Bukta 2013 by Amedia Ressurs Harstad

scene e d n e t y l f – r e rvju inneholder: Inte spesialøl – tørrfisk – gåter er! m – e y t m ik s + r t e r v o a d k n – gram o r p – komplet t ba n o g E – ie histor – k c o r ø s m o r t vinn reise –

festivalmagasin - bukta, 18. - 20. juli

PÅ FORHÅND

I DØRA

TREDAGERSPASS 1399,- 1500,DAGSBILLETTER 699,- 775,NB! + BILLETTAVGIFT VED FORHÅNDSKJØP. KJØPTE BILLETTER REFUNDERES IKKE

Billettsalget til Bukta 2013 foregår via billettservice.no / 815 33 133. Billettene kjøpes og avhentes på Posten, Narvesen eller på 7-Eleven. Hvis det er billetter igjen ved festivalens start, selges disse i et eget telt ved inngangen til festivalområdet.

+ på Posten, Narvesen og 7-Eleven

HOVEDSAMARBEIDSPARTNERE

SAMARBEIDSPARTNERE

e r v g i f f fi n e d e fisk m

Lettere 책 lage enn 책 si...

www.leroy.no

INNHOLD

FLYTESCENE: Årets våte nyhet i Bukta S. 36

SPESIALKONSERT: Mara & The Inner Strangeness spiller på havet S. 36

SUSHI: Her er litt av årets fristelser S. 30

ROCKEHISTORIE: Alle buktafestivalene, år for år S. 6

06 HISTORISK TILBAKEBLIKK: Slik har Bukta vært – år for år 10 INTERVJU: Kaizers Orchestra gleder seg til å avslutte 12 VINN REISE: Sjømatrådet gir bort ti rockereiser 13 RETURNERER: Bigbang kommer tilbake med et smell 14 PROGRAM: Slik spilles det i Bukta 15 STOR BANDOVERSIKT: Se og les om årets artister 22 kart: Oversikt over området 23 BILDEGÅTER: Hvor mange klarer du? 29 EGON: Nordlys’ musikksjef hyller lokale tusenkunstnere 30 SUSHI: Kokkene disker opp med «best of»-mat 31 CALEXICO: Flere bandmedlemmer og ny EP! 32 DØDSRÅ: CC Cowboys mister Bukta-jomfrudommen 35 FOLKETS BAND: Hekla stålstrenga skal rocke Bukta 36 FLYTENDE ROCK: Bukta får ny scene 39 NY SAMLEPLATE: 50 år med tromsørock på vinyl 40 ARBEIDSKRAFT: De frivillige har fordeler 41 PØNK: Oslo Ess mangler trommis 42 SPESIALØL: Se bryggernes egne bilder

Distribueres som bilag til Ansvarlig redaktør: Anders Opdahl Magasinredaktør: Marit Rein Bilagsansvarlig: Bjørn Lockertsen Annonser: Thomas Johansen

THE HIVES: Stor oversikt over alle bandene som kommer til Bukta S. 15-28

7. juni 2013 Førstesidefoto: Vidar Dons Lindrupsen Design og produksjon: Kathrine Eilertsen

Amedia Ressurs avd. Harstad Trykk: NR1 Trykk

Telefon: 07760 Telefaks: 77623539 Postadresse: Bladet Nordlys,

Postboks 2515, 9272 Tromsø

Velkommen! Buktafestivalen – ti år med rock, øl og sjømat i Telegrafbukta! Du verden hvor fort tiden går! Plutselig skal vi lage vår tiende festival i Telegrafbukta. Vi startet med 15 tommer par hender, men fikk snart med oss mange flere hender. Alle har bidratt på hver sin flotte måte til at vi nå kan lage Buktafestivalen for tiende gang. Jeg vil benytte anledningen til å takke alle som har vært med å bidra, i form av å være frivillige, ha verv i stab/styre, samarbeidspartnere eller rett og slett bare være et fantastisk publikum. Tusen takk skal dere ha alle sammen! Vi får heller bare være overbærende overfor de lokale journalister som ikke helt har skjønt hva vi ønsker å oppnå med Buktafestivalen. De vil oss jo bare godt, fordi de bryr seg om oss. Vi vet at vårt publikum er smartere enn som så og ser lengre enn spaltene i lokalavisene. Da er vi klare for nok en fest i Bukta, med masse gode lokale/regionale band, et godt knippe norske toppnavn, en håndfull internasjonale artister og masser av god lokal sjømat og øl! Håper å se dere alle der igjen! Velkommen skal dere være!

– Robert Dyrnes

Festivalsjef for Buktafestivalen, for tiende og siste gang

Festivalklar LY S T PÅ . B E H O V F O R . T R E N G E R . Tromsø • Åpent 10-21 (18) • jekta.no

10 ÅR I PLAKATER: Mange av de som arbeider i Bukta, har gjort det i mange år. Her viser buktastyret frem plakatene fra de siste ti år. (Fjorårets orange plakat mangler, og er bytta ut med årets blå). Fra venstre: André Løvik (styreleder), Robert Dyrnes (festivalsjef), Øyvind Nøstmyr, Thomas Helge Hansen (styremedlem), Helga Thorsteinsdottir (styremedlem), Anne-Grete Skavhaug (nestleder i styret), Stefan Amlie, Lisa Møller (styremedlem) og Lasse Lauritz Pettersen (varastyremedlem). Foto: Bjørn Lockertsen

10 år med I år fyller festivalen ti år! Dette er historien til nå.

«Missionet til Bukta er å dele god musikk som folk ikke har hørt om» – Robert Dyrnes, festivalsjef

SIVERT: Madrugada var et av de første bandene til å spille under buktafestivalen. Det var ikke mange boder å se den gang. Foto: Lina Livsdatter

2004

– Bukta blir født

Festivalen hadde utgangspunkt i festivalen North of Nowhere, en gratis og rusfri festival som ble arrangert utendørs på Åsgård i 2002 og 2003. Denne non profit-festivalen hadde i 2003 blitt kåret til årets rockfestival av Norske Rockfestivaler. På denne tiden hadde Robert Dyrnes en egen festival som het Fucking North Pole Festival, og

etter et festivalseminar i Fredrikstad, bestemte Robert Dyrnes og North of Nowhere-leder, Maria Fredheim, seg for å samarbeide. Bukta ble født, og 23. juli sto Madrugada klar på scenen som et av festivalens første band. – Vi ante ikke om det kom til å gå bra eller ikke, mimrer Dyrnes. Festivalen ble holdt over to dager. To uker før festivalen startet, var det bare solgt 100 forhåndsbilletter. Første dagen kom det 2.500. Dette førte til lange ølkøer og ville tilstander. – Folk som kom seg frem i køa kjøpte opp til 15 øl

om gangen, og det ble solgt svartebørs-øl for flere hundre kroner til dem lenger bak, forteller Dyrnes om fredagskaoset. Men lørdagen etter fikk de stell på systemet, og tingene begynte å gå på skinner. Utvalgte bookinger: Sondre Lerche, Ricochets, Madrugada, Dread Men Walking, El Caco, Emmerhoff & the Melancholy Babies, Span, Sivert Høyem and the Opposition, Big Bang

2005

– Årets beste festival Buktafestivalens andre år var det også noen ting som kunne vært gjort annerledes forteller festivalsjefen. – Det var for få dasser. Vi hadde ikke infrastrukturen på topp, sier han. Dette var også det første året at festivalen booken internasjonale artister. Dette var band som Phoenix fra Frankriket, Supersuckers fra Usa, det spesielle bandet 5,6,7,8’s fra Japan og svenske The Soundtrack of Our Lives. – Vi begynte å bli litt trygg på oss selv allerede da, beskriver den skjeggete mannen fra Kristiansund. Utvalgte bookinger: Cato Salsa Experience, Hopalong Knut, The Beautiful People, The 5,6,7,8’s, Madrugada, Turdus Musicus, Minor Majority, Anneli Drecker og Ralph Myerz & The Jack Herren Band

DOKØ: For få toaletter førte til endeløse køer under festivalen. Men de fleste tok det med godt humør. Foto: Ole Åsheim

2006

– En fest for alle

På Buktas tredje år begynte publikumsforventningene og oppmerksomheten rundt festivalen å vise seg. – Det begynte å ta av. Vi hadde med noen større artister, og det ble utsolgt. Dette året var blant annet Motörhead, Mew og Danko Jones booket til å fremføre på byens naturperle. Men sjefen sjøl tror ikke det utelukkende var artistlista som sørget for en utsolgt festival. – Vi hadde brukt lang tid på å bygge opp en god festival, sier han. Men han innrømmer at den brede publikumsappellen som bandene sto for, passet folket svært godt. Og Dyrnes trekker fram Dum Dum Boys, Håkan Hellstøm og Seigmenn som band som sørget for dette. – Det ble en fest for alle, beskriver han. Etter at festivalen var over fikk Bukta kritikk for å ha rengjort for dårlig, men Dyrnes skylder på at de hadde fått for dårlig tid av kommunen til alt arbeidet som skulle gjøres. Naboene reagerte med sinne, og gikk i fakkeltog for å stoppe festivalen. Etter dette kom Kafe X med på laget, Bukta fikk bedre panteordning og arkitekter ble hyret inn for å forbedre fjæra nord for hovedscenen. Utvalgte bookinger: Ricochets, Baby Woodrose, Håkan Hellström, Motörhead, Seigmenn, Turboneger, Kaizers Orchestra, Brant Bjork and the Bros, Danko Jones og Mew, Dum Dum Boys LENNY: Motörhead gjestet buktafestivalen i 2006. Foto: Tom Benjaminsen

2007

– Forlenget festen

Dette var første år at festivalen gikk over tre dager, fra torsdag til lørdag. – Det var fordi vi ville ha masse band på Bukta. Så vi tenkte at det bare var å dose på. Det våte myrlandet i «Paradisbukta» ble av arkitekter og kommunen transformert til et tørt «chille»-område, med ølutsalg. 2007 var også året for den legendariske konserten med Iggy & The Stooges, hvor Iggy Pop gjennomførte to sanger med TUIL-skjerf slengende rundt den nakne overkroppen. – Det er litt rart at så mange husker den konserten, for det var en ganske smal konsert. Han spilte ikke de låtene han kanskje er kjent for. Men vi ønsker at det skal være sært og kult, sier festivalsjefen. Da Iggy gikk av scenen spurte han Robert Dyrnes om det røde og blå skjerfet: – Is this the premier football club in Tromsø? – Da svarte jeg bare «Of course», sier Dyrnes og ler høyt, før TUIL-supporteren i han legger til: – Og det er det jo! Utvalgte bookinger: Ska Patrol, The Hives, The Thermals, Calexico, Turboneger, The Waterboys, Supergrass, Johnossi, Brut Bogaloo, Big Bang og Ash og Iggy & The Stooges.

TØFF: Iggy Pop gjestet Telegrafbukta, og sang uten skjorte på. På slutten ble det litt kjølig, så han tok på seg et TUIL-skjerf. Foto: Lasse Jangås

2008

– Paradis og publikumsrekord

2008 var året hvor artistene fikk større spillerom. – Nå kunne vi begynne å lage en festival med to scener, sier Dyrnes, og forklarer at chille-området nord for hovedscenen var gjort om til tørt gress. Scene nummer to fikk navnet Paradisbukta, og ble godt mottatt av publikum. – Dette var året festivalen hadde det finest, så langt i festivalens historie. Det var superutsolgt, forteller Bukta-sjefen. Den erfarne festivalsjefen forklarer at rammene rundt festivaler er viktig. – Været har mye å si. Er det godt, så klaffer alt. Festivalen som enda står for publikums- og ølrekorden, ble avsluttet med det svenske bandet Kent på hovedscenen. – Det var 7.000-7.500 publikummere der, opplyser han. Utvalgte bookinger: Leningrad Cowboys, Patti Smith, DumDum boys, The Mojomatics, The Box of Mothers, Raga Rockers, Two Gallants, Danko Jones, The Vibrators, Legendary Shack Shakers og Kent. FYLT TIL RANDEN: Festivalen hadde publikumsrekord og stemningen i godværet var på topp da Kent avsluttet (bildet). Foto: Yngve Olsen Sæbbe

2009

– Bare nye band

Etter forårets rekordfestival, bestemte Bukta-ledelsen seg for å gjøre ting helt annerledes. For det første ble den flyttet til et tidligere tidspunkt. For det andre ble det en bandrenessanse. – Vi ville bare ha band som aldri hadde spilt på Bukta før. Verken Bigbang eller Sivert, sier Robert. Og slik ble det. – Det var kanskje en av de beste festivalene, sier han. De solgte mindre billetter enn året før, men satset på å vise folk god musikk som de kanskje ikke hadde hørt fra før av. – Missionet til Bukta er å dele god musikk som folk ikke har hørt om, forteller festivalsjefen. Og etter å ha forsøkt på nettopp dette, var det mange publikummere som ønsket å se de nye artistene igjen, året etter. Utvalgte bookinger: Bob Hund, The Sadies, Motorpsycho, Kaiser Chiefs, Peter Pan Speedrock, deLillos, Mark Olson & Gary Louris, The Wombats, Roky Erickson, Sham 69, Eagles of death metal og Ray Davies (Kinks). NAKENBAD: En av kara fra skånske Bob Hund kastet klærne og badet i nettoen i Telegrafbukta.

2010

– Uvær og popmusikk

– I 2010 var det dritvær, er det første festivalsjefen sier mens han tenker tilbake. Det mange ikke vet, er at festivalen nærmest måtte rigge opp to ganger, fordi kraftig vind natta til onsdagen før festivalen rev med seg alt som var blitt satt opp. – Alt blåste bort, sier Kari Westergaard, som er medlem av bookinggruppa, og har arbeidet med festivalen i mange år. Men til tross for regn og vind, særlig på fredag og lørdag, hadde festivalen et annet lyspunkt. – Det var første året vi gikk litt utenfor profilen til Bukta, forteller Dyrnes. Og responsen fra publikum om spretne menn i røde joggedresser (Datarock) var langt fra negativ. – 2010 var et bra år. Det var fantastisk stemning, beskriver han. I tillegg fikk de yngste se sine MGP jr. helter, The Blacksheeps, i Bukta. Utvalgte bookinger: Disciplines, The Sonics, Mew, Kråkesølv, Navigators, Hayseed Dixie, John Olav Nilsen & Gjengen, Jim Jones Revue, Datarock, Dinosaur Jr., The BlackSheeps, Hellbillies og Juliette Lewis PØSREGN: Etter en fantastisk torsdag, ble det vått, vått og vått. Publikums bekledning under konserten med John Olan Nilsen og Gjengen snakker for seg selv. Foto: Marius Fiskum

2011 NY SCENE Little Henrik ble til dette året. Her ser vi publikum gjøre seg klar til en konsert. Foto: Vidar Dons Lindrupsen

2012

– To scener blir til tre

Etter tre vellykkede år med to scener, følte ledelsen at det var på tide å utvide ytterligere. – Det var første året med Little Henrik, sier Robert Dyrnes. Dermed fikk de mindre bandene, og artister som spiller litt roligere musikk, en egen plass å boltre seg på. – Dette året fikk vi også Pussycats på festivalen, og for oss var det ganske stort, innrømmer Dyrnes, som ikke legger noe imellom når han sammenligner bandet med andre artister fra Tromsø: – Pussycats er Tromsøs største band gjennom tidene. I 2011 kunne publikum også høre en av rockens store menn, Nick Cave, synge i Bukta, i bandet Grinderman. – 2011 var det så mange store artister på scenen, som Kyuss Lives!, Monster Magnet og Nick Cave. Det var som å bli overkjørt av et godstog, sier Westergaard. Dette året fortsatte Bukta med en litt bredere profil, gjennom å booke popbandene Biffy Clyro og Two Door Cinema Club. Utvalgte bookinger: Ida Maria, Kitchie Kitchie Ki Me O, Monster Magnet, Grinderman, Guitar Wolf, Petter Carlsen, The Black Lips, The Dandy Warholes, Kvelertak, Steinar Albrigtsen og The Pussycats

– Sjefen melder avgang

I fjor gikk den største videoproduksjonen et band på Bukta har hatt, i dass. Det var da svenske Lars Winnerbäck med band spilte, at det gikk i vasken. Men det ingen visste var at videokrasjen var hell i uhell. Da opplegget bandet hadde innøvd plutselig ikke lot seg gjennomføre, kompenserte bandet. – Da alt røyk ble de bare et rent rockeband, og det ble en fantastisk konsert, sier Kari. Dyrnes trekker frem andre band som utmerket seg i fjor: – Det var mange kule band. Vi hadde Rival Sons, Graveyard, Lissie og Wolfmother. Mange som var til stede minnes kanskje amerikanske Lissies cover av Jokkes «Sola skinner». Etter festivalen ble det annnonsert at Bukta søkte en ny festivalsjef. Buktas tiårsjubileum i år blir med det Robert Dyrnes’ siste Bukta som festivalsjef. Utvalgte bookinger: Lars Winnerbäck, Graveyard, The Cardigans, Thin Lizzy, The Jayhawks, Lissie, Rival Sons, Dirt Daubers, Violet Road, Stein Torleif Bjella, Wolfmother og Åge Aleksandersen & Sambandet

JOKKE: Amerikanske Lissie overrasket alle da hun avsluttet sin konsert på gebrokkent norsk og Jokkes “Sola skinner”. Foto: Amalie Johannessen

The best meal deal ever! 18.-20. juli

25% rabatt Hele à la carte-menyen hele Bukta-helga

Vis fram ditt Bukta-armbånd og fyll opp rockenergien fra vår heftige og utrolig smakfulle à la carte! Og etter en tung rockekveld; prøv Skipsbroen bar. Tromsøs tøffeste utsiktsbar!

77 66 64 65 rica.ishavshotel@rica.no

BUKTAS SISTE BAND: Denne gjengen elsker å spille i Tromsø, og gleder seg til å stå som siste band på hovedscenen lørdag 20. juli. Etter at turneen er over, tar bandet pause på ubestemt tid. Janove Ottesen forteller at de ikke har noen plan om å komme tilbake. Foto: Presse

Avslutning med stil Kaizer Orchestras avslutter Bukta med sin aller siste konsert i Tromsø. TEKST: Ida Louise Rostad Kaizers Orchestra er på sin avslutningsturne før de tar pause på ubestemt tid. De kommer til Tromsø som et av årets headlinere, og ser frem til å spille på Bukta. – Buktafestivalen kommer til å bli et høydepunkt for oss. Publikum minner litt om Jærbuen. Sindig men festlig, usminket men sexy, sier vokalist Janove Ottesen i Kaizers Orchestra til Buktamagasinet.

Stor suksess

Kaizers ble oppdaget av Musikknorge i 2001, og

har siden da spilt inn åtte studioalbum, fire ep’er, én dvd og to live-plater. Debutalbumet «Ompa til du dør» nådde hele 100.000 solgte, og alle de åtte studioalbumene har nådd førsteplass på VG-lista.

Orginale instrumenter

Med oljefat, gassmaske, pumpeorgel og liveband lager bandet fengende musikk i alle sjangre, og har spilt seg til to spellemannspriser og to alarmpriser. Men snart er det slutt. – Det er en fryd å være på den siste turneen med kompisene i bandet. Vi er ferdige for denne gang og nyter å spille, besøke byer for siste gang og høre våre fantastiske fans synge med oss, sier Ottesen. – Men vi har ingen plan om å komme tilbake. Men jeg tror vi alle drømmer om det, legger han til. For fansen så er det likevel et lite lysglimt i tunnellen. Snart kommer det live-dvd fra Violetakonserten i Operaen i februar. – Den vil også inneholde Kaizers «første» show,

fra elleve år tilbake, på Kvarteret i Bergen i 2002. Man kan med andre ord få et innblikk i den Kaizerske utvikling på én og samme DVD.

«Vi har ingen plan om å komme tilbake. Men jeg tror vi alle drømmer om det» – Janove Ottesen, Kaizers Orchestra

Violeta Violeta I 2011 kom sekstettens kanskje med kjente prosjekt; triologien Violeta Violeta. Bandet selv beskriver det som en romantisk tragedie som presenterer alle Kaizers musikalske fasetter, og forteller historien om Violeta, hennes mor Beatrice og hennes far Kenneth. – Tekstene er som scener i en film. Triologien forteller om 30 scener uten rød tråd. Denne tråden lager Geir (Zahl, red.anm.) og jeg nå, forteller Ottesen. Og når tråden er rød nok, får du igjen se Kaizers samlet. – Da blir det en musikal av våre Violeta Violetasanger og tekster.

Liker å avslutte

Bandet skal være headlinere på flere store festivaler i sommer, men gleder seg særlig til å avslutte under Bukta. – Ingen kan avslutte en festival i en større og bedre stil enn det vi er i stand til. Det eneste vi skal unngå er at Omen Kaizer på pumpeorgel ikke står opp på feil fot den dagen. Da hender det at alt skjærer seg, sier Ottesen. Og til dere som fortsatt tenker på at Ottesen beskrev dere som usminket men sexy: – Dere kan være fine når dere sminker dere også altså, det er ikke det... sier vokalisten.

ORGEL OG GASSMASKE: Hvem hadde trodd at den spesielle kombinasjonen skulle slå så godt an? Gassmaska har fulgt bandet helt fra starten av karrieren. Foto: Yngve Olsen Sæbbe

Ta bussen til Bukta Har du et Tromskort kan du laste opp med en MINI-periode og kjøre buss så mye du vil i Tromsø – også på ordinære nattbusser fredag og lørdag. 2-dagers periodekort kr. 120,4-dagers periodekort kr. 180,Enkeltbillett kjøpt ombord i bussen koster kr 40,TIL BUKTA: Forsterking av rutebuss: Styrket tilbud av rutebusser fra sentrum til festivalområdet i perioden kl. 16:00 til kl. 20:00 under festivalen! Bruk Tromskortet og unngå tidkrevende kontant betaling!

FRA BUKTA: Gratis buss hver kveld til sentrum for Buktapublikum. Bussene kjører fra Telegrafbukta til rute 20-stoppet ved Domus/ Studenthuset Driv via tunellen: Fra kl. 22.30 torsdag18. juli. Fra kl. 23.30 fredag 19. juli. Fra kl. 23.30 lørdag 20. juli.

LØRDAG 20. JULI - BUKTA FOR ALLE: GRATIS BUSS: Egne gratisbusser merket Bukta fra Eidkjosen, Kroken og Hamna. Avgang kl. 11.00, retur fra Bukta kl. 14.45. Først til mølla! (altså bussen!)

For mer info se: www.tromskortet.no

Ti heldige publikummere blir sendt på eksklusiv og

GRATIS ROCKEREISE Norges sjømatråd slår på stortromma i år. TEKST: Bjørn Lockertsen På årets festival vil publikum få gjennom en konkurranse få mulighet til å vinne en gratis reise til en festival i et annet land. For å kunne vinne reisen, må publikum delta på smakfulle aktiviteter på festivalen. – Vi blir å velge ut fem tilfeldige vinnere, som får ta med følge, forteller Sara Møllebakken, som er markedskonsulent i Norges sjømatråd. Reisen går til en tilsvarende rockefestival i et land hvor sjømatrådet har kontor. – En av turene går til USA, én til Asia, og tre til land i Europa, sier intern i kommunikasjonsavdelingen i Norges sjømatråd, Ingeborg Tennes.

Sjømat-konkurranse

Sjømatrådet har kontor i tretten land. – Vi gjør det for å øke fokuset på at sjømatrådet er internasjonalt, forklarer Møllebakken, og understreker at sjømatrådet betaler reise og opphold med partner, inkludert festivalbillett. – Mange vet det ikke, men faktisk over halvparten av verdens land spiser norsk sjømat, skyter Tennes inn, som selv skal være på festivalområdet under moroa. For å kunne delta må publikum innom sjømatrådets stand på festivalområdet, der vil de få utdelt et klippekort hvor de registrer aktiviteten de må gjøre. Aktivitetene de må gjøre vil være enkle og involvere sjømat. – Alle kan delta, så det er bare å komme innom vår stand, sier Møllebakken.

360 kilo tørrfisk

Buktafestivalen har en fastspikret sjømatprofil, og mesteparten av maten som selges der, kommer fra havet. På de siste fem årene har Norges Sjømatråd levert Nord-Norges sprøeste festivalsnadder, tørrfisken, til Bukta. Det gjør de i år også. Dermed kan festivalgjengere i alle størrelser og fasonger hamre

GIR BORT ROCKEREISE: Ingeborg Tennes og Sara Møllebakken i Norges sjømatråd, sender fem heldige publikummere med partner på festival i Asia, USA og Europa. Foto: Bjørn Lockertsen

Hit kan du vinne reise: • USA: SXSW. Mars 2014. • Spania: Azkena rock festival juni 2014 • Brasil: Rock in Rio sep- 2013. / evt 2014 • Storbritannia: Glastonbury festival juni 2014 • Kina: Midi Musikal Beijing– april / mai 2014 løs og ha noe godt attåt til like god drikke. – I år har vi bestilt 360 kilo tørrfisk, så her skal alle som ønsker få komme og banke, opplyser Tennes. Kvinnene er stolte av å få være en del av festivalen. – Bukta er en viktig festival for Nord-Norge, sier Møllebakken. – Ja, det er folkekjært i byen, og vi gleder oss til å få være der og fortelle publikum om hva vi gjør.

Trom s ø kom m une

Bukta gjør Tromsø bedre Bukta er en av mange festivaler som gjør Tromsø til en bedre by å bo i. Vi passerte 70.000 innbyggere i fjor og vokser stadig. Mye av denne veksten er resultat av det fantastiske kulturtilbudet vi alle er så stolte av. Keep rockin’! Jens Johan Hjort Ordfører

frantz.no

Tromsø kommune

Det hadde ikke blitt noe

Bigbang uten den kneoperasjonen Bigbang spilte på den første Buktafestivalen, tilbake i 2004. Nå returnerer de for fjerde gang for å delta på festivalens 10-årsjubileum. TEKST: Morten Rydland Høyning – Jeg husker det var sykt fint vær og jeg og Jarle Bernhoft, som da spilte med Span, badet i havet bak scenen, forteller frontfigur Øystein Greni om den første Buktafestivalen. Hadde det ikke vært for en meniskskade som 17-åring er det ikke sikkert vi ville fått sett ham på en konsertscene. Som ungdom drømte han nemlig om å bli skater. Han begynte som 13-åring etter å ha sett filmen Back To The Future med Michael J. Fox.

En av de beste i landet

Rullebrettet var det eneste som betydde noe for den unge Greni, og han var ansett som en av landets aller beste rampskatere. – Jeg tør påstå at jeg i alle fall var en av de fem beste i landet, sier han. På den tiden var rullebrett totalforbudt i Norge, som eneste land i verden. – Vi gjemte oss for politiet og bygde ramper ute i skogen, forteller Greni. I 1992, som 17-åring vant han europamesterskapet for amatører i Antwerpen, og fikk videre tilbud om å bli proff i USA. Alle som liker Bigbang kan prise seg lykkelig over at han ble kneskadet under et mesterskap i Tyskland. – Jeg ble feiloperert. Legene opererte skaden på den gamle måten, og det tok derfor lang tid før jeg kom tilbake. Det ville aldri ha skjedd med en skiløper, men skatere ble ikke tatt på alvor, forteller 38-åringen. I sorgprosessen over ikke å kunne skate, plukket han fram gitaren og begynte å skrive låter. Samme vinter startet han Bigbang sammen med Christer Engen. – Det hadde ikke blitt noe Bigbang uten den kneoperasjonen. Jeg hadde sannsynligvis vært en bitter aldrende skater med karrieren bak meg, sier han og ler.

Definerer seg som skater

Musikeren har skrevet mange låter om skating og blant annet oppkalt albumet «Frontside Rock’N’Roll» etter et skatetriks. – Mer enn noe annet anser jeg meg selv som en skater. Dessverre har det med årene blitt mange band som på kynisk vis har skjønt at det kan være bra markedsføring, og kastet seg på en bølge. De siste seks årene har han vekslet mellom å bo i Oslo og i Los Angeles, og nettopp det å komme seg

BUKTAVETERANER: Bigbang trives tydeligvis i Tromsø. Nå kommer de til Bukta for fjerde gang. Foto: Presse

bort fra Norge tror han har inspirert det mer folkemusikkpregede sistealbumet, «The Oslo Bowl». – Produsenten Joe Boyd har påstått at folk har en tendens til å hate sitt eget lands folkemusikk. Vi har alltid hatt elementer fra norsk folkemusikk, men jeg har aldri skjønt hvor det kom fra, forteller han og fortsetter: – Jeg tror jeg trengte å reise bort fra Norge for å innse hvor bra det egentlig er. Det vi har gjort nå er bare å reindyrke det mer enn tidligere. Folk ville nok uansett blitt lei om vi bare skulle spilt sørstatsinspirert rock. Greni lover uansett å inkludere de mest populære låtene i festivalsettet. – Vi spiller alltid som om det er vår siste konsert. Det er en ære å få være med på 10-årsjubileumet og om været blir bra skal jeg bade i havet denne gangen også, sier han.

«Om været blir bra skal jeg bade i havet denne gangen også» – Øystein Greni, Bigbang

FESTIVALPROGRAM DAG FOR DAG – SCENE FOR SCENE TORSDAG 18. JULI FREDAG 19. JULI HOVEDSCENEN

HOVEDSCENEN

17.00 Ulf Lundell [SE] 19.50 The Tallest Man on Earth [SE] 21.50 Bigbang

17.00 18.40 20.40 22.30

PARADISBUKTA SCENE

LITTLE HENRIK SCENE [US]

BUKTA I BYEN

23.30 Red Headed Sluts 00.30 Honningbarna

BUKTA FOR ALLE HOVEDSCENEN

12.00 Pristine 13.20 Ida Jenshus PARADISBUKTA SCENE

PARADISBUKTA SCENE

19.00 Oslo Ess 20.50 Kadavar [DE] 19.00 Terry Lee Hale 21.00 Jadudah

CC Cowboys Dream Syndicate [US] Kvelertak The Hives [SE]

LØRDAG 20. JULI

12.50 Adjentist 14.10 Monolith House

18.00 Nikkeby Lufthavn 19.50 The Pretty Things [UK] 21.40 Witchcraft [SE]

LITTLE HENRIK SCENE

12.50 Håkon Johnsen Trio

LITTLE HENRIK SCENE

LØRDAG KVELD HOVEDSCENEN

18.00 19.25 21.00 22.40

Hekla Stålstrenga Calexico [US] Shining Kaizers Orchestra

PARADISBUKTA SCENE

18.45 Atlanter 20.25 Christer Wulff 21.55 Uncle Acid and the Deadbeats [UK]

18.00 H!de 19.50 The Bonbons 21.40 Reverend Shine Snake Oil Company [DK/US/DE]

LITTLE HENRIK SCENE

BUKTA I BYEN

00.30 Hjerterå 01.30 Kråkesølv

00.30 The Launderettes 01.30 The Good The Bad and The Zugly

FOR MER INFO OM ALLE ARTISTENE SE

18.45 Blót 20.25 Pistol og Bart 21.55 The Mobsmen

Tekst: Bjørn Lockertsen/Bukta/Presse

Bandoversikt – dag for dag

Hør de offisielle Bukta-spillelistene på

Ulf Lundell (SwE) Ulf Lundell har stått fjellstøtt som artist siden starten i 1975, og holder det gående som aldri før. I høst ga han ut det splitter nye albumet «Rent förbannat», som resulterte i en utsolgt turne, salg som kvalifiserte til gull, og en nominasjon til svenske Grammis i kategorien «Årets Rock». Ulf Lundell har vært enormt produktiv siden debuten hans «Vargmåne» kom ut i 1975. Han har gitt ut hele 45 album, ti romaner og noen lyrikksamlinger. Blant annet den kritikerroste romanen «Jack» som virkelig satte fart på karrieren da den kom i 1976. I tillegg har han gjort seg bemerket som maler og har holdt en rekke utstillinger opp igjennom tidene. Den aktede kunstneren er kjent for ærlighet, åpenhet og for å formidle tekst rett fra hjertet via alle hans uttrykksformer. Det er både utleverende og sart på samme tid, og er nok også en stor grunn til at folket har tatt Ulf Lundell til sitt hjerte. Låta «Öppna landskap» regnes i dag som en av Sveriges alternative nasjonalsanger, men publikum som venter seg akkurat denne låten fra artistens gigantiske låtarkiv, kan komme til å vente forgjeves. Artisten bruker nemlig å utelate denne fra sitt gigantiske repertoar. Forståelig, ettersom han sikker er passelig lei av den, og folk kan låta bedre enn han selv. Men man vet jo aldri...

Hvor: Hovedscenen Når: Torsdag 18. juli, kl. 17.00 The Tallest Man on Earth (SwE) Dersom du trasker fornøyd rundt i Bukta med god drikke i hånda, og plutselig tror du hører Bob Dylan synge fra scenen, tar du kraftig feil. Det er Kristian Mattson fra Leksand i Sverige, aka. The Tallest Man on Earth. Mattson spiller flotte folkpopviser akustiske gitar, banjo, og har en særegen og rustikk vokal. Man kan helt klart trekke referanser mot nevnte Dylan og Nick Drake, men også et nikk mot bluesens helter som Robert Johnson og Leadbelly for å nevne noen. Det hele startet i 2006, men det gikk to år før svensken med sin brakdebut «Shallow Grave» fikk sitt internasjonale gjennombrudd. Siden da har han gitt ut «Wild Hunt», og i fjor kom «Theres No Leaving Now». Da proklamerte Gaffa: «Dette er etter all sannsynlighet den beste folkpop-plata som kommer i år». I tillegg har han turnert land og strand sammen med storheter som Bon Iver og solgte nylig ut Sentrum Scene i Oslo.

Hvor: Hovedscenen Når: Torsdag 18. juli, kl. 19.20 Bigbang Bandet som avslutter første dag på årets jubileumsfestival er Bigbang. Bandet startet opp så tidlig som 1992, og rockerne har gitt ut hele tolv album. Allerede i 2007 kom karene ut med ei «best of»-plate, men der mange andre artister setter karrierepunktum med det, har Bigbang bare peiset på. 4. mars ga de ut albumet The Olso Bowl, hvor de med Nordlys’ musikkanmelder Morten Rydland Høynings ord «forener amerikanske og urnorske tradisjoner». Han ga plata en firer, men trillet enda høyere tall (fem) da det rutinerte bandet åpnet sin turne i mars på studenthuset Driv. Bigbang og frontfigur Øystein Greni er nærmest for å regne som bestevenner med Bukta og var et av bandene som spilte på den aller første festivalen. Bigbang er kjent for å levere varene. Da får vi håpe det er et band i storform som gjenvender til nord, og festivalens tiårsdag.

Hvor: Hovedscenen Når: Torsdag 18. juli, kl. 21.20

Torsdag 18. juli

Kadavar (de) Tyskland er kjent for sin dedikasjon til sjangere som hard rock og heavy metal, og ut av flammene har bandet Kadavar vokst frem. Trioen som er bosatt i Berlin har en åpenbar fasinasjon og kjærlighet til 70-tallets herligheter. Kadavar har mottatt strålende kritikker for deres selvtitulerte debutalbum. Med en cocktail av doom, blues, psych, stonerrock og klassisk rock, har Kadavar uten tvil hentet inspirasjon fra band som Black Sabbath, Blue Cheer og Led Zeppelin. I tillegg kan man også trekke klare referanser mot mer moderne band som Graveyard og Rival Sons, som begge leverte store konserter under fjorårets buktafestival. Bandet består av Wolf Lindemann (vokal/gitar), Mammoth (bass) og Tiger (trommer)

Hvor: Paradisbukta Når: Torsdag 18. juli, kl. 20.30 Oslo Ess Et av Norges mest spilte punkband for tiden kommer tilbake til Buktafestivalen. Denne gangen er det ikke for å rasere Driv med sine lett gjenkjennelige slagere («Bislett stadion», «Caroline» og «Alt jeg trenger»), men for å spre det heftige budskap i Telegrafbukta. Oslo Ess har med sin skittenfriske gaterock og norskspråklige punkpoesi, etablert seg som et solid og populært liveband i Norge. «Uleste Bøker og Utgåtte Sko» var tøff, energisk og tilgjengelig, og hentet inn både spellemannsnominasjon og solgte ut Rockefeller. Midtveis i 2012 kom andreplata «Verden på nakken, venner på ryggen». Nrk skrev om plata: «Stødig stadionrock for massene», og ga plata terninkast fire. Bandet er helt klart inspirert av den store punkbølgen fra California på 90-tallet hvor band som Rancid, Bad Religion og Social Distorison regjerte stort. Man kan også spore elementer fra blant annet Bruce Springsteen og Rolling Stones og selvsagt vår egne norskspråklige Raga Rockers og Jokke & Valentinerne.

Hvor: Paradisbukta Når: Torsdag 18. juli, kl. 18.30

MARA & THE INNER STRANGENESS Noen sier det er kunstrock og noen sier det er jazzrock. Men en ting er sikkert, det er en blanding av alt dette og mere til. Med influenser fra forskjellige genre og kunstarter er Mara & Co et særegent og utfordrende band i Tromsøs bandjungel. Med to lekne trommeslagere, en dynamisk tangentmaster, en sjelfull gitarist, en dansende bassist, en eksperimentell saxofonist og en sterk vokal, tar Mara & Co deg med inn i sitt univers. Dynamisk og med stor spennvidde, eksperimentell og i forkant. Mara & The Inner Strangeness har ofte med performative og visuelle elementer.

HVOR: FLYTESCENEN NÅR: HVER DAG

Terry Lee Hale (US) Terry Lee Hale har med sin behagelige og nesten krypende stemme markert seg som en låtskriver av høy klasse. Etter å ha flyttet mye rundt i hele USA i oppveksten hadde Hale med seg mye inspirasjon og mange musikalske inntrykk i bagasjen. Han endte på slutten av 80-tallet opp i Seattle hvor han samlet uttrykkene til sitt eget og var sentral da Seattle-bølgen satte sitt merke som en episk epoke – ved siden av band som Nirvana, Violent Femmes, Pearl Jam og Sonic Youth. I 1993 flyttet Hale til Paris hvor han har gitt ut hele ti album på europeiske plateselskaper. Han har i tillegg også blant annet vært med på en samleskive utgitt av Sub Pop, og delt plate med artister som Soundgarden og Mudhoney. Det engelske musikkbladet Uncut har omtalt Terry Lee Hale som en av USA’s mest undervurderte låtskrivere. På nittitallet turnerte Hale og varmet opp for band som Soundgarden og Faith No More. Forvent en rutinert og dyktig musiker – som eier sin scene og sitt publikum.

Hvor: Little Henrik Når: Torsdag 18. juli, kl. 18.30

Torsdag 18. juli

Jadudah Tromsøbandet er det andre av tre band som gikk av med seieren i «Vinnen spillejobb på Bukta». Jadudah kan beskrives som skitten rock med popelementer og man kan med fordel trekke referanser mot PJ Harvey, Blonde Redhead og The Kills for å nevne noen. Singelen «And We Fall» vitner om et allerede modent band, til tross for sin korte fartstid. Jadudah består av Joakim Finnstad, Helle Larsen, Sverre Simonsen og Patrick Jaklin. Bandet har blant annet spilt support for Casa Murilo på Driv.

Hvor: Little Henrik Når: Torsdag 18. juli, 20.30

Honningbarna Kristiansand-bandet Honningbarna har de siste årene gjort seg bemerket i inn- og utland og tilredt posisjonen som et av Norges tøffeste liveband. Vokalist, Edvard Valberg har en unik attityde og veksler mellom heftig cello-føring og en vokal med snerrende utrop på ekte søgnedialekt i en punka innpakning. Det følges opp med hammondorgel, gitarer, bass og trommer fra et band som kjører på med tøffe riff og høy intensitet. I tillegg spiller de på et rebelsk ungdomsopprør med et selverklært oppgjør mot et samfunn fylt av dobbelmoral, statslederes feighet, de rike og mektiges løgn og bedrag, profitørers svikefulle krigføring og mye, mye mer. Honningbarna har gitt ut to album, og vant i 2011 Spellemannsprisen som «beste rockband», i tillegg til at de var nominert i klassen «årets nykommer». For to måneder siden var Honningbarna i Tromsø, og feide over Driv-publikummet med nyplata «Verden er enkel» i en konsert som fikk terningkast fem i Nordlys. Da skrev anmelder Morten Rydland Høyning følgende: «Avhengig av musikalsk smak tror jeg nesten hvem som helt kan finne en konsert med Honningbarna underholdende».

Hvor: Driv Når: Torsdag 18. juli, kl. 00.30

Red Headed Sluts Tromsøbandet står for tøff, utadvendt garasjepunk toppet med en unik og særegen vokal. Man kan tydelig spore elementer fra band som The Pixies, The Hives og The Strokes som også er bandets store inspirasjonskilder. Red Headed Sluts stakk av med seieren i fjorårets Bukta Talenter og vant både spillejobb på Bukta og tre dager i Kysten Studio. Det resulterte i den flotte EP’en «Bobby Jones» som kom tidligere i vår. Bandet har vært på Finnmarksturne, i tillegg til å spille enn rekke konserter rundt om i Tromsø. Disse er uten tvil på tur opp og frem, og er virkelig verdt å få med seg på Bukta i Byen på Driv denne torsdagskvelden. Fun fact: Redheaded slut er også navnet på en drink bestående av Jägermeister, ferskensnaps og tranebærjuice. Kanskje dette er kveldens drink?

Hvor: Driv Når: Torsdag 18. juli, kl. 23.30

Fredag 19. juli

CC Cowboys Et av Norges mest kjente rockeband skal rocke Bukta lmed slagere som «Harry» og «Vill, vakker og våt». Med Magnus Grønnebergs unike stemme og særegne skrivestil har CC Cowboys opparbeidet seg et velfortjent ry innenfor den norskspråklige rocken, ved siden av band som Raga Rockers og Dumdum Boys. Fredrikstad-bandet holder seg stadig like aktuelle, har et av vinterens mest solgte album inne på VG-lista, og er blant de mest profilerte norske artister i radio- og konsertsammenheng. Siden slutten av 80-tallet har bandet gitt ut et tosifret antall album, som alle har oppnådd gode omtaler og salgstall. Debutplaten «Blodsbrødre» kom i 1990, ga bandet Spellemannspris for beste nykommer, og var noe av det tøffeste som hadde blitt laget på morsmålet noensinne. Under Bukta er sjansen stor for at cowboyene blir å spille både nytt og gammelt. Kaaaaanskje duuuu behøøøver noen som spiller ballader i midnattssola?

Hvor: Hovedscenen Når: Fredag 19. juli, kl. 17.00 The Dream Syndicate (US) Kvelertak De to siste årene har uten tvil vært en eneste stor opptur for rogalandsbandet Kvelertak. Bandet har på kort tid og kun én albumutgivelse rukket å markere seg som et Norges mest hardtslående band både live og på plate. Kvelertak har nylig vært på en større turne i USA, og bandet leverer så til de grader straks de setter i gang. Det er et catchy, rasende og energisk liveshow som blåser fletta av de fleste. Bandet har tidligere gjestet Tromsø på Valhall. Gjengen kan skilte med Spellemannspriser i både kategorien rock og årets nykommer, samt vinnere av 1.million kroner gjennom Statoil Stipendet i 2011. Det var knyttet himmelhøye forventninger til deres andre album «Meir» som var ventet på vårparten i 2013. Plata, den kom som bestilt, og innfridde forventningene nok til at VG trillet terningkast fem, og kommenterte: ««Meir» burde kanskje heller hatt tittelen «II» - for i likhet med The Pretenders’ og Led Zeppelins klassikere ved samme navn er det snakk om en formeltro oppfølger som gjør jobben om igjen.»

Hvor: HOVEDSCENEN Når: Fredag 19. juli, kl. 20.40

Drømmesyndikatet fra Los Angeles/California er et gitarbasert støyrockband, og gutta herjet verden rundt på 80-tallet. Bandet ble i sin tid oppløst vinteren 88/89, men ble forespurt om de ville gjøre en konsert for å markere 30-års jubileum for sin første konsert. Dette førte til opptreden under Festival BAM i Barcelona, 21. september i fjor høst. Etter det har det haglet inn med konsertforespørsler – og nå er bandet altså sammen igjen. Frontfigur, vokalist og låtskriver Steve Wynn har siden bruddet med The Dream Syndicate holdt det gående med sin solokarriere og i flere andre prosjekter, til stor suksess. Han har gjestet både Tromsø og Norge en rekke ganger, blant annet har han besøkt Tromsø både solo og med bandet Gutterball. The Dream Syndicate spilte flere konserter i Norge på 80-tallet. Den første er legendarisk og den gjorde de på Osloklubben Ratz. Om den skriver musikkskribent Tom Skjæklesæther: «De første fem minuttene av The Dream Syndicates konsert på rockklubben Ratz i Oslo i 1984 var tre hundre sekunder kondensert rockmagi. Om noen hadde lykkes med å fange det som skjedde, på et ordentlig lydopptak og med 3D bilde, så hadde begivenheten for ettertiden vært den internasjonale målestokken for Rock. Så massivt, så autoritært, så krystallklart.»

Hvor: Hovedscenen Når: Fredag 19. juli, kl. 18.40

The Hives (SwE) The Hives er et av garasjerock-bandene som de aller fleste bør ha kjennskap til. Den velkledde gjengen har levert den ene platesuksessen etter den andre, og har lenge hatt status som et saftig liveband, mye takket være den entusiastiske og karismatiske, frontfiguren Howlin’ Pelle Almiqvists. Gjengen sitter på en knallsterk låtkatalog med perler som «Main Offender», «AKA I.D.I.O.T» «Hate To Say I Told You So», «Die Allright», og bandet har flere ganger blitt kåret til verdens aller beste liveband. Bandet startet opp allerede i 1993, men det var ikke før fem år senere at debutalbumet «Barely Legal» fikk se dagens lys. Plata fikk et enormt kredstatus i punk og garasje-rock kretser, men nådde ikke opp til det kommersielle publikummet. Til tross for det, har bandet hele veien hatt en stigende kurve, og da de slapp «Veni Vidi Vicious» i 2000, så man kjapt hvor det bar hen. Det store gjennombruddet internasjonalt kom da The Hives gav ut samleplaten «Your New Favourite Band» året etter, og bandet ble nærmest allemannseie på kort tid. Siden da har de gitt ut tre album og vunnet priser som «Best Internasjonale Band» og «Best kledde band» på NME awards i 2003, i tillegg til en rekke Grammyer og musikkvideopris på MTV. Sist gang bandet rocket Bukta var i 2007, og da fikk de terningkast fem av anmelder Christine Kristoffersen Hansen, og følgende kommentar: «Med et repertoar satt sammen av låter fra bandets tre utgitte album, krydret med ferskvare (...) viste bandet musikalske muskler de fleste kan misunne dem.»

Hvor: Hovedscenen Når: Fredag 19. juli, kl. 22.30

Fredag 19. juli

Nikkeby lufthavn Kvartetten har vært en del av Tromsøs musikkmiljø i snart 20 år, og beskriver seg selv som et seiglivet psykedelisk troll som spyr ut en giftig potpurri av supercatchy, garasjerock, punk og pop. I 2000 slapp gjengen «To The Moon EP», og fem år senere den høyst etterlengtede skiva «Babes In Space». Nikkeby Lufthavn er trofaste leverandører av energiske show, og fredag 19. juli flytter de all flytrafikk til Telegrafbukta for å lette publikum fra bakken med sine lekne låter. Bandet består av Gisle Mathisen på vokal og gitar, Knut Reidar Halvorsen på bass og kor, Louis Hansen på batteri, Mona Helleland Varpe på kor, orgel og theremin.

Hvor: Paradisbukta Når: Fredag 19. juli, kl. 18.00

The Pretty Things (UK) The Pretty Things ble startet i London tilbake i 1963 av gitaristen Dick Taylor og vokalist/låtskriver Phil May – begge er fortsatt i front av bandet 50 år etter. De fikk i starten med seg Brian Pendelton (gitar), John Stax (bass) og Viv Prince (trommer). Bandet hentet navnet sitt fra en Bo Diddley-låt og bandet spilte i starten tøff rhythm & blues. De hadde et knalltøft og rølpete image, og fikk likesinnede band til å virke som svigermors drøm. Dick Taylor var barndomskamerat med Keith Richards og var med i en tidlig utgave av The Rolling Stones, men sluttet da Brian Jones kom med i bandet og tanken var at han skulle spille b. Bandets første singel var «Rosalyn» og ble en liten hit i Storbritannia i 1964. Enda større suksess fikk de med singlene «Don’t Bring Me Down» (1964) og «Honey I Need» (1965) og debutalbumet «The Pretty Things» fra1965. Utover 60-tallet forandret bandet stil og ble et av de beste psykedeliske bandene verden har sett. Albumet «S.F.Sorrow» (1968), er regnet som en klassiker i sjangeren og regnet som den første rockeoperaen som var spilt inn. Den ble etterfulgt av The Who`s «Tommy» kort tid etter. Allerede på dette albumet var det kun May og Taylor igjen fra den opprinnelige besetningen. I 1970 ga bandet ut albumet «Parachute» som av Rolling Stone Magazine utnevnt til årets album, uten at albumet av den grunn solgte særlig bra. Taylor slutter etter dette albumet i bandet. De fortsatte utover 70-tallet med flere ujevne album, men som hadde flere flotte enkeltlåter. På slutten av 70-tallet skulle igjen May og Taylor gjenforens i The Pretty Things. Foruten Phil May og Dick Taylor, består The Pretty Things i 2013 av, Frank Holland, John Povey, George Perez og Jack Greenwood.

Witchcraft (SwE) Witchcraft har over en tiårsperiode gitt ut fire album og regnes av mange som et av Sveriges aller tøffeste og beste rockband. Bandets siste album var fjorårets «Legend» som består av rock i brytningen mellom tung bluesinspirert70-tallsrock, ispedd elementer av stoner, psych, doom og hardrock. Når det er sagt, skal det sies at albumet har en lett og luftig sound og albumet overrasker stort med melodiøse og storslåtte låter. De har hentet mye inspirasjon fra legender som Black Sabbath og Led Zeppelin, men man kan også plassere de i samme gate som Graveyard (Sverige), Rival Sons (USA) og Kadavar (Tyskland). Magnus Pelander opprettet Witchcraft allerede i 2000, og det hele startet som en hyllest til sine to store forbilder Bobby Liebling (Pentagram) og Roky Erikson. I 2004 gav de ut deres selvtitulerte debutalbum, og platen ble spilt inn på vintage-utstyr for å gjenskape den autentiske lyden fra 70-tallet. Bandet har i tillegg gitt ut platene «Firewood», «The Alchemist», og nå altså det det rykende ferske albumet «Legend». Det kom ut på det kredible labelet «Nuclear Blast Records» tidligere i år og mottok flotte kritikker. Bandet består av Magnus Pelander (vokal), Ola Henriksson (bass), Simon Solomon (gitar), Tom Jondelius (gitar), Oscar Johansson (trommer).

Hvor: Paradisbukta Når: Fredag 19. juli, kl. 21.40

Hvor: Paradisbukta Når: Fredag 19. juli, kl. 19.50

Fredag 19. juli

H!de H!de fra Narvik ble dannet i 2011, og beskriver seg selv om melodisk rock med innslag av poprock og postrock. Uttrykket beveger seg fra det rent melodiske, til tunge rytmer og rolige partier. Bandet er et av tre band som vant en spillejobb på Bukta i en konkurranse som ble arrangert i samarbeid med Gramo. De to andre var Jadudah og Christer Wulff fra Tromsø. Narvikingene kjører sin lineære postpoprock i en massiv lydbil, hvor drømmende gitarer sitter i passasjersetene og akkompagnerer vokalist Sigrid Ryan, som på trogt og elegant vis styrer bandet midt på veien laaaaaangt inn i midnattssola. På den seks minutter lange låta «Shadows» viser bandet hvordan Explosions In The Sky ville hørtes ut som dersom de latt en kvinnelig nordlending bak mikrofonen. H!de har allerede gitt ut EP’en «With Our Own Eyes, We Can All See», og har fått spilletid på P3 og Urørt.

Hvor: Little Henrik Når: Fredag 19. juli, kl. 18.00 The Bonbons Den tromsøbaserte trioen The BonBons er klare for å sjarmere fletta av publikum i Telegrafbukta. I høst deltok de i konkurransen Bandwagon, hvor de i konkurranse med 950 andre artister fra hele Norge, tok gull og gikk seirende ut. Selv beskriver de musikken sin som hjemmelaget «skitten» countryfolk/pop med flerstemt sang og glimt i øyet og jentene har uten tvil kommet langt med sin ekstraordinære karisma og utstråling. Jentene kombinerer både piano, trekkspill, mandolin og fele med sine karakteristiske vokalharmonier. Bandet består av Kine Yvonne Berntsen, Herborg Rundberg og Julie Alapnes, og med seg til Bukta har de også Ole Jørn Myklebust på trompet og Kjetil Dalland på bass.

Hvor: Little Henrik Når: Fredag 19. juli, kl. 19.50 Reverend Shine Snake Oil Company (Dk/de/US) Bandet tar deg med på en rå og primitiv reise gjennom tilsynelatende vidt spredte sjangere som swing, gospel, rock, afrikansk tradisjonsmusikk, blues, jazz, og soul. Besetningen er vel omtrent like komplekst som navnet er langt og legger grunnlaget for et sammensatt musikalsk uttrykk som slettes ikke er hverdagskost for folk flest. Frontfigur og vokalist Claudius «Angryman» Pratt a.k.a The Bowery Baromenter ser på seg selv som en hellig mann – og en prostituert, og tilbyr sjeleføde for både de frelste og fortapte. Han utfordrer, trollbinder og setter en tone som kommer til å kjennes langt inni ryggmargen flere dager etter festivalen. Bandet har røtter fra både Danmark. USA og Tyskland, og har tidligere gitt ut EP’en «Belligerent». Her blir det hammondorgel, ståbass, harmonica og ropert.

Hvor: Little Henrik Når: Fredag 19. juli, kl. 21.40

Herterå Tromsøbandet er en blanding mellom jazz, folkemusikk, pop og rock’n’roll og står fram som et friskt pust og et solid liveband med mye på hjertet. Temaer som angst, forakt, kjærlighet formidles med humor og sjarmerende ord på kav nordnorsk, og bandet har tydelig funnet sin helt egen greie. Håkan Hellstrøms entusiasme og blåsere er tydelig tilstedeværende, men man kan også høre spor av Beach Boys glade sekstitall innimellom slagene. Bandet ble etablert i 2010, og ga nylig ut skiven «Nesten som dæ» på vinyl. Den velkledde gjengen spiller samme kveld som Kråkesølv under Bukta i byen på Driv.

Hvor: Driv Når: Fredag 19. juli, kl. 00.30

Fredag 19. juli

Kråkesølv De karismatiske rockerne fra Bodø kommer tilbake til buktafestivalen. Tidligere har de spilt på hovedscenen under Bukta for alle (2011) og i Paradisbukta (2010). Kråkesølv har med sine matchende lusekofter og sjarmerende vesen bergtatt hele det norske folk og virkelig bygd opp en solid fanskare her til lands. Bandet nærmest utviklet sin egen sound ved å kombinere slentrende pop, med en kledelig dose skranglerock, toppet med nordnorske tekster. Det er tydelig at gjengen har hentet referanser fra band som Blonde Redhead, Sonic Youth og Death Cab For Cutie for å nevne noen. Kråkesølv gjorde knallsuksess da de i 2009 gav ut skiven «Trådnøsting». Fra å være en liten snakkis på By:larm har gjengen klatret kraftig oppover gjennom å spille en haug med konserter over Norges langstrakte land. Bandet gaa i fjor ut deres tredje album «Alle gode ting» som av Dagbladet ble tildelt en flott femmer og erklært til «deres hittil beste album». Bandet deler en helnordnorsk fredagskveld på Driv med tromsøbandet Hjerterå.

Hvor: Driv Når: Fredag 19. Juli, kl. 01.30

BUSS INNGANG

PARADISBUKTA

BILDEGÅTER: Hvilke ti buktaband er dette?

Svar: 1: The Tallest Man on Earth 2: The Hives 3: The Bonbons 4: Pistol & Bart 5: Oslo Ess 6: Monolith House 7: Hekla Stålstrenga 8: CC Cowboys 9: Kvelertak 10: Nikkeby Lufthavn

HOVEDSCENEN NØDUTGANG RØDE KORS (HELSEPERSONELL) MERCHANDISE MAT MILJØSTASJON BONGER/MINIBANK KAFFE & VAFFEL VANN BAR BILLETT & AKKREDITERING TOALETTER

LITTLE HENRIK

OMRÅDEKART 23

Lørdag 20. juli

Bukta for alle - helt gratis! Pristine Klokken 12.00 står den energiske rødtoppen Heidi Solheim på Hovedscenen på Bukta. Med seg har hun tre stødige karer, og sammen utgjør de det psykedeliske bluesrockbandet Pristine. Men de dyktige medmusikerne må pent ta til takke med å havne bak rampelyset, for denne røde bluesjenta stjeler de fleste overskrifter når bandet spiller konsert. Dette hadde redaktør i Bluesnews, Rune Endal, å si etter en konsert med bandet: «Det gikk ikke mer enn et lite minutt før det ble knyst stille i salen og samtlige øyne og ører var fokusert på denne rødhårede, utleverende jenta på scenen.» Heidi og Pristine henter ifølge seg selv inspirasjonen fra band som The Faces, Grand Funk Railroad, Jimi Hendrix, The Allman Brothers Band, The Black Keys, Cream og Led Zeppelin. I fjor gikk tromsøbandet ut i semifinalen i International Blues Challenge (IBC) i USA, men høstet lovord etter konkurransen. En ting er sikkert, dette blir et kraftfullt og sommerlig fyrverkeri – helt gratis!

Hvor: Hovedscenen Når: Lørdag 20. juli, kl. 12.00

Ida Jenshus Den sjarmerende Steinkjer-jenta Ida Jenshus kom som en frisk bris, og har nå seilt opp på tronen som en av Norges aller beste countryartister. Hun ivaretar de beste tradisjoner fra den amerikanske countryrocken med åpenbare nikk mot legender som Emmylou Harris og Gene Clark. Tallet er tre!: Jenshus har gitt it tre album, og har mottatt tre Spellemannspriser tre år på rad, og man skal tilbake tyve år i tid med Dum Dum Boys for å kunne se noe lignende. Steinkjæringen besøkte Driv i november i fjor, og etter konserten trillet terningen til tallet fem i Nordlys. Jenshus beskrives av som utradisjonell, rutinert og «enormt taletfull».

Hvor: Hovedscenen Når: Lørdag 20. juli, kl. 13.20 Adjentist Adjentist er et relativt ferskt band på Tromsøs musikkscene, men har på kun et halvt år rukket å bygge seg opp en solid fanskare i byen. Gjengen spiller progressiv metal, hvor de kombinerer steinharde riff med både melodiøse partier og eksperimentell groove. Adjentist har sine aner fra Kåfjorden i Troms og har spilt i andre band som Betablok og Madness of Mordi for å nevne noen. Tromsøgutta kom på en solid andreplass under årets Rock mot rus, og høstet strålende kritikker for deres energiske forestilling.Bandet er ett av to band som vant årets Bukta Talenterkonkurranse. I år skal de spille i Paradisbukta under årets Bukta for alle.

Hvor: Paradisbukta Når: Lørdag 20. juli, kl. 12.50 Monolith House Post-punk bandet Monolith House har kun levd i to måneder før deres opptreden på Bukta Talenter, og allerede på kort tid har bandet funnet ei oppskrift som funker! Gjengen har latt seg inspirere av band som The Ramones, Joy Division, The Doors og Soundtrack of Our Lives for å nevne noen, og gnistrer med energi og spilleglede. Ved siden av tromsøbandet Adjentist vant de årets Bukta Talenter, og nå er de klar for å overbevise publikummet i Paradisbukta.

Hvor: Paradisbukta Når: Lørdag 20. juli, kl. 14.10

Håkon Johnsen Trio PHåkon Johsen Trio består av Håkon Johnsen fra Senjahopen (nå Tromsø) - gitar og vokal, Jens Kristian Johnsen bass og på trommer Nicklas Ericsson. Trioen spiller «mørk, hard punk-blues med underholdningsfaktor». Håkon har tidligere vært på scenen med den kjente komponisten og bluesartisten Knut Reiersrud.

Hvor: Little Henrik Når: Lørdag 20. juli

lørdag 20. juli

Hekla stålstrenga Bandet har forført det norske folk med sjarmerende, fengslende og flotte musikkopplevelser gjennom flere år. Bandet er tuftet på den tradisjonsrike, nordnorske folkemusikken og har samtidig klart å skape noe eget og unikt og etter hvert utviklet sin egen sound «heklamusikken». De blander tradisjon med nye impulser, og resultatet er fengslende folkpoprock tilpasset vårt århundre. De vekker til live igjen folkeskatter som har gjemt seg i glemmeboka – og gir dem nytt liv i ny innpakning. «Har du fyr» og «Folketonen» har herjet eteren i lange tider, og vitner om et band som virkelig er på tur opp her til lands. Hekla Stålstrenga har gitt ut to plater, som begge har blitt nominert til Spellemannspris. Samme året som andreplaten «Makramé» var nominert, stakk tilslutt felespiller/komponist Ragnhild Furebotten av med prisen for sin solodebut i samme kategori. Bandet var i høst ute på en måneds lang bobilturne og dokumentaren kan du se på NRK nett-tv.

Hvor: Hovedscenen Når: Lørdag 20. juli, kl. 18.00

Calexico (US) Ørkenrockerne Calexico fra Arizona, USA kommer tilbake! Etter at de i fjor gav ut «Algiers» har bandet ikke bare bevist at de fortsatt leverer varene, men også at bare blir bedre og bedre med årene! Digitalredaktør og musikkanmelder Danny Pellicer omtalte plata kort og presist med disse ord: «Ahhh, Calexico og sjelefred», og listet «Algiers» som fjorårets syvende beste plateutgivelse. Musikksjef Egon Holstad omtalte plata som «Mer eller mindre helt uangripelig», og trillet terningkast fem. Bandes oppskrift på suksess er deres evne til å hente elementer fra latin-amerikansk musikk og smelte det inn sammen med sørstatssjangere. Blandingen av americana, mexicansk mariachi, surf, folk og country, og skaper et melankolsk, atmosfærisk og groovy lydbilde som igjen vil passe perfekt til naturskjønne omgivelser i Telegrafbukta. De to hovedpersonene Joey Burns og John Convertino startet opp bandet på midten av 90-tallet, og har siden da opparbeidet seg fort et velfortjent renommé med album som «Hot Rail» og «The Black Light». Bandet har samarbeidet med blant annet Iron & Wine og Arcade Fire, og har begeistret mang en konsertgjenger med fantastiske og minneverdige konserter rundt om i hele verden. Da bandet gikk av Bukta-scenen i 2007 ville publikum bare ha mer. Nå får de det.

Hvor: Hovedscenen Når: Lørdag 20. juli, kl. 19.25 Kaizers Orchestra Kaizers Orchestra er skaperne bak en unik surrealisme, dypt inspirert av Tom Waits mørke tekstunivers, sigøynermusikk, ompa og selvsagt punkrock. Og med hjelpemidler som oljefat, skrapmetall, pumpeorgel, gassmasker og jæren-dialekt, har de definitivt noe helt eget, uten sammenligning. Bandet har gitt ut syv studioalbum, og er kjent for store låter som «Ompa til du dør», «Hjerteknuser», «Kontroll på kontinentet», «Maestro» for å nevne noen. Deres aller siste bidrag til norsk musikkhistorie er triologien «Violeta Violeta» som feirer deres 10-årsjubileum. Bandet forteller selv dette om det store verket: «Jeg kan love størst mulig musikalsk variasjon, men summen blir selve inkarnasjonen på vår egenart og integritet. Vi gjør nøyaktig som vi vil, uten å ta hensyn til noe annet enn å gi dette albumet et maksimalt Kaizers-preg.» I 2011 ble det til og med satt opp en egen musikal/ skuespill basert på tekstuniverset og karakterene fra bandets første tre album. VG trillet en femmer på terningen og skrev: «Kaizers-universet er blitt en liten triumf av kortreist kunst også fra teaterscenen». Bandet har vært headlinere på de største festivalene i Skandinavia helt siden 2006, og troner fortsatt på topp som et av Skandinavias største band.

Hvor: Hovedscenen Når: Lørdag 20. juli, kl. 22.40

Shining Shining har eksistert siden 1999, og har de siste årene utviklet seg fra å kun drive med akustisk jazz, til å lukte på sjangere som progressiv rock, kunstnerisk rock og knallhard metall. Med platen «Black Jazz» satte de for alvor definisjonen på hvordan sjangeren black jazz skal låte; knallhardt, intenst, eksperimentelt og aggressivt! Til tross for at bandet har gitt ut en rekke skiver tidligere, regnes «Black Jazz» som en ny æra i bandets karriere, og er både nyskapende og grensesprengende. Nylig kom oppfølgeren «One, One, One» i platehyllene, og Gaffa omtaler den slik: «Svartjazz til ørene blør.» «Lydbildet er, som på forgjengeren «Blackjazz», ugjennomtrengelig, kompakt og polert til perfeksjon.» Terningkast seks. Shining har vunnet Statoilstipendet i 2013, Aha-stipend, alarmpris, spellemannspris og legger straks ut på storstilt turne i USA.

Hvor: Hovedscenen Når: Lørdag 20. juli, kl. 21.00

Lørdag 20. juli

Atlanter Begeistret av Norges vidstrakte, åpne flater har Altanter seilt seg inn som et originalt og interessant band her til lands. Bandet spiller rock, inspirert av ørkeblues, tysk krautrock og god gammel deltablues, alt med en arktisk tvist. En stemningsfull og kjølig stemning setter standarden for deres selvdefinerte sjanger «viddeblues». Den snirkler seg inn rundt en hypnotisk og rytmisk groove, transporteres via varme verdenshjørner og gjenoppstår i norsk permafrost. Bandet leverte nylig debutskiven «Vidde»: «Med basis i bluesen (den afrikanske) har Atlanter lagd et verdensmusikkalbum i ordets rette forstand, et arrangementsmessig oppfinnsomt oppkomme av innflytelseslinjer som strekker seg fra Mali i sør («Air») og sneier innom Østens melodilinjer på «Waking» og Lou Reeds New York på «Desert»» VG

Hvor: Paradisbukta Når: Lørdag 20. juli, kl. 18.45 Christer Wulff Tromsømannen reiste fra hjembyen i år 2000, og har blant annet tilbrakt år i Berlin, hvor han satset for fullt på musikken. Wulff har spilt på Buktas søskenfestival – Slottsfjell i Tønsberg, og har varmet opp for artister som Donkeyboy og Bo Kaspers Orkester. Med sin karakteristiske hese og vibrerende stemme, friske indiepop og fengende rytmer er Christer Wulff uten tvil et friskt pust i Tromsøs musikkflora. Nordlendingens lekende og sommerlige pop har definitive nikk mot band i gata til Vampire Weekend. Hans selvtitulerte debutalbum kom i januar, og fra plata ble «Save yourself» C-listet på P3.

Hvor: Paradisbukta Når: Lørdag 20. juli, kl. 20.25 Uncle Acid & The Deadbeats (UK) Musikken fra engelskmennene i Uncle Acid & The Deadbeats er somt hentet ut fra en skrekkfilm med blod, horror og mystikk. Her spares det ikke på kruttet! Bandet serverer melodiøs rock & roll, gjennomsyret av bloddryppende grooves og tunge, mystiske riff i tillegg til en to-delt vokalharmoni som kan hinte lett mot artister som Neil Young og The Beatles – men også til amerikanske 90-tallsband som Fu Manchu og Nebula. Bandet har i løpet av kort tid steget frem fra mørket, fått oppmerksom fra hele verden, og regnes nå nærmest som et kultband innenfor sin sjanger. Deres tidligere album går allerede til skyhøye priser på Ebay, og vurderes allerede som verdifulle samleobjekter. Deres siste konserter i London ble fort utsolgt, og trakk publikum fra hele verden.

Hvor: Paradisbukta Når: Lørdag 20. juli, kl. 21.55

Blót Det nye og hardtslående rockehåpet Blót skal gjeste årets 10-årsjubileum og bandet har på kort tid rukket å gjøre seg bemerket i Tromsøs musikkflora. Det selvtitulerte debutalbumet så dagens lys før jul i fjor. Christian Samuelsen er mannen og hjernen bak bandet som blir beskrevet som en variasjon av det dystre, mørke, mystiske og psykadeliske. Fremført på kav nordnorsk og godt oppbacket av et dyktig og hardtslående band er gjengen definitivt inne på en oppskrift det lukter suksess av lang vei. Navnet betyr «offerfest» på norrønt, så det er bare å gjøre seg klar til en voldom forestilling i Telegrafbukta. Bandet har allerede rukket å spille flere konserter rundt om i byen, på blant annet Bastard og Nedentil, samt under TIFFs Badlandsfest på Kurant tidligere i år. Bandet består av Christian Samuelsen (Love Cramps), Truls Norbye Olsen (Box of Mothers, Die A Legend), Ole Marius Isaksen (The Box of Mothers) og Nicolai Tufte Østvold (Reptile Master)

Hvor: Little Henrik Når: Lørdag 20. juli, kl. 18.45

lørdag 20. juli

Pistol & Bart Erik «Tusj» Forsgren og Rudi Nikolaisen fant hverandre i 2007, og dannet senere duoen Pistol & Bart. Et unikt musikalsk univers de er alene om, ikke bare i Ishavsbyen, men også på nasjonalt hold. Tromsøduoen slapp denne våren sitt etterlengtede debutalbum «Rir igjen», som allerede nå omtales som en potensiell nordnorsk kultklassiker. Med underfundige, mørke og selvutleverende tekster i sentrum og en solid dose sort humor. Dette støttet opp av en god fortellerevne, gitarstrenger og musikalske arrangement hvor man kan kjenne igjen sjangere som jazz, hiphop, støyrock, visepop og elektronika. Vanskelig å sette i bås, men noe som bidrar til å gjøre de interessant, nyskapende og overbevisende.

Hvor: Little Henrik Når: Lørdag 20. juli, kl. 20.25

The Mobsmen Liker du vintage gitarer og tonnevis av reverb på gitaren, ja da er The Mobsmen fra Oslo midt i blinken. De gunner på og spiller herlig tradisjonell surf-rock akkurat slik den ble fremført i California på tidlig 60-tall. En svingende, twangy, instrumentell surf-rock med enkle og tøffe riff rett opp gaten til The Trashmen, Dick Dale og The Surfaris. Bandet slapp sitt debutalbum «Scelerats Syndicate” tilbake i 2009 på amerikanske Double Crown Records og fulgte opp med den glimrende singelen «Le Mans/ Wavy`s Revenge» i fjor. Bandets neste album er ventet iløpet av 2013. Flere av medlemmene i The Mobsmen er tidligere kjent fra band som Peter Berry & The Shakeset og The Indikation. Bandet er kjent for sine forrykende liveshow med masker og kapper i kjent Zorro-stil, og konserten kan fort bli en av snakkisene under årets Bukta.

Hvor: Little Henrik Når: Lørdag 20. juli, kl. 21.55

Lørdag 20. juli

The Launderettes Den Oslo-baserte kvintetten leverer svingende garasjerock med elementer av sekstisallspop, freakbeats og rock’n’roll. Helt i tråd med band som The Sonics, Billy Childish og Holly Golightly. I 2007 ble The Launderettes tatt inn i varmen av det anerkjente selskapet Wicked Cool Records, hvor Steven Van Zandt (Little Steven), også kjent fra The E Street Band og Lilyhammer, styrer skuta. The Launderettes har gitt ut tre studioalbum og en haug med singler. De har spilt over 200 konserter både i Europa og i USA og har blant annet deltatt på monsterfestivalen Hard Rock Calling i Hyde Park foran 50000 publikummere. I tillegg har låta «Girls in New Jersey» blitt brukt i den amerikanske tv-serien «Switched at Birth» som sees av over 3 millioner hver eneste uke. Jentenes siste fullengderutgivelse var samlealbumet «Fluff ´N´ Fold – The Best Of The Launderettes» (2007). Siden da har bandet gitt ut flere singler. Bandet består blant annet av Mona Helland Varpe, som mange vil kjenne igjen fra tromsøbaserte band som Pulp Vixen og Nikkeby Lufthavn.

Hvor: Driv Når: Lørdag 20. juli, kl. 00.30

The Good, The Bad & The Zugly Oslo-pøblene i The Good, The Bad & The Zugly er definitivt noe av det tøffeste vi har hørt i Norge de siste par årene. Albumet «Anti World Music» har blitt omtalt som en av årets sterkeste debutskiver. «Men dette kan være det beste norske punkalbumet siden Turbonegers «Ass Cobra» (1996), definitivt siden Kvelertak-debuten fra 2010.» VG Musikken er en kompromissløs, fengende og leken punkrock og er preget av en herlig usømmelig galskap med innslag av infantil humor og herlig ironi. Det oslobaserte bandet kommer opprinnelig fra Hadeland-området. Ikke la deg lure av vokalist (og psykolog) Lars Dehlis fagre og blonde fremtoning. Han spiser feiginger til frokost. Bandet omtales som «Blytungt», «illsint» og «aggressivt», og Blårock eksploderte faktisk da bandet antente der under Rockfest en junidag i fjor. Nå kommer de nordover igjen. Pass på!

Hvor: Driv Når: Lørdag 20. juli, kl. 01.30

– Vi trenger slike helter

ikkeby Lufthavn er for første gang booket til Buktafestivalen. Det var sannelig på tide, selv om jeg ikke skjønner hvorfor det måtte gå ni år før de slapp inn i varmen. Men nå er de der. Og det er både bra og rett. Nikkeby Lufthavn er et nokså håpløst bandnavn, der de tre medlemmene som utgjør grunnstammen i bandet er noen av de tregeste i bransjen. De spiller sjelden. De er usedvanlig trege på utgivelsesfronten. De er uten både bookingbyrå og plateselskap. Men jeg elsker dem. Fordi de på sitt beste er helt på øverste hylle av hva denne byen har generert av band, og fordi de er selve antitesen til alt jeg hater ved platebransjen. Dessuten er de vidunderlig rare, uten å i det hele tatt prøve å være det. Også frontes de av Gisle. Gisle, altså.

isle Mathisen er en helt i en sjelden støpning. Han er ikke den som stikker av med de store overskriftene. Han er ikke den som vises mest, og han er så definitivt ikke den som er mest opptatt av å vise seg frem heller. Likevel er det ingen som har hatt noen befatning med rock i Tromsø de siste tretti årene som ikke har stiftet bekjentskap med mannen. Helt siden de rampete punkerne i Søt Hævn rystet livskiten av straightingene med slagord mot kongehuset (noe som i sin tid faktisk var både kontroversielt og temmelig drøyt), har Gisle vært en del av byens rockmiljø. Han har spilt i band som nevnte Søt Hævn, Den Ellevte Finger, Vinterhagen og Diddy Wah Diddy, men det var først i Nikkeby Lufthavn Gisle kom i front, der han beviste at han er meget talentfull som låtskriver, frontfigur og forfatter av særdeles absurde, morsomme og bisarre tekster i et skrudd tegneserieunivers. Låter som «To the Moon» og «Garbo Dancing» er blant det edleste som er festet til riller i denne byen.

eg husker en konsert på Blårock for mange herrens år siden, da konseptet var at en haug lokale band skulle covre låtene til hverandre, og der Gisles låter var mer enn overrepresentert, noe som sier alt. Alle ville spille låter av Nikkeby Lufthavn, det minst profilerte navnet og de minst ambisiøse av alle som var der. Ironisk nok har Nikkeby Lufthavn, sin relativt labre og saktegående aktivitet til tross, overlevd de fleste av bandene som opptrådte denne kvelden. Gisle Mathisen har likevel betydd uhyre mer for denne byen og oss som er glade i musikk, enn bare i kraft av det han har gjort som musiker. Gisle er også en sann tryllekunster bak en miksepult. Jeg hadde den store glede av å jobbe med Gisle i en periode på over

åtte år ved stedet som da het Kaos (nå Bastard Bar). Mangt et skeptisk blikk ble sendt i retning lydmann Gisle, fra musikere som hadde kommet langveisfra; fra Bergen, Oslo, Trondheim, Sidney, London, Boston, New York osv. Gisle kunne komme syklende til lokalet – gjerne fem minutter eller mer etter avtalt tid – med en synlig look av nettopp å ha stått opp (vi snakker sen ettermiddag), pattende på en sigarett, mens han startet å pimpe kaffe for å få kverna i gang.

g hver gang ble skepsisen og de forutinntatte blikkene gjort til skamme, straks de hadde kommunisert med ham. For med Gisle bak spakene skjønte de straks hvilket uutdannet, men fullblods lydgeni han var og er. Den magien han har klart å trykke ut av spinkelt og slitt utstyr i de trange kjellerlokalene er det bare han som vet hva skyldes. Logikk har iallfall ikke noe med saken å gjøre. I tillegg er han i stand til å bli godt likt av selv den mest menneskefiendtlige skeptiker, da Gisle er en av de minst fordomsfulle og mest sosialt kompatible jeg kjenner; uten at det er ensbetydende med at han er fri for brodder eller skarpe kanter. Hans vrede er ikke anbefalt å kalle på seg. Men folk som Gisle er faen så viktig i et miljø. Bare spør Tromsø-musikere som i dag er erfarne, og har masse turneer og spillejobber bak seg, hvor mye det betød for dem at en tusenkunstner som Gisle tok dem under vingene sine og ga dem følelsen av å låne lydanlegget til Springsteen på en scene og et utsyr dimensjonert for et bøttekott. Gisle kan få et lokalt garasjerockband til å høres ut som 100.000 dollar.

like undergrunnsentreprenører er alfa og omega for om et lite miljø skal fungere. Du har dem overalt i dette landet; i idrettsverden, i teater- og revymiljøet, i hjelpeorganisasjoner osv. Det er disse som er indrefileten i Kultur-Norge, og ikke de som stikker av med de største pengene og kontraktene. Fordi man er helt hjelpeløse uten slike trofaste slitere som elsker det de driver med. Så får jeg heller leve med at Nikkeby Lufthavn til tider irriterer vettet av meg med sin provoserende treghet. Og kanskje er det dessuten nettopp derfor de kommer til å overleve samtlige band i byen som eksisterer nå også; kakerlakker, bymåsen og Tromsdalstinden inklusivt? At deres udødelighet på sett og vis er tuftet på deres eksentriske vriompeisholdninger til hele bransjen. I så måte er det bare å ta av seg hatten. Eller, det gjør jeg uansett. Vi trenger slike helter. – Egon Holstad Musikksjef, Nordlys

«Slike undergrunnsentreprenører er alfa og omega for om et lite miljø skal fungere» – Egon Holstad

HELT RÅTT Kokkene fra Rica Ishavshotell feirer Buktas bursdag med «best of»-meny. TEKST: Bjørn Lockertsen For mange er Bukta ikke bare en musikkopplevelse, men også et kulinarisk eventyr. Matbodene har i årevis eksperimentert med ulike retter av sjømat til folket. Noen retter, som fesk og potedes, går igjen, mens andre forsvinner. I år har Rica Ishavshotell valgt ut fire retter som de skal selge på årets festival. Og siden det

er jubileum, disker de opp med en matmessig «best of» fra de siste 10 årene. – Vi har jo laget maten på Bukta et par år, og nå har vi plukket ut det beste, sier Sander Bærøy Johansen, kokk på Rica Ishavshotell.

Lokalt hvalkjøtt

Sammen med kollega William Helgland, disker de opp årets meny. Den består av wraps, burger og sushi. Wrapsen inneholder ørret, asparges og wasabimajones. Det er to typer burgere som serveres. Den ene er en Ishavsburger av steinbit, mens den andre varianten er en hvalbiff-burger med pepperrot majones. – Hvalkjøttet kommer fra Vesterålen, opplyser kjøkkensjef på Rica Ishavshotell, Andreas Mikkelsen.

Maki og nigiri

Den siste retten er kanskje den mest urbane, sett fra et nordnorsk perspektiv, nemlig sushi. – Sushitallerkenen vil inneholde ti biter Surimi (crabstick) maki, soya wasabi og sylta ingefær. – I tillegg får man, en salma laks- og 1 scampinigiri, forteller Johansen. Han forteller at hele kjøkkenet gleder seg til Bukta og kjempegod stemning rundt grillen, siden alle som jobber på kjøkkenet er enten musikere, opptatt av musikk - eller begge deler. – Det er kult å få være med å lage matrettene på Bukta. På den måten får vi servert god fisk og få presentert den siden av Nord-Norge, legger Johansen til, som selv skal stå på Bukta og selge mat.

Meny: Rosmarin & hvitløksmarinert hvalbiff-burger, med pepperrotmajones • Ishavsburger av steinbit med sommersalat, bifftomat & cæsardressing

Tortillawrap med confitert ørret, asparges & wasabimajones

Sushi, 10 biter Surimi (crabstick) maki, 1 salma laks og 1 scampi nigiri, soya wasabi og sylta ingefær

ROCKA SJØMAT: Kokkene fra Rica Ishavshotel kombinerer de best likte rettene fra tidligere Bukta-festivaler med en kreativ vri, under den tiende buktafestivalen. Fra venstre: Sander Bærøy Johansen og William Helgland. Foto: Bjørn Lockertsen

ROCKERETUR Calexico returnerer til Bukta med nye bandmedlemmer og ferske låter. TEKST: Jørn Myreng Siden sist gang Calexico spilte på Buktafestivalen i 2007, har de gitt ut to album, senest i fjor. Gitarist og vokalist i det amerikanske bandet, Joey Burns, mener at det ikke skal mye til for at lyden i et band blir endret opp igjennom årene. – Lyden endrer seg hver gang man opptrer og for hvert år som går. Man kan føle at den vokser og endres. Lyden blir til og med endret når man får nye bandmedlemmer eller bare inviterer noen venner for å spille med. Når vi hadde Europaturné med vårt nye album «Algiers» fikk vi masse tilbakemeldinger om hvor mye mer dynamisk vi var. Til og med de som hadde sett oss flere ganger var imponerte. Calexico kommer til å stille mannsterk til sommeren med hele syv musikanter, hvorav tre av dem er nye medlemmer.

– Jairo Zavala på stilgitar og elgitar fra Madrid, Ryan Alfred på kontrabass og elbass fra Tuscon og Sergio Mendoza på piano, trekkspill og vihuelagitar også fra Tuscon er nye bandmedlemmer, forteller Burns.

Utelukker ikke bading

Selv om Calexico har spilt på Buktafestivalen for seks år siden, håper frontfiguren deres at publikum kommer til å ta dem like godt imot i år. –Jeg håper på at de kommer til å være like spente som vi er når vi entrer scenen. Jeg elsket hele settingen på festivalen sist gang vi var der, så jeg lurer på hva som kan ha endret seg etter seks år. – Hva kan publikum forvente av dere når dere opptrer? – Vi kommer til å kose oss på scenen. Jeg er sikker på at stemningen og energien fra live-opptredenen vår kommer til å bli morsomt å se på. Hvem vet, kanskje noen i bandet kommer til å bade i havet etter vi har vært på scenen. Og Bukta-publikummet kan fort høre noen helt nye sanger fra Arizona-bandet.

Tidligere rusmisbrukere er i dag en viktig ressurs for Buktafestivalen.

i året. Nå er vi rundt 20 fra kafeen, men flere av dem som før har jobbet som frivillige gjennom Kafé X melder seg nå som frivillig rett til Buktafestivalen, forteller Larsen. Integreringen fungerer med andre ord utmerket.

TEKST: Stian Saur

Ølglass blir penger

Det som i dag er et bunnsolid samarbeid og som gir Bukta arbeidskraft og Kafé X klingende mynt i kassa, startet med noe som forsiktig som en henvendelse om å få noen gratisbilletter til festivalen for flere år siden. Bukta-sjef Robert Dyrnes husker ennå telefonsamtalen med Asbjørn Larsen, daglig leder på Kafé X. – Han lurte på om de kunne få noen gratispass til festivalen fordi han hadde lyst å sende noen av brukerne på festival. Jeg sa at de kunne de, men foreslo å få til et samarbeid for kafeen stilte opp med folk som kunne jobbe som frivillig. På den måten fikk de både jobbet, og gått på festival.

Integrering

Kafeen jobber for å hjelpe tidligere rusmisbrukere tilbake i samfunnet når de har blitt rusfri. Integrering er en viktig del av jobben, og Larsen er i dag veldig glad for utfordringen som ble gitt. – Vi har hatt så mange som 30 frivillige på Bukta

Kafé X stortrives i Bukta, hvor de blir tatt godt vare på og nå er det slik at alle glassene som brukes på festivalen kan gjenvinnes. For å få folk til å levere inn glassene heller enn å kaste de fra seg, ble det laget en panteordning hvor festivalen gir ei krone til Kafé X per glass. – Og folk er veldig flinke til å levere inn glassene. Det sparer oss for en stor ryddejobb, sier Dyrnes. Samtidig får kafeen sårt tiltrengte kroner. En vinn-vinn-situasjon. Asbjørn Larsen forteller at Bukta-gjenger har spredt mye glede blant Kafé X-brukerne, også utenfor festivalsesongen. De har en årlig julegrøt-fest før jul og en grillfest i sommerhalvåret. – I tillegg bruker de å være innom her å steke vafler fra tid til annen. Det er superhyggelig, skryter Larsen. Han gleder seg til festivalen, som langt på vei dikterer datoene for hans egen ferie. – Ja, jeg kommer hjem i tide til festivalen. Den må man bare ha med seg. Både fordi det er sosialt

CALEXICO: Bandet vil spille med hele syv musikere på scenen under Bukta. Foto: Presse

«Maybe on Monday» – Vi har begynt å brainstorme hjemme i Tuscon, hvor vi kom opp med noen interessante idéer. Jeg håper vi får prøvd noen av dem under sommerturnéen. Kanskje vi får spilt noen i Tromsø også, sier Burns som legger til at de kommer til å lansere en ny EP under Europaturnéen. Den har fått navnet «Maybe on Monday». – Den vil vi ha for salg under denne europaturneen i tillegg til et livealbum fra Brüssel som ble tatt opp sent i 2012, som heter «Ancienne Belgique Volume 2». Joey Burns selv gleder seg til å komme tilbake til Tromsø. – Vi elsker å spille i Tromsø og Norge generelt. Det er der vi finner den beste kaffen. Med all det dagslyset dere har og masse koffein, er jeg sikker på at vi kommer til å ha masse tid til å se de lokale omgivelsene og treffe nye og gamle venner, forteller Burns som avslutter med at han ennå bruker den svarte «Fucking North Pole Records» t-skjorten som han kjøpte i Tromsø for seks år siden.

og hyggelig, men også fordi man alltid får seg noen skikkelig gode aha-opplevelser på musikkfronten, avslutter Larsen.

PANTER: Asbjørn Larsen i Kafé X og festivalsjef Robert Dyrnes oppfordrer publikum til å pante halvliterglassene ved en av festivalens miljøstasjoner. Det gir cash i kasse til kafé X. Foto: Håvard Kristoffersen Hansen

Xtremt bra samarbeid

NYTT OG GAMMELT: CC Cowboys lover å gi litt av hvert når bandet spiller på Buktafestivalen for aller første gang. Per Vestaby - bass, Agne Sæther - trommer, Magnus Grønneberg - vokal, gitar, perkusjon, Jørn Christensen – gitar. Pressefoto: Per Heimly

«Vi kommer til å spille sanger fra alle platene, og det vil bli både kjente og ukjente sanger»

«Tigergutt»

– Magnus Grønneberg, CC Cowboys

og cowboykrutt CC Cowboys lover å sette fyr på Buktasletta med nye og gamle slagere. TEKST: Åse Hjelvik Mye har skjedd siden debutskiva «Blodsbrødre» kom ut i 1990. Ikke bare ble CC Cowboys kåret til årets nykommere under utdelingen av Spellemannsprisen samme året, men de har også produsert en rekke låter som har blitt obligatorisk materiale i platespilleren for mange nordmenn. «Tigergutt», «Harry» og «Vill, vakker og våt» bare for å nevne noen.

Lang fartstid

Spilte på Alfheim

I løpet av sommeren skal bandet fra Fredrikstad spille nærmere 40 konserter landet rundt. Blant annet står Tromsø og årets Buktafestival for tur. Vokalist Magnus Grønneberg forteller at gjengen gleder seg til å opptre i Tromsø. – Det kommer til å bli hyggelig å spille på en festival som vi ikke har vært innom tidligere, sier Grønneberg. Sammen med gitarist Jørn Christensen, bassist Per Vestaby, gitarist Kyrre Fritzner og trommis Agne Sæther skal han levere en musikkpakke av både gamle og ferske låter til Bukta. – Vi er opptatt av å underholde, også på denne festivalen. Bukta høres ut som en festival vi har deltatt på før, sier vokalisten, og leggere til at han har gode minner fra Tromsø.

For selv om Grønneberg og co spiller for første gang på Bukta denne sommeren, har Tromsø sett dem før. I 2008 stod de på Alfheim stadion under Alfheim Live sammen med blant annet artisten Bryan Adams. Grønneberg lover at de skal sette fyr på Buktasletta under årets festival, med låter fra første til siste side i katalogen: – Vi kommer til å spille sanger fra alle platene, og det vil bli både kjente og ukjente sanger. Jeg tror dette kommer til å bli et trivelig møte med Tromsø.

ULF LUNDELL (S) DUMDUM BOYS CAZADORES SIRKUS ELIASSEN HONNINGBARNA

17. -20. JULI BILLETTER: www.billettservice.no

For mer info: rootsfestivalen.no

BRØNNØY KOMMUNE

ÅGE & SAMBANDET KURT NILSEN

HOTELS

NORSK KULTURRÅD

IDA JENSHUS VIOLET ROAD THE PRETTY THINGS (UK) Arrangør:

BUKTA ROCKER MOT NYE HØYDER! Gitarsoloene stiger helt til midnattssola. Bassen dundrer over Kvaløyas fjell. Blytunge riff fyker over Atlanteren, sirkulerer rundt jorda – og returnerer like heftige tilbake langs Mellomveien.

Bli en del av rockens uendelige kretsløp. Opplev BUKTA – les NORDLYS!

«folkets»

band Hekla Stålstrenga driver kanskje ikke helt folkemusikk, men heller musikk for folket. TEKST: Rikke Lange Hekla Stålstrenga ser ut til å være overalt i disse dager. Etter at et innslag på NRK-programmet «Folk» tok for seg bobilturneen deres fra i fjor har platesalget gått til himmels og de har fått tilbud om spillejobber over hele landet. At de er inne i en god periode kan man vel ganske trygt fastslå. – Det har skjedd veldig mye i det siste og telefonen til vår bookingansvarlige har gått i ett, noe som er ganske morsomt. Det ble en liten eksplosjon i etterspørselen etter at vi var på NRK, og nå har vi en veldig travel sommer og høst i vente, forteller Tore Bruvoll. – Det føles litt som om det har løsnet. Vi har funnet vår «sound» og når vi lager en sang nå så vet vi med en gang at det er en Hekla-låt. Navnet vår har blitt mer etablert, føler jeg. Nå er det flere som i alle fall har hørt om oss, om ikke på oss. Det har jo skjedd over tid, og vi spilte jo for utrolig mange mens vi var på bobilturne og årene i forveien, ikke bare for alle dem som så oss på TV, sier Ole-Jakob Larsen.

«Det føles greit at vi har vår egen sjanger enn at vi skal plasseres inn i noe annet hvor vi ikke passer inn» – Tore Bruvoll, Hekla Stålstrenga

Stas med Bukta

Hekla er kanskje ikke det man tradisjonelt sett forbinder med rock, men bandet synes det er veldig stas at de har fått æren av å åpne festivalens siste dag på hovedscenen. – Bukta-programmet har blitt mye bredere med årene, og vi skal gjøre så godt vi kan for å få folk til Telegrafbukta tidlig på dagen. Forhåpentligvis blir været kanon slik at folk vil ta vorspielet der, men vi har spilt ute i all slags vær vi og stiller beredt. Kronprinsen har jo bursdag så det må vi jo gjøre stas på. Jeg spilte på Little Henrik med Northern Lies for et par år tilbake og det var veldig gøy, men som en som har vært i publikum på Bukta sikkert syv år er det utrolig stas å skulle spille på hovedscenen. Jeg gleder meg enormt. Vi spiller både på små og store scener, men det er noen låter som jeg gleder meg skikkelig å spille på en stor scene hvor vi får boltret oss, forteller Anne Nymo Trulsen. Bruvoll deltar for første gang på festivalen i år mens Larsen mener bestemt å ha sett Kent ett år på festivalen.

Råere Hekla

Foto: Brynjar Erdahl

For litt siden slapp bandet deres nye singel «Båtbygger Jo» fra deres tredje album, hvor også singelen «Folketonen» også blir å finne, som kommer

ut i butikkhyllene 2. september. Bandet har vært Spellemann-nominert for begge deres foregående album uten å rekke helt opp. Dere ble spilt inn over en intens uke i Store Studio i Bodø i mars og viser en ny side av bandet. – Det nye album er litt mer Bukta-vennlig. Litt mørkere tekster, til mer vokalpreget og til tider episk. Et råere Hekla om du vil. Vi har spilt sammen så lenge nå og alle kommer fra forskjellige musikalske bakgrunner, og det har blitt en mer kollektiv prosess når vi lager musikk. Tekstene er veldig mørketidsinspirert og lydbildet er røffere. Det vil også være fine ballader og det fansen forventer av oss, så jeg tror ingen vil bli skuffet. Vi er i alle fall veldig fornøyde med resultatet, sier Nymo Trulsen.

Kanskje ikke folkemusikk

Hekla Stålstrenga har mange puttet i båsen folkemusikk, men bandet er ikke helt enig. – Om vi spiller folkemusikk blir det i ordets brede betydning. Om vi hadde sunget på engelsk, hvilken sjanger hadde folk puttet oss i da? Det er en akademisk diskusjon internt i bandet om forskjellen på folkemusikk og tradisjonsmusikk, og vi har bare blitt enig om at vi spiller i Hekla-sjangeren. Vi har trøorgel, banjo, gitar, kontrabass og en veldig akustisk sound. Det føles greit at vi har vår egen sjanger enn at vi skal plasseres inn i noe annet hvor vi ikke passer inn, sier Bruvoll.

Flytende

FLYTESCENE I BUKTA: NOFI og Lerøy Aurora gir Bukta denne scenen i en noe spesiell bursdagsgave. Scenen bærer 100 publikummere, og det vil bli spilt tre eksklusive konserter der. Illustrasjon: NOFI

scene

Bukta får ny scene i bursdagsgave. Nå blir det konserter på havet! TEKST: Bjørn Lockertsen Bukta har fått sin fjerde scene, og den er intet mindre enn spektakulær. Scenen, som er en bursdagsgave fra Lerøy Aurora og NOFI, flyter nemlig på «bøljane blå». Ideen ble sådd under et møte med Bukta og NOFI for ett og et halvt år siden, men på grunn av at det kom så tett opp mot Bukta ’12, forble flytescenen bare en ide. – Vi gikk fra møtet og tenkte ikke så mye mer på det de neste månedene men da det nærmet seg høsten i 2012 ble vi igjen kontaktet av Bukta. Noen hadde tydeligvis tatt tenning på vår «ville ide» og lurte på om ikke dette kunne være Bukta sitt tiårsstunt!, forteller Torgrim Rørtveit, daglig leder på NOFI.

Elleve tonn

Dermed startet de opp et forprosjekt for å finne ut om ideen var gjennomførbar. Og da havbruksaktøren Lerøy Aurora hev seg med på laget, begynte bitene å falle på plass. Scenen bygges i Eidkjosen, og hele herligheten vil veie elleve tonn når den er ferdigbygd. Før festivalen skal den slepes til Telegrafbukta av Lerøy Aurora. – Der vil den bli forskriftsmessig fortøyd og de siste monteringer/tilpasninger gjennomført i dagene før åpningen av årets Buktafestival, forklarer NOFI-sjefen. Han legger til at det er lagt stor vekt på gjenbruk av den unike flytescenen. – Akkurat det har vært et avgjørende punkt for om prosjektet kunne gjennomføres. Scenen er designet slik at den etter bruk i Bukta tas tilbake til Eidkjosen, deles opp og bygges om til flytebrygger som Lerøy Aurora skal benytte på flere av sine lokaliteter, opplyser han. Kostnadene for scenen vil han ikke avsløre, ettersom det er en bursdagsgave til Bukta fra Lerøy Aurora og NOFI, som for øvrig også har jubileum i 2013. (Lerøy Aurora 10 år og NOFI 35 år).

MARA: Bandet Mara & The Inner Strangeness spiller en rockehistorisk konsert på flytescenen, hver dag under festivalen. Foto: Presse

Vi leier ut ! Alt du trenger til ditt arrangement.

Partytelt til bryllup og fest med tilbehør som bord og stoler, eller bord og benkesett. Belysning og varme.

Fra spøk til realitet

Avtroppende festivalsjef Robert Dyrnes digger at Bukta får en flytescene på tiårsjubileumet. – Da vi startet festivalen for ti år siden og sa at vi skulle ha den i Telegrafbukta, var det noen som spøkte: Hvor skal dere ha scenen da? På havet? Og nå får vi det!, sier Dyrnes og ler. Det er bandet Mara & The Inner Strangeness som får æren av å spille på flytescenen – hver dag under festivalen. Torsdag for publikum, fredag for partnere og lørdag for frivillige. – Vi gleder oss veldig og er veldig takknemlig for å få spille der. En hel scene for oss selv… Fantastisk!, sier vokalisten i bandet, Marita Isobel Solberg.

Kun tromsømusikk

Mara & the Inner Strangeness skal spille tromsømusikk fra dobbeltvinylen «Tromsø brenn!» (Se side 39), og konsertene vil inneholde performative ting og installasjoner. Rørtveit forklarer at det er satt en begrensning på 100 publikummere om gangen på flytekonsertene, så det er ingen tvil om at det blir eksklusive show på mer enn én måte. – Helt til slutt. Skal du selv på Bukta? – Klart jeg skal! Har vært på Bukta tidligere år, så fremst jeg har vært i Tromsø. Denne gangen blir ferien utsatt til etter Bukta!, avslutter Rørtveit.

Vi leier også ut stillaser, lifter, maskiner, jord og hage utstyr, lagercontainere. Arb. brakker, byggeplassgjerder. Vi monterer og demonterer stillas.

www.byggesystemer.no

Ring oss på 04800 – hele døgnet, alle dager.

A for Alltid åpent dnb.no

9 av 10 som søkte høyere utdanning etter Sonans har allerede startet sine studier. Velg mellom kurs i forskjellig tempo, med mulighet for både dag- og kveldsundervisning. Som privatist hos oss får du oppfølgingen du trenger.

SONANS ØNSKER ALLE EN GOD FESTIVALSOMMER!

For mer info: SMS A12 til 2242 Ring 77 60 65 00

sonans.no/trom

11. - 13. juli 2013 inviterer Havfolket til feiring av gudinnen Sanna, det evige lyset og kjĂŚrligheten til Nordlandet.

www.trena.net

TOBBEN OG ERO: Jan Ero Olsen og Torbjørn Willassen, her fra glansdagene. Duoens låt «Skammens terskel» havnet på samleplata. Foto: Nordlys

GJENSYN MED

TROMSØROCK 50 år med rockehistorie er samlet på en splitter ny samleutgivelse. TEKST: Bjørn Lockertsen Festivalsjef Robert Dyrnes elsker vinyl. Nå har han - i sitt avslutningsår som festivalsjef – plukket evigmodne frukter fra Tromsøs brede rocketre, og satt de sammen til en firesiders festpakke som gis ut i forbindelse med festivalens jubileum. Samleutgivelsen gis ut på en dobbel vinyl, og heter «Tromsø brenn!». Platene inneholder 28 låter fra like mange tromsøband og -artister. – Hvordan har jobben vært med å plukke ut låtene? – Å velge ut de 70 første låtene var greit, men så må man kutte ned…, sier festivalsjefen, som også driver platebaren Backbeat. Han beskriver det endelige utvalget som vanskelig. – Å kutte de tre siste låtene var jævlig kjipt. Låtene spenner seg fra 1963 til 2013, og det skal godt gjøres å ikke kjenne igjen et og annet band på lista. – Det er nøyaktig 50 år siden The Jet Blacks gikk i studio, forteller Dyrnes. Noen av bandene, som The Pussycats, vil vel mange anse som selvskrevet på en slik utgivelse. På denne platen bidrar de med «Purdy Patsy». Andre artister på plata, som kanskje er litt mer ukjent for den yngre garden, er Modsmen Sect og The Jet Blacks. Også tromsøduoen Tobben & Ero er å finne på samleplata. – Det er veldig tøft. Artig!, utbryter Jan Ero Olsen da han får høre at låta deres, «Skammens terskel»,

SØT HÆVN: Punkerne fra Søt Hevn er plukket ut til å bidra på plata med «Heksa på Skaugum». Foto: Presse

er tatt med. Han setter spesielt stor pris på å få være med, tatt i betraktning alle rockeartistene som Tromsø har fostret over de siste 50 årene. – Når man tenker på alle de nye gruppene som startet opp over årene. Det var jo grupper på grupper på grupper. Både jentegrupper og guttegrupper. Det er jo nok å ta av, så det er artig at man blir husket på. Det var storsinnet og tøft! Jeg føler meg beæret, sier han fornøyd. Utgivelsen er et dobbeltalbum på vinyl, og finnes kun i 500 eksemplarer. Blant de mer moderne innslagene på lista, er Turdus Musicus - Migonádjá, Thee Mono Sapiens – So Long og The Considerate Lovers - River High pt. 2.

VINYL: Slik ser coveret på Tromsø Brenn! ut.

Mara & The Inner Strangeness spiller låter fra plata på buktafestivalens flytescene! PULP VIXEN: Er et av de 28 bandene som har fått plass på utgivelsen. Bandet var aktiv på starten av 2000-tallet, og spilte blant annet på Quart-festivalen. Jentebandet ga ut Teaser EP (2002) og Toxic (2000), og fikk etter hvert Violet Roads Herman Rundberg bak trommesettet. Foto: Mariell Tverrå Løkås

SØKER FRIVILLIGE: Fra venstre: Esben Hoås Rygg (frivilligkooridnator), Lasse Pettersen (produsent), Egil Bye Damsgård (gruppeleder transport), Martin Osima (gruppeleder området) og Stefan Amlie (gruppeleder salg). Foto: Bjørn Lockertsen

«Frivillige får møte mange andre trivelige folk, og det er mange sosiale happenings» – Esben Hoås Rygg, Frivilligsjef Disse gutta vil ha deg med på frivillig-laget. TEKST: Bjørn Lockertsen Buktafestivalen er helt avhengig av frivillige som hjelper til. Derfor tas festivalens tannhjul ekstra godt vare på.

– Sosialt

– Fordelen med å være frivillig på Bukta er at det er sosialt, forteller frivilligsjef, Esben Hoås Rygg. Han har vært ansvarlig for festivalens frivillige i flere år, og trives tydeligvis godt med det.

MASKINERIET – Det er trivelig å være frivillig, og man får oppleve ting og festivalen på en annen måte enn vanlige besøkende, sier han. Enkelte tror at frivillige er det fordi de har lite penger. Dette kunne ikke vært lenger fra sannheten, ifølge Rygg. – En spørreundersøkelse fra i fjor viser at det ikke stemmer. Folk er frivillig fordi de ønsker det. Det viser at det funker, og det er bra.

Eksklusivt selskap

I fjor laget festivalen en helt egen kick-off, eksklusiv for de frivillige som arbeider på festivalen. – Frivillige får møte mange andre trivelige folk, og det er mange sosiale happenings. I fjor var det et bra kick-off, og det skal vi ha i år også.

Under årets festival vil de frivillige få oppleve én av de tre supereksklusive jubileumskonsertene som skjer på en scene på havet. Den som arbeider frivillig kan jobbe som sjåfør, bartender, miljøarbeider, økonom, publikumsvert eller rigger. – Men dere er jo bare gutter her. Tar dere i mot jenter også? – Ja, selvfølgelig!, ler Rygg og oppfordrer alle som ønsker en kul festivalopplevelse som frivillig, til å ta kontakt.

Bandet uten fast trommis

«Det kommer til å bli et jævlig bra show» – Knut-Oscar Nymo, Oslo Ess

OSLO ESS: Bandet kommer til Tromsø med Motorpsychos trommeslager, Kenneth Kapstad. Til vanlig er de bare tre i bandet. Fra venstre: Peter Larsson (gitar) Åsmund Lande (vokal) og Knut-Oscar Nymo (bass). Foto: Michaela Klouda/Presse

Nå tar Oslo Ess med seg Motorpsycho-trommisen til Bukta. TEKST: Jørn Myreng Gruppen bestående av Åsmund Lande på gitar og vokal, Peter Larsson på gitar, Knut-Oscar Nymo på bass og Einar Stenseng på keyboard, har ingen fast trommis. – Vi har tre kompiser som bruker å hoppe inn om de har tid, forteller bassist, Knut-Oscar Nymo som legger til at de andre trommisene de bruker er Håvard Takle Ohr fra El Cuero, og Mats Golden. Nå har de med seg Kenneth Kapstad til Tromsø. – Det er litt artig å spille med Kenneth siden vi er Motorpsycho-fans, ler Nymo. Å veksle mellom trommeslagere kan fort bli et problem for flere band, men ikke for Oslo Ess. – Vi har spilt såpass lenge sammen nå og alle kjenner til sangene at det som regel går av seg selv.

Dersom vi har noe nytt vi vil teste ut så sender vi soundtrack til trommisen, så får det bare briste eller bære når vi spiller det under konserten.

Har spilt «overalt» i Tromsø

Det relativt nye punkrock-bandet har fått et fint forhold til Tromsø, og har spilt på steder som Blårock, Driv, Bastard Bar og Backbeat. – Vi sier til oss selv at når vi har spilt på buktafestivalen, så har vi rundet hele Tromsø. Jeg tror vi har kommet så ofte tilbake fordi vi har blitt tatt så godt i mot av publikum, sier Nymo. I fjor spilte de på Driv under «Bukta i byen» som foregår når konsertene i Telegrafbukta er avsluttet. – Nå har vi jo gått ett hakk opp og det er veldig artig. Det er utrolig gøy å få spille på selve buktafestivalen. Dette er en festival man har hørt om, og er en av de større rockefestivalene. – For oss så er festivalsommeren høydepunktet, og da regner jeg med at jeg snakker for andre artis-

ter også. Da får vi lønn for strevet som vi har gjort resten av året, i tillegg til at vi møter kjente folk. Bare under Bukta-festivalen møter vi The Good The Bad & The Zugly, Honningbarna, Kvelertak og Nikkelby Lufthavn som vi har spilt sammen med tidligere.

Lover show

Det kommer til å bli et annerledes Oslo Ess som spiller på Bukta enn hva man har hørt tidligere: – Vi kommer til å spille låter fra begge albumene våre pluss noen nye låter som holder på å produsere. Vi prøver å variere musikken vår litt, samtidig som vi fornyer de gamle låtene våre. – Så publikum kommer til å like det de hører? – Ja, det kommer til å bli et jævlig bra show. De kommer til å svette like mye som man gjør på trange rockeklubber, ler Nymo.

Her settes

de edle dråpene Bryggerimester Rune Andreassen satser på eksklusivt Brown Ale. TEKST: Bjørn Lockertsen Det har blitt en tradisjon å brygge et eget eksklusivt Bukta-øl til festivalen, og jubileumsåret er selvsagt intet unntak. I år er det litt spesielt, for det er første gang at spesialølet fødes utenfor Tromsø sentrum. Bryggerimester og Bukta-elsker Rune Lennart Andreassen er mannen med ideen. I anledning 10-årsjubileumet har han utviklet noe helt spesielt.

Bilder fra bryggingen

Eksklusivt brygg

– Det blir en Brown Ale med amerikansk Cascade humle, forteller han. For de som falt av allerede der, forklarer Andreassen nærmere: – Det er en aromatisk humlet, lett krydret og leskende Ale, med god fruktighet, som vil passe godt til herlig Rock n roll i Bukta, sier han. Buktabrygget holder respektive 4,7 prosent alkohol, i motsetning til det skumle sterkølet som ble utviklet i 2010. Det var et klassisk tysk hveteøl med 7,2 prosent alkohol, og en aromatisk smak av humle. Året etter gikk han ned til 6,6 prosent alkohol med et hveteøl som var velegnet til fisk og skalldyr, I fjor skapte han «Steam beer», med blant annet ingefær.

Roy fyller ølet in n på gjæringsta nken hvor det sk gjære en uke og al modne i 3 uker. Litt Witchcraft og Kadavar vil bli sp ilt for ølet underv eis :) nd. le med stødig hå Roy doserer hum len m hu ead sc Her tilsettes Ca

Ny fabrikk

Men det er ikke Andreassen selv som har stått for bryggingen i år. Den har han overlatt til den beste: – Ølet ble brygget i nyfabrikken på Nordkjosbotn av vår mest erfarne brygghusoperatør, Roy Jacobsen. Han har brygget øl på Mack siden 1972 og har dermed vært delaktig i å brygge 800 millioner halvlitere (cirka 10 mill. liter per år) siden han startet. Det står det stor respekt av! Buktaølet er derfor i de beste hender, avslutter bryggerimesteren.

s fra whirlpool Vørterprøven ta

ROCK HARDT ROCK RENT! Råvareansvarlig Tommy Markussen henter ut kvalitetshumle fra kjølelageret

Lærling Sandra Ste inv temperatur på gjæ ik styrer rin kyndig hånd. Hun gstank med er det mannsdomine eneste jente i rte Mack og gjør en kje ølprosessen på mpejobb :)

Egil Kalstad og Bø rge Nilsen står kla r foran filtertanke Pils. De har begge ne med jobbet med filtrer ing og pasteurisering Mackøl i over 20 år. av Om 1 måned vil de filtrere og pasteur Buktaølet også. isere

Bukta og Remiks fikser miljøet! Remiks håndterer avfallet på Bukta og er stolte av å holde festivalen ren. Vi bruker selvfølgelig bioglass, som blir kompostert til jord. Fra rock er du kommet – til jord skal du bli!

Trenger du avfallscontainere og miljøvennlig avfallshåndtering? Kontakt Remiks!

er seg til rimester gled ge yg Br en rm meget va hvor koking ck in July! En rterpannen ro vø d merbe ve e m er so pe th et Let hjulpet av g står her op Je dt li go Ju , i l et m aø i rom kaldt Bukt t 50 grader det er sikker foregår og josbotn. varmt Nordk

www.remiks.no | 77 60 19 00 |

Gram

r e r e l u t o gra

10 d e m B u k ta

t e e l i b -årsju

- penger å hente! MUSIKERNES, ARTISTENES OG PLATESELSKAPENES VEDERLAGSBYRÅ