Mandag 20. april - Onsdag 22. april 2015
NYE LØFT I NORD Ansvarlig redaktør: Arne Reginiussen Bilagsansvarlig: Svein G. Jørstad
2
Oljeframtid i nord – drøm eller realisme? KOMMENTAR
O
m en måneds tid samles olje- og gassfolket igjen i Hammerfest til den årlige Barentshavkonferansen. Denne gang er bakteppet en olje- og gassindustri med nervene bokstavelig talt på yttersiden av huden,
■ Fallet i oljepressen fra et nivå over ett
hundre amerikanske dollar til nesten det halve sendte sjokkbølger langt utover industriens egne rekker. Børsene sendte oljerelaterte aksjer ned til bunnivå, og her hjemme på berget gikk det for alvor opp for myndighetene at det svarte gullet kunne være en svikefull venn å bygge vår nasjonaløkonomi, vår statsøkonomi og våre framtidige pensjoner på.
■ Ugunstig, ingen tvil. Dette skjer sam-
tidig som utgiftene til virksomheten på norsk sokkel over år hadde fått løpe mer eller mindre løpsk. Nå var de i ferd med å kvele aktivitetene. Lønnsomheten var dalende selv for de mer robuste feltene. Med reduserte marginer ville flere felt, særlig de mindre falle inn i kategorien «ikke drivverdige». Den norske modellen om å hente opp mest mulig av verdiene som lå under havbunnen var i ferd med å få en alvorlig knekk.
■ De politiske reaksjonene lot heller ikke
vente på seg. De er omtrent like nevrotisk i reaksjonsmønsteret som børsene. Det er tid omlegging og omstilling, fikk vi høre fra høyeste hold. Og den burde ha startet for lenge side (les: under den forrige regjeringen). Riktig tenkt, for så vidt. Men var det rett å avskrive oljeindustrien over natta?
■ Prisfallet ble en vekker. Mange tenkte,
og noen sa det også. Det var på tide at det ble satt en stopper for de galopperende kostnadene ute på sokkelen. Ingen industri kan leve med slike tilstander over tid. Det har industrien forstått. Ikke bare operatørselskapene, men også den like viktige leverandørindustrien. En industri som i dag er en av landets viktigste eksportnæringer.
■ For Nord-Norge og Barentshavet kom
til akeslaget på det mest ugunstige tidspunkt som tenkes kunne. Goliat var under utbygging, og kunne ikke stoppes. Det samme gjaldt Aasta Hansteen i Norskehavet. Verre var det med Statoils Johan Castberg. Utbyggingen av det store oljefunnet skule i utgangspunktet sette nye rekorder. Denne gang i kort tid fra funn til utbygging av produksjon.
■ Slik ble de ikke. Kostnadsutviklingen innhentet optimistiske planleggere i Statoil. Den planlagte ilandføringen av oljen i rør til Veidnes i Nordkapp kom tidlig i spill. Og det ble utsettelser, og Wisting nye utsettelser.
■ Men pilene pekte på en måte også opp-
for Barentshavet. OMV fant Wisting oppe på Hoop og Lundin fant Gohta og Alta på Lopparyggen. Funnraten i Barentshavet var bemerkelsesverdig høy, og i kjølvannet av den norsk-russiske enigheten om delelinjen i Barentshavet er det nå åpnet et stort område i det som har fått benev-
MULIG FRAMTID: Dette var framtiden analyseselskapet Rystad Energy så for seg i Barentshavet for to år siden. Er det fortsatt mulig? nelsen Barentshavet sørøst. Interessen for dette området har vært stor helt fra starten. En lang rekke selskaper, deriblant de største i verden, har vist interesse. Selskapene har selv samlet seg om en større seismikkampanje etter at Oljedirektoratets seismikkpakker var klare.
■ Nå er runden utlyst, og det gjenstår å se om interessen holder seg. Tildeling av blokker er planlagt å skje på foråret neste år.
■ I dette mildt sagt forvirrende bildet har
årets Barentshavkonferanse valgt seg et særdeles positivt motto: «Olje og gass i nord – her er framtiden». Er det ønsketenkning eller realisme?
■ Faktisk mer realisme enn man kan tro når alskens analytikere og synsere uttaler seg for tiden. For i nord er det en oppbyggingsfase. Produksjonsstart på Goliat-feltet merkes spesielt godt i Hammerfest. Nye bygg spretter opp, og basen fortsetter sine utvidelsesplaner. Og de som etablerer seg er kommet for å bli. Sist ut var Aker Solutions subsea-verksted. NOFO (Norsk oljevernforening for operatørselskaper) bygger permanent bygg for utstyr og personell på basen. Og mangfoldige Oss-nor reiser sitt tredje bygg på området like utenfor.
■ Det er ikke måte på aktiviteter i disse erklærte nedgangstidene. Og jeg har trolig ikke engang fått med alt. Noen har fortsatt troa. Og i det fjerne blinker Johan Castberg, Alta/Gohta og Wisting. Når disse kommer kan få gi konsise svar på. Men de kommer. Det gikk et par tiår fra funn
til utbygging på Snøhvit. Det m ikke ta så lang tid før neste utbygging kommer i Barentshavet. Det er avgjørende for vekst i leverandørklyngen. Og det er igjen avgjørende for lokale ringvirkninger
Årets Barentshavkonferanse valgt seg et særdeles positivt motto: «Olje og gass i nord – her er framtid». Er det ønsketenkning eller realisme?
"
■ Selv om finnmarkingene er vant til å
vente. Denne gangen å vi ikke bli satt på prøve slik at en historisk sjanse går fra oss.'
■ I alt gnålet om nedgangstider og medi-
enes gjentatte avblåsninger av oljealderen i nord, så gror det faktisk i positiv retning. At et lite oljeselskap mislykkes eller at er servicebedrift velger å redusere i stedet for å bygge et prangende nybygg er kun små tilbakeslag. Oljealderen i nord startet ikke med dem. Det er heller ikke de som avslutter den.
■ Og som om ikke det var nok Regjerin-
gen med Erna og Siv i spissen har fått tidenes størrelse på Oljefondet, eller Statens pensjonsfond – Utland som det heter for at politikerne ikke skal forsyne seg for grådig. Fondets verdi er over ufattelige 6.000 milliarder kroner. Det til tross for lave renter kloden rundt og en nær usynlig vekst i store økonomier.
■ Det fylles opp år for år, selv om avkast-
ningen ikke er noe å skryte av. Regjeringen legger ikke opp til det store forbruket av oljepenger i neste års statsbudsjett. Sikkert smart, men regelverket tillater faktisk bruk selv om avkastningen svikter.
■ Her nord er det skrikende behov for utbygging av infrastruktur for å møte en ny tid. For den kommer og da bør vi være rustet. Hører dere, Erna og Siv, finner dere ikke annet fornuftig å bruke penger på, så bruk dem gjerne her. For framtida er i nord.
■ I slett lune, spurte salige Henrik Wer-
geland før han med elegante verselinjer avviste påstanden. Heller ikke jeg, og selv i den politiske og kommersielle verOlav KObbeltveit den er det positive nyheter å hente fram. 62-åringen fra Sotra skriver fast i Amerikanske dollar som olje og betales BA hver fredag. Han har jobbet som med har steget kraftig i kurs. Slikt blirog det avisjournalist, politisk redaktør kommentator siden 1971. mer norske kroner av, og fallet i oljeprisen kompenseres noe.
LYKKE TIL anne gine Hestetun er adm.dir. i StorBergen Boligbyggelag, og fast spaltist i BA.
FORSIDEBILDE: Finske Havator satser på vekst i Norge, og har etablert seg med hovedkontor i Hammerfest. Bedriftens spesialitet er tunge løft og transporter. Er er selskapets to ansatte i Hammerfest; Petter Bjørkli og Ove Røeggen, med en selskapets tyngste maskiner. Beltekranen i bakgrunnen kan løfte inntil 1.250 tonn- Foto: Svein G. Jørstad
3
Barentshavkonferansens
nye direktør:
Positivt i nord selskap etablerte seg i Harstad. – Vi ser en positiv utviklingshorisont, Positivt i nord selv om dagens hoTross dystre tider i bransjen; det er positivt i nord. vedbilde preges av – I 2015 settes Goliat i produklavere oljepris og sjon, og i løpet av få år vil det kostnadsutfordringer. være fem felt i produksjon i Svein G. Jørstad sgj@fd.no
Marit Hansen (47), står foran gjennomføring av sin første Barentshavkonferanse som direktør for stiftelsen Barentshavkonferanser. Hun kommer fra stillingen som leder av Statoils kommunikasjonsavdeling ved Hammerfest LNG på Melkøya, og har tidligere hatt flere sentrale posisjoner i lokalt næringsliv i Hammerfest. Marit er faglærer av profesjon med utdanning i handels- og kontorfag og reiseliv og turisme og har vært lærer i videregående skole i Stavanger og Hammerfest. Hun har vært direktør i Hammerfest Næringsforening, og var leder for V & M-selskapet Aibels etablering i Hammerfest. Hun var også med da samme
nord. I Barentshavet har det vært høy funnrate de siste årene og sees på som en av de bedre oljeprovinsene i verden.
Framtiden her – Ut fra dette har vi valgt «Olje og gass i nord – her er framtiden» som hovedtema for konferansen i 2015. Fokus settes både på dagens markedssituasjon og strategisk perspektiv. Det gjelder også drift, utbygging av eksisterende funn, videre leting, og videre utvikling av nye områder i Barentshavet sørøst.
Et møtested Sentrale beslutningstakere fra private og offentlige virksomheter kommer sammen for å dele nyheter, planer og gode løsninger som kan bidra i forbedringsarbeidet som mange virksomheter har stort fokus
POSITIV: Marit Hansen, direktør i stiftelsen Barentshavkonferanser. på. Hammerfest er strategisk godt plassert med utsikt til Hammerfest LNG, en godt etablert leverandørklynge, forsynings- og helikopterbase.
Utstilling I konferansens Expo-avdeling
um
Exp
ort
Rou
tes
Hammerfest
FOR BARENTSHAVET!
Hammerfest - Gateway to the Barents Sea – Logistic Hub for Petroleum and International Industrial Activity in the Barents Sea.
Vi tilbyr følgende tjenester:
SPOR DESIGN
w w w.hammer festhavn.no
Barents Youth Conference arrangeres i tilknytning til hovedkonferansen, 22.–24. april. Den skal bidra til at unge velger
K a r t g r u n n l a g : S TO R V I K & CO
role
Ungdomskonferanse
Nord-Norge som bo- og arbeidssted. Primært innen oljeog gassnæringen, men også innen øvrige næringer inkludert det offentlige. Målsettingen er å gi økt innsikt i framtidsbilde for næringen i nord og synliggjøre kompetansebehov, utviklings- og jobbmuligheter.
FORSYNINGSBASEN
Gateway to the Barents Sea
Pet
får utstillere presentere sin bedrift og produkter, Utstillingen er et viktig møtepunkt.
HAVNESERVICE • Lasting og lossing av skip og biler • Intern transport • Kran-/lifttjenester • Sammenstilling av enheter • Bulkhåndtering • Bunkersleveranser
TEKNISKE TJENESTER • Preservering • Løfteteknisk kontroll
TERMINALTJENESTER • Varehotell • Varemottak • Kontroll • Lagring • Fortolling • Pakking • Lastesikring • Vareforsendelser
EIENdoM • Utleie av lagerbygg, kontorer og utearealer • Kundetilpassede løsninger
RIggVEdLIKEHoLd • Kaier/arealer tilpasset riggvedlikehold
PERSoNELLUTLEIE • Administrasjon • Materialadministrasjon • Lagertjenester • Materialkoordinatorer for boreog driftsforsyning • Prosjekt- og logistikkoordinatorer • Helikopterkoordinatorer
Havneveien 50, 9610 Rypefjord. Tlf 78 42 17 00. www.polarbase.no
4
– Nye tildelinger gir unike muligheter i nord – Nye tildelinger i i nord vil gi unike muligheter for verdiskaping, vekst og sysselsetting – ikke minst i Nord-Norge, Sa olje- og energiminister Tord Lien tidligere i år. Utvidelsen i Norskehavet omfatter også areal nominert i 23. konsesjonsrunde som vi raskere kan få utforsket som del av TFO2015.
Store
– Nå er det Nord- Norges tur. Utlysningen av 23. konsesjonsrunde har vært på høring. Runden er utlyst og da tar vi enda et skritt på veien mot å starte petroleumsaktivitet i Barentshavet sørøst. Med 23. runde når vi en milepæl i norsk petroleumsvirksomhet. For første gang siden 1994 skal vi utforske et helt nytt område på norsk
sokkel. Med rammene som settes for nye utvinningstillatelser i Barentshavet ivaretas miljøverdiene ved iskanten. Rammene sikrer at det ikke blir igangsatt petroleumsvirksomhet ved iskanten i denne stortingsperioden, slo Lien fast.
åpner i Nord:
Olje- og energiminister Tord Lien (Frp). FOTO: OED / Scanpix
«kulturforskjeller» Norge-Russland:
Kan Norge stå mot russerne? – Store forskjeller i norsk/vestlig tenkemåte og russisk kan bli svært utfordrende for Norge. Det gjelder både i forhandlinger om grenseoverskridende felt og i forståelse av miljøkrav. Svein G. JØRSTAD sgj@ifinnmark.no
Det er sivilingeniør Johan Petter Barlindhaug som advarer norske myndigheter og selskaper. Russisk tenkemåte er forskjellig fra vår, og det er viktig å unngå å sette seg i en situasjon som vil svekke vår forhandlingsposisjon. Første eksempel på russisk press har vi allerede sett i Kirkenes, påpeker Barlindhaug.
Russiske miljøpremisser – Der driver et norsk selskap omlasting av russisk råolje på «russiske miljøpremisser». Miljødirektoratet sa i utgangspunktet nei, men etter ønske fra Lukoil og lokalt press fra politisk hold ble tillatelse gitt av Miljøverndepartementet mot at de passet på selv. Det har de ikke klart og nå skal nye krav settes opp for at de skal kunne fortsette. Her kan det se ut som russisk praksis allerede har fått overstyre et vel etablert norsk regelverk på en måte som neppe vil styrke vår posisjon når miljøkravene skal fastlegges for grenseoverskridende oljefelt, sier Barlindhaug, og fortsetter:
Alvorlige følger? – Hvem skulle ha trodd at kombinasjonen av russiske ønsker, norsk distriktspolitikk og godtroende norske politikere var det som skulle til for at regjeringen over natten endrer norsk miljøpolitikk på et av de mest sentrale områder? Dersom ikke det norske regelverk og praksis reetableres i Kirkenes kan de langsiktige konsekvensene bli
Utfordrende naboskap: Forskjellen mellom norsk og russisk tenkemåte kan bli utfordrende for Norge når olje- og gassvirksomheten når fram til delelinjen i Barentshavet, mener sivilingeniør Johan Petter Barlindhaug. Kart: Storvik & co. svært så alvorlige både for grenseoverskridende oljefelt i Barentshavet og for ønskene om ilandføringsanlegg i Finnmark.
Krevende framtid Etter en grei start med å få på plass delelinjen gjenstår en fortsettelse som kan bli krevende i forhold til Norges behov for lavspenning i Arktis og en målsetting om høyest mulig miljøstandard. Det er når tildelingene og utformingen av arbeidsprogram for blokkene opp mot delelinjen skal utformes det er behov for varsomhet. – Her møtes to helt forskjellige forhandlingstradisjoner. I Norge tilstrebes balanserte løsninger basert på faglige argumenter, men i Russland er alt som har med strategisk viktige ressurser primært politikk. Det betyr å ivareta geopolitiske interesser og framstå som sterk og ledende i nord. Nå er det ol-
jefunn som gjelder og håpet er at Norge skal vise vei ved å påvise et grenseoverskridende oljefelt. Da har vi en situasjon hvor vi vil møte et Russland med alle sine geopolitiske «antenner» i høyeste beredskap, sier Barlindhaug. Delelinjeavtalen har klare bestemmelser om hvordan unitiseringsforhandlinger skal foregå og voldgiftsbestemmelser tilsvarende Nordsjøen. Det kan i utgangspunktet synes greit, men i realiteten står vi ikke her overfor forhandlinger og voldgift mellom selskaper, noe som har vist seg å være vanskelig nok i Nordsjøen. Unitiseringsforhandlinger over delelinjen vil i Russland være politikk og dermed sette så klare begrensninger for de «faglig» forhandlinger at dette lett kan føre til en «landskamp». «Vinn/vinn-løsninger» blir av oss sett på som positivt, men i russisk tradisjon er dette ofte et uakseptabelt re-
sultat. Her gjelder «vinn-tap». Enhver russer som skal inn i forhandlinger om unitisering av et grenseoverskridende oljefelt vil måtte ta dette som utgangspunkt for å «overleve» i sitt eget miljø.
Ulike prinsipper – I tillegg til motstridende russiske interesser på områder som verdifordeling og utbyggingskonsept, vil HMS-sektoren være en meget stor utfordring. Russland har vel så strenge miljøkrav som Norge, men baserer seg på en praksis der selskaper lover å «gjøre sitt beste», kombinert med en forhåndsbetaling dersom uhellet allikevel skulle være ute. Norge derimot, setter absolutte krav som det ikke skal dispenseres fra – altså to helt forskjellige prinsipper. Det er ingen grunn til å kritisere det russiske ståsted – de gjøre bare jobben sin. På norsk
Advarer: Barlindhaug ber myndighetene være oppmerksom på russisk tenkemåte og posisjonering. Foto: svein G. Jørstad side må forstå deres utgangspunkt og sørge for at vi ikke bringer oss inn i «situasjoner» som kan svekke vår forhandlingsposisjon, avslutter den erfarne nordnorske analytikeren.
5
vil erobre Norge fra Hammerfest Et av Skandinavias to ledende selskaper innen tungløft og transport av tunge elementer – finske Havator – har Hammerfest som utgangspunkt for sin satsing i det norske markedet. svein G. jørstad sgj@fd.no
– Det skyldes så vidt jeg vet ikke noen slags nordkalottromantikk, svarer Petter Bjørkli som leder den norske satsingen fra kontoret i Hammerfest. Havator har nemlig sitt utspring, og sitt skandinaviske hovedkontor i den finske byen Tornio i bunnen av Bottenviken og tilhørende finsk Lappland.
Start i Hammerfest Hammerfest og Polarbase var første stedet i Norge selskapet etablerte seg. Det skjedde i 2001 og selskapet fikk raskt kontrakter og arbeid på Melkøya. Da anlegget på Melkøya var ferdig ble utstyret som var i Hammerfest kjøpt opp av Polarlift AS, et selskap Havator driver men som eies med 50 prosent hver av Havator og Polarbase.
Spisser satsingen Erfaringene fra tiden i Hammerfest har vært medvirkende til at selskapet har valgt å spisse satsingen i Norge til oljeog gass, bygg og anlegg, mineralvirksomhet og vindkraft. – Alt som er tungt, veldig tungt, er interessant for oss. Og vårt utstyr er flyttbart og vi stiller der behovet er på kort varsel, forteller Bjørkli og prosjektleder Over Røeggen som jobber i markedet.
Tungt og tyngst I 2011 kom en av selskapets kraftigste redskaper til Polarbase, en beltegående mobilkran med 1.250 tonns løfteevne. Fraktet til Hammerfest på 27 trailere for å utføre en jobb. Den står her fortsatt, og har vært i bruk både på Melkøya og for håndtering av utstyr for Goliat-feltet. Det samme gjelder selskapets motoriserte jekker, på fagspråket SPMT, som satt sammen kan forflytte gjenstander med en vekt på opp mot 6.000 tonn. Kjekk å ha da Goliat-plattformens 14 sugeankre skulle lagres på basen før transort ut til feltet
Fakta havator ■■ Et konsern med virksomhet innenfor
krantjenester, spesialtransport, elementmontering og havnekrantjenester. ■■ Har virksomhet i Finland, Sverige og Norge og er et av Skandinavias to ledende selskaper innen sitt felt. ■■ Hovedkontoret er i Tornio, Finland. ■■ I Norge har selskapet to ansatte, men deler eierskap med Polarbase i Polarlift med fire ansatte. ■■ Konsernets omsetter årlig for rundt 110 millioner euro, eller nær 950 millioner norske kroner, og har rundt 600 ansatte.
klar til nye Framstøt: Petter Bjørkli leder Havators norske virksomhet med tittel «vice president» fra kontoret i Hammerfest sammen med sin markedsmedarbeider prosjektleder Ove Røeggen. Her foran kjempekranen som allerede har vist seg svært nyttig. Og den er flyttbar. Foto: Svein G. Jørstad
6 DIGITAL RETUSJ: FREDRIK MYHRE, CRAFT WW
Du kommer ikke nærmere med fly Widerøe har spilt en viktig rolle helt fra starten på det norske oljeeventyret.Ikke bare med hyppige avganger fra hele landet inn til knutepunktene. Vi tilpasser også våre avgangstider til korresponderende trafikk, så reisen går så smidig som mulig, enten du skal onshore eller offshore. Kall oss gjerne oljen i maskineriet. wideroe.no
Hele Norge. Hele tiden.
rør gir jobber Gassrørledningen til Aasta Hansteen gir jobber i Mo i Rana. Svein G. Jørstad sgj@fd.no
Statoils kontrakt Wasco jobben med å påføre belegg på rørledninge til Polarled ga etablering av en ny produksjonsbase i Mo i Rana. Dette blir den dypeste rørledningen i verden av denne størrelsen. Polarled-rørledningen vil eksportere gass fra feltet Aasta Hansten i Norskehavet til Nyhamna gassanlegg. – Norskehavet er et spennende område på norsk sokkel. Polarled underbygger dette. Gjennom å etablere ny infrastruktur øker mulighetene for de funnene som allerede er gjort samtidig som det legger til rette for videre leting og utvikling av fremtidige funn i området, sier Rune Bjørnson, Statoils direktør for Naturgass. Wasco er en internasjonalt anerkjent leverandør som har vært opptatt av å bli kjent med og benytte seg av flere underleverandører fra Norge og spesielt i Nordland fylke. Disse underleverandørene vil bistå
Wasco i etableringsfasen av et helt nytt produksjonsanlegg i Mo i Rana for påføring av betongbelegg. – Erfarne lokale selskaper vil levere tjenester på Polarled som f.eks. varer fra land, bygninger, havnearbeid, bygging, vedlikehold, logistikk og råmaterialer for produksjonsprosessen. Lokalt i Mo i Rana er det estimert et behov på cirka 50 ansatte lokalt i produksjonsperioden fram til 2015, sier direktør for anskaffelser i Statoil, Jon Arnt Jacobsen. Rørene sendes fra leverandøren i Japan til Malaysia, der de påføres innvendig strømningsbelegg og utvending antikorrosjonsbelegg. Videre sendes rørene til Mo i Rana for påføring av utvendig betong vektbelegg for å beskytte rørledningene, før de lagres fram til leggeoperasjonen i 2015. Totalt er alt arbeidet med påføring av belegg estimert til cirka 1,2 milliarder kroner. Leverandøren skal bruke eksisterende bygninger i Mo i Rana (Mo Industripark) for å etablere en fabrikk for påføring av betongbelegg. Rørleggingskontrakten har en verdi på ca. 750 millioner kroner, og forberedende ingeniørarbeid er startet. Det skal
RØR TIL NYHAMNA: Gassrørledningen Polarled skal transportere gassen fra denne SPAR-plattformen på Aasta Hansteen-feltet tuil Nyhamna ved Molde. illustrasjon: statoil benyttes et dynamisk posisjonert leggefartøy uten bruk av ankere. Operasjonen starter med inntrekking av røret på Nyhamna i disse dager og avsluttes med nedlegging ved
Asta Hansteen tredje kvartal. Statoil leverte i slutten av 2012 plan for anlegg og drift (PAD) til Olje- og energidepartementet sammen med de an-
dre partnerne i Polarled. Investeringen for Polarled-utbyggingen er estimert til 25 milliarder norske kroner.
Velkommen til Hammerfest! Som vertskommune for Barentshavskonferansen ønsker Hammerfest kommune alle besøkende velkommen til et hyggelig og nyttig opphold i Hammerfest. Med vennlig hilsen
Alf E. Jakobsen Ordfører i Hammerfest Kommune
7
8
Goliat FPSO sjøsettes i Hammerfest i april før ferden går t
ventetiden er Driftsorganisasjonen for Goliat dobler antall ansatte fra rundt 60 til 120. Det må til for å drifte en flytende produksjonsenhet som er verdens største i sitt slag.
ten. Etter sjøsettingen slepes plattformen inn i Ersvika på Seiland. Der blir den liggende til alt er klart for den videre ferden ut til feltet. Trolig vil det dreie seg om mellom to og tre uker med hektisk aktivitet med båter og helikoptre. Det går ikke helt lydløst for seg, men Eni Norge varsler befolkningen og håper det beste.
Svein G. Jørstad
Verdensrekorder
sgj@fd.no
Hammerfest: Det er nesten som stille før stormen i Goliat-organisasjonens praktbygg i Strandgata i Hammerfest i disse marsdagene. Men førsteinntrykket lyver. Organisasjonen er i helspenn, og det er stor interesse for storskjermene som viser hvor tungløftskipet «Dockwise Vanguard» befinner seg akkurat nå.
Runder Cap det gode håp Og i disse dager har verdens største tungløftskip rundet Afrikas sørligste punkt og satt kursen mot nord langs kontinentets vestkyst. Og den er i rute i forhold til seilingsplanen. Den nordlige kursen vil bli holdt til den kommer opp til nordspissen av Skottland. Først da dreier den østlig igjen, mot Hammerfest.
Hammerfest i «god tid» Turen er beregnet å ta 60 dager, men det er om fartøyet kan holde jevn marsjfart på hele ruta. På en seilas som dette er det nesten umulig, særlig fordi skipet skal gjennom turbulente farvann som f.eks. utenfor sørspissen av Afrika som er kjent for kraftiges strømmer og vinder. Eni Norges kommunikasjonssjef Andreas Wulff har lovet at Goliat-plattformen skal være i Hammerfest « ... i god tid før Barentshavkonferansen starter». Med maks seilingsforhold skulle den kunne være i Hammerfest den 12. april. Men legger vi til den mer normale bufferen som er pluss/minus en uke, vil den likevel kunne være i Hammerfest før konferansen starter den 20. april. Wulff kommer trolig til å ha sine ord i behold.
Sjøsettingen Framme i Sørøysundet, eller snarere Strømsundet, skal plattformen sjøsettes. Det er et spektakulært syn når verdens største tungløftskip senker seg ned i sjøen til plattformen flyter av seg selv. Da er bare de aller øverste delene av det mektige skipet synlig over havoverfla-
Det sette spesielle krav når oljeindustrien inntar et nytt område. At det her dreier seg om et arktisk område har bare skjerpet kravene. Derfor er det heller ikke overraskende at mye av det som skjer når den første olje fra Barentshavet skal hentes opp blir rekordartet. For Goliat-operasjonen er det rekorder i fleng. Vi nevner noen:
■■ Selve produksjons- og lagringsplattformen er den største som er bygget i sitt slag/sin form. ■■ Den ankres opp med 8,4 kilometer med verdens tyngste ankerkjetting. Den er for sikkerhets skyld også «spleiset» med verdens sterkeste tau. Det siste et kunstfiberprodukt som her like sterk som kjettingen og som brukes for å spare vekt. Goliat er den første installasjonen på norsk sokkel som bruker slik fibertrosse som fortøyningsline. ■■ Goliat er delvis elektrifisert og
ut fra Kvaløya ved Forsøl er det strukket 100,5 kilometer med strømkabel – uten skjøt. Også en rekord i sin sammenheng. Kabelen vil forsyne plattformen med ca. 60 megawatt av et totalt forbruk på mellom 80 og 100 megawatt. Vinneren er miljøet fordi kabelen overflødiggjør to gassturbiner om bord noe som gjør at det slippes ut 115.000 tonn mindre av klimagassen CO2 enn tilfellet ville være med bare konvensjonelle gassturbiner som energileverandører.
■■ Kabelen fra land har også en
fiberkabel integrert for kommunikasjon med kontrollrommet i Strandgata i Hammerfest. Det er for øvrig også reist en større sender på et 296 meter høyt fjell ved Akkarfjord på Sørøya. Herfra er det fri sikt til Goliat-feltet og dette gir en radioforbindelse til feltet som fungerer som reserveløsning om noe skulle skje med fiberkabelen som følger strømkabelen.
Kompleks plattform En plattform som både skal produsere, injisere, lagre og
VENTER: VENTER. Staben ved Goliats driftsorganisasjon i Hammerfest følger med framdriften til «Dockwise Vanguard» me Bjørgve. I bakgrunnen skjermdump fra Marine traffic. laste olje til tankskip er en komplisert affære. Den skal i tillegg til de industrielle kravene som settes også ivareta sikkerheten for opp til et hundretalls medarbeidere som skal bo på samme plattform. Dette kommer i tillegg til kravene til utforming og utstyr
som er satt for å få best mulig funksjonalitet under operasjon i et vinterkaldt, mørkt og ugjestmildt Barentshav. Da er det kanskje heller ikke overraskende at det eksempelvis befinner seg 450 elektromotorer om bord og 18.000 ulike ventiler.
Italiensk design I alt dette virvar av tekniske duppetitter er det også tenkt på mannskapenes trivsel. Alt fra lugarer til messer, oppholdsrom og kinosaler er utformet med smakfullt italiensk design.
9
til feltet
r snart over
FLÅTEN: Opp til venstre en av spesialtankerne for bøyelasting på feltet, til høyre og ned til venstre forsyningsskip og nede til høyre beredskaps- og redningsfartøyet «Esvagt Aurora».
ed Goliatplattformen på dekk. Her f, v, Børge Antonsen, Thomas Selander Eriksen, Rachel S. Mikkelsen, Leif Huhtala og Bjørn Foto: Svein G. Jørstad
Det digitale øye følger med Goliat-feltet er utstyrt med det som trolig er sokkelens mest omfattende og avanserte overvåkningssystem. Det er det Trondheims-baserte teknologiselskapet Aptomar som leverer utstyret som monteres på alle enheter som skal i drift på
feltet; (FPSO) produksjonsenheten, forsyningsfartøyer, vaktfartøyer, helikoptre og tankbåtene som skal laste oljen på feltet. I tillegg er overvåkningsutstyret montert på to fjernstyrte undervannsfartøyer (ROV) som styres fra en av vaktbåtene og et av forsyningsfartøyene.
ankomst hammerfest: Skissen viser hvor Goliat-plattformen sjøsettes fra tungløftskipet og midlertidig liggeplass før slep til feltet.
Det aktuelle utstyret ikke bare varsler om farer. Søkeutstyret kan f.eks. registrere et ansikt fra en person som er falt i sjøen, oppgi nøyaktig posisjon og følge vedkommende til redningsaksjon er satt i gang. Fra FPSOen (flyteren) er det 360 graders overvåkning av mindre eller større oljeutslipp, uavhengig av
Skisse: Eni Norge
lysforhold, være og vind. Infrarøde kameraer i tillegg til vanlige besørger det. En ikke uviktig detalj er at systemene, uavhengig av hverandre, avleverer informasjon til et sentralt kontrollrom som dermed kan ha full oversikt.
10
Universitetsbyen Alta ønsker velkommen! En kommune i vekst med spennende muligheter! Alta kommune legger til rette for oljeog gassindustrien - med stor kompetanse på bygg, anlegg og elektro!
www.alta.kommune.no
Bli med oss inn i framtiden i Barentshavet Oss-nor Hammerfest og Benor er lokale kompetansebedrifter med et langsiktig perspektiv. Vi har gjennom tre år vært med på Goliat-prosjektet og står nå klar med våre spesialtjenester for driftsfasen.
www.ossnor.no
KRISTIANSUND • HAMMERFEST
IDesign
www.benor.no
23. runden er mest Barentshav
11
Opp mot delelinjen: Dette kartet fra Oljedirektoratet viser hvilke blokker som nå lyses ut i området mot delelinjen med Russland i Barentshavet.
Utlysningen av 23. konsesjonsrunde er i all hovedsak Barentshavet og i sin helhet Nord-Norge. Svein G. Jørstad sgj@fd.no
I denne runden lyses det ut 57 blokker/deler av blokker, fordelt på 3 i Norskehavet og 54 i Barentshavet.
Stor interesse Da fristen for nominasjon gikk ut 14. januar 2014 hadde 40 selskaper nominert til sammen 160 blokker eller deler av blokker til 23. konsesjonsrunde. 86
av disse var nominert av to eller flere selskaper. – Interessen for leting i Barentshavet har økt betraktelig etter de siste års spennende funn i 7324/8-1 (Wisting), 7120/1-3 (Gotha) og 7220/11-1 (Alta). Det er i år 50 år siden den første konsesjonsrunden på norsk sokkel ble utlyst.
Mot øst I den forbindelse er det spesielt interessant med de nye områdene i Barentshavet sørøst hvor det ikke har vært letevirksomhet tidligere. Dette kan åpne en ny petroleumsprovins i Barentshavet. Denne konsesjonsrunden bidrar til å holde aktivitetsnivået oppe, samtidig må vi prioritere
stegvis leting i de nye områdene, sier Sissel Eriksen, direktør for leting i Oljedirektoratet. Søknadsfrist er satt til 2. desember 2015 kl. 12:00. Regjeringen tar sikte på tildeling av nye utvinningstillatelser første halvdel av 2016
Aktivitet i østfylket Dette til tross, det vil mest sannsynlig fortsatt ta lang tid før olje- og gassindustrien blir et betydelig innslag i østfylket. Forpostfektningene er allerede i gang, og det er basetjenester som er mest i vinden. Nylig ble det holdt et møte mellom interesserte kommuner, industrien og Avinor. Det er fire interessenter for å få helikopterbase i området;
Vardø, Kirkenes, Båtsfjord og Berlevåg. I utgangspunktet har alle Avinors 14 lufthavner i Troms og Finnmark infrastruktur til å fungere som en midlertidig helikopterbase, opplyser distriktssjef Per Lillemark i Avinor. Lillemark understreker at det fremdeles er en lang vei å gå. – Konsesjonsrunde 23 er helt fersk. Deretter skal det letes, og funnene analyseres, sier Lillemark, som innrømmer at det ville vært en fordel om ØstFinnmark kunne samles om et sted. – Jeg vil ikke si at det pågår en krig. Men jeg synes det er positivt at kommunene kjemper om dette. Samtidig er det viktig å si at det er mye arbeid som
gjenstår før vi kan peke på en lufthavn, sier Lillemark. Kirkenes leder Det er imidlertid allerede klart at oljeselskapet Lundin vil benytte Kirkenes som base for sitt SAR (søk og redning) helikopter i forbindelse med en boring i år utenfor Varangerhalvøya. Formelt sett gir dette likevel ingen fordel for endelig basevalg.
Forsyningsbase Det gjelder for så vidt også plassering av en framtidig forsyningsbase. Kirkenes er kommet langt med planlegging, initiert av lokal industri. Men i kommunen er det uavklart hvor basen skal legges. Når dette endelig avgjøres er uklart.
12
Kvinnene
Ansatte
Samfunnskontakten
Av de 363 ansatte i Hammerfest LNG/Snøhvit på Melkøya og i Harstad er 19 prosent kvinner. Det er spesielt jenter som ser gassindustrien ved Hammerfest som en god framtidsmulighet. Av de 39 lærlingene på Melkøya er hele 22 av disse jenter, er status per januar i år. (Kilde: Statoil)
Totalt 363 personer var ansatt i Statoil i Snøhvit/Hammerfest LNG. 312 av disse er bosatt i Hammerfest, 10 i resten av Finnmark, 24 i Troms (Snøhvits geotekniske avd. er i Harstad), 5 bor i Nordland fylke, mens 12 bor utenom Nord-Norge. Snittalder er 37,2 år. Det er 14 nasjonaliteter på øya.
Ragnhild Rønning er Hammerfest LNGs nye samfunnskontakt. Hammerfestjenta leder bedriftens kommunikasjonsavdeling etter Marit Hansen. Hun har allerede flere års fartstid på øya, men i en annen funksjon. Rønning er sivilingeniør i kjemi fra Norges Naturvitenskapelige Universitet (NTNU) i Trondheim.
Hver femte: ,... på Melkøya er jente.
Ansikt utad: Ragnhild Rønning.
LNG-fabrikken på Snøhvit produserer som aldri før:
I REGULÆR TRAFIKK: LNG-tankerne henter gass på Melkøya hver femte dag. Det ligger ann til ny produksjonsrekord også i år.
Nå er Melkøy Tross 40 dager revisjonsstans ble årsproduksjonen i 2014 «All time high». Det er en av flere rekorder staben på Melkøya har tenkt å slå i år. Svein G. Jørstad sgj@fd.no
Hammerfest: Bak rekord-
produksjonen i fjor ligger en annen rekord, nemlig regulariteten. Den var på 95 prosent, justert for revisjonsstansen,
men fortsatt 84 prosent om den 40 dager lange planlagte stansen tas med. Det er tall som bringer Hammerfest LNG på Melkøya helt opp i verdensklasse når det gjelder regularitet.
Ny all time high – Utgangspunktet er godt, og for 2015 er det satt flere hårete målsettinger. Totalproduksjonen skal opp på en ny «all time high». Det bør være oppnåelig i et år det ikke er planlagt revisjonsstans, sier produksjonsdirektør Knut Gjertsen til Finnmark Dagblad.
Regulariteten er det også mulig å bedre i forhold til fjoråret. 95 prosent pluss i et normalår er et hårete mål. Men innen rekkevidde.
Fortsatt HMS-fokus – Når det gjelder helse, miljø og sikkerhet er det fortsatt fullt fokus. Vi skal gjennom en del prosesser dette året, men det er helt uaktuelt å vike på HMS. 2014 ble i så måte det beste året noensinne på Melkøya, men målsettingen er null alvorlige hendelser, forklarer Gjertsen. Her er det snakk om hendelser som kunne forårsaket per-
sonskade målt mot 1 million arbeidstimer. Ikke alle hendelser kommer inn under den kategorien. Det evalueres i etterkant om hendelser som f.eks. en gasslekkasje i en ventil som i februar har potensial til å kunne utvikle seg klassifisering som «alvorlig».
Må spare penger Hammerfest LNG måler seg mot et 20-talls liknende anlegg rundt i verden. Anlegget noterer seg i eliteklassen på HMS og regularitet, men har en vei å gå når det gjelder kostnadene. (Resultatet justeres mot kost-
nader som er særnorske). – Den veien skal vi gå i 2015, og marsjen er allerede startet. Flere grep er tatt. Blant de viktigste er å utnytte egen stab bedre. Det har vi fått positive reaksjoner på. Arbeidsoppgavene blir mer varierte, og det gir den enkelte større forståelse for helheten i hvordan et komplisert anlegg fungerer, sier Gjertsen.
Underleverandørene – Men dette betyr vel mindre arbeid for underleverandørende? – Når mer gjøres av egen stab blir behovet for innleide tjenes-
13
Eventyrlige energimengder ut i verden Omtrent hver femte dag forlater en fullastet LNG-tanker Melkøya. Om bord er det energi tilsvarende i TWh. Det er mer enn Alta kraftverk produserer på et år (0,66 TWh) og nok energi til å forsyne alle husstander i Lillehammer og Gjøvik i et helt år. LNG fra Hammerfest reiser nå til tre kontinenter. England, Frank-
Foto: Svein G. Jørstad
rike, Spania og Øst-Europa i Europa, Brasil i Sør-Amerika og Kina, Japan og Malaysia i Asia. Dagsproduksjonen på Melkøya er på rundt 12.700 tonn som tilsvarer 529 tonn per time. Det tar 4,8 dager å produsere nok LNG til å fylle et skip. Skipene fra Melkøya følger stort sett de tradisjonelle skipsrutene
Energi på kjøl: En
rundt i verden, men to laster har gått til Japan gjennom Nordøst passasjen, eller den nordlige skipsruten langs den russiske Sibir-kysten. Dette forkorter seilingen mellom Hammerfest og Japan betydelig. Spania er det største importlandet for LNG fra Hammerfest og Melkøya.
båtlast fra Melkøya har med energimengder mye større enn det Alta kraftverk produserer på et år.
Fabrikksjefen: Knut Gjertsen leder Hammerfest LNG og foretrekker tittelen «fabrikksjef». Foto: Svein G. Jørstad
Start i år: Nye rørledninger og bunnrammer legges ute på feltet. Snøhvit Nord skal knyttes opp mot Melkøya. Illustrasjon: reinertsen
Askeladden: I dag prdoseres det fra Snøhvit og Albatross. Neste fase er å ta gass fra Askeladd, det røde feltet helt til høyre, Skisse: Statoil
Etter 2020: Askeladden settes i produksjon og kompresjonsanlegg bygges. Illustrasjon Reinertsen
ya rekordøya ter redusert. Men når det er sagt; vi møter stor forståelse fra leverandørindustrien i våre bestrebelser på å redusere kostnadene. Problemstillingen gjelder hele olje- og gassindustrien, og det er snakk om å ha en felles framtid, påpeker Gjertsen.
Opp på pallen? Med reduserte kostnader og HMS og regularitet i eliteklassen ser Gjertsen for seg en mulig pallplass blant LNG-anleggene i verden. – Målsettingen er i alle fall ikke mindre enn det, sier en engasjert produksjonsdirektør
Knut Gjertsen.
«Fabrikksjefen» Selv foretrekker han å kalle seg «fabrikksjef». – Melkøya er industri, og det er det arbeidet her dreier seg om. Produksjon. Og det må skje på den mest rasjonelle måten. Vi styrker egen planlegging av vedlikehold. Alle forslag til endringer og forbedringer som er samlet inn er evaluert og de beste er nå prioritert. Vi har en plan for hvor vi skal og hva vi skal gjøre. Sier fabrikksjefen, som selv bruker mye tid ute på anlegget.
Han er en synlig sjef, og alle – i alle fall de som er ansatt i Statoil – vet hvem han er.
Nye investeringer Nå forberedes framtida for Snøhvit-anlegget. Allerede i år skal forberedes boring av en ny brønn for injisering av CO2 ute på feltet. I samme brønnramme skal også Snøhvit Nord knyttes til rørledningsnettet inn mot anlegget på Melkøya. Ytterligere en produksjonsbrønn skal bores fra samme ramme som dagens CO2-injektor. – Det dreier seg om til
sammen tre nye brønner, medet er uklart om boringene vil skje i år. Det kan bli snakk om tre ulike boreoperasjoner eller en sammenhengende «kampanje» for alle tre brønnene. Før brønnene skal bores skal det legges rør mellom bunnrammene, i seg selv en betydelig operasjon og den starter i år. Kontrakten er tildelt Technip som nå forbereder arbeidene. Samlet er det snakk om investeringer i milliardklassen.
Kompresjonsanlegg og Askeladden tas inn Litt lenger fram i tid, trolig etter
2020, skal det siste av de tre opprinnelige feltene, Askeladden settes i produksjon. Da vil det også være behov for kompresjonsanlegg som gjør det mulig å hente ut større mengder av feltet. Det første er planlagt bygget på land og vil «suge» gass fra brønnene. Seinere kan det også være aktuelt å bygge et kompresjonsanlegg ute på feltet. Med disse planene har dagens Hammerfest LNG produksjon fram til 2050. – Hva m, ed et Tog 2? – Det vil kreve et nytt stort gassfunn, tror Gjertsen.
14
klargjøres før første olje Det er leverandørselskapet Aibel som har den såkalte Hook up-kontrakten for Goliat-plattformen. Det er vanligvis en omfattende jobb. Svein G. Jørstad sgj@fd.no
Når plattformen trekkes fra Ersvika og ut på feltet gjenstår installasjonen. Jobben består i å knytte plattformen til alle systemene som allerede er på plass ute på feltet. Det gjelder oppankringen der de 14 sugeankrene som allerede ligger der skal knyttes til plattformen med kjettinger og trosserep. En omstendelig jobb som skal sikre at plattformen holder stand mot vær og vind i alle fall de neste femten år.
Egen boligrigg Arbeidene krever betydelig med både materiell og personell, og for å forlegge den ekstraordinære arbeidsstyrken som vil være på feltet den første tiden har Eni Norge leiet inn en ekstra boligrigg, «Floatel Superior» med kapasitet på flere hundre mann. Riggen vil være på plass ute
på feltet i juni måned.
Ferdigstillelse Kontrakten med Aibel omfatter også ferdigstillelse av det som måtte gjenstå av arbeider på Goliat FSPO før den kan settes i drift. Kontrakten omfatter forberedelser før uttauing til feltet, ulike oppkoplingsarbeider offshore og assistanse under endelig uttesting og produksjonsstart på Goliat. Goliat er det første oljefeltet som kommer i produksjon i Barentshavet. Goliat FPSO er bygget ved Hyundai-verftet i SørKorea, der mekanisk ferdigstillelse og uttestingsaktiviteter pågår. Plattformen er den første av sitt slag på norsk sokkel og er spesielt designet for forholdene i Barentshavet. Goliat-plattformen skal installeres på Goliat-feltet, 85 kilometer nordvest for Hammerfest.
Beredskap på plass Også andre aktører forbereder Goliat-plattformens inntog i Barentshavet. Med oljeproduksjonen er det også etablert et helt nytt beredskapssystem for den kystnære beredskapen. Det har betydd involvering av en lang rekke fiskefartøyer, samt opprettelse av
TIL GOLIAT-FELTET: «Floatel superior» skal vil huse mannskaper som deltar i oppankringsarbeidet for
Goliat FPSO ute på feltet.
oljeverndepoter i Måsøy og Hasvik. Det er NOFO, som er oljeselskapenes oljevernorganisasjon, som har ansvaret for
dette. Nylig ble også en omfattende beredskapsøvelse avviklet med fiskefartøyer, lenser og opp-
samlingsutstyr avviklet i Porsangerfjorden. Ifølge NOFO med tilfredsstillende resultat.
Behov service som ka petrole Barent
spennende horisont, langsiktig perspektiv
Foto: Eiliv Leren
Strømsne tilknytning strategisk man forve sammenfa Når Polarb næringsar fullt utbyg utbygging petroleum i Hammer tilta etter Barentsha produksjo
eni norge har lang erfaring fra olje- og gassvirksomhet i Norge. Gjennom 50 år har vi utviklet oss til å bli en av de største aktørene på norsk sokkel, med aktivitet både i Nordsjøen, Norskehavet og Barentshavet. eni norge er i stadig vekst og har et langsiktig perspektiv på virksomheten i Norge. Barentshavet er et viktig satsningsområde for oss. Som operatør for Goliat, det første oljefeltet i Barentshavet, er vi med på å skape industrihistorie i vår nordligste landsdel.
eninorge.com eni norge – innovatør i Barentshavet
Behov for næringsarealer til service- og leverandørindustrien som kan ivareta den forventede petroleumsaktiviteten i Barentshavet er nå løst.
Strømsnes med sine 1000 mål og egennære geografiske tilknytning til Polarbaseområdet, har nærmest perfekt strategisk beliggenhet i forhold til den aktiviteten man forventer skal komme i Barentshavet. Også i tid sammenfaller disse to områdene svært godt. Når Polarbaseområdet og de allerede avsatte næringsarealene i Rypefjordområdet nærmer seg fullt utbygd vil Strømsnes være planmessig klar til utbygging. Pågangen etter næringsarealer til petroleumsrelaterte virksomheter er for tiden svært stor i Hammerfest. Vi forventer at pågangen ytterligere tiltar etter hvert som leteprogrammene i Barentshavet kommer ordentlig i gang, og produksjon i de nye feltene starter opp. Tilgangen til nye arealer på Strømsnes vil forsterke den dominerende posisjonen Hammerfest har opparbeidet seg som petroleumshovedstaden i Nord-Norge, og Hammerfest vil også for fremtiden være «Porten mot Barentshavet».
Tilgange forsterk Hamme petroleu og Ham være «p
15
Program
for Barentshavkonferansen 2015
Olje og gass i nord – her er fremtiden! MANDAG 20. april
Kl 1200-1500 Workshop FoU Workshop logistikk/infrastruktur Kl 1800 Åpning Ice-Breaker party - i samarbeid med Eni Norge
TIRSDAG 21. april Kl 08.30 Bolk 1: Aktivitet og vekst
Hvordan påvirker utvikling og trender, herunder oljeprisfallet, petroleumsaktiviteteten i nord? Hvilke utfordringer, løsninger og virkemidler er sentrale for å styrke aktiviteten og veksten? Hva er myndighetenes og partene i arbeidslivets perspektiver og planer for dette? VI MØTER: Tord Lien, olje- og energiminister Bente Nyland, oljedirektør, Oljedirektoratet Anne Myhrvold, direktør, Petroleumstilsynet Gro Brækken, adm.dir, Norsk olje & gass Frode Alfheim, Industri Energi
Kl 13.35 Bolk 2: Planer og perspektiver
Hvilke konsekvenser kan oljeprisfallet få for petroleumsvirksomheten i Barentshavet og for leverandørindustrien? Oljeselskapene beskriver sine planer for
Nord- Norge, og hva som er viktige suksessfaktorer i så måte. De vil adressere behovet for nytenkning, innovasjon og standardisering, både når det gjelder teknologi og samarbeidsformater - for å finne lønnsomme og sikre løsninger. De vil også fokusere på behov for leveranser fra regionen, og hvordan de selv ønsker å bidra til å dyktiggjøre regionens leverandører. VI MØTER: Ruggero Gheller, adm.dir, Eni Norge Irene Rummelhoff, letedirektør - norsk sokkel, Statoil ASA Bernhard Krainer, General Manager, OMV (Norge) AS Torstein Sanness, adm.dir, Lundin Norway Alf E. Jakobsen, ordfører i Hammerfest
Kl 16.15 Bolk 3: Utdanning for fremtiden Nødvendig kompetanse må bygges i landsdelen i et langsiktig perspektiv. Hva har vi lykkes med så langt, og hvordan sikrer vi framover de attraktive studiene og at kompetansen blir værende i nord? VI MØTER: Thina Hagen, informasjonssjef, Norsk olje & gass Anne Husebekk, rektor, universitetet i Tromsø – Norges arktiske universitet Pål Pedersen, rektor, universitetet i Nordland
FOLKSOMT: Fra fjorårets Expo under Barentshavkonferansen.
Marianne Sivertsen Næss, rektor, Hammerfest videregående skole Nordkapp maritime fagskole og videregående skole Kl. 1800 Get together med Apply Sørco. Kl. 1930 Konferansemiddag - i samarbeid med Statoil
ONSDAG 22. april Kl 09.00 Bolk 4: Marked og muligheter
Hvilke markedsmuligheter ser vi for en nord-norsk leverandørindustri, og hvordan skal denne best lykkes? Hvilke ringvirkninger har vi erfart så langt, og hvordan kan dette inspirere til å finne gode løsninger framover? VI MØTER: Per Hatlem, adm.dir, Apply Sørco John E. Stangeland, CEO, Norsea group AS Kjell Giæver, direktør, Petro Arctic AVSLUTNINGSFOREDRAG: John Marsh Duesund, Rystad Energy Kl. 1145-1200 Avslutning/programslutt Kl 1300-1600 Workshop Industri Kl. 1400 Expo avslutter
16
Arvid
Jensen på «ska
MEN HA VIL GJENREISE OPTIMUISMEN: Nina Kivijärvi Jonassen har jobben som prosjektdirektør i leverandørnettverket Petro Arctic som har hovedkontor i Hammerfest. FOTO: SVEIN G. JØRSTAD
– Viktig å ha tro på framtida Mens direktør Giæver for det meste er på reisefot er det prosjektdirektør Nina Kivijärvi Jonassen som holder fortet ved hovedkontoret i Hammerfest. SVEIN G. JØRSTAD sgj@fd.no
Hun registrerer at bakteppet med droppet i oljeprisen også påvirker stemningen blant de 469 medlemsbedriftene i Petro Arctic. – Da er det viktig å ha fokus på det som skjer i nord. Innen 2020 vil det være tre til fem felt i drift bare i Barentshavet. I tillegg kommer pågående utbygginger i Norskehavet, sier Jonassen. Hun har selv vært med noen år i ulike posisjoner.
Forutsigbarhet Fra industriens side er forutsigbarhet om framtiden et sært viktig element. – Derfor er ikke meldingen om utsettelsen av Johan Castberg med enda et år gunstig. Men vi har også et klart ønske om at det må bli ilandføring, så hvis utsettelsen bidrar til en slik løsning er jo det isolert sett bra, mener hun.
Utbygginger kommer Jonassen mener det er nær utenkelig at de store forekomstene av olje som allerede er påvist i Barentshavet skal bli liggende. – Vi har forventninger om at de kostnadskuttene som nå gjennomføres i industrien igjen vil gjøre den nordnorske sokkelen konkurransedyktig på de fleste områder, sier hun.
Trenger ungdommen Budskapet om å beholde troen
Ny leder Hans Peder Olsen fra Harstad er valgt til ny leder is tyret for leverandørnettverket Petro Arctic. Med seg i styret har han Kristine Jørstad Bock, Hammerfest, Frode Alfheim (LO), Arnt Jakobsen, Helgeland, Yngve Vassmyr, Tromsø og Oddgeir Danielsen, Sør-Varanger. Den nye styrlederen er gründer av sveise- og inspeksjonsbedriften Noweco, og har vært med i nettverket nesten fra starten. Han har i flere perioder vært styrmedlem i nettverket.
:Hans Peder Olsen er ny styreleder.
går ikke minst til dagens unge. – Det er viktig at ikke ungdommen mister troen på oljeog gassnæringen som framtidig arbeidsplass. Det er nesten det verste som kan skje, om vi må importere arbeidskraften til denne næringen i landsdelen.
Egen bakgrunn Jonassen kunne gjerne brukt seg selv som eksempel på at det hjelper med utholdenhet. Hun er utdannet lærer men har fylt på med master i administrasjon og ledelse og studier om petro. Hun har jobbet i Tschudi-systemet og Pro Barents før hun fikk jobben i Petro Arctic. Siste tiden er gått med til å få på plass administrative systemer for nettverket, som ikke lenger leier slike tjenester fra andre. Nå er Kinewo på plass som partner, og Jonassen kan konsentrere seg mer om utvikling av nettverket. – Vi står han av, slår hun fast.
STØRST OG MEST INNFLYTELSESRIKT Adm.dir. i Petro Arctic, Kjell Giæver, er ikke snau når han presenterer leverandørnettverkets posisjon i olje- og gassindustrien i Norge. – Vi er ikke bare størst i nord, men i hele Norge når den gjelder vår bransje, sier han og legger gjerne til at det også er det mest innflytelsesrike. Nettverket har sitt hovedkontor i Hammerfest, og er representert i Tromsø, Harstad, Sandnessjøen og Bodø. Representasjon i Kirkenes kommer.
FAKTA ■ Arvid Jensen (62) fra Rypefjord ved Hammerfest ■ Samboer med Mette Kjær ■ Har barna Marit, Håvard og Silje og fire barnebarn. Det femte er på vei. n Utdannet siviløkonom ved Norges Handelshøyskole i Bergen. ■ Gründer av konsulentselskapet Bedriftskompetanse as med hovedkontor i Hammerfest og «filialer» i Tromsø og Bodø.
ENGASJERT: Som styreleder og talsperson for leverandørene var Arvid Jensen en en
kart.
UAVKLART: Arvid Jensen er ihuga tilhenger av mer LNG, mens Gassco-direktør Thor Otto Lohne helst bygger rør mot sør.Det kan bli nye slag. FOTO: SVEIN G. JØRSTAD
17
ansen» i et par tiår:
an vil ikke tie I et par tiår har Arvid Jensen vært leverandørenes og landsdelens klare stemme i nord. Nå gir han seg som styreleder i Petro Arctic, men lover å ikke holde kjeft. Svein G. Jørstad sgj@fd.no
Siviløkonomen fra Rypefjord har sikret seg en plattform og skal fortsatt jobbe med næringspolitikk for leverandørnettverket han gjennom 17 år har vært med på å bygge opp.
Tog 2 må bygges Og plattformen er knapt timer gammel før han skyter fra hofta: – Det må komme et Tog 2 på Melkøya. Norge kan ikke ensidig satse på rørgass til et Europa hvor bare åtte prosent av verdens befolkning bor. LNG er en langt mer fleksibel vare, og den leveres verden over, sier Jensen, som allerede har ført en lang kamp mot dem som ønsker å hente ut gassen fra Barentshavet i rør til Vestlandet. – Ingen fiender? – Tror ikke det. Klar tale, vel å merke med godt belegg, skaper ikke fiender
Samarbeidsmannen
ngasjert talsperson, Både for leverandørene og for Nord-Norges posisjon i Olje-Norge. Her bøyd over nettverkets eget petroFoto; svein G. Jørstad
Optimist: 100 års virksomhet i nord. Intet mindre, spår Arvid
Jensen.
Han kan være skarp, eller «klar» som han selv velger å kalle det, når han kommer med sitt budskap. Men når det gjelder jobben i nettverket er han en samarbeidets mann. Og han har bare godt å si om de to store operatørene som er på plass med utbygginger i Barentshavet; Statoil og Eni Norge.
Side om side: Arvid Jensen i Stortinget da Snøhvit ble behandlet. Her flankert av Natur og Ungdoms Elin Lerum Boasson og Statoils Bjørn Fossan.
– Statoil er et utmerket selskap å samarbeide med, Selskapet har vært uhyre viktig for Petro Arctic, men jeg tror også nettverket har vært nyttig for Statoil. Eni Norge var under press for å ilandføre oljen fra Goliatplattformen, men startet med en klar forpliktelse for at utbyggingen måtte gi ringvirkninger. Få hadde tro på at en plattform ute i havet ville gi det samme som ilandføring. Det viste seg også at selskapet var vesentlig forskjellig fra Statoil. Blant annet fordi Goliat-feltet var selskapets første utbygging på norsk sokkel var de ikke bundet av etablerte rammeavtaler. Vi fikk ikke inn en egen setning i stortingsvedtaket om at også innkjøpsfunksjonen måtte legges til Finnmark, men det er ingen tvil om at selskapet har tatt forpliktelsen om ringvirkninger lokalt alvorlig, sier Jensen. Det er viktig når selskapet regner med å bruke over 1,5 milliarder kroner årlig til driften av Goliat, sier Jensen.
Ut av bakgården Jensen har vært med så lenge at han enda husker at utbyggingen av Snøhvit bare var en drøm. Ikke bare i Finnmark, men også internt i Statoil. – Snøhvit var ikke akkurat i fokus på Forus. De få som jobbet med det var henvist til Moelvenbrakker i bakgården til selskapets hovedkontor på Forus. Det var først da Olav Fjeld kom inn som konsernsjef prosjektet ble jobbet fram, minnes han. Som leder av leverandørnettverket (da Snøhvit næringsforening) ble det fem lange år fra nettverket ble stiftet til første salve gikk på Melkøya.
Ikke bare olje- og gass Jensens dag er ikke bare oljeog gass. Han har gjennom årene bygget opp sin egen virksomhet, Bedriftskompetanse. Og han har interesser også utenom jobben. Et kjært feriested på solkysten i Spania som han benytter ofte (men han har hjemmekontor der, røper han). I musikksmaken har en forkjærlighet for det nordnorske. Spesielt Christel Alsos fra Fauske og humørsprederne Violet Road fra Nord-Troms. Og på sommeren ligger en fast tur med oter til fjellvann på Sennaland. – Oter? – Et fantastisk redskap. Det skjer noe hele tiden. Det må det, sier Arvid Jensen.
18
REFORM STUDIO Foto: Marius Fiskum
NYE MEDARBEIDERE SØKES
VIL DU BLI EN DEL AV NORGES RASKEST VOKSENDE ENTREPRENØRSELSKAP?
Arctic Seaworks Gruppen er landets raskest voksende selskap innen inshore subsea og konstruksjonsarbeid. Våre ansatte kombinerer høy formell kompetanse med erfaringsbasert know-how og tøffhet som kommer gjennom å ha operert langs den nordnorske kysten i en årrekke. Selskapet har som mål å doble sin omsetning innen 2018. Nå trenger vi flere mennesker til laget: – Anleggsledere med erfaring fra bransjen, både land og maritim – Prosjektledere med høyere utdannelse, minimum ingeniør – Logistikkansvarlig med ansvar for QA/Drift av fartøy – Boreledere til ny lekter – Boreassistenter til lekter – Kalkulatører med erfaring fra bygg og anlegg – Skipper/båtfører med fagbrev og erfaring fra bransjen – Matroser/prosjektmedarbeidere med fagbrev og erfaring fra bransjen, både land og maritimt Send din jobbsøknad på epost til jobb@asw.as i dag!
arcticseaworks.no
HAMMERFEST — TROMSØ — EGERSUND
19
Maritime
tjenester til oppdrett og offshore:
BARENTS OCEAN: Katamaranen «Barents Ocean» har vist seg om et velegnet fartøy til oppdrag for olje- og gassnæringen. Her er prosjektdirektør Bernt Døhl i forgrunnen. Bilde er tatt i forbindelse med forberedelser til bistand med kabellegging ut fra Kvaløya. Foto; Svein G. Jørstad
TI ÅR MED JEVN OG KRAFTIG VEKST Tjenester til olje- og gassnæringen har bidratt, men er langt fra det eneste Arctic Seaworks i Hammerfest har bygget sin eventyrlige vekst på. Svein G. Jørstad sgj@fd.no
STIFTER: Thomas Skavhaug med selskapets første fartøy. Nå er han
styreleder.
STIFTER: Odd Harald Skavhaug. Nå er han salgs- og markedsdirektør.
Fra en beskjeden start i 2005, med ett fartøy mest beregnet til tjenester i oppdrettssektoren, har selskapet hatt en eventyrlig vekst. Startåret hadde en omsetning på rundt en million kroner. I 2014 var den på 130 millioner. Da var virksomheten vokst fra ett selskap og ett fartøy til en gruppe selskaper med fem fartøyer ti disposisjon i tillegg til innleide fartøyer ved behov. Det var brødrene Skavhaug, Thomas og Odd Harald, som løftet etableringen innen en nisje de så muligheter i. I starten var de eneste ansatte i selska-
pet. Det er nå 10 år siden.
Søker kompetente folk I dag er det rundt 60 medarbeidere i selskapet. – Vi har satset på å b bygge kompetanse i eget hus for de operasjoner vi påtar oss. Det har gitt uttelling i at vi leverer kvalitet. Det e det eneste som gir nye oppdrag i en krevende bransje, forteller Odd Harald Skavhaug som i dag er salgs- og markedsdirektør i gruppen. Han holder fortet ved gruppens hovedkontor i Hammerfest, mens broren Thomas er styreleder.
Oppdrag i offshore Artic Seaworks hare opparbeidet seg en anselig referanseliste, også for arbeid innen oljeog gassnæringen. De var med da elkabelen fra Kvaløya til Goliat-feltet ble strukket. Det var et oppdrag som umiddelbart ga dem jobb på Kollsnes i forbindelse med elektrifiseringen av Troll-feltet. Siden har det blitt oppdrag
for både Statoil/Hammerfest LNG og Eni/Goliatadministrasjonen.
Store ambisjoner De to brødrene, som opprinnelig kommer fra Værøy i Lofoten, har med sine selskaper plukket til seg flere priser; Gasellepris fra DN og Nordnorsk næringslivspris på veien. Overskudd, vekst og innovasjon er kriterier som går igjen for slike priser. Men 10 framgangsrike år har ikke gjort selskapet mett av vekst.
Skal vokse videre – Vi har ambisjoner om vekst opp mot 400 – 500 millioner i omsetning i løpet av noen år, forteller Osdd Harald Skavhaug. Men Arctic Seaworks legger ikke alle eggene i samme kurven. De skal ekspandere innen «Rør i sjø – maritimt konstruksjonsarbeid». – Det omfatter langt mer enn oljerelatert virksomhet, sier Skavhaug.
20
Polarbase er sentrum for leverandørklyngen i Hammerfes
Er 100 mål i forkant Målsettingen er klar; Polarbase skal alltid ha arealer ledig som kan dekke framtidige behov. Svein G. Jørstad sgj@fd.no
Hammerfest: Adm.dir. Ketil Holmgren ved Polarbase i Hammerfest legger til at basen så langt har innfridd målsettingen. I år legges nye arealer til basen. Samlet investeringsprogram for inneværende år er på 135 millioner kroner. Nye bygg kommer også opp. NOFO (Norsk Oljevernforening for Operatørselskaper) skal ha et nytt bygg til lager og verksted m.v. inne på basen.
Komplett base Et annet bygg som kommer opp i løpet av året er Aker Solutions mekaniske verksted for undervannsutstyr. Det er et voksende felt innen offshorevirksomheten, og direktør Holmgren er svært tilfreds med at også denne type virksomhet nå er på plass på basen. – Det gjør basen mer komplett og klar til å møte framtiden, sier Holmgren.
Stort tjenestetilbud Basen har etter hvert utviklet et omfattende tjenestetilbud fra det meste innen havne- og terminaltjenester til tekniske tjenester og utleie av personell.
Store arealer For Polarbase har det vært viktig hele tiden å ligge i forkant av behov som antas å komme. Basen har nesten årlig lagt nye arealer til sitt område, og det er bygget ikke mindre enn to kaier med kapasiteter som gjør det mulig å ta inn rigger.
Riggvedlikehold Dette er en tjeneste Polarbase tilbyr i samarbeid med CCB-basen på Ågotnes ved Bergen. De to basene er knyttet til hverandre gjennom eierskap i North Sea base. Så langt har ikke basen fått slike oppdrag, men mulighetene øker når det er helårs virksomhet ute på sokkelen i nord. – Det koster både penger og verdifull tid å dra en rigg sørover når vedlikeholdsarbeid skal utføres, påpeker Holmgren.
selskaper som leverer slike tjenester. Per i dag har Polarbase et 40-tall selskaper etablert innenfor baseområdet. I tillegg kommer selskaper er etablert i nærheten av basen og ellers i området.
Betydelig leverandørklynge Samlet utgjør disse en leverandørklynge som i dag er den største og mest omfattende i Nord-Norge. Dette er selskapene som er representert inne på basen: – Polar Lift as – EneNoe av drmech – Statoil ASA – MWM – Statoil fuel & retail – Weatherford Norge – ENI Norge as – AGA – Bring Polarbase as – Barents Naturgass – SAR as – Certex Offshore – Oss-Nor as – IOS – Halliburton as – Ramco – MI Swaco – Havator – Swire – DOF Semar – NOFO – Ferguson Norge – Mento – Kræmer Maritime – Blikk & Ventilasjon – Euro Offshore – Transocean – Tools – Tenaris – Baker Hughes – Aker Solutions – Benor AS – Applus RTD – Bergen Group/Kimek – Buksér og Bergning – Total – Technip DAGENS: Polarbase anno 2014–15. Foto: Polarbase – Norcem – Kuehne+Nagel I tillegg kommer flere selskaper som er etablert i den umiddelbare nærhet av basen. Her finner vi blant annet selskaper som Aibel, Reinertsen, Apply, Bilfinger industries, IKM, Tess,
ABB, Hammerfest industriservice Langset, Advantec, Gagama Elektro, H Blix AS, GAC og Erling Haug AS.
Viktig leverandørklynge Noe av en forsyningsbases viktigste oppgaver er å kunne tilby spesialiserte tjenester til næringen. Dette skjer ved å tiltrekke seg
Travelt: Adm. direktør Kjetil Holmgren ved Polarbase.
Fremtiden: Slik ser planene for utbyggingen ut.
21
st:
t av utviklingen
TØFT KLIMA: Værhardt kan det være i Hammerfest, men arbeidet på basen går likevel.
UTSTYR: Utstyr for tunge løft og transporter er på plass på basen.
22
Nytt gassfunn styrker Aasta Hansteen boreriggen Transocean Spitsbergen, påviste gass med et anslått volum i størrelsesorden 31–57 millioner fat utvinnbare oljeekvivalenter (oe). Det skal bores mer i nærheten av Aasta Hansteen i 2015. Målsettingen er å teste hvor stort oppsidepotensial det er i området.
MER GASS:
Statoils letedirektør for Norge, Irene Rummelhoff har styrket Aasta Hansteen og vil lete etter mer gass.
Operatøren Statoil har, i samarbeid med partnerne i PL218, gjort et gassfunn i Snefrid Nord-prospektet i Norskehavet. Funnet er et viktig bidrag i Aasta Hansteen feltutbyggingsprosjekt og i utnyttelsen av Polarled. – Snefrid Nord-funnet øker ressursgrunnlaget for Aasta Hansteen feltutbyggingsprosjekt
med rundt 15 prosent, sier Irene Rummelhoff, Statoils letedirektør for norsk sokkel. Snefrid Nord-funnet ligger på dypt vann i Vøring-bassenget i umiddelbar nærhet av de tre gassfunnene som dekkes av Aasta Hansteen feltutbygging: Luva, Haklang og Snefrid Sør. Letebrønn, som ble boret av
Oss-nor
bygger sitt tredje bygg ved Polarbase
foto: svein G. Jørstad
Goliat-kontrakt utløste satsingen Mens Goliat-plattformen er på seiling fra Sør-Korea planlegger Arnt A. Wærness nybygg for Oss-Nor i Rypefjord. Det blir hans tredje i området tett ved basen. Svein G. Jørstad sgj@fd.no
Wærness og selskapene Ossnor og Benor har allerede lang fartstid i Hammerfest. Etablerte seg i 2004 mens utbyggingen på Melkøya gikk for fullt. Det ble til 2007. Da var det en stille periode i Hammerfest, men i 2011 var driften i gang igjen. Og siden har det gått raskt.
Vokste med Goliat En kontrakt med riggselskapet Saipem for handling av «Scarabeo 8» ble starten på en hektisk periode for Oss-nor. Riggen borer produksjonsbrønnene for Goliat-feltet og er fortsatt i drift ute i Barentshavet. Oss-nor har i perioden befestet sin posisjon i landets nordligste leverandørklynge. To bygninger er reist i tilknytning til baseområdet i Rypefjord. Det ene leies ut til Baker Hughes, det andre bruker Oss-nor selv. Men det er allerede for lite. I tillegg leier han store arealer både inne på baseområdet og i Behrenberg-bygget (tidligere Finnmarksfisk) pluss noen større utearealer.
sted og lager og lokaler for overflatebehandling som sandblåsing og vannblåsing, samt coating (maling).
Ventiler på plattformen
Det lokale er viktig
Det tredje bygget skal reises på tomt i Petroleumsveien 10. og er ventet å stå ferdig i løpet av året. I bunnen for en investering stikk i strid med bransjens generelle konjunkturutsikter ligger en kontrakt med Eni Norge om vedlikehold og reparasjon av 17.900 ventiler som befinner seg på kolossen som nå er på vei mot Hammerfest. Nybygget på 600 kvadratmeter skal inneholde ventilverk-
Gründeren fra Kristiansund er levende opptatt av at det som skjer i olje- gassindustrien skal gi lokale ringvirkninger der virksomheten pågår. For å sikre det har han etablert et eget selskap hjemmehørende i Hammerfest for å stå for virksomheten i Barentshavet. Han har også gjennom årene planmessig tatt inn lokal ungdom som lærlinger for kvalifisere dem for arbeidet som ville komme. – Dette er ikke veldedighet,
Dominerer: Oss-nor er i ferd med å bli dominerende i Petroleumsveien i Rypefjord. Ringen til venstre viser dagens bygg for Oss-nor og Baker Hughes. Neste ring mot Høyre viser tomten nybygget skal reises, mens ringen lengst til høyre er området selskapet i dag leier til lager, både innendørs og utendørs. Illustrasjon: Oss-nor selv om vi sikkert kunne operert en del av dette fra hjemmebasen i Kristiansund. Den kommersielle siden er at nærhet også gir kvalitet og mulighet for raske leveringer i en bransje der tiden telles i hundrevis av dollar, sier Wærnes.
Kommet for å bli – Oss-nor er kommet til Hammerfest for å bli. Kontrakten med Goliat er langsiktig, sju år inkludert opsjoner, sier Wærness. Han har dessuten klokkertro på at Goliat vil få lang levetid, også ut over de 15 årene som ligger i planene i dag.
LEIER MYE: Logistikkansvarlig Chriss Frode Olsen her sammen med Arnt A. Wærnes. Her i leide lokaler i tidigere Finnmarkfisk-bygget.
23
NĂŚringslivets hverdag - hver dag
Alltid til stede
Finnmarkingens hverdag - hver dag
iFinnmark.no er en ny digitalsatsing fra Finnmark Dagblad og Finnmarken.
Med Finnmark i hjertet
Etter snart 40 år i nord er vi mer sikre enn noen gang på at fremtiden ligger her. Siden starten i Harstad i 1976 har Statoil vært en industribygger i Nord-Norge. Gjennom standhaftighet og pågangsmot har vi stått på for å påvise ressurspotensialet i nord. Vi begynner nå å få lønn for strevet. Med Norne, Snøhvit, Aasta Hansteen og Johan Castberg skal vi nå skape verdier som skal komme flere generasjoner til gode. Dette er bare begynnelsen.