3 minute read

Derfor skal du strekke deg om morgenen

Advertisement

Det vil være mer positivt å fortelle at familien kan bli vanskelig når eksempelvis NAV ikke vil forstå familien. Vi er alle med på å lage historien om den andre. Dette er sikre erfaringer de fleste av oss har gjort. Snakker vi lenge nok om den vanskelige naboen, blir det en «vanskelig» nabo.

I den narrative (fortelling)

tilnærmingen var vi opptatt av hva slags livshistorie folk kom med til samtalene. Alle har vi et levd liv, men også en fortalt liv, det vi eller andre forteller. Det er i denne forståelsen meningsløst å lete etter årsakene i folk, men fokusere hvordan folk konstruerer fortellingen om seg selv og andre. Vi erfarte at en problemmettet og negativ historie tok all plass i et menneskets liv, og som formet en negativ identitet. I samtalene erfarte vi at familiene hadde en merkelig evne til å koble sammen negative hendelser og ser ofte bort fra de gangene de lykkes. Historien familien fortalte om seg selv og til andre hadde virkning på deres liv. Historiene setter farge på hvordan de erfarer på godt eller vondt. Beskrivelsen av en hendelse er ikke det samme som hendelsen. Folk flest tenker at det er en historie om hendelsen. Akkurat her gjør mange av oss en skikkelig blunder, da vi tenker at dette er det samme, «sånn er det». Slik blir det fort kamp eller konflikt om hvem som har rett. Mange familiekonflikter handler om nettopp dette. Derfor er det viktig at vi som terapeut kan bidra til å skape et mangfold av bedre historie ut av hendelsen enn den ene negative. Som terapeut lytter vi ikke bare til det som fortelles, men også etter unntakshistorien, den gangen det mot all formodning ikke skulle gå bra, men så gikk det bra. Men hjelp av unntakene og å være nysgjerrig på hva som gjorde at det gikk bra, skaper vi en alternativ fortelling eller vi nyskriver historien som vil kunne gi en mer positiv identitet. Vi benyttet også noe vi kalte eksternalisering. Det går ut på at det ikke er individet som er problemet, men at problemet er noe utenfor individet, noe som plager eller herjer med individet og pårørende. Ofte kan vi kalle det et «Monster», og vi samtaler sammen med familien om hva dette «Monsteret» gjør med oss, og vi forener krefter for å sette dette «Monsteret» ut av spill. Vi kartlegger hva dette

BLI HÅRFIN HOS OSS!

ÅPNINGSTIDER: Mandag og fredag: 10:00 - 17:00 Tirsdag, onsdag og torsdag: 10:00 - 19:00

Rådhusgata 24, 1540 Vestby

HJELPETJENESTER

Hjelpetjenester du kan bruke dersom du har behov for hjelp, nødhjelp eller trenger noen å snakke med:

«monsteret» gjør med oss, og hvilke motkrefter vi kan sette inn. Dette er en praktisk og fin måte å samarbeide på som demper skyldfølelse, og som fremmer bedre mestringsstrategier. Familier erfarte dette som en fin måte å samarbeide på i en felles «kamp» mot problemet, og dempe den påvirkning dette hadde på deres liv.

Å tenke fra problemløsning til løsningsorientert (LØFT)

gir og andre måter å samarbeide med familier på. Vi erfarte at problemet ofte henger sammen med hvordan vi velger å forholde oss til dette problemet, og hvordan vi prøver å løse det. Terapeuten vil i samarbeid med familien utforske mindre ensidige historier. Problembeskrivelser av f. eks depresjon kan oppleves nokså ensidig og stereotyp. Det ble viktig å være på jakt etter de ubrukte muligheter. Det som oppleves bra med denne tilnærmingen er at den er praktisk. Den erkjenner at det er problemer, men er mer opptatt av det som ikke er problem. Erfaringen er at det var bedre å snakke om den ubrukte tiden, fremtiden, og hvordan vi ser for oss at problemet kunne løses der.

This article is from: