Når vi møtte familien i det språksystemiske var vi opptatt av tre karakteristikker, hva er problemet, hva må gjøres og hvem skal gjøre det. Vi spurte hva som gjorde at de ba om Dette er for en ensidig naturvitenskaplig og mekanisk tenkning, hvor den bistand, hvem som kom på såkalte klienten ble et objekt for eksperten, og hvor de miljømessige og denne idéen, hvem som ville familiære rammene nærmest var fraværende. snakke, hvem som ikke ønsker å snakke, og hvordan de ønsker Dette «noe» inne i klienten skulle psykiatrien behandle. Det psykiatrien ikke la å benytte møtet. Vi ønsker i samtalen å utgjøre en forskjell. nok vekt på var at folk kan oppføre seg forskjellig i ulike sammenhenger. I starten opplevdes dette uvanlig for folk som var vant med å bli spurt om problemet, og de ble ofte fortalt hva som var «feil med dem». som et supplement til folk og familier som opplever ulike hverdagsutfordringer Vi brukte god tid på det vi kalte «Bli kjent fasen», og la vekt på lytte til familiens Svenn Erik Knutsen forståelse. Tillitt og trygghet måtte være på plass, og vi appellerte til folks egne opFamilieterapifeltet fikk sin plevelser og beskrivelser av oppblomstring på slutten av hva som var utfordrende i det forrige århundrede. Jeg hverdagen, ikke ensidig til hva vil vise til erfaringer med tre andre tolket og uttrykte i diagtilnærminger vi benyttet oss av nostiske termer. Vi betraktet i møtet med ungdom og familie familiearbeid som dialog og ved Ungdomspsykiatrisk poli et likeverdig samarbeid, og klinikk i Sarpsborg, og som ga åpenheten gjennom å lytte til oss «Det nytter prisen» i 1993. hverandre. Denne språksystemiske tilnærmingen, eller Det som er felles for disse åpne samtaler krevde andre tilnærmingene er at «problem» måter å snakke og tenke på. Vi kan forstås som utfordringer mellom mennesker og i språket, Vi erfarte at folk oppførte seg skapte en mer åpen atmosfære. måtte tone ned Ekspertspråket og om hvordan vi snakker sam- annerledes på «hjemmebane». Når «lytteteamet» snakket sam- og fremme Samarbeidsspråket. men, henvendte de seg ikke til Som en av pionerene sa da hun men om utfordringer. Faglig omtales disse som systemiske I starten benyttet vi et rom familien, med de snakket med fikk spørsmål om hva de gjorde tilnærminger med sterkt fokus som hadde enveisspeil. Andre hverandre om det de hørte. sammen med familien; «Vi på språk og mening. Det finnes som hadde roller i familiear- Poenget er å forløse uanede må oppføre oss ordentlig, og ingen fasit, men er opptatt av beidet, eksempelvis miljø ressurser, respektere det som slutte å planlegge og ha dishva som blir mest nyttig for terapeuten, satt bak dette speilet fortelles og sammen løse opp kusjoner i det lukkede rom folk. Folk kunne være en del og hørte hvordan terapeuten og fastlåste problemhistorier om uten familien!». av problemet eller en del av familien snakket sammen, og at «det er sånn», eller at «Per Det var ikke alltid familien løsningen. ga i løpet av samtalen tilbake- er et problem». Fokus er på res- kjente seg igjen i henvisninVi benyttet elementer fra melding på hvordan det de hørte surser. Erfaringen er at samtalen gene. Innledningsvis inviterte tilnærminger som ikke alltid gjorde inntrykk. Deretter fikk blir annerledes om en møter vi henviser med, og vi erfarte er lett å skille fra hverandre, familien snakke om hvordan de folk med fokus på hva de lykkes at når de uttrykte seg med famiog som benevnes som Språk- opplevde disse tilbakemelding- med enn med problemsnakk. lien tilstede ble fortellingen systemisk (hvordan vi snakker ene. Slik gikk refleksjonen frem Det er ikke problemet i seg selv mindre problemmettet. Det sammen), Narrative (hvordan vi og tilbake mellom samtalerom- som er problemet, men måten vi er viktig å være klar over at forholder oss til livshistoriene) met og «lytteteamet», og ny snakker om problemet på. Dette språket kan forhekse. Fortelog Løsningsfokuserte (hvordan mening om hva som var prob- bør være en viktig rettesnor for ler vi at familien er vanskelig vi tenker problem og løsning). lemet ble utviklet sammen. I familieterapeutisk arbeid. Og, mange nok ganger, vil det bli Vi inviterte familien til klinik- nyere tid sitter alle, både famil- så er det viktig å ikke diskutere en egenskap ved familien, ken, besøk hjemme hos eller ien/terapeuten og «lytteteamet» familien etter at de er gått. Da og vi møter en «vanskelig» familie. annet sted familien foreslo. i det samme rommet, noe som snakker vi om oss selv.
Innenfor psykologi og psykiatri har det gjennom tidene vært en tro og en oppfatning om at ulike psykiske symptomer for ensidig tilskrives sykdom, eller som uttrykk for problemer i individet.
ERFARING MED FAMILIEARBEID
40
VESTBY NYTT NR. 3/4 - 2022
