SNOWBOARDFORBUNDET
KUNDERAPPORT
Våren, 2016 Ingvild Stensrud Elverum, Malin Rønvåg Syvertsen og Martine Onarheim Dahlmo er et prosjektteam fra Emergence School of Leadership som i perioden 19. april – 10. juni 2016 har arbeidet for Norges Snowboardforbund (heretter: NSBF) som eksamensprosjekt, med Gaute HaaversenWesthassel som prosjekteier. Oppdraget som skulle løses var gjennomføringen av første fase mot en total rebranding av Snowboardforbundets visuelle profil og nettside. Dette inkluderte at prosjektteamet måtte gjøre en nå-analyse av Snowboardforbundets posisjon i dag, for å finne ut hva den nye profilen skal bygges på, samt finne løsninger egnet den nye profilen. I hånden holder du prosjektets kunderapport, som gir et innblikk i prosjektets viktigste faser, samt bakgrunn og argumentasjoner for valg av løsninger.
5
Innhold 1.0 Bakgrunn.......................................................................................................................................................S. 2.0 Situasjonsbeskrivelse.............................................................................................................................S. 2.1 Omverden- og forretningsforståelse.........................................................................................S. 2.1.1 SWOT..............................................................................................................................................S. 2.1.2 PESTEL.........................................................................................................................................S. 2.2 Interessentkart...................................................................................................................................S. 2.3 Målsettinger.........................................................................................................................................S. 2.4 Målgruppe............................................................................................................................................S. 3.0 Verktøy og metode.................................................................................................................................S. 3.1 Problemstilling.....................................................................................................................................S. 3.2 Posisjoneringsanalyse.....................................................................................................................S. 3.2.1 Gulltriangelen.............................................................................................................................S. 3.2.2 Brand Strategy Synopsis.....................................................................................................S. 3.3 Valg av metode..................................................................................................................................S. 3.4 Hypoteser til testing........................................................................................................................S. 4.0 Trender og behov....................................................................................................................................S. 4.1 Sosiale medietrender......................................................................................................................S. 4.2 Trender sett opp mot funn...........................................................................................................S. 5.0 Budskapshierarki ....................................................................................................................................S. 6.0 Testing og funn.........................................................................................................................................S. 6.1 Hypoteser..............................................................................................................................................S. 6.2 Medlemskap........................................................................................................................................S. 6.3 Nettside, visuelt, sosiale medier.................................................................................................S. 7.0 Konsept.........................................................................................................................................................S. 7.1 Konseptforslag.....................................................................................................................................S. 8.0 Anbefalinger..............................................................................................................................................S. 8.1 Endringer ..............................................................................................................................................S. 9.0 Prosjektregnskap.....................................................................................................................................S. 10.0 Videreføring av prosjektet ..............................................................................................................S. 11.0 Konklusjon..................................................................................................................................................S. 12.0 Kildehenvisning.......................................................................................................................................S. Vedlegg Vedlegg Vedlegg Vedlegg Vedlegg Vedlegg Vedlegg Vedlegg Vedlegg
1 2 3 4 5 6 7 8 -
Utdrag fra prosjektbeskrivelse Referat: Ekstern veiledning, Ketil Workshop med forbundet Referat: Ekstern veiledning, Grid Oppsummering av dybdeintervjuer Redaksjonsplan Prosjektregnskap Kontrakter
7 8 8 9 10 11 11 12 15 15 15 15 16 17 18 19 20 21 22 23 23 24 24 25 27 28 30 34 35 37 37
1.0
1.0 BAKGRUNN
Bakgrunn for oppdraget (Vedlegg 1 - utdrag fra prosjektbeskrivelse)
En ny og moderne profil for en moderne organisasjon.
Snowboardforbundets visuelle profil har eksistert i over ti år. Den er utdatert, mangler rød tråd og en tydelig identitet i forhold til dagens standarder. I tillegg er det lite håndfast hva slags posisjon Snowboardforbundet har i forhold til målgruppen sin. Ønske: hjelp for å kartlegge sin posisjon, målgruppe, og hvordan de oppfattes, for så å bygge opp merkevaren på nytt, med et nytt uttrykk basert på den nye innsikten og innhentede informasjonen. Leveranse Denne kunderapporten er en del av vår leveranse, og gir et innblikk i prosjektets viktigste argumenter for valg av løsninger. De visuelle løsningene er implementert i en håndbok med retningslinjer for bruk, samt forslag til hvordan en ny nettside bør bygges opp. Designhåndbok: Håndboken skal gjøre det enkelt for NSBF å videreutvikle og implementere en ny visuell profil med nettsideforslag basert på resultatene og funnene vi har gjort oss. Ettersom dette har vært fase én sitter vi igjen med mange av de essensielle grunnsteinene som vil styrke NSBFs nye visuelle profil.
I starten av prosjektet var leveransen en designmanual med visuell profil og en prototype av nettside. Etter hvert i prosjektet så vi mer behov for å levere fra oss hvorfor det burde bli slik vi anbefaler, og ikke kun fortelle hvordan det skal være. Vi så et behov for å legge fokuset over på posisjoneringen, med innhold og budskap – ikke bare det visuelle. Begrensninger Da NSBF er underlagt Norges Idrettsforbund, og derfor også deres politiske og økonomiske aspekter, har vi valgt å ikke gå dypt inn i de politiske sidene ved et forbund. Vi forholder oss nøytrale, og vil derfor komme frem til et løsningsforslag som ikke vil være støtende eller belastende for noen av partene. NSBFs ønske var hovedsakelig ny nettside, men det er ikke økonomi til å produsere det i dette årets budsjett, så vi vil derfor lage en enkel prototype som forslag på hvordan en eventuell ny side kan se ut og hvordan den bør bygges opp. Det er tidligere gjort mye arbeid med undersøkelser om medlemsrekruttering, så vi har valgt å se bort i fra dette, og heller fokusert på spredning av organisasjonen.
7
8
2.0
2.0 Situasjonsbeskrivelse For å ha grunnlag til å gi NSBF best mulig retningslinjer for deres endring av merkevaren har vi foretatt oss en grundig nå-analyse basert på tidligere undersøkelser og nylige dybdeintervjuer hos målgruppen. Vi har sett på hvilke ytre faktorer som er vesentlig å ta hensyn til, og satt oss godt inn i hvordan organisasjonen opptrer i dag. På denne måten sitter vi nå igjen med NSBFs synspunkt om deres eksisterende merkevare, deres ønskede merkevare, samt interessenters formeninger. Dette er viktige byggestener på vår vei for å bygge opp en ny, bedre posisjonert og fremtidsrettet merkevare. 2.1 Omverden- og forretningsforståelse I 2012 satt NSBF seg et mål om å gå fra 4000 til 8000 medlemmer innen utgangen av 2015, blant de 200-250.000 snowboarderne som er i Norge. Per dags dato er det i overkant av 3000 medlemmer. Eierskap til sporten er veldig viktig for medlemmer, og det er derfor viktig å finne den beste måten å treffe kjørere med en passende identitet.
2.0 SITUASJONSBESKRIVELSE
STYRKER
SVAKHETER
For profesjonelle og amatører
Visuelt utdatert
Vintersport = nasjonalistisk i Norge
Ingen kontinuerlig identitet
Arrangerer konkurranser og arrangementer
Dårlig brukergrensesnitt på nettsiden
Jobber for å bedre anlegg for snowboardere
Ikke “En fot foran” – Bryter med deres egne motto Stor målgruppe = kan resultere i å ikke treffe noen
MULIGHETER
TRUSLER
Trygghet for profesjonelle og amatør-kjørere
Vil ikke være tilknyttet konkurranse
Tilretteleggere (anlegg, priser, nyheter)
Vil ikke være tilknyttet/støtte NIF
Øke oppmerksomhet rundt sporten
Bedre og bredere kjøremuligheter i utlandet
Samle norske snowboardutøvere
Billigere i utlandet
Øke antall medlemmer
Kommuniserer ikke fordelene godt nok ut
- Øke sponsorater
2.1.1 SWOT: Vi anser det som styrke for Snowboardforbundet at de fokuserer på et bredt spekter av målgruppe, både rettet mot profesjonelle og amatører innen sporten. Dette gjør sjansen for å treffe flere stor, da vintersport er svært utbredt i Norge. De fasiliterer flere konkurranser og arrangementer for snowboardkjørere, som kan knytte kjørerne nærmere hverandre. Deres arbeid er fokusert på å bedre snowboardmulighetene i Norge, og finne flinke folk til å bygge parker til konkurranse og ønsker det beste for kjørerne. Svakhetene til Snowboardforbundet er blant annet at de er visuelt utdatert. Det er ingen kontinuitet rundt identiteten de fremstiller på forskjellige flater, og de har heller ingen rød tråd i det visuelle materialet. Fargepaletten de bruker nå minner mye om farger som ofte ble brukt på klær i alpinanlegg tidligere, men som ikke har vært populært på flere år. Utover at utseendet på nettsiden ikke er tilrettelagt dagens trender, er det heller ikke optimalt oppsett for brukervennlighet. Det er vanskelig å navigere seg rundt på nettsiden med mobil. Dette bryter med deres eget motto “en fot foran”, da de med dette tatt i betraktning foreløpig befinner seg ett steg bak utviklingstendensene i samfunnet. Når man prøver å treffe alle, er det stor sjanse for å ikke treffe noen innenfor målgruppen. Det er derfor viktig å finne et gyldent punkt som er akkurat nok til å treffe de ønskede i målgruppen. Mulighetene er mange for NSBF. Da det er veldig mange flere snowboardkjørere i landet enn det er medlemmer i Snowboardforbundet, kan et større antall medlemmer være behjelpelig på flere aspekter. Blant annet for å få mer ressurser, eller for å spre budskapet de arbeider for til flere. De gir trygghet for kjørere, både profesjonelle og amatører, med tanke på tilrettelegging for frikjøring og konkurranser. Dette kan være medvirkende for å øke oppmerksomhet rundt sporten i Norge, og gjøre det mer anerkjent. De har et ønske om å samle norske snowboardere, som en “snowboardfamilie”. Dette vil være mulig ved å kommunisere deres verdier ut til markedet, for å skape kjennskap og vise hvorfor de er til. De største truslene vi ser for NSBF er at flere av snowboardkjørerne de ikke når ut til har en innstilling i livet der det ikke er ønskelig å tilknyttes konkurranse, organisasjoner, overhoder og lignende. For andre kan det være at de kun vil unngå NIF, IOC og FIS1, og heller kjøre akkurat slik de selv ønsker. Da snø og fjell ikke kun eksistrerer i Norge, er det en reell sjanse for at mange neglisjerer disse fasilitetene her, og heller reiser til utlandet. For disse har det ingenting å si hvorvidt NSBF arbeider for å bedre snowboard innenfor Norges grenser. Det er dyrt å reise opp og ned til fjellet, og noen vil heller legge penger i ordentlige fjellturer i utlandet, versus helgeturer til samme fjell rundt om i Norge. Dog det finnes medlemsfordeler i NSBF, kommuniseres ikke disse tydelig nok ut til markedet, og de blir da ikke overbevist om hvorfor de skal støtte NSBF.
1
NIF = Norges Idrettsforbund. IOC = Internasjonale Olympiske Komité. FIS = Det Internasjonale Skiforbundet.
9
10
PESTEL / CONTEXT MAP POLITICAL
ECONOMICAL
SOCIAL
TECHNOLOGY
ENVIRONMENTAL
LEGAL
- NIF
Statsstøtte
Bred målgruppe
Digital revolusjon
Ustabilt klima
NIF, IOC, FIS ++
- Politisk ansvar
Sponsoravhengig
Konkurranse vs.
4G
Global oppvarm-
Bindeledd mel-
livsstil
Film og foto
ing
lom kjørere og
idrett”
Oppdatert
Avhengig av snø
lovverk/regler
- Fordommer
Vipps
for å ha det gøy
Eget styre
- Aktør for “fri
på brett
2.1.2 PESTEL: Med en PESTEL-analyse gir det oss overblikk over hvilke ytre krefter (konteksten rundt), som kan være påvirkende for organisasjonen, og hva som blir de viktigste prioriteringene for oss å ta hensyn til. Politisk: Underlagt NIF, og derfor begrenset til å fullverdig være en aktør for “fri” idrett. Dette skjærer seg fra begge sider, da flere snowboardere ikke vil være tilknyttet konkurransekultur, og at noen politikere har stereotypiske fordommer som om at alle snowboardere kun fokuserer på festing. Økonomi: Avhengig av statsstøtte og sponsorer. Dette gjør at de er underlagt deres krav for å benytte seg av pengene. Fra sponsorer er de også avhengig av å få det meste som “frie midler”, og ikke knytte det opp i prosjekter da dette ville gitt lite frihet til å drive organisasjonen. Sosial: Bruddstykke mellom de som ønsker å kjøre konkurranser, og de som tar avstand fra organisert idrett. Teknologisk: Digitalt utdatert, både visuelt på nettsiden og for målgruppens behov av innhold på digitale plattformer. At det er 4G i store deler av landet er derimot en god drakraft til at de kan få bedre innhold fra flere deler av snowboardsegmentet. Det gjør det mulig å sende inn f.eks.
film-edits for publikum, og at man stadig kan holde seg oppdatert på hva som foregår innen sporten. Det er nå mulig å bruke Vipps som betalingsmulighet, hvilket gjøre innmeldingsprosessen mye enklere for de som ønsker å bli medlem. Miljø: Ustabilt klima og sesongbasert idrett kan gjøre det vanskelig for flere å få optimalt ut av en relasjon til NSBF. Det gir NSBF mulighet til å fremstå som en aktør for arbeid med klima - for å ta vare på sesongene slik de er ment til å være. Lovverk: Mange regler fra NIF, IOC og FIS som de må forholde seg til. Dette kan gi trygghet til publikum da de er et forbund, og “bindeledd” mellom kjører og regler. Vi anser alle disse aspektene svært relevant for NSBFs videre arbeid, men har valgt å begrense oss til arbeid med de sosiale og teknologiske aspektene, da dette er gode utgangspunkt for å nå ut til flere på dette tidspunktet av prosessen. Ringvirkning av å begynne på disse to punktene er at medlemstallet kan øke, som vil være bra for økonomien, da sponsorene når ut til flere, og forhåpentligvis da gir mer penger. De politiske, miljømessige og lovverkmessige aspektene vil ikke gi oss mye spillerom i første fase av en rebranding, da disse aspektene er ganske “låst”, og mer relevant for de ansatte og styret å arbeide med senere.
2.0 SITUASJONSBESKRIVELSE
2.2 Interessentkart Vi har laget et overordnet interessentkart for Snowboardforbundet med hvem som kan ta interesse i at de rebrander seg, og hvem vi må ta hensyn til i det endelige resultatet. Vi har valgt å ikke ha dybdeintervju med alle disse gruppene, men heller latt potensielle og nåværende medlemmer gi oss sine formeninger om hvordan NSBF burde være i fremtiden for å etablere et godt og stabilt grunnlag for posisjoneringen (se punkt 2.4 Målgruppe og begrensninger). Som interessentkartet tilsier er det veldig mange forskjellige interessenter, og alle interessentene er viktige for NSBF. Det er derfor vesentlig å utforme en profil som vil være nøytral og informativ for alle interessenter. Vi ønsker likevel å fokusere på de som kjører snowboard, for å skreddersy optimal brukervennlighet for disse, men som samtidig er forståelig for alle resterende interessenter.
2.2. MÅLSETTINGER
RESULTATMÅL EFFEKTMÅL
Ny visuell profil
Målgruppen vil identifisere seg med NSBF
Tilrettelegge NSBF for nåværende og fremtidige medlemmer
Flere nye medlemmer kommer, gamle medlemmer blir
Lage NSBF sitt ansikt utad
Lett gjenkjennelig
Praktiske, enkle, brukervennlige løsninger for NSBF
Medlemmer blir hos NSBF
Skape behov hos medlemmene som NSBF oppfyller
Snowboardere ser fordelene ved å være medlem, og vil identifisere seg med forbundet
I starten av prosjektet utarbeidet vi flere resultatmål og effektmål som vi mente var relevante for vår oppgave. Vi håper at våre resultater vil gi ønsket effekt når NSBF starter å bruke vår håndbok. Ettersom vi er i fase én av rebrandingen har det vært vanskelig å sette målsetting for den komplette rebrandingen, vil derfor si at vi har kommet med byggesteiner og forslag til hvordan dette kan gjøres når de om ett år skal starte med dette. Vi føler likevel at resultatene av vårt prosjekt samsvarer med resultatmålene vi satt oss i starten av prosjektet.
11
12
2.4 Målgruppe og begrensninger NSBF har en bred målgruppe ettersom de er for alle som liker, eller ønsker, å stå på snowboard. Ettersom deres målgruppe er så bred har vi i dette prosjektet valgt å kutte det ned til tre underkategorier: medlem+konkurranse1, medlem+core2, ikke-medlem+core3. Vi ønsket å legge fokuset her fordi vi følte de representerer det store flertallet av de som har, eller kan ha, interesse av å bli truffet av NSBFs posisjonering. Vi valgte å intervjue tre personer innenfor hver av de tre kategoriene. Vi ser at NSBF må være ganske nøytrale med tanke på foreldre og politikere, og ikke fullt så lekne som vi først hadde tenkt. Fokuset vårt ble flyttet over til brukervennlighet rundt NSBF og deres nettside og sosiale medier. Vi gir retningslinjer på hvordan nettsiden og kommunikasjonen deres skal treffe målgruppen på best mulig måte, men også hvordan den skal nå ut og få frem sin gullposisjon, samtidig som politikere, media og foresatte skal kunne ha nytte av NSBF via de forskjellige plattformene. Konkurransekjørere har vi valgt å ha med fordi de må være medlemmer for å få lov til å kjøre konkurranser i regi av NSBF. De har derfor ikke veldig mange formeninger om hvordan ting muligens er dårlig per dags dato, men har god innsikt i hva de og familiene deres behøver å finne av informasjon på nettsiden/sosiale medier. Konkurransekjørere har også ønsker og tanker om hva som kan styrke NSBF for deres egen del, og hva som eventuelt skal til for å åpne opp for mer av målgruppen.
Snowboardere generelt, som ikke kjører konkurranse, har vi med som to undergrupper. De som er medlem, og de som ikke er det. Av kjørerne som er medlem har de aktivt gått inn for å ha et medlemskap, til tross for at de ikke kjører konkurranse, og dermed ikke “må”. Her er det intressant å se hva som har gjort at de meldte seg inn, og hva de egentlig vet om NSBF, eller om de benytter seg av noen av deres fordeler. Den siste gruppen har vi kvalifisert mer som “livsstilkjørere”, men vi ser likevel flere grunner til at de skal kunne ha nytte av NSBFs arbeid. Vi ønsket å snakke med denne målgruppen fordi det er den største målgruppen av snowboardere som NSBF ikke når ut til, men som fortsatt kan ha stor glede av dem. Fra disse ønsket vi å vite hvorvidt det er et bevisst valg, om det er mangel på informasjon, eller om de hadde andre tanker eller formeninger rundt NSBF. Disse intervjuobjektene mener vi gir oss god kunnskap om hvordan NSBF må kommunisere for å nå bli “for alle som står på snowboard”.
2.0 SITUASJONSBESKRIVELSE
3
CORE-KJØRERE (IKKE MEDLEM)
Denne gruppen kjører snowboard 4-7 dager i uken gjennom hele sesongen (og gjerne også sommerhalvåret). Noen har alltid sesongkort i sitt lokale anlegg, eller bruker pengene sine på å reise på snowboardturer, ellers bruker det de har til å kjøre på, for eksempel rekkverk i bybildet. Mange core-kjørere personlig, liker ikke konkurranseaspektet og kan mene at det ikke går an å bedømme snowboardkjøring – ettersom det er unikt fra person til person. De opptrer gjerne med kameraer for å dokumentere sin kjøring på andre måter. 2
CORE-KJØRERE (MEDLEM)
Denne målgruppen har vært veldig interessant å lære mer om, ettersom de er ganske like som “Core-kjørere”, bortsett fra at de er medlem uten at de “må”. 1
KONKURRANSEKJØRERE (MEDLEM)
Norske snowboardere som ønsker å kjøre konkurranser er avhengige av å være medlem i en Snowboardklubb/tilknyttet snowboardforbundet. De kjører gjerne mye av det samme som “core-kjøreren” gjør, men skiller seg ved å like konkurranser, gjerne på grunn av felleskapet, stemning, utvikling, mestring og anerkjennelse. TOPPTUR/FRILUFTSENTUSIAST De som ikke kjører så ofte, men virkelig drar på når de har mulighet (gjerne på toppturer i Norge og utlandet) HOBBY/KIDS Alle som har et snowboard i boden. Drar det frem når de skal på hyttetur med vennegjengen i Hemsedal i påsken og ferier. BRANSJEN Snowboardaktører i det store bildet: Som ansatte i forbundet, retail, distributører, magasiner, core-media etc., samt politikere og media. KIDS OG FORELDRE Barn under 13 år som kjører mye snowboard med bistand fra foreldre. Foreldrene er også en egen målgruppe her da det gjerne er de som søker informasjon om for eksempel treninger, konkurranser, etc.
13
14
3.0
3.0
15
VERKTØY OG METODE
3.0 Verktøy og metode Vi har i løpet av prosjektperioden brukt flere verktøy for å best mulig kartlegge NSBFs nåsituasjon og for å komme frem til de beste løsningene. Vi har gjennomført både kvalitative og kvantitative undersøkelser med hovedfokus på de kvalitative. Vi kommet frem til løsninger som vil styrke NSBF sin profil og treffe større del av målgruppen.
3.1 Problemstilling Vi har arbeidet etter denne problemstillingen: Hvordan posisjonere NSBF til å være mer “for alle” snowboardere? Da NSBF har hatt i sin interne strategi at de skal være “for alle” siden 2012, finner vi det veldig viktig å posisjonere de til å faktisk treffe “alle” innenfor snowboardsporten i Norge.
3.2 Posisjoneringsanalyse Da NSBF per dags dato ikke når ut til alle de ønsker er det veldig vesentlig å gjøre en grundig posisjoneringsanalyse, slik at de realiserer å være mer “for alle” snowboardkjørere. Vi har tatt for oss flere forskjellige verktøy for å få et bredt og klart syn på hva markedet egentlig ønsker, og hva som er viktig å fokusere på i fremtiden. Det er strabasiøst å endre en allerede etablert posisjon, men for å klare å utspille organisasjonens markedsstrategi mot forbrukerne ser vi dette nødvendig. Da det visuelle uttrykket fremdeles kan minne om fargen og stilen som var populær innen snowboardkulturen for flere år tilbake, mener vi det er på tide å reposisjonere til et mer tidsriktig utgangspunkt på alle gjeldende plattformer, i tråd med den organisatoriske markedsstrategien. 3.2.1 Gulltriangelen/USP Ved å ta i bruk “gulltriangelen” er det lettere for oss å finne hva slags unikt salgspunkt (eller USP/Unique Selling Proposition) vi kan benytte oss av for at NSBF treffer målgruppen best mulig, bedre enn det eventuelle konkurrenter kan. Målgruppe: Alle snowboardere i Norge. Styrker (produkt): Samler en stor gruppe innen samme interessefelt, fasiliterer for anlegg og konkurranser, idrettens “ansikt utad”, distribuere nyheter fra landslaget. Konkurrenter: Ski, utenlandske alpinanlegg. Med disse aspektene finner vi hva som vil ha størst påvirkningskraft mot målgruppen, altså gullposisjonen. Vi har konkretisert den som bindeledd mellom snowboardsportens frie idrett og regelbelagt konkurranse. Ved å fokusere på dette som salgspunkt vil den allerede etablerte markedsstrategien enklere kunne spilles ut til markedet for å kapre deres oppmerksomhet.
MÅLGRUPPE
GULLPOSISJON
KONKURRENTER
STYRKER
16
KONSEPT
Hele Norges snowboardfamilie
BEVIS
SNOWBOARDIDENTITET
Medlemsfordeler
Eierskap til sporten
Snowboardfelleskap
Motivator t vår
LØFTE
Summen av alle snowboardere, kommer hver og en til gode.
POSISJON
Samlingspunktet i Snowboard-Norge
MÅLGRUPPE
Hver eneste snowboarder teller
KOMMUNIKASJON
PERSONLIGHET
ORGANISASJON
VERDIER
Stilbevisst
SELVSIKKER Kreativ
Sosial
Personlig frihet
Felleskap DRAR PÅ!
Mestring
MISJON
Samle hele Norges snowboardfamilie, så alle får bedre muligheter til å stå på brett
VISJON
Vise verden hvor viktig det er å ha det gøy
fors
lag
3.0
VERKTØY OG METODE
3.2.2 Brand Strategy Synopsis August 2012 utviklet Maskinen AS en merkevarestrategi for Norges Snowboardforbund, med konseptutviklingsverktøyet Brand Strategy Synopsis (BSS). Etter nøye vurdering og forsøk på endring, og et møte med Ketil Løkke, besluttet vi å forholde oss til den originale versjonen, da den både er godkjent av styret, og fremdeles svært relevant for NSBF (Vedlegg 2 - Ekstern veiledning, Ketil). Ettersom at BSSen ikke har blitt fulgt i like stor grad som den burde blitt, foreslår vi å gjøre små endringer for å presisere den enda bedre, dersom den fremdeles ikke fungerer optimalt med våre tiltak (Se Retningslinjer side 9 for vårt forslag til endring av BSS). I BSSen finner vi det grunnlegende konseptet til NSBF som er tilrettelagt slik de ønsker å kommunisere utad, og vi ønsker at de skal jobbe med å få frem dette budskapet. Innad i NSBF er det varierende hvem som følger BSSen og ikke, og vi har gjennom en workshop kartlagt at dette bør implementeres sterkere (Vedlegg 3 - Referat, workshop). En metode å gjøre det på er ved å implisitt ta det med inn i sin nye visuelle profil, og å kommunisere innholdet i BSSen sterkere utad. Dette kan for eksempel gjøres ved at verdiene deres skinner gjennom i alt de legger ut på nettsiden og i sosiale medier. I tillegg burde alle ansatte i NSBF og styret ha en gjennomgang med Maskinen for å friske opp konseptet for å ha optimal verdi.
3.3 Valg av metode: Ettersom vi har jobbet med fase én av rebrandingen av NSBF har vi vært ute og snakket med målgruppen for å høre hva som er bra, og hva som eventuelt ikke funker. For denne fasen var det altså behov for kvalitativt undersøkelsesdesign. Det har vært viktig for oss å finne ut hva som mangler for å nå ut til hele målgruppen deres. Det er allerede gjort kvantitiative undersøkelser for NSBF, med fokus på medlemsrekruttering. Vårt ønske var å ha dialog med målgruppen for å kunne stille gode spørsmål med oppfølging, med fokus på dypere besvarelser. Vi lot flere av intervjuobjektene selv få lov til å tegne på visuelle eksempler, da dette ga oss veldig konkrete formeninger. Vi fikk mange gode svar fra alle objektene vi intervjuet, og det var en rød tråd i mesteparten av responsene. Det var gunstig for oss å komme oss ut og snakke med målgruppen for å skape en litt uformell samtale hvor det var rom for å fortelle det de måtte ønske. Vi hadde totalt ni intervjuobjekter i løpet av perioden, deriblant fire jenter og fem gutter. På denne måten fikk vi relativt jevn fordeling blant kjønn, hvilket vi ser relevant for funnene våre. Grunnen til at vi ikke har hatt flere intervjuer er for å heller arbeide videre med disse ni respondentene, og få mest mulig kvalitet fra deres svar. I tillegg til å utføre kvalitative undresøkelser så vi nytte av å sende ut kvantitative undersøkelser til alle objektene i ettertid. På denne måten fikk de
innblikk i hvordan vi arbeidet med deres tilbakemeldinger, og vi fikk tilbakemeldinger på våre skisser. Vi sendte ut visuelle forslag via en undersøkelse laget i SurveyLedgend, som inneholdt tre forslag til logo, og tre forslag til konsept. Her fikk vi også gode svar som hjalp oss på veien mot det konseptet på logo og visuell profil som vi har kommet frem til. Selv om vi fikk mye god informasjon fra den kvantitative undersøkelsen ble vi etter et møte med Grid oppmerksom på at vårt fokus ikke burde være på det kompliserte grafiske. Det burde være enkelt og forståelig, slik at målgruppen lett kjenner igjen NSBF, da de er et forbund, og ikke kun en organisasjon eller et fysisk produkt. Dette tok vi med oss, og brukte det for å lage en enkel logo og fundamentalt konsept som man kan kjenne igjen hvor som helst og i hvilken som helst sammenheng, samtidig som det enkelt kan videreføres. “Gjenkjennelig og uforglemmelig” var en gjengående setning for hvordan en visuell profil burde fremtre. De nye utkastene ble deretter sendt ut til intervjuobjektene våre for en ny runde med tilbakemeldinger. (Vedlegg 4 - ekstern veiledning, Grid).
17
3.4 Hypoteser til testing Før vi satte i gang med undersøkelser lagde vi hypoteser vi antok respondentene kunne bekrefte eller avkrefte. Alle hypotesene har vi fått klart svar på, og har derfor tatt de med videre i prosessen av hva som behøves for markedet.
H1: Snowboardforbundet leverer ikke på sin egen strategi om å være for alle som kjører brett H2: De oppfattes ikke så “kule” som de burde for å treffe målgruppen H3: Eksisterende hjemmeside og design er utdatert i forhold til dagens standard H4: Snowboardere søker informasjon fra andre portaler enn fra Norges Snowboardforbund H5: Konkurranseinformasjon på nettsiden er optimal H6: Nettsiden burde fokusere mer på inspirerende og motiverende innlegg H7: Ikke-medlemmer ser ikke nytteverdien av Norges Snowboardforbund sitt arbeid
Bakgrunnen for disse hypotesene er antagelser vi har hatt fra prosjektstart, noen vi har fått etter dialog med kunde og noen vi så nødvendige etter de første dybdeintervjuene. Vi har hatt god bruk for disse hypotesene da dette både besvarer mye av innstillingen vi gikk inn med på begynnelsen, og gjør det enklere å se hvor endringer er nødvendig. Resultater og konklusjoner fra hypotesetestingen kommer i punkt 6.0 Testing og funn.
4.0
TRENDER OG BEHOV
4.0
4.0 Trender og behov Selv om NSBF i dag er å finne på de fleste sosiale medier i tillegg til å ha nettside, er det delte meninger om hvor bra innholdet de legger ut er. De fleste vi har snakket med følger NSBF både på Facebook og Instagram, men de færreste på Snapchat eller nettsiden. Det er ingen tvil om at det i dagens samfunn er det en fordel å være aktiv og “på” i sosiale medier. Dersom man ikke har mulighet til å være aktiv eller relevant for målgruppen, er det ikke noe poeng i å ha en brukerkonto, da man fort kan bli oppfattet som lite troverdig. Det er viktig å tenke på at de digitale trendene endrer seg fra dag til dag og år til år, så man hele tiden må være oppmerksom på endringer og nye funksjoner. Vi har funnet frem til de mest aktuelle digitale trendene NSBF burde følge i 2016 for å vise at de er aktive, lett tilgengelige og med i den digitale revolusjonen, spesielt fordi de ønsker å treffe et bredt aldersegment, og enklere kan nå de ved å forbedre brukervennligheten.
19
20
Nettside1: Nettsiden er per dags dato ikke tilfredsstillende visuelt, eller brukervennlig. Den er ikke optimalisert for mobilbruk, hvilket er uheldig da mobil er den mest brukte enheten for deres nettside. Per 24/5-16 har målt trafikken fra Google Analytics i underkant av to uker, der cirka 66 %2 av sidevisningene er via mobiltelefon (se modell til venstre). Med nyhetskarusell kan det fort bli for mye å prosessere for brukeren, og dette er derfor noe som burde begrenses til det minimale. Vi ser det likevel nødvendig for NSBF å ha det, da de interne ressursene ikke strekker til å ha en nettsideredaktør, og at nyheter derfor kan rullere, så det ikke blir statisk og oppleves lite oppdatert. Vårt konkrete forslag til dette er å ha færre rullerende sider i nyhetskarusellen, da dette hindrer nettsiden fra å bli statisk, men rydder likevel opp i utseende og brukervennlighet. Instagram: - Brukervennlighet Instagram får stadig nye brukere, og flere av disse er nå butikker, spisesteder, merker o.l. av disse nye brukerne. Da mange av de som styrer disse “offentlige” brukerne gjerne har personlig Instagram også, er det veldig tidsbesparende at man nå kan bytte mellom kontoer uten å logge av og på. Dette kommer til å gjøre aktiviteten fra slike kontoren hyppigere, da brukervennligheten for de som styrer profilen enklere kan poste innlegg. - Influencer marketing Å få et kjent ansikt til å snakke ut for bedriften kan gjøre Instagram-profilen mer levende. Her er det lurt å finne en person som påvirker/influencer samfunnet som man kan samarbeide med. Dette kan være en blogger, artist, politiker osv, men det er klart at personen bør ha en god tilknytning/ forbindelse til snowboardmiljøet for at det skal få positivt resultat. I en undersøkelse gjort av eMarketer ble de vist at 9/10 som brukte influencer marketing fikk økt Internett-trafikk. For å velge riktig influencer er det viktig å kjenne sitt publikum. - Hvilke sider er de på? - Hvilke sosiale medier bruker de? - Hva er de interessert i å se? Det er også lurt å vite hva influenceren har lagt ut og legger ut av informasjon, og det er en fordel at innholdet samsvarer med det NSFB ønsker skal kommuniseres. NSBF bør jobbe for å ha et lagvarig forhold til influenceren da dette vil styrke troverdigheten til samarbeidet.
Det finnes ikke ressurser til å endre nettsiden i løpet av 2016, vi har derfor kun tatt for oss noen enkle grep som garantert vil være relevant for de neste årene. 2 Mobil: 66,5%, data: 27,25% nettbrett: 6,3% 1
4.0
TRENDER OG BEHOV
For NSBF kunne dette vært et samarbeid med for eksempel landslagskjørere, viktige personer for Norges Snowboardforbund eller én i styret/bak kulissene for arrangementer. - Branded channels for marketing Det er en fordel å nå direkte ut til målgruppen, uten at de anser noe av innholdet som støy. Ved å tilpasse kanalene til NSBF kan man oppnå dette. Det kan for eksempel være egne kontoer som @ nsbf_core @nsbf_competition osv. Da vil man være sikker på å nå målgruppen man ønsker. Her er det da vesentlig å tilpasse innholdet man legger ut ettersom man har fått oppmerksomheten til målgruppen og er avhengig å legge ut informasjon/bilder som vil interessere dem. Da NSBF har flere undermålgrupper er dette en god metode som gjør det lettere å møte følgerenes behov og interesser, og slippe å gi de unødvendig informasjon. - Kvalitetsbilder Det er bedre å ha god kvalitet på bildene man legger ut, enn å legge ut masse hele tiden. Folk trykker oftere “liker”-knappen dersom bildene er av god kvalitet, og flere vil sjekke ut bildet. Cirka 80 % av informasjon som blir oppfattet av hjernen er visuell, og det visuelle prosesseres 60,000 ganger fortere for hjernen enn tekst, så fokus på kvalitetsbilder vil kunne ha en god spredningseffekt for innholdet som publiseres. Det blir enklere oppfattet av sanseapparatet vårt, og kan trigge assosiasjoner. - GIFs Ettersom det postes bilder og videoer på instagram, er GIF en god løsning, og det er mer populært enn noen gang. En animert GIF er bilder i GIF-filformat som endrer eller flytter seg, og blir mer og mer brukt i alt fra annonser til hjemmesider. - Linking Det er etterspørsel etter mulighet for å linke via Instagram-bildeteksten, så det er en videreutvikling det er lov å håpe på. Ellers kan det brukes kreative løsninger for å få markedet til å komme seg inn på landingssiden/Facebooksiden (utenom fra bio-teksten). Å legge inn et Facebook-ikon med Facebooksidens navn i hjørnet
av et fotografi er et eksempel på dette (F/Snowboardforbundet).
Facebook: Filmer er stort på sosiale medier. Gjerne korte filmsnutter med tydelig budskap, enten tekstet eller en selvforklarende film. For en tid tilbake kom det “Live Streaming” til facebook, og nylig også mulighet for 360-grader-filmer og virtual reality-filmer. Dette vil kunne gi en langt større innlevelse for seerne og antageligvis etterlate større inntrykk. Denne trenden ser vi som veldig vesentlig for snowboardsporten, da det vil bli mer engasjerende filmer med triksing, natur og lignende. Å løfte frem medlemmers filmer, eller selv investere litt penger i å kunne produsere noen korte, 360-grader filmer kan løfte NSBF som innovative, i tillegg til å spre gleden på en mer livlig måte. Film er også enkelt for målgruppen å sende inn, der for eksempel forsideredaktøren til nettsiden kan plukke ut gode filmer/edits som deretter kan promoteres via NSBFs Facebookside. På denne måten vil det ikke være nødvendig å produsere alle filmer selv.
Kilder: MediaKix / We Are Social Media / (Rybakken 2004, 9) / Graphics Interchange Format / Jonathan Sadler 2016, LinkedIn
21
22
5.0
5.0 Budskapshierarki NSBF sin kommunikasjon nå og fremover, med strategiske posisjonering om hva som skrives hvor: Nå: NSBF har hatt en kommunikasjonsstrategi for hvordan de har ønsket å kommunisere utad, men dog ikke vært så flinke til å kommunisere denne ut. Nettsiden har et rotete inntrykk med mange administratorer, og sosiale medier samsvarer ikke med det NSBF ønsker å formidle til målgruppen. Det er ingen konkret stemme fra noen av mediene NSBF kommuniserer fra, og alle i Forbundet og styret kan poste ting uten at det er noen rammer for dette. Logoen er over 12 år gammel, og den visuelle profilen ble sist oppdatert i 2012. De sier de ønsker å være “en fot foran” noe de ikke leverer på. De ønsker en forandring, men spørsmålet er om lysten og viljen til endring er tilstede. Det skal gjøres en endring av den visuelle identiteten til NSBF, og det er satt av penger til dette i neste års budsjett. De må per dags dato gjennom sin nettsideleverandør for å gjøre endringer på nettsiden, hvilket er både dyrt og tidskrevede.
SNAPCHAT Snapchat: Kun forbeholdt formidling av verdiene. Glede, mestring, samhold. Sømmer seg best til arrangementer, så antagelig konkurransebasert kanal for spesielt interesserte.
INSTAGRAM Instagram: Da det er begrenset hvor mange som leser under bildene er det viktig å gjøre det kort, men at bildene er gode blikkfang som skaper engasjement. Svært hensiktsmessig å linke det opp mot noe på enten Facebook eller nettsiden. FACEBOOK Facebook: Det er stor nytte å ha utklipp fra det som legges på nettsiden via Facebook for å skape en link mellom disse to portalene. Facebook burde fokusere enda mer på foto og film for å enklere få klikk (liker/deling) og dermed nå ut til flere. NETTSIDE Nettsiden: Dette burde være hovedportalen for deres kommunikasjon. Alle artikler bør ha et opphav via nettsiden.
Fremover: For at det skal bli en endring hos NSBF vil første steg være å starte med å følge BSSen som de fikk skreddersydd for å ha et stødig konsept, og de må ta i bruk vår Brandbook. Vi ønsker å skape et stabilt uttrykk for NSBF hvor de fremmer seg selv på en måte som resulterer i at flere forstår hvor viktig NSBF er for dem, og at de ser nytteverdien. Vi ser det nødvendig med en redaksjonsplan for å stadig ha oversikt over hva slags innhold som skal publiseres, hvilket gjør det enklere å skape variasjon i innleggene (se punkt 8.2). Det vil være de områdeansvarlige som selv skal publisere og administrere innhold fra sitt felt på nettsiden. De vi har pratet med i dybdeintervjuene mente at de mest sannsynlig ville ha lest innlegg på Snowboardforbundets nettside dersom det var mer inspirerende innhold, og ikke like mye konkurransefokus. De leser gjerne noe om konkurranser som foregår, men har ikke behov for at det dekker hele forsiden. Det vil derfor være nødvendig å rydde opp i hva slags innlegg som legges hvor på forsiden. Alle var også svært interessert i å se korte edits og gode bilder, så dette er noe som burde synliggjøres på nettsiden.
6.0
TESTING OG FUNN
Denne fikk vi bekreftet på svært tidlig stadie, både fra de ansatte og på alle dybdeintervjuene. Dermed så vi det nødvendig å fokusere på et helhetlig uttrykk som markedet fort kan forbinde med Forbundet, både for sosiale medier og nettsiden. Nettsiden blir vesentlig å ha som moderskip for kommunikasjon, da media og lignende interessenter gjerne henter informasjon fra nettsiden. H4: Snowboardere søker informasjon fra andre portaler enn fra NSBF
6.0 6.0 Testing og funn 6.1 Hypoteser Fra hypotesene våre utarbeidet vi disse konklusjonene: (Se vedlegg: Oppsummering av referater fra dybdeintervjuer) H1: Snowboardforbundet leverer ikke på sin egen strategi om å være for alle som kjører brett Da det er over 200.000 som står på snowboard i Norge, men kun litt over 3000 er medlem hos Snowboardforbundet blir denne hypotesen bekreftet. I tillegg til dette ga dybdeintervjuene oss kunnskap om at det er mange som ikke vet hva de arbeider med, eller at de gjør annet enn å arrangere konkurranser. Det vil si at deler av målgruppen enten ikke vet hva de gjør, eller tror det kun fokuseres på konkurransekjørere. H2: De oppfattes ikke så “kule” som de burde for å treffe målgruppen Store deler av målgruppen er relativt ajour innen den digitale revolusjonen som nå er pågående, og samtlige av de vi pratet med var misfornøyd med innholdet som distribueres fra Snowboardforbundet. Flere av respondentene beskrev NSBF som en person i dress fra Skiforbundet. Likevel var det flere som var fornøyd med “språket” de har på sosiale medier, men så lenge språket stort sett kommuniserer konkurranseinformasjon, var ikke respondentene fornøyde. H3: Eksisterende hjemmeside og design er utdatert i forhold til dagens standard
Da vi i begynnelsen av prosessen fikk høre at Playboard sin rolle ble diskutert til å overtas av NSBF, slik at de distribuerer den nyhetskanalen, ville vi vite om hvorvidt markedet faktisk interesserte seg for Playboard, eller om de kun søkte informasjon fra helt andre portaler. Det viste seg at flere var interessert i Playboard, og gjerne vil lese slikt innhold på NSBF sine nettsider. Ellers får de mest snowboard-informasjon fra Instagram, både utenlandske kjørere og @NorwegianSnowboarding. H5: Konkurranseinformasjon på nettsiden er optimal De som har interesse av å se konkurranseinformasjon mente at nettsiden fungerte fint til det, men at det gjerne kan være mer å lese fra konkurransene enn kun hvem som kom på pallen. Fra de som ikke kjører konkurranser fikk vi tilbakemeldinger om at det var for mye fokus på konkurranseinformasjon på deres digitale plattformer og at dette oppfattes som rotete og kjedelig. H6: Nettsiden burde fokusere mer på inspirerende og motiverende innlegg Samtlige av respondentene ønsker at nettsiden skal basere seg mer på innlegg som inspirerer og motiverer til mer snowboardkjøring. Vi fikk blant annet forslag om å rangere anlegg etter kvalitet, at landslaget kan ha en kort rapport fra der de kjører i utlandet, nyheter om trender og generelt mer som treffer et mer livsstilsfokusert segment. H7: Ikke-medlemmer ser ikke nytteverdien av NSBF arbeid Både medlemmer og ikke-medlemmer var usikre på hva NSBF egentlig arbeider med, annet enn å arrangere konkurranser. De som var innenfor konkurranse visste noe av det, men ønsket gjerne mer informasjon rundt arbeidet som faktisk blir gjort for sporten i Norge. Det samme gjaldt for ikke-medlemmene, da deres villighet til å vurdere medlemskap da ville endres.
23
24
6.2 Medlemskap Vi ville teste hvorfor aktive snowboardere ikke er medlem av noen klubb for å kartlegge om det er i NSBF sin makt å kapre dette segmentet. Vi fikk ganske like ønsker fra både medlemmer og ikke-medlemmer angående ønsker rundt medlemskap. Dette er punktene som kort beskriver behovene som gikk igjen hos intervjuobjektene: Lavterskel arrangementer, økonomiske fordeler, støtte klubbene og medlemmene, tydligjøre nytteverdi av medlemskap og inspirasjon for snowboardkultur. Selv om konkurransekjørerne må være medlem, kunne de absolutt tenke seg flere lavterskel arrangementer samt flere økonomiske fordeler for de som ikke er på det høyeste nivået innen brettsporten. Medlemmene som ikke kjører konkurranser var mer opptatt av fordeler som gratis treninger, kurs og barbakke-aktiviteter. De som ikke var medlem, men aktive kjørere, vil ha mer informasjon om livsstilskultur i snowboardmiljøet og tips om hvor de beste bakkene for sesongen er både i og utenfor Norge. 6.3 Nettside, visuelt uttrykk, sosiale medier De mest vesentlige funnene for nettside, det visuelle uttrykket og sosiale medier vi fant i undersøkelsene har sitt utspring fra informasjonen NSBF formidler. De ønsker seg for eksempel inspirasjon til steder å stå på snowboard, informasjon om hvor det er best snøforhold i dag og motiverende innlegg om kjøring og livsstilen (se vedlegg for oppsummering av undersøkelser)
7.0 KONSEPT
7.0 7.0 Konsept Fordi vi har valgt å basere oss på Maskinens BSS (se 3.2.2) vil vi ikke er komme med nye tanker og ideer rundt konsept. Vi vil her kommer med forslaget til det visuelle konseptet som gjenspeiler BSSen og posisjonen vi mener fungerer. 7.1 Design thinking I Design thinking er det 4 hovedpunkter man skal gjennom: 1.: Definere problemet, 2.: Lage og vurdere mange forslag, 3.: Redefinere valgte retninger –gjenta(valgfritt) og 4.: Velg vinneren. Empathize: Første uken i prosjektet startet vi med å kartlegge, intervjue og forstå NSBFs målgrupper. Hvem er de, hva er deres likheter, ulikheter og hva motiveres de av? Vi intervjuet alt fra medlemmer, ikke-medlemmer, konkurransekjørere, og “fritidskjørere”. Define: Vi definerte den største fellesnevneren for å skape vårt point of view: Målgruppen elsker snowboard, lek og moro, men opplever at NSBF er mer konkurransefokusert. Målgruppen kunne tenke seg at NSBF kunne fungert som inspirator og motivator, hvilket de kan ved å spille mer på sine verdier. Ideate: I denne fasen utviklet vi nye logoer, konsept- og nettsideforslag basert på den nye innsikten. Vi kom opp med flere skisser på logo og design som var både kreativt, stilrent, lekent, maskulint, barnslig, fargerikt og streit. Prototype: Vi reduserte alle idéene til tre konseptforslag som var maskulin/selvsikker, leken/ mangfoldig, og en mer stilren/nøytral retning. Test: De tre forslagene testet vi på målgruppen i en kvantitativ undersøkelse hvor de kunne kommentere alle forslag og gi oss innsikt i deres tanker og assosiasjoner. Vi testet også løsningene våre på eksperter på identitetsdesign hvor vi fikk mye god innsikt og hjelp til å avgrense designprosessen. Vi lærte at Snowboardforbundet kanskje ikke trenger en ny og kreativt formgitt logo, men at det kan være en idé å se på andre virkemidler som kan brukes for å gi samme effekt. Dermed gikk de tre siste punktene i “design thinking prosessen” en gang til, hvor vi gikk tilbake til skissearbeidet for å komme opp med nye idéer på designkonsept, i tråd med tilbakemeldingene vi har fått. Vårt endelige konsept er beskrevet på neste side.
25
26
7.0 KONSEPT
7.2 Konseptforslag Linjer i terrenget, linjen du velger ned fra storfjellet, “best line” i parken. Linjer kan være så mangt, og ingen linjer trenger være like. Dette er idéen vi har basert det nye designkonseptet på. For å forholde oss til “gjenkjennelig og uforglemmelig” er dette et enkelt geometrisk element som kan brukes i mange forskjellige visuelle uttrykk, og vekke forskjellige assosiasjoner, men som skal kunne forbindes med NSBF når posisjonen har blitt etablert godt. Den kan enkelt overføres, tranformeres og utvikles videre. Forslagene vi har kommet opp med er å bruke linjen i moduler for å strukturere informasjon, som ikoner for ulike konkurransegrener, eller som bakgrunnsmønster av fjell, hopp, svinger, etc. Fargevalget for logoens hovedfarge har vi endret til oransje, da dette bryter med de ellers så blåbaserte bildene (snø, himmel, fjell). Å spille på komplimentærfarger fungerer som blikkfang, uten at det blir for forstyrrende – et enkelt grep for å skape kontrast i design. Oransje har også en rolle som en “folkelig” og “personlig” farge, så det kan øke sannsynligheten for å treffe et større publikum. Den oransje linjen er enkel å bruke som rød tråd for NSBF i flere kontekster, og det blir derfor et gjenkjennelig uttrykk. Den eksisterende logoen har våre respondenter sammenlignet med en bilbane. Det er få koblinger mellom bilbane og snowboard, så selv om det er en etablert logo nå, mener vi at det finnes bedre løsninger som kan trigge assosiasjoner hos markedet rettet mot snowboardkjøring. Ved siden av den oransje linjen bør det i stor grad spilles på bilder som virkemiddel. Snowboardforbundet sitter på et stort arkiv med gode snowboardbilder som bør skinne, samtidig som dette er en god mulighet å indirekte assosiere verdier som fellesskap, lek og moro, mestring, glede og smil! Alle løsninger, forslag og virkemidler er presentert med retningslinjer for det visuelle i Brandbooken.
27
28
8.0 8.0 Anbefalinger For nettsiden har vi fått veldig mye god tilbakemelding om hvorvidt elementer fungerer og ikke fungerer. Vi har også fått tilbakemeldinger på innholdet, og hva slags innhold interessenter behøver for å klikke seg inn på nettsiden. Det aller viktigste med kommunikasjonen via nettsiden og sosiale medier er at de baserer seg på verdiene til NSBF, og gjerne formidler det gjennom action, stemning og mennesker. Disse tre stikkordene mener vi speiler seg godt i NSBFs organisasjonsverdier; fellesskap, mestring og personlig frihet, og kjerneverdien “Dra på!”. - Ryddig + oversiktlig: Ettersom at både vi, interessentene og de ansatte i NSBF er misfornøyd med oversiktligheten på nettsiden tenker vi å løse dette ved å gjøre nettsiden modulbasert. Det vil si at bilder og tekst foregår i oppsatte “bokser” som er relativt konstante. På denne måten vil det være enkelt å endre innholdet i de, og samtidig holde på ryddigheten av nettsiden. Dette vil gjøre brukervennligheten bedre, da man lettere finner det man er på jakt etter, og fremhever det visuelle. - Oppdatert innhold: Fra interessentene var det en gjengående sak at innholdet NSBF legger ut ofte har blitt lagt ut av andre tidligere. Som regel er det “undergruppen” til NSBF som har produsert innholdet (@Norwegian Snowboarding). Det er altså NSBFs innhold, men det legges ut for sent på deres egne konto, i forhold til den alternative Instagramkontoen. Det er også synlige Twitter-innlegg fra 2012, og ingenting fra senere tid. Dette virker lite troverdig for interessentene dersom NSBF ønsker å være innovatører. Å ha kontinuerlig oppdatert innhold kan løses ved å ha en som er overordnet redaksjonell sjef, og som passer på at forsiden stadig endres etter hva som er skrevet på de forskjellige områdesidene (se punkt 8.2).
- Inspirasjon: Både de som er medlem hos NSBF og de som ikke er det mente at de hadde sjekket nettsiden hyppigere dersom det var mer fokus på inspirasjon innen reise, triks, kultur, info om anlegg og lignende. Dette er optimalt å gjøre for å uttrykke verdiene implisitt i innleggene. Dersom noe av stoffet som skrives til nettsiden blir mindre konkurranse/resultatbasert vil ikke mengde av innhold øke, men likevel øke potensialet til å nå flere med innleggene. Ved å foreta noen konkrete endringer vil det bedre brukergrensesnittet og rydde opp nettsiden slik at de enkelt kan gjøre endringer av innholdet selv, og brukere enklere vil finne det de leter etter. For eksempel er det mulig å minke antall menyknapper. Vi ser blant annet at klubb, event, girls, kurs og kalender kan gå under som én menyknapp med for eksempel tittelen “events/aktiviteter”. Andre funksjoner som nå ikke fungerer optimalt er at kalenderen de har ikke viser hendelser for den faktiske dagen. Dette gjør det vanskelig for konkurranser dersom man skal sjekke opp tidspunkt samme dagen. Det er heller ikke enkelt å benytte seg av søkefeltet de har, da mange av innleggene har flere av ordene man ofte ser etter i den ønskede artikkelen. Om man søker på tittelen til artikkelen, kommer den ofte langt ned i søkeresultatet. Det er dermed litt rotete søkemotor, i likhet med nyhetssiden, der det finnes en lang nyhetsmeny på siden, som fortsetter veldig mye lengre enn selve nyhetssaken. På denne måten kommer det ikke tydelig frem hva de andre nyhetene er, i tillegg til at man blir litt forvirret fra saken man egentlig skulle lese.
8.0 ANBEFALINGER
Utover disse endringene har vi noen litt mindre radikale endringer. Interessentene ønsker å lese mer om klubbene og andre medlemmer enn kun landslaget. Dette kan gjøres ved å for eksempel ha innlegg med forskjellige kjørere fra rekruttlandslaget eller “månedens klubb” som rullerer gjennom sesongen. På denne måten vil rekruttene bli bedre kjent utad til de eventuelt entrer landslaget, og informasjon om de forskjellige klubbene vil spres. Ved å tydeliggjøre Frikjørerlosjen vil det gjøre flere interessert i å enten bli medlem i denne klubben, eller se enkelheten ved å lage sin egen klubb (for eksempel Gutteklubben Grei). Da krever det god informasjon fra NSBF om hva de forskjellige klubbene faktisk står for, og guides på hvordan lage egen klubb. I tillegg til dette er det nødvendig for interessentene å vite mer om hva et medlemskap faktisk går ut på. Hva brukes pengene til? Hvorfor skal de støtte NSBF? Hvilken nytteverdi har det? Interessentene har også et ønske om å se mer snø/action/lifestyle-bilder på nettsiden og sosiale medier. NSBF har mange slike bilder i sitt arkiv,
men som regel er det konkurranse-bildene som blir publisert. Å utvide nettsidens bildearkiv til mer action-bilder kan bidra til at flere ønsker å se innholdet deres, og/eller like/dele innlegg på sosiale medier. Dette kan også fungere som motiverende og inspirerende innlegg, da det kan trigge glede, savn og andre følelser rundt det å stå selv. Andre motiverende og inspirerende innlegg kan de basere på korte notiser om en som endelig har landet et triks, up-and-coming-kjørere og så videre. For å treffe enda flere av de som ikke er interessert i konkurransekjøring i Norge var det flere av interessentene som mente det kunne være lurt å ha info og tips rundt reising til andre destinasjoner. For eksempel hvor det er best å stå i Norge denne sesongen/måneden, hvor i utlandet er det hipt og kult å stå nå, og informasjon om internasjonale kjørere som gjør det bra. Ved å personliggjøre de som arbeider for NSBF vil publikum enklere engasjere seg for å vite hva deres arbeid faktisk er. Den eksisterende siden med presentasjon av de ansatte er svært rotete, bildene av de har ingen kontinuitet, og de ansattes rolle kunne vært presentert bedre.
29
30
8.1 Forslag til endringer For å ha en best mulig rød tråd i både det tekstuelle som formidles via de forskjellige plattformene, og det visuelle, mener vi disse anbefalingene vil gi NSBF en tydeligere identitet, basert på den nye posisjoneringen. Logo Vi har i løpet av prosjektperioden vært mye innom temaet rundt logoen til NSBF, og den var en sentral del da vi gjorde undersøkelser. Etter flere runder fant vi ut at utseendet til logoen ikke er det viktigste med rebrandingen, og at selv om logoen er viktig, er det ikke der vårt hovedfokus bør være. Det viktige med logoen vil være at den er lett gjenkjennelig, og at den skaper gode assosiasjoner til det NSBF ønsker å være og dermed representerer de på best måte. Vi har laget flere utkast til logoen, men ettersom den skal passe så mange målgrupper og være nøytral har vi kommet frem til en enkel og stilren logo. Fonten er “Gotham”. Dette er slik vi vil anbefale NSBF å ha logoen sin ettersom den er litt leken, men samtidig seriøs og profesjonell samt at den er lett å forstå og lett gjenkjennelig. Farger Oransje i tillegg til sort, hvitt og blåtoner. Oransje er valgt fordi det er komplementærfargen til blå, som det er mye av i snowboardbilder. Derfor ser vi oransje som en fin farge å spille på med tanke på blikkfang og kontrast. Språk NSBF har en bred målgruppe ettersom det er barn, foreldre, voksne, politikere osv som har interesse av forbundet. Ettersom NSBF legger ut artikler og nyheter er det viktig å ha et gjennomgående språk slik at de får én “stemme” og dermed personliggjør formidlingen. Snowboard kan forbindes med en litt avslappet livsstil, og de fleste har hørt om snowboard-slang. Det vil være essensielt for NSBF å ha et mer muntlig språk for å vise at de er litt mer uformelle og litt mer “kompis”. Selv om de skal være muntlige i fremstillingen er det viktig å finne en balanse mellom et formelt og uformelt språk, for å treffe den brede målgruppen. Det er viktig at NSBF velger å holde seg til ett “språk” og bruke det på alt de legger ut av informasjon i alle kanalene.
8.0 ANBEFALINGER
PANTONE
BRIGHT ORANGE C CMYK: 0/77/100/0 RGB: 242/97/34 # f26122
PANTONE
NEUTRAL BLACK C CMYK: 72/66/65/72 RGB: 34/34/34 # 231f20
PANTONE
PROCESS BLUE C CMYK: 100/35/7/0 RGB: 0/130/202 # 0082ca
31
32
Tekst I teksten vil språket være en stor del av retningslinjene, men det er også viktig å ha innhold med godt formulerte tekster som er lett å forstå og lese. Hele teksen bør ha god struktur og oppbyging, og inspirere med å spille på NSBFs verdier. Teksten er viktig for at NSBF skal bli tatt seriøst, og fordi de legger ut mye innhold som leses av mange. Bilder Det er ingen tvil om at bilder og video er sentralt i dagens trender på både nettsider og i sosiale medier. NSBF har stort arkiv av bilder fra arrangementer og har derfor mye bra materiale de kan publisere. De må også være flinke til å ta mye bilder på arrangementer slik at de hele tiden har egne bilder de kan legge ut og skrive rundt. I håndboken er det retningslinjer for at bldene er best mulig for å kunne legges ut på nettsiden og deles i sosiale medier. Det er viktig å overholde disse retningslinjene for å skape en råd tråd og for å ha en ryddig og oversiktlig nettside. Innhold På nettsiden vil det være mange artikler, nyheter, tips og info som skal deles, og derfor er det en fordel at alt er oversiktlig og lett å lokalisere. Alt innholdet må være innenfor visse rammer som vil gi et mer helhetlig innhold som er lett å navigere seg rundt. Det er viktig at innholdet er variert, og rullerende. Forsideansvarlig Vi har sammen med kunden snakket om å ha en “forsideansvarlig” som vil være den som har kontroll over innholdet på forsiden til NSBF. Denne rollen står ansvarlig for å trekke frem artikler fra de forskjellige områdene og legge inn på forsiden. Det er lurt å ha en som har det fulle ansvaret for dette for å sikre at retningslinjene følges. Det vil også hjelpe med å skape helhetsfølelsen rundt NSBF. Redaksjonsplan NSBF bør ha en mal på alt de legger ut og hvordan de skal snakke utad. Vi har laget en redaksjonsplan som viser eksempler på hva som bør legges ut når og hvor i de forskjellige mediene deres. Det er lurt av NSBF å være bevisst på dette området så de fremstår som profesjonelle. Vårt forslag til redaksjonsplan ligger i vedlegg 6.
8.0 ANBEFALINGER
33
34
9.0 9.0 Prosjektregnskap (vedlegg 7 - prosjektregnskap) Før perioden startet utformet vi et estimert budsjett hvor vi la inn materiale, eksterne veiledere, outsourcing til design og produksjon, fokusgruppe og print. I prosjektregnskapet har vi lagt inn fiktiv prosjektstøtte til lønn, eksterne veiledere og outsourcing da dette i utgangspunktet var fiktive summer. Vi fikk godkjent bruk av penger til et whiteboard på kontoret, men etter litt tid fant vi det unødvendig. Vi benyttet oss derfor ikke av pengene vi hadde satt av til materiale. I budsjettet regnet vi med at de eksterne veilederene ville koste oss 400 kr per time. Den første veiledningen var med Marianne Wille Syvertsen og Jørgen Bang fra Opinion for å få veiledning i hvordan gjennomføre undersøkelser. Denne veiledningen var 22.04.16 hos Opinion. Den andre veiledningen vi hadde var med Ketil Løkke fra Maskinen, med fokus på BSS. Han hjalp oss med å bekrefte at BSSen til NSBF fremdeles var relevant, og at de kun trengte å ta den bedre i bruk. Vi møtte han på Maskinen 04.05.16. Den tredje veiledningen hadde vi med Henning B. Gustavsen og Jostein Robstad fra Grid. De hjalp oss å trekke ut hva som var de viktigste oppgavene for oss som skulle rebrande i fase 1. Vi møtte de hos Grid 10.05.16. Den fjerde veiledningen hadde vi med Per Øivind
Bang fra Maskinen. Etter henvisning fra Ketil Løkke fant vi det nødvendig å prate med han da han har sittet i styret i NSFB og er snowboard-pappa. Av Per Øyvind fikk vi verdifull innsikt rundt hvordan NSBF er i dag kontra før, og informasjon om hva som lå bak den nåværende logoen til NSBF. Vi møtte han på Maskinen 13.05.16. Ettersom vi er i fase 1 av rebrandingen har vi ikke hatt behov for å bruke penger på outsourcing til design og produksjon. Vi fikk hjelp av Manisa Sanurklang til det grafiske da det kun er én i prosjektteamet som har bakgrunn fra dette. Ettersom Manisa er en bekjent gjorde hun oss en frivillig tjeneste, ellers hadde vi brukt penger fra outsourcing til design og produksjon. Vi hadde ikke fokusgrupper ettersom vi heller valgte å gjennomføre dybdeintervjuer. Her fikk vi minimale utgifter av å spandere noe å drikke til de som møtte opp på intervju. Alle disse kvitteringene ligger vedlagt, og summen ble betydelig mindre enn beregnet. Da vi skulle printe kunderapporten og brandbooken tok vi kontakt med printing.no. NSBF har et godt forhold til de og har printet der flere ganger før. De tilbød faktura og da trengte ingen i teamet å legge ut for printingen.
10.0 VIDEREFØRING
10.0 10.0 Videreføring av prosjektet Da dette er første fase av et større prosjekt vil den fullstendige rebrandingen være en lang prosess videre. Med vårt “fase 1”-arbeid er det mange grunnleggende byggestener som videre kan bygges på. Vi anser brandbooken som en skissebok et designbyrå kan gjøre arbeid utifra, men håper de vil basere seg mye på våre tanker. Undersøkelsene gir innblikk i hvordan en stor del av markedet har behov og ønsker for at en slik organisasjon skal fungere for å treffe målgruppen. Vi fikk mange gode innspill på hva NSBF kan publisere på nettside, Facebook og Instagram. Tiltakene og trendene vi har kommet med for sosiale medier kan implimenteres allerede nå. Å legge fokus over på bilder med glede, smil og snowboard, versus tidligere konkurransebaserte bilder, er veldig overkommelig, da NSBF har et stort arkiv med slike bilder. Innhold av artikler på nettsiden kan også endres allerede nå, for eksempel med inspirerende artikler om sesongens beste anlegg og kjørere med stor utvikling gjennom sesongen. Det er noen funn og løsninger som ikke vil kunne tas i bruk før man setter i gang med nettside og komplett endring av visuell profil, men for annonseplakater til arrangementer ser vi for oss at den oransje linjen blir innført til første plakat, da dette vil være en videreføring av designet de begynte med allerede i vinter. Til neste års budsjettet er det lagt inn ressurser for utvikling av ny nettside og videre arbeid med den visuelle profilen, så vi ser for oss at det på denne tiden neste år vil være påbegynt arbeid med dette. Da er våre byggestener fine å arbeide ut ifra, men vi ser det relevant å utforske nye trender for nettside. Da den fullverdige posisjoneringen ikke vil få sitt utspring før hele den visuelle profilen er lansert antar vi at det kan ta noe lengre tid å etablere posisjonen, men ser for oss at den er gjenkjennelig hos alle interessenter innen to år. Derfra vil det være behov for kontinuerlig oppdatering på trender i både sosiale medier og for nettsideoptimalisering.
35
11.0
12.0
11.0 KONKLUSJON
11.0 Konklusjon For å besvare vår problemstilling “Hvordan posisjonere NSBF til å være mer “for alle” snowboardere?” ser vi det nødvendig å bygge en sterkere grunnmur som dekker behovet for en større del av NSBFs målgruppe. Dette burde gjøres ved å kommunisere seg ut med et konsekvent språk, som baserer seg på en blanding av snowboardslang, og litt akademisk. På denne måten vil språket være treffende for flere aldre og forskjellige personligheter, men fremdeles “naturlig” for NSBF. Ved å ha varierende innlegg av bilder og tekst vil flere av de forskjellige snowboardkjørerne finne interesse av å følge NSBF, og de vil dermed lettere oppnå sitt mål om å nå ut til alle snowboardkjørere i Norge. Ved å ta i bruk våre tiltak og forslag ser vi for oss at prosjektet skal leve videre.
12.0 Kildehenvisining
Constine, Josh. 2015. “Facebook Unleashes VR-Style 360 Videos For Ads And iOS”. Tech Crunch: http://techcrunch.com/2015/11/12/vmarketing/ E-visdom. Hva er en animert GIF? http://www.evisdom.com/internett/2014/12/Hva-er-en-animert-GIF.html Mediakix. Influencer Marketing Strategy: Picking the right brand influencers. http://mediakix.com/2014/09/influencer-marketing-strategy-picking-the-right-brand-influencers/ Rybakken, Bjørn. 2004. Visuell identitet. 3. utg. Oslo: Abstrakt forlag AS Sadler, Jonathan. 2016. “2016 is the year for Instagram - top marketing trends you should be taking advantage of”. LinkedIn: https://www.linkedin.com/pulse/2016-year-instagram-top-marketing-trends-you-should-jonathan-sadler We Are Social Media. 4 Instagram Marketing Trends You Must Take Advantage Of In 2016. http://wersm.com/4-instagram-marketing-trends-you-must-take-advantage-of-in-2016/
37
VEDLEGG
VEDLEGG 1 PROSJ. BESKRIVELSE
1.0 BESKRIVELSE AV PROSJEKTET OG KUNDEN Kunden er Norges Snowboardforbund heretter “NSBF”, ved hovedkontakt Gaute Haaversen-Westhassel, sponsor og kommunikasjonsansvarlig, og Mette Kvaale, event manager. “NSBF ble stiftet i 1987, og i 1999 ble de tilsluttet Norges Idrettsforbund. Vår visjon er å vise verden hvor viktig det er å ha det gøy på brett, og dette er noe de jobber for hver dag. Våre satsningsområder strekker seg fra breddeidrett til landslaget. Innenfor NSBF er det ca. 60 lokale klubber og 8000 medlemmer som deltar på arrangementer i regi av NSBF i tillegg til å arrangere egne lavterskel-aktiviteter. Deres arbeid er å fremme og utvikle snowboardsamfunnet på kjørernes premisser, lokalt og globalt. NSBFs verdier er mestring, personlig frihet og fellesskap.” (hentet fra NSBFs nettside) NSBF har alltid hatt målet å være “en fot foran” (ordspill ettersom snowboarderen alltid kjører med en fot foran den andre, og samtidig spiller på at NSBF er for eksempel nytenkende). Men de forstår selv at de fremstår lite innovative både på det tekniske, kommunitative og visuelle plan. De har mistet litt grepet om hvem de er, hvordan de oppfattes, hvem de er for, og hva som er deres posisjon. Nå som NSBF og snowboardkjøring i seg selv stadig får større oppmerksomhet, noe vi vil forklare nærmere senere i teksten, ønsker de å ta tak i disse tingene og rebrande seg mer tilrettelagt den digitale utviklingen og for å bli oppfattet slik de ønsker. NSBFs profil snakker ikke bedriftens språk og verdier, og både profil og nettside er lite moderne forhold hvordan NSBF ønsker å fremstå. Med tanke på innhold og budskap som kommer ut, oppfattes de ikke for “alle som ønsker å ha det gøy på brett”, ettersom det er betydelig mer fokus på konkurransekjøringen. 1. 1. Kundens behov og ønske Kundens første ønske handlet om rebranding av visuell profil og ny nettside. Vi forstod etterhvert at vi måtte gå dypere og tyngre enn å bare kunne kalle dette et rebranding-prosjekt, både for å gjøre prosjektet mer ambisiøst, og samtidig kunne ende med en mye bedre leveranse for kunden. I stedet for å lage ny visuell profil, kan vi si at vi skal finne byggesteinene for å skape merkevaren på nytt med et godt fundament basert på research og undersøkelser. Mer om leveranse kommer lenger ned i dokumentet, og vil delvis bestå av innsikten vi får etter å ha undersøkt følgende påstander om kundens behov: Påstand 1: Snowboardforbundet er per dags dato ikke et forbund for alle som kjører brett. “I utgangspunktet skal vi representere og jobbe for alle som kjører brett. Det tror vi ikke at vi er i dag, selv om det gjøres mye ‘bak kulissene’ som folk ikke ser. Vi er altfor konkurranseorienterte og veldig mye av kommunikasjonen i høysesong dreier seg om dette. Nå ønsker vi å bli noe for flere og særlig for de som ikke er organisert i klubb.” - Gaute
PROSJ. BESKRIVELSE VEDLEGG 1
Da må vi undersøke hvem målgruppen er, hva de mener om snowboardforbundet, og hvordan vi så skal gå frem. Heller det mot konkurransekjørere, core-miljøet, den gamle frikjøreren, de lokale kidsa, eller er det faktisk for alle som kjører brett? Påstand 2: Snowboardforbundet er ikke så “kule” som vi kanskje tror vi er. “Vi vet egentlig ikke hvordan folk generelt ser på oss. Strategidokumentene sier at vi skal være en fot foran, men i stedet for å vise dette er det noe som sies eksplisitt i kommunikasjonen, og da er fallhøyden stor.” - Gaute Vi må finne verktøy som gjør at de klarer å være og vise at de er en fot foran, samt undersøke deres posisjon ovenfor målgruppen og interessenter per dags dato, og hvordan vi kan ta det videre. Påstand 3: Eksisterende hjemmeside og design er utdatert i forhold til dagens standard “Vi trenger en hjemmeside der det er enklere for oss å legge til moduler, enklere å endre design fra år til år og ikke minst kunne legge ut informasjon i ulike formater slik at det ser bedre ut grafisk. Noen ganger poster vi pressemeldinger, andre ganger lengre intervjuer,ren informasjon om kurs, samlinger, mm, i tillegg til bilder og film. Stort sett er det lite som ser bra ut der. Ideelt sett får vi en ny hjemmeside der dette kan presenteres bedre, avhengig av hva slags informasjon det er som skal ut. Videre kan det være et behov for at NSBF i større grad publiserer edits og bildeserier som core-media tidligere har gjort” - Gaute *med core-media menes sider som for eksempel tacky.no, playboard.no, friflyt, wacky, “norske snowboardere”. Dette er ofte uavhengige og noen uformelle sider, men som core-miljøet vil besøke. Flere av disse sidene og magasinet har blitt lagt ned, kjøpt opp, eller gått over til å fokusere på kun ski eller skateboard. Det er også en hypotese vi kan teste ut, om det vil være hensiktsmessig for NSBF å ta denne posisjonen på markedet eller ikke.
Det er viktig at vi går ut og undersøker hva nettsiden og designet deres betyr for markedet i dag. Blant annet: hvem er det for, hvem er det som faktisk besøker den, hva leser de, hva slags informasjon skal hovedsaklig publiseres, hva forbundet selv ønsker at nettsiden, hvordan oppfattes brukergrensesnittet eller eventuelt hva en annen plattform/landingsside skal være og burde se ut.
...Vi kan kort sagt si at vi skal finne byggestenene for NSBF sin nye profil.
For at vi skal oppnå at NSBF fremdeles holder på snowboardere som interessenter ønsker de at vi skal gjøre research på hva som appellerer til målgruppen, gjøre situasjonsanalyser, kartlegge hvordan kunden selv ønsker å fremstå/hva de skal spille på/retning, og foreta en ny konseptutvikling basert på den nyinnhentede informasjonen.
VEDLEGG 1 PROSJ. BESKRIVELSE
Vi kommer til å se på både hvordan forbundet fremtrer internt, men også eksternt ved å gå nærmere på målgruppens ønsker og behov. NSBF er svært opptatt av å skape et nytt konsept og en markedsstrategi som fungerer, og dette vil vi hjelpe dem med. Videre vil vi se på analysen fra deres nåværende situasjon for å utforme konseptet, hva som faktisk er mulig å avdekke i løpet av prosjektperioden og eventuelle løsninger basert på den nye innsikten. 1. 2. Hva er prosjektets bærende idé? En moderne profil for en moderne organisasjon Vi skal gi kunden et solid fundamentalt konsept basert på god innhenting av innsikt, informasjon og research, og en mer fremtidsrettet digital plattform og en tydeligere visuell identitet. De skal sitte igjen med grunnlag til å kunne kapre flere vintersportentusiaster til å bli en del av snowboardsamfunnet, enten det er konkurransekjørere eller om vi vil rette oss mot snowboardentusiasten på hobbybasis. Poenget er at de skal bli bevisst. Utover dette tror vi det vil bli enda mer attraktivt for eksterne å ha NSBF eller også andre snowboardaktører som samarbeidspartner, hvilket kan virke utvidende for engasjementet rundt snowboardkulturen generelt. 1. 3. Hva er prosjektets unikhet og relevans ift. utviklingstendensene i samfunnet og/eller næringslivet? - Med X Games i Oslo for første gang har Norge blitt satt enda tydeligere på “snowboardkartet” globalt. - Selv om Skilandslaget vinner gull i OL, og Snowboard ikke får noen medaljer, får snowboard fortsatt like mye oppmerksomhet, om ikke mer. Gode seertall, mye omtale i media - også for mannen i gata. -Flere får øynene opp for snowboard som livsstil – det er ikke bare jakt på gullet og det som skjer i bakken, men heller de individuelle og personlige aspektene som skiller snowboard fra andre sporter, og som “folk flest” begynner å finne interessant. - Kundens budsjett til markedsføring/grafisk/digitale løsninger har økt en god del de siste årene. - Det er økt interesse fra sponsorer og aktører som ønsker å samarbeide med NSBF. - 200.000 snowboardkjørere i Norge, der halvparten regnes som aktive kjørere.
Kunden ønsker å tilrettelegge seg det fremtidsrettede, både visuelt og markedsføringsmessig. De sier selv de fremstår som lite innovative i forhold til hva de ønsker, og her kan vi gripe inn og virkelig gjøre en forskjell med kreativitet, grundig research og nye idéer. Nylig har det blitt slik at magasiner og nettsider har flyttet fokuset vekk fra snowboard, og at det derfor er vesentlig for actionsportinteresserte at det fortsatt finnes en portal for snowboardsporten, både for det nasjonale og lokale miljøet og for å øke globalisering, i form av at snowboard er svært utbredt i utlandet. Slik samfunnet er i dag er snowboard fremdeles ikke “top of mind” blandt Norges vintersporter, men på vei opp. Da vintersport er såpass utbredt i Norge vil det kunne medføre større globalisering for landet dersom vi blir mer oppmerksom og engasjert i snowboardsporten. Det er en unik mulighet å arbeide med dette nå, X-games har nettopp vært i Norge, og snowboard er dermed svært relevant, både sportslig og livsstilsmessig. Vi kan være behjelpelige til å videreføre dette til et enda høyere, mer globalisert nivå, med hjelp av god research, kreative metoder og teknologi. 2.0 PROSJEKTETS MÅL OG VERDISKAPNING
PROSJ. BESKRIVELSE VEDLEGG 1
Prosjektets mål er å komme frem til en løsning som møter målgruppen på deres premisser med en bedre digital sammenheng og enkelt og moderne brukergrensesnitt, som gir nytteverdi for fremtiden. Dette tror vi vil gi kunden økt troverdighet og oppmerksomhet som kan resultere i økt medlemsrekruttering og kanskje bedre sponsoravtaler på sikt. Prosjektet vil være en suksess når vi sitter igjen gode argumenter og et godt fundament basert på god research for den nye profilen/konseptet. Målgruppen kjenner seg igjen i, og ønsker å identifisere seg med snowboardforbundet. 3.0 ANTATT LEVERANSE OG DE VIKTIGSTE STEGENE PÅ VEIEN 3.1 Antatt leveranse Fase 1 - forarbeid er det som er viktigst og realistisk på 8 uker. For kunden handler prosjektet om første fase mot et totalt ansiktsløft av deres merkevare NSBF/Snowboardforbundet, forankret i en god strategi i bunnen. De ser for seg at det mest realistiske vil være at vårt prosjekt handler om å kartlegge og gjennomføre alt forarbeidet med informasjon-, interessent- og situasjonsanalyser. De har selv uttrykket at de per dags dato ønsker at leveransen består av to produkter. 1. Vi skal kartlegge behov og muligheter via analyse, undersøkelser og research for deres nye profil og interaktive plattformer (som for eksempel nettside eller applikasjoner) 2. Innsikten fra undersøkelsene skal leveres i en form for manual med grunnstenene, bakgrunnen og strategien for deres nye visuelle profil, med retningslinjer for bruk. Det er viktig at vi gir fra oss arbeidsfiler, maler, alle designelementer og en brukervennlig designmanual det er lett for utenforstående å ta i bruk for videre arbeid med design og kommunikasjon. Denne manualen vil NSBF bruke til alle sine plattformer og sosiale medier slik at de får et helhetlig og profesjonelt og troverdig uttrykk. Viktige researchområder: Designtrender, ny teknologi, hva som appellerer til målgruppen, hvem er målgruppen, hva gjør konkurrentene, hvem er NSBF, hva er deres budskap, konseptutvikling, forretningsutvikling, markedsføring, lean-metodikk, markedsundersøkelser For å få et godt prosjekt og resultat er det viktig at vi møter målgruppen for å forstå deres behov rundt det visuelle, interaktive, og generelt posisjonen til NSBF. I tillegg vil vi kontinuerlig holde oss oppdatert i løpet av prosjektperioden på hva som er dagens trender, og hva som vil komme. Hva er en flopp og hva vil fremstå som tidløst, levedyktig og praktisk? Det må undersøkes hva som er aktuelt for NSBF å gjennomføre, og det er viktig at de tar del i prosessen. De har selv kommet med forslag om workshops og moodboard for å tenke kreativt sammen med dem. Det er ønskelig at vi gjør det riktige prosjektet, og ikke bare gjøre et prosjekt “riktig” og vi vil derfor bruke tid på å forstå både kundens verdier og mål, slik at utvikling av manualen med alt innhold vil samsvare med dette samtidig som det samsvarer med deres målgruppe. 3.2 Handlinger vi ser for oss å ta på veien: Vi ser for oss at vi overordnet skal gjennom stegene research & analyser (for bedre innsikt), brainstorming og konseptutvikling. Underveis skal vi ha møter med kunde, veiledere og gjøre markedsundersøkelse med blant annet fokusgrupper.
VEDLEGG 1 PROSJ. BESKRIVELSE
Aller først skal vi sette kulturen innad teamet med grundig gjennomgang av spilleregler, rolleavklaring og forventningsavklaring. Dette skal vi også gjøre med kunden, slik at alle har godt overblikk over hvordan denne prosessen skal foregå. På denne måten vil vi ha en samlet, og mest mulig lik forståelse av hva som skal og kan gjøres, fra begge sider av prosjektet. Dette er viktig for at både vi og kunden skal ha samme ambisjoner og mål for å sikre et godt resultat og gjennomgående god kommunikasjon. Når dette er på plass skal vi gå gjennom disse punktene: -Koble prosjektet opp mot nettverkene våre -Research/analyse -(av kunde, målgruppe, konkurrenter og interessenter, herunder organisasjonsforståelse med kjerneverdiene og posisjon) -Strategi -Inspirasjon/brainstorming/kreativt arbeid -Moodboard -Konseptutvikling -Testing på målgruppe[1] -Produksjon og førsteutkast -Ferdigstilling/implementering -Trykk av manual -Leveranse til kunde 4.0 TYPE PROSJEKT For vår fase av den totale rebrandingen har vi foreløpig definert prosjektet som et åpent prosjekt. Ettersom det handler om rebranding må vi kartlegge svært mye informasjon for at NSBF skal kunne implementere dette, og at det blir vellykket mottatt fra publikum og interessenter. De ønsker seg en ny visuell profil, og vår oppgave blir å finne ut hva denne profilen skal bygges på. Vi må finne ut om de trenger en ny nettsidestruktur og strategi, eller om det er tilstrekkelig med kun nytt design eller system. Skal eventuelt nettsiden fungere som en nyhetsside, informasjonsside med generelle oppslag, eller noe helt annet? Vi ser for oss at undersøkelsen og innsikten blir en del av vår leveranse, og for å komme i mål med en god profil behøver vi å ta et dypdykk i NSBF som organisasjon og bygge et godt fundamentalt konsept for hele organisasjonen. Videre ser vi for oss at vi skal lage det visuelle uttrykket. Da det er mye vi skal finne ut, kan vi ikke konkret se for oss hva leveransen blir på dette tidspunktet. Foreløpig vet vi hva slags effekt vi ønsker oss av rebrandingen, men ikke hva resultatet blir.
[1] Dette vil vi gjøre flere ganger til vi har testet nok
VEDLEGG 2
EKST. VEILEDNING
Veiledning med Ketil Løkke fra Maskinen Onsdag 4.5/16 Tilstede: Ketil Løkke Malin Syvertsen Martine Dahlmo Ingvild Elverum Møtet foregikk på 657, OSLO Vi forklarte Ketil om nå-situasjonen av prosjektet, hva vi så for oss å levere og litt funn fra dybdeintervjuene. Han var veldig positiv til personasene vi har lagt, og så god bruk for de. BSSen de lagde i 2012 (?) ble vi enige om å la være, eventuelt legge til flere bevis for å gi løftet et enda dypere inntrykk av viktigheten. Den nåværende BSSen var resultatet av mye arbeid, og er godkjent av hele styret til Forbundet. Vi fant også flere likheter da vi forsøkte oss på å lage en BSS, og det ble derfor logisk å heller “pusse opp” litt på den. Vi kartla “problemet” til Forbundet at de ikke kommuniserer ut at de er for alle, og at de derfor ikke følger BSSen slik de burde. Ketil foreslo at vi skal komme med konkrete ideer til hvordan de skal kommunisere med BSSen i bakhodet, for å treffe flere potensielle interessenter. BSSen må med andre ord bli gjort til en sannhet, eller så må den gjøres om til å handle om feks konkurranse, ikke at de er for alle. Martine foreslo en god arbeidstittel for vårt prosjekt internt som vil gi oss mye å strekke oss etter. “Hvordan få Terje Håkonsen til å bli medlem av Forbundet?”. Dette er mest sannsynlig en umulig sak, men da han er en snowboarder som er anti forbundet, gir det oss en stor utfordring ved å sikte så høyt. Helgen som var (1.mai-helgen) ble det arrangert et opplegg i Hemsedal, kalt Bang Slalom. Terje Håkonsen var en av arrangørene bak det, og opplegget dro flere deltakere enn det Forbundets NM har gjort. Da Terje (og Mikkel Bang) klarer å arrangere et opplegg som faktisk blir “for alle”, virker det som at Forbundet burde fokusere mer på lekne arrangementer, versus store konkurranser, noe funnene fra dybdeintervjuene våre også støtter. Ketil ba oss se på hvorfor Forbundet ikke har klart å følge BSSen, hvilke av delene de har klart, og hvordan de skal klare å levere på det nå.
WORKSHOP
VEDLEGG 3
Referat/recap fra workshop med områdeansvarlige onsdag 11/516: Assosiasjoner til snowboard: ● Sosial fritidsaktivitet ● Utfordinger ● Opplevelser med ander ● Samhold/fellesskap → inkluderende ● Ambisjoner ● Gøyal kos ● Fjell og snø ● Mestring og nye utfordringer ● Foto og film ● Do it yourself / egenorganisert Assosiasjoner til snowboardforbundet: ● Skaperlyst ● Traust ● “Tror vi vet best” ● Dedikert til å gi alle bedre muligheter til å stå på snowboard ● Engasjert ● “For og med snowboardere” ● Spennende nok? Kule nok? ● Konkurranse, landslag, rekruttering Personlighet rundt Forbundet: ● 30 år gammel person som ser tilbake på “storhetstiden”, vet hva som skal til for å løfte snowboard, men kanskje ikke helt hvordan ● Sterke meninger, men elsker å ha det gøy. ● Original, kreativ, leken, omsorgsfull ● Jovial type
VEDLEGG 4
EKST. VEILEDNING
Møte med Grid 10/5-16: Tilstede: Jostein Robstad Henning Gustavsen Martine Dahlmo Malin Syvertsen Ingvild Elverum Møtet fant sted på Grid sine lokaler, vegg-i-vegg med Snowboardforbundet sine lokaler. Etter at vi hadde sett på Grid sine nettsider, hva de jobbet med og hvordan de jobber, bestemte vi oss for å ta en tur bort til de for litt sparring, da de jobber mye med å redesigne produkt og bedrifter. Vi fikk fort satt et møtetidspunkt, og ble varmt velkommet. Det første vi gjorde var å fortelle kort hva vi hadde gjort så langt, og hva vi nå tenkte. Hovedhensikten med møtet var å få tilbakemeldinger/kommentarer/ris/ros på dette. Da vi nettopp hadde fått tilbake svar på testing av våre første konsept- og logoforslag hadde vi litt forskjellige idéer å vise de, men litt kommentarer. Da de var oppdatert på vår nå-situasjon fikk vi en liten forelesning av Henning, som hadde forberedt en presentasjon med deres fremgangsmåter, rettet opp mot Forbundet. Han gikk gjennom viktigheten av identitetsdesign, at sanser trumfer intelligens og hvor viktig underbevisstheten var i visuelle fremstillinger. Han stilte oss spørsmålet “Hvorfor endre?”. Han satt det opp mot “The Paradox of Change”, og hvorvidt Forbundet må bli endret til en bedre versjon av seg selv, og ikke noe de ikke er. For å vri dette over til kommunikasjon ba han oss se på kundereisen, da det per dags dato er fastsatt hvilke plattformer som kommer til å være gjeldende et par år, men ikke nødvendigvis mye lengre enn fem år fremover. Vi så på før kundereisen, under kundereisen og etter kundereisen. Eller “Der forventninger skapes, der opplevelser oppstår og der erfaringer deles”. Da det gjelder merkevarebygging ga han oss et par verktøy for å forankre best mulig grunnlag til de videre fasene av rebrandingen. Den ene var konkurransetriangelet innenfor posisjonering, der man ser på hvorvidt de er attraktive eller annerledes fra konkurrenter. Den neste var W. Olins tre nivåer for problemstilling, og Kellers pyramide, eller merkepyramiden fra Merkevareledelse på norsk 2.0. Utover dette ble vi påminnet om å lage noe som enkelt kan være gjenkjennelig på alle flater (for eksempel en most cola-boks kjenenr man fremdeles igjen), fordi “hjernen er lat” og driver et ubevisst tankesett. Vi ble oppfordret til å lage noe gjenkjennelig og uforglemmelig. Angående navn forstod de problematikken med NSBF, Snowboardforbundet, Forbundet og SBFB. De foreslo enten å lage et akronym, eller ha seperat navn og symbol, slik at begge kan leve “for seg selv”. Altså lage en visual hook. Jostein sammenlignet det med DC Shoes og Outerknow, der DC har en tykk, kjent, kort logo og går kun under med det, og Outerknown knapt har en logo, og kun bruker navnet.
EKST. VEILEDNING
VEDLEGG 4
__________
Etter møtet med GRID: Tirsdag 10.mai møtte vi Henning Gustavsen og Jostein Robstad fra Grid Design- og brandingbyrå, for å få innspill på logo og konsept så langt. De har kontor vegg i vegg med NSBF og det var tilfeldig at vi gikk forbi kontorene deres hver dag. Vi bestemte oss for å ta kontakt med de etter at vi hadde sett på nettsiden deres at de var veldig relevante for oss. I møtet fikk vi ekstremt mye god informasjon rundt rebrandingen av NSBF. Henning og Jostein hadde satt seg godt inn i NSBF og hvordan de kommuniserer. Ettersom de har godt med erfaring fra lignende arbeider fikk vi en god innføring i hvordan vi burde jobbe videre med logo og det visuelle. De snakket bland annet om hva som kjennetegner NSBF, både med tankte på det visuelle og ordlyden. Det er ikke hensiktsmessig å bytte til noe som er mer komplisert, og som målgruppen ikke kjenner til - det vil bare skape forvirring. Er det noe som kjennetegner NSBF som er bra, og som er verdt å beholde? For ekesmpel er det ikke så mange som vet hva NSBF står for, men de fleste vet hvem Snowboardforbundet er. Dette er en av hovedgrunnene til at vi velger å gå videre med å bruke Snowboardforbundet som navn, og ikke en ny eller gammel forkortelse. Viktige punkter fra møtet Navntrekk vs. symbol Vi hadde allerede jobbet en del med utforming av ny logo og visuelle utkast for Snowboardforbundet som vi tok med til Grid. Det vi forstod var at det ikke alltid trengs en superkreativ og formgitt logo eller symbol, men at logoen like gjerne bare kan være et navntrekk, mens elementer som for eksempel bilder og språk kan være viktigere for å skape identitet, spesielt for snowboardforbundet. Og der igjen kommer det an på hvilke flater / touchpoints som er de viktigste og riktigste å bruke. Men at det er nettopp på navn: hvor viktig er navnet? Hva brukes på folkemunne? Kan man på andre måter se hvem som er avsender hvis man ikke har logoen? Verdier og posisjon “Det er utøvelsen av sporten som er gøy, ikke snowboardforbundet i seg selv” Refleksjoner rundt hvorvidt Snowboardforbundet skal spille på at det er gøy å stå på brett, eller om det er målgruppen som “står for” dette, men snowboardforbundet er best på å tilrettelegge for det. For eksempel: NSBF tilrettelegger for de feteste konkurransene (vs. FIS og IOC) NSBF har den beste teknologiske plattformen for snowboardere til å skape innhold/poste bilder/edits… Snakket mye om ulik bruk av virkemidler, og ulike typer virkemidler i en visuell profil. Det trenger ikke alltid bare være snakk om logo, form og farge, men i dette tilfellet er det kanskje bilder og språk som er det viktigste, og som blir den tydeligste fellesnevneren. Alt i alt inspirerte dette møtet oss til å tenke i nye perspektiver, og definere tydeligere hva som egentlig er Snowboardforbundets posisjon og deres rolle. På ekte. Hva er det de egentlig gjør av verdi for målgruppen? Hva er deres rolle? Posisjon? Og selvfølgelig dette med logo i forhold til andre virkemidler man skal spille på – og få samme, eller bedre effekt.
VEDLEGG 5
DYBDEINTERVJUER
Vedlegg 5 - Oppsummering av referater fra dybdeintervjuer I dybdeintervjuene kartla vi først hva slags snowboarder respondentene anså seg selv, og deretter litt om deres forhold til snowboarding. Vi nevnte medlemskap, og de fortalte deretter om deres forhold til medlemskap, og hvorfor de hadde, eller ikke hadde, meldt seg inn. Hvorfor støtte NSBF? Vet ikke hva de gjør Kun for konkurransekjørere Uklart utbytte av medlemskap Dårlige medlemsfordeler “Ingen i min gjeng har råd til å leie en bil, selv om det er 10% rabatt” “Ikke gode nok medlemsfordeler til å bikke meg” - sitat intervjuobjekt. NSBF er for de som kjører konkurranser, driver klubb, jobber der eller er på landslaget. Vil ikke støtte lokal klubb, ser ikke ut som andre klubber i nærheten er relevante
Alle ble bedt om å beskrive sin forståelse av NSBF, forklart som en person. Her så vi at flere svarte omtrent det samme, med litt variert ordvalg. Overflødig og unyttig person Uorganisert Forsvinner i mengden, litt personlighetsløs Mann i dress fra skiforbundet Hat/elsk Liberal Ressursløs Fra de som har kjennskap til NSBF bruke de også persontrekk om: Jovial type Mellommann, skaper forbindelse Brenner for noe Liberal Engasjerende
Videre ønsket vi å vite om hvordan de brukte de forskjellige plattformene NSBF er på, og om hva slags inntrykk de fikk av innholdet og måten det formidles. Mye fokus på VIPs (landslaget) Konkurransefokusert Ikke mobilopptimalisert, søker de ikke opp når jeg er på data Rotete nettside - masete med alle bildene som popper opp med forskjellige hashtags fra Instagram Promoterer mye tørr og kjedelig informasjon om konkurranser og recaps Lite levende innhold Twitter-innlegg fra 2012, useriøst. Unøvendig å fremdeles ha det synlig. Enkelt språk
Hvor søker snowboardere informasjon i dag? Hva slags informasjon søker de etter? Søker informasjon gjennom andre snowboardere, gjerne Instagram Intressert i Playboard/Tacky - kunne tenke seg lignende informasjon “Følger heller Norske Snowboardere på Instagram, de poster mye mer relevant” - sitat intervjuobjekt Vi spurte objektene hva de syntes om informasjonen på nettsiden og i sosiale medier, og lurte på hva som var bra, og hva som ikke var fullt så bra. For mye konkurranseinformasjon kontra andre områder (blir rotete og kjedelig for andre) Litt mangelfullt på resultatlister Konkurranseinfo oppdateres litt sent Konkurransekjører: familie hjemme får ikke innhentet informasjon tidlig nok, uten å ringe Mer inspirasjon på nettside med info og tips Mer snø/action/lifestyle-bilder
DYBDEINTERVJUER
VEDLEGG 5
Vi fikk intervjuobjektene til å snakke rundt hva slags medlemsfordeler de ønsket for å fortsette å være medlem, eller å bli medlem av klubb/støtte NSBF. Hvorfor støtte NSBF? Uklart utbytte av medlemskap Dårlige medlemsfordeler “Ingen i min gjeng har råd til å leie en bil selv om det er 10% rabatt” “Ikke gode nok medlemsfordeler til å bikke meg” - sitat intervjuobjekt. Ønsker mindre arrangementer → Lavterskel Railsessions, skredkurs, topptur, pipedag, chilledag, jams, sosiale hangouts “Samle snowboardfolket” Må støtte klubbene og medlemmene, ikke kun landslaget og konkurransekjørere Liker Playboard “Hadde blitt medlem av Frikjørerlosjen hvis det hadde vært flere arrangementer med de” - sitat intervjuobjekt Etter at vi hadde vist de tre forskjellige stilretninger, lot vi de få komme med konkrete forslag til hvilke behov de behøver å få dekket på nettsiden og sosiale medier: Inspirasjon med info og tips Mer snø/action/lifesyle-bilder Hvor er det fett å stå i Norge, og utlandet? Reisetips: Hvordan kommer seg til fete steder rimelig, uten bil, og rimelig opphold? Hvilke anlegg er best/dårligst denne sesongen? Snowboard-livsstil Fremme kjørere “ukens snowboarder” Fnugg (oppsummering av værmelding fra alpinanlegg rundt om i landet, kunne lagt inn widgets for å skape “portal” rett fra nettsiden til NSBF, og informasjon om anlegg i nærheten) Mer filmer, gjerne konkurranser for de utenfor konkurransekjøring, med fokus på korte filmer med triks og action Ikke naturlig sammenheng mellom logo og forbundet
VEDLEGG 6
REDAKSJONSPLAN
Forslag til redaksjonsplan for Snowboardforbundet Det anbefales først og fremst å ha skrivekurs for alle områdeansvarlige slik at alle får felles forståelse for hva slags språk, oppbyging og budskap som skal ut. Videre anbefales det å ha en forsideredaktør som henter ut de beste sakene til forsiden, med kanskje noen justeringer, i tillegg til å ha oversikt over balansen mellom ulike type nyheter. (Se illustrasjon til høyre).
BALANSE MELLOM TYPE NYHETER: KONKRET INFORMASJON (INTERNT?) Nyheter og informasjon om klubber og snowboardforbundet internt, mer “politiske” innlegg etc. INSPIRASJON/EVENTS/AKTIVITETER Mer motiverende innlegg. For eksempel landslagskjørere på tur, tips, inspirasjon, edits, filmer og bildeserier, etc. Gjerne via målgruppen som aktører KONKURRANSER/LANDSLAG Konkret informasjon om konkurranser og recap av events, resultatlister, etc.
Eksempel på redaksjonsplan for én uke i vintersesongen Nyheter på nettsiden Dag 1: Norgescup teaser Dag 2: Inspirerende innlegg: Landslaget i Breck (foto + film) Dag 3: Norgescup resultater Dag 5: Norgescup recap med bilder, film og intervjuer Dag 6: Inspirerende innlegg: Ukens “up and coming” kjører Dag 7: Intern/klubb/område nyhet (ukens klubb, storytelling?) Instagram: Facebook:
Legge ut bilde én gang om dagen ca. hvert tredje bilde er stemningsbilde/inspirasjon/smil/glede De andre bildene kan være konkret informasjon/recap Oppfordre publikum til å lese mer på nettsiden Samme som instagram. Linke opp til nettside
REDAKSJONSPLAN
FORSIDEREDAKTØR HENTER FREM DE BESTE SAKENE TIL FORSIDEN
OMRÅDE 1
OMRÅDE 2
OMRÅDE 3
OMRÅDE 4
NYHETER/SAKER/INNLEGG
OMRÅDE 5
VEDLEGG 6
VEDLEGG 7
REGNSKAP
REGNSKAP
VEDLEGG 7
VEDLEGG 8
KONTRAKT
KUNDEKONTRAKT
KUNDEKO NT RA KT
01. PARTENE Denne kontrakten er inngått mellom kunde og oppdragsgiver Norges Snowboardforbund (Snowboardforbundet/NSBF) ved Gaute Haaversen-Westhassel og prosjektteamet (“Teamet”) fra Emergence School Of Leadership, bestående av Martine Dahlmo, Ingvild Elverum og Malin Syvertsen. 02. TIDSROM Prosjektperioden og kontrakten gjelder for tidsrommet 19. april 2016 til 10. juni 2016. 03. OPPDRAG OG LEVERANSE Prosjektteamet skal gjennomføre første fase på veien mot en total rebranding av Snowboardforbundet som varemerke. Dette innebærer å gjøre en nå-analyse hvor teamet må undersøke og kartlegge Snowboardforbundets posisjon, hvordan de oppfattes, og hvem målgruppen er i dag. Prosjektteamet skal også undersøke nytteverdien av en eventuell ny nettside. Leveransen blir en samling av teamets funn og anbefalinger som skal implementeres i manual med forslag til nytt design. 04. ARBEIDSTID OG STED Kunde disponerer arbeidsplass til prosjektteamet, som er tilgjengelig hver dag 9-17 gjennom hele prosjektperioden. 05. KOMMUNIKASJON OG MØTEPUNKTER Kunde og prosjektteam forplikter seg til å ha minimum ett fast møte hver uke. Møtene har som formål å kvalitetsikre underveis, og at begge parter kan ta del i prosjektets utvikling. Utover kontortid (9-17 man-fre) skal kommunikasjon mellom kunde og prosjektteam hovedsaklig foregå mellom Martine Dahlmo fra prosjektteam og Gaute Haaversen-Westhallen fra Snowboardforbundet på mail, sms eller facebook/messenger. 07. BUDSJETT Kunde disponerer teamet med kr. 10.000,Alle summer over kr. 500,- avtales med kunde og godkjennes i forkant. Teamet må selv legge ut for betalinger og ivareta alle kvitteringer for så å bli tilbakebetalt av kunden innen 14 dager fra prosjektets opphør. Eventuelt kan eksterne veiledere eller andre ressurser fakturere direkte til kunden etter godkjenning.
1/2
VEDLEGG 8