Hjartdals-magasinet

Hjartdalsmagasinet

Toppen av majestetisk ell skal utvikles

– Det er en opplevelse å komme opp og det skal forsterkes med nye opplevelser. Vi har grønt lys og mange planer 1804 meter over havet på en av de mest majestetiske og best besøkte elltoppene i Norge.

Styreleder i Halvor Br. Haukås står i spissen for tilrettelegging og tilpasning av anleggene som skal på plass på Gaustatoppen i årene som kommer. Inne i ellet kan det kjøres en bane opp til toppen hvor det er utgang til platået på det som kalles sikringsbygget. Det militære anlegget med radarstasjonen ble etablert på slutten 50-tallet og var en brikke i NATOs overvåking i den kalde krigen med eget radaranlegg. I 2010 ble anlegget frigitt for kommersiell bruk.

90 000 til topps

– Vi anslår at det i 2023 var 90 000 på toppen, rundt 50 000 av dem tok banen minst en vei. Banen går hver dag om ikke styggevær på toppen gjør det uforsvarlig å dra opp, sier Haukås. I or med hele 19 dager med skodde og regn, kom det litt færre gjester enn det som er normalt. Smiler sola mye, passeres et besøkstall på 100 000. I or ble det omsatt for 28 millioner, men Haukås mener det er et potensial for minst 50 millioner når anleggene kommer på plass. Det er på Tuddalstippen at Gaustabanen AS planlegger å bygge et servicebygg med plass til minst 100 personer.

– Dette er så spektakulært. Det å ta banen er en opplevelse, det å komme ut og se 1/6-part av Norge, det å «se» den klare lufta, fantastiske soloppganger og solnedganger med et fargespill som framstår som kunstverk og aldri er like, det å nyte mat, va er og kjenne på friheten på toppen er jo helt unikt. Gaustatoppen er unik på så mange måter, sier Haukås som har planen klar på bordet for utvikling, reguleringsplanen stemplet og godkjent. – Vi skal få til dette!

Det er håp om byggestart i 2026.

Kulinarisk opplevelse

– Vi serverer kulinariske opplevelse med historiefortelling. 300 personer kk i 2023 en opplevelse med tre retters middag. Vi har et samarbeid med Tuddal Høy ellshotell, vi satser på lokale råvarer og skal være standhaftige med målsettingen om at det skal være en smaksopplevelse å få materen servert «på taket» av Telemark, sier Haukås. Gaustabanen AS skal bygge og drifte et eget bygg på toppen. Den Norske Turistforening skal videreutvikle Gaustahytta og tar ansvar for mulig kapasitetsøkning for overnatting. De to aktørene samarbeider tett om prosjektene i to separate bygg. – Vi skal forsteke opplevelsene og vi skal tenke sårbarhet for naturen hele veien. Det såkalte TV-tårnet og sikringsbygget har vært der i mange tiår og derfor er toppen allerede bebygd. Vi skal gjøre det så skånsomt vi bare kan –og vakkert, sier Haukås og legger et foto på bordet som illustrerer hvordan deres bygg vil framstå på 1804 meter over havet.

Frikjøring og astronomi

Og det er ikke bare i sommermånedene juni, juli og august at det er høysesong på Gaustatoppen. Frikjøringen på ski fra toppen er et raskt voksende marked. Mange tar heisen, men mange går også opp på ski før de kan nyte ned igjen. Skredvett og ellreglene skal alltid sitte under hjelmen.

– Stadig ere blir klar over denne muligheten – unge som veldig godt voksne. Frihetsfølelsen er enorm. Vi jobber med å forsteke denne delen av opplevelsen Gaustatoppen gir, sier Haukås og fortetter …

– Vi merker også økt interesse for å ta del i stjernekikking – eller astronomi som er den vitenskapelige studien av himmellegemer. En klar dag og du har et laboratorium for opplevelser og studier, mener Haukås – opptatt av å nne alle kvaliteten ved det majestetiske ellet i et tett samarbeid med eierkommunene av Gaustatoppen, kommunene Tinn og Hjartdal, Den Norske Turistforening og alle med interesse av å utvikle uten å forringe den vakre toppen.

JENS

MARIUS

HAMMER jens.marius.hammer@telen.no

PLANER: Gaustabanen ble åpnet for trafikk i 2010, men det var først i 2015 at det ble satset på kommersiell bruk. Selskapet Gaustabanen AS kan vise til overskudd i alle år med unntak av pandemiåret. Nå ligger planene for et servicebygg på bordet. – Jo da, det kan være friskt her oppe, sier Halvor Br. Haukås med håret til værs. FOTO: OLE JONTVEITO, RA

PLANER: På Tuddalstippen planlegger Gaustabanen AS å bygge et servicebygg med plass til minst 100 personer. Det er håp om byggestart i 2026.

SPISSPRODUKT: – Gaustatoppen er et spissprodukt både for oss i Hjartdal og for Tinn. Vi samarbeider godt om ellmassivet vi eier sammen, sier ordfører Bengt Halvard Odden i Hjartdal.

– De jakter på dine varme hender

Roar Spangelid (33) vil gjerne bli banksjef, Mona Slaaen (59) vil gjerne være styreleder for den samme banken. De ønsker seg en bank av varme hender som kan bidra til å styrke det lokale omsorgsarbeidet. Er du med hytte i Hjartdal kommune ett av bankinnskuddene?

Roar er til daglig leder av Hjartdal Omsorgssenter med 22 heldøgns omsorgsplasser og en akutt, kommunal sengeplass. I tillegg er det nye, moderne senteret også base for hjemmetjenesten. De 22 plassene er fordelt på 14 institusjonsplasser og åtte tilrettelagte boenheter med heldøgnsomsorg under samme tak. Seks plasser er tilrettelagt spesielt for demens. Senteret åpnet så sent som 22. august 2020 – speller nytt og moderne.

Mona er til daglig kommunaldirektør i Hjartdal kommune. Sammen danner de et « skarlag» som kaster snørene sine inn i 2000 hytter i Hjartdal kommune med håp om fast sk. Forvaltningskapitalen i stillingsbanken er omsorg, nærhet, varme hender og «Hjarte rette staden».

E n verdifull ressurs

– Ingen tvil, vi vet det nnes ressurser blant de som bruker de mange hyttene i vår kommune – og vi vil gjerne at de tar kontakt. Vi snakker om alle typer omsorgsarbeidere – både for bruk ved omsorgssenteret og i hjemmetjenesten, sier Mona, som sammen med Roar har åpen mobiltelefon og mail. De venter begge på henvendelser fra nettopp deg. – Og dette handler om en veldig eksibel ordning tilpasset den enkeltes muligheter. Skal du være på hytta i ei uke og har lyst til å bruke din kunnskap til å bistå over tid i vårt omsorgsarbeid, er du hjertelig velkommen hele året. Det kan også dreie seg om mennesker som har pendling mellom hytta og stedet de bor på eller de som jobber i «oljeturnus» oghar mye fri. Dessuten er det mange pensjonister som har en restarbeidsevne og ønsker å bruke den. Vi er lutter øre for alle som har lyst til å bidra, sier Roar, som mer enn gjerne skal holde styr på vaktplaner og muligheter som åpner seg i et slikt samarbeidsforhold.

Frykt ikke

– Og frykt ikke, sier Roar. – I omsorgssenteret har vi utstyr som gjør jobben funksjonell og helsemessig betryggende. Helse-, miljø og sikkerhet er noe vi setter veldig høyt. Frykt heller ikke bratte bakker om du skulle ha lyst på en periodevis jobb i hjemmetjenesten. Vi har mange biler med trekkraft på alle re hjula – da er du trygg på å komme fram,

OMSORGSBANK: Virksomhetsleder Roar Spangelid og kommunaldirektør Mona Slaaen ønsker å bygge opp en omsorgsbank av mennesker som ønsker å bidra til forsterket omsorg. De tar rollen som henholdsvis banksjef og styreleder når tilgjengelige ressurser melder sin kompetanse til stillingsbanken.

sier Roar – som selvsagt tilbyr tari ønn og alle tilleggene om du ønsker å sette deg selv inn i Hjartdal kommunes omsorgsbank.

Mona legger ikke skjul på at det er krevende å legge omsorgskabaler som skal gå opp: – Det er klart at vi i en liten kommune jobber kontinuerlig for å ska e oss varme hender og kompetanse til å utføre omsorgsoppgavene. Det sier seg selv at behovene øker når antall mennesker i ferietiden mangedobles fra de 1630 vil er til daglig. Kommunen har, ved varslet omsorgsbehov fra den enkelte, plikt til å bistå med omsorg til de med slike behov som oppholder seg på hyttene. Med denne omsorgsbanken vi nå forsøker etablere, vil vi kunne stå bedre rustet i dette arbeidet også, mener Mona – klar på at hun håper hun virkelig får respons på frieriet til de som periodevis oppholder seg på hyttene sine og har lyst til å bidra.

Positive medspillere

Kommunaldirektøren med birolle som styreleder for omsorgsbanken under etablering – er nesegrus beundret over menneskene som allerede er ansatt i omsorgsyrkene:

– Ja, bevares – så positive, så opptatt av å dele kunnskap og hvor ordet JA nok er det mest brukte. Så alle som kommer til disse miljøene vil nok oppleve et godt, sosialt og trygt miljø. Dette gjenspeiles nemlig blant de som bor på Hjartdal Omsorgssenter og de tilbakemeldingene vi får fra brukerne av hjemmetjenesten.

– Smilet er aldri langt unna – og blant

KOLLEGER?: Disse kan bli kollegene dine virksomhetsleder Roar Spangelid (t.v.), Tonje Omnes Trondsen, Berit Slåtta, Karianne Sletta Rue, Inger S. Traaserud og Tone Hovde. Her etter at de avsluttet prosjektet OSS.

de som bor hos oss på omsorgssenteret er det mange gode historiefortellere med glimt i øyet, sier Roar. I Tuddal betegnes en historie, preget av skjemt og alvor hvor veien kan være kort mellom jug og sannhet, for rispur. Bygderockbandet E76 er blant de som har tatt uttrykket til seg i låta «Rispur og Rølp» fra 1996. Vær klar for rispur om du velger å bli bankinnskudd. Og på omsorgssenteret er det kafé som benyttes ittig av både beboere og de som kommer innom – et tre sted.

I kke bare hytteeiere

– Om du leser denne artikkelen i Hjartdalsmagasinet og ikke har hytte i Tuddal, Hjartdal, Slåka, Bondal eller bor andre steder, er det bare å ta kontakt om du ønsker å bistå. Det nnes ere mulig-

FOTO: BEATE EVENSEN

heter for tak over hodet. Mulighetene for kortidsleie skal vi spille inn til alle som ønsker å være innskudd i Hjartdal kommunes stillingsbank som vi nå håper å få på plass, sier Mona – o ensiv i en viktig sak for det kommunale tjenesteapparatet og enkeltmennesker med omsorgsbehov. Med stadig ere eldre vokser behovet, – Og frister Roar – friluftsmuligheter er jo nær sagt ubegrensa i denne ville, vakre og store kommunen på 791,6 kvadratkilometer hvor nesten 55 av dem er vann med sk i dem alle.

Roar og Mona ønsker hverandre skitt ske og håper det blir en stim inn i Omsorgsbanken...

JENS MARIUS HAMMER jens.marius.hammer@telen.no

ANSVARLIG REDAKTØR:

Jens Marius Hammer jens.marius.hammer@telen.no

Leder

NYHETSLEDER:

Kai Andersen kai.andersen@telen.no

Et magasin til glede

Hjartdalsmagasinet er her – ver så god. Påske! Vårstemning nede i bygda og vintereventyr på ellet. Vi pyntar, vi et og drikk på tradisjonelt vis. Mange oppsøker vinter ellet og bruker skia, kanskje for fyrste og siste gong i år– Solo, Kvikk-Lunsj og appelsin i tursekken.

Det du gjer akkurat no er også tradisjon. Frå 2013 har Hjartdalsmagasinet skapt leselyst om fok, stader og næringsliv i Hjartdal kommune, her i hjartet av Telemark. I magasinet kan du som lesar bli betre kjend med ein aktiv kommune med historiske tradisjonar som legg grunnlaget for busetting, næringsliv og eit godt liv – anten du bur her gjennom heile året eller om du er ein deltidsinnbyggjar med rekreasjon eller som nyttar kommunen til rekreasjon, kvile eller «hyttekontor».

"

Naturen ligg der, lokale tilbod au. Nyt alt vi har av tilbod. Hyggeleg å ha deg her!

Vi, som står bak, er Hjartdal kommune og vår lokalavis Telen. Kvalitetar og gode historier i kommunen vår skal ha fokus. Kvalitetar som gjer at vi, i fellesskap, fortel om kva som er verdt å oppleve for eire. Vi veks som kommune, men har plass til eire – mange eire, både innbyggjarar og deltidsinnbyggjarar.

I år kan du fylgje ein humoristisk «påskekrim» frå Tuddal i 8 episodar på NRK. Samtidig kan du oppleve kommunen «live». Naturen ligg der. Ta den i bruk. Og, som eg seier kvart år: Bruk dei tilboda du nt lokalt. Kulturaktivitetar og handel. Det du ynskjer skal vere der i framtida må du nytte i dag. Be om pris lokalt i Hjartdal. Kanskje du gjer ein god og kortreist handel? Kvalitetenkan eg gå god for!

Med ynskje om god lesing og god påske!

Sentralbord: 932 34 200 (08.00–16.00)

ANNONSER

Grunnlagt 1928 om

Ordførar

E-post redaksjon: telen@telen.no

E-post abonnement: abonnement@telen.no

Abonnement: 32 27 70 51 (08.00–16.00)

Annonser for lag, foreninger og privatpersoner annonser@telen.no - Tlf. 481 84 359 (9-11 og 12-15) For øvrige henvendelser, se telemarkagder.amediamarked.no Gratulasjoner o.l. sendes på e-post til redaksjonen@telen.no

Avfotografering av sto og annonser for videre reproduksjon er ikke tillatt uten etter avtale med Telen

Telen betinger seg retten til å lagre og utgi alt sto i avisen i elektronisk form, gjennom publisering i Telens elektroniske avis via Internett og i avisens databaser og elektroniske arkiv.

TRADISJONER: Åse Marit Nordbø (27) skal ta med seg mattradisjonene videre og vil bygge seg en framtid i bygda hun er

Telen arbeider etter Vær Varsom-plakatens regler for god presseskikk. Den som mener seg rammet av urettmessig avisomtale, oppfordres til å ta kontakt med redaksjonen.

Sats: Telen A/S

Trykk: Amedia Trykk A/S

så glad i og stolt av.

EKTE VARE: Osten lages etter gamle oppskrifter av råvarene som produseres under seterdriften og ellers hjemme på gården.

FOTO: PRIVAT

KUNSTEN: Av sine foreldre har Åse Marit lært seg den kunsten det er å foredle gode råvarer til edle, smakfulle varer.

Føler seg fram med lokale, edle varer

Åse Marit Nordbø (27) snuste på en yrkesvei utenfor kommunegrensa, men vendte nesa hjemover for å ta foreldrenes foredling av gode råvarer videre. Smør, prim og ellost blir laget på setra Bjordal inne på ellet, knaosten hjemme i ysteriet på Nordbø i Hjartdal.

Først var det idrett som kk henne til å studere, så ett år på studie hvor agronom lå i planene før det ble ett år på folkehøyskole. Tankene gikk stadig oftere hjemover til bygda hun er så glad i. – Det er noe eget ved dette å ta det far Olav og mor Lorimen har lagt grunnlaget for gjennom en årelang tradisjon og produksjonen. Det ligger liksom i meg dette etter å ha vært med på setra fra jeg var tre år hvert eneste år fra St. Hans til 19. august. Det blir vel slik etter at søsknene mine, Mark (34), April (32) lillesøster Miriam (24) har yttet ut og bor andre steder. Jeg har jo to fantastiske læremestere i mor og far da, sier 27-åringen.

ÅSE M ARI T har sammen med sine foreldre og søsken hvert år tatt tak på stulen for å foredle melken kyrne har gitt. Det har utviklet seg til kortreist kvalitetsmat som har blitt lagt merke til. – Jeg ønsker å spille på lag med mor, far og de søsknene som har tid lyst og anledning. Vi skal fortsette å drifte som nå, så får jeg se om det kanskje også kan bli litt mer turisme, sier Åse Marit som altså valgte å dra hjem og ta fatt på avløserjobb for faren når det trengtes og en bijobb på Hageland på Notodden. Hun legger ikke skjul på at det er en god del stolthet i valget om å satse på hjembygda.

FOR MOREN Lorimen har tatt produksjonen videre. – Ja, hun har virkelig vært ink til å se muligheter. Smøreost med krydder og en dipp er produkter som gjør at det nnes nettopp muligheter. Jeg tror vi skal få til noe nt sammen. Jeg synes det er stor sats at folk liker produktene, det er jo helt avgjørende for å lykkes, sier Åse Marit om det de to lagspillerne har utviklet gjennom årelang erfaring. Hun ønsker å være motpol til det

mange bygder opplever – Hjartdal også – med mange unge som ytter ut. Hun håper de kommer tilbake etter endt utdannelse. Hjartdalsbygda har så mange kvaliteter.

M ED SAMBOER og lille Hans Olav (1) staker Åse Marit ut kursen i hjembygda. Hun er glad for at det er både barnehage og skole. – Det tror jeg er helt avgjørende for at unge mennesker velger å bli i bygda – for det er faktisk mange som ikke ytter ut og tar valget med å bli – eller som kommer tilbake. – Vi har så mye nt å tilby, sier småbarnsmoren som har 15 melkekyr på båsen.

HUN SL ÅR handa ut i lufta og legger under seg vakker natur. – I tillegg til det har vi tross at vi er ei lita bygd et aktivt idrettslag med skianlegget i Bjødre og et ungdomslag som blomstrer. Ikke minst har vi så mange ildsjeler som jobber med sitt og skaper ne opplevelser for oss som bor her og de turistene som kommer langs «Sogevegen». Med tunnelen gjennom Mæle ell har Seljord rykket nærmere som arbeidsmarked og så har vi jo Haukeli-ekspressen med ere avganger daglig som kan være en pendlerbuss, sier Åse Marit – klar for en ny sommer på ellet hvor foredling av naturens eget skattkammer skal utvikles.

EN TRADISJONSBÆRER

Goudaosten er laget av upasteurisert søt kumelk. Tilsatt syrekultur, salt og brøyta med løype. Nordbø gard og stule er den eneste seteren i Hjartdal i Telemark som foredler melk på plassen til både ost, smør, rømme og prim. Alt gjøres fortsatt etter gamle, lokale tradisjoner og oppskrifter. Gården har tidligere blitt hyllet med bedriftsutviklingsprisen i landbruket, for sin bevaring av gamle tradisjoner og kulturlandskap. (2018)

Gardsbedriften har:

n Brunost

n Fetost

n Knaost

n Prim

n Smør

n Rjome

n Rjomegraut

FOR DE T er en glede. – Det er det. Jeg ser fram til en ny, n sommer på ellet med det som hører til stulslivet med mange gode, sosiale opplevelser – og til sauesankinga om høsten. Alt krever innsats, men 27-åringen er ikke i tvil om at Hjartdal er stedet hun vil bidra til å holde levende gjennom sitt virke. Og hun sier det avslappet på klingende dialekt: «Me fær sjå håssen det gjeng!»

JENS MARIUS HAMMER jens.marius.hammer@telen.no

Kilde: Norske Gårders nettside

«Jeg synes jo det er hyggelig å bli kalt limet i lokalsamfunnene og det ønsker vi å være også for hytteeiere på besøk hos oss i Tuddal, Bondal, på Slåka eller i Hjartdals ella.»

LIMET: Sammen med Olav Listul er drosjeselskapet limet i lokalsamfunnene, her med kona Unni som startet i 1982, Ole Christian Golid, en av de nye, og Asbjørn Lonar som har kjørt i 25 år for selskapet. Anund Kåsa, Jon Tjønn, Helge Kaasa og Åge Flatland var ikke til stede da bildet ble tatt.

LIKER PRAT: Olav er sosial og liker å slå av en prat om passasjerene ønsker det, men ønskes stillhet – blir det slik.

16 SETER: Selskapet har ni biler – fire 16 setere, tre åttesetere og to personbiler. – Ulike behov skal dekkes, sier Olav – som alltid har påslått telefon på nattbordet.

Limet i lokalsamfunnene

Ni biler, en telefon som aldri «sover». Listul Taxi er en institusjon i bygdene Tuddal, Hjartdal, Bondal og Sauland – og i regionen rundt også. – He, he, jeg har alltid telefonen på nattbordet og en av oss kan være klar ganske så kjapt, jeg lover…

Olav Listul (71) er lun som en fønvind som stryker Gaustaknea. Avholdsmann, støttespiller for Dag nn Høybråten da han ble æreskjelt for røykeloven og lokalpatriot på sin hals med lokalpolitikken som arena for å gjøre pulsen i hele Hjartdal kommune best mulig for alle. Sitt første drosjeløyve kk han for 42 år siden og har bygd bedriften opp stein for stein. I dag har han ni løyver og tre i sku en som ikke brukes …

OLAV ER kjent for å humre litt – godlynt som han er, men om drosjekundene er av de stille typen av ulike årsaker, gir han dem ro – det er en uskreven regel blant Olavs sjåfører. Men det var ikke drosjesjåfør han hadde tenkt å bli. Det starta med jobb hos møbelhandler Kvålseth som også drev begravelsesbyrå på Notodden helt tilbake i 1971, så ble det S-laget og en kremjobb under siviltjenesten for pasi sten på «Rusa» hvor mennesker i rusavhengighet kk muligheten til å komme tilbake til livet med Kameratklubben. Så ble han sjåfør for Sandvik Engros i 1976 hvor grønnsaker og mye annet godt ble kjørt til og båret

inni dagligvareforretninger – i 22 år!

I 1982 kk han muligheten til å få et drosjeløyve, men hadde ikke lyst til å slutte i jobben han hadde. – Heldigvis hadde jeg kremløsninga med kona mi Unni. Vi kjøpte en Ford Granada av Jørgen Lia på Standard på Notodden og var i gang. Lite ante jeg om at det skulle bli karriereveien – bokstavelig talt, ler Olav, som omsatte for 7000 det første året med løyve – nå omsetter han og selskapet for 12 millioner.

M ED TO løyver i 1997 kom vendepunktet for Olav hvor grønnsaksekker ble byttet ut med mennesker med transportbehov. Han kjøpte bil nummer to, satte seg bak rattet og satte kursen for en yrkestilværelse som i dag teller ni biler, fem fulltidsansatte i tillegg til noen vikarer. Fire minibusser med 16 seter, tre åttesetere, 2 personbiler er «stallen» til drosjekusken i Hjartdal kommune – som har virkefelt langt utover kommunegrensa.

DAGENE KAN være både tette og krevende. – I dag har vi hatt en tur fra Rjukan, to turer med pasienter til sykehusene i Oslo, en tur til Porsgrunn i tillegg til all skolekjøring. Pasientkjøringen har økt på og samordnes av Kjørekontoret slik at ere pasienter til ulike sykehus i Oslo eller Grenland kan kjøre sammen. Så har vi kjøring med barn som har farlig skolevei og de som har krav på det som følge av store avstander. Vi er godt kjent på veiene i Hjartdal – og også i Gransherad, sier Olav. Han og hans sjåfører kjører en drøy halv million kilometer i året, selv ligger han på rundt 100 000. Han har tilgang til tre løyver til og vurderer å ta dem opp av sku en...

OLAV SKRY T ER av gjengen han har bak rattet. De er samstemte når det gjelder service og tilgjengelighet. De lever i

speiderånden – alltid beredt. De har alltid minst en bil parat. – Jeg synes jo det er hyggelig å bli kalt limet i lokalsamfunnene og det ønsker vi å være også for hytteeiere på besøk hos oss i Tuddal, Bondal, på Slåka eller i Hjartdals ella. Det høres kanskje ut som litt galskap, men telefonen min er alltid lada og påslått – den ligger på nattbordet – sier Olav som har en gjeng med sjåfører som er veldig eksible og ekspeditte. Nå er avstandene litt store i Hjartdal, men de kommer så raskt de kan og vil gjerne være lynlim for mennesker med transportbehov.

HAN ELLER en av sjåførene er alltid klare til å bytte søvn med arbeid: – Ringer det en gjeng som har hygget seg i Flugon ell og ønsker en tur til Tuddal Høyellshotell, ja så kommer vi så fort vi kan. I tillegg opplever vi mye selskapskjøring i Notodden og til og fra Notodden. Da Timebussen gikk til Oslo en gang i timen, var det mindre, da Vy grusa Gjermund Jamtveits smarte konsept med buss hver time, økte turene til Oslo igjen for oss hvor selskap leier en buss for en dag uten at det skal koste skjorta når 16 spleiser, sier Olav – avholdsmann, men alt annet enn en festbrems.

HAN ER selv et sosialt dyr, elsker en prat og han var ikke vanskelig å be på da spørsmålet kom om han ikke kunne etablere en «sosialkanal» til Tuvensenteret både fra bygdene i egen kommune og fra Busnes og Gransherad. – Jaså, du har hørt det, humrer sosialministeren som ikke nettopp tar seg grovt betalt når han setter opp sosialkanalen som «lander» på Tuvensenteret på Notodden klokka 10.15 og gjør vendereis snaue tre stimer senere. 70 kroner tur-retur åpner muligheter for de este. Selv føler Olav og sjåførene at dette er en n måte å skape opplevelser på. Ka e, ei kake og en prat med kjente bidrar til sosial trivsel.

SOSIALDEM O KRAT EN MED lang fartstid i Arbeiderpartiet er opptatt av livskvalitet. – Det er ikke bare folk uten serti kat som blir med. Fra Tuddal og Sauland kan vi være fra 12-16, fra Busnes og Gransherad er det mellom seks og åtte hver gang. Dette er et tilbud som også fylkeskommunen bidrar til. Mennesker imellom er en viktig livskvalitet og det er nt å kunne bidra til at det skjer, sier Olav, om praten i minibussene og ikke minst besøkene på regionens største handelssenter på 11 000 kvadratmeter fordelt på 27 virksomheter.

OLAV ER som nevnt avholdsmann og var tidlig ute med å gi mamma og pappa til skolebarna en garanti om trygg, rusfri kjøring. Ikke det at han noen gang har mistenkt noen av sine sjåfører for å ha kjørt med «dagen-der-på» eller i rus. –Nei, det er ikke der det ligger – det er vårt ansvar at mamma og pappa skal være 100 prosent sikre på at vi transporterer det mest verdifulle de har til og fra skolen eller til fritidsarrangementer eller treninger. Ett drøyt år før Stortinget vedtok at alle nye busser og minibusser skulle ha alkolås 1. januar 2019, installerte vi det i alle mine biler, de gamle også, sier Olav. 1. januar i år kom pålegget at det skal være i alle busser og minibusser.

S Å RINGER det og durer i den lokale drosjesentralen i bygda med 1630 innbyggere. – Ja, hei, du. Jeg skal bare avslutte med bladfyken jeg har her, så kommer jeg …

SO M SAGT så gjort, en blås i alkometeret og en ny «dæsj» med lim er på vei for å binde mennesker sammen …

JENS MARIUS HAMMER jens.marius.hammer@telen.no

BLI KJENT I BYGDA

BLI MED PÅ AKTIVITETENE

Tuddal Pensjonistlag

Kontaktperson:

Anund Sisjord tlf. 957 87 587

Hjartdal Pensjonistlag

Kontaktperson: Mari Lid

tlf. 990 19 490

Sauland Pensjonistlag

Kontaktperson:

Geir Hagen

tlf. 90 11 03 66

Hjartdal Røde Kors

Vi har som vanlig høy beredskap i påsken!

Vi ønsker alle innbyggere, hytteeiere og dagsturister velkommen i fjellet.

Vakt og info tlf: 950 23 292

Sauland Skyttarlag

Velkommen i klubben. Ta kontakt på tlf. 948 04 151 sauland.skytterlag.no

Tuddal Husflidslag er eit av Noregs Husflidslags lokallag.

Er du interessert i handverk og husflid?

Kontaktperson: Mari Søgaard, tlf 970 21 133.

HJARTDALSBYGDA AS Bygdas næringshage med stor aktivitet.

HER FINN DU: Kulturlandskapssenter Nortura Elektrotech AF

Bibliotek Frivilligsentralen Norske landbrukstenester

Sauland Byg lag

Sammen skaper vi bolyst og aktivitet!

Følg oss på

Vi er MANGE og vil gjerne ha med DEG også!

Kontaktperson: Camilla Krosshus (932 00 121)

Sauland bygdekvinnelag er ein sosial møteplass. Kan det vere noko for deg?

Vi ønsker alle nye medlemmer velkommen.

Hjartdal historielag Hjartdal historielag Husk årsmøte

Ta kontakt med Audun Solberg tlf: 90 97 40 89 audunsolberg@gmail.com

onsdag 9. mars kl 18.30 på Løvheim. Lysbildekåseri ved teiknaren og forfattaren

TUDDAL HELSELAG

Anders Kvåle Rue: Om hans illustrasjonar av det nye sagaverket Flatøybok. Bevertning. Velkommen!

Kontakt Signe Nordbø Lonar 415 63 573

HJARTDAL MÅLLAG

Arbeider for dialekt og nynorsk i Hjartdal.

Ta kontakt med styreleiar.

VESLE BOKSTUA

er ope 24/7

En lokal støttespiller:

Vi har møte på Røde Kors huset siste måndagen i månaden.

Du er velkommen!

Ta kontakt med Gunhild Tveiten tlf. 975 25 163

Velkommen til Tuddal og det vesle biblioteket vårt som ligg vegg-i-vegg med Bøen kiosk og kafé. Vesle Bokstua er open dag og natt året rundt. Takk til alle som gir oss bøker slik at vi har lesestoff for einkvar smak!

Du finn oss ved Bøen Gatekjøkken og Joker Tuddal

Sigrid Dahl tlf. 974 85 366

Mari Søgaard tlf. 970 21 133

Aktivt idrettslag med flere tilbud for barn og voksne

Vi har aktivteter innen fotball, ski, styrketrening og kondisjon

Vi har eget klubbhus med Crusher fotballstadion, Bjødre hoppsenter og Gvammen skianlegg.

Ta kontakt for meir informasjon: Ole Jonny Flatland, tlf. 97748619

Hjartdal Ungdomslag

Me driv med alt i frå juleverkstad og aktivitetskveldar for dei aller yngste, til julebord, fårikållag og quizkveldar for dei eldre.

Tuddal bygdekvinnelag – ein møteplass for aktive kvinner, trivsel og læring. Interssante tema på kvart møte.

Bygdekvinnelaget har møte kvar andre tysdag i månaden på Røde Kors huset kl. 19.

Kontaktperson Vibeke Aarbakk tlf 952 05 558 Velkommen til oss.

Hjartdalskoret

Er du glad i å synge?

Da er du velkommen til oss!

BETEL Pinsemenighet Hjartdal

Kontaktperson: Sverre Haugan

tlf: 906 14 824

Tuddal Skyttarlag

Velkommen til oss!

Ta kontakt for mer informasjon: Jostein Tveiten, Leder Tlf: 996 36 006

Sauland Ungdomslag

Restartet i 2000, ca 120 medlemmer

Teatergruppa startet i 2002, med forestillinger hvert år. De fleste produksjonene er med barn og ungdom, men også vi voksne har prøvd oss. Klubbhuset er vårt tilholdssted, og selv om scenen er trang, og plassen liten, trives vi der.

Datakurs

holdes flere ganger i året, etter interesse og behov. Vi har kurs for nybegynnere og viderekomne, grunnleggende data, filbehandling og bildebehandling.

Kontaktperson Kjelrun Sunvor Eikemo tlf 911 26 695.

Har du lyst til å støtte arbeidet til Hjartdal Ungdomslag? Bli medlem i dag! 200,for eit år. Kr 50.- fra 0-18 år. (VIPPS: 130961) Spørsmål? Kontakt kånn på FB eller tlf: 478 32 888

SAULAND HUSFLIDSLAG

Siden 1973

Vi tre es annenhver onsdag på SFO på skolen til koselig håndarbeidskveld med gamle og nye teknikker. Høres det interessant ut?

Kontaktperson for laget Bente Harbek Clausen tlf 920 27 213

HJARTDAL FRIVILLIGSENTRAL:

• Vaffelcafé kvar tysdag kl. 17.00-21.00 og torsdag kl. 10.00-14.00 på Saulandtunet.

• Qigong kvar onsdag kl. 13.30

• VINN VINN-Prosjekt

• Språkcafé

• Småjobbsentral

• Skulefrokost på Sauland skule torsdag kl. 8-9

• Bygdesentralen onsdagar kl. 10.00-18.00 med Formiddagstreff og Bibliotek

• Klesbyttedag 15. april kl. 11.00

• Språk kafè

• Second hand

• Datahjelp for alle

• Besøksvenner på omsorgssenteret Hjartdal Frivilligsentral Hjartdalsvegen 760, 3690 Hjartdal Tlf: 48 23 77 91 post@hjartdal.frivilligsentral.no hjartdal.frivilligsentral.no

Vi treng fleire på laget, og hører gjønne frå deg.

Hjartdal bygdemylle

Mylla har eit fint uteområde og utstillingslokale. Verdt et besøk. Eit levande kulturminne som er i drift, me leverer byggmjøl og gryn. «Et graut så blir du stor og staut»

AUST-TELEMARK SAU OG GEIT

Kontaktperson

Edvard Eikemo tlf 948 80 309

Hjartdal bondelag

Kontaktperson: Olav Våle tlf. 416 92 825

VELKOMMEN TIL  HJARTDAL SKYTTARLAG

Ved spørsmål ta kontakt med Erik Larsen 954 24 707

SAULAND IL tilbyr aktiviteter innenfor fotball, friidrett, ski og barneidrett.

Vi legger til rette for breddeaktivitet med bl.a skøytebane ved klubbhuset og oppkjørt turskiløype på Ålamoen som et av flere viktige folkehelsebidrag samt trimpoengkonkurranse.

Ønsker du å ta del i våre aktiviteter eller være med å legge til rette for det, samt bidra med ulik dugnadshjelp hører vi gjerne fra deg.

Kontakt med idrettslaget får du på e-post til idrettslaget@sauland.net event. Facebook

Sauland Ungd sklubb Åpent hver onsdag kl 17.30-22.00.

Taxi går til Hjartdal og Tuddal. Pris kr 50.Vi følger skoleferiene.

TUDDAL IL

Tuddal IL er et aktivt idrettslag med mange tilbud.

Gjennom året har vi aktiviteter innen ski, bryting, fotball, spinning, styrke og frisbeegolfbane.

Er du glad i flott natur og toppturer anbefaler vi dere å laste ned appen Trimpoeng, hvor Tuddal IL gjennom sommeren tilbyr mange fine turer i nærområdet. Du samler poeng og er med i trekningen av premier.

Heidi tlf. 971 52 127

JUBILEUM: Barneskirenn på Breivann i Hjartdal arrangeres for 50. gang i år.

Påskerenn for 50. gang på Breivann

Ny start. Det er 50 år siden barneskirennet påskeaften ble arrangert for første gang.

Det var Einar og Nusse Johansen med hytte på Breivann som startet showet for 50 år siden. Osloparet er begge borte, men hadde gledet seg over at den hyggelige familietradisjonen lever i beste velgående i hjartdals ellet.

Klart vi fortsetter

– Dette er en hyggelig tradisjon som vi i Breivatn Velforening har arvet og en dreven gjeng har et godt grep om tradisjonen, sier Ole-Sveinung Isaksen, leder i velforeningen.

Mer enn 100 er samlet for skirenn og natursti hvert år til det som er en hyggelig happening for store og små. Det oser av smil!

Noe godt på grillen

– Nå er det slik at jeg dessverre må delegere dette til den drevne arrangementskomiteen da jeg tilbringer påsken på hytta i Rauland, men jeg føler meg veldig sikker på at denne gjengen har det i sin hule hånd.

Og det er premier til alle og det er varm saft, noe godt på grillen. Familiefesten som samler både tre og re generasjoner har som regel nvær som tradisjon det også.

JENS MARIUS HAMMER jens.marius.hammer@telen.no

PREMIE: Eik fikk som alle premie og var fornøyd med det. ARKIV 2022

Lover folkefest med OL-snert!

– Gjett om vi gleder oss. Vi skal markere at det er 30 år siden OL på Lillehammer og oppfordrer alle til å lete fram gammelt OL-utstyr. Tuddal Olympiske Komité har fått låne flott OL-utstyr og stiller til folkefesten i full OL-mundur.

Ann-Iren Haugen krysser ngrene, har bestilt nvær som i or og har av hotellet fått servert Kim Rune Hagen som skal synge «Se ilden lyse» som Sissel Kyrkjebø gjorde det for 30 år siden. – Det blir storslagent og jeg føler meg helt sikker på at Heddals gullstrupe skal komme like høyt i tonene som Bergens sølvstrupe, ler lederen av Tuddal Olympiske Komité. Kvelden før byr Hagen på fest i Gildehall. Det blir garantert show og en opplevelse!

S køytepresidentens jakke

– Vi har vært på leit etter klær fra OL på Lillehammer i lange tider og vi har fått lånt masse ne antrekk som Påskelekenes hovedkomité skal gå kledd i. Faktisk har vi fått låne OL-jakka til daværende skøytepresident Odd Pedersen. Vi oppfordrer alle til å nne fram noe slik at det blir et skikkelig OL-preg på Påskelekene i Tuddal på påskeaften, sier Ann-Iren. Og hun takker, neier og snur seg omkring for det har nemlig blitt gitt rause gaver til årets påskelotteri til inntekt for Kjerringsteinløypas Venner og til OL-premieringen. Det vil bli trukket ut premier blant de som har OL-preg i klesdrakta og alt teller – fra pins til lue, sier Ann-Iren – som håper det kan bli en ny folkefest i det ne området ved Tuddal Høy ellshotell. Utfordrer voksne

I år som i or blir det rundløype for de minste av den korte typen og lenger for ungdommen. Og rennet for de eldste ender i Tuddals egen Monsterbakke opp mot hotellet hvor ordfører Bengt Halvard Odden har fått med seg faren sin Kristen og

sønnen Marcus som skal motivere deltakerne til å ta ut det siste. – Jeg har bare microsyn og de to skal være speakerteam med meg og er mine øyne, sier den nær blinde ordføreren som gleder seg til en ny folkefest.

– Vi bruker samme oppskriften som i or for barn og unge, men vi har fått låne en utstyrshenger av Norges Skiforbund som bidrar til at vi skal utfordre de voksne i lag på tre hvor de blir møtt av en rekke utfordringer som orgeltramp, hopp og andre aktiviteter som ikke kan røpes. Vi gjør dette for at barn skal kunne le av voksne som byr på seg selv, sier OL-bossen for Påskelekene sI Tuddal som lokalt vil framstå som el grande fra 11.00 til 15.00 og samtidig OL-reprise i miniatyr.

Ny rekord?

Ut fra antall utdelte startnumre og en beregningsmodell ble det i or slått fast at det var mellom 1200 og 1400 til stede foran Gildehallen og i området.

– Hotellvertskapet Malin og Einar fastslo at det aldri hadde vært ere mennesker foran hotellet. Det kan gå mot ny rekord som det jo ble på Lillehammer i 1994. Målet vårt er å spleise sammen bygda og ellet, hytteeiere som ikke kjenner hverandre og at barn og unge får nye venner. Påskelekene 2024 skal ha en sosial pro l og vi har også ska et skiutstyr til utlån for barn og unge om det er noen som ikke har eget utstyr, sier Ann Iren Haugen som understreker:

– Dette skal være uformelt og bare GØY!

JENS MARIUS HAMMER jens.marius.hammer@telen.no

FJORÅRETS: I or stilte OL-boss i Tuddal, Ann-Iren Haugen, i dette antrekket, i år er hun klar i OL-mundur fra 1994.

Pur ekte landhandel – en brikke i lokal opplevelse

Holm Landhandel – et smykke og et sted hvor lokale, tradisjonsrike varer selges – et møtested og en sosial krumtapp slik tidligere tiders landhandlerier var.

–D

et har vært en glede å bidra til at Holm Landhandel ble en realitet, sier Ruth Gunlaug Haug som sammen med Joar Lofthus og Tor Gunnar Bratsberg skapte Holmbutikken AS 25. oktober 2019 – ikke for å skape et lønnsomt forretningsområde. Målet var å bidra til en bit i det puslespillet av opplevelser i området da det ble klart at Statens vegvesen satte av 40 millioner til utviklingen av Sogevegen fra Hjartdalsbygda til Flatdal – den tidligere svingete veien om Nutheim som ble avløst av Mæleelltunnelen.

Måtte prøve

– Det du vil, det får du til, ler Ruth Gunlaug, som er stolt av registeret av opplevelser en kan få med seg ved å besøke Hjartdalsbygda og deretter dra mot Flatdal. Spesielt sykkelturisme er det hele myntet på, men alle typer turisme faller inn i tilbudet Sogevegen og alle de lokale tilbudene i Hjartdalsbygda representerer.

– Her kan vi ha utstillinger, lokale produsenter setter inn sine produkter fra hus id til mat, brau, knaost, lefser, honning og all verdens av godt, sier Ruth Gunlaug som er glad for all støtte de har fått for å få det til og hvor Telegardar er vesentlig i dette og mange andre tilbud i bygda. Holm Landhandel ble lagt ned i 1980.

Bedre skilting

Ruth Gunlaug er opptatt av at ere av de som kjører på E134 og går glipp av tilbudene, kunsten langs Sogevegen og kulturen tuftet på rike tradisjoner, skal få oppleve hva de har.

– Vi trenger bedre skilting for at alle de små, gjemte

perlene skal komme til sin rett – som eksempelvis Kulturlandskapssenteret, Bjordal seter 10 kilometer inne på ellet med kjørevei helt fram, Uppigard Natadal i Flatdal, sier Ruth Gunlaug – sittende i det sjarmerende landhandleriet midt i Hjartdalsbygdas kjerne med skole, kirke og levende bygdekultur med Kønnmagasinet og mølla som drives av Egderudfossen – igjen biter av en helhet hun virkelig er stolt over. – Vi jobber med saken om bedre skilting! Stikkordet er opplevelse og vi syr gjerne pakker for de som har lyst til å komme med grupper, familier eller alene. Vi har såååå mye å bidra med! JENS MARIUS HAMMER jens.marius.hammer@telen.no

FOLK OG VERTSKAP LANGS SOGEVEGEN I HJARTDAL

Prosjektet Sogevegen om Nutheim ble satt i gang med bakgrunn i ny trasé for E-134, med tunell gjennom Mæle ell fra Gvammen i Hjartdal til Århus i Flatdal. Statens vegvesen, kommunene Hjartdal og Seljord, og Fylkeskommunen gikk sammen om å utvikle en turistveg langs den gamle traseen, med fokus på sykkelturisme. Det som kunne blitt et litt trøtt vegprosjekt, ble et stort bygdeutviklingsprosjekt, bygd med stor entusiasme og lokalt engasjement. Dette nner du i Hjartdal:

n Sud-Skeie gardsbutikk: Sjarmerande raudt eldhus like ved vegen i Gvammen. Familien Skeie har døgnope, sjølvbetjent gardsbutikk!

n Funnerfellen: På Funner har dei gardsdrift med sau, og lagar fantastisk ne saueskinnsfellar og andre skinnprodukt med gamle lokale trykk, men au historier og song relatera seg til produkt og gard.

n Hjartdal ellstoge: Storhytte på veg opp mot Breivatn. Utleige til grupper, selskap og arrangement. Flott utsyn til Mæle ell, ne turmål, stigar og skiløyper like i nærleiken.

n Nordbø pensjonat: Triveleg og nyoppussa pensjonat rett ved vegen. Servering, overnatting og liten gåvebutikk.

n Hjartdal bygdemylle: Dugnadsdriven bygdemylle med eige utstillingshus og tilbod om omvising i og rundt mylla. Opplev Egderudfossen og stigane rundt. Også stig opp til Kønnmagasinet med utstilling om målarkunst frå området m.m.

n Holm landhandel: Landhandel og kafé like ved Hjartdal kyrkje, drifta av nettverket Telegardar. Helgeope i sommarsesongen, elles ope ved arrangement og på bestilling. Tek i mot grupper for kultur- og naturprogram i samarbeid med Kulturlandskapssenteret.

n Kulturlandskapssenteret: Tek i mot grupper for omvising og føredrag. Natur- og kulturkunnskap, forteljing og folkesong! Brukar lokala på Holm landhandel og Kulturlandskapsskulen like ved. Utstilling open til same tider som Holm landhandel.

n Nordbø gard og stule: Ein familiedriven gard med mjølkeproduksjon, aktiv seterdrift og sal av gardsmat. Garden ligg i solhellinga ovanfor Hjartdal kyrkje, stølen Bjordal ligg langs Fjellvegen mot Hundemyr. Tek i mot grupper for servering, framsyn av ysting, kinning og sal av framifrå rjomegraut!

n Haatveit: Familiedriven tradisjonsrik gard, høgt og fritt oppe i lia, med vidt utsyn over bygda. Leiger ut hytter, jaktutleige, sal av brukskunst, økologisk lam/sauekjøtt, skinn, ull, og honning mm. Økologisk drift.

n Elverhøi: Gard med to gardstun i frodige og idylliske omgjevnader sentralt i bygda. Har i tillegg hest og geiter. Utleige av rom/hus. Vertskapet kan også ordne skreddarsydde opplegg for grupper som ynskjer å oppleva bygda eller ellet, knytt opp mot Holm landhandel.

n Sud-Hovland gjestgjevargard: Gamal gjestegard der du kan leige hytte eller hus til overnatting eller mindre selskap. Flott lokalisering i eit frodig kulturlandskap, med steingardar og gamal landskapsmosaikk på alle kantar.

n Teleros: Moderne stor os med eige møte- og selskapslokale med ott utsyn over dalen og innsyn ned i øset på same tid! Lokalet er til utleige.

n Myljom-To: Gardsbruk har sau og kyr på beite heime på garden. Tilbyr omvising og forteljing om historie i kulturlandskapet, gjerne knytt til den unike lauvingslia med gamle og nye styvingstre i hevd, og det innhaldsrike eldhuset på garden.

Kilde: m8design/Kulturlandskjapet.no

KILDE TIL OPPLEVELSER: – Vi har så mange flotte opplevelser som vi gjerne pakker for dine ønsker, sier Ruth Gunlaug Haug - her i Holm Landhandel som er en av brikkene i bildet av opplevelser i Hjartdalsbygda.

LOKALT: – Det lages mye godt i Hjartdal og regionen rundt oss, sier Ruth Gunlaug Haug.

BLISTRØMKUNDE-FÅ GRATISPULS-MÅLER

Gjør til Norges største avis

Oppgrader i dag og få tilgang til

• Over 100 aviser

• 8500 podkastepisoder

• 5500 live sportssendinger

Besøk alt.no i dag!

– Døgnåpent – en god løsning på mange måter

Ett år har gått. Joker i Tuddal spilte inn trumfkortet for å gi bygda, alle hytteturistene og veifarende turister en mulighet. Døra er åpen 24/7 og for Lars Tveiten har det vist seg å være en smart løsning.

–N

år vi skal oppsummere ett års drift i nye, moderne lokaler, er det vel egentlig bare oppsider jeg kan føre i regnskapet og erfaringsgrunnlaget, sier dagligvareleverandøren til folket i Tuddal, Bondal og hyttefolket. Han satset 19 millioner på nybygget.

E n fin utvikling

– For meg er det godt å se at besøket øker og at stadig ere blir klar over at døra alltid er åpen og at man taster seg inn med koden på kreditt- eller debetkortet sitt. Jeg er ikke sikker på at alle hytteeiere vet at denne muligheten nnes i ei lita bygd i ellheimen, sier Lars (46) – kjøpmann, kremmer og lokalpatriot.

– Nå er ikke regnskapet for første driftsår helt klart, men jeg er veldig fornøyd med overskudd i første driftsår,

en periode som selvsagt også påvirker kostnadsnivået. Påsken i or var helt rå, jul- og nyttårshandelen var betydelig. Jeg føler at satsingen var riktig å gjøre og at både lokalsamfunnet, turister og hytteeiere har satt pris på det valget jeg landet på med denne moderne forretningen, sier Lars, og drar inn godlukta av ferske, butikkbakte bakverk. Tuddalbolla er en real hit!

Mange plussider Lukta av suksess kjenner han også fra

regnskapsbøkene. Omsetningen har økt med re millioner og er nå oppe i 17 millioner. Oppside er det også at han slipper å bære varer opp fra kjelleren etter det som da var stengetid i lokalene til Tuddal Handelslag hvor forretningen holdt hus før nybygget sto klart. Mer eksibel arbeidstid har også han selv og de ansatte fått.

-Er det veldig stille, kan vi gå hjem en time eller så før vi normalt skulle gjort det. Det føles godt og hjemme er det jo alltid noen eller noe som venter, famili-

en, 28 vinterfora sau og brøyteoppdrag for hytteeiere i Breihovd og Nord Bondal, sier Lars. 46-åringen imponerte mange i hjembygda og Tuddal da han valgte å satse på framtida med en stor, ny og moderne dagligvareforretning i et marked preget av hytteeiere og turister i spesielt sommersesongen hvor rundt 100 000 mennesker besøker Gaustatoppen.

D e tok ladegrep

– Jeg er veldig fornøyd med at Skagerak tok ladegrep for å etablere en ladestasjon ved butikken med 150 kW-ladere som blir ganske mye brukt. Dette er jo nt for mange hytteeiere som ikke har lader på hytta eller ser at det kan være snaut med strøm på «tanken» for å komme seg hjem. Hurtigladerne er tilgjengelige hele døgnet, sier Lars – klar for en ny arbeidsdag som inneholder hyggelige samtaler med kunder, varepåfylling og ekspedering.

– En n hverdag og jeg føler det godt å bidra til at lokalsamfunnene i denne delen av Hjartdal kommune også har et godt tilbud innen dagligvare, sier Lars –ikke ute etter å bli steinrik, men det å ha en god og trygg tilværelse som kjøpmann de neste 20 åra fram mot pensjonsalder.

JENS MARIUS HAMMER jens.marius.hammer@telen.no

FORNØYD: Første driftsår for Lars Tveiten, som har satset på en moderne dagligvarebutikk i lille Tuddal, er fornøyd med utviklingen etter at han lanserte døgnåpen butikk.

LOKAL LEKKERBISKEN: – Tuddal-bolla går rett hjem, sier Lars Tveiten og frister kundene med godlukta fra ferske bakervarer.

SPENNENDE

MER TID

OG BEDRE ØKONOMI

FRIHET, FRITID OG MULIGHETER

Søker du indre ro, eller bor det en eventyrer i deg?

I Kongsbergregionen får du spenning eller kulturliv rett utenfor dørstokken. Små avstander tar deg til store opplevelser! Fra rafting og isklatring –til musikk og andre opplevelser.

Søker du indre ro, kan du ta med deg fiskestangen eller spannet til molter, tyttebær og sopp. På landet, som i byene våre, finner du hvilepulsen eller spenning i hverdagen.

Søk drømmejobben og drømmeboligen. Du er i nærheten av alt –til en brøkdel av prisen i storbyen.

Innen en god halvtime, når du spennende arbeidsplasser og gode opplevelser i regionen. Vi gir deg fleksible løsninger for hjemmekontor og co-working der du bor.

Bedriftene du finner her, er i verdenstoppen. Vi tar gårsdagens tradisjoner og skaper morgendagens innovasjoner. Når arbeidsdagen er over, venter ro og fred – eller action og kulturliv.

Drømmer du om en urban leilighet i byen, enebolig med hage, eller småbruk på landet? Ja, her får du økonomisk frihet til å velge den boformen du ønsker!

Sist men ikke minst: Unngå kø til og fra jobb. Få friheten du søker.

De unge

De unge er framtida. Telen spurte 10. klasse ved Sauland skule om hva de setter pis på i sin bygd og hva de kunne tenke seg i tillegg til det de allerede har.

Og den lille undersøkelsen som 13 av 16 elever valgte å delta i, konkluderer med at de trives godt i Hjartdal, Tuddal og Sauland. Les hva elvene mener om sin egen kommune.

1. Hva er du fornøyd med i bygda du bor i?

2. Hva ønsker du deg i bygda du bor i?

Navn: Mariam Zakaria Ali Hvilken bygd bor du i: Sauland Alder: 17

1. Jeg er fornøyd med fritidstilbuda og trives med å bo her i bygda.

2. Jeg ønsker ikke noe spesielt mer i min

Mariam Zakaria Ali

John Olav Finnebråten

Sara Zakaria Ali

Vilja Landro Johansen

Brendan Markus Beavan Nicole Kolesova

Benedicte Lund Brekka Thea Kristensen

Levor Haugen

Tobias Haugen

Lucas Schei Listul

Ida Moen

Ingar Sletta Tråer

10. KLASSE 2024: Nede fra venstre: John Olav Finnebråten, TobiasHovde Haugen, Benedicte Lund Brekka, Sara Zakaria

unge trives og har få innspill til forbedringer

bygd, alt er nt og bra.

Navn: Sara Zakaria Ali

Hvilke bygd bor du i: Sauland

Alder: 16 år

1. Jeg er fornøyd med naturen. Jeg trives der jeg bor.

2. Jeg ønsker meg ikke noe.

Navn: Brendan Markus Beavan

Hvilke bygd bor du i: Sauland

Alder: 16

1. Menneskene som bor her.

2. Det jeg kunne ønske vi hadde var elektriske skutere som man kunne låne.

Navn: Benedicte Lund Brekka

Hvilke bygd bor du i: Sauland

Alder: 15 år

1. Sauland er ei veldig n bygd. Den byr på n natur, nt fellesskap og friheten man har av å vokse opp på bygda. De har også et veldig bra tilbud på kulturskolen.

2. Jeg skulle ønske det var litt mer å nne på. Altså mer aktiviteter i bygda.

Navn: John Olav Finnebråten

Hvilke bygd bor du i: Sauland

Alder: 15 år

1. Det er rolig. Bra om sommeren.

2. Jeg ønsker et fortau som går fra Omnesfossen og bort til Saulandstunet.

Navn: Vilja Landro Johansen

Hvilke bygd bor du i: Hjartdal

Alder: 15

1. Selve stedet er nt. Jeg er fornøyd med drosjetilbudet til dit jeg tar bussen til og fra skolen.

2. Det er ingen ting spesielt jeg ønsker meg.

Navn: Nicole Kolesova

Hvilke bygd bor du i: Sauland

Alder: 15

1. Jeg er fornøyd med alt.

2. Det er ikke noe spesielt jeg ønsker meg. Jeg synes det er bra her.

Navn: Thea Kristensen

Alder: 15

Hvilken bygd bor du i: Hjartdal

1. Jeg er fornøyd med fritidstilbuda i bygda og jeg trives med å bo her.

2. Jeg ønsker meg ikke noe spesielt i min bygd, er veldig fornøyd.

Navn: Levor Haugen

Hvilke bygd bor du i: Hjartdal

Alder: 15

1. Jeg er fornøyd med at det er mye natur og nt på ellet. Vi har mange bra skevann.

2. Det er ikke noe jeg ønsker meg egentlig.

Navn: Tobias Haugen

Hvilke bygd bor du i: Hjartdal

Alder: 15

1. Jeg er fornøyd med alt i Hjartdal.

2. Det er ikke noe jeg ønsker meg.

Navn: Lucas Schei Listul

Hvilke bygd bor du i: Sauland

Alder: 15

1. Jeg er fornøyd med alt.

2. Det er ikke noe spesielt jeg ønsker meg.

Navn: Ida Moen

Hvilke bygd bor du i: Sauland

Alder: 15

Hva er du fornøyd med i bygda di:

1. Jeg er fornøyd med at vi har fritidstil-

bud som ungdomsklubben og biblioteket. Jeg trives med å bo her fordi det er en liten og koselig bygd hvor alle egentlig kjenner alle. Det er korte avstander mellom ting, noe som gjør det enkelt og komme seg rundt i bygda.

2. Jeg kunne gjerne ønsket meg ere aktivitetstilbud i bygda. Jeg hadde også kunne ønska å ha en kafé her i bygda sånn at man slipper å kjøre helt til Notodden for å komme til nærmeste kafé. Og sånn at kafeen også kunne bli brukt til sommerjobber for ungdommer.

Navn: Ingar Sletta Tråer Hvilken bygd bor du i: Tuddal Alder: 15

1. Jeg er fornøyd med bygda mi. Det er ei lita og trivelig bygd og alle kjenner alle. 2. Det jeg ønsker meg er at prisene for å bo i Hjartdal kommunen går ned. Sånn at det er mulighet for at ere unge bosetter seg og får familie og unger uten at utgiftene er for høye.

JENS MARIUS HAMMER jens.marius.hammer@telen.no

Finnebråten, Brendan Marcus Beavan, Ingar Sletta Tråer, Ida Moen, ea Kristensen, Mariam Zakaria Ali, NicoleKolesova og klassestyrer Martha Valstad Holla. Bak fra venstre: Levor Garnås Haugen, Zakaria Ali, Vilja Landro Johansen, lærer Elin Munthe-Kaas, OlavOlav Kåsa Bakken, Lucas Schei Listul. omas Vreim Tveiten og Ragnhild Øyen var ikke til stede da bildet ble tatt.

ANNO 1956: Øyvind har hatt gleden av Bondal hele livet, dette bildet er tatt i 1956 – legg merke til at den majestetiske Gaustatoppen som da ikke hadde TV-masta.

FOTO: PRIVAT

HEMMELIGHET: – Du får fin stekefisk, nydelig på smak i de mange vannene som grunneierne har lagt til rette med ett fiskekort, sier Øyvind Røtvold – som er som fiskere flest – ingen lekkasjer om hvor or fangsten er tatt .

FOTO: PRIVAT

UNIUK FLORA: Bondal er kjent for unik blomsterflora. Øyvind har plukket blomster fra han var liten og gjør det fortsatt. – En berikelse og en nytelse i livet, sier Øyvind.

FOTO: PRIVAT

Bondal – paradiset få kjenner til

Lytt til stillheten. Nyt synet av majestetiske Gaustatoppen fra solsida. Fyll lungene med ellufta. Snus inn lukta av sprøstekt ellørret. Kjenn blomsterenga i neseborene. Føl deg rik alene. Verdiene er så mange. Bondal ligger I en unik, skjønn vev.

Iløpet av en samtale skaper Bondal-entusiasten Øyvind Røtvold (71) bilder på netthinnen hvor den unike naturen får spille førstestemme i det som faller på plass som Bondal-sonaten – satsene er mange, tempoet, karakter og stemningene er forskjellige i det som framstår som en ren nytelse på solsiden av Gaustatoppen.

HVOR LIGGER så denne perlen ikke veldig mange vet er til fri benyttelse? Du kommer til Reisjå og Bondal ved å ta av fra E-134 i Sauland, rundt 22 km vest for Notodden. Deretter kjører du vel 20 km nord til Tuddal, og der står skilt til Bondal. På toppen av Reisjåbrekka, rundt 11 km fra Tuddal, går det åpen, asfaltert vei videre til Bondal. Deretter møter du diverse bomveier fra selve grenda. På toppen av Reisjåbrekka går det også en grusvei til venstre. Denne går over Bonsdammen, langs Bonsvatn, gjennom Vik-

dalen, til Våtjønn og Vindsjådammen –åpen for alle i sommerhalvåret, mot bomavgift. Om vinteren er det parkeringsplasser på toppen av Reisjåbrekka, heter det på nettsiden til Reisjå-Bondal Utmarkslag. Er du med? Vil du være med, så heng på med Bondals-ambassadøren Øyvind.

I KKE LANGT unna Brekke gård kneiser familiehytta i hellinga bak Bondal Fjellstue. Faren til Øyvind, den kjente Hydro-fotografen på Notodden, Olav Røtvold, sådde tidlig gleden i familien av ei hytte på 50 kvadrat i en klynge av venner fra Notodden hvor tidligere skipresident og snøgger, Kjell Johnsrud, også bygde hytte, brødrene Per og Kjell Gundersen det samme og Telen-redaktør Erling Storeng. Lokalt fra Notodden var det mange som fant perlen og paradiset Bondal etter at Knut Bondal, og senere andre grunneiere, ga dem muligheten til tomter på egen grunn. – Et barndommens paradis som har hatt betydning hele livet!

M INNENE OM skirenn på jordet ved ellstua framstår som det reneste VM for småtasser arrangert av Cappelen-familien. Kvaliteten handlet om ski, friluftsliv og nytelse fra A til Å – og slik er det også 70 år senere. – Bondal hadde ikke og har fortsatt ikke skitrekk, slalåmbakker og after ski, men nærhet til naturen som sitt edle varemerke. Om sommeren og høsten er et nettverk av stier klare for føttene. Vi møter så mye velvilje fra grunneiere som legger opp til at vi skal bruke naturen – det samme gjør Reisjå Bondal Utmarkslag med sine

skiløyper og gapahuker.

FISKE T ER rikt, mulighetene mange i selve Bondal og inn i Gausdalen – eller inn mot Hjartdal. – Ja, det er bare fantastisk og grunneierne legger virkelig til rette for opplevelser med skestanga. Selvsagt er det «hemmeligstempla» hvor jeg tar de neste fangstene, men slik er det vel med alle, skere, humrer Øyvind og legger til grunneiernes virkelige åpne armer. – Om sommeren har de ordnet det med ett ksekort for en rekke vann og på Heddevann har vi som hytteeiere både garnrett i tre vann, båt ved seks vann og påhengsmotor for bare 750 kroner i året. Dette er unikt og gjør opplevelsen ultimat i et område med massevis av vann – store og små. Når grunneiere samarbeider og kjører pengene de får inn på skekort og hytteeieres bruksavgift tilbake i områdene og vann, skaper de opplevelser. Det er ikke så mange «gadder», men pen sk fra marka og oppover. Min personlige rekord er vel på 750 gram, tenker, jeg – uten å skryte på meg for mye, ler Øyvind.

BONDAL BL OMST RER – det er ingen overdrivelse. – Nei, bevares. Det sto alltid blomster på alle bord på hytta vår da vi vokste opp – og det gjør det fortsatt. Dette er en av de otteste sidene ved Bondal. Her har blomst oaren fått utvikle seg og gamle, stedegne blomster lever sitt stille liv i denne blomsterbygda. En venn av familien er botaniker og kk hakeslipp da denne rikdommen åpenbarte seg. Det å se blomsterengene danse i ellvinden i sin fargeprakt er bare så fantastisk ott. Jeg nyter det og vet at

små, enkle gleder beriker livet. Jeg plukket blomster fra jeg kunne gå og gjør det fortsatt. Det er vilt og vakkert, fastslår Øyvind – glad for at Bondal har fått begrenset med nye hytter. De aller este hyttene er fra 1950-, 60 og 70-tallet. Miljøene tar noen skritt tilbake i historien som forsterkes av Øystein Bondals (1921–2014) bygdetun på Suigard i NordBondal – en enestående samling av ting som er brukt på ellgården gjennom mange generasjoner.

BONSNOS ER bokstavelig talt en «høydare» i området med sine 1304 meter over havet. – Hvorfor gå opp til Gaustatoppen i kø når du kan gå nær sagt alene og nyte stillheten? Her kan du nyte naturen og en fantastisk utsikt. Vi går ofte til denne vakre toppen hvor det er rydda stier. Det er all grunn til å rose både Den Norske Turistforening, Notodden- og Hjartdal Turlag og grunneierne. Vi har så mange som spiller på lag med oss som er så heldige å ha hytte i dette området og personlig kunne jeg tenke meg å bli tildelt en «fadderstrekning» som kan hindre at det gror til og at gamle stier blir borte. Tra kken i dette området er jo ikke så omfattende som det vi ser på «skyggesiden» av Gaustatoppen, sier Øyvind – som føler seg sikker på at mange hytteeiere kunne tenke seg å bidra til at stikvalitetene blir ført videre og sender verbale blomster til Jon Bondal, Jan Roar Teigen, Reisjå-Bondal Utmarkslag og alle som bidrar til et perlen Bondal foredles.

JENS MARIUS HAMMER jens.marius.hammer@telen.no

VAKKERT: Stillheten preger området. Du kan gå alene på vei til Bonsnos i bakgrunnen –sommer som vinter. FOTO: ØYVIND RØTVOLD

FISKE: Grunneierne ønsker at det fikses og har i en sone etablert felle fiskekort for en rekke vann.

ILLUSTRASJON: REISJÅ BONDAL UTMARKSLAG

KVALITET: – Det er en garantert seier for de som tar sklia og spa i Omnesfossen, mener ordfører Bengt Halvard Odden.

HERLIG: – Jeg stuper aldri uti og aldeles ikke vinterstid, men om sommeren tar jeg meg rolig ut i de naturlige kvalitetene i fossen, nyter og jeg håper mange kan bli klar over dette badelandet som naturen selv har skapt gjennom flere tusen år med skuring, sier ordføreren.

BEVARES: – Bevares for en kvalitet vi har i Omnesfossen, den skal bevares også etter kraftutbygging av Skogsåi og Hjartdøla, forsikrer Bengt Halvard Odden.

– Perlen Omnesfossen kraftverket, vi kan

– Vi har en vannsklie av nasjonal karakter, vi har naturlig boblebad og en pele rett ved E134. Den blir ikke borte selv om de to elvene som i dag danner Omnesfossen, blir lagt inn i Sauland kraftverk. Kvaliteten skal vi nyte og området kan utvikles.

Ordfører Bent Halvard Odden er stolt av de naturgitte forutsetningene i Omnesfossen, og han forstår frykten noen bærer på når van-

net Skogsåi og Hjartdøla skal inn i milliardprosjektet Sauland kraftverk og slippes ut nedstrøms Omnesfossen. Fossen sikres vann – Jeg har fått henvendelser om at noen er redd for at Omnesfossens spesielle kvaliteter blir borte når Sauland Kraftverk settes i drift. Dette prosjektet vil redusere vannføringen i Omnesfossen, men vi skal ivareta den kvaliteten som ligger i vannveien fra Heddal Mølle og ned Omnesfossen og jeg vil mene at forholdene blir bedre for friluftsliv, bading og nytelse etter utbyggingen, sier ordfører Bengt Halvard som selv gjerne benytter Omnesfossen og de gleder den byr på.

– Fossen skal få minstevannføring og vil også få alt naturlig tilsig i Skogsåi fra inntaket ved Søndlandsvannet til Omnesfossen og fra Hjartsjå til Omnesfossen med alle de bekker og småelver som

renner ut i disse to elvene. Lokalkjente vil se at dette er mange kilometer med betydelig, naturlig tilsig i perioder med nedbør, men også i tørre perioder vil vi kunne nyte kvalitetene i Omnesfossen. S klie og boblebad

– Jeg er selv opptatt av at dette skal videreutvikles. Blir Sauland Kraftverk vedtatt bygget i løpet av dette året, vil Hjartdal kommune få fem millioner kroner øremerket området Heddal Mølle – Omnesfossen. Hvordan pengene skal brukes, er opp til kommunestyret, men det åpner muligheter, fastslår ordføreren. Heddal Mølle er for øvrig Hjartdal tusenårssted ved overgangen til år 2000 uten at det har vært gjort mye med den saken …

– Jeg anbefaler alle hytteeiere i Hjartdal kommune å stoppe ved Omnesfossen på en god sommerdag. Vanntemperaturen i dag varierer litt med hvordan

Hjartdøla kraftverk kjøres, men enten er det forfriskende eller så er det bare nydelig. Det er en lang sklie i vannspeilet som ender i bunnen av fossen og midt i Omnesfossen er det også et naturlig boblebad med spabehandling hvor vannet bruser hele tiden uten å måtte trykke på knapper. Dette er bare så unikt og ott, men altfor få som vet om det. Ta med barn, pass på dem på glatt ell og kjør sklia noen ganger med dem slik at de føler nødvendig trygghet. Og selvsagt er det viktig at de er svømmedyktige eller har ytevest på seg, sier Bengt Halvard og legger til at det ikke er veldig krevende å få seg til land etter en rutsjetur.

Får så mye mer

– Man kan alltid stille seg kritisk til kraftutbygging, men dette er et anlegg som ikke vil skape sår i naturen annet ved innslagene. Fra Søndlandsvannet skal det legges i tunnel inne i ellet – det

MILLIARDANLEGG: Prisen på kraftverket vil havne i størrelsesorden 1,5 milliarder og ha tre års anleggstid. Slik blir tunnelene. KART: NORCONUSULT

«Jeg vil mene at forholdene blir bedre for friluftsliv, bading og nytelse etter utbyggingen»

UTVIKLES: -Vi får fem millioner kroner øremerket Omnesfossen/Heddal Mølle. Vi ønsker oss innspill, sier Bengt Halvard Odden.

Omnesfossen forsvinner ikke i kan foredle den!

samme skjer fra Hjartsjå, kraftstasjonen vil ligge 100 meter ned i ellet ikke langt fra Skårnes mellom Sauland og Hjartdal. Dette vil bli et miljøanlegg. Det skal tas ut minst 1,2 millioner kubikkmeter stein fra 28 kilometer med tunneler. Hjartdal kommune får steinmasser til en verdi av re-fem millioner til bruk vi selv skal bestemme, noe kommunestyret og muligheten for direkte transport i anleggsperioden vil avgjøre. Vi får også et næringsfond på 11 millioner som kommunestyret skal vedta statutter for, sier Bengt Halvard. Kraftverksprosjektet vil gi strøm tilsvarende 11 000 husstander –eller i underkant av det som er i Hjartdal, Notodden, Tinn og Midt-Telemark til sammen.

– Dessuten, og dette er viktig – i anleggsperioden på snaue tre år viser beregninger at denne anlegget kan det gi hele 1460 årsverk nasjonalt, regionalt og lokalt. Av disse er 214 arbeidsplasser

knyttet til direkte produksjonsvirkninger lokalt, 140 til indirekte produksjonsvirkninger og også 140 til konsumvirkninger – totalt 494 arbeidsplasser lokalt.

I nnspill er ønsket

– Nå er det private eiere av tomta der Fossen Kro sto, så den skal ikke jeg mene så mye om, men når det gjelder de andre områdene, er det nt om innbyggere, hytteeiere eller andre med gode, kreative tanker kommer med innspill. Det samme gjelder for bruk av steinmassene hvor det jo er litt mer hastestempel fordi vi bør ha en anvendelse av andelen av steinmassene som tilfaller kommunen klare når lastebilene ruller fra anleggsområdet og tverrslagene, mener Bengt Halvard – som allerede har fått et innspill via Sauland Bygdelag hvor han selv er med – en «molo» fra Sauland ILs klubbhus til nedenfor Omsorgssenteret med tursti på toppen.

– Jeg håper på engasjement både rundt Omnesfossen og hva steinmassene skal bli brukt til, sier Bengt Halvard som sporty markerte mulighetene tross kuldegrader. Han skal i dialog med Statens vegvesen og Telemark fylkeskommune for å kartlegge muligheten for ytterligere oppgradering av Tuddalsvegen som vel er den mest brukte turistvegen i Telemark om en ser bort fra E134 og E18. Med så enorme steinmasser tilgjengelig, ligger det snart muligheter bokstavelig talt i dagen …

I nternasjonal festival?

– Ett av tapene vi vil oppleve når Skogsåi skal legges i tunnel fra Søndlandsvannet er muligheten for elvepadling. Denne strekningen er mye brukt av så vel nasjonale som internasjonale elvepadlere uten at det er gjort et stort nummer av det, men vi skal forsøke å vise dem respekt og danne muligheter, poengte-

rer ordføreren.

– Vi skal diskutere med Skagerak om vi kan kjøre « omvannføring» én til to ganger i sommersesongen slik at et kan dannes grunnlag for «Skogsåi internasjonal elvepadler-festival». I kjølvannet av dette er det mulig å tenke seg annen aktivitet, sier Bengt Halvard – opptatt av å se muligheter i et nytt bilde han velger å se – ikke om, men når Sauland kraftverk er en realitet, mange lokale arbeidsplasser i anleggstida.

JENS MARIUS HAMMER jens.marius.hammer@telen.no

Velkommen til

Velkommen til 8. juni

Hjartdal 2024

Program

Lørdag

19:00 Gratis rusfri ungdomsarrangement

Laurdag i Slå eområdet

10:00

12:00

Ca. 15

Informasjon om Slå edagen og NM i ljåslå

Dagens speaker: Jon Svartdal

Underhaldning frå scena

Kvedarklubben i Hjartdal

Familieshow med Erik Mogeno

Hjartdal Barnegospel

Konferansier: Tor Olav Aase Kåsa

E er programmet frå scena blir det traktorframsyning

Premieutdeling

Kulturlandskapssenteret si utstilling «Uti mark og eng – der soge og framtid møtest!» står open kl. 09:00-18:00 på festivallaurdagen. De nn den i Gamleskulen/Kulturlandskapsskulen, ca. 300 meter vestover frå kyrkja. Utstillinga tek for seg norsk landbruk før og no, og har eit særleg fokus på matsikkerheit og andre klima- og miljøspørsmål kny til landbruket. Utstillinga er re a inn mot skuleungdom og «folk est». Heile dagen er det slå emarknad med lokalt handverk, hus id, traktorkonkurranse, leikar, dyr og lokal mat. Det blir hoppeslå for store og små, og salg av popkorn, slush og sukkerspinn.

Laurdagskvelden på Bergtun

21:00 Dørene åpnar

Ca. 22 Utekonsert med Pegasus og Ole Hartz

Velkommen til ein opplevelsesrik dag i Hjartdal

Kortreist, kulinarisk opplevelse

Tuddal Høy ellshotel anno 1895 oser av stemning. På bordet serveres gjestene kortreiste, kulinariske opplevelser. Råvarer produserer de selv eller skaffer seg fra nærområdet hvor økologisk produksjon er det eneste stammespråket som blir forstått.

–D

et skal være en nytelse. Mat skal ikke slukes. Mat er livskvalitet og du skal huske måltidet, snakke om det og dele sanseinntrykkene. Det skal se vakkert ut, det skal smake utsøkt, det skal lukte godt og det skal være et minne, sier Malin Torsdatter Abrahamsen (39) og Einar Zakkæus Gurholt (45) – vertskap ved ett av landets eldste trehoteller i det som er en portal til mektige Gaustatoppen. De to nyter tanken om å skape opplevelser rundt bordene de dekker. Kos er stikkordet i ett og alt på hotellet som heller ikke har TV-apparater på rommene. Det å søke seg selv, de du er glad i og god, smakfull mat er livskvalitet.

Telemarkskyr på menyen

Selv har vertskapet gående to oksekalver i ellet hvert år som ender som mat. For erde året på rad har de et samarbeid med Rødtvedt gård om levering av slakt av telemarkskyr. Bi , indre let og annet godt fra dyrene danner grunnlaget for å skape kulinariske opplevelser. Hele dyret brukes. Oksekjøtt fra Argentina, New Zealand, Botswana og annet importert kjøtt kommer ikke over dørstokken på hotellet hvor mat, opplevelser og atmosfære skal være unik.

– Ja, og dette er noe vi er fast bestemt på. Våre to oksekalver av rasen telemarkskyr, er ikke bare enkle, ler Malin og røper at de to kastrerte oksene kk navnene Elsa og Rune da svigerforeldrene rundet gullbryllup 24. juni i or. De er

eventyrlystne og elsker å rømme. De har vært på vei til Gaustatoppen og Einar og gjetere måtte rykke ut med brødposer som lokkemat da de hadde tatt veien mange kilometer fra hotellet inn mot Vinsjhytta på vei til toppen. Med dårlig batteri på GPS-ene så de sitt snitt til å stikke av, ler Malin – om den kortreiste, lekre maten på re bein i eget terreng hvor ellets viltvoksende urter og saftig ellgras blir omdannet til kjøtt av typen nyt norsk uten noen som helst form for kraftfôr.

Foredles på Stabburet

De kjører lam og sau ut på ellbeite hver sommer. Der gjør de seg fete og får en egen ellsmak preget av det de spiser i løpet av beitesesongen. Paret slakter ikke selv, men involverer deres to små barn i det at dyrene slaktes for å bli mat, en viktig læring i det med å skape kortreist, god mat selv om både store og små ved hotellet blir godvenner med dyrene.

– På stabburet vårt som er fra 1650, har det i alle tider vært laget spekemat. I år hang jeg opp 70 fenalår og 80 skinker levert fra vår egen produksjon og lokale leverandører. Jeg har lært meg å speke selv og følger nøye med på prosessen, sier Einar – som har både pinnekjøtt og pølser på den kortreiste menyen. – Jeg får en veldig nærhet til maten vi lager og følger foredlingen nøye, sier Einar med kokkefaget på egen CV. Han drar inn spekeauraen som sitter i hele loftet på buret.

Bygger hverandre

All mat har lokal eller regional forankring. Kylling og and fra Holte Gård i Drangedal, smaken av vellyst av alkoholfri hyllebærsaft fra Mie Dahlmann Jenssen i Bø i Telemark, vaktelegg fra Hege Tørre i Tinnegrend, utsøkte, friske urter og vakre blomster fra unik ora i Flatdal og Eldbjørg Lognvik – logoped som har forelsket seg i naturens eget, vakre språk og nå satser en million på drivhus for å videreutvikle det som har blitt en lidenskap. Ulike næringsgrener skaper kulinariske opplevelser og bygger hverandre på vei mot økonomi som er bærekraftig i det grønne skiftet. – Minst en gang i uka får vi en leveranse fra Eldbjørg i sommersesongen. Urter

gjør susen i maten og blomstene på bordene blir lagt merke til, sier Malin – som sammen med barna og ansatte også holder sin egen kjøkkenhage på i 850 meters høyde over havet. Deres arrangement Babettes Gjestebud er som tatt ut av tiden det omhandler. Babettes Gjestebud er nok den meritterte forfatteren Karen Blixens mest kjente enkeltfortelling. Handlingen i Blixens penn er lagt til et nordnorsk bygdesamfunn mot slutten av 1800-tallet. To søstre, døtrene etter den avdøde presten, lever et ærbart liv i forsakelse sammen med en aldrende menighet. Inn i den stillferdige tilværelsen kommer en fargerik, fremmed fugl; den franske yktningen Babette. Rundt disse personlighetene utfolder det seg en vakker, underfundig historie om blant annet hva et måltid kan bety. Det har Einar og Malin tatt videre på sin måte, men likhetstegnet er matens betydning...

Mat og stillhet

Ekteparet med sju dager i uka ser på hverandre med kjærlig blikk og slipper ut deres felles motto: «Kom til Tuddal og hør stillhet 850 meter over hverdagen».

– Vi ønsker å distansere oss fra noe annet – la inntrykkene synke inn på en måte som skaper livslyst, lave skuldre og nytelse for de som kommer til oss. Vi er jo så heldige som har fått muligheten til å føre Zakkæus og Gudrun Gurholts, Einars besteforeldre, livsverk videre –som også Einars foreldre, Elsa og Rune, foredlet da de drev hotellet. Nå er det vår tur til å ta dette videre og maten skal alltid være sentral i oppholdet vi tilbyr, sier Malin – klar på at norsk, ren mat er rettssnoren for dem begge og for kjøkkenpersonalet på det ærverdige hotellet i dragestil.

Og går du over dørstokken, er det som å komme inn i et levende museum hvor gjenstandene er planmessig plassert for å snakke til deg og gi deg ro. Bare det en opplevelse for hodet før smaksløkene settes i sving ved vakre bord...

GLEDE: Deres to barn er med på prosessene og har lært å sette pris på naturens gaver... FOTO: ARNE BRU

JENS MARIUS HAMMER jens.marius.hammer@telen.no

KORTREIST: Malin og Einar på Tuddal Høy ellshotel har kortreist mat. De kastrerte oksekalvene Elsa og Rune har blitt mat.

FOTO: ARNE BRU

STILFULLT: Malin og

FOTO: FOTO: ARNE BRU

FINALE: Desserten skal smake for både øye og gane...

KORTREIST KJØTT: Importert kjøtt kommer ikke over dørstokken på det stilfulle hotellet i Tuddal. Nyt Norge er nedfelt i statuttene – og oksene Elsa og Rune havner på vakre tallerkener.

URTER OG BLOMSTER: Einar og Malin får ferske urter og blomster fra Eldbjørg Lognvik i Flatdal minst en gang i uka i sommersesongen.

«Måltidet skal se vakkert ut, det skal smake utsøkt, det skal lukte godt og det skal være et minne.»

Einar legger hele sin skjel i hotelldriften hvor matopplevelser framstår som det aller viktigste. Den beste attesten får de på kommentarene på den gode maten og at det er kortreist av høy kvalitet.

BARNA ER MED: omine er gjerne med pappa i kjøkkenet når kulinariske opplevelser skal lages og komponeres.

VISUELT: Maten skal smake for øyet før du har smakt på den... Og på bordet ligger kronblader som en kulisse...

SPEKER SELV: Einar har lært seg kunsten med speking. Loftet fra 1650 er fullt av tradisjonsrik spekemat.

Bård Kjetil – sprell levende!

– Kan jeg gi noen en god latter eller et smil i hverdagen, har jeg det bra. Noen tror jeg er splitter pine gær'n og kanskje er jeg det også… Litt i hvertfall!

Latteren runger. Bård Kjetil Venhaug – inn ytter fra Tinn er en mann du bør stikke innom – selv på en solskinnsdag – og er det gråvær, blir du garantert i godt humør. Han er sprell levende! Har du lagt merke til pingvinene i Tuddalsdalen …

HAN BLIR først stille, vegrer seg for å avsløre hvem som er mannen bak pingvinstuntet i snøkantene på den tra kkerte turistveien til Tuddal. Så bryter han ut i latter … – Kan du tenke deg, slike er ikke vanlige på disse breddegrader … hikster han og fortsetter. – Jeg skjønner at noen har avslørt meg. Jeg kk tak i en mal, skar ut gurene, malte dem og satte dem opp som en annerledes og hyggelig velkomst til stedet jeg elsker …

HAN REGNER med at de ikke yr sin vei, for det kan de jo ikke. Og det er ikke første gang han overrasker. – Jeg hadde det festlig i mange år med et lite påskestunt. Jeg tok med meg pilkestikka, isboret, pilkestolen og satte meg i den lille trekanten i Tuddal sentrum der veien deles mot Bondal og Tuddal Høy ellshotell med kirka som bakteppe. Der satt jeg og pilka, mange blunka med billysene, tuta og vinket. Jeg hadde det gøy og jeg håper jeg også skapte litt smil. Men ekstra morsomt var det da det kom en liten gjeng med barn opp til meg fra campingplassen like ved og sa: «Hei, du det er ikke her man sker, asså, det er der nede på Bjårvatn. Har du fått noe forresten?» Da jeg dro fram noen ne røyer fra po-

sen satte opp store øyne og signerte med hææææ? ler Bård Kjetil.

B ÅRD KJE T IL kk TV-tid da han under Norway Tours på sykkel midt i de tø e Solheimsbrekkene stilte opp som selveste Satan og med greip illuderte at han stakk sykkelrytterne i rumpa der de kjempet i motbakkene. – Jeg måtte jo få litt fart i dem, ler Bård Kjetil – som havnet på skjermen på TV2 etter stuntet. Og latter ble han også til del da han kastet seg inn i samferdselspolitikken i Vestfold Telemark fylkeskommune da han i 2022 stilte opp med en gravemaskin som i beste fall kan kalles en mikrograver av typen barna bruker i sandkas-

sen. På parolen til veiaksjonisten smalt det kontant: Ny asfalt Tuddal – Sauland NÅ! – Fint å kunne være til nytte, ler Bård Kjetil som tviler på at det var han som utløste bevilgningen på 28 millioner som er brukt på strekket ved Kahaugen i Tuddalsdalen.

HAN ER eier av det som trolig er landets korteste jernbane. – Jeg har jernbane på 23 meter på tunet som kan kjøres. Jeg er født og oppvokst på Miland og kk nærkontakt med Rjukanbanen, så jeg måtte ha min egen. Min bane er ikke statssubsidiert, men jeg har honnørbilletter for alle statsråder som har gått på en smell den siste tida…

OG H AN sto bak Sirkus Tuddala til stor glede for barna – og han er mannen som skapte lmselskapet Tuddywood. Og husker du historien om en tryllekunstner som stilte opp i nonnedrakt? Jo da, det var Bård Kjetil. Tanken har slått han om at han kanskje kunne vært sirkusdirektør, tryllekunstner eller lmregissør? Men det er lærer han er – nå ved Voksenopplæringa i Hjartdal og trives med å dele språk, kultur og en god latter med elevene … – Jeg elsker andre kulturer og drar gjerne ut i verden som er litt større enn vidunderlige Tuddal!

JENS MARIUS HAMMER jens.marius.hammer@telen.no

SATAN DYTTET: Bård Kjetil Venhaug ga rytterne styrke og stilte i fullt utstyr i Solheimsbrekkene. – Måtte jo få litt fart i dem!

VEIARBEID: Bård Kjetil Venhaug driver stort innen veiarbeid mellom Sauland og Tuddal for tiden.

FOTO: PRIVAT

VAKTE OPPSIKT: Han satte seg med pilkekassa, isbor og pilkestikke i krysset Tuddal – Bondal. – Joda, det var nok en del som stussa...

VI ER ALLTID TILGJENGELEGE!

Fleksibelt, trygt og rimelig

LISTUL TAXI

Ørvella øst 468A – 3692 Sauland

Vi har ni operative bilar: Fire minibussar (16 seter) – tre sjuseter bilar En el-bil personbil og en personbil

SKULEKØYRING Alle skule dagar året rundt

FLEXITURAR Frå Tuddal og Sauland torsdager, Gransherad/ Tinnoset på tirsdager til Notodden, Sykehuset, Tuven Senteret FASTE OPPDRAG

PASIENTKJØRING Notodden

Fotball Klubb Bedrifter i Notodden med fleire

BESTILLINGSRUTE Hjartdal til Saulandsstøtta i skuleferiar heile året.

KR 35,pr. person

Kl. 07.00 frå Hjartdal, Kl. 16.50 frå Ørvella til Sauland og Hjartdal Korresponderar med øvrig kollektivtransport

RING: 913 17 029

Ingen oppdrag for små eller for store!

ALT INNEN TAKSERING AV

FAST EIENDOM

Taksering av bolig og fritidseiendom.

Næring, landbruk og skader. Reklamasjonstakster.

Ta kontakt for mer info og pris.

Stallbakken 1, 3675 Notodden • Tlf. 466

33 380 post@iltakst.no • www.iltakst.no

Vi har kontor i Notodden, Kongsberg, Hjartdal og Rauland. Medlem

Knut – en livsreise

Knut Buen rundet 75 år i or høst. Han er en folkemusikkens guide for hele kongeriket og vel så det med alle sine internasjonale reiser med feleskrinet, kunnskap, humor og unike historier. For 25 år siden ble han tildelt Ridder av 1. klasse av St. Olavs Orden: «belønning for utmerkede fortjenester av fedrelandet og menneskeheten».

Uten forkleinelse for andre, Knut er Tuddals rikskjendis tuftet på det genuine i de norske tradisjonene innen folkemusikk og folkedans. Helstøpt i ett og alt han gjør. Meningers mot har han. Skarp tunge kan han ha. Han er en mester til å få folketradisjonen i spel og dans fram i det krevende nyhetsbildet – påtaler gjerne at NRK Telemark ikke spiller folkemusikk i særlig grad og kjemper for tradisjonene. Likevel – han er åpen for det meste når det gjelder det eneste verdensspråket – musikken – som ikke kjenner landegrenser og som i enhver toneart skaper følelser. Og Knut er både loso sk og dyp – ja lettbeint og morsom også …

I 2 018 ble han professor II ved Norges musikkhøgskole – selvsagt med folkemusikken som profesjonsområde. I et intervju på høyskolens nettside sa han om musikkstudenter som søker noe

nytt: – At de tolker slåttene ut fra sin kulturelle bakgrunn, er morsomt. Vitsen er likevel at vi møtes i musikken. Det handler om samspill. Om å få understrengene til å svare. Utenfor bølgelengdene nnes det ikke noe håp. Det handler om å nå hverandre over avstander og avgrunner uten å miste seg selv, slo tuddølen fast.

VI MØT ER han hjemme i Tuddal. På bordet ligger den ferske boka av Annfrid Berget Haukeland: «Skaparhug» som er viet Knuts liv, tekster, lyrikk og prosa. Haukeland er losof og legger ut på en spennende reise med Knut i fokus. Og selv har han sansen for losofer som Platon, som er mest berømt for sin idé om en urformenes verden som eksisterer parallelt med vår synlige virkelighet og hvor alle ting har sin «original», den kinesiske losofen Confucius (551-479 før vår tid) som formet og påvirket samfunnssyn og normer i Kina, og ikke minst Aristotles som la grunnlaget for

moderne vitenskap og loso , fortsatt aktuell innen blant annet etikk, politisk loso og metafysikk. Men like sterkt står Ludvig Eikaas i Knuts verden, maleren, gra keren og skulptør som også ble professor. – Han var fantastisk og var så opptatt av å ikke ta noe fra andre mennesker. Han var så opptatt av at alle har noe i seg. Han formet mitt motto: «Alle har noe i seg, ikke ta det fra dem. Da stjeler du også motet».

75-ÅRINGEN ER opptatt av å vise vei i musikken. Han var banebrytende da han sammen med Notodden Bluesband tidlig på 80-tallet tok med seg hardingfela med sine understrenger inn i bluesen under en konsert i Notodden Teater – og skapte overskrifter. Samspillet med Arne Nordheim ga det samme, vennskapet gjennom musikken med orgelmesteren og heddølen Kåre Nordstoga, Arve Tellefsen og ikke minst verdens fremste munnspiller og venn – Sigmund Groven. Sammen har han med dem og mange

I ROSENS NAVN: – Du må prøve, alle har noe i seg, sier Knut Buen som også er en mester med rosemaling. FOTO: KNUT H. SLETTEMO

MINNERIKT: Det ble en minnerik konsert med Arve Tellefsens og Knut Buens sommerkonsert i Telemarksgalleriet sommeren 2022 – begge i perlehumør både i ord og toner. FOTO: JENSMARIUS HAMMER

HUMØR: Kameratene Toralf Sletta og Knut Buen har hatt lett for å skape god stemning. Knuts latter er smittefarlig... FOTO: MARI NYMOEN

MANGETANKER: Gjennom musikk og det skrevne ord har Knut mange innfallsvinkler til livet – noen av dem kommer til uttrykk i boka.

BYGDEKARER: Knut Buen fra Tuddal og heddølen Sigmund Groven har levert mang en stor konsert sammen opp gjennom årene. Foto: Dag Jenssen.

livsreise i folketradisjon

andre skapt musikalske suksesser – banebrytende og spennende. Knut er ikke redd for å ytte eller viske ut grenser fordi musikken er universell. Og han kan overraske på så mange vis. Det kommer han garantert til å fortsette med. Han har det i seg og vil slippe det ut.

S OM PÅ Gaustatoppen: – He, he, ja det var moro. Lise Wiik skulle ha med seg en delegasjon fra Kina med ambassadører og det hele. Hun lurte på om jeg ikke kunne spille litt for dem der oppe på toppen. Jeg hadde vært i Kina og der kjøpte jeg en kinesisk folkedrakt. Den stilte jeg i da jeg kom ut med hardingfela og framsto som den kinesiske tenkeren og vismannen Laozi. La meg si det slik –det åpnet noen dører og vi fant hverandre så inderlig vel ved at jeg krøyp inn i deres historie og ikke tviholdt på min egen, ler Knut – og når Knut ler, da er du bare rett og slett smitta for da henter han deg inn som en varm fønvind over Gaustaknea som kiler i kinna.

KOMPONIST, FORFATT ER, med et vell av egne utgivelser, artist og ikke minst kulturarbeider med særlig vekt på innsamling av folkemusikkmateriale – det siste ikke for egen del, men for å ta var på unike innspillinger, tradisjoner og musikalske uttrykk innen spel, kveding, sang, folkeviser, dikt og prosa. Som forfatter og forlegger har han på eget forlag og andres gitt ut drøye 60 bøker. Det første forlaget han skapte på 70-tallet het «Rupesekken Forlag» etter sekken med lokal forankring og lange tradisjoner. –Innsamling, formidling og ytringsfrihet har for meg alltid vært viktig. Jeg har nok gjort det mange ikke orket å gjøre, men for ettertiden er det viktig å ha det med inn i nåtid og framtid, sier Knut –som også har produsert i egen og andres regi 150 kassetter og plater. Nå er det Spotify og andre digitale medier som gjelder – og Knut gleder seg over tilgjengeligheten for det musikalske universet som ligger «der ute». Verden har forandret seg veldig innne formidling.

KNU TKOMMER aldri til å ligge på latsida – eller sagt på en annen måte – han vet ikke hvilken side eller hvor den er på kroppen. Han elsker å spille for andre, han elsker å dele sin kunnskap og han nyter hvert oppdrag som tikker inn. –2023 ble et utrolig rikt og begivenhetsrikt år hvor det nære samarbeider med Norsk Industriarbeidermuseums Helene Brekke, Rita Engedalen og Helge Anderson er begivenheter. Jeg kk også gleden av å spille med så mange otte artister som Sigmund Groven, Kåre Nordstoga og ikke minst deltakelsen på plata «Kjenslevev» med Anne Gravir Klykken, Åsmund Nordstoga og Kjetil Bjerkestrand. Med samtida inn i det underjordiske. Musikk med andre er så spennende, poengterer Knut – glad for at hytteturismen blomstrer og at Tuddal Høy ellshotell får den oppmerksomheten det og de fortjener. Like fornøyd er han ikke med bråket og negativt fokus på Tuddal gjennom debatten om vannog kloakksaken. Han lar det ligge med å

konkludere at saken er trist.

E N AV landets fremste ambassadører for folketradisjonen kk seg et støkk ved juletider. – Da må jeg bare si at jeg så mye i revy fra eget liv. Både jeg og Tone kk korona og jeg som visna i begge hendene. Kan tru jeg ble engstelig. Jeg så for meg et liv uten å kunne spille hardingfele. Det blei et drama jeg sleit med, men nå begynner det å bli like god følelse i de viktige ngertuppene igjen. Gudsskje lov og takk! sier Knut – som ser inn i framtida med glede og lyst til å bidra til glede rundt folkemusikken og alt som følger med av gode historier om alt fra Gjermund Haugens Tjønneblomen til rispur som den munnrappe mesterspellemannen Jørgen Tjønnstaul serverte. Om det blir aktivitet på Tonehall og Tuddal Am som han bygde opp midt i hjembygda til sommeren – det får tida vise …

JENS MARIUS HAMMER jens.marius.hammer@telen.no

Noe å merke av på kalenderen

Bygdedagen i Sauland – en trivelig tradisjon som smelter lokalsamfunnet så vel som hytteeiere sammen. Mellom 500 og 700 mennesker setter hverandre i feststemning.

–T

rivelig ja, dette er vel den dagen da det folk sier mest hei til hverandre og lenge siden jeg har sett deg, humrer leder av Sauland Bygdelag, Bjørn Rugaas. Han har huka av lørdag 7. september i sin kalender og mener mange bør gjøre det for å få meg seg smilets dag.

Klar målsetting

– Vi har i vår formålsparagraf at vi skal bidra til og legge forholdene til rette for trivsel, bolyst og sosial hygge – og alt dette er pakka inn i Bygdedagen, sier lederen som legger til at de har holdt på i minst 15 år allerede og at det allerede på 70-tallet i forrige århundre var en lang tradisjon som etter hvert kk pauseknappen trykket inn.

– Dette skal vi fortsette med fordi det er så trivelig, og så lenge både kommunen og Hjartdalbanken bidrar med tilskudd som gjør denne gratisdagen midt i Sauland sentrum mulig, så skal vi fortsette med det, sier Rugaas.

Mogeno og matprat

– For vi snakker ikke om inngangspen-

ger. Dette skal være en gratis møteplass med unntak av at du selvsagt må betale for mat, drikke og det du eller kjøper i salgsbodene. Det er nemlig også et forspill helga før Dyrskun, dette. Vanligvis har vi mellom 25–30 boder med alt fra lokale foreninger til «kremmere» fra både lokalmiljøet og fra nærområdene. Handel er jo alltid en hyggelig opplevelse med litt Dyrsku-preg på Bygdedagen, sier Rugaas.

– Vi har tonet ned underholdningen litt fordi dette er en utpreget pratedag –når 700 mennesker møtes, er det jo

mange som har noe å si til hverandre. Men barna skal få sitt, vi har leid inn populære Mogeno som jo er både buktaler med sine mange gode gurer på fanget og tryllekunstner – så dette blir nok også gøy for de voksne, mener leder av Sauland bygdelag.

Han oppfordrer: – Sett en ring rundt lørdag 7. september på kalenderen din og på varsling dagen før på mobilen så du ikke glemmer det … JENS MARIUS HAMMER jens.marius.hammer@telen.no

SMÅTT OG STORT OM SAULAND

Sauland er administrasjonssenteret i kommunen med rundt halvparten av de 1630 innbyggerne som bor i hele kommunen.

Det gammelnorske navnet var «Sviðurlandir/Sviðurland». Navnet betyr sannsynligvis «land som er ryddet ved brenning (sviða)». Tiden mellom 1600-tallet og 1900-tallet ble sognenavnet Sauland skrevet som blant annet Sourland, Souland og Saudland i ulike kilder.

Stedet hadde egen stavkirke helt fram til 1860, da ble denne revet til fordel for dagens langkirke.

Sauland er skolesenter med barne- og ungdomsskole i nye bygninger.

Sauland har kommuneadministrasjonen samlet i egne bygg, nytt omsorgssenter, dagligvare, bensinstasjon, gjestehus, tilrettelagte boliger for mennesker med spesielle behov, helsehus, fotballbane og idrettsanlegg med et aktivt idrettslag, skytebane i regi av skyttarlaget.

På Ørvella industriområde like ved sentrum er det blant annet bygge- og trevareforretning, bil. og lastebilverksted. Kommunen er i ferd med å tilrette nye næringstomter i samme område.

Ålamoen er har utnyttbart volum på 20 776 kubikkmeter og 83 millioner med sand- og grusmasser – blant de største i landet.

En kuriositet: Bygda er også kjent for funnet av mineralet thulitt, som er en manganrik rødrosa variant av mineralet zoisitt. Den ble først funnet typelokalisert mellom gårdene Kleppen og Øvstebø – nord for Sauland sentrum, der den ble oppdaget for nesten 200 år siden av svensken Anders Ekeberg.

Kjente personer fra bygda: Torgrim Mathiassen Kleppen (1849-1920), bonde og politiker (V), Torleiv Austad (f. 1937), professor i teologi ved Menighetsfakultetet i Oslo, Anne Hytta (f. 1974), folkemusiker, Audhild Solberg (f. 1975), forfatter.

Tripadvisor anbefaler opplevelser på Lifjell som grenser ned mot Sauland.

Kilde: Wikipedia, Hjartdal kommune, Tripadvisor

PRATEDAGEN: Bygdedagen i Sauland samler alltid mange mennesker fra hele regionen. Det er den store pratedagen med innlagt kortreist mat.

KALENDER: – Merk av lørdag 7. september for en trivelig opplevelse, oppfordrer Bjørn Rugaas – leder av Sauland bygdelag som står bak Bygdedagen sammen med alle gode krefter i kommunesenteret. FOTO: BENGT HALVARD ODDEN

FYLKESORDFØRER: Toppsjefen i Telemark, fylkesordfører Sven Tore Løkslid, smaker vanlig på det søte liv med egenprodusert honning på Bygdedagen.

VARMEPUMPE

SALG OG SERVICE

varmepumpemann.no

Mail: mohaug@hotmail.no

Tlf. 45 67 40 00

TEPPEFLISER.COM

Leverandør av teppefliser til Privat/Bedrift. Post@lindholm.as

SENTRAL GODKJENT ENTREPRENØR

SØNN AS

3697 TUDDAL tlf 350 24 079 post@hagenogsonn.no

Utfører oppdrag som

Utfører oppdrag som Prosjektering Grunnarbeid kommunaltekniske anlegg

Prosjektering- Grunnarbeid Kommunaltekniske Anlegg

Feltutbygging

Felt utbygging

Vei vedlikehold sommer som vinter 30 år i bransjen på solsiden av Gaustatoppen!

Vei vedlikehold sommer som Vinter 30 År i Bransjen på Sol siden av

• Hogst og fram kjøring av tømmer

• Helmekanisert skogsdrift

• Sluttavirking og tynning

Tlf. 901

Flatland AS

•

Tlf. 90 57 00 15 • www.flatland.as

• Tømming av septiktanker/tette tanker og renseanlegg

• Krokbil m.maskinflak for transport av ymse

• Dustex/lignin:

- Miljøvennlig og klimanøytralt bindemiddel for veg

- Til støvbinding og stabilisering av veger

Vi påtar oss alt av regnskapstjenester

Hjartdal og Gransherad Rekneskapskontor AS

3692 SAULAND - Tlf. 35 02 81 00

Autorisert regnskapsførere gir kvalitet og trygghet.

ÅPNINGSTIDER I PÅSKEN

Man 25., Tirs 26., ons 27.......kl. 10.00 - 17.00

Skjærtorsdag 28.....................kl. 10.00 - 16.00

Lørdag 29..................................kl. 10.00 - 14.00

div husflid, kapper, duker, voksduker, garn, krydder.

Litt lokal mat, drops og div interiør

Avd. Tuddal

Avd. Tuddal

Tuddalsvegen 2128, 3697 Tuddal

Tlf: 350 24 160

Tuddalsvegen 2128, 3697 Tuddal

E-post: tuddal@tuddalbygg.no

Tlf: 350 24 160

E-post: tuddal@tuddalbygg.no

Avd. Sauland

Avd. Sauland Ørvellavegen 8, 3692 Sauland

Ørvellavegen 8, 3692 Sauland

Tlf: 350 23 777

E-post: sauland@tuddalbygg.no

Tlf: 350 23 777

Se våre tilbud og kampanjer på: www.xl-bygg.no

E-post: sauland@tuddalbygg.no

Se våre tilbud og kampanjer på: www.xl-bygg.no

3697 Tuddal - Tlf. 990 06 372

Henter energi fra iskaldt vann

Praten går livlig der fem damer i godt voksen alder kommer ned mot Prestodden ved Hjartsjå. Om gradestokken viser 10–20 kuldegrader kommer de, kler av seg til badedrakta, tar på ullsokker og votter. Det skal BADES!

Anne Haugan (71) tar på seg vottene og medgir: – Det er nå litt galskap! Alle ler og signerer med nikk som samtykke.

DE NØLER ikke, vasser ut på grunna og det blir dypere og dypere. Bare hodet med strikkeluer og hender med votter på stikker opp over vann ata. Tre minutter skal de oppholde. Mariann Hegna Asland (46) nøyer seg med ett minutt. Kristin Innvær Wåle (53), Torunn Gjerjordet (54), Reidun Kasin Skoje (54) og the grand old women – Anne på 71 – blir i det kalde, våte element i drøye 180 sekunder.

DETH ELE begynte for tre år siden med Anne og Torunn som isbadet på det lille neset hvor det alltid er åpent vann fordi utløpet fra Hjartdøla kraftverks nettverk av ellvann strømmer ut. Om sommeren, tross tropevarme, har ellvannet fra tunnelene en temperatur på bare maks 15 grader. Så har ere isbadere kommet til etter hvert. Nå er badeklubben «Det Kalde Gys» seks medlemmer, men ser gjerne at ere blir med: Vil du «værra med så heng på …»

TORUNN LER. – Anne sa det er gal-

skap å bade midtvinters, men vi er egentlig alle enige om at det faktisk er klokt og nyttig. Jeg føler veldig at blodgjennomstrømningen jeg får etterpå gjør meg godt, en spesiell følelse og nytelse. – Jeg føler dette godt for kroppen og det er også en sosial verdi ved å gjøre det sammen. Det er en måte å utfordre meg selv på også, sier den nå pensjonerte helsesøsteren og frisklivskoordinatoren ved helsestasjonen i nabokommunen Notodden i en årrekke, Reidun Kasin Skoje. Og hun legger til: –Det er ikke så ille som jeg trodde det skulle være!

ÅRSAKEN T IL at Mariann ikke blir i tre minutter som de andre, er at hun ikke kan fordra å bli gjennomkald. Ett minutt er nok: – Likevel får jeg et nt løft inn i dagen og en energiboost. Jeg er overbevist om at isbading har godt e ekt på helsa. Alle fem konkluderer med at aktiviteten to ganger i uka styrker immunforsvaret. Unisont fastslår de: – Aldri forkjøla – aldri sjuk! Og vi tuller ikke!

K RIST IN FIKK tips om helårsbading på rehabiliteringsopphold for long covid i september og har bokstavelig talt vasset inn i bedre helsesituasjon. – Helt klart, jeg føler meg bedre etter at jeg ble med disse damene til

Hjartsjå for et bad som først skremte meg for så å få stor betydning for min helse, sier Kristin. Pulsklokken hun bruker viser at pulsen og stressnivået i kroppen synker i ere timer etterpå og pulsvariasjonen øker. Etter et isbad pleier jeg å føle meg ganske zen resten av dagen, sier Kristin–og viser oss hjerterytmen på pulsklokka under badingen: Hjertet slo 90 slag i minuttet da hun gikk uti, falt til 71 raskt under oppholdet i det kalde element og startet oppgangen i puls som steg til 120 slag i minuttet etter avsluttet bading. Kroppen giret seg med andre ord opp etter et kaldt bad for å nne den normale balansen igjen.

DEH AR en leveregel hogd i stein knyttet til isbadingen: Det er ikke lov å bade alene – alltid minst to.

I SBADERNE I Hjartdal bader hele året – om sommeren i kjølige ellvann og varme småvann. Fra tidlig høst og fram til St. Hans bades det på Prestodden med maks temperatur på 15 grader i vannet fra kraftverket. Og de står sammen om at det er litt Åge Aleksandersen i badingen: Leeeeeva LIVET!

JENS MARIUS HAMMER jens.marius.hammer@telen.no

GODFØLELSE: – Jeg nøyer meg med ett minutt, men får godfølelsen sitrende i kroppen. En god start på dagen og en energiboost, mener Mariann Hegna Asland.

DET KALDE GYS: – Lue, votter og ull på føttene

føttene og selvsagt badedrakt er isbadernes utstyr – og de ser gjerne at flere kaster seg uti sammen med badeklubben «Det Kalde Gys».

SYRETEST: Dette er en brutal overgang, men som Reidun sier: – Det var ikke så ille som jeg trodde det skulle være.

KLARE: Ingen skal bade alene. Her er isbaderne Mariann Hegna Asland (t.v.), Reidun Kasin Skoje, Anne Haugan, Kristin Innvær Wåle, Torunn Gjerjordet klare for en iskald dukkert.

God påske!

Kos

deg med fine påskedager, etterpå kan du glede deg med jubileumskonserten!

Viinviterertil Jubileumsforestilling

Flotteinnslagfra

ElevervedHjartdalkulturskule Hjartdalmusikkorps Flatdalskulemusikk

Hjartdalkulturskule25år HjartdalBanken125år Torsdag18.aprilkl19:00 FleirbrukshallenSauland Gratisinngang

ThorOlav AaseKaasa Konferansier

AnneHytta

BjørnRugås

AudunHaukvik

MagnhildGarnåsHaugen

IngunnFlatland

ErlingEriksen

TorgeirHefre

Motordur er kjærlighetssang

Der er ikke fleip, denne gjengen kan bli hodestups forelsket i prosjekter. Det er bare to forutsetninger. Prosjektene må være tufta på forbrenningsmotorer også må de bli møkkete på fingra.

Øyvind Flatland (66) har lånt bort hele eiendommen sin til Hjartdal Gammal-Teknisk Forening – en lidenskapelig interessert vennegjeng som hver onsdag klokka 11.00 møtes over en ka ekopp, river litt kjeft og ler så det rister i hele lokalet. Foreningen har blitt så populær at det kommer entusiaster fra Kongsberg, Gvarv og Seljord for å dyrke felles lidenskap. Foreningen er også som uepapir på hjartdøler som ytta ut for 50–60 år siden.

HER ER det lagspill. Alle er til nytte og hygge. – Det er bare fantastisk å komme hit. I dag hadde jeg fri og måtte ta turen. Disse karene deler all sin kunnskap og det er så mye å lære, sier Noel Fornes (23) – som har funnet seg så godt til rette i den gammaltekniske foreningen hvor han også tra Tor Djupedal som har 37 år bak seg i Scania på Brunkeberg – hvor han selv jobber til daglig. Her er det ingen som snakker at Noel ikke er tørr bak øra. Det er lagspill hvor stikkordet er veiledning og deling av kunnskap. Da blir resultatet best.

FORENINGEN ER ikke mer enn tre år gammel. – Det var Jon Bekkhus og Tor Djupedal som kringkasta spørsmålet lokalt om det var noen som var interessert i traktorer i bygda. Det var en brannfakkel av den gode sorten, interessen var stor for det som ble starten på det vi har i dag med «sjefsmekaniker» Eivind Haugan som leder. Og vi er en seriøs gjeng som har fått støtte av Kulturminnefondet to ganger på tre år. Vi har restaurert

en Ford M9 med en knottgenerator fra Stjørdal. Da måtte vi ha en solid henger for å få det ned, spurte TBU på Notodden som sponset det hele. Jeg kk ikke krangla meg til betaling, skoggler Øyvind, som på linje med de 40 medlemmene er stolt av doningen som framstår som et smykke – forløperen til den mer kjente Gråtassen.

ÅRE T S PROSJEK T er en gravemaskin som kan kobles til en traktor. Gjengen er gira på å få den engelske traktoren Major anno 1952 i sving til Dyrskun i september. – Dette har vi også fått penger fra Kulturminnefondet for å gjøre. Vi sto på stand på Dyrskun da en eldre kar kom

LAGOPPSTILLING: Hjartdal Gammal-Teknisk Forening har en «spillerstall» på 40 motorentusiaster. De praktiserer deling av kunnskap, veiledning og praktisk hjelp som suksessfaktorer for å ta vare på motorhistorie.

ruslende, så på de ne traktorene våre og rett og slett spurte om vi ville ha den gamle traktoren med moldvarpgraveren. Vi nølte jo ikke, takka, bukka og er i full gang. Han fortjener at vi blir ferdige til Dyrskun slik at han får se hvilken tryllekunst vi har gjort med den, ler Øyvind som bare har ett problem. – Det var på nippet av vi kk sveva den i gang med handkraft, det kom blårøyk så jeg er sikker på at vi får det til, men vi må nok bruke Ingrid Espelid Hovig-metoden og jukse litt med en elektrisk motor som kan sveive den i gang …

HAN RIVER seg litt i håret. Eiendomsskatten la til grunn at han hadde leieinn-

tekter på eiendommen fordi foreningen er her hos han. – Det har jeg ikke og klage er sendt. Det må da lov å være litt grei i 2024 uten at en skal betale skatt på det også, humrer 66-åringen i gang med et nytt, privat prosjekt i verkstedet. Klokka 07.00 er det ka e, så ut i verkstedet hvor en 31 modell Chevrolet får den omsorgen den fortjener. – Jeg kunne valgt TVstolen, men Chevroleten og denne fantastiske gjengen gir meg en hel masse energi. Jeg gleder meg til hver eneste onsdag …

JENS MARIUS HAMMER jens.marius.hammer@telen.no

REDDET: Jostein Solaas kommer hver onsdag fra Notodden for å være med. Denne statsjonærmotoren anno 1915 ble reddet fra å havne som skrapjern da en våken ansatt på Goasholt tenkte på motorentusiastene i Hjartdal.

Vil gi alle en varm velkomst

– Velkommen inn, det er bare å booke seg plass, nyte varmen, snøen eller kaldt vann ute i Hjartsjå. Saga Sauna byr på en varm velkomst.

Lokalbefolkningen, hytteturister og turister som velger Prestodden som stoppested ved E134 eller som utgangspunkt for en reise langs Sogevegen fra Hjartdal til Flatdal, er velkomne. De nye byggene ligger på den tidligere sagbrukstomta ved innløpet fra Hjartdøla kraftverk. Hele året serveres kaldt, friskt ellvann. Perlen er foredlet.

SAGA SAUNAS styreleder Tor Olav Våle og stabeistet Tor Djupredal er glad for at målsnøret er nådd. – Nå ja, jeg er ikke alene om å være sta selv om det første svaret var nei, ler Tor som er kjent som en ildsjel på så mange vis i den lille bygda. – Vi har mange i den kategorien her i bygda – på ulikt vis bidrar mange til at

Hjartdalsbygda skal være et godt sted å bo. Saga Sauna er et slikt tiltak, sier Tor og klapper Tor Olav på skuldra. Den nevenyttige styrelederen har lagt ned et ukjent antall dugnadstimer. En hard kjerne har sørget for at en åpen gapahuk og badstua står klar til bruk. Anslagsvis er det lagt ned mer enn et drøyt halvt årsverk i arbeidet.

OG PENGENE har ikke kommet rekendes på ei øl. Søknader er skrevet, avslag mottatt, men anlegget er på plass, Sparebankstiftelsen DNB, 10 øre literen fra bensinstasjonen Driv på andre sida av E134 og tilskuddet fra Statens vegvesen knyttet til de 40 millionene som ble lagt ned i Sogevegen, har til sammen gitt byggene og utomhusarbeidet en prislapp på vel 600 000 kroner. – Og vi må få til ei brygge og ei trapp ut i vannet og ei råk når isen fryser til, sier Tor Olav – klar over at det ene tar det andre og at byggene i all framtid må ha både tilsyn og vedlikehold.

NET TO PP DE T å ta badstu er en gammel tradisjon i bygda. Oppe på Gvammen står ei gammel, slitt utgave og tanken var først å plukke den ned for så å sette

den opp på sagbrukstomta, men tilstanden var ikke som først antatt, så derfor ble det nybygg. Det var Marianne Dølen Haugan som foreslo navnet Saga Sauna med historisk sus over seg – både lokalt og internasjonalt. Badstubading strekker seg ere hundreår tilbake i tid. Helseverdien er grundig slått fast. Når du sitter i en badstue, øker kroppstemperaturen din og blodårene dine utvides, noe som fører til økt sirkulasjon. Dette kan bidra til å forbedre hjertehelsen og redusere risikoen for hjerte- og karsykdommer. Faktisk er det anbefalt ta badstu 20 minutter hver dag …

TO R OLAV og Tor mener Saga Sauna kan bli en regional attraksjon og nytelse. Med tunnelen gjennom Mæle ell er veien kort til Seljord, og badstutilbudet retter seg like mye til innbyggerne i Sauland og Tuddal som det gjør til sambygdinger i Hjartdalsbygda. Selvsagt er alle hytteeiere velkomne. Bookingsystemet er laget av Akari på Notodden og skal gi god oversikt over ledige timer for et opphold i 70–80 grader som den otte steinovnen med 12 kilowatts element gir. Og prisen er alt annet en steingale –300 kroner for enkeltbesøk i to timer,

600 for grupper i to timer og det er kapasitet til sju-åtte godt voksne.

OG ILDSJELENE har mange tanker om hva som kan komme. Ute i vannet boltrer røya, ørreten, tryta, siken og ålen seg. Så langt er campingplass lagt på is, men kanskje blir det utleie av båter, kanoer og kajakker i regi av Frivilligsentralen med Torunn Gjerjordet i spissen. – Vi tar et pust i bakken nå og det føles godt å ha dette prosjektet vel i havn, sier Tor Olav – og nikker mot Tor som har vært motoren på både tomgang og turboen lagt inn i prosjektet. – Og vi må ikke glemme at gapahuken står til fri benyttelse for bursdagsselskaper eller andre former for sammenkomster. Den største gleden en kan gi alle de som har stått på i prosjektet, er jo at det blir brukt, sier Tor som har en styringsdyktig gjeng ved roret for Saga Sauna ved siden av seg selv og Tor Olav med Jan Haugan, Ole Geir Haugen, Reidar Flatland, Torunn Gjerjordet og Trond Våle i styret. – Og best av alt; Saga Sauna og gapahuken bidrar til å skape bolyst!

JENS MARIUS HAMMER jens.marius.hammer@telen.no

PANORAMA: Saga Sauna ligger vakkert til med flott utsikt til Hjartsjå. Tor Djupedal, Tor Olav Våle og resten av dugnadsgjengen er i mål med sin varme velkomst.

GOD PÅSKE

ønskes alle våre lesere

Skal du selge bolig, landbruk eller hytte ?

– ta kontakt med oss for ett uforpliktende tilbud.

Hei, Hjartdal!

Eller vurderer du å kjøpe eiendom?

Kom innom for ett tilbud på finansiering.

Nyt tilværelsen på hytta

Vi nordmenn elsker å reise på hytta, sommer som vinter. Etter dager med flotte gåturer i fjellet er det deilig å “lande” på uteplassen og nyte kveldssolen. Vi i Bohus har det du trenger for å lage det koselig og lunt på uteområdet.

Her kan man velge å gå for det tradisjonelle eller man kan velge en strammere stil, valgene er mange. Husk at vi også har flere hagemøbler med puter som tåler vær og vind, det kan være kjekt med tanke på at været ofte skifter raskt.

Uteplassen

Vi har stort utvalg av både lamper, utepeiser, lykter og bålpanner. Og nydelige myke og varme saueskinn er et must for lange kvelder ute. Se vårt store utvalg, her har vi noe for enhver smak!

Få et lunt og koselig soverom

Den rustikke stilen er kanskje den som passer aller best på fjellhytta. Treverket

skal gjerne ha et litt værbitt preg, jordfargene dominerer og naturmaterialer som lin, bomull, skinn og hamp skaper rolige og harmoniske rom. Linjene og formene er enkle og grove, og gir derfor den rustikke følelsen. Varme tekstiler på soverommet skaper den lune følelsen. Soverommene på hytta er ofte trange, som gjør at køyesenger blir ofte brukt for å få flest mulig sengeplasser. Velg gjerne en køyeseng med dobbel madrass nederst for en ekstra overnattingsmulighet.

Husk at vi også kan frakte møbler og montere for deg!

1630 innbyggere, tre idrettslag – stikk den!

Tuddal IL, Sauland IL og Hjartdal IL. Valgmulighetene er mange. Lek moro, konkurranseidrett og rett og slett folkehelse.

Og samarbeidet har lange tradisjoner og for Jon Bekkhus (78) har idrettslagene vært et livslangt, kjært bekjentskap. Han har følt det godt å holde fanen høyt for Hjartdal IL og gjør det fortsatt. Som tidligere skihopper og deltaker i hoppkarusellen «Gubberennene» helt fram til han fylte 72 i 2019, gleder han seg over små og litt større hoppere som tar sats og forsøker å tre e hoppkanten.

HAN SI TT ER på bommen sammen med

Hanna Nørstrud (8) og slår av en prat. Hanna slipper seg ut i den minste bakken med kritisk punkt på seks meter. Et lite svev ender med en tur på baken –like blid og på full fart opp bakken i skebein for et nytt forsøk. Hun skal stå. –Det er dette som gir så mye inspirasjon for alle som jobber i de tre idrettslagene – se at barn og unge har det nt sammen. Fysisk fostring blir bare viktigere og viktigere, mener Bekkhus – som er imponert over alt det gode arbeidet som legges ned i Hjartdal IL og i de to andre idrettslagene i den lille kommunen.

HAN ER ikke vant til at det kommer mange på dugnadene, men i alle de tre idrettslagene er det ildsjeler med ulike interessen for aktivitet som samlet sett skaper verdiene for barn, unge og voksne i de tre bygdene. – Her i Bjødre skianlegg er det en hard kjerne på seks sju som holder bakkene på seks, 15 og 30 meter i orden – store nok til å lære mest-

ring. Det er anlagt kulebakke anlegget i til at tillegg er det kjørt opp løyper i bygda, egen akebakke og i skogsterrenget opp mot høy ellet kan du gå mil på mil. Klubbhuset Bergtun er pussa opp, fotballbaner anlagt og det hele framstår som en perle.

HAN ROSER samarbeidet klubbene imellom med både fotballkamper om sommeren og skikarusellene som går på rundgang med Hjartdal, Gransherad, Tuddal og Sauland. – Det har alltid vært et godt klima klubbene imellom. Vi har felles mål, sier veteranen som roser lokalbanken – Hjartdalsbanken. – Vi kk 100 000 kroner til å få nye lyskastere i Bjødre. Det var helt avgjørende for å få det til. Vi er en liten klubb med rundt 60 aktive og er helt avhengige av å få litt hjelp til å greie de jobbene vi gjerne vil gjøre, sier veteranen og titter ut over de tre hoppbakkene, kuleløypa og langrennsløypene som slynger seg oppover i

bygda. Han smiler bredt og konkluderer: – Klart dugnaden er viktig! Den virker!

O G I alle de tre bygdene har de tre kubbene bygd opp sine anlegg over mange tiår. Moderne ballbinger med kunstgress, baner i fullskala med naturgress, klubbhus er det i alle tre bygder. Sauland IL er Telemarks eldste idrettslag med start så tidlig som i 1867. Aktivitetene i de tre idrettslagene spenner vidt fra spinning, bryting, fotball, styrketrening, tarzanløyper, naturstier, Trimpoeng med 40 turalternativer bare rundt Sauland, Frisbeegolf, skøyter, friidrett, skicross, alpint, Zumba, Sterk & Spræk og hopp. En herlig blanding av aktiviteter hvor kanskje noen ble glemt i farta...

- O G – for all del, vi ser gjerne at hytteeiere tar med barna og bruker anleggene.

JENS MARIUS HAMMER

jens.marius.hammer@telen.no

LEK VIKTIG: – Det å leke seg på ski er viktig. Emil Schia (9), Tone Åbø (10) og Ida Hovdejord (11) synes det er superdupert at Jon og andre dugnadsarbeidere laget så fint skianlegg til dem i bygda.