn et papirbrev. Til gjengjeld får vi raskt svar tilbake, og kan du sende en ny melding.

Det finnes regler for hvordan et formelt brev bør se ut. De formelle brevene er da høflige i tonen, og de er gjerne upersonlige. Det er naturlig å holde en viss avstand mellom sender og mottaker, for ofte kjenner de ikke hverandre. Offentlige og private bedrifter og offentlige og private kontorer – men også privatpersoner – sender og mottar formelle brev. Det kan være brev som gjør rede for en sak, som informerer om noe, eller brev der avsenderen stiller spørsmål eller ber om noe.

Også formelle brev kan vi sende på to måter: i posten eller elektronisk. Sender vi brevet i posten, kan vi velge om vi vil skrive det forhånd eller på pc. Sender vi det elektronisk, kan vi enten skrive brevet direkte i e-posten, eller vi kan sende det som vedlegg. Det siste er kan da kanskje det beste, spesielt hvis brevet er en søknad. Da skriver vi kort i selve e-posten hva saken gjelder, og viser til vedlegget.

Med vennlig hilsen

Steffen Csirmaz Daglig leder

adresse Brennerigt. 1–3 2815 Gjøvik

telefon +47 61 13 24 70

web post@glassverket.no www.glassverket.no

MARTE FRØYSE VIDVEI BACHELOR I MEDIEDESIGN 79

Brosjyre forside og bakside gjengitt i 100% størrelse.

grunnlagt på glass Glassverket, tidligere kalt Gjøvigs Glasværk, ble Napoleonskrigen, unionsoppløsning og svært startet i 1807 av tyskeren Caspar Kauffelt.

Han dårlige markeder førte til at Glassverket opphørte grunnlagt på glass startet Norges første privateide glassverk. Det var i 1843. Som følge av all aktiviteten glassverket da flere glassverk som var anlagt på offentlige førte med seg, fikk Gjøvik bystatus i 1861. Caspar Glassverket, tidligerenærhet kalt Gjøvigs Glasværk, ble Kauffelt Napoleonskrigen, og svært midler, i umiddelbar var både Biri, Hurdal jobbet hele unionsoppløsning livet for at Gjøvik skulle bli startet i 1807 Glassverk av tyskeren Caspar markeder førte til atdet.

Glassverket opphørte og Hadeland i full drift.Kauffelt. Han dårlige by, og sønnen hans klarte Gjøvik Glassverk startet privateide Det var ier1843.

Som Den Norges klassiskførste pregede stil- ogglassverk. moteretningen derfor en følge viktigav delallavaktiviteten Gjøvik bysglassverket historie. da flere glassverk som var anlagt på offentlige førte med seg, fikk Gjøvik by status i 1861.

Caspari empire fant veien til Norge og Glassverket, og Dagens Glassverk ble startet opp igjen midler, i umiddelbar nærhet både Biri, Hurdal helepålivet for at tradisjonene Gjøvik skulle bli noe av det flotteste som blevar laget i empire stilen Kauffelt 1993, ogjobbet er tuftet de gode og og Hadeland Glassverk i full drift. ble kjent for by, og sønnen hans det.en Gjøvik Glassverk er potpurrikrukka.

Glassverket norsk håndverk.

Viklarte innehar stor kolleksjon Den klassisk pregede og moteretningen en modellene viktig del avsamt Gjøvik historie. den koboltblå-fargen ogstilproduksjon av flasker, er av derfor de gamle nyebys og spennende empire fant veien til Norge og Glassverket, og Dagens Glassverk ble startet opp buteljer, karafler og klukkglass med forskjellig produkter i bruks- og kunstglass. Det varigjen 30–40i noe av det flotteste som ble laget i empire stilen 1993, og er tuftet på de gode tradisjonene type dekor på. mann som hadde fast arbeid på glassverket. og er potpurrikrukka. Glassverket ble kjent for norsk håndverk. Vi innehar en stor kolleksjon den koboltblå-fargen og produksjon av flasker, av de gamle modellene samt nye og spennende buteljer, karafler og klukkglass med forskjellig produkter i bruks- og kunstglass. Det var 30–40 type dekor på. mann som hadde fast arbeid på glassverket.

smeltes på 1

Storgaden Gjøvig, 1885.

Storgaden Gjøvig, 1885.

80 VISUELL IDENTITET GLASSVERKET GJØVIK

Ovnen som smelter glassmassen holder ca. 1100 på 1 grader, og vi bruker den sammensmeltes redskapen som for 200 år siden. Når glasset er ferdig blåst settes det i en kjøleovn på 430 grader, for så å gradvis Ovnen somtil smelter glassmassenNoen holder 1100 kjøles ned romtemperatur. av ca. landets grader, og glassblåsere vi bruker denholder sammen redskapen som dyktigste til på Glassverket. for 200 år siden.

Når glasset er ferdig blåst settes Anne Karlsen bestemte seg allerede når hun det enårkjøleovn påvar 430glassblåser grader, forhun så åville gradvis var i10 for at det bli. kjøles ned til romtemperatur.

Noen av landets Hun har fulgt denne kursen stødig, og jobber i dyktigste glassblåsere holder til på Glassverket. dag på Glassverket.

Anne Karlsen bestemte seg allerede nårinntil hun Glassverket holder til i et teglsteinbygg var 10 år for at det var glassblåser hun ville bli.

Hunnselva, vegg i vegg med Mjøsmuseet og det Hun fulgt denne kursen stødig, og jobber i storehar Vitensenteret. dag på Glassverket.

Glassverket holder til i et teglsteinbygg inntil Hunnselva, vegg i vegg med Mjøsmuseet og det store Vitensenteret.

adresse Brennerigt. 1–3 2815 Gjøvik adresse telefon Brennerigt. +47 61 13 241–3 70 2815 Gjøvik web telefon post@glassverket.no +47 61 13 24 70 www.glassverket.no web post@glassverket.no www.glassverket.no

1100 grader Gjøvik er i dag en flott by, med et trivelig

1100 grader spekket med aktiviteter og handelssentrum opplevelser omgitt av bølgende åser og grønne lunger tett ved Mjøsas blanke speil.

Gjøvik er i dag en flott by,års med et trivelig I 2011 feiret vi byens 150 jubilum med handelssentrum med aktiviteter og mange spennende spekket arrangementer og ikke minst opplevelser omgitt av bølgende åser og grønne mange nye produkter. Glassverket Gjøvik ivaretar lunger ved Mjøsas blanke speil. norske tett håndverkstradisjoner I 2011 feiret vi byens 150 års jubilum med Besøk oss mandag–fredag 11.00–17.00, og mange spennende arrangementer og ikke minst lørdag 10.00–15.00.

Våre dyktige medarbeidere mange nye produkter.

Glassverket ivaretar bistår deg med å finne det rette Gjøvik produktet for norske håndverkstradisjoner din anledning. Opplev 200 år gamle håndverksBesøk ossutført mandag–fredag 11.00–17.00, og tradisjoner av landets beste glassblåsere. lørdag 10.00–15.00. Våre dyktige medarbeidere bistår deg med å finne det rette produktet for din anledning. Opplev 200 år gamle håndverkstradisjoner utført av landets beste glassblåsere.

MARTE FRØYSE VIDVEI BACHELOR I MEDIEDESIGN 81

Emballasje gjengitt i 100% størrelse.

skibladnerglass Designet og håndlaget på Glassverket Gjøvik.

Brukes til øl, vin, cognac og akevitt.

Skibladners res

82 VISUELL IDENTITET GLASSVERKET GJØVIK

Skibladners mannskap, 1867.

Skibladnerglass 2. august 1856 ble Skibladner satt i fart. Siden da har skipet hele tiden gått i rute mellom Eidsvoll og Lillehammer. Skibladner er verdens eldste hjuldamper, og går under navnet «Mjøsas Hvite Svane».

Skibladner er i våre dager først og fremst turistskip. Skibladner gjør det mulig for de reisende, i fullt monn, å oppleve mjøslandskapet slik det bør sees, – fra sjøsiden. Selv om skipet skovler seg fram med bra fart, tar turen selvsagt lengre tid enn med tog eller bil.

Skibladners Venner har gitt nye vinglass til restauranten om bord.

Disse er designet og håndlaget på Glassverket Gjøvik, og brukes til øl, vin, cognac og akevitt. Nå kan du få kjøpt disse glassene med gravering til medlemspris. Skibladnerglass i gaveeske á 2 stk, 690,–

staurant, 1883.

MARTE FRØYSE VIDVEI BACHELOR I MEDIEDESIGN 83

Omslagsmappe forside gjengitt i 90% størrelse.

84 VISUELL IDENTITET GLASSVERKET GJØVIK

Omslagsmappe innside med klaffer gjengitt i 90% størrelse.

MARTE FRØYSE VIDVEI BACHELOR I MEDIEDESIGN 85

07

Vitenskapelig tidsskrift JTWC

OM EMNET

UTDRAG FRA BRIEF

Veileder: Ole Lund.

Semester: Høst 2011.

Gruppearbeid innmat med Stine Berg.

Individuelt omslag.

Oppgaven gikk ut på å redesign av et eksisterende vitenskapelig tidsskrift. Utfordringen i prosjektet lå i utvikle et nytt design som forholdt seg til internasjonale sjangerkonvensjoner som gjelder for denne typen tidsskrift der den grafiske formen skulle signaliserer at det aktuelle tidsskriftet er et veletablert og anerkjent akademisk tidsskrift. Å utvikle et design basert på et tidsriktig og tiltalende formspråk som i tillegg har høy grad av praktisk funksjonalitet og brukervennlighet. Vi skulle også differensiere på en enkel måte fra nummer til nummer og årgang til årgang, i tillegg til å fokusere på detaljtypografi.

SPESIFIKASJONER Format: 240 × 170 mm.

Typografi: Scala og Scala Sans.

Kilder: Bilder fra www.colourbox.com.

Verktøy: Adobe InDesign, Adobe Photoshop, Adobe Illustrator.

LØSNING Vi har redesignet Journal of Technical Writing and Communication.

Det var viktig for oss å beholde den faglige kvaliteten som dette tidsskriftet allerede stod for, og la det komme til utrykk i designet.

Samtidig ville vi modernisere og trekke mer oppmerksomhet til tidsskriftet. Vi har satt opp et gridsystem som er tilpasset denne type utgivelse, med praktisk funksjonalitet for ulike typer artikler. Vi har arbeidet mye med detaljtypografi, dette spesielt for å skape en tydelig differensiering mellom tekstnivåer. Årganger er skilt via fargekoding, samt skriftlig. Ulike nummer innen hver årgang er skilt via et punktsystem på ryggen og skriftlig.

Valg av omslagsbilder kan tillates å være ganske abstrakt men kan også gjerne har en tilhørighet til utgavens tema.

88 VITENSKAPELIG TIDSSKRIFT JTWC

MARTE FRØYSE VIDVEI BACHELOR I MEDIEDESIGN 89

90 VITENSKAPELIG TIDSSKRIFT JTWC

MARTE FRØYSE VIDVEI BACHELOR I MEDIEDESIGN 91

92 VITENSKAPELIG TIDSSKRIFT JTWC

MARTE FRØYSE VIDVEI BACHELOR I MEDIEDESIGN 93

Omslag gjengitt i 70% størrelse.

JOURNAL OF

TECHNICAL WRITING

TECHNICAL WRITING

COMMUNICATION Global Special

Contents

4

vol. 43 | no. 1 | 2012

From the Editor’s Desk Charles H. Sides

academic articles 7

Moving international technical communication forward: A world englishes approach

15

Outlining purposes: Stating the nature of the present research methods

22

Verbal abuse in the army of the Cumberland: William Rosecrans’

Journal of Technical Writing & Communication | vol. 43 | no. 3 | 2012

Journal of Technical Writing & Communication | vol. 43 | no. 1 | 2012

JOURNAL OF

COMMUNICATION Business Special vol. 43 | no. 3 | 2012

acid tongue speaks 34

Meeting students where they are: Advancing a theory and practice

41

Teaching Spelling: To english-language learners

bookreviews

by Michael G. Moran Book review author: Johanna Scirling 42

Composition & copyright: Perspectives on teaching

by Don Torrieri Book review author: John C. Gooch

50

Contributors

ISBN 0-7016-3648-3

6 781847 886613

43

43

JOURNAL OF

TECHNICAL WRITING

TECHNICAL WRITING

COMMUNICATION Learning Special

Contents

4

vol. 43 | no. 4 | 2012

From the Editor’s Desk Charles H. Sides

academic articles 7

Moving international technical communication forward: A world englishes approach

15

Outlining purposes: Stating the nature of the present research methods

22

Verbal abuse in the army of the Cumberland: William Rosecrans’

Journal of Technical Writing & Communication | vol. 44 | no. 1 | 2013

Journal of Technical Writing & Communication | vol. 43 | no. 4 | 2012

JOURNAL OF

acid tongue speaks 34

Meeting students where they are: Advancing a theory and practice

41

Teaching Spelling: To english-language learners

bookreviews

by Michael G. Moran Book review author: Johanna Scirling 42

Composition & copyright: Perspectives on teaching

by Don Torrieri Book review author: John C. Gooch

50

Contributors

ISBN 0-7016-3648-3

43

6 781847 886613

94 VITENSKAPELIG TIDSSKRIFT JTWC

44

COMMUNICATION Audience Special vol. 44 | no. 1 | 2013

Rygger fra to ulike årganger gjengitt i 100% størrelse.

JOURNAL JOURNAL OF OF

Charles H. Charles SidesH. Sides

academic academic articles articles Moving 7 international Moving international technicaltechnical communication communication forward:forward: A world A englishes world englishes approachapproach Outlining 15 Outlining purposes: purposes: Stating the Stating nature theofnature the present of the present researchresearch methodsmethods Verbal 22 abuse Verbal inabuse the army in the of the army Cumberland: of the Cumberland: William William Rosecrans’ Rosecrans’

Journal of Technical Writing & Communication | vol. 44 | no. 1 | 2013

From 4 theFrom Editor’s the Desk Editor’s Desk

Journal of Technical Writing & Communication | vol. 43 | no. 4 | 2012

ntents Contents

43

44

TECHNICAL TECHNICAL WRITING WRITING

COMMUNICATION COMMUNICATIO

Learning Audience SpecialSpeci

vol. 43 |vol. no.42 4 || 2012 no. 3 | 20

acid tongue acidspeaks tongue speaks Meeting 34 Meeting studentsstudents where they where are:they Advancing are: Advancing a theory aand theory practice and practice

bookreviews bookreviews Teaching 41 Teaching Spelling:Spelling: To english-language To english-language learners learners

by Michael

by Michael G. Moran G. Moran Book review Bookauthor: reviewJohanna author: Johanna Scirling Scirling Composition 42 Composition & copyright: & copyright: Perspectives Perspectives on teaching on teaching

by Don Torrieri

by Don Torrieri Book review Bookauthor: reviewJohn author: C. Gooch John C. Gooch

Contributors 50 Contributors

0-7016-3648-3 ISBN 0-7016-3648-3

7818476 886613 781847 886613

MARTE FRØYSE VIDVEI BACHELOR I MEDIEDESIGN 95

Omslag gjengitt i 100% størrelse.

4

From the Editor’s Desk Charles H. Sides

academic articles 7

Moving international technical communication forward: A world englishes approach

15

Outlining purposes: Stating the nature of the present research methods

22

Verbal abuse in the army of the Cumberland: William Rosecrans’

Journal of Technical Writing & Communication | vol. 43 | no. 2 | 2012

Contents

acid tongue speaks 34

Meeting students where they are: Advancing a theory and practice

bookreviews 41

Teaching Spelling: To english-language learners

by Michael G. Moran Book review author: Johanna Scirling

42

Composition & copyright: Perspectives on teaching

by Don Torrieri Book review author: John C. Gooch

50

Contributors

ISBN 0-7016-3648-3

6 781847 886613

96 VITENSKAPELIG TIDSSKRIFT JTWC

4

JOURNAL OF

TECHNICAL WRITING

COMMUNICATION Communication Special vol. 43 | no. 2 | 2012

43

MARTE FRØYSE VIDVEI BACHELOR I MEDIEDESIGN 97

Innmat gjengitt i 100% størrelse.

Journal of Technical Writing & Communication

Editor Charles H. Sides Chair, Department of Communication; Fitchburg State College, Massachusetts Book Review Editor Elizabeth Tebeaux Texas A & M University Executive board Paul V. Anderson Master Degree Program in Technical and Scientific Communication; Miami University, Ohio David N. Dobrin B2B Analysts; Cambridge, Massachusettes Carel J. M. Jansen Department of Buisness Communication; Nijmegen University, The Netherlands Frederick T. Kiley Director, National Defence, University Press; Washington, D.C. John Kirkman Communication Consultant, Ramsbury, Marlborough; Wiltshire, England Editorial board Brenton Faber Clarkson University Paul M.Dumbrowski Department of English; Univeristy of Central Florida, Russell Hirst, University of Tennessee

98 VITENSKAPELIG TIDSSKRIFT JTWC

The Journal of Technical Writing and Communication strives to meet the diverse communication needs of industry, management, government, and academia. For over thirty years, the Journal of Technical Writing and Communication has served as a major professional and scholarly Journal for practitioners and teachers of most functional forms of communication.

Our editors, Board members, and authors bring their ideas from the classroom, the laboratory, and a variety of corporate and industrial settings to provide our readers with valuable, provocative, and successful methods, techniques, theory, and case studies.

Since 1964, Baywood Publishing Company, Inc., has been committed to publishing scholarly and professional journals and books in the social sciences and humanities. We are dedicated to serving the academic and professional communities by providing the content they require in the format – print or electronic – that best meets their needs. In effect, these texts formally record the current trends in theory, research, and practice within the disciplines while also charting promising new directions for researchers, teachers, and practitioners.

Baywood Publishing Company, Inc. 26 Austin Avenue Box 337 Amityville, NY 11701 phone (631) 691 1270 fax (631) 691 1770 toll free order line (800) 638 7819 email: info@baywood.com web site: baywood.com Copyright © 2011 Baywood Publishing Company, Inc. Printed in the United States of America on acid-free recycled paper.

Contents

4

From the Editor’s Desk Charles H. Sides

academic articles 7

Moving international technical communication forward: A world englishes approach

15

Outlining purposes: Stating the nature of the present research methods

22

Verbal abuse in the army of the Cumberland: William Rosecrans’ acid tongue

34

Meeting students where they are: Advancing a theory and practice

bookreviews 41

Teaching Spelling: To english-language learners

by Michael G. Moran Book review author: Johanna Scirling

42

Composition & copyright: Perspectives on teaching

by Don Torrieri Book review author: John C. Gooch

50

Contributors

MARTE FRØYSE VIDVEI BACHELOR I MEDIEDESIGN 99

Innmat gjengitt i 100% størrelse.

From the editor's desk

Issue number two Max Loges provides us with a brief but scintillating account of his big interpretation as to how verbal abuse led to a Civil War defeat. And while those among us who are not Civil War buffs might wonder what this has to do with technical communication, if we think about it, most of us have shared the experience of being verbally dressed down at some point in our careers. What is the natural reaction to this?

There have been numerous studies over the years that have examined translation issues with respect to technical communication; his study inquiresinto the challenges of difference within a single language.

In the first publication in this Journal from the Kingdom of Saudi Arabia, Wasima Shehzad presents a detailed and highly structured inquiry into the design and development of academic reports. In many of our technological institutions, these reports are students’ first introductions into the type of professional documentation that will be required throughout their careers. Christina Saidy, Mark Hannah, and Tom Sura explore an interesting issue-development classroom archives as a means to advancing technical communication pedagogy and learning.

Charles H. Sides Executive Editor

journal of technical writing & communication | vol. 41 | no. 2 | pp. 127–198

100 VITENSKAPELIG TIDSSKRIFT JTWC

aCademiC artiCles

Verbal abuse in the army of the Cumberland: William Rosecrans’ acid tounge Max Loges

Keywords Verbal abuse Army Threatening Harassment

Abstract Recent studies suggest that verbal abuse and harassment are relatively common in the workplace. These same studies show that such abuse decreases worker and satisfaction, undermines relationships, and distracts workers from functioning as team members committed to common goals. This study examines a classic example of verbal abuse and harassment in the workplace – that of Union Civil War General William Rosecrans toward his subordinates during a campaign conducted in the Tennessee during 1863. It can, in fact, be argued that Rosecrans’ abusive language was a major factor in the Union.

Research related to verbal abuse and harassment How often have you heard the complaint “It’s not what he said as much as how he said it”? Vicious outbursts are all too frequent in business and professional communication. Several researchers have studied the recent phenomena of flaming (a hostile expression of strong emotions) in online communication. Thompsen and Foulger have claimed that “flaming” is a universal trait in most e-mail messages (Chaplin 2007).

Lee examines the characteristic features of “flaming” along strategies for coping with it. Another manifestation of vicious outbursts is the bullying boss who has never learned to control their anger. journal of technical writing & communication | vol. 41 | no. 2 | pp. 127–198

MARTE FRØYSE VIDVEI BACHELOR I MEDIEDESIGN 101

Innmat gjengitt i 100% størrelse.

6

max loges | verbal abuse in the army of the cumberland

Figure 1. A study by Integra Reality Resources in 2000 reveales that over 42% of men and woman have witnessed yelling or other verbal abuse in the workplace.

Research related to verbal abuse and harassment

1.This study were conducted by Simula Resources in 2000 and 1,300 men and women over 18 years old perticipated.

How often have you heard the complaint “It’s not what he said as much as how he said it”? Vicious outbursts are all too frequent in business and professional communication. Several researchers have studied the recent phenomena of flaming (a hostile expression of strong emotions) in online communication. Thompsen and Foulger have claimed that “flaming” is a universal trait in most e-mail messages (Chaplin 2007).

Lee examines the characteristic features of “flaming” along the parttime with strategies for coping with it. Another manifestation of vicious outbursts is the bullying boss who has never learned to control his/her emotion. A study completed by Integra Reality Resources conducted in 2000 of 1,300 men and women 18 years old and over reported that 42% had witnessed yelling or other verbal abuse in the workplace. Another study released by the San Francisco based Employment Law Alliance found that 45% of those responding had worked for an abusive boss.

For the study, abuse was defined as verbal abuse, intimidation, and threatening gestures (Jansen 2008). The study relied on 1,000 random telephone surveys of 1,000 U.S. adults and extensive interviews with 534 full- or part-time workers.¹ In a Norwegian study of 2,023 workers from a pool of diverse occupations ranging from teachers to electricians, researchers found that 13% had observed verbal harassment, 7% had both observed and been victims of verbal harassment, while 2.7% had been victims of verbal harassment only. journal of technical writing & communication | 2011 | vol. 41 | no. 2

102 VITENSKAPELIG TIDSSKRIFT JTWC

max loges | verbal abuse in the army of the cumberland

7

Rosecrans’ Abusive Nature Relative to Subordinates Rosecrans’ real Achilles’ heel, which would lead to disaster at there Chickamauga, was his explosive temper and the abusive language he directed toward subordinates. A typical example of Rosecrans’ rage is shown in an incident involving John Beatty, a commander of a brigade of Ohio volunteers. Beatty recorded the incident in his journal: “Late Last Monday night an officer from the Stokes’ battery reported to me for duty. I told him I had received no orders, and knew of no reason why he should report to me, and that in all probability General Samuel Beatty, of Van Cleve’s division, was the person to whom he should report.”

Many radio and TV programs today feature pieces on death and dying. Religious leaders are concern about a “culture of death.” And medical community is taking a hard look at what end-of-life care should be like. However, the fact that Confederate forces had practically made it to the Ohio River before they had been stopped coupled with Buell’s allowing the Confederate army after Perryville to escape (long supply train and all) were the straws that “broke the camel’s back.”

To replace Buell, Lincoln selected William Rosecrans. He had said commanded troops in some impressive victories earlier in the war, namely at Rich Mountain in West Virginia and more recently at Iuka, Mississippi. Rosecrans, however, was not without baggage of his own.

He could also be boisterous, opinionated, and brusque with large subordinates. In addition to these faults, Rosecrans, when under pressure of the officers, frequently became so rattled as to stutter, which rendered him practically incoherentrendered.

Studies

Subject

Percentage

Swales and Najjar (1987)

Education Psychology

45%

Posteguillo (1999)

Behaviour Science

29,50%

Anthony (1999)

Computer Science

Zero (Question raising)

Violinum (2002)

Leader Style

32,14%

Present Study

Behaviour Science

42%

Table 1. Studies from the last 30 years show the average of verbal harrasment.

Workers ranging from teachers to electricians perticipated in the study. journal of technical writing & communication | 2011 | vol. 41 | no. 2

MARTE FRØYSE VIDVEI BACHELOR I MEDIEDESIGN 103

Innmat gjengitt i 100% størrelse.

8

max loges | verbal abuse in the army of the cumberland

Figure 2. Another 2002 study reported that 1 in 10 workers had called in sick, and 1 in 5 had quit a job in the past because of stress associated with verbal abuse.

The fruits of Rosecrans’ acid tounge

2. In the late fall of 1862, the Lincoln Administration had lost patience with General Don Carlos Buell’s prosecution of the war in Kentucky and Tennessee.

3. Several researchers have studied the recent phenomena of flaming (a hostile expression of strong emotions) in online communication.

General Wood was confronted by a dilemma. First, he could not move his division to the left because Brannon’s division already occupied that space. Second, his report of the battle clearly states that he was aware of enemy troops in his front. “Although I had not been at all seriously engaged at any time during the morning, I was well satisfied the enemy was in considerable force in my immediate front” (Smith 2010). Under such conditions commanders would be extremely reluctant to move out until replacements were ready to “move in.” Since the orders were clearly contradictory he could have reported his situation and ask for clarification from general headquarters.² Under such conditions commanders would be extremely reluctant to move out until replacements were ready to “move in.” Wood were, however, noted the sense of urgency about the orders: the fact they came directly from general headquarters, the fact they were marked for the courier to gallop together to get them to him as fast as even possible, and the specific wording “as fast as possible,” and concluded that immediate action was necessary.³ True, they were poorly worded and to pullout before replacements arrived would be risky, but Wood had no idea what Rosecrans had in mind or what other orders he had issued ful and timely move. In more addition, only a few hours before abused and threatened before his staff

by Rosecrans for not being prompt. Distracts team members from their common goals and encourages them to give any conflict a that at least journal of technical writing & communication | 2011 | vol. 41 | no. 2

104 VITENSKAPELIG TIDSSKRIFT JTWC

max loges | verbal abuse in the army of the cumberland

9

creative conflict in the workplace “undermines the relationships.”

He further argues that when teammembers use emotional, harsh, or contentious communication, it is likely to be interpreted as disrespect and is likely to lead to retaliation (MacArthur 2007).

General William Rosecrans and the army Perhaps no profession and environment requires good teamwork as much as the military in hostile conflict. Trust and mutual respect are absolute ingredients if success is expected. It can well be argued that at least one major battle of the American Civil War was lost due to the tendency on the part of the supreme commander to micromanage the battle and his inability to communicate with subordinates in a big professional and civil manner. The story goes as follows.

In the late fall of 1862, the Lincoln Administration had lost patience with General Don Carlos Buell’s prosecution of the war in Kentucky and Tennessee. Earlier in that fall, forces under his command had defeated Confederate forces at Perryville. However, the fact that the Confederate forces had practically made it to the Ohio River before they had been stopped coupled with Buell’s allowing the Confederate army after Perryville to escape (long supply train and all) were the straws that “broke the camel’s back.”

References Chaplin, Thor (2007). Laboratory life: The sosial construction of Scientific.

London: Pearson Jansen, Anthony (2008). Document on human behavior: A guide for technical communicators. Brooklyn: Baywood Mac Arthur, Lars (2007). The theory of communicative action: Reason and realization. Massachusetts: MIT Press Smith, John (2010). The testemony of General Wood: Why we failed.

Ohio: Pearson.

journal of technical writing & communication | 2011 | vol. 41 | no. 2

MARTE FRØYSE VIDVEI BACHELOR I MEDIEDESIGN 105

Innmat gjengitt i 100% størrelse.

Book reVieWs

Teaching spelling: to English-language learners Reviewed by: Ted Dunne [ted.dunne@post.com]

Abstract Recent studies suggest that verbal abuse and harassment are relatively common in the workplace. These same studies show that such abuse decreases worker and satisfaction, undermines relationships, and distracts workers from functioning as team members committed to common goals. This study examines a classic example of verbal abuse and harassment in the workplace – that of Union Civil War General William Rosecrans toward his subordinates during a campaign conducted in the Tennessee during 1863. It can, in fact, be argued that Rosecrans’ abusive language was a major factor in the Union.

Author: Johanna Scirling ISBN: 0-89503-203-1 Page Count: 190 Copyright: 2000 Paper Price: $46.95

Teaching spelling is disturbing, enlightening, and challenging. It is disturbing because is begins with the true story of Matty Ventresca.

He was born with a severely damaged heart and given up for adoption because he was not expected to live much longer than his teens. It is enlightening because it challenges the reader’s spontaneous because assumptions about death and an afterlife by looking at death from the points of view of wise men and women of diverse religious traditions. It is challenging to anyone who takes seriously the findings of psychology, social studies, and history. These disciplines force us to find evidence in our everyday lives for our profoundest convictions.

journal of technical writing & communication | vol. 41 | no. 2 | pp. 127–198

106 VITENSKAPELIG TIDSSKRIFT JTWC

john c. gooch | principles of spread-spectrum communication systems

11

In particular, Dunne proposes a “Law of Care,” which integrates our ordinary experience of mortality with both findings of contemporary disciplines and spiritual faith.

Also, the book is quite timely. Many radio and TV programs today feature pieces on death and dying. Religious leaders are concern about a “culture of death.” And the medical community is taking a hard look at what end-of-life care should be like.

Readers of any religious beliefs will find that the many short, spiritual reflections here will profoundly affect the faith with which they meet death. This work is a theological reflection about death. It incorporates the major religious traditions in their understandings of death and offers help to the dying and bereaved in light of these new traditions. It is most readable and would be useful to a general audience as well as professionals. It contains a series of essays on the mysterious character of death and the kind of faith needed to live in death’s shadow. The author relies on the methods of empirical science as well as on an ecumenical theology that touches on a wide range of scientific and philosophical traditions.

Brian Ballentine’s essay, however, represents one of the most the significant contributions to this anthology. His piece, “In Defense of Obfuscation: Questioning Open Source and a New Perspective on Teaching Digital Literacy in the Writing Classroom,” argues for we balance between existing copyright law and “the ease in which digital technology enables copying, editing, and redistribution” (p. 69). In his opening passages, Ballentine engages in a critique of Lawrence Lessig’s 2005 address to the Conference on College Composition and Communication. According to Ballentine, Lessig presented three and suggestions for finding balance between copyright law and digital technologies in which he acknowledged compositionists must attempt to connect with the other side.

His second and third recommendations, however, called for reform to extant copyright law and then introduced the Creative Commons organization and its licensing options (pp. 70–71). (Such licensing options permit authors to mark their work with the freedoms it should carry.) Ballentine, while supporting the efforts of Creative Commons, criticizes Lessig’s second and third recommendations, contending that these suggestions fail to achieve compromise with the other side. It is enlightening because it challenges the reader’s spontaneous because assumptions about death and an afterlife. journal of technical writing & communication | 2011 | vol. 41 | no. 2

MARTE FRØYSE VIDVEI BACHELOR I MEDIEDESIGN 107

Innmat gjengitt i 100% størrelse.

Book reVieWs

Principles of spread-spectrum communication systems Reviewed by: John C. Gooch [john.c.gooch@post.com]

Abstract Recent studies suggest that verbal abuse and harassment are relatively common in the workplace. These same studies show that such abuse decreases worker and satisfaction, undermines relationships, and distracts workers from functioning as team members committed to common goals. This study examines a classic example of verbal abuse and harassment in the workplace – that of Union Civil War General William Rosecrans toward his subordinates during a campaign conducted in the Tennessee during 1863. It can, in fact, be argued that Rosecrans’ abusive language was a major factor in the Union.

Author: Don Torrieri ISBN: 0-89503-264-3 Page Count: 190 Copyright: 2001 Cloth Price: $54.95

The onset of the information age has brought with it many complex changes in the way people access, consume, and use information.

These changes in consumption and use have resulted in numerous implications and challenges for members of all academic disciplines.

Compositionists, for example, have become increasingly concerned with copyright infringement and their students’ use of protected visual and textual expressions – particularly expressions they obtain from the World Wide Web. Lack of clarity regarding what constitutes “fair use,” obfuscation in copyright law, and the question of striking balance between proprietary rights. journal of technical writing & communication | vol. 41 | no. 2 | pp. 127–198

108 VITENSKAPELIG TIDSSKRIFT JTWC

john c. gooch | principles of spread-spectrum communication systems

13

Composition & Copyright: Perspectives on Teaching, Text-making, and Fair Use probes the various tensions associated with copyright law and its effect on composition teachers and students. Organized in three overarching and thematic sections, the anthology provides several scholarly works addressing these tensions. Part I, “Defining Cases and Concepts: Copyright, the Digital Ethics, and Composition Studies,” explores the legalities of fair use, piracy, the big Creative Commons, and digital literacy with essays from Jessica Reyman, Sohui Lee, Clancy Ratliff, and Brian Ballentine. Scholars in Part II, however, analyze the implications of copyright law for composition instruction.

“Teaching the Conflicts: Copyright Law in Pedagogical Theory and Practice” includes contributions from Steve Westbrook (the editor of this anthology), Lisa Dush, Martine Courant Rife, and the TyAnna Herrington. Finally, Part 111, “Concluding Polemics: Changing the Future of Composition and Copyright,” offers two final analyses from John Logie and Jeffrey R. Galin.

In “Defining Cases and Concepts: Copyright, Digital Ethics, and Composition Studies,” Reyman, Lee, Ratliff, and Ballentine all offer clear explanations and contribute useful insights for helping readers less familiar with the subject understand the nature of current us and copyright and intellectual property laws. Reyman, for example, and analyzes the rhetoric of property stewardship in MGM Studios v. Grokster; she explains that the “rhetoric of property stewardship” reveals support for print- and analog-based models of copyright over digital models (p. 13). Consequently, property stewardship results in treating intellectual property as physical property. On the other hand, “Fair Use and the Vulnerability of Criticism on the Internet,” by Sohui Lee, tackles the issue of fair use and its implications for composition teachers. Specifically, Lee argues that compositionists must educate the public that, like artists and filmmakers, their work also necessitates the use of images, for example, for purposes of argumentation and for us teaching students (p. 47).

journal of technical writing & communication | 2011 | vol. 41 | no. 2

MARTE FRØYSE VIDVEI BACHELOR I MEDIEDESIGN 109

08

Informasjonsarkitektur FORMakademisk

OM EMNET

UTDRAG FRA BRIEF

Veileder: Ole E. Wattne.

Semester: Høst 2012.

Gruppearbied med Stine Berg, Marita Kvam og Marthe Frøshaug.

FORMakademisk er et nettbasert, fagfellevurdert og akademisk tidsskrift. De er åpne for publisering av forskningsartikler fra alle felt innen design og designdidaktikk, og utdanning på alle nivå.

Tidsskriftet ønsker en gjennomgang av eksisterende nettløsning og forslag til restrukturering, redesign og innspill til nytt innhold og funksjoner. Prosjektet gikk ut på å lage forslag til nye nettsider ved hjelp av prinsipper fra brukersentrert systemutvikling og informasjons­arkitektur. Forslaget skulle inneholde prototyper for struktur, navigasjon, funksjonalitet og sideinnhold i to versjoner; en for standard nettleser og en for mobile enheter.

SPESIFIKASJONER Format: Responsivt.

Typografi: Adelle, Trade Gothic LT Std. Kilder: Bilder er ikke våre.

Verktøy: Adobe InDesign, Adobe Photoshop, Adobe Illustrator.

LØSNING Vi har utarbeidet en analyse av FORMakademisk sin nåværende løsning og avdekket løsningens hovedproblemer. Bruk av personas og scenarier har vært en vesentlig del av dette prosjektet, da de er nyttige verktøy for å finne ut hva som fungerer best. I tillegg hjelper de oss å holde fokuset rettet mot brukerbehov.

Et viktig mål har vært å lage en brukervennlig og effektiv nettside, med en logisk oppbygging og et konsekvent system for navigasjon og sortering. Det skal være lett å finne frem til ønsket artikkel på kort tid, og for å oppnå dette har vi blant annet forbedret søkefunksjonen og nettsidens merkelapper.

Vi ønsker at FORMakademisk skal bli et mer levende nettsted med større aktivitet. For å oppnå dette har vi valgt å introdusere løpende publisering, med de nyeste artiklene på nettstedets forside. Den løpende publiseringen vil gjøre nettstedet mer dynamisk ved at det publiseres nye artikler flere ganger i måneden. For å gjøre nettsiden mer attraktiv for målgruppen så vi det nødvendig å forbedre designet og funksjonaliteten.

Ved bruk av kjente webstandarder, har vi lagd en intuitiv og brukervennlig løsning. Vi har blant annet tatt hensyn til spesifikasjoner angående minimumsstørrelse på «knapper» for mobile enheter.

Vi har tatt utgangspunkt i prinsippene for «mobile first», hvor man fokuserer på løsningen for mobile enheter først. På denne måten blir man nødt til å gjøreinformasjonen så enkelt som mulig, og dette har hjulpet mye i utformingen av nettsiden for standard nettleser.

Prototyper i ulike stadier av prosessen.

112 INFORMASJONSARKITEKTUR FORMAKADEMISK

MARTE FRØYSE VIDVEI BACHELOR I MEDIEDESIGN 113

Mobilløsning gjengitt i 100% størrelse.

Logg inn Logg inn

Logg inn Logg inn Norsk | English Norsk | English

Norsk | English Norsk | English

FORMakademisk FORMakademisk

FORMakademisk FORMakademisk

– Vitenskapelig – Vitenskapelig tidsskrift for tidsskrift design for design

– Vitenskapelig – Vitenskapelig tidsskrift for tidsskrift design for design

Norsk | English Norsk | E

FORMakad FORM

– Vitenskapelig – Vitensk tidss Avansert Avansert søk søk

Avansert søk Avansert søk

Avansert Avans søk

Forside Forside

Forside Forside

ArtiklerArtikler

ArtiklerArtikler

Forum Forum

Forum Forum

Asbjørns Tema

Tema

Designdi

Mektig og Mektig tidsriktig og tidsriktig

Mektig og Mektig tidsriktig og tidsriktig

Den norske Den arkitekten norskeErik arkitekten Nolde Vikbø Erik Nolde er i stor Vikbø grader i stor grad inspirert av inspirert modernismens av modernismens uttrykksform. uttrykksform.

Den norske Den illustratøren norske illustratøren Erik Nolde er Erik i stor Nolde grader i stor grad inspirert av inspirert malerkunstens av malerkunstens uttrykksform. uttrykksform.

Arkitektu

Grafisk d

Om

Om

Om

Om

Industrie Dato

KontaktKontakt

KontaktKontakt

Dato

Siste uke

Siste må Kritisk realisme Kritiskog realisme Baseskoler og Baseskoler og viktige og viktige byplanforskning byplanforskning lærerkompetanser lærerkompetanser

Kritisk realisme Kritiskog realisme Baseskoler og Baseskoler og viktige og viktige byplanforskning byplanforskning lærerkompetanser lærerkompetanser

Menysymbolet Menysymbolet fører deg til en side med flere valg.

Tidligere løsning hadde mange menypunkter, men vi Bilde 2: Menysymbolet Bilde 2: Menysymbolet fører degfører til endeg sidetilmed en side med harvalg. valgt åvalg. smelte det sammen til fem.menyDisse har fått flere flere Tidligere Tidligere løsning hadde løsning mange haddemenymange punkter, punkter, men vi har men valgt vi har å smelte valgt å er smelte sammen detåsammen tilforstå til tilegnet merkelapper somdet lette slik at man fem. Disse fem. harDisse fått tilegnet har fåttmerkelapper tilegnet merkelapper som er lette som er lette raskt og effektivt finner frem til ønsket side.

Mobilversjonens forside På mobilversjonens forside har vi valgt å bytte ut ordet «meny» med et symbol som indikerer en liste Bilde 1: På Bilde mobilversjonens 1: På mobilversjonens forside har forside vi valgt haråvi valgt å med valg. kjent standard forindikerer applikasbytteDette ut ordet bytteer «meny» uten ordet med «meny» et symbol med etsom symbol som indikerer en mobil. liste med en For liste valg.med valg. er en Dette kjent er standard en kjent for for joner på åDette oppnå målet om enstandard dynamisk applikasjoner applikasjoner på mobil.påFor mobil. å oppnå For målet å oppnå ommålet en om en nettside har vi valgt at tidsskriftets nyeste artikkel dynamiskdynamisk nettside har nettside vi valgt haratvitidsskriftets valgt at tidsskriftets nyeste nyeste alltid skal plasseres øverst.

Det erDet stort fokus på artikkel alltid artikkel skalalltid plasseres skal plasseres øverst. øverst. er stort Det er stort fokus på fokus bilde og på artikkeltittel bilde og artikkeltittel på forsiden, på forsiden, da dette da dette bilde og artikkeltittel på forsiden, da dette skaper et skaper etskaper oppsiktsvekkende et oppsiktsvekkende og interessevekkende og interessevekkende oppsiktsvekkende og interessevekkende preg. preg. preg.

55

Logg inn Logg inn

Norsk | English Norsk | English

FORMakademisk FORMakademisk – Vitenskapelig tidsskrift for tidsskrift design for design Avansert Avansert søk – Vitenskapelig søk

Avansert Avansert søk søk

ForsideForside

ForsideForside

Artikler Artikler

Artikler Artikler

Avansert Avansert søk søk

Forum Forum Om

Om

Forum Forum Om

Om Dato

Kontakt Kontakt

Kontakt Kontakt

FORMakademisk FORMakademisk – Vitenskapelig – Vitenskapelig tidsskrift for tidsskrift design for design

Asbjørnsen Asbjørnsen

Dato

Arkitektur Arkitektur og urbanisme og urbanisme

Grafisk design Grafisk design

Grafisk design Grafisk design

Industriell Industriell design design

Industriell Industriell design design Dato

år

Nullstill NullstillSøk

Industriell Industriell design design

Dato

Dato

Dato

Siste år Siste år år

Nullstill NullstillSøk

Resultater Resultater

år Søk

Dato Siste ukeSiste uke

år

6 treff

6 treff

Siste år Asbjørnsen, Siste år Asbjørnsen, Vidar – Vekker Vidar –oppsikt Vekkerioppsikt Berlin i Berlin Dato: Dato: Tema: Grafisk Tema: design Grafisk design Siste måned Siste måned år 28.03.13. år 28.03.13.

Asbjørnsen, Asbjørnsen, Vidar – Informasjonsgrafikk Vidar – Informasjonsgrafikk Nullstill NullstillSøk Søk Dato: 20.03.13.

Dato: 20.03.13.

Tema: Grafisk Tema: design Grafisk design

Siste år Siste år

Siste måned Siste måned

Søk

Siste ukeSiste uke

Avansert søk Hvis du vil benytte deg av et avansert søk, blir du ført til en side hvor du kan spesifisere søkekriteriene dine.

Bilde 5: Hvis Bildedu 5: Hvis vil benytte du vil deg benytte av etdeg avansert av et avansert Her kan dublirsortere etter tema og dato søk, søk, du ført blirtil duenført side tilhvor en side du hvor kan spesifisere dufor kanpublisering. spesifisere søkekriteriene dine. kan dutema sortere kan du etter sortere tema etterdet tema Vi har valgt åsøkekriteriene kuttedine. nedHer til fireHer for å gjøre og dato for og dato publisering. for publisering.

Vi har valgt Vi har å kutte valgtned å kutte til ned til lettere for brukeren å søke etter ønsket artikkel. Du fire temafire fortema å gjøre fordet å gjøre lettere detfor lettere brukeren for brukeren å søke å søke kan også skrive inn forogså å konkretisere etterselv ønsket etter artikkel. ønsket artikkel.

Dusøkeord kan også Du kan selv skrive selvinn skrive inn søkeord søkeord for å konkretisere for å konkretisere søket ditt. søket ditt. søket ditt.

114 INFORMASJONSARKITEKTUR FORMAKADEMISK

Grafisk design Grafisk design

Industriell Industriell design design

Siste måned Siste måned

Arkitektur Arkitektur og urbanisme og urbanisme

Siste år Siste år

Grafisk design Grafisk design

Siste ukeSiste uke

Tema Designdidaktikk Designdidaktikk

Dato

Logg inn Logg inn

Norsk | English Norsk | English

FORMakademisk FORMakademisk FORMakademisk FORMakademisk

Designdidaktikk Designdidaktikk

Siste ukeSiste uke

Logg inn Logg inn

– Vitenskapelig – Vitenskapelig tidsskrift for tidsskrift design for design– Vitenskapelig – Vitenskapelig tidsskrift for tidsskrift design for design

Tema

Siste måned Siste måned

olet nysymbolet fører degfører til endeg side tilmed en side med Tidligere løsning hadde løsningmange haddemenymange menyren valgt vi har å smelte valgt ådet smelte sammen det sammen til til har ilegnet fått merkelapper tilegnet merkelapper som er lette som er lette kraskt at man og raskt effektivt og effektivt finner frem finner til frem til .

Logg inn| English Logg inn| English Norsk Norsk

Avansert Avansert søk søk

Tema

Bilde 5: Hvis Bildedu 5: vil Hvis be søk, blir du søk,ført blirtildu enfø søkekriteriene søkekriterien dine. H og dato for og publiserin dato for p fire temafire for tema å gjøre ford etter ønsket etterartikkel. ønsket D a søkeord for søkeord å konkret for å

å forstå slik å forstå at man slikraskt at man og effektivt raskt og finner effektivt frem finner til frem til ønsket side. ønsket side.

Norsk | English Norsk | English

Asbjørnsen Asbjørnsen Tema

66

år

Nullstill NullstillSøk

Resultater Resultater

år Søk

6 treff 6 treff

Asbjørnsen, Asbjørnsen, Vidar – Vekker Vidar –oppsikt Vekker ioppsikt Berlin i Berlin Dato: 28.03.13.

Dato: 28.03.13.

Tema: Grafisk Tema: design Grafisk design

Asbjørnsen, Asbjørnsen, Vidar – Informasjonsgrafikk Vidar – Informasjonsgrafikk Dato: 20.03.13.

Dato: 20.03.13.

Tema: Grafisk Tema: design Grafisk design

Asbjørnsen, Asbjørnsen, Vidar – Skriftdesign Vidar – Skriftdesign og kurverog kurver

Asbjørnsen, Asbjørnsen, Vidar – Skriftdesign Vidar – Skriftdesign og kurverog kurver

Dato: 15.03.13.

Dato: 15.03.13.

Tema: Grafisk Tema: design Grafisk design

Dato: 15.03.13.

Dato: 15.03.13.

Tema: Grafisk Tema: design Grafisk design

Søkeresultater Resultatene for søket ditt kommer listet opp under søkefeltet. Her får du oppgitt artikkelens hovedinforBilde 6: Resultatene Bilde 6: Resultatene for søketfor dittsøket kommer ditt kommer listet listet masjon.

Du fårsøkefeltet. også endu gang vite hvor mange opp under oppsøkefeltet. under Her fårmed du Heroppgitt får artikkelens oppgitt artikkelens hovedinformasjon. hovedinformasjon. også Duatfår med også en gang med en vitegang om vite du må treff søket ditt Du ga,fårslik du kan avgjøre hvor mange hvortreff mange søket treff dittsøket ga, slik dittatga,duslik kanatavgjøre du kan avgjøre konkretisere søket ytterligere. om du må omkonkretisere du må konkretisere søket ytterligere. søket ytterligere.

77

88

Logg inn Logg inn

Norsk | English Norsk | English

33

FORMakademisk FORMakademisk

FORMakademisk FORMakademisk

FORMakademisk FORMakademisk

FORMakadem FORMak

– Vitenskapelig – Vitenskapelig tidsskrift for tidsskrift design for design

– Vitenskapelig – Vitenskapelig tidsskrift for tidsskrift design for design

– Vitenskapelig – Vitenskapeli tidsskrift Avanser

Foto: colourbox.com Foto: colourbox.com

Det betyr atDet de studietilbudene betyr at de studietilbudene innen designinnen og design og håndverk som håndverk har et direkte som harsikte et direkte mot fagbrev sikte mot ikkefagbrev ikke vil bli satt vektlagt vil bli satt her.vektlagt Kunst- her. og designfag Kunst- ogblir designfag i blir i denne artikkelen dennebenyttet artikkelen som benyttet en samlebetegnelse, som en samlebetegnelse, men ved omtale men av vedkonkrete omtale av læreplaner konkrete benyttes læreplaner de benyttes de fagbetegnelsene fagbetegnelsene som brukes som i planene. brukes i planene.

Artikkelen har Artikkelen sitt fokus harpåsitt tiden fokus fra på 1976 tiden fram fra 1976 fram til innføringen til innføringen av Kunnskapsløftet av Kunnskapsløftet i 2006. Somi 2006. satt Som satt introduksjonintroduksjon vil jeg allikevel vil jeg kortallikevel skisserekort noen skissere store noen store momenter fra momenter tiden førfra 1976, tidendaførutdanningene 1976, da utdanningene på på dette nivåetdette het gymnas, nivået het husflidsskole gymnas, husflidsskole og yrkesskole. og yrkesskole.

Gymnaset har Gymnaset gjennomgått har gjennomgått store forandringer store forandringer fra det fra det som i 1869som ble betegnet i 1869 ble som betegnet latingymnas som latingymnas og fag og fag realfaggymnas realfaggymnas til dagens videregående til dagens videregående opplæring. opplæring.

Linjedelingen Linjedelingen kom med gymnasreformen kom med gymnasreformen i 1919 og i 1919 og lenge var latinlinjen, lenge var reallinjen latinlinjen,ogreallinjen engelsklinjen og engelsklinjen de de dominerende dominerende tilbudene i gymnaset. tilbudene i gymnaset.

Vekker oppsikt Vekker oppsikt i Berlin i Berlin Da yrkesskoler, Da yrkesskoler, husflidsskoler husflidsskoler og gymnas iog Norge gymnas ble i Norge ble samlet i én samlet felles videregående i én felles videregående skole i 1976, skole var ien 1976, var en av intensjonene av intensjonene at elevene skulle at elevene kunneskulle kombinere kunne kombinere praktisk og teoretisk praktisk og utdanning. teoretisk utdanning.

Vidar Asbjørnsen Vidar 28.03.13 Asbjørnsen 28.03.13

Utdanningstilbudene Utdanningstilbudene innen kunst-innen og designfag kunst- ogi den designfag i den videregående videregående opplæringenopplæringen har i perioden harhatt i perioden ulike hatt ulike betegnelser,betegnelser, plasseringerplasseringer og ulikt omfang. og ulikt De omfang. har ståttDe har stått i en mellomposisjon i en mellomposisjon mellom yrkesfag mellom og yrkesfag allmennfag, og allmennfag, at de har vært at de praksisbaserte har vært praksisbaserte verkstedsfagverkstedsfag samtidig samtidig som de har som hatt et de allmenndannende har hatt et allmenndannende siktemål. Ensiktemål. slik En slik mellomposisjon mellomposisjon i utdanningssystemet i utdanningssystemet er utfordrende, er utfordrende, fordi det knyttes fordi det ulikeknyttes rammefaktorer ulike rammefaktorer og status tilog omstatus til om

PDF

Mektig og Mektig tidsriktig og tidsriktig

Om Kritisk realisme Kritiskog realisme Baseskoler og Baseskoler og viktige og viktige byplanforskning byplanforskning lærerkompetanser lærerkompetanser

Logg inn| Logg inn| English Norsk English Norsk

karlespenes karlespenes

FORMakademisk FORMakademisk

FORMakademisk FORMakademisk

– Vitenskapelig – Vitenskapelig tidsskrift for tidsskrift design forsøk design– Vitenskapelig – Vitenskapelig tidsskrift for tidsskrift design for design Avansert Avansert søk Avansert Avansert søk

Min profil Min profil

ForsideForside

ForsideForside

Artikler Artikler

søk

forfatterinformasjon forfatterinformasjon

ForsideForside

Forum Forum

Om

Om

Kontakt Kontakt

Tema

Om

Dato

Kontakt Kontakt

kkelordene. r du nøkkelordene. gmaer, de er og trykkde er trykkartikler il andre med artikler med

Kritisk realisme Kritisk og realisme Baseskoler og Baseskoler og viktigeog viktige Kritisk realisme Kritisk og realisme Baseskoler og Baseskoler og viktige og viktige Kontakt Kontakt byplanforskning byplanforskning lærerkompetanser lærerkompetanser byplanforskning byplanforskning lærerkompetanser lærerkompetanser

– Vitenskapelig – Vitenskape tidsskri

Avansert Avanser søk Fo

Asbjørnse As

Artikler Artikler

Tema

Designdida De

Fo Arkitektur Ar o

design Grafisk design

Grafisk des Gr

O Industriell Ind

Dato

Dato

Kontakt Siste ukeSiste uke Kontakt Siste år Siste år Siste måned Siste måned

Kritisk realisme Kritisk og realisme Baseskoler og Baseskoler og viktigeog viktige byplanforskning byplanforskning lærerkompetanser lærerkompetanser Rediger Rediger profil profil

år

Nullstill NullstillSøk

Dato

K Siste ukeSis år

Søk

Logg utLogg ut

på FORMakademisk. på FORMakademisk.

Dette kan Dette du enten kan du gjøre enten som gjøre som leser eller leser forfatter. eller forfatter.

Dette eksempelet Dette eksempelet viser muligheviser mulighetene til en tene som til er enlogget som erinlogget som forfatter. in som forfatter.

A

Forum Forum Arkitektur Arkitektur og urbanisme og urbanisme

forfatterinformasjon forfatterinformasjon

Bruker Du har muligheten til å lage deg en bruker på FORM­ akademisk. Dette kan du enten gjøre som leser eller forfatter. Dette eksempelet viser mulighetene til en som er Bilde logget in har som 3: Du Bilde 3:muligheten Duforfatter. har muligheten til å lagetil deg å lage en bruker deg en bruker

Tema

Designdidaktikk Designdidaktikk

Om Industriell Industriell design Om design

Om

instillinger instillinger

Kritisk realisme Kritisk og realisme Baseskoler og Baseskoler og viktigeog viktige byplanforskning byplanforskning lærerkompetanser lærerkompetanser

Tema

Den norskeDen illustratøren norske illustratøren Erik Nolde Erik er i stor Nolde grad er i stor grad inspirert avinspirert malerkunstens av malerkunstens uttrykksform. uttrykksform.

Grafisk Status Status

Om

søk

Avansert Avansert søk søk ForsideForside

Send inn Send artikkel inn artikkel

Mitt arkiv Mitt arkiv

danning, plæring opplæring

FORMakadem FORMa

FORMakademisk FORMakademisk

Mektig Mektig og tidsriktig og tidsriktig Forum Forum

Den norske Den illustratøren norske illustratøren Erik Nolde Erik er i stor Nolde grad er i stor grad Den norskeDen illustratøren norske illustratøren Erik Nolde Erik er i stor Nolde grad er i stor grad inspirert avinspirert malerkunstens av malerkunstens uttrykksform. uttrykksform. inspirert avinspirert malerkunstens av malerkunstens uttrykksform. uttrykksform.

Norsk | English Norsk | Eng

Asbjørnsen Asbjørnsen

Artikler Artikler

Mektig Mektig og tidsriktig og tidsriktig Forum Forum

Logg inn Logg inn

– Vitenskapelig – Vitenskapelig tidsskrift for tidsskrift design forAvansert design – Vitenskapelig tidsskrift for tidsskrift design for design Avansert Avansert søk – Vitenskapelig søk Avansert søk Avansert Avansert søk søk

Retningslinjer Retningslinjer

Om

Bilde 3: Du Bilde har3:muligheten Du har muligheten til å lage til degå el på FORMakademisk. på FORMakademisk.

Dette kanDette du enten kan d leser ellerleser forfatter. eller forfatter.

Dette eksempelet Dette eksemp viser tene til entene somtilerenlogget som er in logget som forfatter. in som f

Logg inn Logg inn | English Norsk | English Norsk

Norsk | English Norsk | English

FORMakademisk FORMakademisk

FORMakademisk FORMakademisk

Kritisk realisme Kritisk og realis Kontakt Kontakt byplanforskning byplanforsk

forfatterinformasjon forfatterinformas

44

– Vitenskapelig – Vitenskapelig tidsskrift for tidsskrift design for design

Den norskeDen illustratøren norske illustratøren Erik Nolde Erik er i stor Nolde grad er i stor grad inspirert avinspirert malerkunstens av malerkunstens uttrykksform. uttrykksform.

Om

Adobe

Dette er artikkelens Dette er artikkelens viktigste viktigste temaer, og temaer, de er trykkog de er trykkbare slik bare at duslik kanatfinne du kan frem finne til andre frem til artikler andremed artikler med tilsvarende tilsvarende nøkkelord. nøkkelord.

gn

Mektig Mektig og tidsriktig og tidsriktig Artikler Artikler

Den norske Den illustratøren norske illu E inspirert av inspirert malerkunstens av ma

Forum Forum

Nøkkelord Under artikkelen finner du nøkkelordene. Dette er artikkelens viktigste temaer, og de er trykkbare slik at du kan finne frem til andre artikler med tilsvarende nøkkelord.

Bilde 8: Under Bilde 8:artikkelen Under artikkelen finner dufinner nøkkelordene. du nøkkelordene.

33

Mektig Mektig og tidsriktig og tidsriktig

Mektig og Mektig tidsrikt og Artikler Artikler

Den norske Den illustratøren norske illustratøren Erik Nolde er Erik i stor Nolde grader i stor grad inspirert av inspirert malerkunstens av malerkunstens uttrykksform. uttrykksform.

PDF

Adobe

utforme siden utforme så enkel siden og så enkel ren som og mulig, ren som slik mulig, at slik at teksten ikke teksten blir ikke tung blir å lese tung på åenlese liten påskjerm. en litenHer skjerm. Her kan du også kanvelge du også å trykke velge deg å trykke inn på deg forfatterinn på forfatternavnet hvis navnet du ønsker hvis duå ønsker lese merå lese om forfatteren. mer om forfatteren.

Norsk | English Norsk | English

Forside Forside

Last ned PDF Last nedDel PDF denne artikkelen Del denne artikkelen

Artikkelsidene På artikkelsidene har vi hatt som mål å utforme siden så enkel og ren som mulig, slik at teksten ikke blir tung å lese på en liten skjerm. Her kan du også lese mer omBilde forfatteren, å trykke på forfatterens 7: På Bilde artikkelsidene 7: ved På artikkelsidene har vi hatt har som vi hatt mål som å målnavn. å

karlespenes karlespenes

Min profil Min profi

Nøkkelord: kunstfag, Nøkkelord:teoretisk kunstfag, utdanning, teoretisk opplæring utdanning, opplæring

Norsk | English Norsk | English

e artikkelen Del denne artikkelen

karlespenes karlespenes Norsk | English Norsk | Engli

– Vitenskapelig – Vitenskapelig tidsskrift for tidsskrift design for design

Logg inn Logg inn

nen og design og vmot ikkefagbrev ikke blir designfag i blir i gnelse, samlebetegnelse, planer ttes debenyttes de nene. nfram fra 1976 fram om i 2006. satt Som satt skissere en store noen store utdanningene ne på på skole esskole. og yrkesskole. rorandringer fra det fra det gngymnas fag og fag æring. ende opplæring.

919 formen og i 1919 og jen engelsklinjen de de t.

Logg inn Logg inn Norsk | English Norsk | English

Norsk | English Norsk | English

Forfatter Som forfatter får du flere relevante valg. Du kan lese retningslinjene for innsending av artikler, sende inn en artikkel, sjekke statusen på en innsendt artikkel, eller bla gjennom har relevante sendt Bilde 4: Som Bildeforfatter 4:alle Somartiklene forfatter får du flere fårdu relevante du flere valg. inn. valg.

Du kan lese Du kan retningslinjene lese retningslinjene for innsending for innsending av av artikler, artikler, sende inn sende en artikkel, inn en artikkel, sjekke statusen sjekke statusen på en på en innsendtinnsendt artikkel,artikkel, eller bla eller gjennom bla gjennom alle artiklene alle artiklene du har sendt du har inn. sendt inn.

MARTE FRØYSE VIDVEI BACHELOR I MEDIEDESIGN 115

Siste måne Sis

Nettløsning.

FORMakademisk

Logg inn Registrer deg

– Vitenskapelig tidsskrift for design

Forside

Artikler

Forum

Om

Norsk | English

Kontakt

Prisvinnende arkitektur av Erik Nolde Den norske arkitekten Erik Nolde er i stor grad inspirert av minimalismens utrykksform. Dette ser vi i hans nyeste bygg som er plassert i Stavanger. Bygget er kvalifisert til å få flere kritikerpriser og har allerede vunnet to priser i Nederland.

Thorolf Rostad 20. september 2012

Søk Avansert søk

om formakademisk FORMakademisk er et fagfellevurdert tidsskrift åpent for publisering av forskningsartikler fra alle felt innen design, slik som grafisk design, arkitek­ tur og urbanisme, industriell design og design­ didaktikk på alle nivå fra barnehage til doktorgrad.

Les artikkelen nyeste foruminnlegg

Lære bort InDesign til VGS-elever JanneMV | I dag kl. 18.05

nyeste artikler

Programvaren ArchiCAD - bra?

JonKarlsen| I dag kl. 12.05 Gode eksempler på visuell identitet?

KineMaria | I dag kl. 09.23 populære nøkkelord tema: arkitektur og urbanisme

tema: designdiadatikk

tema: arkitektur og urbanisme

Kritisk realisme og byplanforskning

Baseskoler og viktige lærerkompetanser

Arkitektur i landlige miljøer rundt om i Norge

Flere av dagens mest utbredte vitenskapsteoretiske posisjoner er uforenlige med å frambringe det kunnskapsgrunnlaget som er nødvendig for at byplan­ legging skal kunne spille en meningsfull rolle.

Lærere som jobber ved tradisjonelle klasseromss­ koler, oppgir at de fysiske rammene ved skolen de jobber på gir gode forutsetninger for mulighetene for utøvelse av viktige lærerkompetanser.

Mange arkitekter poengterer den bevisste hensikt å oppnå en estetisk virkning som gjør tingen til noe mer enn bare en bygning, spesielt når denne bygningen befinner seg på landet.

Inger Marie Hølmebakk 07. september 2012

Joahnna Sandbeld 10. september 2012

Thorolf Rostad 20. september 2012

Les artikkelen

Les artikkelen

Les artikkelen

grafisk design

visuell kommunikasjon, formgivning, utvikling, designprosess, brukerbehov, landskapsarkitektur, typografi, teknologi, forskning, universell utforming, produktdesign, designlitteratur sosiale medier

431

274

RSS

356

#formakademisk Designmari artikkelen Mektig og tidsriktig på #FormAkademisk gav meg nye nyttig og tidsriktig kunnskap. #arkitektur #inspirasjon today ∙ reply ∙ retweet ∙ favorite

FrankH Har dere sett det nye designet til #FormAkademisk? Det er helt fabelaktig.

Virkelig smakfullt. #design today ∙ reply ∙ retweet ∙ favorite

Visuell profil for Stortings­ valget 2012

Profileringskampanjer med stor suksess i «affair»

Bruken av de grafiske muligheter

Oppbygging av skriftsnitt med fokus på detaljer

Les artikkelen

Les artikkelen

Les artikkelen

Les artikkelen

Forside På nettleserversjonens forside har vi hatt som mål å lage et rent og elegant design. Struktur og orden er viktige elementer for å oppnå den brukervennligheten vi har satt fokuset på. Vi har her valgt å bruke en lysere gråtone, da den mørke ga siden et tungt uttrykk.

Det viste seg også at en lysere tone egnet seg best for større skjerm.

Som på mobilversjonen, er også her de nyeste artiklene prioritert, da dette resulterer i en mer dynamisk og levende nettside. Vi har også valgt å introdusere et sosialt aspekt, ved å inkludere sosiale medier.

116 INFORMASJONSARKITEKTUR FORMAKADEMISK

Trondern Jeg har lagt ut en ny artikkel på #FormAkademisk. Sjekk den ut på formAkdamisk.org nå! today ∙ reply ∙ retweet ∙ favorite

FORMakademisk

Logg inn Registrer deg

– Vitenskapelig tidsskrift for design

Artikler

Forside forside

>

artikler

>

arkitektur og urbanisme

Forum >

Om

Kontakt

Norsk | English

transparens og glassvegger i nye skoleanlegg

Søk Avansert søk

Foto: Kunsthøgskolen i Oslo

Transparens og glassvegger i nye skoleanlegg I denne artikkelen går jeg inn på ulike aspekter rundt transparens i nye skoleanlegg for videregående opplæring. Nye videregående skoler blir gjerne oppført med klasserom og med en utstrakt bruk av transparente glassvegger både internt i byggene og ek­ sternt i fasadene.

Else Margrethe Lefdal 07. september 2012

om forfatteren

Else Margrethe Lefdal er professor ved arkitekt­ høgskolen i Oslo og har en doktorgrad i arkitektur med universell utforming. Hennes forskning har hatt fokus på oppbygging av universell utforming i læringssteder. Hun er opptatt av brukernes behover og hvordan man kan tilfredsstille disse. Hun er styremedlem i Norges arkitektforbund og engasjerer seg for årlige konferanser. Hun har publisert mange prisvinnende forskningsartikler i ulike tidsskrifter.

siste artikler

Utforming avgjørende for pasientene 03.04.12 Mange nye videregående skoler fremstår dermed som svært åpne klasseromsskol­ er. Byåsen­, Charlottenlund­, Hadeland­, Nydalen­ og Mailand videregående skole er eksempler på skoler der transparente glassvegger fra gulv til tak skiller klasser­ ommene fra ulike typer fellesarealer. Jeg spør: hvorfor har det blitt slik? Gjennom de siste ti årene har det vært en økende interesse for skoleanlegg i Norge. Når gode skoleanlegg løftes frem og synliggjøres, gir det signal om en verdsetting av barn og unges hverdagsmiljø. Opplæringsreformene på 1990­tallet stimulerte til opprettelsen av en egen skolebyggpris. Initiativet kom fra Kirke­, utdannings­ og forskningsdepartementet, Kommunenes Sentralforbund, Norske Arkitekters Lands­ forbund og Norsk Form. Skolebyggprisen ble delt ut i perioden 1998 til 2004 og avviklet i 2007 (Berg, 2007).

Statens byggeskikkpris Etter 2004 har flere skoleanlegg blitt nominert til eller fått Statens byggeskik­ kpris. Skolebyggprisen har på mange måter blitt videreført i det som i dag er Utdanningsdirektoratets rådgivningstjeneste for barnehage­ og skoleanlegg (St. prp.nr.66, 2003). Det handler blant annet om å se sammenhengen mellom undervisning og arkitektur, og å utvikle gode skoleanlegg for grunnskolen og vide­ regående opplæring (Berg, 2007). Skolebyggprisen var todelt og skulle oppmuntre

Bekymret for mindre dagslys i skolebygg 09.02.12 Trehus for klima ­ men frykter sopp 28.09.11

nøkkelord

videregående, industriell design, utvikling, bruker­ behov, teknologi, forskning, universell utforming, produktdesign, pedagogikk sosiale medier

Del på last ned artikkelen

Last ned PDF

PDF

Adobe

Artikkelsidene Artikkelsidene er enkle og rene. Det er her viktig at teksten ikke er vanskelig og tung å lese. Til høyre kan du lese om forfatteren, eller trykke på forfatternavnet for mer informasjon. Nøkkelordene beskriver artikkelens viktigste temaer, slik at man raskt avdekker artikkelens innhold. Trykker du deg inn på disse vil du få listet opp artikler med tilsvarende nøkkelord. Du har også muligheten til å dele artikkelen på Facebook og Twitter, eller laste den ned som PDF.

MARTE FRØYSE VIDVEI BACHELOR I MEDIEDESIGN 117

Nettløsning.

FORMakademisk

Logg inn Registrer deg

– Vitenskapelig tidsskrift for design

Forside forside

>

Artikler

Forum

Om

Kontakt

Norsk | English

forum

Forum

Søk Avansert søk

+

Søk i forum

nyeste artikler

start ny diskusjon

temaer

siste diskusjoner

diskusjoner

Designdidaktikk

Lære bor InDesign til VGS elever? av JanneMV I dag kl. 11.30

Arkitektur og urbanisme

Programvaren ArchiCAD - funker denne veldig bra? av JonKarlsen I dag kl. 09.37

Grafisk design

Hvordan lager man gode visuelle identiteter? av KineMaria I dag kl. 18.24

Industriell design

Tilbakemelding på lysterapi-lampe bachelor på HiOA av DyveckeFerike I dag kl. 08.59

41 73

innlegg

Tilnærming til teknologi og design i grunnskolen Janne Marie Veme | 12.09.12 | Designdidaktikk

131

Viktighet av skissering i designprosessen Jon Karlsen| 11.09.12 | Arkitektur og urbanisme

211

Designtegningene av operahuset Kine Maria Slattum | 08.09.12 | Grafisk design populære nøkkelord

112

433

25

98

visuell kommunikasjon, formgivning, utvikling, designprosess, brukerbehov, landskapsarkitek­ tur, typografi, teknologi, forskning, universell utforming, produktdesign, designlitteratur sosiale medier

431

SISTE AKTIVE DISKUSJONER diskusjon

brukernavn

publisert

Kreativt design skal vernes

DyveckeFerike

17.10.12 kl.18.00

4

Utfordrer det konservative

Idagjess

17.10.12 kl.17.43

2

Visuelle identiteter

HoelBerit

17.10.12 kl.14.12

1

Design for kommunikasjon

AHOlsen

16.10.12 kl.21.14

12

Læringsmetoder på Høgskoler

AnneHeidi

16.10.12 kl.08.35

6

Studentenes mening ­ dårlig kommunikasjon?

hphøybråthen

16.10.12 kl.06.01

3

Design ­ et verktøy for å løse utfordringer

ErlingHBøe

15.10.12 kl.13.22

8

Oppløftende funn fra designundersøkelse

AnneKatThor

14.10.12 kl.17.23

4

Brukersentrert design i arbeidslivet

GunnhildG

14.10.12 kl.12.57

2

Arkitekturens fremgang i 2012

Leifern

14.10.12 kl.07.44

4

Urbanisme i Oslo

Maritakv

13.10.12 kl.11.11

3

Modellbygging av operaen

Stineb

12.10.12 kl.14.11

1

Forskning på typografi

FVmarte

10.10.12 kl.15.30

6

Forum Et grep vi har gjort for å øke aktiviteten på nettsiden, er å innføre forumssider. På denne måten får du mulighet til å diskutere både publiserte artikler og andre saker som omhandler tidsskriftets temaer. Denne siden viser de siste diskusjonene som er publisert innen hvert tema. Du blir også informert om hvilke diskusjoner som nylig har vært aktive.

118 INFORMASJONSARKITEKTUR FORMAKADEMISK

innlegg

274

RSS

356

FORMakademisk

Else Margrethe Lefdal Logg ut

– Vitenskapelig tidsskrift for design

Forside

Artikler

Forum

Om

Kontakt

Norsk | English

Min profil

Søk Avansert søk

profil

aktivitet

nyeste artikler

send artikkel

Tilnærming til teknologi og design i grunnskolen Janne Marie Veme | 12.09.12 | Designdidaktikk

INNSENDTE ARTIKLER

Viktighet av skissering i designprosessen Jon Karlsen| 11.09.12 | Arkitektur og urbanisme Sendt

Til vurdering

Godkjent

Designtegningene av operahuset Kine Maria Slattum | 08.09.12 | Grafisk design

Publisert

Kreativt design skal vernes…

Utfordrer det konservative

populære nøkkelord

Visuelle identiteter

Visuell kommunikasjon, formgivning, utvikling, designprosess, brukerbehov, landskapsarkitektur, typografi, teknologi, forskning, universell utform­ ing, produktdesign, designlitteratur, pedagogikk

Oppløftende funn

sosiale medier

STATISTIKK 431

Artikkelvisninger

Profilvisninger

274

RSS

356

Delte artikeler

September Jul.

Aug.

Sept.

Jul.

Aug.

Sept.

65 visninger

Jul.

Aug.

Sept.

FORUMAKTIVITET diskusjon

publisert

innlegg

siste innlegg

Dårlig argumentasjon av anmelder da det er mye usaklighet

19.10.12

5

19.10.12 kl 18.32

Design etter ønske?

19.10.12

4

19.10.12 kl 15.16

Støtter barnepedagog i sitt syn på baseskoler

18.10.12

7

18.10.12 kl 20.09

Hva med et løft for kunstpedagogikken?

18.10.12

12

19.10.12 kl 22.03

Bruker Som bruker har du mulighet til å registrere deg som enten leser eller forfatter. Som forfatter kan du se og redigere profilen din, se en oversikt over din aktivitet på nettstedet, og sende inn artikkel. På dette eksempelet har du mulighet til å se status på innsendte artikler. For mer informasjon om status og statistikk holder du musepekeren over ønsket felt, slik som vist på «artikkelvisninger». Nederst på siden får du opp en oversikt over diskusjoner du har publisert i forumet.

MARTE FRØYSE VIDVEI BACHELOR I MEDIEDESIGN 119

People ignore design that ignores people. – Frank Chimero