MDG Hordaland valgkampavis 2013 by Miljøpartiet De Grønne Bergen

Grønn bølge

Foto:Monica Løvdahl

Valgavis for Miljøpartiet De Grønne i Hordaland 2013

Tom Sverre Tomren og Ingrid Ophaug Dahl er Miljøpartiet De Grønne i Hordalands toppkandidater ved stortingsvalget. - Det trengs en ny kraft i norsk politikk, sier Tomren, og Dahl stemmer i: - Et parti som tenker mer langsiktig, som har et fokus på bærekraft og på generasjonene etter oss. • Du kan lese mer om Tom på side 2. • Ingrid presenteres på side 3. • Og resten av listen finner du på s. 6. • På side 4 og 5 skriver Øyvind Strømmen om hvorfor Miljøpartiet De Grønne bør bli overraskelsen ved årets valg.

GRØNN BØLGE

VALG 2013 MDG vil - Innføre ei klimalov som lovfester overordna klimalov og syter for gradvis reduksjon av nasjonale klimagassutslepp gjennom eit karbonbudsjett. - Leggja om Norge frå ein oljeøkonomi til eit moderne fornybarbasert samfunnsansvar. - Starta utfasinga av norsk oljeverksemd, for å få ei mjuk landing på oljeeventyret - Utbetra Bergensbanen for å få reisetida ned i fire timar.

Tom Sverre Tomren - Det trengs en ny kraft i norsk politikk. Og den skal være grønn!

Foto:Monica Løvdahl

Førstekandidaten:

- Da jeg bodde i Afrika, så jeg hvordan mennesker måtte flytte fra hjemmene sine fordi det ble for tørt der de bodde. Samtidig så jeg hvordan Norge ikke klarte å begrense CO2-utslippene sine, tross mange festtaler. Da tenkte jeg at norsk politikk trenger en ny, grønn kraft. Det sier Tom Sverre Tomren, som er Miljøpartiet De Grønnes toppkandidat i Hordaland. Tomren ble født i Bergen midt på 1960-tallet, med en far fra Møhlenpris og en mor fra Laksevåg, men med røtter i Nordland. Frem til han var ni, bodde han i byen. Så flyttet familien til Frekhaug, der man fikk billig hustomt. - Jeg var en bergensk gategutt som flyttet på landet, forteller Tomren. Foreldrene hans var vanlige arbeidsfolk, og han var den første i slekta som fikk gå på gymnaset. Deretter gikk kursen til Levanger i NordTrøndelag, der Tomren utdannet seg til allmennlærer. - Her ble også interessene for teologi tent, og jeg begynte å studere teologi ved siden av lærerjobb. I 1998 ble Tomren ordinert som prest. Etter dette har han arbeidet som prest på Sunnmøre, i Døvekirken, vært fire år i afrikanske Kamerun, og nå arbeider han i det som var gamle Haus prestegjeld, altså på Osterøy.

Arbeid i miljøbevegelsen Engasjementet i miljøspørsmål hadde han fra barnsben av. - Foreldrene mine brukte å ta oss med på Ulriken, Fløyen eller Lyderhorn hver søndag, og besteforeldrene mine på morssiden var fiskere og småbrukere, før de tok

seg arbeid i industrien, i valseverket på Laksevåg, på 1950-tallet. Jeg fikk kjærligheten til og respekten for naturen inn med morsmelken. Samtidig fanget jeg alt som barn og ungdom opp rapportene som kom i kjølvannet av FNs miljøkonferanse i 1972. I 1988 meldte Tomren seg inn i Natur og Ungdom. Siden har han vært aktiv i miljøbevegelsen, blant tannet som medlem i landsstyret i Folkeaksjonen mot gasskraftverk og som leder i Naturvernforbundet i Hordaland i tre perioder. - Jeg har også vært engasjert i å utfordre kirken og kristne miljøer til å ta miljøspørsmålet på alvor. I 1999 tok Tom initiativ til et eget kirkenettverk som arbeidet for øke miljøengasjementet i Kirken, et nettverk som lever ennå. I 1997 var han utsending for kirken under Kyoto-forhandlingene. Etter årene i Kamerun, bestemte Tomren seg for å bruke engasjementet sitt også i Miljøpartiet De Grønne. - Jeg ble inspirert av Eva Joly, og av De Grønne i Frankrike, og kom til at jeg måtte gjøre det jeg kunne for at et grønt parti skulle slå gjennom i norsk politikk. Dette måtte være et parti bygd på grønn ideologi, og som var med i de europeiske grønne og i den

globale grønne bevegelsen. Det måtte bli MDG.

Seks store oppgaver Fembarnsfaren sikter nå inn mot Stortinget. Han ser for seg seks store politiske oppgaver å gripe tak i. - Jobb nummer én for oss alle i vår tid er å få ned klimagassutslippene til et nivå som gjør at naturen klarer å ta opp like mye CO2 som det vi slipper ut. Om vi ikke klarer å tenke nytt her, styrer vi mot en katastrofe. Klimapolitikken må være overordnet. Vi må få ned utslippene våre. - Jobb nummer to er å arbeide for en omstilling fra en oljebasert økonomi til en økologisk bærekraftig økonomi. Se til Tyskland: Idag er det flere sysselsatte innenfor fornybar energi enn innen olje og kjernekraft. På tredjeplass på listen setter han en lokal sak som betyr mye for mange hordalendinger, nemlig å få bukt med den lokale luftforurensningen i Bergen. - Jobb nummer fire er å sørge for at vi tar vare på matgrunnlaget. Vi må stoppe nedbygginga av matjord, og slutte å forurense fjordene våre. Vi må gi bonden og lokalfiskeren gode kår for å gi rein og trygg mat. Da trengs

en inntektsøkning for jordbruket, og en belønning av dem som legger om til økologisk produksjon og styrker dyrevelferden. - Jobb nummer fem er å få til en styrt og planlagt utvikling av byene og av transportsystemene, slik at det er mulig å bo, jobbe og arbeide, uten å være avhengig av privatbilen. Vi trenger hurtiggående bytog og et utviklet bybanenett i Bergen, sier Tomren. Den siste jobben han trekker frem er å gi gode kår for mangfoldet i kulturlivet, i skolen og for livssyn. - Mangfoldet skal få blomstre, det må bli mindre av at andre skal bestemme hva folk skal tenke, tro og mene. Folk må få leve gode og frie liv i lokalmiljøet.

Satser på å bli tredjemann To ganger tidligere har prester fra Haus prestegård blitt valgt inn på Stortinget. Tom Sverre Tomren satser på å bli den tredje. - Tiden er overmoden til å reagere på klimaendringene. Vi har ikke råd til å vente i fire år til. Jeg oppfordrer alle til å tenke nytt, og stemme grønt. Det trengs et nytt parti på Stortinget!

MILJØPARTIET DE GRØNNE HORDALAND

Andrekandidaten:

Ingrid Ophaug Dahl Miljøpartiet Dei Grøne er det einaste partiet som let miljø- og klima omsyn gjennomsyra det politiske programmet - Norsk politikk treng eit parti som tenkjer meir langsiktig, og som har eit fokus på bærekraft.

Ingrid Ophaug Dahl har vakse opp i Os sentrum, med ei mor frå Fedje og ein far frå Bergen. Frå ho var seksten arbeidde ho i kafeen på ferja mellom Halhjem og Sandvikvåg kvar sumar. - Det beste med jobben er at ein vert god til å laga svelerøre, ler ho, og legg til at det kan vera ein kjensleladd grunn til å ikkje villa ha bru over Bjørnefjorden. - Men det handlar sjølvsagt også om politikk. Eg vil heller bane mellom Os og Bergen for dagpendlarane enn å villa ta vekk kvilestunda til langdistansependlarane, ofra arbeidsplassen til mange på ferjene og i bodene og i tillegg laga eit stort sår i den vakre naturen i Os. Etter at ho hadde fullført vidaregåande studerte Dahl fyrst i den vietnamesiske kystbyen Hoi An og seinare i argentinske Buenos Aires. I Argentina var det bærekraftig utvikling og bedrifter sitt samfunnsansvar som stod på timeplanen. - Det var lærerikt, fortel Dahl, men framhever også livet utanfor utdanninga. - Det var spanande å verta kjend med eit heilt anna daglegliv. Ikkje minst var det gjevande å møta menneske som var lukkelege, men som levde med mykje knappare midlar enn det eg var vand med frå rike Noreg. No utdanner Dahl seg til å bli lærar. - Det er viktig at me får lærarane

attende til klasserommet, seier ho. - Me grøne vil arbeida for å vekk den byråkratiseringa og skjemaveldet som møter dei som jobbar i skulen. Me er og opptekne av elevbaserte løysingar for å gjera skulen betre. Skulen er elevane sin arbeidsplass, og me skal forventa at dei tek skulen på alvor, så må me jammen også taka dei på alvor, seier ho. - Mange elevar lever med eit inneklima få vaksne arbeidstakarar ville godteke.

Ein ny politikk Å velja eit parti som set naturen i sentrum og fokuserer på bærekraftig utvikling var naturleg for Dahl. Dessutan har me visjonar, seier ho. Det er ikkje noko tåkeprat, eller noko «om du vel den andre sida så vert alt så mykje verre». Det er beint fram: «Dette vil me! Difor skal du røysta på oss!». - Mine jamnaldrande er ikkje late. Om fleire ungdomar skal gidda å engasjera seg i samfunnet, er det likevel naudsynt at politikarane tør å snakka om det som tyder noko. Kvifor skal ein engasjera seg når dei to statsministerkandidatane våre får det til å høyrast ut som om det heile handlar om ein skal betala formueskatt eller ikkje? Kvifor skal ein engasjera seg når alt berre er eit jag etter meir pengar? Kvifor snakkar politikarane så lite om klimaendrin-

Foto:Monica Løvdahl

- Då slepp kanskje generasjonane som kjem etter oss å rydda opp etter oss, og menneske i andre delar av verda kan også ta del i rikdomen.

gar, så lite om kva me skal leva av i framtida og så lite om korleis me kjem til denne framtida? Kvifor er det ingen som snakkar om korleis kvardagen kan bli mindre hektisk for oss, og så få som tek opp trongen for betre levekår for fattige i andre delar av verda? - Det er difor eg er medlem i Miljøpartiet Dei Grøne, slår ho fast. - Det er difor eg orkar å jobba kveld, helg og ferie, utan betaling, i Grøn Ungdom, saman med med andre som også trur det er mogleg å skapa forandring. Eg er med i Dei Grøne fordi politikk idag må handla om å skapa ei god framtid, og om å ta innover seg dei store utfordringane me står ovanfor idag. Det finst ei grense for kor mykje olje me kan brenne. Me treng jobbar i nye, fornybare sektorar for alle dei som studerer til å bli ingeniørar. - Mennesket er avhengig av eit levande biomangfald, eit fungerande klima og av samhald oss imellom. Då er det viktig at nokon tør å seia at det å tena endå meir pengar, og det på kort sikt, ikkje er fyrste prioritet. Då er det viktig at nokon tek tak i vår tids største utfordring, klimakrisa.

Vinn-vinn

Ho nemner samferdselspolitikk som eit døme. - Gode kollektivtilbod,

det er vinn-vinn, det! Det er heilt naudsynt å gjera det mogleg for fleire å la bilen stå eller å velja tog framfor fly når det tek seg frå Bergen til Oslo. Men det er også mykje kjekkare å sitja på eit glidande tog og lesa ei god bok, eller å høyra på radio på bussen, istadenfor å stampa i kø over Valleheiane frå Os til Bergen ein vintersdag. Det gjer altså både kvardagen lettare og verda betre.

MDG vil - Arbeide for bedret luftkvalitet i byene, og for at strakstiltak settes inn desom tålegrensene brytes - Øke fattige lands andel av matimporten til Norge, og arbeide for rettferdig handel («fair trade») - Legge til rette for mer andelslandbruk, flere parsellhager og flere skolehager i byene. - Verne om samenes, de nasjonale minoritetenes og de døves muligheter til å sikre og utvikle sitt språk og kultur.

GRØNN BØLGE

VALG 2013

Foto: Thor Brødreskift / Cappelen Damm

Tenk stort - Ste - Det trengs en ny farge i norsk politikk, og et nytt parti på Stortinget, skriver Øyvind Strømmen, frilansjournalist, forfatter og tredjekandidat på MDG i Hordalands stortingsliste.

blant kan det være lurt å løfte blikket, og se bakover i historien. Som den britiske skribenten Timothy Garton-Ash en gang har påpekt er Europas historie gjennom de siste tiårene er en historie som handler om voksende frihet. I 1942 var det bare fire demokratiske land i et Europa som ellers var preget av verdenskrig: Storbritannia, Sveits, Sverige og Irland. I 1962 hadde det meste av vest-Europa blitt fritt, med unntak av Spania og Portugal. I 1982 hadde også den iberiske halvøyen tatt steget bort fra autoritære regimer, og også Hellas, men storparten av det vi da kallet Øst-Europa var under kommunistisk, diktatorisk styre. Idag er det bare ett stygt autoritært regime igjen blant landene som definitivt regnes å være en del av Europa, og det er Hviterussland. De fleste europeere lever idag i liberale demokratier, selv om man kan være bekymret over utviklingen i land som Hellas og Ungarn, der fascistiske bevegelser rører på seg. Denne friheten er noe nytt. Det har aldri før hendt. Og det hendte i løpet av noen få tiår.

MDG vil - Lage en ambisiøs statlig plan for investeringer i og tilskudd til effektiv og rimelig kollektivtransport, som tar hensyn til regionale ulikheter og behov. - Gi sykkeltransporten et nasjonalt løft - Begynne utbygging av en framtidsrettet jernbane ved å starte byggingen av en høyhastighetsbane i neste stortingsperiode - Stimulere kommunene til å gjøre bysentrum bilfritt.

Endring er nødvendig Hvorfor starter jeg med å fortelle dette? Når vi nå skriver 2013 er behovet for endring tydelig tilstede: En ting er den økonomiske og sosiale krisen som har rammet Europa, en krise Norge så langt har gått relativt klar, men som fører til veldig arbeidsledighet – spesielt blant ungdom – i land som Spania. En annen ting er den økologiske krisen, som ikke bare handler om klimaspørsmålet, men også om tap av naturområder, og om redusert biologisk mangfold. Om få tiår må Europa se annerledes ut. Og Norge må se helt annerledes ut. Det er verdt å huske Jens Bjørneboes advarsel den gangen Norge ble et oljeland: Man kan ikke spise penger. «Av alle de onde drømmer jeg har i våken tilstand, holder oljen langs Norskekysten på å bli en av de ondeste», skrev han, «Det er en del av marerittet at de norske oljefunn er den største ulykke som har rammet dette landet – det kan bli en landsulykke som stiller alt annet som har hendt oss, fullstendig i skyggen. Det verste er at jeg er sanndrømt». Det er vanskelig å forene denne mørke dagdrømmen med den velstandsøkningen Norge har hatt, og som mange av oss – ikke alle – har fått tatt del i. Likevel er det ingen tvil om det: Det norske oljeeventyret vil snart være slutt. Oljeproduksjonen er på vei nedover. I tillegg til klimaproblemene og i tillegg til naturinngrep – som de store, grå partienes ønske om å bygge ut oljevirksomhet i Lofoten og Vesterålen – har dette skapt en norsk økonomi som er oljeavhengig, rett og slett oljedopa. Og det trengs endring: I løpet av noen få tiår må ikke bare Norge, ikke bare Europa, men hele verdenssamfunnet omstilles. Det er en veldig oppgave. Da er det verdt å

huske på omveltningen i Europa. På få tiår har Europa gått gjennom en utvikling som er historisk sett unik. Nå må vi brette opp armene og gjøre det igjen.

Å finne motet Som talskvinne i Miljøpartiet De Grønne, Hanna E. Marcussen, sa i sin landsmøtetale tidligere i år er den beste måten å håndtere noe som er skremmende på verken å fornekte det, eller å forsøke å løpe fra det. Det er å møte frykten, og å erstatte den med håp. Det er også nettopp dette grønn politikk handler om, og det er nettopp derfor jeg har valgt å engasjere meg i Miljøpartiet De Grønne: Håpet og troen på at det er mulig å løse klimaog ressurskrisene. At det ikke er for sent. At det absolutt nytter. Og at vi kan gjøre det samtidig som vi skaper et enda bedre samfunn, for oss alle. Du som leser dette vil sikkert finne enkeltpunkter der du er uenig med Miljøpartiet De Grønne, slik jeg også gjør. Slik er det med alle partier. Hvorfor da stemme grønt, tenker du kanskje? Svaret er enkelt. Klimaendringene er vår tids store utfordring. Hvis vi fortsetter som før ligger det ann til en klimakrise av det uhåndterlige slaget, et problem vi gir videre til våre barn. Dagens stortingspartier finner hele tiden andre saker de mener det er viktigere å krangle om. Når man hører på politiske debatter mellom Jens og Erna kan det høres ut som den store og viktige oppgaven norsk politikk står ovenfor, er å avgjøre om man skal ha formueskatt eller ikke. Andre snakker som om et av de største problemene samfunnet vårt står ovenfor er om det dukker opp et barn i 17. mai-toget med et flagg som ikke er norsk. Og alt reduseres til blokkpolitikk: det er enten de røde eller de blå.

Resultatet? Nesten hver gang jeg ser en TV-debatt med politikere, sukker jeg oppgitt, før jeg tenker at Miljøpartiet De Grønne virkelig trengs på Stortinget. Vi trenger et parti som setter miljø først, og som er villig til å samarbeide både til høyre og til venstre. Vi trenger et parti som utfordrer de andre partiene – alle de andre partiene – når blokkpolitikk fører til tafatthet, eller når ønsket om kortsiktige penger og kortsiktige arbeidplasser fører til at rapportene fra FNs klimapanel havner nederst i en skuff. Vi trenger politikere som er villige til å stille store spørsmål, og som er villige til å presentere visjoner for et annerledes Norge, et Norge som gjør det vi har mulighet til. Vi er heldige her nord, vi har verdens beste forut-

MILJØPARTIET DE GRØNNE HORDALAND

em grønt

Foto: Diane Berbain

MDG vil

setninger til å gå foran og vise vei. Vi bor i et av verdens aller rikeste, aller tryggeste og aller mest vellykkede land. Vi har både de menneskelige og økonomiske ressursene til å starte den storstilte omstillingen til fornybarsamfunnet. Nå gjelder det at vi har mot til å faktisk gjøre det. Derfor trengs Miljøpartiet De Grønne på Stortinget. Og i år har vi også muligheten.

Gjør Stortinget grønnere Ved forrige valg, lokalvalget i 2011, overrasket De Grønne flere valgforskere ved å bli innvalgt i mange kommuner, inklusive de største norske byene – Trondheim, der vi har dradd byen i en grønnere retning, steg for steg, lenge; men også Oslo og Ber-

gen, også Stavanger og Tromsø. Vi har utgjort en forskjell. Det har vi ikke bare gjort ved å fremme gode politiske forslag selv, men også ved å legge press på de andre partiene. Og det har vi tenkt å fortsette med: Med et voksende grønt parti i bakhodet, vil politikere fra andre partier også måtte sette miljøsaken høyere på agendaen. Ved å stemme grønt, kan vi vise dem at de burde det.

bodd i Belgia, og lært et grønt parti å kjenne i lokalpolitikken – og fått oppleve resultatene av litt mer grønn politikk. Den gangen hadde det norske Miljøpartiet De Grønne en løvetann som logo. Logoen var vanskelig å bruke, og ble gjerne til en merkelig liten klatt hvis den havnet i avisen, eller stod nederst på en løpeseddel. Men selv om det var en elendig logo, var den et godt symbol:

I år har noen valgforskere endret innstilling, blant dem Frank Aarebrot. Andre kan nok bli overrasket igjen, og fortjener å bli det: Med grønne stemmer på Stortinget, vil Stortinget også bli grønnere!

Løvetannen sprenger seg vei gjennom alt det grå, gjennom asfalt og grus. Og den gir farge.

For noen år siden meldte jeg meg inn i et bittelite parti, fordi jeg hadde

- Målrette en del av avkastningen i «Oljefondet» til forskning og investering innen energi, infrastruktur, klimatilpasning og grønt næringsliv i Norge. - Målrette en betydelig del av kapitalen i Statens pensjonsfond utland til forskning og investering innen energi, infrastruktur, klimatilpasning og grønt næringsliv i de fattigste og mest klimasårbare delene av verden. - Stanse all videre leting etter olje og gass på norsk sokkel - Innføre varig vern fra petroleumsvirksomhet i Lofoten, Vesterålen og Senja, samt andre spesielt sårbare områder på norsk sokkel.

GRØNN BØLGE

VALG 2013

Det Grønne laget Tidligere i avisen har vi møtt toppkandidatene Tom Sverre Tomren og Ingrid Ophaug Dahl. På tredjeplass står samningen Øyvind Strømmen, kjent som journalist og for sitt arbeid rundt ulike former for politisk ekstremisme, særlig høyreekstremisme. - For noen år siden bodde jeg i den belgiske byen Mechelen, forteller han. - Da så jeg hvordan et grønt parti med innflytelse bidro til å gjøre ting bedre. De gjorde de på mange måter, både ved å sette store og vanskelige spørsmål – som klimaendringene – på agendaen, men også ved å få gjennomslag for små, men effektive politiske grep. Et godt eksempel er når de sørget for at kommunen sendte frøpakker til innbyggerne, frø man kunne så i et bed utenfor huset sitt, man fikk lov å bryte opp en gatesten. Resultatet var en blomstrende by, men også at naboer kom i prat med hverandre og at felleskapsfølelsen vokste. Dermed var det lille tiltaket et nyttig i arbeidet mot utenforskap og kriminalitet i en by som tidligere har hatt sitt å stri med.

- Det trengs en ny farge på tinget! Møtet med de belgiske grønne fikk også Strømmen til å ønske seg et tilsvarende parti i Norge. - Vi trengs i lokalpolitikken, og vi utgjør en forskjell. Det ville vært verre uten oss, for å låne slagordet til De Grønne i Kristiansand. Og det gjelder også Stortinget, det trengs en ny farge på tinget! Selv er han opptatt av grønn politikk som mangfoldets politikk. - Nå tenker folk sikkert på biologisk mangfold, ler han. - Men det handler om så mye mer, det handler om mangfold i kulturlivet og det handler ikke minst om mangfold i næringslivet. Vi trenger en næringspolitikk som ikke står på oljede leirføtter, som fremmer gründervirksomhet og som skaper mer rom for de små aktørene. - Som journalist så jeg gjerne litt mer mangfold i norsk media, også, legger Strømmen til.

Illustrasjon: Benjamin Smith

Det er mange spennende navn på Miljøpartiet De Grønnes liste i Hordaland i 2013. - Brenner for dyrevern På fjerdeplassen står Aslaug Moi Frøysnes, som opprinnelig er fra Setesdal, men som har bodd i Bergen siden sent på 1980-tallet. Hun arbeider som lærer på en ungdomsskole og driver også en liten kunstskole i Sandviken. Ellers er hun nok kjent for mange fra sin deltagelse i TV2s realityserie «Farmen» for noen år tilbake, og for å startet vegetarrestauranten Viva las Vegis. I begge sammenhenger har hun markert seg med en sak hun virkelig brenner for, nemlig dyrevern. Av de mange dyrevernspolitiske sakene Frøysnes trekker frem fra Miljøpartiet De Grønnes politikk er arbeidet for å avvikle pelsdyrnæringen. - Norge trenger et grasrotdemokratisk miljøparti på Stortinget, sier Frøysnes - et parti som kan fungere som vaktbikkjer på de andre partienes miljøretorikk.

Fra SV til De Grønne På femteplass på listen står Svein Skotheim. Han har gått fra SV til De Grønne. - Jeg har vært medlem av SV i 45 år, og har jobbet for partiet i 10 år, blant annet som partisekretær. Men nå håper jeg at De Grønne kan komme inn med sine representanter, og presse frem en helt annen politikk, en politikk som tar klimaproblemene på alvor. Det har ikke SV klart, sier han. - Vi trenger et parti som er uavhengig av blokker og regjeringsalternativer, og som setter miljø først. I Hordaland har vi gode sjanser til et mandat. Skotheim – som nå er pensjonist og forfatter, og tidligere blant annet har vært redaktør for bladet Vi over 60 – bor i Bergen kommune, er gift, har to barn og et barnebarn. Han er aktiv i Besteforeldreaksjonen. I tillegg, innrømmer han, er han egentlig litt båtgal (han har krysset Atlanteren to ganger i egen seilbåt), og en ivrig turgåer sammen med terrieren Ebba. Lenger ned på listen finner vi blant andre Ellen Tveit, som er småbruker i

MDGs liste til Stortingsvalget 1. Tom Sverre Tomren, 1966, Osterøy, prest 2. Ingrid Ophaug Dahl, 1991, Os, lærerstudent 3. Øyvind Strømmen, 1980, Samnanger, frilansjournalist og forfatter 4. Aslaug Moi Frøysnes, 1970, Bergen, lektor og selvstendig næringsdrivende 5. Svein Skotheim, 1947, Bergen, pensjonist 6. Linda Bukve, 1977, Voss, selvstendig næringsdrivende 7. Per Hjalmar Svae, 1952, Bergen, siviløkonom 8. Ellen Urheim Tveit, 1970, Sveio, småbruker og kulturkonsulent 9. Ingar Arne Flatlandsmo, 1982, Oslo, konsulent 10. Åse Møller Hansen, 1956, Bergen, sosialarbeider 11. Lars-Ove Kvalbein, 1969, Bergen, miljørådgiver 12. Sunniva Kambestad, 1989, Bergen, student 13. Gunnar Kvåle, 1942, Os, professor emeritus 14. Johanne Margrethe Hartwig, 1943, Bergen, pensjonert lærer 15. Erik Halvorsen, 1976, Lindås, småbruker 16. Kristina Vikesund, 1988, Bergen, student 17. Rolf Cuyno Enger, 1960, Bergen, forfatter 18. Lasse Brunborg, 1987, Bergen, anleggmaskinfører og musiker 19. Sigbjørn Grønås, 1939, Os, professor emeritus 20. Shoaib Sultan, 1973, Oslo, rådgivar 21. Grete Belinda Solberg Barton 1946, Bergen, uføretrygdet 22. Sondre Lindholm Båtstrand, 1983, Bergen, stipendiat

Sveio, og Ingar Arne Flatlandsmo, som – til liks med toppkandidaten – er tidligere leder for Naturvernforbundet i Hordaland. Der står også Sigbjørn Grønås, professor emeritus i meteorologi, tidligere klimaforsker og tidligere engasjert i Kristelig Folkeparti. Nylig har han gjort ferdig en 500-siders bok om klima (den kan leses gratis: http://stutt.no/c00fbd),

skrevet fordi han måtte ha noe å gjøre på mens han var sykmeldt! Også Grønås er aktiv i Besteforeldreaksjonen. Listen avrundes med bystyrerepresentant i Bergen, Sondre Båtstrand, somm har fått æresplassen som listedytter.

MILJØPARTIET DE GRØNNE HORDALAND

Hva er grønn økonomi?

Per Hj. Svae

Ressursklemmen nærmer seg krisepunktet. I 2015 må veksten i verdens CO2 -utslipp være stanset. Deretter må utslippene reduseres kraftig. Vi må gå fra fossilalder til lavkarbonalder, fra en vekstøkonomi til en kretsløpsøkonomi. Hvordan gjør vi det? I 20 år underviste Per Hjalmar Svae i blå og rød økonomi ved Handelshøyskolen BI. Ingen av teoriene viste vei ut av fossilalderen. Svae utviklet en grønn økonomisk teori, inspirert av verdiene til miljø-, solidaritets- og livsstilsbevegelsene.

Boken presenterer en rekke grønne ideer: • Fra levestandard til livskvalitet som mål • Miljøregnskap og sosialregnskap • Et grønt lønnsoppgjør • En balanse mellom maskeenergi og livsenergi • Transition towns: pionérer for et grønt samfunn • Grønne veier ut av Europas finanskrise

Per Hjalmar Svae står på 7. plass på MDGs stortingsliste, og har nylig gitt ut boken «Løsningen er grønn», som omhandler grønn økonomi. Her sammenfatter han noen grunnleggende trekk ved den grønne økonomien. TIDEN FOR OMSTIllING ER Nå!

Per Hjalmar Svae (f. 1952) er siviløkonom. I dag jobber han som seniorrådgiver i Hordaland fylkeskommune med ansvar for miljøsertifisering, miljøregnskap og miljøledelse.

ISBN 978-82-92773-55-0

Løsningen er grønn

Grønn økonomi, politikk og livsstil handler om å øke livskvaliteten med vesentlig mindre ressursbruk. Grønne partier er verken bundet til arbeider, kapitalist, bonde eller gammel ideologi. Dermed kan de tilby nye og kreative løsninger. I Norge kan Miljøpartiet De Grønne få sin første stortingsplass høsten 2013.

gronn LØSNINGEN ER

Økonomi • politikk • livsstil

ISBN 978-82-92773-55-0

9 788292 773550 www.flux.no

Den gamle holdningen er at miljøvern må begrenses til det «økonomien tåler». For Miljøpartiet De Grønne er det viktigste å bevare naturmangfoldet og livsgrunnlaget for menneskeheten, blant annet gjennom rask reduksjon i klimagassutslippene. Det betyr også at økonomisk vekst og utvikling må begrenses til det naturmiljøet tåler! FN har slått fast at en bærekraftig utvikling er basert på tre pilarer: vern av naturmiljøet, sosial utvikling og økonomisk utvikling. Den nye måten å tenke politikk og lønnsomhet på er altså å ta utgangspunkt i en tredelt bunnlinje, med balansert ivaretagelse av miljø, mennesker og økonomi.

Fra oljeøkonomi til fornybar energi Olje, kull og gass utgjør 4/5 av verdens energiforsyning. Fossilalderen er en kort unntakstilstand i menneskehetens historie, om lag 200 år fra 1850 til 2050. Det er en periode som så langt har skapt en fantastisk velstandsvekst – og en truende global klimakatasfrofe. Framtidas grønne økonomi er et lavkarbonsamfunn basert på vedvarende energi. Politikk for å redusere behovet for energi, energiøkonomisering og utvikling av lavenergiteknologi er like viktig som å skaffe mer fornybar energi.

Grønn næringsutvikling Dagens industrilandbruk er et fossilt høyenergilandbruk. Økologisk landbruk er lavenergiløsningen. Energi- og plasskrevende privatbilisme og trailertransport er fullstendig fossilavhengig. En grønn økonomi kjennetegnes av kollektive transportløsninger og et bosettingsmønster med redusert transportbehov. Godstransport vil skje med tog og båt der det er mulig, fordi det er energieffektivt.. Fiskeoppdrett vil måtte foregå i lukkede anlegg som ikke truer villfisk og biomangfold. Skogbruket må drives på en måte som er økologisk bærekraftig i generasjon etter generasjon. Oljeutvinning som inntektskilde for Norge erstattes av fornybar energi og teknologi som inntektskilde.

Oljeeventyret må gå mot en lykkelig slutt, men det betyr ikke at Norge ikke fortsatt kan være en ledende energinasjon: Istedenfor at vi borer etter olje i Nordsjøen, kan norsk industri bore etter grunnvarme lokalt i hele Europa, og slik bidra til fornybarrevolusjonen. 100.000 arbeidsplasser som idag er knyttet til oljevirksomhet vil kunne omstilles til å bli del av en næringklynge knyttet til offshore vind, ifølge SINTEF. Men en omstilling bort fra oljeøkonomien vil også medføre at kostnadene og lønnsnivået ikke stadig drives oppover, og det vil gi nye muligheter for andre næringer, for eksempel turistnæringen. I kombinasjon med mer kystfiske og et mer økologisk innrettet landbruk vil det kunne gi norske distriktet en fruktbar oppgangstid med økt sysselsetting og tilbakeflytting. I framtidas kretsløpøkonomi vil resirkulering bli avgjørende. Den norske avfalls- og resirkuleringsbransjen ligger langt framme i verden og vil bli en voksende sektor i den grønne økonomien. Norge har verdifulle mineraler i fjellene, skogkledde åser og muligheter for fornybar energiproduksjon fra vannkraft og vindkraft som andre land bare kan drømme om. Vi har også sterke teknologiske kompetansemiljøer som gir Norge et meget godt utgangspunkt som grønn industrinasjon.

Fremtiden er på vei Det er likevel ingen som vet hvordan framtida økologiske økonomi vil komme til å se ut. Den kan ikke skapes gjennom en forhåndsbestemt detaljplan, slik man bygger et hus. Istedenfor er det viktig å meisle ut og skape oppslutning rundt politiske grep som bringer oss fra dagens vekstøkonomi til framtidas grønne og økologisk bærekraftige kretsløpsøkonomi. Et avgjørende politisk grep er å bryte dagens sammenheng mellom økonomisk utvikling og miljøbelastning. Løsningen er offentlig regulering av ressursuttak, utslipp, inngrep og arealbruk som gjør at man holder seg

innenfor et øvre tak som er vitenskapelig fastsatt; økosystemenes bæreevne. Miljøpartiet De Grønne vil ha et bærekraftdepartement, med en sentral oppgave: å passe på at de økologisk rammene for økonomien ikke blir overskredet, på samme måte som finansdepartementet passer på de økonomiske rammene.

Hva er grønn økonomi?

Utover dette trenger man en fordomsfri bruk av politiske virkemidler. Klassisk sosialistisk politikk er å bruke lovregulering og offentlig styring. Klassisk borgerlig politikk er å stole på markedet og bruke økonomiske insentiver, for eksempel miljøavgifter. Grønn politikk har ofte benyttet seg av opplysningskampanjer, og fokusert på frivillig ansvar for miljøet. Miljøpartiet De Grønne er et blokkuavhengig parti, og vi vil ta i bruk både røde, blå og grønne virkemidler – der de virker best, både for å løse miljøproblemene og for å skape sosial rettferdighet.

Miljøskatter skaper rask omstilling Klimatrusselen er blitt et altoverskyggende miljøproblem. Om togradersmålet skal nås må veksten i CO2-utslippene stanse alt i 2015 og reduseres med 50-85% innen 2050, ifølge FNs klimapanel. Det betyr utfasing av fossil energi og overgang til lavkarbonsamfunnet og det i løpet av bare 37 år! En slik brå slutt på fossilalderen innebærer en fullstendig safunnsomveltning. For å lykkes med dette må det utløses en enorm kreativitet, teknologisk utvikling og samfunnsomlegging i høyt tempo. Det eneste virkemidlet som har denne egenskapen er pris-mekanismen. Når det som er miljømessig riktig blir økonomisk lønnsomt, forløses nødvendig kreativitet, omstillingsvilje og frivillig samarbeid for å løse miljøproblemene. Aktiv bruk av miljøskatter er derfor sentralt i Miljøpartiet De Grønnes politikk – ved siden av lovregulering, offentlig styring og frivillig ansvar.

•

Grønn økonomi er en bærekraftig kretsløpøkonomi. Økonomien er blitt helt integrert i naturens økosystemer.

•

Målet er økt livskvalitet og bevaring av livsgrunnlaget, ikke forbruksvekst.

•

Fossil energi er erstattet av fornybar energi. Vekstøkonomi er erstattet av kretsløpsøkonomi. Oljeøkonomien er omstilt til et frodig og bærekraftig grønt næringsliv.

•

Grønn økonomi henger sammen med andre grønn mål: sosial rettferdighet, individuell frihet, mangfold og demokrati.

•

Særlig når det gjelder mat, energi og basisvarer er økonomien preget av mer lokale økonomiske kretsløp. Dette gir en stabil økonomi med trygge arbeidsplasser.

MDG vil - Innføre en klimalov som lovfester overordnede klimamål og sørger for gradvis reduksjon av nasjonale klimagassutslipp gjennom et karbonbudsjett. - Styrke forbrukermakten, blant annet ved å forbedre krav til forbrukerinformasjon. - Fremme demokratiske og lokale eierskapsformer i næringslivet, inkludert samvirke mellom medarbeidere og/eller forbrukere. - Etablere regionale sentre for entreprenørskap og innovasjon, der entreprenører, annet næringsliv, læresteder, og aktuelle offentlige instanser samarbeider om å skape vekst i sosialt og grønt entreprenørskap fra grasrota.

Foto:Monica Løvdahl

En global bevegelse MDG vil - Arbeide for å redusere gjeldsbyrden til lavinntektsland. - Motarbeide finansielt hemmelighold i skatteparadiser, ved å jobbe for en global avtale om informasjonsutveksling og å styrke skattemyndighetene i fattige land. - Arbeide internasjonalt for strengere straffer for selskaper og enkeltpersoner som er innblandet i korrupsjon. - Arbeide for å sikre rettighetene til urfolk, etniske minoriteter og statsløse folk.

Miljøproblemer kjenner ingen landegrenser. Det gjør heller ikke den grønne bevegelsen. - Høyresiden og sosialistene har samme problem, sa den profilerte grønne politikeren Eva Joly da hun besøkte Miljøpartiet De Grønnes landsmøtet tidligere i år. Hun fremhevet at De Grønne er et nødvendig parti, også her hjemme. - Vi må se sammenhengen mellom Norge og Brasil, la hun til. Fransk-norske Eva Joly er Norges eneste europarlamentariker, valgt inn for det franske grønne partiet Europe Écologie. Akkurat som henne, vet vi at det trengs internasjonal politikk

og internasjonalt samarbeid for å løse miljøproblemene – og også for å utfordre skatteparadisene og store selskapers rovdrift på naturen. Akkurat som henne har også vi gode allierte i mange andre land, gjennom vårt samarbeid i det europeiske grønne partiet (EGP) og gjennom det internasjonale grønne nettverket Global Greens. Noen vil si at Miljøpartiet De Grønne er et lite parti. I Europa er vi store, med slagkraftige grønne partier som

Grøne parti veks i heile Europa. Du kan bli med på den grøne bølgja. Miljøpartiet Dei Grøne veks i rekordfart. Ved lokalvalet 2011 vart våre politikarar stemd inn i kommunestyrer over heile landet. Me har idag aktive lag i alle fylke, fordelt på over 80 lokallag. Gjennom å bli medlem kan du stø arbeidet vårt for eit grønt alternativ i norsk politikk, også mellom vala.

Du vel sjølv om du vil vera støttemedlem eller verta aktiv. Gå til mdg.no/medlem eller bruk QR-koden til høyre. Vil du vita meir om Miljøpartiet Dei Grøne, kan du vitja: www.mdg.no eller følgja oss på Facebook: www.facebook.com/miljopartietdegronne

svenske Miljöpartiet, finske Vihreät og tyske Die Grünen med på laget. Og som Jill Stein, tidligere grønn presidentkandidat i USA, sa da hun besøkte Oslo i vår: - Vi skal heve stemmen på vegne av fremtidige generasjoner som frarøves sin egen fremtid. Trykk: Schibsted Trykk Flesland AS Opplag: 200.000 Utgiver: Miljøpartiet De Grønne i Hordaland. Redaktør: Øyvind Strømmen Grafisk design: Brynmor Evans Avisen er utgitt i forbindelse med stortingsvalget 2013 og går til alle husstandene i Hordaland.

ØMERKE ILJ T M

1 Trykksak