iHarstad_spesialutgave_desember2024

VI ØNSKER Å SPEILE LIVET SLIK DET ER

Bli bedre kjent med oss og hva som er våre viktigste oppgaver.

HØYT ENGASJEMENT. NYE INNFALLSVINKLER.

iHarstad er avisa som utfordrer. Vi er underdogs, og vi elsker det. Hver dag går vi på jobb med mål om å gi deg som leser de beste nyhetene kjapt. Og de gode reportasjene langsomt. Vi gir deg mer innsikt i hva som skjer i Harstad og nabokommuner. Vi skaper større rom for meningsmangfold. Tett på byen. Tett på folk. Nettavisa startet opp i 2020. Vi har turt å satse hardt på det vi tror på. Nå er vi ni ansatte samt 15 frilansere. Du ser oss på www.iharstad.no, på Facebook og TikTok, for å nevne noen plattformer.

Vi er et nytt mediehus med klare ambisjoner og sterk tilhørighet til byen. Vi jobber hardt for å bevare vår egenart. I konkurransebildet er vi rigget for maraton, ikke 100 meter sprint. Byens nettavis skal levere i år etter år, etter år.

Arbeidsmiljøet hos iHarstad er en god blanding av ungt og erfarent, engasjert og preget av fleksibilitet.

Som vår nyhetsleder Hanne Gideonsen sier i en sak i dette magasinet: – Det er mye humor, god tone og frihet til å ta opp sakene vi brenner for. Når vi får inn yngre folk som jobber mye med video, klarer vi å profilere oss på sosiale medier og treffe bredt. Jeg føler virkelig at vi er en fin gjeng som samarbeider godt.

I høst og vinter har vi vært synlige i bybildet. Vi har hatt stand på kjøpesenter og torg med utdeling av rykende ferske boller. Vi har vært på aktivitetssenter – og arrangert iskald dukkert og varm badstue sammen med våre lesere, samt mye annet artig.

I dette annonsemagasinet kan du bli bedre kjent med noen av oss som jobber her. Vi ønsker deg god lesning og velkommen med på laget sammen med tusenvis av andre lesere som sjekker siste nytt hver dag.

PS: Vi er alltid ute etter nye stemmer. Har du noe på hjertet, ønsker vi dine leserinnlegg og tips. Eller kanskje drømmer du om å skrive reportasjer, jakte på nyheter, lage video eller podkast? Ikke nøl med å ta kontakt!

Lars Richard Olsen nyhetsredaktør

Morten I. Jensen ansvarlig redaktør

VI TOK SJANSEN OG HARSTAD HEIET OSS FREM!

Da pandemien traff som hardest, tok Morten og Lars Richard et dristig valg og lanserte en digital avis med fokus på folk flest i Harstad. Her forteller de smågale gründerne om hvordan de har løftet hverandre – og avisen.

Avisgrunderne tilbake der de hadde kontorsted den første tiden etter at de startet opp; i kantina på UiT.

Lars Richard Olsen (til venstre) og Morten I. Jensen

Drømmen hadde ligget og ruget i bakhodet en stund: Hvordan skape en folkelig og moderne nettavis som går tett på Harstad. Kjærligheten til byen var kilden som iHarstad sprang ut av, da nettavisa ble lansert 29. april 2020.

HARSTADS MEST LESTE PÅ MOBIL

At den bare fire år senere har blitt Harstads mest leste nyhetsplattform på mobil, er noe redaktør Morten I. Jensen ikke i sin villeste fantasi kunne forestilt seg.

– Selv hadde jeg jobbet i Harstad Tidende i 23 år og var egentlig ganske lei av media. Jeg hadde faktisk begynt å se meg rundt etter helt andre ting å gjøre, da muligheten til å starte ny avis fra scratch plutselig dukket opp. Etter mye tankevirksomhet og lange samtaler med familien, landet vi på det var en mulighet jeg ikke kunne passere, forteller han.

I ryggen hadde han Amedia, et nasjonalt mediekonsern med lokalaviser i hele Norge,

som lenge hadde hatt en våt drøm om å etablere ny nettavis i Harstad. Men det krever baller og nytenkning for å utfordre et 140 år gammelt avismonopol.

Morten visste at det var utenkelig å gjøre et slikt trekk alene. Hans soleklare betingelse var at kollegaen Lars Richard Olsen ble med på laget.

– Jeg visste hva Lars stod for. Han kjente gamet og laget de beste titlene og vinklingene. En svært dyktig fyr. Det var ingen andre jeg ville ha med. Jeg følte også at vi to var litt på bølgelengde, forteller Morten. Og understreker:

– Hvis Lars hadde takket nei, ville neppe iHarstad blitt noe av.

FIKK HAKESLEPP

Lars Richard innrømmer at han fikk hakeslepp da Morten røpet sine planer.

– Jeg ble jo litt smigret, men også litt engstelig. Alle andre nye aviser som har prøvd å ta opp kampen har jo gått rett i dass. Likevel kjente også Lars at han var klar for noe nytt.

– Morten hadde mange gode ideer. Han skulle rett og slett lage drømmeavisen. Ikke

noe papir, 100 prosent nettbasert. Tett på vanlige folk. Det var noe Harstad virkelig trengte.

FLASKET OPP I MEDIEBRANSJEN

Både Morten og Lars Richard er flasket opp på trykksverte i den lokale mediebransjen. Da faren til Lars Richard var redaktør i Harstad Tidende, fikk han prøve seg som avisbud i ungdomsårene.

– Jeg skulle jo ikke bli journalist i det hele tatt. Det var egentlig helt uaktuelt, sier han. Men så fikk han et seks måneders vikariat i 1999.

– Jeg gikk all in, sprang ut og tok bilder uten film i kameraet. Jeg lærte mye og det var utrolig gøy! For en fyr med masse sosial angst var det god trening. Før jeg ble journalist turte jeg knapt prate i telefonen. Nå er jeg åpen om alt og snakker i øst og vest. Rent personlig har yrket vært en gave for meg.

– Samtidig er jeg nok litt preget av å ha en ganske kravstor redaktørpappa. Jeg kan være pirkete og bruke mye tid på detaljer for at alt skal framstå best mulig på forsida, legger han til.

Også faren til Morten har et helt yrkesliv som reprofotograf bak seg i avisa. Morten vokste opp rundt mørkerommet og startet aviskarrieren som bud, der en av oppgavene var å tømme askebegre og søppelbøtter for journalistene.

– Dette var ei tid da det lå sigarettsneiper og aske overalt, ler han. Da jeg tømte askebegeret, steg det opp en svær sky av aske i rommet.

En dag ble han stoppet av Alma Kristoffersen, en eldre dame i administrasjonen.

– Morten, du skal ikke tømme søppel, du skal bli journalist, sa hun til meg.

Som tenåring trodde ikke Morten på henne, men gjennom sommerjobber, fotball på bedriftslaget og vikariater ble han til slutt dratt inn i redaksjonen.

– Med tanke på at jeg er utdannet økonom og manglet journalistutdanning, var det litt tilfeldig at jeg ble avismann. Men sånn er livet. Nå stortrives jeg med jobben!

GRUDDE SEG TIL Å FORTELLE FORELDRENE

De legger ikke skjul på at det var krevende å avsløre planen til foreldrene.

– Vi unngikk temaet og holdt tett. Med lange familietradisjoner i Harstad Tidende var det et stort steg å ta. Naturligvis var de skeptiske, sier Morten.

– Mamma var kjempeskeptisk, og med god grunn, sier Lars Richard.

– Historien viser at ingen har klart det før, og vi hadde jo trygge og gode jobber. Hva mer ønsker foreldre for sine barn? Trygg inntekt og liten risiko.

– Men mamma slo seg til ro etter hvert, og i dag er hun stolt. Hun har til og med blitt en racer på å selge abonnement for oss!

STARTET UNDER CORONA-NEDSTENGNINGEN

Morten og Lars Richard sa opp jobbene sine i februar 2020, og startet nyhetsjakten umiddelbart. Fram til iHarstad ble lansert 21. april, publiserte de stoff på ei gammel Facebook-side med samme navn. Parallelt jobbet de intensivt med å finne egnede lokaler og ansette journalister. For å gjøre kaoset komplett ble oppstarten rammet av full corona-brems da regjeringen stengte ned landet i mars. Men pandemien var det beste som kunne skjedd iHarstad, mener Lars.

– Flere syntes synd på oss som startet

avis midt i corona. Men det var tvert imot det beste tidspunktet vi kunne fått. Etterspørselen etter nyheter har ikke vært større i moderne historie. Alle satt hjemme og scrollet. Trafikken på nettavisen var enorm. Vi ble praktisk talt løftet fram av corona.

I oppstartsfasen fikk de god hjelp av mediegründer og tidligere eier av NU Publishing, Geir Are Jensen.

– Geir Are hadde en stor mentorrolle i etableringen.Han la hele sin sjel i at iHarstad skulle bli en skikkelig avis. Han banket inn viktigheten av å satse knallhardt på kvalitets-journalistikk og gode bilder. Og han lærte ikke minst å våge å være litt mer åpne og sårbar. Da liker folk deg bedre, sier Morten.

Og med Amedia i ryggen fikk de kompetanse, teknologi og nødvendig kapital til å sette i gang. De er stolt over at iHarstad er delvis lokaleid.

– Harstad som by er bygd opp av lokale investorer og folk som tør å satse på egen hånd uten hjelp fra storkapitalen. Vårt prosjekt er litt i samme gate. Pengene forsvinner ikke bare rett ut av byen og på børs. Amedia-Stiftelsen bruker også overskuddet til å styrke lokalavisene, poengterer Lars Richard.

INGEN 9 TIL 4-JOBB

Det å starte avis fra grunnen er ikke en 9-4 jobb. Duoen forteller om en bratt læringskurve faglig sett, men også utvikling på det personlige plan.

– Jeg har aldri lært så mye i arbeidslivet som jeg har gjort de siste fire årene. Sammen med Amedia har vi vært med på en rivende teknologisk utvikling, sier Morten.

Under oppstartsfasen av iHarstad, fortalte Mortens yngste sønn til kona Nina at “pappa har blitt som en ny mann”.

– Han så at jeg sprudlet og jobbet med noe jeg brant for, det kom til uttrykk både på jobb og hjemme. Vi var så glade for at vi hadde startet dette. Det er superartig å bygge stein på stein.

Lars Richard legger til:

– Det var spennende å finne navn, arbeidslokaler og ansette folk, noe ingen av oss hadde gjort så mye før. Vi måtte bestemme logo, kommunikasjonsstil – det var en vanvittig jobb og mye å lære. Det var gøy å være gründer en periode.

BLITT ET FENOMEN I NORSK MEDIEBRANSJE

Bare fire år etter oppstarten har iHarstad blitt et fenomen i norsk mediebransje. Fire journalister har blitt til ni og abonnementstallet i 2024 har så langt økt med nesten 25 prosent I høst nådde avisa også en ganske en utrolig milepæl, da nye lesertall viste at i Harstad har passert Harstad Tidende på mobil, med 12.812 lesere mot 12.008.

Nå lurer mange på hva som er hemmeligheten bak suksessen.

– Det handler om å ansette de rette folkene. Det er de som gjør jobben hver dag. Alle har ikke journalistisk erfaring fra før. Men vi ser etter joviale folk som kan snakke med andre mennesker og skape tillitsforhold. Tilbakemeldingen utenfra er at det er fint å snakke med oss. Folk har tillit til oss og vi kan by på oss selv, sier Morten.

TETT PÅ MENNESKER

– Vi har satset på reportasjer med der vi går tett på mennesker, gjerne folk som ikke ellers har en stemme. Vanlige folk vil gjerne lese om vanlige folk. Ikke om de på toppen. Vi har fått et stempel på å være en folkelig avis, legger han til.

Lars Richard er enig:

– Jeg tror litt av hemmeligheten er at vi ikke har fulgt reglene for vanlig avisdrift. Vi har gjort ting på vår egen måte, selv om det har gått litt imot systemet. I starten jobbet vi med Bodø Nu-folkene, som er litt geriljakrigere i medielandskapet. Vi lagde egne reklamekampanjer, søkte Facebookmidler og fikk en halv million til prosjekter. Vi har fokusert på å gjøre det enkelt og relevant for leserne, samtidig som vi har sett nye muligheter. I tillegg har vi satset på unge kilder og kvinner. Flertallet av våre abonnenter er faktisk kvinner, sier Lars Richard.

– Denne avisa skal ta vanlige folk på alvor. Vi trenger ikke alltid fokusere på rådmenn og de med posisjoner, for det er ikke de som er våre viktigste abonnenter. Vi bryr oss selvfølgelig om dem også, men det er mannen og kvinnen i Harstad vi virkelig skal nå ut til. Det er de som er kjernen i det vi gjør, og det er deres historier som er viktigst for oss, avslutter Morten.

DET HANDLER OM Å ANSETTE DE RETTE FOLKENE. ALLE HAR IKKE JOURNALISTISK ERFARING FRA FØR.

INSTINKT FOR HISTORIEFORTELLING

Vilde Kanebog Thorsen (28) er vegetarianer –men også en ivrig jeger. Hun er introvert, men jobber nå som journalist. Hun har jakthunden Ellie, men også chihuahuaen Diamond. Bli bedre kjent med en av de nyeste journalistene hos iHarstad.

Vilde hadde egentlig planlagt en helt annen yrkesretning. Som nyutdannet sykepleier var målet å finne seg til rette i Trondheim og starte karrieren i helsevesenet.

Men en mulighet i lokalavisen iHarstad kom på banen og ledet henne ut på en annen sti.

– Jeg hadde aldri sett for meg at jeg skulle bli journalist, sier Vilde med et smil. For Vilde har overgangen fra helsevesen til mediebransjen gitt henne en ny type jakt – jakten på de små, men viktige fortellingene i lokalsamfunnet, der hun kan kombinere interessen for video, sosiale medier og møter med mennesker.

FRA SYKEPLEIER TIL JOURNALIST

En rekke vellykkede frilansoppdrag med video og filming førte til at hun fikk tilbud om en stilling hos iHarstad.

– De var fornøyde med det jeg hadde gjort som frilanser, og det var stas å få muligheten til å jobbe her på fulltid, forteller hun.

Og det var ikke uten grunn at denne muligheten dukket opp. Vilde har en privat TikTok-konto der hun har opparbeidet seg en solid følgerskare og lager kreativt innhold rundt de to hundene sine: Fuglehunden Ellie og chihuahuaen Diamond.

– Det er utrolig artig å jobbe med video, foto og redigering – og det er noe jeg alltid har hatt sansen for på privaten.

Som journalist har Vilde derfor en unik kombinasjon av ferdigheter som gjør henne verdifull for redaksjonen. Hun arbeider mest med å lage saker til sosiale medier, og videoproduksjon - som har blitt et satsingsområde for lokalavisen.

– Dagens generasjon befinner seg på TikTok og andre sosiale medier, og det er blitt mer vanlig å følge med på aktuelle saker på slike plattformer, forklarer hun.

LIDENSKAPEN FOR JAKT OG FRILUFTSLIV

Det er ute i skogen, omgitt av vinden som rasler i tretoppene og knasingen av snøen under skoene, at Vilde føler seg mest hjemme. Hun har alltid hatt en dragning mot friluftslivet og gikk ofte turer i marka sammen med familiehunden, en energisk pointer.

Da hun flyttet hjemmefra fikk hun lyst på egen fuglehund, og slik kom pointeren Ellie inn i livet hennes. De to har vært på mange eventyr sammen – både gåturer og skiturer – men det er når de er på jakt at dynamikken deres blomstrer.

– For meg er jakten mye mer enn bare en sport; det er en måte å knytte et nærmere bånd til hunden min, og gjøre det som hun er skapt for å gjøre.

Selv er hun vegetarianer, og drar kun på jakt for at Ellie skal få brukt instinktene sine. – Hun er min første jakthund, så vi har brukt mye tid sammen på å lære og trene. Det er spennende å oppleve samspillet mellom eier og hund, sier hun med et smil.

PÅ JAKT ETTER GODE HISTORIER

Vildes forkjærlighet for jakt smitter over på arbeidet hennes i avisen.

– Det er litt som å være på jakt, sier hun og ler.

– Man går rundt og observerer, prøver å finne de gode historiene og de artige øyeblikkene som kan skape engasjement.

Arbeidsdagene hun husker best fra i år er da hun jobbet med dekningen av Bakgården-festivalen som hvert år arrangeres i Harstad.

– Da fikk jeg gå rundt å oppleve stemningen på kroppen, og prate med både harstadværinger og tilreisende.

ET STERKT FELLESSKAP

For Vilde er fellesskapet på kontoret en stor del av det som gjør jobben så givende.

– Folka her er fantastisk morsomme å jobbe med, og vi støtter hverandre. Vi er der for hverandre på både gode og mindre gode dager, sier hun.

Som ny i yrket har hun også møtt utfordringer, men kollegaene hjelper henne gjennom dem.

– Jeg er jo egentlig en introvert person, og noen dager kan det være tøft å gå ut og intervjue folk, men jeg føler jeg får god støtte. Kollegaene mine ser meg.

STYRKER BÅNDET TIL LOKALBEFOLKNINGEN

Som journalist legger Vilde stor vekt på å bygge tillit til lokalbefolkningen.

– Jeg synes det er viktig at folk vet hvem vi er og ser at vi vil lage hyggelige og interessante saker. Folk tror ofte det er mye skumlere enn det egentlig er. Mange blir overrasket når vi stopper dem på gata og spørsmålet vi stiller er: «Når er det greit å begynne å høre på julemusikk?». Da skjønner de at vi er her for å gjøre noe positivt, sier hun og ler.

Med Vilde i spissen for video og sosiale medier, viser iHarstad en dynamisk og tilgjengelig side av lokaljournalistikken. Gjennom historiene hennes får innbyggerne en nær og personlig tilknytning til byen sin – på en måte som både speiler og inspirerer Harstad-samfunnet.

FOLK OM IHARSTAD

Vi har spurt et knippe harstadværinger om hva de synes om sin nye nettavis. Her er en oppsummering. For å se filmen med hele feedbacken deres, scan QR-koden. (Kan gjøres med kamerafunksjonen på mobilen din.) "

Jeg synes det er en fantastisk avis! De er fremoverlent, og så er det kult at de både har erfarne journalister, men også har sluppet til de yngre.

Cecilie Slåtto Olsen, Vakre Vene

" iHarstad er et friskt pust inn i harstadjournalistikken og jeg samarbeider godt med dem.

Ordfører Kari-Anne Opsal

"

Jeg synes det var kult da iHarstad kom for fire år siden.

De har ei positiv innstilling til byen, og det synes jeg er veldig bra.

Vetle Larsen, EIE Eiendomsmegling

"

iHarstad har vært en frisk utfordrer i det lokale mediemarkedet. De har kommet inn med tempo, engasjement og god lokaljournalistikk.

Gard L. Michalsen, Heia Nord-Norge

For å se filmen med hele feedbacken deres, scan QR-koden. (Kan gjøres med kamerafunksjonen på mobilen din.)

"

Jeg synes at det er et ungdommelig nyhetsmedium. De har flotte videoer, det er dybdeintervjuer og de formidler nyhetene på en spennende måte.

Peter Krarup, Kulturhussjef

"

Jeg liker at iHarstad klarer å skrive noe som både dykker litt dypere og som er personlig.

Maria Serafia Fjellstad, lege ved UNN Harstad

"

Det er en fin avis. Den har ei positiv vinkling og er flink til å dekke lokale nyheter. Store som små.

Camilla Johansen, Bakerinnen

"

For Politiet sin del betyr det nå at vi har to aviser som konkurrerer om å få ut viktig informasjon til folket, og dermed når vi enda flere enn før.

Alexander Fossum, Politiet i Harstad

REBUS

Hvilket ord skjuler seg her?

FOR DE MINSTE Fyll inn rutene med tallene 1-4. Hver rad, kolonne og firerute (2x2-boks) skal ha alle tallene én gang.

SUDOKU VANSKELIG

1) 50-tallet: Hvilket Beatles-medlem dannet gruppa «The Quarrymen» i 1956?

2) 60-tallet: Hvem sang «La meg væhre ung» i 1964?

3) 70-tallet: Hvilket «bakverk» sang Don McLean om i monsterhiten sin fra 1971?

4) 80-tallet: Denne sangen kom ut i 1984, og har i senere tid vært fokuset i en utfordring kalt «Whamageddon»? Hvilken sang?

5) 90-tallet: Hva heter sangen som Norge vant Eurovision Song Contest med i 1995?

6) 2000-tallet: Hvilket band slapp singelen «The Kids Are On High Street» i 2005?

7) 2010-tallet: Hvem hadde musikkquizprogrammet «Popquiz» på NRK P1 før Pål Thoresen overtok i 2018?

8) 2020-tallet: Hva het sangen Gaute Grøtta Grav slapp, etter mye negativ omtale i “71 grader nord”?

9) 50-tallet: Hvor mange vinter-OL hadde vært før Norge arrangerte i 1952?

10) 60-tallet: I hvilket Søramerikansk land ble fotball-VM for herrer avholdt i 1962?

11) 70-tallet: Hvem stod i bokseringen under «Thrilla in Manila»?

12) 80-tallet: Hvem spilte Argentina mot (og hva ble resultatet) da Diego Maradona scoret ved hjelp av handsen «Guds hånd» i 1986?

13) 90-tallet: Hva het maskotene i Lillehammer-OL?

14) 2000-tallet: Hvilken tennisspiller vant flest Grand Slam-titler på kvinnesiden i løpet av 2000-tallet?

15) 2010-tallet: I hvilken sport gikk 16 år gamle Emil «Nyhrox» Bergquist Pedersen til topps i 2019?

16) 2020-tallet: Hvilket år startet Eliteserien med VAR-dømming (bonuspoeng dersom du vet hvem som spilte)?

17) 50-tallet: Hvilken science fiction-film fra 1954 handler om et gigantisk monster som angriper Tokyo?

18) 60-tallet: Hvilken skuespillerinne er mest kjent for sin rolle som Holly Golightly i filmen «Breakfast at Tiffany's»?

19) 70-tallet: Hvilken film fra 1979 hadde teksten «In space no one can hear you scream» på plakaten?

20) 80-tallet: Fra hvilken film kommer musikkstykket «Gabriel’s Oboe»?

21) 90-tallet: Hvem hadde originalstemmen som cowboyleken Woody i «Toy Story»?

22) 2000-tallet: Hvem spilte kompisene Kristoffer og Geir i filmen «Buddy» fra 2003?

23) 2010-tallet: I 2016 vant endelig Leonardo DiCaprio en Oscar, men for hvilken film?

24) 2020-tallet: Hvem spilte Vidkun Quisling i filmen «Quislings siste dager» fra 2024?

KODEKRYSSORD

Første gang? Kodekryssord har ikke nøkkelord. I stedet er rutene fylt ut med tall, og ett og samme tall skal da stå for en og samme bokstav. Det skal bli ord både vannrett og loddrett når det er ferdig utfylt. Her har du litt drahjelp med første ord av ordføreren i Harstad. Vi trekker fem heldige vinnere av kryssordet: Premien er 10 Flaxlodd, termokopp og andre iHarstad-effekter! Send e-post med bilde av kryssordet til morten@iharstad.no eller klipp ut og send til Harstad Publishing AS, pb 217, 9482 Harstad. Husk å merke med “Kryssord”. Trekningen skjer 15. januar. Følg med på iharstad.no om du har vunnet!

VI MÅ VÆRE MODIG

NOK TIL Å MENE

– Vi trenger større rom for meningsmangfold. Det å kunne være uenige på en saklig måte, uten å smelle til med usaklige kommentarer og hets, er avgjørende for at flere tør å delta i debatten.

Altfor mange, spesielt unge kvinner, trekker seg fra politikken på grunn av negative kommentarer og trakassering.

Det sier Hanne Gideonsen, som i 2021 byttet ut vervet som kommunestyrerepresentant for Miljøpartiet De Grønne i Harstad med journalistjobb i nettavisa iHarstad. Hun forteller at engasjementet for samfunnet og miljøet lever videre i sakene hun dekker som journalist.

– Som journalist får jeg muligheten til å løfte fram saker og perspektiver som ikke alltid har fått plass tidligere. I politikken handlet det mye om å påvirke gjennom et system, mens nå får jeg muligheten til å utforske og dykke dypt i de sakene jeg brenner for og å utfordre de etablerte strukturene, sier hun.

– Det finnes så mange viktige historier i vårt eget nærmiljø. Jeg ønsker å fortelle og avdekke dem.

BRED OG VARIERT BAKGRUNN

Hanne har en bred og variert bakgrunn,

med utdanning fra produsentstudiet ved Høgskolen i Harstad/UiT og en bachelor i kultur- og samfunnsfag. Erfaringen hennes spenner fra arbeidtngdomsarbeid i Harstad. Et solid fundament for innsikt og engasjement på flere nivå i samfunnet.

– Jeg har alltid ment at både natur og dyr har en egenverdi – vi mennesker er ikke universets sentrum, sier Hanne om engasjementet som først dro henne inn i politikken.

POLITISK ENGASJERT

Etter stortingsvalget i 2017, da hun jobbet med bærekraft og mat i Oslo, følte hun at det var på tide å bidra mer inn i politikken.

– Jeg tenkte at det nytter ikke å bare sitte stille og hytte med neven; jeg måtte engasjere meg selv.

Hun meldte seg rett inn i Miljøpartiet De Grønne, og da hun flyttet hjem til Harstad noen måneder senere tok hun kontakt med lokallaget. Planen var å bidra til et aktivt lokallag, for eksempel gjennom å lage innhold til sosiale medierH. Men hun endte raskt opp på valglista.

– Litt skummelt, men noen ganger må man tørre å ta sjanser når andre har tro på deg.

I 2019 ble Hanne valgt inn i kommunestyret, da MDG doblet sin representasjon i Harstad. Som gruppeleder fikk hun raskt ansvar i flere utvalg, stilte som vara i fylkestinget, og endte opp på femteplass på fylkeslagets stortingsliste.

– For meg, som alltid har vært opptatt av store ideer og linjer, var det en omveltning å komme inn i politikken og sette seg inn i komplekse saker der djevelen ofte ligger i detaljene. Det kan være overveldende, men samtidig er det utrolig interessant og lærerikt, sier Hanne.

BYTTE BEITE?

Så kom en melding på Messenger som snudde det meste på hodet. Redaktør Morten I. Jensen i iHarstad lurte på om ikke Hanne ville bytte beite og bli journalist. – Hadde jeg ikke vært bare noen få måneder inne i perioden som kommunestyrerepresentant, hadde jeg nok tatt kontakt med Morten og Lars Richard da det ble kjent at de skulle starte avis, forteller hun.

– Å skrive og være journalist er jo kanskje det jeg virkelig føler at jeg kan. ▶

Å stikke seg fram

og mene noe kan være tøft i dagens kommentarkultur.

Det opplevde Hanne Gideonsen da hun var aktiv lokalpolitiker i Harstad.

Selv sluttet hun i politikken for å bli journalist i iHarstad.

Hanne har en viktig melding til folk som slenger dritt mot alle som tør å heve stemmen og argumentere saklig i offentligheten.

▶ I løpet av sommeren tok hun turen innom kontoret for å prøve seg på noen saker og merket raskt at det fristet å returnere til journalistikken. Men beslutningen satt langt inne:

– Jeg var folkevalgt, hadde fått mange personstemmer og følte et ansvar overfor de som hadde gitt meg tilliten. Jeg vet også hvor krevende det kan være å rekruttere engasjerte folk til politikken

Samtidig begynte Hanne å innse at belastningen med to deltidsjobber, politiske verv og små barn var lite bærekraftig. Å kunne konsentrere seg om én jobb var en etterlengtet endring.

– Det å ha én rolle og være trygg i den har vært en gave. Jeg har vokst mye, blitt tryggere, og kan endelig skille jobb og fritid bedre, forteller hun.

KARANTENE PÅ POLITIKK

På grunn av Hannes sentrale politiske rolle i Harstad og Troms, fikk hun ett års karantene fra å skrive om politikk i iHarstad.

– Hvordan var overgangen fra å være aktiv politiker til å dekke debatten som journalist?

– Jeg hadde jo et år til å forberede meg, men den første dagen var merkelig, innrømmer Hanne.

– Det er jo ofte snakk om rolleblandinger og svingdører mellom PR og politikk, og jeg var nok litt redd for å bli mistenkt for å ha en skjult agenda. Men journalistikk handler jo om å finne de gode sakene, uansett. Å ha bakgrunn fra politikken ser jeg bare på som en fordel, sier hun, og legger til:

– Heldigvis har folk vært åpne og tillitsfulle – ingen har holdt tilbake på grunn av min bakgrunn.

SAMFUNNSENGASJEMENT PÅ EN NY MÅTE

For Hanne er journalistikken et verktøy for å bruke samfunnsengasjementet på nye måter. Blant annet til å utforske spørsmål om klima og natur. Hun bruker gjerne sine politiske erfaringer som drivkraft i arbeidet.

– Naturen har ingen stemme, og heller ikke dyrene. Som journalist føler jeg at jeg på en måte kan snakke for dem og løfte temaer som handler om miljø og bærekraft, sier hun.

– Vi kan ha så mye penger og Netflix vi vil, men uten et fungerende økosystem kommer vi ikke langt.

Hun er også glad i å dykke ned i kommunale saker som kan virke for spesielt interesserte, men som i realiteten påvirker

mange i samfunnet. Hanne trekker fram en sak der hun undersøkte hvor mange dispensasjoner fra sentrumsplanen i Harstad som hadde blitt gitt for ulike byggeprosjekter.

– Jeg tenkte nok at jeg selv hadde ønsket en tydeligere oversikt over hvordan planene egentlig etterleves, om jeg fremdeles var lokalpolitiker. Det handler jo om hvilket beslutningsgrunnlag du har, sier Hanne.

GIVENDE Å VÆRE EN DEL AV ET NYTT MEDIEHUS

Hun er glad for å være del av en avis som tør å satse i Harstad og mener byen er tjent med to aviser.

– Det er givende å være en del av et nytt mediehus med klare ambisjoner og sterk tilhørighet til byen. Vi jobber hardt for å bevare vår egenart, sier hun.

Hanne beskriver arbeidsmiljøet i iHarstad som en god blanding av ungt og erfarent, engasjert og preget av stor fleksibilitet.

– Det er mye humor, god tone og frihet til å ta opp sakene vi brenner for. Når vi får inn yngre folk som jobber mye med video, klarer vi også å profilere oss på sosiale medier og treffe bredt. Jeg føler virkelig at vi er en fin gjeng som samarbeider godt.

KOK I KOMMENTARFELTENE

Det siste året har en dramatisk dårlig kommuneøkonomi sveipet over landet, og Harstad er intet unntak. Hanne sier at hun føler med lokalpolitikerne som står ovenfor tøffe valg, spesielt på grunn av nedskjæringer og svekket økonomi. Samtidig koker det i kommentarfeltene.

– Som journalist er det gull, men jeg misunner dem ikke jobben de har nå. Økonomien i hele kommune-Norge har stupt, og det kreves prioriteringer som svir. Hanne mener at det er viktig å huske på at de fleste som går inn i politikken, gjør det med et ekte engasjement.

– Man ønsker å bidra til samfunnet, selv om man har ulike syn på hvordan det bør være. I lokalpolitikken handler det om å ta ansvar for folks nærmiljø – og det gjør at følelser blir sterke.

Å håndtere kritikk er en del av rollen, men den usaklige vreden i kommentarfeltene kan bli i overkant.

– Som politiker får man mange negative kommentarer, og noen partier er nok mer utsatt for det enn andre. Jeg prøvde tidvis å gå i dialog, særlig under valgkampen, men merket raskt at noen hadde bestemt seg for ikke å lytte. Det føltes ganske invaderende,

sier hun, og legger til at det krever mot å være en samfunnsstemme i dagens klima. – Som journalist får du også småkommentarer og kritikk jevnlig, og det har nok hjulpet meg å ikke lenger ta det så personlig når noen kritiserer noe jeg har gjort i den rollen. Alle gjør feil, sier Hanne. –  Det hadde likevel vært fint om flere tenkte over hva de skriver på Facebook og hvordan de formulerer seg – det kan fort skremme folk fra å mene noe hvis de bare får usaklig dritt, personangrep og latterligjøring tilbake.

IHARSTAD OM 10 ÅR

Hva slags avis håper du at iHarstad er om 10 år?

– Jeg håper vi har klart å ta vare på lekenheten vår, at vi tør å eksperimentere med formater og våger å gå inn i de tunge sakene som betyr noe. Det er lett å se hva folk liker å klikke på, men vi må ikke glemme å dekke lokalsamfunnet vårt bredt – og også gi plass til de sakene som ikke nødvendigvis selger så godt. Jeg ønsker at vi fortsatt er et sted folk kan komme til for å si sin mening, en arena der viktige debatter kan få plass.

Det er givende å være en del av et nytt mediehus med klare ambisjoner og sterk tilhørighet til byen. Vi jobber hardt for å bevare vår egenart, sier Hanne Gideonsen.

DERFOR LESER UTFLYTTEDE HARSTADVÆRINGER FORTSATT LOKALAVISA IHARSTAD

For Rune Heide, Cathrine Østberg og Anne Britt Bekken er det lokalavisene landet over som knytter dem til ulike steder i landet. Én avis har alle tre til felles: iHarstad.

Harstadværingene Rune og Cathrine og kviknedølen Anne Britt har alle et forhold til Harstad – enten de er oppvokst der eller er tilflyttere.

Lokale nyheter har spilt en viktig rolle i deres hverdag for å holde seg oppdatert på venner, næringsliv og kultur. Det gjør de gjennom lokalavisa iHarstad.

SLIK HOLDER RUNE SEG OPPDATERT I HJEMBYEN

Rune Heide (52) vokste opp i Harstad og beskriver byen som et sted han trivdes svært godt i. Men for ti år siden tok livet en ny vending: kjærligheten førte ham til Oslo, hvor han nå bor med samboeren sin i Nittedal, like utenfor hovedstaden. Selv om han bor milevis unna hjembyen i Troms ser han fortsatt på Harstad som «hjemme». Derfor er det ingen

overraskelse at Rune fortsatt holder seg oppdatert på hva som skjer i byen – noe han gjør gjennom lokalavisen iHarstad.

– Jeg har jo holdt til i Harstad mesteparten av livet mitt, og derfor er det fortsatt hjemme for meg, sier Rune.

– Det er fint å holde kontakten med alle menneskene jeg kjenner der og holde meg oppdatert på nærings- og kulturlivet. iHarstad har blitt Runes førstevalg, og han trekker frem avisens positive vinkling som en viktig grunn.

– For meg er det iHarstad som gjelder. Avisen har en mye mer positiv tone enn andre lokalaviser, som ofte fokuserer mer på det negative, sier han.

Med +alt-abonnementet får Rune tilgang til flere lokalaviser rundt i Norge, inkludert Varingen i Nittedal der han bor, og Ringsaker Blad der han har hytte.

Han er fornøyd med å kunne lese lokale nyheter fra både gamle og nye hjemtrakter.

– Det gjør det enklere å føle seg knyttet til flere steder, forteller han.

– HARSTAD VIL ALLTID VÆRE HJEMMET MITT

Cathrine Østberg (56) har nylig byttet ut livet i Harstad med den rolige øytilværelsen på Lyngør i Tvedestrand kommune. Etter 50 år som fast bosatt i Harstad, fant hun og mannen hennes drømmehuset på den idylliske øya Lyngør – et ferieparadis fra barndommen som de nå renoverer.

– Vi har alltid vært eventyrlystne, og

dette var en mulighet til å prøve noe nytt – å bo på en øy uten biltrafikk, der båten er det eneste transportmiddelet, forteller Cathrine.

Selv om Cathrine har flyttet til Sørlandet, føler hun fortsatt en sterk tilknytning til Harstad.

– Harstad vil alltid være hjemmet mitt – jeg har jo bodd der omtrent hele livet, sier hun.

Hjemstedsavisen iHarstad er derfor en viktig del av hennes daglige rutine.

– Jeg er flittig leser av iHarstad for å følge med på hva som skjer der hjemme. Jeg liker spesielt godt artiklene som holder meg oppdatert på de positive tingene som skjer i byen, og iHarstad er gode på slike saker, forteller Cathrine.

– IHARSTAD DEKKER NYHETSBILDET GODT

Anne Britt Bekken (59) vokste opp på Kvikne i Tynset kommune, helt nord i Hedmark.

Allerede i 1989 gikk ferden til Finnmark for et jobbopphold og i 1995 flyttet hun videre til Harstad, der hun fortsatt trives godt. Hun følger daglig med på nyhetsbildet gjennom lokalavisen iHarstad.

– iHarstad er en god avis som dekker nyhetsbildet her i byen godt, både når det gjelder harde og myke nyheter, sier Anne Britt.

Selv om hun forlot hjembygda for mange år siden, føler hun fortsatt en sterk tilknytning til Nord-Østerdalen. Med +ALT-abonnementet får hun enkelt tilgang til nyheter fra hele Norge, derav også innlandet hvor hun er oppvokst.

– Jeg leser jevnlig Arbeidets Rett, Østlendingen og av og til Ringsaker Blad, forteller Anne Britt.

– Det er en fin måte å følge med på hva som skjer i områder jeg har bodd eller har interesse av, både privat og i tilknytning til jobben min, avslutter hun med et smil.

Foto fra en tidligere sak om Harstads rånemiljø. Her fikk vi komme tett på ungdommen og vi fikk et innsyn i hva de gjør og hvorfor, samt viktigheten av å høre til en plass.

Foto: Live Austgard

EI ROCKESTJERNE BLANT

NORGES AVISER

iHarstad har truffet en nerve. Vi har skapt en folkelig avis, som er tett på folk, og som tør å være annerledes, 100 prosent digital og fremtidsrettet. Det sier iHarstad-styreleder og regiondirektør i Amedia, Renate Slettli Nymo.

MED DYKTIGE, UREDDE LEDERE HAR VI TATT

EN STERK DIGITAL POSISJON, OG HAR OPPARBEIDET

STOR TILLIT I LOKALSAMFUNNET.

RENTATE SLETTLI NYMO, STYRELEDER I IHARSTAD

Utviklingen til byens heldigitale lokalavis vekker nemlig oppsikt langt utenfor kommunegrensene.

Bare 100 dager etter oppstarten 29. april 2020 nådde iHarstad over 1.000 betalende abonnenter.

Siden har opplag og lesertall skutt rett i været. Tall fra Mediebedriftenes Landsforening viser tydelig at iHarstad har etablert seg som en av de mest leste og raskest voksende lokalavisene i regionen – en imponerende bragd i en by preget av 140 år med avismonopol.

EN STEMME TIL FOLK I ALLE SAMFUNNSLAG

Ansvarlig redaktør Morten I. Jensen og nyhetsredaktør Lars Richard Olsen sa opp trygge jobber for å skape en avis som virkelig gjenspeiler Harstads innbyggere. Målet var krystallklart fra dag én: å gi en stemme til folk i alle samfunnslag og la dem oppleve nyheter som angår dem, i en heldigital og fremtidsrettet avis.

– Lesertallene på mobil er det viktigste tallet for oss. I dag har de aller fleste mobilen som sin viktigste nyhetskilde, og det er her den største veksten vil komme i årene framover, sier Morten.

BLANT DE RASKEST VOKSENDE AVISENE

iHarstad har siden starten vært vært blant de raskest voksende avisene i Amedia. Fra andre halvår 2021 til samme periode i 2022 noterte de en opplagsvekst på spinnville 37,3 prosent. Det er bare toppen av et stabilt vekstmønster på mellom 15 og 30 prosent hver gang opplagstallene blir publisert.

Med Amedia i ryggen har iHarstad fått tilgang til teknologi og kompetanse som også har bidratt til utvikling og rask vekst.

– Som en del av Amedia kan vi også tilby +Altabonnement, som gir leserne tilgang til både lokal sport, nasjonale nyheter, en rekke spennende podkaster og over 100 andre aviser, forklarer Morten Jensen.

UNG OG FRISK

– En ung og frisk stil, både på nettsiden, i saker og videoer og blant ansatte bidrar til å gjøre oss mer attraktive for unge lesere, sier han.

Styreleder Renate Slettli Nymo mener iHarstad har klart å treffe en nerve hos leserne.

– Vi har skapt en folkelig avis, tett på folk, som tør å være annerledes. Den er 100 prosent digital og fremtidsrettet, sier hun.

Hun roser også ledelsen, som har lekt med nye formater og bryter med tradisjonelle mediegrenser.

– Med dyktige, uredde ledere har vi tatt en sterk digital posisjon, og har opparbeidet stor tillit i lokalsamfunnet.

SATSER PÅ Å NÅ KVINNER OG UNGE

Like unikt som vekst og prestasjoner, er abonnementsmassen, hvor over 50 prosent er kvinner og mange er unge under 40. Slettli Nymo mener dette er et resultat av en bevisst strategi om å nå nye målgrupper og være en del av fremtidens medieunivers.

– Uten å bære på “gammel bagasje” har avisen lagt en strategi for hvem de vil nå og hvordan de kan være relevante for fremtidens lesere.

Mens mange lokalaviser sliter i dag, går iHarstad i motsatt retning. Avisa satser tungt på å nå unge lesere gjennom innhold på plattformer som TikTok og Instagram, og jobber aktivt for å engasjere et bredt publikum. ▶

Styreleder hos iHarstad og regiondirektør

i Amedia, Renate Slettli Nymo.

DA IHARSTAD SÅ DAGENS LYS

20. APRIL 2020

GIKK DE FRA NULL TIL OVER 1.000 ABONNENTER PÅ KUN 100 DAGER.

LOKALE EIERE

Et flertall av dagens norske aviser har ikke lokale eiere. Også der er iHarstad et unntak. Nyhetsredaktør Lars Richard Olsen og ansvarlig redaktør Morten I. Jensen eier 30 prosent av selskapet, mens hovedandelen tilhører Amedia-stiftelsen, som har et sterkt fokus på å styrke lokale mediebedrifter.

– Overskuddet blir i stor grad reinvestert i iHarstad, sier Morten I. Jensen.

– Dette gir oss muligheten til å fortsette å utvikle oss og satse enda mer på å bygge opp avisa for fremtiden.

– Vi føler jo at byen heier på oss, og vi får utrolig mange gode tilbakemeldinger.

– Noen er sikkert er sikkert sure også på grunn av saker vi har laget, men ei lokalavis kan aldri være populær hos allle. Sånn vil det alltid være. Men stort sett får vi gjennomgående, positive tilbakemeldinger fra folk. Og de sier de det til oss, uten at vi spør, legger han til.

Renate Slettli Nymo ser også lyst på fremtiden og sier at målet nå er å opprettholde veksten og aldri bli en “A4-avis”.

– Vi skal fortsette å tenke utenfor de satte rammene og tørre å realisere nye ideer, avslutter hun.

ØNSKER DU Å VISES HOS IHARSTAD OG AMEDIA, REGIONENS STØRSTE KOMMUNIKASJONSKANAL?

Æ kan hjelpe dæ!

Silje Solli har drevet med salg så lenge hun kan huske, og elsker å hjelpe kundene sine nå markedsføringsmålene som er satt. Varierte dager og kunder er det som gjør denne jobben gøy. Muligheten til å hjelpe kundene med deres behov og mål, mens man bygger relasjoner, er noe av det hun liker best.

Silje hjelper deg med å nå ditt markedsføringsbehov. Avtal et møte allerede i dag . 975 72 930 / silje.solli@amedia.no

Dette får du med

Dette får du med

Dette får du med

Over 100 aviser

Over 100 aviser

Over 100 aviser

Nyheter fra over 100 aviser og nettsteder i Norge

Dette får du med

Nyheter fra over 100 aviser og nettsteder i Norge

Dette får du med

Nyheter fra over 100 aviser og nettsteder i Norge

Dette får du med

ALT

ALT

ALT

Lag en nyhetsstrøm med dine favorittaviser

Lag en nyhetsstrøm med dine favorittaviser

Podkast i Untold

Lag en nyhetsstrøm med dine favorittaviser

Podkast i Untold

Podkast i Untold

Lytt til eksklusive og reklamefrie podkaster i appen fra Untold

Lytt til eksklusive og reklamefrie podkaster i appen fra Untold

Lytt til eksklusive og reklamefrie podkaster i appen fra Untold

Direktesport

Direktesport

Podkast i Untold

Podkast i Untold

Podkast i Untold

Direktesport

Direktesport

Direktesport

eAvis

eAvis

eAvis

Familiedeling

Familiedeling

med

nyhetsstrøm med favorittaviser

Lytt til eksklusive og reklamefrie podkaster i appen fra Untold

Lytt til eksklusive og reklamefrie podkaster i appen fra Untold

Lytt til eksklusive og reklamefrie podkaster i appen fra Untold

Et bredt utvalg lokal og nasjonal idrett, sendt live på Direktesport.no

Et bredt utvalg lokal og nasjonal idrett, sendt live på Direktesport.no

Et bredt utvalg lokal og nasjonal idrett, sendt live på Direktesport.no

Er en digital utgave av papiravisen

Er en digital utgave av papiravisen

Er en digital utgave av papiravisen

Del abonnementet med inntil fire personer du bor sammen med

Del abonnementet med inntil fire personer du bor sammen med

Et bredt utvalg lokal og nasjonal idrett, sendt live på Direktesport.no

Familiedeling

Del abonnementet med inntil fire personer du bor sammen med

Direktesport

Et bredt utvalg lokal og nasjonal idrett, sendt live Direktesport.no

Et bredt utvalg lokal nasjonal idrett, sendt Direktesport.no

INTROTILBUD

TIL NYE ABONNENTER

PÅ +ALT

" Bli abonnent du også, så har du noe å snakke om.

1 krone for to måneder

*) Fornyes automatisk til 299 kr per måned. Tilbudet gjelder nye privatkunder. Avslutt før perioden utløper dersom du ikke ønsker å fortsette. Du kan også velge å kun abonnere på iHarstad. Da vil prisen bli 189 kr per måned.

Bestill abonnement via nettsiden til iharstad.no eller scan QR-koden

JEG TROR MANGE NESTEN FØLER AT DE KJENNER OSS

Journalist Linn Vintre (26) tror litt av suksessen til iHarstad handler om å by på seg selv utenfor de tradisjonelle avisrammene.

Ien bransje der mange fortsatt strever med å finne balansen mellom tradisjonell journalistikk og sosiale plattformer, har Linn Vintre funnet sin nisje i iHarstad. Med mobilen som sitt viktigste verktøy og en uredd holdning til nye utfordringer, har hun raskt blitt en nøkkelperson i redaksjonen.

– I stor grad handler det om å være seg selv. Folk i Harstad er ærlige og rett fram. Jeg tror leserne føler at de kjenner oss litt, og det ufarliggjør oss som journalister, sier Linn.

Dette, kombinert med hennes evne til å treffe en yngre målgruppe gjennom sosiale medier, har gjort henne til en viktig ressurs for avisen, som flere av hennes eldre kolleger lærer mye av.

FRA KAFÉBORD TIL JOURNALISTISK FELTARBEID

Linn har fra tidligere sju års erfaring fra ulike kafeer og restauranter i byen, sist fra Bakerinnen Overgangen fra servitøryrket til journalistikken tidligere i høst var alt annet enn planlagt.

– Jeg kjente at det var på tide å prøve noe nytt. Jeg var klar for utfordringer og endring, sier hun.

Første dag i den nye rollen ble imidlertid en realitetssjekk.

– Det kom som et sjokk. Etter jobb lå jeg hjemme med migrene og tenkte: "Hva har jeg gjort?" Men allerede dagen etter føltes alt bedre, forteller hun med et smil.

KREATIV SKAPERKRAFT

Som en av de yngste journalistene i iHarstad har Linn allerede satt preg på avisa med

kreative saker både på fronten til nettavisa og den stadig voksende TikTok-kanalen. Sammen med dyktige kolleger som alle behersker sosiale medier, har Linn bidratt sterkt til avisen er helt i toppsjiktet på å nå yngre lesere.

– Det er så gøy, fordi vi gjør noe vi selv liker. Ofte kan vi spørre oss selv om vi egentlig har vært på jobb når vi har brukt formiddagen på å filme TikTok-videoer, ler hun.

SAKER SOM UTVIKLER SEG TIL NOE MER

Linn trives aller best når hun kan møte folk, høre historiene deres og formidle dem med respekt. Blant sakene hun har jobbet med, trekker hun frem historien om Tommy Nordvik, en lokal pilot som nylig ble kaptein.

– Underveis ble saken mye større enn jeg hadde forestilt meg. Tommy inviterte meg med i cockpiten for å filme både takeoff og landing, noe som gjorde historien enda mer levende, forteller hun.

Linn sier det er en god følelse når en sak virkelig tar av, men innrømmer at hun er en type som sjelden blir 100 prosent fornøyd.

– Men jeg analyserer hva som fungerer og bruker det som lærdom for veien videre. Innerst inne vet jeg likevel at jeg har gjort en god jobb.

– Det beste er når de jeg skriver om er fornøyde. Når noen sier: "Jeg ble faktisk litt rørt av artikkelen din," da vet jeg at jeg har gjort en god jobb, legger hun til.

FANTASTISKE KOLLEGER

En av tingene Linn setter størst pris på med iHarstad, er den gode arbeidskulturen.

– Det er høy takhøyde og mye støtte her. Hvis du har en dårlig dag, er det alltid noen som gir deg et push og minner deg på at du er flink, sier hun.

Hun trekker også frem redaktør Morten Inge Jensen som en viktig støtte.

– Dette er første gang jeg føler at jeg virkelig ikke bare har en sjef, men en skikkelig leder som jeg stoler blindt på. Det har hendt flere ganger at han har kommet til meg og informert meg om mine krav, og sagt «jeg skal faktisk betale deg MER penger.» Det har gjort at jeg kan senke skuldrene på en helt annen måte enn før, jeg googler aldri hverken arbeidstilsyn, tariff eller fagforeninger lengre. Jeg vet at Morten fikser.

– Jeg føler han er en ekte leder, han er genuint opptatt av at alle skal ha det bra og strekker seg langt for sine ansatte!

HEMMELIGHETEN BAK ENGASJERENDE INNHOLD

Linns suksess med sosiale medier er ingen tilfeldighet. Hun mener nøkkelen er å være autentisk og våge å prøve seg frem.

– Gjør det selv om det føles litt ubehagelig. Skammen forsvinner etter hvert, og du blir bare bedre, sier hun.

Når det gjelder å få folk til å stille opp på videoer eller intervjuer, handler det om å forklare hva innholdet skal brukes til og vise respekt.

– Det viktigste er å spørre først og gi folk en kontekst. Det gjør dem mer komfortable, sier hun.

ALLTID ÅPEN FOR NYE OPPLEVELSER

Linn beskriver seg selv som en nysgjerrig og energisk person, alltid klar for å prøve noe nytt.

– Jeg har aldri hatt klare mål for hva jeg vil. Jeg er åpen for alt. Kanskje dekker jeg en dag kommunestyret, og oppdager at jeg elsker politikk, ler hun.

LINN TRIVES ALLER BEST NÅR HUN KAN MØTE FOLK, HØRE HISTORIENE DERES OG FORMIDLE DEM MED RESPEKT.

Med lidenskap for å fortelle historier som virkelig treffer, og en leken tilnærming til både teknologi og mennesker, har Linn raskt raskt blitt en journalist som vet hvordan hun skal engasjere både lesere og seere.

– Drømmen er å komme tett inn på noen som kanskje har en hemmelighet som de aldri har fortalt før, og så kan de endelig snakke om den. Eller hjelpe noen til å prate om noe som er vanskelig. Det å gi en stemme til dem som trenger det mest, det er det jeg brenner for, avslutter hun.

KONTROLLERT KAOS PÅ MORGENKVISTEN

Morgenen hjemme hos Linn er som en godt planlagt ballett, med stor grad av improvisasjon. Med to små barn, en hund og en jobb som venter, er det mye som skal klaffe.

en dag med Linn

ARBEIDSDAGEN

Arbeidsdagen i iHarstad starter med et morgemøte rundt halv ni, der dagens oppgaver fordeles og diskusjonene går livlig. – Noen ganger blir møtet utsatt til klokka ni hvis noen er ute på oppdrag, men ellers prøver vi å holde det til en halvtime, sier Linn. Derfra spres teamet ut i forskjellige retninger.

UNGENE ALETH (6) OG ALARIC (2), SAMT BIKKJA, HENGER MED I SVINGENE

– Det er kontrollert kaos, sier Linn med et smil. – Jeg vet hva som må gjøres: unger skal i barnehage og skole, og jeg skal på jobb. Men stemningen? Den er alltid uforutsigbar. Om ungene er strålende fornøyde eller motvillige, det vet man aldri. Selv beskriver Linn seg som en tidligere morgenentusiast, men tidsklemma har satt sitt preg. –Jeg pleide å være den som sto opp tidlig og hadde full kontroll. Nå er det litt vanskeligere å komme seg opp, men vi kommer alltid tidsnok. Det har bare blitt litt mer hektisk enn før, ler hun.

FORSKJELLEN PÅ Å

JOBBE ALENE OG SAMMEN – Å jobbe alene kan være både positivt og negativt, avhengig av dagsformen, sier Linn. –Hvis du har en tung dag, kan det være utfordrende å være sprudlende og energisk alene. Men når du jobber med noen som har overskudd, smitter energien ofte over, og man løfter hverandre. Som regel er det enklere og mer givende å være to. Og denne dagen var det energibunten Jeanette Kjellås Linn teamet opp med.

en dag med Linn

FAVORITTDELEN AV JOBBEN

– Jeg liker best å sette sammen alt til en ferdig sak, forteller Linn. – Oppstartsfasen kan være litt tung, spesielt når jeg sitter med lite informasjon og må ta de første telefonene. Men når ballen først begynner å rulle, og jeg sitter med all informasjonen jeg trenger, da er det ingen problemer å gjennomføre. Det er da jobben virkelig blir gøy!

ET SAMMENSATT OG STERKT TEAM

– Vi er en fin blanding av unge som er sterke på sosiale medier, og erfarne kolleger med solid bakgrunn fra journalistikken, sier Linn. – Det er fantastisk å ha noen å lene seg på, som har mange års erfaring og har stått i både positive og negative saker. Hos oss er det alltid rom for å spørre, uten at noen blir irritert. Vi utfyller hverandre, enten det handler om å dra nytte av erfaring eller å bruke en mer uformell tilnærming i innholdet vårt.

INGEN DAGER ER LIKE

– Noen dager sitter vi lenge og dykker ned i en tung sak, andre dager handler det om å filme flere klipp og kanskje skrive en kort nyhetsmelding. Det beste med jobben er at ingen dager er like, forteller Linn.

RINGEN SOM BANDT TO VERDENER SAMMEN

– Jeg tror ikke alle journalister i Norge kan si at en amerikansk dokumentarfilm har blitt laget på bakgrunn av en sak de har skrevet.

For journalist Simen Loholt hos iHarstad er historien om ringen fra Grytøya en sak som har brent seg fast. Ikke bare fordi den er unik og rørende, men også fordi den viste hva grundig journalistisk arbeid kan føre til. Det lille tipset om en mystisk ring endte med å bringe en datter nærmere en far hun aldri fikk møte, og kulminerte med en amerikansk dokumentarfilm.

EN RING, EN HISTORIE, ET MYSTERIUM

Det hele begynte med en samtale med en gammel bekjent. Hans Krogstad, far til en av Simens kompiser, hadde funnet en

spesiell ring på Jamnfjellet under en jakt for flere tiår siden. Ringen bar inskripsjonen "United States Naval Academy" og navnet Henry N. Pilger – en amerikansk soldat som omkom i en helikopterulykke på Grytøya i 1972.

– Jeg trodde først det var snakk om Twinotter-ulykken fra samme år, men da jeg søkte etter informasjon, fant jeg ingenting om helikopterulykken. Det var som om den nesten var glemt, forteller Simen. Ringen hadde allerede blitt sendt til Henry Pilgers datter, Abby, på 1990-tallet, men kontakten stoppet der. Det var først da Simen tok opp tråden at historien virkelig fikk liv.

GRAVEJOBBEN SOM GAV

SVAR

Som journalist kastet Simen seg inn i arbeidet med å nøste opp historien. Han lette etter vitner, skaderapporter og værdata fra ulykkesdagen. Men å finne informasjon viste seg å være vanskelig. – Norge hadde ingenting, og jeg fant heller ikke noe gjennom sivile instanser i USA. Til slutt fikk jeg tak i rapporter gjennom Freedom of Information Act. Det var tidkrevende, men utrolig spennende, sier han.

Selv ulykkesrapporten fra den amerikanske marinen stemte ikke overens med vitnebeskrivelsene. En lokal fisker som var ute på havet den dagen, hevdet at været ikke var så dårlig som rapporten beskrev.

– Det mest spennende var å finne disse små puslespillbitene og se hvordan de utfordret den offisielle historien, sier Simen.

Å TRÅ VARSOMT

Saken var ikke bare en journalistisk utfordring, men også følelsesmessig krevende. For Abby Boretto, som mistet faren da hun bare var et halvt år gammel, var dette en historie som aldri hadde blitt fullstendig fortalt.

– Det var viktig å være varsom når jeg tok kontakt. Man vet aldri hvordan folk vil reagere på å bli konfrontert med et så stort tap. Men Abby var utrolig åpen og takknemlig, forteller Simen.

Han er spesielt stolt over hvordan historien har ført Abby nærmere farens historie, men også hvordan den har gitt svar til andre pårørende.

INTERNASJONAL OPPMERKSOMHET

Saken Simen startet å jobbe med i juni 2021, tok flere måneder å ferdigstille. Den første artikkelen ble publisert på 49-årsdagen for ulykken. Deretter fikk historien bein å gå på. Den ble plukket opp av medier i USA og resulterte til slutt i dokumentarfilmen The Ring and the Mountain, som hadde premiere i Harstad i 2023.

– Det er ganske spesielt å vite at en sak jeg skrev som relativt fersk journalist har blitt til en dokumentarfilm. Jeg tror ikke det er mange journalister i Norge som har fått oppleve noe lignende, sier Simen.

Journalist Simen Loholt forteller om saken han aldri glemmer

saken vi aldri glemmer

LES HELE HISTORIEN

HER:

ET MINNE FOR ETTERTIDEN

Saken har ført til mer enn bare oppmerksomhet. På ulykkesstedet på Jamnfjellet er det nå reist et minnesmerke for de fem amerikanske soldatene som omkom i ulykken.

– Det gir meg en god følelse å vite at familiene nå har et sted å gå til. Minnesmerket gjør at historien aldri blir glemt, sier Simen.

EN OPPLEVELSE FOR LIVET

Simen ser tilbake på saken som en av de mest lærerike og minneverdige opplevelsene i karrieren.

– Det var litt av en reise, fra det første tipset til å se historien trykket i amerikanske aviser og bli dokumentarfilm. Jeg takker ikke nei om en lignende sak skulle dukke opp igjen, sier han.

DA BUSSEN PARKERTE STOD HELE HARSTAD KLAR

Ei lita jente rullet seg i snøen, og et mottak ble fylt med liv.

Hanne Gideonsen glemmer aldri øyeblikket da Kvæfjord og Harstad åpnet armene for de første flyktningene fra Ukraina.

saken vi aldri glemmer

LES HELE HISTORIEN HER:

Bare noen måneder etter at Hanne Gideonsen hadde begynt som journalist i iHarstad, startet Russland sin invasjon av Ukraina. Våren 2022 ble storpolitikk og krig en del av hverdagen i lokalavisa.

– Det var spesielt å oppleve hvordan en verdenskrise kom så nær. Jeg var fersk i jobben, og plutselig handlet alt om krig, flyktninger og en massiv dugnadsånd i lokalsamfunnet. Det var utrolig sterkt, sier Hanne.

Mottaket på Trastad i Kvæfjord, som hadde stått tomt i årevis, ble klargjort i hui og hast. Det var mye vilje til å hjelpe. Alt var gjort klart – fra nyoppussede rom til varm suppe – men flyktningene lot vente på seg. – Folk var utålmodige, og vi skrev for eksempel om Anne Semb som sto klar med suppa på Gjøreredet da den første ankomsten ble kansellert, og ordførere og kommunalt ansatte som ikke visste når de skulle komme og ventet "I 14 dager." Det føltes nesten som en kollektiv holding av pusten, forteller hun.

OG SÅ, EN DAG I MARS, PARKERTE BUSSEN.

– Jeg reiste ut, helt ukledd for kulda, en klar og iskald vinterdag. Det var nesten surrealistisk. Å følge krigsutbruddet på nyhetene og to måneder senere stå der i Harstad og ta imot de første flyktningene. Jeg kommer aldri til å glemme det. Hanne husker spesielt en liten jente som sprang ut av bussen, ned bakken og kastet seg i snøen med et stort smil.

– Hun rullet rundt og lo. Jeg sprang bort for å hjelpe henne opp og børste av snøen. Det var så sterkt – krig og flukt, men samtidig barneglede over noe så enkelt som snø.

HVA OM DET HADDE VÆRT JEG?

I sin egen kommentarartikkel om ankomsten av flyktningene skrev Hanne:

– Hva om det hadde vært jeg? Jeg som måtte flykte med små barn – med et spedbarn på armen – til et nytt og fremmed land? Hva om det var jeg som var kommet meg i trygghet, mens mine landsmenn kjempet en desperat kamp for å overleve?

For Hanne ble dekningen av ankomsten starten på et år med sterke møter og historier.

– Vi fulgte opp mange av flyktningene senere, med hvordan det første året hadde vært. Mange hadde mistet noen de var glade i, og noen hadde til og med tatt med seg dyr på den lange reisen. Det var så mange skjebner, så mye styrke.

I dag er det om lag 600 bosatte ukrainere i Harstad.

– Dette er en del av historien til byen vår nå. Det handler ikke bare om å rapportere fra en verdenskrise, men om hvordan den berører oss lokalt og hvordan vi kan bli kjent med de som nå er en del av lokalsamfunnet. Saken har vært et helt konkret eksempel på hvordan verden kommer til Harstad, avslutter Hanne.

Journalist Hanne Gideonsen forteller om saken hun aldri glemmer.

LYTT › LOKALE PODKASTER

SE › FOTBALL DIREKTE FRA STADION!

I tillegg til å være nyhetsavis, har iHarstad lokale podkaster og direktesendt fotball.

Begge våre podkaster finner du på Spotify. Scan QR-koden for å komme dit.

Fotball får du som leser gjennom +Altabonnementet (til 299,- per måned). I sesongen har vi direktesendinger med lag som Landsås, HIL, Medkila, SOIF og Mjølner. De aller fleste bortekampene er inkludert i samarbeid med våre partneraviser i Amedia, som teller over 100 landet rundt.

Vi har også fotball på høyt nivå, helt opp til Eliteserien – direkte hver helg.

HEIMELAGET

Hvis du vil lytte til fotballeksperter, står Heimelaget klart. Det er vår superlokale fotballpodkast med programlederne Espen og Lucas Ludviksen og Daniel Windstad. Her snakkes det om alt fra tåa som ikke rakk frem, til det lokale Drømmelaget – som kåres hver serierunde. Visste du at Heimelaget er blant topp fem i hele Amedia i å

nå ut til unge lyttere? Sjekk ut selv, og bli imponert over kunnskapen til våre fotballnerder.

LIVET MED SILJE

Liker du ikke fotball, kan du høre på Silje Blomsø i podkasten Livet med Silje. Hun snakker med harstadfolk om de nære ting. Den mest populære av alle til nå er Episode 4 «Kan ketamin reparere hjernen din?» Her får du et intervju med overlege Elisabeth Berntsen som driver med medikamentassistert psykoterapi.

Vi anbefaler også sterkt Episode 7 «Om å miste unge foreldre i demens.» Her snakker Silje med Anita Ågesen. Begge mistet en forelder til den samme grusomme sykdommen: Demens.

Begge podcastene finner du på Spotify eller via iHarstad.no

God lytt og titt!

VÅRE MEST LESTE SAKER

I 2024

1

Se bildene fra Ingunns herjinger i Harstad

Tusen takk til alle dere som delte sine bilder med iHarstads lesere! Vi journalister, som mange andre i sentrum, fikk streng beskjed om ikke å gå ut. Her er lesernes bilder. Foto: Privat

2

Full fest på Bakgården lørdag – nå med enda flere bilder

Det er lørdag – og artister som Trygve Skaug, DDE og Sigrid skal skape fest i sentrum. Se hvem som er på Bakgårdens siste dag. Foto: Vilde Thorsen

For å lese sakene, scan QR-koden. (Kan gjøres med kamerafunksjonen på mobilen din.)

3

Slangen fra Harstad frykter for livet: –Lurer alltid på om jeg vil våkne i morra

Knut Leander Larsen har jobbet knallhardt for å bli rikskjendis og elsker oppmerksomhet. Likevel frykter han daglig for eget liv, og han leser aldri kommentarfeltene.

Foto: Bente-Lill Dankertsen

440 kroner skiller den dyreste og den billigste –så mye koster det å klippe seg i Harstad Det kryr av frisørsalonger i Harstad. Her er en prisoversikt over alle som befinner seg i eller nært sentrum.

Reagerer på «Den kinesiske mur» i Ervika: –Hvordan er det lov? Beboere i Ervika var ikke forberedt på størrelsen.

Festen endte i røyk og flammer for Jaran, Vilde, Helen og Malin: – Følte at vi var til bry Det var en hyggelig kveld i leiligheten i Bjarne Erlingssøns gate, helt til lukta av noe svidd begynte å snike seg inn vinduet.

Selger giganthus i Medkila med kino og treningsrom: – Alle jeg møter snakker om dette Huset på over 500 kvadratmeter har fem soverom, egen kino, treningsrom, treromsleilighet og to mål tomt.

Inger har sitt lille paradis på taket midt i sentrum– Jeg har sluttet med bikini så folk kan bare titte På eget hustak i sentrum, med asfalt på alle kanter, har Inger Larsen og sønnen Knut Leander sitt hageparadis.

Silje kom seg ikke langt nok bort fra Harstad. Så kom smellen Silje Munkvold fløy høyt – så gikk hun på en smell. Nå skal hun bygge opp livet sitt i hjembyen hun aldri trodde hun skulle tilbake til.

PS! Vårt nyhetsstudio, med gratis nyhetsoppdateringer fra tidlig morgen til natt, er ofte vår mest leste spalte hver dag.

4

Huset til Kjetil Strand overdratt for null kroner –dette er den nye eieren

Kjetil Strand flyttet nylig til Sveits. Nå har huset hans i Harstad fått ny eier. Foto: Tiril Kåpvik Martinsen

PÅ TIDE Å BESØKE HJEMME-HOS-JOURNALISTEN

Bente-Lill Dankertsens hjem er et levende verksted hvor gamle ting får nytt liv, og nye historier blir til. Her er det rom for farger, fantasi og en dose herlig kaos.

Jeg kunne jo ikke la dem stå helt nakne, så jeg måtte kle dem opp litt, forteller Bente-Lill med et smil. – Sskikkelig kitsch!

På vår egen house tour hos Bente-Lill Dankertsen ønsker hun velkommen med et stort smil og en raus kaffekopp. Ikke hvilken som helst kopp – det er selvsagt et sovjetisk krus fra 80-tallet med «Made in USSR» diskret trykket på baksiden. Hjemme hos Bente-Lill i Åsveien er det ingen tilfeldigheter, men heller et gjennomtenkt kaos, der hver gjenstand bærer på sin historie.

HISTORIER I VEGGENE

For 23 år siden kjøpte Bente-Lill det 365 kvadratmeter store huset rett ovenfor kirka i Harstad. Huset er bygd i 1932 og er en robust tidskapsel, opprinnelig eid av en familie som bodde der i flere generasjoner. Selv kjøpte hun huset fra byens stortingspolitiker, Per-Willy Amundsen (FrP).

– Jeg er glad for at lite var gjort med huset før jeg overtok. Det gjorde det lettere å føre det tilbake til det autentiske, sier hun, og peker på furugulvet som fortsatt har de originale plankene. – Det er upraktisk, kaldt, og ting forsvinner i sprekkene. Jeg har sittet på gulvet med strikkepinner for å renske opp!

På kjøkkenet står den originale innredningen fra byggeåret. Den er spartansk, med bare tre skuffer – noe Bente-Lill omtaler som «litt krise» – men det oser sjarm. Panel og listverk har hun selv pusset opp og profilert for å matche stilen fra 30-tallet.

HAGE MED SJEL

Hagen rundt huset er en oase i nabolaget, med busker, jordbær og byens kanskje største epletre. I sommer høstet hun 70 kilo epler.

– Jeg satte opp et bord med en plakat der det stod: «Vær så god, forsyn deg!» Alt var borte på noen timer. Resten ga jeg til en gård til glede for dyrene, forteller hun.

Men det har ikke alltid vært slik. Da Bente-Lill kjøpte huset, var tomta overgrodd av en diger granhekk. Brannvesenet måtte til med lifter for å fjerne de største trærne.

– Det var verdt det. Nå slipper jeg å bo i en skog, sier hun med et glimt i øyet.

PERSONLIGHET I HVER KROK

Bente-Lills hjem er et speilbilde av hennes liv og lidenskaper. Kunstverk pryder veggene, mange med en historie bak. Gjenbruk og arvegods dominerer –fra sofaen som er noen få år gammel til møbler hun har plukket opp brukt.

– Jeg har ikke noe nytt, og det passer meg fint. Alt her har en historie, og det betyr noe for meg, sier hun.

Fargene i huset er dempet sammenlignet med hennes forrige hjem, der hun hadde en signalrød stue og skarpe farger på alle rom.

– Jeg elsker farger, men nå har jeg roet det litt ned. Da ser jeg bedre hva som er rundt meg.

FRA JOURNALIST TIL VOTTE-DESIGNER

Etter 40 år i journalistikken har BenteLill fått nok av å løpe etter brannbiler og skrive kommunestyre-referater.

– Jeg er ferdig med deadlines og terningkast. Nå vil jeg gi folk gode leseopplevelser og et pusterom i hverdagen, sier hun.

I tillegg til å skrive, har hun blitt kjent for sine votter med nordnorske låttitler. Tidligere i høst arrangerte hun til og med et votteshow der 21 modeller gikk catwalk i antrekk som matchet vottene.

– Det startet som et biprosjekt, men kanskje blir det det største jeg gjør, sier

hun med et smil.

– Hodet mitt koker ofte av idéer, og jeg blir nesten sliten av meg selv. Jeg har ikke langt nok liv til å fullføre alt jeg driver med, men nå er det full innkjøpsstopp – bortsett fra litt skattejakt på gjenbruksbutikker.

FORTELLINGER FRA HJEMMENE

Som journalist i iHarstad er Bente-Lill spesialist på å fortelle historier gjennom hjem. Hennes «home tours» har blitt svært populære, og hun legger mye innsats i å forstå historien bak hvert hus.

– Det handler ikke om å vise hvor fint

folk har det. Jeg vil fortelle historien om hvorfor de bor der og hva tingene deres betyr for dem, sier hun.

Hun beskriver arbeidet som tidkrevende, ofte med mange nei før et ja. Men hun gir seg ikke, og forbereder seg grundig med research om byggeskikk, historie og detaljer.

– Det er en ære når folk åpner hjemmene sine for meg. Det er jo ikke bare meg som kommer på besøk, men tusenvis av lesere. Derfor må jeg møte folk med respekt og forståelse, sier hun. ▶

Velkommen inn! iHarstads egen "hjemme-hos-journalist" Bente-Lill Dankertsen inviterer oss med på en personlig omvisning i sitt unike og sjarmerende hjem.

ET DEKORATIVT SKINNENDE VINTERTRE laget av stoff med lyslenker festet med sikkerhetsnål på baksida er et skikkelig blikkfang når du kommer inn hos Bente-Lill.

I HJEMMET FALLER FASADEN

Bente-Lill trives i huset som er både hjem og arbeidsplass. Hun har gjort hjemmekontor til sin base, et sted der ideene får flyte fritt.

– Jeg kom meg aldri ut av hjemmekontoret etter pandemien, men det fungerer for meg. Jeg sitter uansett i min egen boble.

– Hva fanger interessen din når du selv går inn i et hus?

– Det er ofte en stemning, noe jeg bare suger til meg. Jeg bryr meg ikke om møbler, design eller hva ting koster – det er ikke det som betyr noe. Du merker fort om huset er et hjem der folk faktisk bor og lever, eller bare et sted de er innom mellom slagene. Det er en stor forskjell.

– Jeg blir ofte fascinert av folk som har samlet på artige gjenstander eller møbler med historier. Det er noe helt annet å møte et menneske hjemme enn å møte dem på kontoret eller i butikken. Hjemmet er der fasaden faller, og folk er seg selv. Jeg tror du kan bli godt kjent med et menneske ved å tilbringe litt tid i hjemmet deres. Det forteller så mye mer enn ord.

TIDSRIKTIGE VINDUER. Alle vinduene er byttet ut og erstattet med tidsriktige glass og hengsler som matcher byggeåret. –De er spesialbestilt og kostet litt ekstra, men det var verdt det. Foringene er håndlaget av en møbelsnekker som tok seg god tid til å frese ut detaljene nøyaktig. Så er det kanskje ikke så praktisk med særegne profiler som samler mye støv. Men hvor mange har dødd av litt støv? Lekre blomsterpottene forestiller den meksikanske kunstneren Frida Kahlo, kjent for sitt sterke politiske engasjement og i ettertiden anerkjent som et feministisk ikon.

⇦ OPPRINNELIG VINDU Krydderhylla var opprinnelig et vindu på 60-tallet.

⇩ LEKEN STIL. En ensom kosmonaut på veggen. – Skal vi si at det er Buzz Aldrin? Ja, vi sier det.

LEKEN. Pokemon-utstillingen til ungene har blitt fin dekor på veggen.

HUSET HAR EN RIK INSTRUMENTPARK . Bente-Lill spiller selv piano, fløyte og gitar og er fast inventar i byens trommekorps. Øverst i huset står BenteLills instrumentsamling, en suvenirtradisjon fra hennes reiser. – Jeg pleide alltid å kjøpe med meg et instrument fra hvert land jeg besøkte. Andre kjøper krus og T-skjorter, men for meg er det instrumenter som gjelder. Her poserer hun med et tyrkisk strenginstrument.

RESTER FRA BARNDOMMEN. – Jeg hadde oversvømmelse i kjelleren for noen år siden, og papirdukkene, glansbildene og serviettsamlingene ble tatt av vannet. Noen papirdukker overlevde fordi de lå høyt, og dem måtte jeg redde. Dette er rester fra barndomssamlingen til meg og søsteren min.

DETTE ER BENTE-LILLS FAVORITTGJENSTAND: Et maleri av huset hennes, laget av den lokale kunstneren Inger Kaurin, kjent for sine karakteristiske skjeve utsnitt og streker. I bakgrunnen skimtes Harstad kirke, mens Bente-Lill selv danser på taket. Den forseggjorte rammen er et kunstverk i seg selv. – Jeg liker å tenke at det er glimt fra Festspillene, med en kar som spiller trompet og bukkehorn fra kirketårnet. Kanskje det er de tonene som strømmer ut derfra. Jeg har sagt at om jeg havner på sykehjem, skal dette bildet være med. Men sykehjem? Det er uaktuelt, sier hun bestemt.

SYSTUA er Bente-Lills kreative hule, hvor hun tilbringer utallige timer daglig. – Rommet eser ut med prosjekter, så rydder jeg litt, og så eser det ut igjen, ler hun. Her lager hun alt fra vesker av tomme kaffeposer og hundematposer til kreative gjenbruksprosjekter. Folk samler og gir materialer til henne, og av og til står det en pose med stoff eller kaffeposer på trappa når hun kommer hjem. – Det er mange snille folk i Harstad, sier hun med et smil.

MARTIN BLIR BRAKKESJUK HVIS HAN ER FOR MYE PÅ KONTORET

Han har møtt både tragedier og triumfer i løpet av en lang karriere, men for Martin Mortensen (62) er de nære møtene og tilliten fra folk der ute selve belønningen i journalistikken.

MSom tidligere bankmann og informasjonsarbeider hos utdanningsdirektøren i Finnmark, var det en litt tilfeldig gnist for mediefaget som ledet ham til en utdanning i mediekunnskap og senere til NRK.

– Det startet med et vikariat som produsent i Vadsø, hvor jeg jobbet med

musikkprogrammer og radiosendinger. Derfra ballet det på seg, med reportasjer og etter hvert som videojournalist, forteller Martin.

artin, som opprinnelig er fra Finnmark, har hatt en variert karriere før han fant veien til journalistikken.

I 2006 flyttet han til Harstad sammen med kona, som han møtte da han showet og underholdt på en lærerkonferanse i Hammerfest. Byen har siden blitt deres hjem.

– Harstad er en fantastisk by å jobbe i som journalist. Det er mange historier å fortelle, og folk er åpne og imøtekommende, sier han.

LES SAKEN OM KIRSTI RAMBERG HER:

BEST UTE I FELTEN

Martin trives ikke bak en skrivepult. Hans lidenskap ligger i å dra ut, møte mennesker og fortelle deres historier.

– Jeg blir fort brakkesjuk hvis jeg er for mye på kontoret. Jeg liker best å pakke med meg utstyret, dra ut i felten og møte folk. Det er der de beste historiene ligger, sier han.

For Martin handler god journalistikk om tillit og respekt.

– De beste historiene kommer ikke av seg selv. Du må bygge tillit og vise at du respekterer det folk deler. Jeg tenker at alle har en historie. Det kan være noe de brenner for, eller noe de har opplevd, sier han.

STERKE HISTORIER

Blant sakene som har gjort størst inntrykk på ham, trekker Martin frem to spesielt. Den ene handlet om Kirsti Ramberg, tidligere sorenskriver og nåværende styreleder for Harstad Kulturhus, som mistet mannen sin, Ola Magnus ”Manne” Løkholm, under en ferie på Maldivene i 2021. Martin beskriver hvordan Kirsti, til tross for sorgen, valgte å takke ja til vervet som styreleder for kulturhuset, et sted som hadde spilt en sentral rolle både i hennes og mannens liv.

– Det var en krevende, men viktig historie å fortelle. Jeg måtte gå varsomt frem og fikk tillit til å skrive om noe veldig personlig og sårt. Det var rørende å se hvor mye saken betydde for henne, sier Martin.

SKREKKULYKKE PÅ SAMME STED

Den andre historien som har brent seg fast hos Martin, handlet om Norvald Bendiksen, som mistet sin 19 år gamle sønn Einar i en bilulykke i 1991, i den samme svingen som en kvinne i 30-årene mistet livet tirsdag 3. januar 2023.

På vei tilbake til Sjøvegan etter et helgebesøk på Borkenes mistet Einar kontrollen på en sørpete vei og kolliderte med en trailer. I samtalen med Norvald og hans familie fikk Martin høre om både den umiddelbare sorgen og hvordan lokalsamfunnet nærmest «bar» familien gjennom den første tiden etter tragedien. – Norvald fortalte om den bunnløse sorgen og hvordan lokalsamfunnet stilte opp. Det er utrolig inspirerende å se hvordan folk klarer å komme seg videre etter slike tragedier, sier Martin.

EN ALLSIDIG JOURNALIST

Martin er i dag den eldste i den relativt unge redaksjonen i iHarstad. Han setter pris på energien og ideene de yngre kollegaene bringer inn.

– Det er en god balanse. Jeg kan bidra med erfaring, mens de unge utfordrer meg til å tenke nytt. Det er heller ikke galt å omgi seg med mange dyktige damer, sier han med et smil.

Når han ikke er på jobb, trives Martin med

musikk og teknologi.

– Jeg spiller trommer, perkusjon og gitar. Også liker jeg fortsatt teknologiske duppeditter, selv om mobilen i dag dekker det meste, sier han.

SER FREMOVER

I iHarstad har Martin funnet en plattform hvor han kan bruke sin erfaring og kreativitet. Han har blant annet vært arkitekten bak livesendinger av lokalfotballen og håper på å utvikle mer videoinnhold i fremtiden.

– Jeg tror det er viktig å alltid se etter nye måter å fortelle historier på. Kanskje det blir mer nyhetsvideoer på TikTok eller større prosjekter ute i felt, sier han.

For Martin Mortensen er det å være journalist ikke bare en jobb, men en måte å komme nær mennesker og deres historier.

– Det er det som gjør det så givende. Å møte folk, høre historiene deres og få fortelle dem videre. Det er noe jeg aldri blir lei av, avslutter han.

LES SAKEN OM NORVALD BENDIKSEN SOM MISTET SIN SØNN EINAR I BILULYKKE:

Journalist Martin Mortensen forteller om sakene han aldri glemmer.

OMKOM: Einar Bendiksen mistet livet i 1991. 19-åringen var på vei til Sjøvegan etter helgebesøk hjemme på Borkenes.Foto: Privat.

5 KJAPPE MED IHARSTAD-GJENGEN

1] Hva er det rareste du har gjort i jobben som journalist?

2] Hvilken superkraft skulle du helst hatt?

3] Hvem ville du helst hatt som middagsgjest, levende eller død?

4] Hva er det mest unødvendige du noen gang har kjøpt?

5] Hva er din største guilty pleasure?

Hanne Gideonsen

Journalist

hanne@iharstad.no tlf 996 21 526

1. Tatt helikopter opp til Jamnfjellet på Grytøy, for å dekke en minneseremoni for fem amerikanske soldater som døde i ei ulykke der i 1972. Aldri vært i helikopter før, og heller aldri vært oppå et eneste Grytøyfjell, så det var skikkelig kult! Den utsikta kan jeg anbefale. Men kanskje det ikke er så RART, når jeg tenker meg om. Da var det kanskje rarere å sitte midt inne i juletreet på torget for å spille inn julekalender.

2 . Reise i tid. Alle veier. Er så sjukt nysgjerrig på hva som _egentlig_ skjedde, og hva som kommer til å skje.

3. Nei, nå er det jo snart jul så jeg er i det sentimentale hjørnet. Hadde vært hyggelig å ha alle mine avdøde besteforeldrene på middag. To av dem fikk jeg jo aldri møtt heller. Spørs hva de hadde sagt til nøttesteik og vegisterkaker, da.

4. Tøymunnbind. To i bomull, to i silke. Sjukt bortkasta.

5. Sukker, sladdertråder på Reddit og 1010 Color Match på poki.com.

Simen Loholt

Journalist simen@iharstad.no tlf 922 80 977

1. Det må enten være å synge Jingle Bell Rock iført en demonmaske fra helvete, eller spise 1,5 liter med iskrem i løpet av en halvtime.

2 . Teleportering hadde vært praktisk –da kunne det blitt hyppige runder med takeaway fra Italia. Å kunne kontrollere tiden hadde også vært nyttig, særlig under lange kommunestyremøter eller ved stramme deadliner.

3. Da tror jeg at jeg ville valgt en middag med den avdøde rockekokken Anthony Bourdain. Han skulle fått bestemme både hva vi skulle spise og hvor.

4. Alle mine innkjøp er nøye planlagt og jeg angrer ikke på noen av dem. Det er i alle fall det jeg sier til meg selv.

5. Jeg har alltid sett på meg selv som en person med god musikksmak, med en forkjærlighet for Beatles, Metallica og finsk powermetal. Men på eldre dager har det forandret seg. Om det skyldes en midtlivskrise eller ikke, vet jeg ikke, men nå er spillelistene mine fylt med Hagle, Staysman og 90-talls Eurotrance.

Martin Mortensen

Journalist

martin@iharstad.no

tlf 413 39 992

1. Glemte kamera på oppdrag som videojournalist. Oppdaget fadesen etter fergeturen fra Harstad til Rolløya. Turen tar 45 minutter, noe som gjorde det umulig å reise tilbake for å hente det. En kollega måtte låne båten min, kjøre over fjorden og levere utstyret. Oppdraget ble fullført og vi fikk oss ei god historie om distré journalister.

2. Å kunne puste under vann.

3. Ole Paus

4. Har litt skodilla og har kjøpt sko jeg aldri har brukt. Som for eksempel digre traktorsko som sikkert veide et kilo hver.

5. Alenetid i huset mitt i Gamvik i Finnmark. Der jeg kan gjøre akkurat hva jeg vil, når jeg vil.

Bente-Lill Dankertsen Journalist

bente-lill@iharstad.no tlf 476 09 921

1. Det tøffeste jeg har gjort er å kjøre rallycross (som sjåfør og alene i bilen), med gassen (nesten) i bånn så grusen sprutet. Et enormt kick! Jeg utfordret meg selv for bedre å kunne beskrive ekte følelser i en feature om bilsporten. Etterpå var jeg fast bestemt på å bygge om min gamle Opel

2. Jeg synes det er superkraft nok å ha oppfostret tre sønner alene

3. Jens Stoltenberg

4. Treningsklær

5. Fotografiene av skuespiller Mads Mikkelsen som er festet på kjøleskapsdøra...

Linn Vintre

Journalist

linn.vintre@iharstad.no tlf 941 97 545

1. Som relativt fersk i jobben har jeg ikke rukket å gjøre så mye rart ennå. Men fredag 29. november skal jeg filme og intervjue en pilot fra cockpiten under flygning. Det er om ikke annet noe å krysse av på livets bucket list! Jeg spurte Henrik Fladseth om hans favorittstilling i sengensom første spørsmål under et intervju. Gikk hardt ut! Det var litt rart.

2. Usynlighet, så lenge jeg kunne kontrollert det selv. Tenk så mange hemmelige samtaler man kunne tatt del i, og hvor mange fly og reiser man kunne sneket seg med på!

3. Madeleine McCaan. Det er virkelig på tide at den saken løses.

4. Kjøpte en eggeplommeskiller på Temu for en stund siden. Aldri brukt. Skjemmes. 5. Å poppe kviser, eller plukke på sår. Det være mine egne eller andres! Ekkelt, men ufattelig tilfredsstillende.

Vilde Kanebog Thorsen Journalist

vilde.thorsen@iharstad.no tlf 473 22 500

1. Jeg føler jeg gjør endel rare ting hele tiden. Men jeg deltok en gang i mesteskap i håndbak bare for å lage content. En annen gang var jeg med på drifting slik at vi fikk filmet fra innsiden av bilen.

2. Teleportere. Lettere å komme seg plasser både i jobbsammenheng, men også på privaten. Liten tur til Oslo for å besøke

noen venner etter jobb, null stress. Jeg bare teleporterer meg ditt. Tromsøtur i helgen. Null stress. Trenger ikke ta båt, kan bare teleportere.

3. Queen Martin (Mortensen). Rett og slett fordi jeg aldri har hatt et annet ønske om å spise middag med en stor profil. Men Queen Martin er jo skikkelig GOAT, så hvem vil ikke spise med han.

4. Det er vel ganske mye unødvendig jeg kjøper av smådill og tull. Men jeg angrer aldri på det uansett, så er det egentlig unødvendig da?

5. Det er nok TikTok generelt. Jeg er avhengig og elsker å se på tiktok videoer. Men teknisk sett kan jeg vel si at jeg bare gjør research nå til arbeid for å finne ut hvilke videoer vi skal lage.

Jeanette Kjellås Journalist jeanette.kjellas@iharstad.no tlf 400 92 180

1. Jeg har gjort mye rart siden jeg startet som journalist. Første dagen startet med å intervjue mange forskjellige komikere. Men det rareste jeg har gjort i jobben som journalist må nok være den gangen jeg og Linn dro på Tjeldsundbrua for å stoppe bilister for å spørre hva de tenkte om at brua hadde lysregulering. Var ikke mange som ville snakke med oss, så vi sto på brua rett foran bilister og folk som jobbet der og lagde masse forskjellige tiktoker i tillegg. Blant annet lagde vi en video der vi tok «Titanicvarianten», og en der vi lå på gangfeltet på brua. Vi avsluttet det hele med en softis.

2. Hvis jeg kunne valgt en superkraft ville jeg hatt evnen til å bringe døde tilbake eller kurere sykdommer.

3. Den er veldig vanskelig! Jeg ville nok først å fremst valgt min venn Kine som gikk bort for noen år siden, samt både gammelonkel og bestefar, som er døde. Ellers ville jeg valgt Sabrina Carpenter og Harry Styles, da hadde det blitt en stor middagsfest! Og I tillegg ville jeg fått Helstrøm til å lage maten, hehe.

4. Det mest unødvendige jeg noen gang har kjøpt må nok være noe på Temu. Jeg har kjøpt både eggeplommeskiller og hamburgerpresser, som jeg aldri har brukt ...

5. Min største guilty pleasure er at jeg synes at kokt egg med brunost på brødskiva er veldig godt!

Lars Richard Olsen

Nyhetsredaktør lars@iharstad.no

952 31 958

1. Da jeg hadde sommerjobb i Bergens Tidende, lagde jeg reportasje fra en pornofilminnspilling på Oslofjorden. Det var rimelig crazy.

2. Det klassiske valget er mellom å kunne bli usynlig eller å kunne fly. Det korrekte svaret er alltid å fly.

3. Min pappa som gikk bort i 2012.

4. I rene utgifter målt mot nytte må det være å bli medlem av et treningsstudio.

5. Steven Seagal-filmer.

Morten I. Jensen

Ansvarlig redaktør morten@iharstad.no

909 62 247

1. Å ta masse bilder av en viktig person, for så å komme tilbake på kontoret og se at jeg hadde glemt å sette filmrull i kameraet. Dette var altså før internetts tid …

2. Å kunne fly. Og forutse vinnertallene i Eurojackpot med 1,4 milliarder i potten

3. David Bowie. Jeg har angret som en hund på at jeg aldri kom meg på konsert med han. Og plutselig var han ikke her mer

4. En kano. Den ligger ubrukt i et naust ved Storvannet hele året

5. Å spise en hel Grandis med ekstra ost, tomat, chilidressing og ketsjup.

NY ADRESSE, SAMME ENGASJEMENT

Etter fem år i Strandgata 4 tar iHarstad et stort steg inn i fremtiden – til splitter nye lokaler i sentrum.

I løpet av 2025 flytter iHarstad inn i splitter nye lokaler i Rikard Kaarbøs gate 16, midt i hjertet av Harstad mellom Bysenteret og kinoen. Et topp moderne kontor som byr på bedre fasiliteter, mer plass og en flott takterasse.

– Lokalene vi skal til, er perfekte for å drive avis! Det er veldig moderne og har mange muligheter. Blant annet får vi bedre plass, mer demping av lyd, eget studio og fine stillerom. Det nye, store kjøkkenet og den sosiale sonen blir helt topp. Og så oppgraderer vi med HC-toalett og rom for at firmabilen kan stå i parkeringshus - så det blir aldri mer kosting av snø, sier ansvarlig redaktør Morten I. Jensen.

ALT BLIR ENKLERE

For journalistene betyr flyttingen en bedre

hverdag på en mer samlet arbeidsplass og bedre akustikk i moderne, lyse lokaler.

Lesere og abonnenter vil først og fremst merke at avisa knyttes enda tettere til lokalsamfunnet.

– Det blir enklere for leserne å komme på besøk hos oss. Det er flere parkeringsplasser nært, og kort vei opp til kontoret. Kun én etasje med heis, så er du der. Vi skal også få opp store iHarstad-skilt. På en så sentral plass, blir det lett å legge merke til oss, forteller Jensen.

LITT VEMODIG OGSÅ

Dagens lokaler i Strandgata 4 har vært hjemmet til iHarstad siden oppstarten i 2020. Men med en utløpende leiekontrakt i 2025 var det tid for en forandring. Etter en grundig vurdering landet redaksjonen på

de nyoppussede lokalene i Rikard Kaarbøs gate.

Men selv om gleden over å flytte er stor, er det ikke uten vemod at redaksjonen forlater sine nåværende lokaler.

– Det blir litt vemodig. Vi har jo vært her i fem år når vi flytter. Vi har opplevd mye artig, helt fra vi startet opp i april 2020. Jeg vil takke huseier Sverre Johannes Lind masse for å ha tilrettelagt så godt for oss. At vi kunne være nettopp her i en oppstartsperiode har hatt mye å si for iHarstads gode utvikling, sier Jensen.

– Hva gleder du deg mest til når dere er på plass i nye lokaler?

– Å feire nylokalene - på takterrassen i strålende sol!

SJEKK UT IHARSTAD PÅ TIK TOK:

JEANETTE OG VIDEOGJENGEN GÅR VIRALT

Jeanette Kjellås (22) er mye å se på iHarstads videoer, blant annet på TikTok, med tusener av visninger flere ganger i uka. Bodøværingen er iHarstads sist ansatte, og har tatt redaksjonen – og Harstad – med storm! SJEKK OSS UT - DU OGSÅ!

mus, vannmelon, epler, pepperkake, grøt, erter, appelsin, anker, banan, kongle)

SVAR QUIZ

1) John Lennon 2) Wenche Myhre 3) «American Pie» 4) «Last Christmas» av Wham! (utfordringen

består i å unngå å høre denne sangen i adventstiden) 5) «Nocturne» 6) Madrugada 7)

Finn Bjelke 8) «Hvilepuls» 9) 5 arrangement (Norge arrangerte det 6.)

10) Chile 11) Joe Frazier og Muhammad Ali 12) England, og Argentina vant 2-1 13) Kristin og

Håkon 14) Serena Williams 15) VM i Fortnite (E-sport) 16) 2023 (Rosenborg – Viking) 17) «Godzilla» 18) Audrey Hepburn 19) «Alien» («Alien – den 8. passasjeren») 20) «The Mission»

21) Tom Hanks 22) Nicolai Cleve Broch og Aksel

Hennie 23) «The Revenant» 24) Gard B. Eidsvold

1

2

3

4

5

6

7

8

9

10

Vi oppdaterer nyhetsbildet så godt som 24 timer i døgnet.

Du får masse gode reportasjer å kose deg med i helgene.

Vi styrker mediemangfoldet.

Byen vår trenger det.

Du får mer innsikt. Vi streber etter å ha god kvalitet på alt vi arbeider frem.

Du støtter opp om lokaljournalistikk og lokale arbeidsplasser.

Et eventuelt overskudd i avisa føres tilbake til drift for å bygge nye arbeidsplasser. Vi er ikke på børs.

iHarstad bidrar med 1,9 millioner kroner til samfunnet i løpet av ett år. Det tilsvarer 13 fødsler, 3 barnehageplasser, 3 tilskudd til drift av fotballbaner og 6 lekeplasser. (Kilde: DNB Ringvirkninger)

Prisen. iHarstad koster kun 189 kroner per måned. (Per 16. desember 2024)

Du kan få tilgang til direkte fotball, lokale og nasjonale podkaster, eAviser fra landet rundt og 100 nettaviser inkludert i ditt abonnement dersom du velger +Alt. (299 kroner per måned per 1. desember 2024)

Vi er en bra gjeng som jobber her –til beste for deg som leser og innbygger.