11 minute read
Svenn Erik Knutsen: Piller«« til glede og besvær
Min bakgrunn er cand.polit. med psykologi, pedagogikk og sosiologi, og bl.a. videreutdanning innen psykiatri (NWI) og familieterapi. Jeg har jobbet i (42år) i VOP/PPT/ BUP/BUPP og høgskolen der jeg bl.a. var fagansvarlig for famileterapiutdanningen 2001 – 2017. Utover det jobbet som fagkonsulent og familieterapeut mot en privat barnevernsinstitusjon, og veiledet ved masterutdanningen i familieterapi og systemisk praksis ved VID. Han har lang erfaring både fra klinisk praksis og utviklingsarbeid.
Piller til glede og til besvær?
Advertisement
Som regel tenker vi at behandlingen som tilbys innen psykisk helsevern er til beste for folk. Realiteten er at det i psykiatrien oppleves at pillene kan være både til glede og til besvær. Fra flere hold viser media og alternativ litteratur til at psykiatriens tilbud ikke er god nok. Brukerundersøkelser fra både Helsedirektoratet og Folkehelseinstituttet viser til at mange mennesker opplever svakheter i måten behandling organiseres og gjennomføres på.
Svenn Erik Knutsen Opptrappingsplanen (1998) for psykisk helse i Norge var ment å representere et skifte i perspektivet på psykiske lidelser, mer brukermedvirkning og en økt humanistisk dreining. Fra ulikt hold pekes det på at planen har hatt liten virkning. I begynnelsen av 2022 kunne vi lese i Moss avis om kritikkverdige opplevelser av psykiatrien ved sykehuset Østfold. Flere hadde tatt sitt liv. Dagens dominerende forståelsen bygger på en medisinsk modell om at psykiske plager i stor grad skyldes kjemisk ubalanse i hjernen. Konsekvensen av en slik tilnærming er at psykiske lidelser betraktes som sykdom med underliggende kjemiske forstyrrelser, og som best kureres med psykiatriske piller. Ulempen med denne ensidige måten å forstå psykiske utfordringer, betyr at mange av folks hverdagsutfordringer som heller bør forstås som psykologiske og sosiale utfordringer blir definert som medisinske problemer. Å behandle sosiale og psykologiske utfordringer kjemisk løser ikke underliggende problemer, men legger heller lokk på følelsene. Jeg velger her å vise til tre anerkjente representanter for en alternativ forståelse og som understreker betydning av en mindre medisinsk tilnærming. James Davies, engelsk psykolog, gir i boken Sammenbruddet. Hvorfor psykiatri gjør mer skade enn gagn, en balansert og kritisk beskrivelse av negative sider ved den medisinske tilnærmingen. Davies jobbet tett på de som utviklet psykiatriens diagnosemanualer. Han viser til en psykiatri som i for stor grad sykeliggjør mange av oss med overdreven bruk av diagnoser og utskriving av piller, til tross for at slik behandling ikke oppleves effektiv. Han viser til at psykiatrien hviler på et for svakt vitenskapelig grunnlag. Ulike psykiatere kan sette ulik diagnose på samme person, noe som ble tydeliggjort under rettsaken mot 22. juli terroristen. Symptomer blir tolket som tegn på underliggende syklige tilstander. Folks hverdagsutfordringer forklares i for stor grad i biologiske og medisinske termer. Slik vokser det frem en epidemi av psykiske lidelser, for eksempel sorg og ensomhet. ►
ÅRSmØTE
Vi ønsker velkommen til vårt digitale årsmøte
Torsdag 24. mars kl. 19:00
Agenda:
1: Godkjenning av innkalling og saksliste 2: Valg av møteleder, referent og tellekorps 3: Årsmelding 4: Regnskap 5: Eventuelle forslag til endring av vedtektene 6: Eventuelt andre saker som er fremmet av medlemmer eller styret 7: Valg av leder og styremedlemmer 8: Valg av valgkomité etter forslag fra styret 9: Valg av revisor
Saker som ønskes tatt opp må være sendt til vår e-post: vestbyturlag@dnt.no innen 7. mars. Vi legger ut dokumenter og lenke til årsmøtet på hjemmesiden vår fra 7. mars. Vi håper mange av våre medlemmer vil delta på årsmøtet.
- når du trenGer buSS
Velkommen til Schaus!
Når du trenger buss kan vi tilby alt fra 7– 83 seter, til tur-, businesskjøring eller annet. Alle våre store turbusser har som standardutstyr klimaanlegg, toalett og sikkerhetsseler, og vår nye turbuss har heis og plass til hele 3 store rullestoler. Våre oppdragsgivere er bl.a. riseselskaper, turoperatører, bedrifter, private og sightseeing for cruisebåter og andre besøkende i Oslo og på Østlandsområdet. Spør oss om forslag til dags- og uketurer, og vi er behjelpelig med å tilrettelegge opplegg av hele turen. også langturer i Norge og Nord-Europa, med start eller slutt i Oslo. Nye busser og serviceinnstilte sjåfører gjøre vi alt vi kan for å gjøre turen så hyggelig og behagelig som mulig. Leie buss, turbuss, minibuss eller VIP buss? Ta kontakt med oss 24/7 så hjelper vi deg.
Velkommen til Schaus!
Når du trenger buss kan vi tilby alt fra 7– 83 seter, til tur-, busi- når du trenger bussnesskjøring eller annet. Alle våre store turbusser har som standard-Vestbyveien 15, 1540 Vestby Tlf 64 95 61 61, info@schaus.noutstyr klimaanlegg, toalett og sikkerhetsseler, og vår nye turbuss har heis og plass til hele 3 store rullestoler. www.schaus.no Våre oppdragsgivere er bl.a. reiseselskaper, turoperatører, bedrifter, private og sightseeing for cruisebåter og andre besøkende i Oslo og på Østlandsområdet. Spør oss om forslag til dags- og uketurer, og vi er behjelpelig med å tilrettelegge opplegg av hele turen. også langturer i Norge og Nord-Europa, med start eller slutt i Oslo. Nye busser og serviceinnstilte sjåfører gjøre vi alt vi kan for å gjøre turen så hyggelig og behagelig som mulig. Leie buss, turbuss, minibuss eller VIP buss? Ta kontakt med oss 24/7 så hjelper vi deg.
Nye busser og serviceinnstilte sjåfører gjøre vi alt vi kan for å gjøre turen så hyggelig og behagelig som mulig. Leie buss, turbuss, minibuss eller VIP buss? Ta kontakt med oss 24/7 så hjelper vi deg. - når du trenger buss
Vestbyveien 15, 1540 Vestby Tlf 64 95 61 61, info@schaus.no www.schaus.no turkAlender våren 2022
Dato Klokkeslett oppmøte
09.03 11 Grevlingen
10.03 11 Emmerstad P-plass
16.03
Dato17.03
Turkalender våren 2017 Klokkeslett Oppmøte Turkalender våren 2017 11 Øra 11 Garder kirke 15.mar Dato 23.03 11.00Klokkeslett 11 Kiwi Son sentrum OppmøteGrevlingen 16.mar 15.mar 24.03 11.00 11.00 11 Hvitsten kirke Kiwi Son sentrumVestby arena
16.mar 30.03 22.mar 22.mar 31.03 23.mar 23.mar 06.04
11.00 11 Hvitsten kirkeØra 11.00 11.00 11 Grevlingen GrevlingenRisil P-plass 11.00 11.00 11 Plantasjen PlantasjenØra 29.mar 29.mar 07.04 11.00 11.00 11 Grevlingen Grevlingen Hvitsten P-plass 30.mar 30.mar PÅSKE 11.00 11.00 PÅSKE Emmerstad park. Emmerstad park.PÅSKE 05.apr 20.04 11.00 11 Kiwi Son Grevlingen sentrum 05.apr 11.00 Kiwi Son sentrum 06.apr06.apr 21.04 18.00 18.00 11 Hvitsten grendehus Hvitsten grendehusEmmerstad P-plass 19.apr 20.apr 26.apr 27.apr 19.apr 20.apr 26.apr 27.apr 24.04 27.04 28.04 04.05 05.05 18.00 18.00 11.00 11.00 18.00 18.00 11.00 11.00 10 11 11 11 11 Grevlingen Hvitsten grendehus Kiwi Son sentrum Hvitsten grendehus Grevlingen Hvitsten grendehus Kiwi Son sentrum Hvitsten grendehus Hvitsten (Vårens vakreste) Øra Klepper (Krokstrandveien) Grevlingen Garder kirke 03.mai03.mai 08.05 18.0018.00 10 Kiwi Son sentrum Kiwi Son sentrum Grevlingen. Samkjør Jeløy04.mai04.mai 11.05 18.0018.00 11 Emmerstad park. Emmerstad park.Øra 07.mai07.mai 12.05 10.mai10.mai 18.05 10.0010.00 11 Hvitsten torv Hvitsten torv Krokstrand P-plass 11.0011.00 18 Kiwi Son sentrum Kiwi Son sentrumLabo Stadion
11.mai11.mai 19.05 18.mai18.mai 22.05
11.0011.00 11 Vestby Arena Vestby Arena P-plass v/Elsbergs vei, Pepperstad 18.0018.00 10 ? Se Facebook ? Se Facebook Pilegrimsvandring. Øra.
11.0011.00 KR. himmelf. Garder Garder Kristi himmelfart
31.mai31.mai 01.06 01.jun01.jun 02.06 07.jun07.jun 08.06 08.jun08.jun 09.06 11.jun11.jun 12.06 14.jun14.jun 15.06 16.06 15.jun15.jun 22.06 18.0018.00 11 Grevlingen GrevlingenGrevlingen 18.0018.00 11 Emmerstad park. Emmerstad park.Emmerstad P-plass
11.0011.00 11 Ødemørk Ødemørk Grevlingen. Samkjør Ødem. 11.0011.00 11 Vestby Arena Vestby Arena Plantasjen, Vestby 11.0011.00 10 Ødemørk Ødemørk Rema 1000 på Brevik 18.0018.00 18 Kiwi Son sentrum Kiwi Son sentrumKjøvangen
11 Tørfest 18.0018.00 11 ? Se Facebook ? Se Facebook Øra. Avslutning m/bad
23.06
ST. hans ST. hans
Rødt = søndag/helligdag
06.02 Kom - deg - ut - dagen
12.mar12.mar 07.05
18.06 11.00-14.0011.00-14.00 Risil/Gapahuken Risil/Gapahuken Natt i naturen – Ødemørk Natt i naturen – Krokstrand 02.apr 11.00-14.00 Ødemørk02.apr 11.00-14.00 ØdemørkFølg med på Facebook for nærmere info 01.jun01.jun 11.00-14.0011.00-14.00 Sonstranda Sonstranda
► Davies viser til at folk
ofte opplever alvorlige bivirkninger av de pillene som skulle gjøre dem bedre.
Selvfølgelig virker pillene, de helbreder heller ikke alltid slik man ønsker, men de forandrer personens opplevelse av tanker og følelser da pillene virker på hjernen. Problemer som i utgangspunktet ikke er medisinske av natur blir medikalisert, dvs sett på som medisinsk sykdom som best behandles med piller. Davies ivrer for at psykiatrien må justere kurs. Mange av de utfordringer vi møter i hverdagen blir ofte skapt av miljøet vi lever i. Det betyr at det trengs mer sosiale og miljømessig tiltak og ikke ensidige kjemiske løsninger. Dette betyr også at psykiatrien må reflektere båndene til en altfor styrende legemiddelindustri, en industri som sitter på ubehagelige sannheter om ikke opplyste bivirkninger. Den det gjelder, klienten, må lyttes til, og brukermedvirkning må få en sterkere plass. Peter Kinderman, professor i klinisk psykologi, skriver i boken Fra sykeliggjort til aktiv deltaker – i stedet for dagens psykiatri, på samme vis som Davies om en psykiatri som gjør mer skade enn gagn, og at vi derfor i tillegg til den medisinske bør forstå folks fortvilelse på en utvidet måte. Som både Davies og Aarre mener Kinderman at sykdomsmodellen får en for dominerende plass. Å benytte diagnoser på samme vis som i somatikken (behandling av fysiske sykdommer) blir for enkelt. Han mener at for hvert formulert problem er det like mange forklaringer og mulige løsninger. Kinderman mener at et for sterkt fokus på sykdom og diagnoser flytter oppmerksomheten bort fra sosiale og psykologiske forhold. Alle føler vi oss fra tid til annen engstelige, redde, oppgitte, triste eller forvirret. Noen av oss har kanskje for mye av disse egenskapene og bør få god og relevant bistand. Men, om bruk av kjemiske piller alene skal løse slike utfordringer bør ikke alltid være førstevalget.
Det vil være mer interessant å bli nysgjerrig på hva som gjør at folk tenker og handler
som de gjør. Kinderman mener medisinsk utdannede fagfolk er et viktig bidrag i psykisk helsevern, men at de av den grunn for raskt konkluderer med at folk er syke blir en for enkel løsning. Kinderman peker på at valget av en sykdomsmodell imidlertid er attraktiv for en voksende legemiddelindustri som oppleves sterkt koblet til psykiatrien. I Norge har vi psykiater og avdelingsleder i Nordfjordeid, Trond F Aarre som ivrer for en mindre medisinsk psykiatri. Han her utgitt flere bøker, men i boken En mindre medisinsk psykiatri, redegjør han for en mer human måte å forstå folks psykiske utfordringer på. Han mener vi må utvide perspektivet og forstå psykiske utfordringer på bakgrunn av hvordan folk lever sine liv. Aarre viser til verdier som likeverd, respekt, omsorg og ikke minst brukermedvirkning. Han mener vi mer må spørre folk hva de vil ha hjelp med i stedet for å definere de med bastante og upålitelige diagnoser. Aarre er bekymret for den medisinske modellens stramme grep om psykiatrisk behandling. Kjemisk behandling av følelsesmessige utfordringer blir for ensidig. Han er tvilende til sentrale myndigheter som både ber om standard løsninger samtidig som de vil at psykiatrien skal gi brukerne mer makt eller brukermedvirkning. Han opplever dette som et dilemma eller helsepolitisk spagat. Aarre peker på at dagens psykiske helsevern er dyr i drift, og at det er lite som tyder på at den er særlig virksom.
På samme måte som Davies og Kinderman er Aarre opptatt av de dårlige resultatene den tradisjonelle psykiatrien
viser til. Mange som mottar hjelp i det psykiske helsevernet opplever ikke et bedre liv. Manglende effekt fører ofte til at det gis flere piller i tillegg til de som allerede er gitt. Det oppleves som om psykiatrien ureflektert gjør mer av det som ikke virker. Både som Davies og Kinderman uttrykker Aarre et behov for mindre diagnoser, og at det må legges til rette på folks egne premisser. Folk flest er ressurser i sitt liv, men noen ganger sporer det av for noen og enhver. Psykiatrien må derfor lytte mer til folk og vise interesse for de utfordringene folk står og lever i. Han iverer for en tilnærmingen som fokuserer folks hverdag og den sammenhengen eventuelle plager oppstår i. Han mener at vi ikke kan stenge medisinskapet helt. Om folk lever under vanskelige og traumatiserende forhold kan det selvsagt oppstå kroppslige symptomer siden alt henger sammen. Aarre mener at vi også må forstå mange av hverdagsplagene som en normal reaksjon på det folk opplever, og ikke som symptom på en underliggende psykisk sykdom. Det betyr at psykiatrien ikke alltid bør vær opptatt av plagene i seg selv, men ha fokus på omstendighetene som førte til at de oppsto eller som opprettholder plagene. Her skyldes ikke plagene sykdom, men ytre omstendigheter. Disse plagene kan ikke reduseres med kjemiske midler. Oppsummerende er dette tre viktige bidrag til en annen måte å se, forstå og forholde seg til folks psykiske og sosiale utfordringer, og som alle beskriver, så presenteres dette på en balansert og dokumentert måte. De ivrer for at tjenesten må baseres på bedre rammebetingelser som å fokusere mer på psykologiske og sosiale forhold.
Bruk av diagnoser og piller
må reduseres radikalt. Dette vil kreve en perspektivendring og en kommunehelsetjeneste som satser mer på tverrfaglighet og mangfold, og som utvikler møtearenaer for sameksistens og dialog for å begrense opplevelsen av ensomhet som konsekvens av dagens økende digitalisering. Digitale møter erstatter ikke møtet mellom folk.
