DET
GRØNNE SKIFTET
Godt i rute Det Grønne skiftet er en global utfordring, men mye av jobben må gjøres av lokalt næringsliv og lokale myndigheter. Her kan du lese mer om lokale bedrifters satsinger og deres bidrag til Det Grønne Skiftet. Se side 13 til side 25
Alcoa – i verdensto på grønn aluminiu
- Alcoa er den desidert største private bedriften i Vefsn målt i antall ansatte. Flere store prosjekter skal nå gjøre en allerede grønn bedrift enda grønnere.
- Vi er i klassen blant verdens mest miljøvennlige aluminiumsverk. Vi har et svært lavt CO2-avtrykk og produserer aluminiumen vår med grønn energi, fra vann og vindkraft. Mer enn 70% av verdens aluminiumsproduksjon er produsert basert på gass eller kullkraft som gir et utslipp som er 3 og 5 ganger så høyt per tonn metall. Et utslipp på 400 000 tonn per år fra verket betyr jo likevel at vi har noe å jobbe med, sier prosessutviklingsleder Ellen B. Myrvold hos Alcoa. Store deler av Europas bilindustri på kundelisten Valseemner fra Mosjøen valses ned til tynne coiler som bl.a. brukes til å produsere brus og ølbokser, et produkt som setter store krav til renhet og mekaniske egenskaper. Ingen vil vel ha hull i boksen før den åpnes eller ha spor av giftige stoffer i kontakt med maten. Aluminium boks lokk med opphav fra Mosjøen utgjør om lag en tredel av markedet i Europa. Vi leverer også valseemner som brukes i karosseri og strukturelle komponenter i bil, samt et betydelig volum til den europeiske maskineringsindustrien. Det andre hovedproduktet støpe legeringer smeltes om hos våre kunder og benyttes hovedsakelig til av store og små bildeler. Det er derfor stor sjanse for at bilen din inneholder deler som har sitt opphav i Mosjøen, smiler Myrvold Med aluminiumsproduksjon betyr det at verket går døgnet rundt, året rundt. Elektrolyseovnene kan ikke stenges av, da fryser elektrolyseprosessen og mye metall går tapt. Vår lengste strømstans noensinne var 6 timer på 70 tallet da stormen blåste saltvann fra havet opp i fjellet slik at trafoene slo ut. I nyere tid er
DET
GRØNNE SKIFTET
strømstansen i 2014 på om lag 2 timer det lengste vi har måtte tåle. Planlagte stanser er vanligvis mindre enn 15 minutter og aldri mer enn 1 time. Strømmen har dermed stått på uten stopp siden 1958, gjennom 2 store ombygginger av elektrolysen fra Søderberg til mer miljøvennlig Pre-baked teknologi Bærekraftig produksjon handler jo også om å ta i bruk ny teknologi som kan bidra med å ta ned belastningen på miljø og samfunn.
Stort varmetap For en så stor industribedrift er det ikke bare strømforbruket som kan være en utfordring sett fra et grønt perspektiv. - Fra produksjonen vår har vi et årlig varmetap på rundt 30-40 prosent, som i vår størrelsesorden kan holde varmen i 90 000 norske husstander. Vi har et samarbeid med Mosjøen fjernvarme som henter ut om lag 1% av dette. Men vi jobber med flere forskningsmiljøer for å se om det er andre industrier som kan bruke dette varmeoverskuddet. Blant andre er oppdrettsnæringen, fôrprodusenter og drivhusnæringen aktuelle. Kundene stiller krav Det er ikke bare nærmiljøet og den globale klimasituasjonen som gjør at Alcoa jobber målrettet med å bli enda grønnere. Også kundene deres stiller stadig større krav. - Vi ser at kundene våre i stadig større grad er opptatt av at aluminiumen de kjøper hos oss skal være bærekraftig. Her er selvfølgelig det å ha minst mulig CO2-avtrykk i produksjonen viktig, men også avfall og andre utslipp, sosiale forhold for de ansatte, forholdet til nærmiljøet og likestilling i bedriften er viktig for å være bærekraftig over tid. Der har vi i Mosjøen og Norge en stor fordel med at vår kraftproduksjon kommer fra fornybarkraft, 3-partssamarbeidet i arbeidslivet har drevet frem gode strukturer for å involvere alle de ansatte i utvikling av bedriften og, om vi ikke akkurat har balanse i kjønnsfordelingen så er det i alle fall rom for alle i vår bedrift Bærekraft handler jo om at en bedrift har sunn økonomi, rettferdige forhold og setter minst mulig merker etter seg, dette har Aluminiumsindustrien laget en sertifiseringsordning for, hvor Alcoa Mosjøen er sertifisert, selskapet og bedriften har også satt seg tøffe mål innenfor bærekraft, og her er hele verdikjeden fra gruvene hvor råstoffet utvinnes til resirkulering av produktene med. De som produserer med energi fra gass har tre ganger så stort CO2-avtrykk som oss, og de som produserer med kull har ti ganger så stort avtrykk, forteller hun. Med myndighetene som partner Også norske myndigheter er svært opptatte av at industrien skal være så ren som mulig. - De har lenge hatt en aktiv miljørolle overfor industrien. Det har ført til at vi er i front når det gjelder rensing og dermed har lave utslipp i Norge.
Men det er ikke bare på utslipp fra fabrikken og på kraftproduksjon Alcoa har fokus på. - Vi har jobbet mye med robotisering, automatisering og digitale teknikker, og samarbeider med våre leverandører om det. Vi har verdens eneste selvgående elektriske kjøretøy i elektrolysen vår. Det har stor betydning for utslippene våre siden kjøretøyene her går døgnet rundt hele året har disse 4 kjøretøyene redusert dieselforbruket tilsvarende 300 personbiler per år, påpeker Myrvold.
– Folk i Mosjøen skal være stolte av oss Fokus på lokalsamfunnet er en selvfølgelighet for Alcoa som jo tross alt ligger midt i byen. - Vi er også med og opprettholder Mosjøen som samfunn, og det er en viktig del av vår bærekraftstrategi. Vi skal leve med, for og av lokalsamfunnet vårt, og være en hjørnesteinsbedrift folk kan skryte av å være stolte av. Det innebærer også at Alcoa er kunde til vindmølleparken som Eolus bygger på Øyfjellet, derifra kommer en tredjedel av den grønne strømforsyningen vår de neste 15 årene.
Vi er i klassen blant verdens mest miljøvennlige aluminiumsverk. Vi har et svært lavt CO2-avtrykk og produserer aluminiumen vår med grønn energi, fra vann og vindkraft. – De ansatte en nøkkelfaktor En viktig faktor for å lykkes med omstillinger i en stor bedrift, er å ha de ansatte med på laget. - De ansatte og fagforeningene er vår viktigste ressurs. Det er en selvfølge, og ingen av våre grønne forbedringsprosjekter hadde gått uten deres innsats, skryter hun. I den forbindelse er det to hovedprosjekter som Alcoa jobber med akkurat nå. Det ene er industriavfall. – Vi deponerer 3.500 tonn brukte ovnsforinger hvert år. Vi har et pilotprosjekt gående nå, der vi ser på muligheten til å resirkulere deler av disse. Så ønsker vi å resirkulere overskuddet av elektrolysebad vi produserer. Det gjør vi sammen med Hydro og Noralf (en av råstoffleverandørene våre) i Odda. Målet vårt er å redusere det farlige deponerte avfallet vårt fra 5000 tonn per år til 500 tonn per år innen Vårt mål er at vi skal klare å være en bærekraftig leverandør av aluminium og en bærekraft i lokalsamfunnet også de neste 60 årene avslutter hun før hun vinker oss av gårde ut i den kalde vinterkvelden.
oppen um Fakta Alcoa i Mosjøen ⊲ Aluminiumsverket har vært i drift siden 1958. ¤ Er med sine 490 ansatte den største private bedriften i Vefsn ⊲ Ansetter i tillegg i overkant av 130 kontraktører på full tid samt en stor og viktig lokal leverandørindustri ⊲ Forbruker rundt 3 TWh strøm i året. Det tilsvarer 2 prosent av hele Norges forbruk, eller forbruket til 120.000 husstander ⊲ Forbruker i tillegg 24 000 tonn naturgass og 100 000 tonn karbon i form av anoder. Dette tilsvarer et kraftforbruk på ytterligere 1,19 TWh per år ⊲ Produserer 200.000 tonn primæraluminium og selger 240.000 tonn aluminiumslegeringer per år
For oss er grønn utvikling et mål -– Vi ønsker å ta en lederrolle i arbeidet med å være en inngangsport for grønn vekst og å etablere grønn industri på Helgeland, sier direktør for forretningsutvikling, Frode Valla hos Helgeland Kraft AS. – Vi er ikke en del av klimautfordringen, vi er en del av løsningen. For oss er også grønne metaller som silisium og aluminium en annen måte å eksportere fornybar kraft på. Å kunne bidra med vårt fornybare overskudd, og å betale tilbake det vi har tatt ut av Nordsjøen ved å eksportere grønn kraft til Europa, er en av mulighetene. Vi må søke nye løsninger, og da er det viktig å også inkludere leverandørene våre, som leverer transformatorer, kabler og stolper, og stille krav til dem, sier Valla. Alt baseres på fornybart Helgeland Kraft har FNs bærekraftsmål nr 17 som rettesnor. - Vi har plukket ut seks av disse som vi jobber ekstra med. Det grønne skiftet handler også om det sosiale, økonomiske og miljømessige. Dette skal være bærekraftig, og Øvre Forsland kraftverk er et eksempel på de tingene vi står for. Alt vi foretar oss skal være basert på fornybare kilder, og bærekraftmål 7 handler om tilgang på fornybar energi til en overkommelig pris.
Bjørnstokk kraftverk i Tosbotn i Brønnøy er et såkalt elvekraftverk som åpnet i 2016, og ligger vakkert til.
DET
GRØNNE SKIFTET
– Ikke bare strøm For Valla er det ikke bare snakk om å lage elektrisk strøm mest mulig miljøvennlig. - Vi vil bidra i forsknings- og innovasjonsprosjekter i overgangen til et fullelektrisk samfunn med fornybare energiressurser som base. Skal man få til noe med fornybart, innen transport og industri, må man ha andre energibærere. Da er det hydrogen, ammoniakk eller biogass noen av kildene. Og alt dette kan produseres fra fornybare kilder – og EU stiller krav til at det benyttes fornybar kraft om de skal kalles grønne.
Vi er med på mye, og føler at vi er i front av utviklingen på mange områder. – Handler også om omdømme For Helgeland Kraft som konsern er det mange faktorer som spiller inn når de satser mot det grønne skiftet. - En ting er å få bedre omdømme i markedet. Men også leverandørene må strekke seg, og sørge for å være en del av den sirkulære økonomien. Dette vil også styrke arbeidsgiveromdømmet vårt overfor unge arbeidssøkere i fremtiden. Vi vet at nye generasjoner er opptatt av det grønne skiftet, og av bærekraft, sier han.
Myndighetene må støtte Elektrifisering av transportsektoren er et stort satsningsområde, der de har kommet langt. – Vi er med på mye, og føler at vi er i front av utviklingen på mange områder. - Vi er også i gang med prosjekter for å se hvordan vi kan bidra til å lade biler, storbiler, busser, ferger og andre båter. Helgeland Havn i Mosjøen er allerede utbygget med landstrøm, Helgeland Havn Horvnes og Mo i Rana Havn KF er i gang med forprosjekt for å gi samme tilbud. Valla fremholder hvor viktig det er at alle gode krefter jobber sammen. - Mange av disse tingene er avhengige av støtte fra myndighetene på dette tidspunktet. Det er ikke lønnsomt å utvikle dem uten slik støtte. Her er Enova sentral. – Helgeland på den grønne gren Helgeland har et optimalt utgangspunkt i så måte. - Vi tror at Helgeland fortsatt skal være et sentrum for vekst. De som beregner forbruksvekst mener at på grunn av industriveksten i området, vil en tredjedel av økningen i strømforbruket komme her de nærmeste ti årene. Vi jobber tett sammen med industrien på Helgeland om utvikling. Et eksempel er Freyr, som har planer om batterifabrikk på Mo. EU sier at all ny kraftintensiv industri må ha fornybar kraft i bunnen. Det gjør at potensialet er svært interessant for oss, som har så mange store, industrielle kunder og et fornybart kraftoverskudd. Det er et konkurransefortrinn som gjør at vi og våre kunder sitter på den grønne gren her på Helgeland, sier han fornøyd. Oppdrettsnæringen møter krav Strømkundene er forlengst ombord når det gjelder kraftprodusentens ambisjoner. – Det er en generell interesse og et ønske fra våre kunder om at det de kjøper av strøm skal være bærekraftig og fornybart. For noen er det miljøet og det fysiske, mens for andre er det hele verdigrunnlaget vi lager strøm på. Det skal være 100 prosent fornybart, og det er viktig for oss at kundene våre er trygge på det. Også oppdrettsnæringen, som er store strømkunder, melder om økte krav fra sine kunder. – Vi ser jo at noen av kundemarkedene til oppdrettsnæringen har begynt å stille krav om grønn energi i produksjonsprosessen. De sier at vi vil ikke kjøpe laksen deres om dere ikke har dette på plass, og det er vi villige til å betale ekstra for, avslutter Valla.
n industril!
Fakta Helgeland Kraft AS ⊲ Eies av 14 kommuner på hele Helgeland. ⊲ Konsernet har 265 ansatte, og produserer 1400 GWh i året. Det tilsvarer forbruket til 44.000 private og næringslivsbrukere på Helgeland ⊲ Virksomhetsområdene vannkraft, nett og strømsalg er organisert som egne forretningsområder
Vi skal være et nav og ei drivkraft for fornybar energiomsetning på Helgeland. Målet er et nullutslippssamfunn. Vi tror at elektrisitet er en hovednøkkel til det grønne skiftet, og en viktig del av løsningen på klimautfordringene, sier direktør for forretningsutvikling, Frode Valla hos Helgeland Kraft.
– For oss er slam I fremtiden skal forbrukerne se symboler på varene de kjøper, som viser hvilken avfallspose de skal i etter bruk. Dette prosjektet er i gang allerede, sier kommunikasjonssjef Toril Haltbrekken og administrerende direktør Håkon Johansen hos SHMIL.
Ved siden av plast, er mye av avfallet som håndteres av SHMIL papp og papirprodukter. –Men fra 2012 til 2020 har vi halvert avfallsmengden fra 36,3 til 18.9 kilo papir per innbygger per år, forteller Haltbrekken.
DET
GRØNNE SKIFTET
De rundt 40 ansatte ved SHMIL og Retura jobber målrettet mot en grønnere hverdag.
m og avfall gull! - Vår visjon er at sammen gir vi avfall verdi, forklarer administrerende direktør Håkon Johansen og kommunikasjonssjef Toril Haltbrekken hos SHMIL. Vi møter dem på hovedkontoret like nord for Mosjøen. Det er hektisk aktivitet på anlegget. Tunge kjøretøy kjører ut og inn, og store mengder med papp og poser skal sorteres, pakkes og organiseres for gjenvinning. Ute er det kaldt og blå himmel. En svak eim av avfall røper at dette er et stort, regionalt resirkuleringsanlegg for 22.000 husstander og hytter. – Driver 100 busser på biogass - Vi tar slam og avfall og lager gull av det. Det gjør vi sammen med abonnentene våre, så nøkkelordet vårt er «sammen», sier Haltbrekken. Matavfallet i de grønne posene går for eksempel til et biogassanlegg i Verdal, Ecopro, som vi er medeiere i. - Biogassen SHMIL og abonnentene i Trøndelag produserer gjennom matavfallet som er i grønnposen, driver over 100 miljøvennlige bybusser i Trondheim, forklarer de. Bærekraft en grunnbjelke Tanken om bærekraft og grønn drift er en grunnbjelke i alt de ansatte rundt om i 11 helgelandskommuner gjør, hver dag. I tillegg jobbes det kontinuerlig og systematisk med å forbedre alle systemer - Vi jobber med flere prosjekter i SHMIL som er forankret i prinsippet om bærekraft og det grønne skiftet. Det handler om å redusere utslipp og gjenvinne avfall. Vil redusere transporten En av de største utfordringene SHMIL har, er at det meste av avfall de får inn, må samles inn med søppelbiler. Når avfallet er prosessert transporteres det ut som råvarer som igjen skal gi nye produkter. Noe av avfallet går også til energigjenvinning i Midt Norges største fjernvarmeanlegg i Trondheim. Innsamling og transport utgjør noen av de største utslippene vi har i SHMIL. For å effektivisere innsamlingen deltar vi i et prosjekt som heter «Innovativ Avfallslogistikk» i samarbeid med bl.a. NORSUS og BI. Halvert papirmengden Papp og papirprodukter har utgjort en stor del av avfallsmengden i SHMIL. - Det vi ser, er at den totale papirmengden fra private brukere går drastisk ned. Fra 2012 har vi halvert avfallsmengden fra 36,3 til 18.9 kilo papir per innbygger per år – eller 730 g pr innbygger pr tømming. Dette tilsvarer mengden av 3 aviser. De senere årene har vi hentet papiret samtidig med annet avfall – det vil si 26 ganger hvert år. Vi vil i løpet av kort tid begynne å hente papir bare annen hver gang, altså en gang per måned. Slik det er i dag kjører vi rundt med halvfulle biler. For oss handler dette om å bremse klimautslippene ved å redusere transporten. - Hver femte lastebil som kjører på veiene i Norge frakter avfall, påpeker de. Automatiserer stadig mer For å gjøre alt mer effektivt, brukes det mye automatisering.
- Vi jobber med å innføre et system for robotsortering. Dette er et pilotprosjekt i samarbeid med Robot Norge. I dag har vi ett optisk anlegg for å sortere avfallet og de forskjellige posene med de forskjellige fargene. Nå ønsker vi å teste ut et anlegg der vi kan sortere disse posene i Brønnøysund i mindre skala enn i Vefsn. Da slipper vi å sende posene hit til Mosjøen, for så å transportere avfallet sørover igjen til ulike gjenvinningsanlegg. Dette er et helt nytt prosjekt som gjennomføres for første gang i Norge. - På grunn av koronapandemien er prosjektet noe forsinket, men vi setter i gang med en gang smittevernsbegrensningene lettes på. Tanken er at roboten skal kunne sortere flere typer avfall etter hvert, ikke bare poser. Dette kan for eksempel være avfall fra gjenvinningsstasjonene. Pilotprosjekt i Norden Den allerstedsnærværende plasten er også en utfordring. - I år skifter vi fra blå poser til blanke med lilla prikker. Det plasserer SHMIL helt i front av utviklingen blant sine norske og nordiske kolleger. - Disse posene er vi de første i Skandinavia som tar i bruk. De lilla prikkene er for å harmonisere med den nordiske merkeordningen der ny standard farge for plast er lilla. De nye posene skal være i bruk i løpet av året hos oss. De nye posene skal også gjøre det mer brukervennlig for helgelendingene. - I fremtiden skal forbrukerne se symboler på varene de kjøper, som viser hvilken avfallspose de skal i etter bruk. Denne merkeordningen er allerede iverksatt.
Vi tar slam og avfall og lager gull av det. Det gjør vi sammen med abonnentene våre, og nøkkelordet vårt er «sammen»
For oss er avfall og slam gull, sier kommunikasjonssjef Toril Haltbrekken hos SHMIL. Matavfallet i de grønne posene går til et biogassanlegg i Verdal, Ecopro, og blir drivstoff til 100 busser i Trondheim
Fakta SHMIL ⊲ Søndre Helgeland Miljø (SHMIL) har sin virksomhet i 11 kommuner på Helgeland sør for Korgfjellet, med til sammen 11 gjenvinningsstasjoner ⊲ Til sammen er det rundt 40 ansatte i SHMIL og Retura Shmil. I tillegg kjøper de tjenester tilsvarende 15 stillinger på Helgeland ⊲ Totalt håndterer SHMIL 192 tonn avfall, eller 4-5 vogntog pr arbeidsdag. Det blir over 44.000 tonn i året ⊲ SHMIL er dedikert til å følge FNs bærekraftsmål og EUs gjenvinningsmål, i tillegg til nasjonale mål ⊲ Innen 2035 skal SHMIL og Helgelands innbyggere sørge for at 65 prosent av alt husholdningsavfall som oppstår i de tusen hjem blir gjenvunnet til nye produkter.
– Vefsn er perfekt posisjonert for det grønne skiftet - Vi vil gjerne løfte frem Vefsn og Helgeland som region. Vi er perfekte for fremtidens bærekraftige industrietableringer i forhold til det grønne skiftet, sier prosjektleder Ida Marie Larsen i Mosjøen og Omegn næringsselskap (MON). Oppdraget til MON som kommunalt foretak er like enkelt som det er utfordrende. - MON knytter aktører sammen for å tilrettelegge når vi får henvendelser, og når vi ser muligheter for nyetableringer. Vi følger opp initiativer og sikrer god samhandling mellom næringsliv og kommune, forklarer hun. Grønt skifte sentralt i industrien Med en kommune og en region som preges av mye kraftkrevende industri, er energibruken avgjørende for å kunne bidra til miljøet. - Det vi fokuserer på nå er bærekraftig energi og industri. Det er et av våre største fortrinn, og vi markedsfører dette opp mot eksterne aktører. I det ligger det også et fokus på det grønne skiftet. Det grønne skiftet er sentralt i industrien i dag. Vi skal tilrettelegge for fremtidens industri, og gjør det vi kan for å tilrettelegge. – Veldig langt fremme I den forbindelse har Larsen spesielt tre store aktører hun vil trekke frem. - Helgeland Kraft, Alcoa og Helgeland Havn gjør veldig mye for å sikre at vi er med i det grønne skiftet. Akkurat nå jobbes det med en helt ny bedrift, som er på vei til Helgeland og Mosjøen. - Bergen Carbon Solutions er et av selskapene som ønsker å etablere seg her. Alle disse til sammen viser at vi i Vefsn er veldig langt fremme når det kommer til det grønne skiftet.
DET
GRØNNE SKIFTET
– Mer fokus på bærekraft For MON er det en stor hjelp at de fleste industribyggere i dag har like stort fokus på bærekraft og miljø som det de selv har. - Det vi ser er at de aktørene som henvender seg til oss og har lyst til å etablere seg her, har mye mer fokus på bærekraft og ren energi. De vil at for eksempel logistikk skal være så grønn som mulig. De ønsker at deres produkter skal kunne produseres så bærekraftig som mulig. Det som da er mest fantastisk, er at det er mulig her! Vi har bærekraftig energi, fremoverlente logistiske løsninger, og i tillegg har vi storslått natur. Vi ønsker å ta vare på naturen vår, og de som kommer til oss, ønsker å bidra til å redusere utslipp. Vannkraft og vindkraft Tilgangen til grønne energikilder er en forutsetning. - Vi har dessuten flere andre initiativer som bidrar til det grønne skiftet, som vannkraft og vindkraft. De står sterkt her, og bidrar til at vi har tilgang til grønn energi. Vi ser også at flere og flere industriaktører tar initiativer til innovasjon og forskning på grønn utvikling. Det gjelder hele næringslivet, og bidrar til det grønne skiftet. Det utvikles prosesser og produksjonsmetoder som også understøtter det grønne skiftet. Med så mange gode og sterke krefter som drar sammen, føler Larsen at MON er fremst i skoene. - Jeg føler at vi har momentum nå. Vi og hele regionen er godt i gang, og har kommet langt. Mer enn bare industri I den forbindelse er det også på sin plass med en god dose ros. – Næringslivet her kan være stolte av seg selv på grunn av det. I fremtiden håper jeg at enda flere
aktører hopper på. Dette er også viktig for å bygge lokal stolthet, vår industri er helt i verdensklasse. Men Helgeland er mer enn tungindustri. Mye mer. - Reiselivet vårt er veldig aktive: Helgeland reiseliv fikk nettopp status som miljøfyrtårn, vi har bærekraftige matopplevelser, som er en fagskoleutdanning. Dette viser at det er en bred del av næringslivet som tar del i og bygger opp under det grønne skiftet. Det er ikke bare i industrien, - MON jobber også med overføring av gods fra bil til bane og båt, samt andre grønnere logistikkløsninger. Det er mye fokus på elektrifisering av Nordlandsbanen for å redusere utslipp og tilrettelegge for grønnere logistikk. Det har vært en eventyrlig vekst for gods på jernbane via Mosjøen, og vi jobber for å øke dette betydelig i årene fremover, tiltreder næringskonsulent Snorre Lund i MON. Har startet matskole Helt konkret er MON prosjekteier for Nordnorsk Matkompetanse, som har visjon om å bidra til å løfte Nord-Norge som matdestinasjon basert på bærekraftige matopplevelser. - Gjennom kompetansehevende tiltak og nettverksbygging skal vi bidra til å bygge mat- og reiselivsdestinasjonen Nord-Norge. Nært samarbeid mellom MON, Mosjøen videregående skole, Nordland fagskole og programmet «bærekraftige matopplevelser» samt det internasjonalt profilerte «Arktisk mat», er suksessformelen som vil bringe Nord-Norge ut i verden og verden hit til Nord-Norge, avslutter Bent Bakkan, prosjekteierens representant.
UTRYDDE FATTIGDOM
UTRYDDE SULT
GOD HELSE OG LIVSKVALITET
GOD UTDANNING
REN ENERGI TIL ALLE
ANSTENDIG ARBEID OG ØKONOMISK VEKST
INDUSTRI, INNOVASJON OG INFRASTRUKTUR
MINDRE ULIKHET
STOPPE KLIMAENDRINGENE
LIVET I HAVET
LIVET PÅ LAND
FRED, RETTFERDIGHET OG VELFUNGERENDE INSTITUSJONER
LIKESTILLING MELLOM KJØNNENE
BÆREKRAFTIGE BYER OG LOKALSAMFUNN
SAMARBEID FOR Å NÅ MÅLENE
– FNs bærekraftsmål er ledestjerne for MON i alt de gjør, og de betrakter det grønne skiftet som en mulighet for fremtidens industri og næringsliv.
RENT VANN OG GODE SANITÆRFORHOLD
ANSVARLIG FORBRUK OG PRODUKSJON
Med et unikt fugleperspektiv på det lokale næringslivet og mulighetene i regionen, bidrar de til sammen syv MON til å hjelpe nye aktører i gang. – Det vi ser er at de aktørene som henvender seg til oss og har lyst til å etablere seg her, har mye mer fokus på bærekraft og ren energi, sier Larsen. Fra venstre: Snorre Lund, Ida Marie Larsen og Bent Bakkan.
– Jeg føler at vi har momentum nå. Vi og hele regionen er godt i gang, og har kommet langt.
Fakta om MON KF ⊲ Er Vefsn kommunes næringsetat, og har syv ansatte. MON ble etablert i 1991 ⊲ Ivaretar det løpende tiltaksarbeid, driver aktiv næringsutvikling og yter etableringsbistand og råd til nye og eksisterende bedrifter ⊲ MON er samarbeidspartner og kontaktledd mellom næringslivet og kommunen.
– Det er viktig å få frem hvor godt posisjonert vi er i forhold til det grønne skiftet, og det virkemiddelapparatet som står til rådighet for de som vil involvere seg, skryter prosjektleder Ida Marie Larsen i Mosjøen og Omegn Næringsselskap.
Dersom store aktører skal etablere seg på Helgeland i fremtiden, så må de ha tilgang på kraft.
Slik blir deler av vindkraftverket seende ut når den står ferdig. I mai er den første vindturbinen klar til drift.
Første turbin klar
– Vi har et ekstremt stort fokus - Dersom store aktører skal etablere seg på Helgeland i fremtiden, så må de ha tilgang på kraft. Så det er kjempeviktig at fornybar energi etablerer seg. Det vil også gi billigere strøm. I disse dager er vindkraftverket i Vesterfjellene ved Mosjøen under ferdigstillelse. - Prosjektet er under ferdigstillelse. Begge trafostasjonene er snart bygningsmessig ferdige, elektriske installasjoner pågår og 62 av 72 turbinfundamenter er ferdig støpt. Den første turbinen skal etter planen være klar til produksjon av strøm i mai, sier prosjektadministrator Aina Nilsen hos Eolus. Snart reising av turbinene I løpet av de neste par månedene transporteres og reises de første turbinene på Vesterfjellene utenfor Mosjøen. Til sammen vil de bygge 72 slike turbiner, som hver vil levere grønn strøm tilsvarende forbruket til over 80.000 husstander per år. - Vårt fokus er å bidra til FNs bærekraftsmål nummer syv. Norge har jo som mål å bytte ut all energi med fornybar energi. Vindkraftverket gir også lokal nytte. Lokal kjøper av strømmen Tungindustrien er en hjørnestein for befolkningsgrunnlaget og all aktivitet i Mosjøen som i flere byer på Helgeland.
DET
GRØNNE SKIFTET
- Vår kunde vil være Alcoa. Det skal ikke sendes noe strøm til utlandet fra det vi produserer. Vi har en avtale med Alcoa om leveranse av strøm i 15 år, og de er avhengige av langsiktige strømleveranser. Til sammen vil vi klare å levere en tredjedel av strømmen de trenger, helt grønt og fornybar. – Fornybar energi gir billigere strøm Nilsen mener det er sentralt å få på plass så grønne alternativer som mulig for kraftleveransene til de store aktørene. Ikke minst gjelder dette for fremtidige etableringer. - Dersom store aktører skal etablere seg på Helgeland i fremtiden, så må de ha tilgang på kraft. Så det er kjempeviktig at fornybar energi etablerer seg. Det vil også gi billigere strøm. Vindkraft er den billigste strømmen man kan bygge i dag i Norge. Ekstremt fokus på miljø Under hele planleggings- og prosjekteringsfasen har miljø vært et hovedfokus. Ikke bare for produksjonen av strøm, men også for selve vindkraftverket lokalt. - Vi har blant annet hatt en landskapsarkitekt med på laget. Hun har hatt mange synspunkter på hvor vi skal legge veier og anlegg for at de skal vises minst mulig og bruke minst mulig areal. Det har vært veldig lærerikt for oss, sier Nilsen. - Vi har også en miljøkoordinator som fokuserer det såkalte ytre miljø. At vi ikke har utslipp av olje eller andre miljøfarlige stoffer. Vi vil ivareta elver, skog, fisk, fugler, flora, dyreliv og naturen generelt. Miljøarkitekten er tungt inne når vi skal skrive søknader og han er med på befaringer. Det tas mange hensyn i byggeprosessen, og vi har ekstremt stort fokus på miljø. Vi har nesten ikke hatt utslipp, og det er vi veldig fornøyde med. Bygger park og gapahuker Nå håper hun at vindkraftverket skal føre til økt menneskelig aktivitet i området. At det skal bli et turområde og et område der fastboende og besøkende kan gå på tur, slappe av og nyte den overveldende vakre Helgelandsnaturen.
– Vesterfjellene er et sted som er godt egnet for å bygge vindkraftverk, rett og slett fordi det er mye snaufjell her. Det er ikke mye i bruk, og vi håper at flere vil bruke området når vi er ferdige med å bygge ut parken, ikke minst barnefamilier. Vi skal lage gapahuker, rasteplasser, sette ut benker og tilrettelegge for parkering. Det kommer til å bli veldig fint her etterpå, avslutter hun. – Eolus alltid vært nyskapende Gustav Grumert var den förste hos Eolus som började jobba med projektet. Han har vært på besøk i Mosjøen mange ganger, og er svært spent på åpningen av anlegget. - Eolus har alltid vært et nyskapende selskap med stort fokus på holdbarhet og miljø. Grunneierne i Øyfjellet startet noe fantastisk for rundt ti år siden, og dette passet Eolus som hånd i hansken Han skjønte raskt at i Mosjøen fantes det et enormt potensiale. Og størst inntrykk gjorde de vakre omgivelsene. - Min første reise til Mosjøen var fantastisk. Er utrolig vakkert miljø kombinert med ei veldig god stemning i byen gav meg mildest talt en god følelse for regionen. – Kan ikke bygges uten diskusjon Utfordringene ved å skulle bygge et vindkraftverk på det utilgjengelige fjellet ble overskygget av potensialet. - Når jeg så opp på Øyfjellet fra flyplassen var min første tanke ”er dette mulig?” Vi diskuterte mange forskjellige løsninger for å komme oss opp på fjellene, inkludert å bygge tunneler. Det var mange som ikke trodde at dette ville la seg gjøre, men vi holdt en tett dialog med kommunen og lokalsamfunnet, og i 2016 fikk vi konsesjon. Om diskusjonene som har gått lokalt, sier han følgende; – Et så stort prosjekt som dette kan ikke bygges uten at det oppstår interessekonflikter og diskusjon, men til sammen opplevde jeg alltid stemningen som god og at lokalsamfunnet var positive til vindkraft, avslutter han.
i mai:
s på miljø
Fakta Eolus Vind Norge Holding AS ⊲ Skal bygge 72 turbiner og to trafostasjoner i Vesterfjellene i Mosjøen. Det er bygget rundt 70 kilometer med vei i forbindelse med anlegget • Ny kraftledning fra vindkraftverket til Marka trafostasjon pågår ⊲ Eolus har 15 ansatte på anlegget, i tillegg kommer mange som jobber med prosjektledelse på andre steder i Norge og Sverige. Samt de rundt 300 som arbeider hos entreprenørene som bygger vindkraftverket. ⊲ Når anlegget står ferdig skal det produsere 1,3 TwH per år. Første turbin skal stå klar til produksjon i mai ⊲ Produksjonen vi dekke rundt en tredel av Alcoas totale strømbehov de neste 15 årene.
Her er kartet over de 72 vindturbinene som skal sørge for at inntil en tredjedel av Alcoas strømbehov blir dekket med grønn, fornybar energi de neste 15 årene.
Aina Nilsen: – Vi håper at flere vil bruke området når vi er ferdige med å bygge ut parken, ikke minst barnefamilier. Vi skal lage gapahuker, rasteplasser, sette ut benker og tilrettelegge for parkering. Det kommer til å bli veldig fint her etterpå, sier prosjektadministrator Aina Nilsen hos Eolus.
Gustav Grumert: – Slike store prosjekter som dette lar seg ikke gjennomføre uten diskusjon. Men jeg har alltid opplevd lokalsamfunnet som positive, sier den tidligere prosjektlederen Gustav Grumert i Eolus.
– Vår største utford
– Vi går daglige runder for å plukke ut alt av mat som holder på å gå ut på dato. Vi har jo mye ferskvarer som kan bli dårlige, sier f.v. Daglig leder Marit Pedersen, Nancy Vestre og Stine Honggard.
DET
GRØNNE SKIFTET
Den rykende ferske appen «Throw no more», der kundene kan overvåke hvilke varer som selges til redusert pris på grunn av at de nærmer seg utløpsdato. – Meget populært, sier Pedersen.
dring er matsvinn - Vår målsetning er å redusere svinn, og sørge for mest mulig gjenvinning av plast og matvarer. Det er ikke alt vi som jobber på butikk kan gjøre noe med miljømessig, men matsvinn i egen butikk, det har vi verktøyene til å gjøre noe med, sier daglig leder Marit Pedersen hos Spar Halsøy. Pedersen er født og oppvokst i Mosjøen, og både hun og staben hennes føler et sterkt ansvar for lokalsamfunnet sitt. Ikke minst innen miljø. - Vi samarbeider med både Matsentralen i Mosjøen og Kirkens bymisjon. De henter mat hos oss to ganger i uka, som de deler ut til familier som trenger det, og de lager også mat på egne kjøkken til brukere. Til sammen dreier det seg om store mengder mat som vi ellers ville ha måttet kaste. Jeg tør ikke anslå noen tall, men det er snakk om mange tonn i løpet av året. Installert nye kjøleanlegg Også når det gjelder det rent mekaniske, har Spar Halsøy tatt grep det siste året. Det har gitt store miljøgevinster. - Vi har hatt en del utfordringer i forhold til et gammelt maskinanlegg som trakk mye strøm, og som gjorde at vi fikk mye svinn på matvarer. Det fikk vi installert nytt i høst. I tillegg har vi investert i et nytt og renere CO2-anlegg som holder kjøle- og fryseanlegg i drift. Det betyr mye mindre utslipp av eksosgasser, og mye mindre strømforbruk. Men den største utfordringen for oss i matbransjen, er matsvinn. Det har både vi og kjeden vår stort fokus på.
– Kundene våre følger veldig godt med, og er veldig snare til å plukke opp nye trender Har lansert ny matapp I den forbindelse kom Spar-kjeden opp med en rykende fersk app, «Throw No More», som ble lansert rett etter nyttår i år. - Med «Throw No More» får vi meldingen om varene ut til kundene, slik at de kan benytte seg
av tilbudene. Dette er noe som engasjerer folk, og som vi har hatt stor respons på blant våre kunder. Vi har faktisk kunder som er innom daglig for å sjekke. Og finner de ikke varen i butikken, spør de om hvilke hyller de kan finne dem i. Det har falt i smak hos kundene. - Kundene våre følger veldig godt med, og er veldig snare til å plukke opp nye trender, som for eksempel denne appen. Overvåker matvarene digitalt Fokuset på matsvinn gir seg også konsekvenser for arbeidsdagen til de ansatte. - Vi går daglige runder for å plukke ut alt av mat som holder på å gå ut på dato. Vi har jo mye ferskvarer som kan bli dårlige, og dette overvåker vi på denne appen. Når varer nærmer seg utløpsdato, får vi beskjed om dette via våre systemer, og varen legges ut på appen. Så kan kundene gå inn og se på alle varene vi har priset ned, og lage seg en handleliste etter det. Panter enorme mengder Som de fleste dagligvarebutikker, håndterer også Spar Halsøy mye tomgods fra kundene sine. Det gjelder både flasker og bokser. - Vi kjører mellom seks og åtte store containerkasser med tomgods fra vår butikk og til gjenvinning – per uke. Så det er store kvanta. Det pantes, og vi merker godt at panteavgiften ble skrudd opp. Det pantes enda mer nå, og det er vi veldig fornøyde med. Det er store kvanta med metall og plast som kan gjenvinnes. - Vi ser også at kundene kjøper færre plastposer. De har med seg sine egne. Vi tilbyr både plastposer, papirposer og tøyposer hos oss, men kundene har helt klart fått mye mer fokus på dette.
– Med appen «Throw No More» får vi meldingen om varer som er på tur å gå ut på dato og selges til redusert pris ut til kundene, slik at de kan benytte seg av tilbudene.
Skifter varene fra vei til bane Det aller siste er at Sparkjeden har fått frem løsninger som gjør at de frakter mat med egne tog i stedet for på trailere. - Her i Mosjøen kommer varene med tog til stasjonen her nede, og fraktes på trailer til butikken. Nasjonalt har kjeden spart norske veier og miljøet for 13.000 vogntog, og det er vi veldig stolte av. Det er en av de tingene som virkelig er fantastisk, avslutter Pedersen.
Fakta Spar Halsøy ⊲ Spar-kjeden er verdens største supermarkedkjede med 12.000 butikker og 337.000 ansatte i over 40 land ⊲ De første Spar-butikkene åpnet i Norge i 1993. Spar Halsøy åpnet i juni 2015, og feirer seksårsjubileum til sommeren ⊲ Spar Halsøy sysselsetter i dag ti ansatte, og har en årsomsetning på rundt 30 millioner kroner i året ⊲ Butikken har høyt fokus på matgjenvinning, matsvinn og miljø
Vi kjører mellom seks og åtte store containerkasser med tomgods fra vår butikk og til gjenvinning – per uke. Så det er store kvanta. Vi ser også at kundene kjøper færre plastposer, og vi tilbyr også papir- og tøyposer.