Erfaring med familiearbeid som et supplement

Innenfor psykologi og psykiatri har det gjennom tidene vært en tro og en oppfatning om at ulike psykiske symptomer for ensidig tilskrives sykdom, eller som uttrykk for problemer i individet.

Dette er for en ensidig naturvitenskaplig og mekanisk tenkning, hvor den såkalte klienten ble et objekt for eksperten, og hvor de miljømessige og familiære rammene nærmest var fraværende.

Dette «noe» inne i klienten skulle psykiatrien behandle. Det psykiatrien ikke la nok vekt på var at folk kan oppføre seg forskjellig i ulike sammenhenger.

ERFARING MED FAMILIEARBEID

som et supplement til folk og familier som opplever ulike hverdagsutfordringer

Svenn Erik Knutsen

Familieterapifeltet fikk sin oppblomstring på slutten av det forrige århundrede. Jeg vil vise til erfaringer med tre tilnærminger vi benyttet oss av i møtet med ungdom og familie ved Ungdomspsykiatrisk poliklinikk i Sarpsborg, og som ga oss «Det nytter prisen» i 1993. Det som er felles for disse tilnærmingene er at «problem» kan forstås som utfordringer mellom mennesker og i språket, og om hvordan vi snakker sammen om utfordringer. Faglig omtales disse som systemiske tilnærminger med sterkt fokus på språk og mening. Det finnes ingen fasit, men er opptatt av hva som blir mest nyttig for folk. Folk kunne være en del av problemet eller en del av løsningen.

Vi benyttet elementer fra tilnærminger som ikke alltid

er lett å skille fra hverandre, og som benevnes som Språksystemisk (hvordan vi snakker sammen), Narrative (hvordan vi forholder oss til livshistoriene) og Løsningsfokuserte (hvordan vi tenker problem og løsning). Vi inviterte familien til klinikken, besøk hjemme hos eller annet sted familien foreslo. Vi erfarte at folk oppførte seg annerledes på «hjemmebane».

I starten benyttet vi et rom

som hadde enveisspeil. Andre som hadde roller i familiearbeidet, eksempelvis miljøterapeuten, satt bak dette speilet og hørte hvordan terapeuten og familien snakket sammen, og ga i løpet av samtalen tilbakemelding på hvordan det de hørte gjorde inntrykk. Deretter fikk familien snakke om hvordan de opplevde disse tilbakemeldingene. Slik gikk refleksjonen frem og tilbake mellom samtalerommet og «lytteteamet», og ny mening om hva som var problemet ble utviklet sammen. I nyere tid sitter alle, både familien/terapeuten og «lytteteamet» i det samme rommet, noe som skapte en mer åpen atmosfære. Når «lytteteamet» snakket sammen, henvendte de seg ikke til familien, med de snakket med hverandre om det de hørte. Poenget er å forløse uanede ressurser, respektere det som fortelles og sammen løse opp fastlåste problemhistorier om at «det er sånn», eller at «Per er et problem». Fokus er på ressurser. Erfaringen er at samtalen blir annerledes om en møter folk med fokus på hva de lykkes med enn med problemsnakk. Det er ikke problemet i seg selv som er problemet, men måten vi snakker om problemet på. Dette bør være en viktig rettesnor for familieterapeutisk arbeid. Og, så er det viktig å ikke diskutere familien etter at de er gått. Da snakker vi om oss selv. Når vi møtte familien i det språksystemiske var vi opptatt av tre karakteristikker, hva er problemet, hva må gjøres og hvem skal gjøre det. Vi spurte hva som gjorde at de ba om bistand, hvem som kom på denne idéen, hvem som ville snakke, hvem som ikke ønsker å snakke, og hvordan de ønsker å benytte møtet. Vi ønsker i samtalen å utgjøre en forskjell. I starten opplevdes dette uvanlig for folk som var vant med å bli spurt om problemet, og de ble ofte fortalt hva som var «feil med dem». Vi brukte god tid på det vi kalte «Bli kjent fasen», og la vekt på lytte til familiens forståelse. Tillitt og trygghet måtte være på plass, og vi appellerte til folks egne opplevelser og beskrivelser av hva som var utfordrende i hverdagen, ikke ensidig til hva andre tolket og uttrykte i diagnostiske termer. Vi betraktet familiearbeid som dialog og et likeverdig samarbeid, og åpenheten gjennom å lytte til hverandre. Denne språksystemiske tilnærmingen, eller åpne samtaler krevde andre måter å snakke og tenke på. Vi måtte tone ned Ekspertspråket og fremme Samarbeidsspråket. Som en av pionerene sa da hun fikk spørsmål om hva de gjorde sammen med familien; «Vi

må oppføre oss ordentlig, og slutte å planlegge og ha diskusjoner i det lukkede rom

uten familien!». Det var ikke alltid familien kjente seg igjen i henvisningene. Innledningsvis inviterte vi henviser med, og vi erfarte at når de uttrykte seg med familien tilstede ble fortellingen mindre problemmettet. Det er viktig å være klar over at språket kan forhekse. Forteller vi at familien er vanskelig mange nok ganger, vil det bli en egenskap ved familien, og vi møter en «vanskelig» familie. 

Derfor skal du strekke deg om morgenen

En enkel strekk får fart på blodomløpet. Har du tid gjør du flere øvelser for økt fleksibilitet.

Å strekke seg skikkelig om morgenen er godt for kropp og sjel.

Hvis du følger instinktet ditt, gjør du antageligvis en slags strekk enten mens du ligger i senga, eller straks du har stått opp. Det er helt naturlig, og noe også dyr gjør. Du har sikkert sett både katten og hunden ta seg en strekk når de våkner etter en lur.

Men hvorfor gjør vi det?

Bra for blodet

En av leserne til Videnskab.dk lurte på dette, og to eksperter ble kontaktet. Det er faktisk ingen forskning som kan avklare akkurat hvorfor vi strekker oss, men en åpenbar forklaring er denne:

- Det er antagelig så enkelt som at når vi strekker oss om morgenen, får vi i gang blodsirkulasjonen, sier Poul Jørgen Jennum ved Center for Søvnmedicin på Glostrup Hospital .

Det løsner opp i stive kroppsdeler

En annen grunn til at vi bør strekke oss, er at det vekker muskler, sener og nerver også. Om morgenen er vi ganske stive, og en strekk får oss til å mykne litt.

- Hvis du for eksempel har sovet i fosterstilling er antagelig vevet i ryggen litt lengre, mens det er litt sammentrukket foran. Det kan kanskje forklare hvorfor det kjennes behagelig å komme ut av stillingen og få strukket seg, har Peter Keller Hansen, fysioterapeut med trening og bevegelse som spesialfelt, uttalt om saken.

Start dagen med en strekk.

Ta deg tid til en strekk

Å bli bevisst på å strekke seg om morgenen er smart. Ikke hopp over dette viktige og velgjørende morgenritualet.

Om du ikke har tid til annet så strekk deg i hvert fall så lang du er enten liggende i senga, eller når du står oppreist på gulvet.

Men det beste er om du tar deg litt ekstra tid til morgenstrekken.

Kilde: www.kk.no

1. ÅRGANG - 2020

HØST

MAGASINET

VESTBYVEST ÅS FROGN FROGN HØST ÅSVESTBYVEST FROGN FROGN MAGASINET

PÅSKEMAGASINET ÅSVESTBYVEST FROGN FROGN JULE

MAGASINET

VESTBYVEST ÅS FROGN FROGN Vi hjelper deg gjerne med Tekst • foto • logo • annonser • brosjyrer • magasin produksjon MAGASINETJULE ÅSVESTBYVEST FROGN FROGN

MAGASINETJULE ÅSVESTBYVEST FROGN FROGNSOMMER ÅSVESTBYVEST FROGN FROGN MAGASINETMEDIASENTERET

Tlf. 64 98 52 80 • post@mediasenteret.no • www.mediasenteret.no Kroervn. 3 b, 1540 Vestby

SOMMER

MAGASINET

”Gi folk kvalitet. Det er den beste reklame.” Milton S. Hershey