2022- Frivillighetens år - Endelig er vi i gang igjen

- Endelig er vi i gang igjen

Camilla Damengen ønsker alle velkommen til aktivitetshuset i Vestby sentrum

Leder for Frivilligsentralen i Vestby, Camilla Damengen, gleder seg over at frivilligheten endelig er i gang igjen. Borte er munnbind og metermål, nå er det gode klemmer og varme vafler som er stikkordene. Og markering av Frivillighetens år.

Pål Mørk

Med utsikt til bruktbutikken i det gule huset på den andre siden av jernbanelinja sitter Camilla og gleder seg over alle telefonene hun mottar fra ivrige frivillige som vil tilbake i tjeneste. – Jeg tror faktisk pandemien har styrket behovet for igjen å søke kontakt, og ikke minst bidra til at hverdagen kommer inn i de gode, gamle formene med sosiale møter og hyggelige sammenkomster. Ensomheten har vart lenge nok nå, sier en blid Camilla Damengen.

Mange som vil bidra

Hun merker at pulsen er på vei tilbake. Optimismen er å høre i stemmene hun prater med, og folk er ivrig etter å kunne bidra til at også andre får det hyggelig. – Etter to år med sosial mørketid er engasjementet og lysten til å gjøre noe for andre helt åpenbart tilbake. Og det er ikke bare de som har vært frivillige før som tar kontakt, stadig nye mennesker ønsker å bidra, forteller Camilla. – Ja, vet du hva, nå har vi begynt å klemme hverandre litt igjen, og det føles godt, utbryter hun. – Og det er ikke bare fordi det er Valentinsdag, men fordi folk nå rett og slett har kommet seg ut av skallet. Jeg tror vi er tilbake til normalen, og at vi nok engang ikke må stenge ned. Sakte, men sikkert vil det dra seg opp igjen, og selv om det kan ta litt tid, gleder jeg meg over å se at lyset i den andre enden av tunnelen denne gangen ikke er et møtende tog. – Folk er sultne etter å komme sammen. Tilbake til de sosiale møteplassene og til å ta en kaffekopp med både tidligere kjente og med nye fjes. Og det skal ikke så mye til for å skape en hyggelig hverdag for folk.

En kafé med mening

– Vi starter opp både med kaféen vår, som er et møtested som skal gi mening, og med språk-kafé. Det er lett å merke at dette har vært savnet, for folk kommer. Mange vil lære seg norsk, og dette er ikke en dag med undervisning, men et uformelt møtested over kaffekoppen og vaflene hvor de som ønsker å lære seg norsk kan lære det gjennom å snakke med andre mennesker. Vanlige dagligdagse fraser, for så å forstå mer og mer uten å få hjemmelekse. – Her knyttes nye kontakter og nye nettverk i en trygg omgivelse. Her er vi så heldige å ha noen særdeles flinke damer som drar lasset, og tilbakemeldingene vi får er bare positive. Tydelig at dette har vært etterlengtet etter to år med ganske så ujevne åpningstider på grunn av korona. I snart ett år har Camilla styrt Frivilligsentralen, og mener hun er på god vei til å få full oversikt over tingenes tilstand.

Gjøre noe positivt

– Jeg ser fram til å gjøre noe for alle de 160 fantastiske frivillige vi har i våre rekker, og som er en betydelig ressurs for kommunen. Jeg tenker meg en feiring i mai med mye deilig mat, underholdning og god musikk. Detaljene er ikke helt på plass, men det skal bli en hyggelig feiring, og ikke minst en velfortjent feiring. – Det er mange mennesker som legger ned en stor innsats for frivilligheten, og det er ikke alltid like lett å vise at de blir satt pris på. Frivilligheten går inn der det ikke er noe kommunalt tilbud, og skal ikke erstatte kommunale oppgaver. Det er vi veldig klare på. En besøksvenn skal være et lysglimt i hverdagen for noen som ellers ikke får så mange besøk. – Og det som er så fint med frivillighet er at det ikke er noen ingen tvang. Du gjør det du mener du får til, og det du ønsker å bidra med, uten at det skal gå ut over hytteturen med familien.

Et klart ønske

For Frivillighetens år har Camilla er klart ønske, nemlig å etablere Frivillighetens hus. En blomstrende møteplass for