MARS
2012
IrisFoto: Arnt E. Pedersen
ambassadøren Arne Løkås nekter å være syk. I snart ti år har han hentet husholdningsavfall hos folk i Gildeskål og ytterdistriktene i Bodø - uten fravær. På smale veier tilbakelegger 48-åringen 50 000 kilometer i året. Han er en ekte Iris-ambassadør og sier sjelden nei når kundene ber om hjelp. SIDE 8 og 9
S A LT E N
OFFENTLIG INFORMASJON F U L L D I S T R I B U S J O N I S A LT E N
WWW.IRIS-SALTEN.NO
2
MARS 2012
Viktig kompetanse De aller fleste i Salten har et forhold til Iris. For like sikkert som posten kommer i kassen, blir avfallet hentet. Til avtalt tid kommer den gule renovasjonsbilen forbi huset for å hente mat-, rest, papir- eller plastavfall. Tømmekalenderen er vår kontrakt med kundene. Det er en enkel sak å bli kvitt avfallet. Er ikke dunken stor nok, kan man skifte til en større, eller kjøpe en gulsekk som kan fylles med restavfall. Mange tar også turen innom Iris sine miljøtorg for å bli kvitt avfallet. Her er det meste gratis å levere. Iris som avfallsselskap er godt kjent både i og utenfor Salten. Vi har ledet an i Norge på mange områder, og har tidlig tatt i bruk ny teknologi for å gjøre det billigere for innbyggerne å kvitte seg med avfallet. Det er en av grunnene til at ingen avfallsselskap nord for Trøndelag har lavere renovasjonsgebyr enn Iris. Iris har ansatte med mye kompetanse. De fleste som arbeider direkte med avfall har lang fartstid, og gjennom det opparbeidet høy realkompetanse. I tillegg kommer utdanning og ulike kurs. Andre igjen har høyere utdanning, og er sivilingeniører og siviløkonomer. Denne andelen har økt de siste årene, og bidratt til oppbygging av et sterkt kompetansemiljø på Vikan. Iris er mer enn bare avfall. Det jobbes med en rekke prosjekter som ikke direkte har med avfall å gjøre, men som er viktig å samarbeide om i Salten. Her kan nevnes felles eiendomsforvaltning i kommunene, felles lokal matrikkel for kommunene i Salten, felles IKT-løsninger og energi- og klimaplaner. Iris er i gang med, i samarbeid med kommunene, å kartlegge alle former for samarbeid mellom kommunene (se siste side). Et omfattende arbeid som skal være ferdig i løpet av året. Innsamling og håndtering av avfall fra husholdninger og næringslivet, er hovedaktiviteten til Iris. Men konsernet, som består av fem ulike selskaper i tillegg til morselskapet, er langt mer enn bare avfall. Blant annet eier Iris både Labora, som har analyselaboratorium og utfører fiskehelsetjenester, og HT Safe, som driver med sentralbordtjeneste, trygghetsalarmmottak og ruteopplysning. Iris er også medeier i flere andre selskaper. I 2010 var den totale omsetningen på 164 millioner kroner i konsernet. I 2011 blir tallet enda høyere. Det er med andre ord betydelig verdiskapning som skjer i Iris. Iris skal være til nytte for hele Salten og gjøre det lønnsomt for eierne å samarbeide. Inntil 40 prosent av overskuddet i de kommersielle selskapene Iris eier brukes til å utvikle Salten. Blant annet skjer det gjennom Iris-fondet og dirkete støtte til blant andre Universitetet i Nordland gjennom Iris Retura. Vi tar samfunnsansvar og bidrar til økt utvikling i regionen. Vi er med og skaper kompetanse og nye muligheter i og for kommunene. For å få det til må vi ha ansatte med høy kompetanse på mange områder. Det har vi, og det er vi stolt av å fortelle.
Arnt E. Pedersen Kommunikasjonsansvarlig aep@iris-salten.no
S A LT E N
Utgiver: Iris Salten IKS Ansvarlig redaktør: Leif-Magne Hjelseng Redaktør: Arnt E. Pedersen Opplag: 35.000 – distribueres til alle husstandene i Salten. Design: an-design Trykk: an-trykk
STORE MENGDER. Over 1500 vogntog fraktet i fjor avfall fra Iris sitt anlegg på Vikan. Det blir i gjennomsnitt seks vogntog per virkedag ut fra Salten. – Det er avfallsbehandling på ville veier, sier Leif Magne Hjelseng. Foto: Arnt E. Pedersen
Avfall på
ville veier Hele 1528 vogntog fraktet avfall ut av Salten i fjor. Iris-sjef Leif Magne Hjelseng har et klart mål om å utnytte avfallet som ressurs i egen region. Arnt E. Pedersen
– At det kjørte i gjennomsnitt seks trailere ut av Salten hver virkedag i fjor med avfall til gjenvinning eller energi, forteller sitt tydelige språk om at avfallsbehandlingen er på ville veier. Ser vi kun på forurensningen bidrar de 1528 vogntogene med mer enn tre millioner kilo CO2 . Det er like mye som 1100 personbiler gjør i løpet av et helt år med en kjørelengde på 12.000 kilometer. – Men det er ikke bare snakk om økt forurensning. Tungtransporten bidrar også til veislitasje og økt fare for ulykker. Det er derfor viktig å etablere et forbrenningsanlegg lokalt som kan nyttiggjøre den ressursen avfallet er, sier Hjelseng. Endringer. Nasjonale regelendringer førte til stopp i lagring av restavfall på deponi i 2009. – Det har vært en stor økning i avfallsmengden de siste årene, noe som betyr langt flere tonn på hjul ut av Salten enn hva mange forventet. Endringene er en villet utvikling, men ikke dermed sagt en god utvikling. Iris har den siste tiden satt et stort fokus på bruk av avfallet regionalt. Vi har et klart mål om å finne løsninger,
enten i egen regi, eller sammen med andre, for å utnytte denne ressursen, og dermed redusere ulempene ved transport. Returtransport. Mange av vogntogene som henter avfall ved anleggene på Vikan og på Fauske har med seg last inn til Salten. – Vi er klar over at det kan dreie seg om over 70 prosent og at vogntogene ville gått uansett. Men så enkelt er det ikke, for nå er det transporten av avfall som genererer annen transport, ikke motsatt. Iris har i flere år arbeidet med å få etablert et forbrenningsanlegg i Bodø. Nå nærmer prosjektet seg en
løsning (se side 10 og 11). – I tillegg har vi startet et arbeid for å bruke trevirke lokalt til energiformål. Både i Bodø og på Fauske ligger forholdene godt til rette for å etablere anlegg som kan bruker trevirke til oppvarming i fjernvarmenett. Sortering. – Vi skal hele tiden jakte på de beste løsningene for både miljøet og innbyggerne i Salten. Det kan hende at vi må bli mer selektive på hva vi kildesorterer. I et miljøregnskap er det ikke sikkert at den beste løsningen er å sende avfallet langt fra oss til materialgjenvinning, i stedet for å utnytte det til energi lokalt, sier Hjelseng.
Nyheter på e-post På iris-salten.no kan man abonnere på nyheter om tømme-avvik og få de tilsendt på e-post. – Av og til stopper været oss, eller at vi får havari på bilene, slik at vi ikke får hentet avfallet i henhold til tømmekalenderen. Når det skjer legger vi ut meldinger på hjemmesiden, sier transportsjef Morten Børli i Iris Salten. – Nå er det fullt mulig å abonnere på disse meldingene, slik at man får beskjed på e-post med en gang de er lagt ut. Det gjør man ved et enkelt klikk på førstesiden på driftsmeldinger. Da kommer man inn på siden som heter nyhetsabonnement. Her kan man velge mellom ordinære nyheter eller driftsmeldinger, eller begge deler. Med andre ord en fin måte å holde seg oppdatert uten jevnlig å sjekke
hjemmesiden, sier Børli. På hjemmesiden til Iris legges det jevnlig ut nyheter, enten det er vinnere i Returkartonglotteriet, jubilanter, farlig avfall, nye tilbud på våre miljøtorg eller andre hendelser. Trykker man på knappen flere nyheter vil man også komme til abonnementssiden for nyheter. – Vi er til for folk i Salten og vil gi innbyggerne et så godt tilbud som mulig på nett. Før jul lanserte vi en helt ny og bedre hjemmeside. Nå har vi også fått på plass nyhetstjenesten. Så her er det bare å klikke seg inn og bestille, sier kommunikasjonsansvarlig Arnt E. Pedersen, som lover flere tekniske forbedringer i framtiden.
3
MARS 2012
Vil ha folk i Salten på
strandrydding Ivrige ryddere, blant andre damene i Steigen bygdekvinnelag, samlet inn over tre tonn søppel på strendene i Salten i fjor. I år vil Iris ha med enda flere på aksjonen. Av Arnt E. Pedersen
– Målet må være å doble innsamlet søppel til seks tonn, sier administrerende direktør Leif Magne Hjelseng i Iris Salten. – Vi vil også i år være samarbeidspartner med alle som vil rydde strender i Salten. Etter alt uværet vi har hatt er vi sikre på at det ligger mye søppel i strandsonen. Samler ivrige innbyggere dette i gule søppelsekker som de får utdelt ved våre miljøtorg, og på hovedanlegget på Vikan, skal vi hente disse ved strendene der våre biler kommer til, eller ved nærmeste vei. Vi vil komme tilbake til detaljer om aksjonen etter påske, sier Hjelseng. Mange deltok. En rekke enkeltpersoner, organisasjoner og frivillige grupper deltok i fjorårets aksjon, blant andre damene i Steigen bygdekvinnelag. – Mange gjorde en flott innsats og vi appellerer til dugnadsånden, samtidig som Iris vil være med å ta samfunnsansvar og bidra til et reinere Salten også langs strendene. Mange har ønsket å gjøre en jobb, men initiativet har gjerne stoppet ved at det ikke har vært henteordninger for oppsamlet søppel. Det gjør vi noe med, sier Hjelseng. Send oss bilder. Gjengen i Steigen Bygdekvinnelag sørget for reine Steigen-strender og 20 gule sekker med avfall.
NY AKSJON. Daglig leder Anders Tverbakk i Iris Retura (t.v.) og administrerende direktør Leif Magne Hjelseng i Iris Salten er klar for ny aksjon. Foto: Arnt E. Pedersen
– Vi har mange flotte strender i Salten. Perler som store deler av året er forsøplet med blant annet plast. Går vi sammen kan vi gjøre disse friarealene til hyggelige steder å være, sier Hjelseng. Iris vil følge aksjonen tettere i år og håper at ivrige deltakere sender oss tekst og bilder fra arbeidet. De skal vi publisere på vår hjemmeside og på
vår side på Facebook. Kom igjen og gjør Salten til et bedre sted å være!
RENT OG PENT. Slik så det ut da damene i Steigen Bygdekvinnelag var ferdige med jobben i fjor.
Årsmelding på web Årsmeldingen til Iris Salten for 2011 blir ikke trykket på papir, men laget som en del av hjemmesiden på web. PÅ NETT. Slik ser åpningssiden på den nye årsmeldingen på web ut.
– Årsmeldingen forteller hva vi har gjort siste år. Vi er til for folk i Salten
og vil gjøre det enklere for alle som vil ha informasjon om oss, enten det er eierne i de politiske organer, samarbeidspartnere eller vanlige innbyggere. Derfor legger vi denne informasjonen på nett, sier Leif Magne Hjelseng. Iris er et miljøselskap som ønsker å redusere bruken av papir der det er mulig. – Tiden var inne for å tenke nytt. Vi ligger i front på mange områder innen avfallsbehandling og ønsker
også å være i front på bruk av teknologi. Informasjonen i årsmeldingen på web vil være like bra, om ikke bedre enn papirutgaven. I tillegg blir det langt lettere å orientere seg, sier Hjelseng. Årsmeldingen på web vil bli offentlig etter at representantskapet har godkjent den i slutten av april.
4 Et nært samarbeid mellom Iris Retura og Max Mat reduserer mengden isopor på bedriften til en tidel når den nye kverna er på plass i lokalene på Rønvikleira. Av Arnt E. Pedersen
MARS 2012
Krymper
isoporberget
– Vi har mye matavfall fra produksjonen på Rønvikleira og på Alstad. Men også en god del papp, restavfall og plast. Det har vi i samarbeid med Iris Retura funnet gode løsninger for å ta hånd om, blant annet ved komprimering. – Men de økende mengder med isopor er en utfordring, fordi de utgjør et stort volum. Vi kommer til å øke produksjonen av laksefilet, og vil motta opp mot 1000 isoporkasser hver dag. Det vil spare oss for både tid, penger og ikke minst plass å komprimere isoporen før den sendes til gjenvinning, sier vedlikeholdssjef Dag Lundbakk i Max Mat. En tidel. – Iris Retura er en god samarbeidspartner som jobber med oss, og ikke mot oss. Sammen har vi funnet gode løsninger på håndtering av avfallet. Når vi får installert den nye isoporkverna, som også presser isoporen sammen, vil vi redusere mengden enormt, sier Lundbakk. Fisken som kommer inn til Max Mat ligger nediset i isoporkasser. Med økning i produksjonen av laks, vil mengden brukte kasser bare for denne delen utgjøre 135 vogntog. – Når en isoporkasse er brukt til lagring av fisk, kan den ikke brukes på nytt som matemballasje. Den går da til gjenvinning og brukes i plastproduksjon. Vi investerer nå i ei kvern og presse som Max Mat leier av oss, sier markedssjef Erik-Andrè Sølberg i Iris Retura. – Dermed reduseres volumet til en tidel. Det vil si i stedet for 135 vogntog, trenger Max Mat vel 13 for å bli kvitt årsforbruket av isopor. Ombygging. Max Mat skal foreta små bygningsmessige endringer i fabrikken for å få plass til kverna. – Når fisken er tatt ut av isoporkassene trenger vi ikke lenger lagre tomemballasjen, men lar den gå rett i kvernen som presser isoporen sammen i enheter på 1,20 meter. Disse plasseres på pall og kjøres rett inn i containeren. Bedre kan det ikke bli, sier Lundbakk. Max Mat produserte 3,5 millioner kilo fisk og fiskeprodukter i fjor. På anlegget på Rønvikleira er røkt laks og ørret hovedproduktet. Men nå skal det også satses stort på laksefilet. – Produksjon av mat gir selvfølgelig store mengder avfall. Det lagrer vi i dunker som tømmes flere ganger i uka av Iris Retura. Fersk laksavfall brukes i produksjon av omega 3produkter. Max Mat komprimerer både papp og restavfall. – Renhold er viktig. Vi er opptatt av at alt avfall skal ut av produksjonslokalene så fort som mulig. Lagring av papp og restavfall foregår ute i spesialbygde komprimatorer. Sammen med Iris Retura har vi funnet gode logistikk-løsninger på dette avfallet.
REDUKSJON. Ei ny kvern og presse vil redusere isoporberget til Max Mat til en tidel, forteller markedssjef Erik-Andrè Sølberg (t.v.) i Iris Retura og vedlikeholdssjef Dag Lundbakk i Max Mat. Alle foto: Arnt E. Pedersen Nå får vi også på plass en ordning for å bli kvitt isopor. Samarbeid. Max Mat er en betydelig industribedrift i Bodø. I toppsesongen er 120 ansatte på lønningslista i de tre avdelingene på Alstad, Rønvikleira og Landegode. – Vi ser etter forbedringer både når det gjelder nye produkter og løsninger for å bli kvitt avfallet. Når det gjelder avfall har vi et nært og godt samarbeid med Iris Retura, som har bidratt med både kompetanse og utstyr. Vi ønsker å utvikle dette samarbeidet for å jakte på stadig bedre løsninger, sier Lundbakk.
AVFALL. Det blir store mengder avfall i produksjonen til Max Mat. Avfallet fra fersk laks blir brukt til produksjon av omega 3-produkter.
5
MARS 2012
Daglig leder Anders Tverbakk i Iris Retura er fornøyd med å ha fått Lena Andersen (t.v.) og Anne-Line Tverbakk på laget. Foto: Arnt E. Pedersen
Satser på salg og økonomi Lena Andersen (26) og Anne-Line Tverbakk (36) er siste skudd på tilveksten i Iris Retura. – Vi har behov for å styrke oss på salg og oppfølging av eksisterende kunder, og er glad for at Anne-Line Tverbakk har sagt ja til å bli vår nye salgsmedarbeider. – Vi har et klart mål om vekst de neste årene, og trenger derfor også å styrke oss internt på blant annet økonomi og organisasjon. Lena Andersen er siviløkonom og vil i juni være ferdig i Trainee Salten. Vi har fått to dyktige personer med oss på laget som vil styrke bedriften i et konkurranseutsatt marked, sier daglig leder Anders Tverbakk. Iris Retura fikk 1. januar et utvidet regionansvar i franchisekonseptet Retura, og har nå ansvar for området nord for Saltfjellet. – Retura eies av 28 privat og interkommunale selskaper. Vi skal sikre næringslivet i hele Norge gode løsninger på hen-
ting og håndtering av avfall. Samhandling gir oss muligheter til å konkurrere om både små og store kontrakter, sier Tverbakk. – Uavhengig av at vi nå også skal ha ansvar for Finnmark, hadde vi behov for å styrke vår egen virksomhet i Salten på salg og gjennomføring av utviklingsprosjekter i egen organisasjon. Nå har vi fått på plass to dyktige medarbeidere som vil arbeide med akkurat disse områdene, sier Tverbakk, som ikke er i slekt med nytilsatt salgsmedarbeider. – Etter sju måneder i Iris Salten som trainee vet jeg at dette er en utrolig spennende bedrift som vil gi meg mange utfordrende arbeidsoppgaver og et herlig arbeidsmiljø, sier Lena Andersen. Anne-Line Tverbakk kommer fra stilling som administrasjonssekretær på Rapp Bomek. – Tiden var inne for nye utfordringer. Har jobbet med salg i nesten hele mitt yrkesaktive liv, bortsett fra tiden som sekretær. I Iris Retura får jeg brukt mye av jobberfaringene mine. I tillegg er Iris kjent for et meget godt arbeidsmiljø.
Gratis leie av container Iris Retura fortsetter suksessen fra i fjor og leier ut containere gratis i tre dager ved bestilling på nett. – Uansett hva du skal kaste så har vi en løsning. Ved å bestille på nett betaler man bare for transport og avfall, sier daglig leder Anders Tverbakk i Iris Retura. – Det er ofte lønnsomt å sortere avfallet hvis man har store mengder man vil bli kvitt. Vi gir gjerne råd til kundene, sier Tverbakk. Max Mat er en moderne industribedrift som nå skal satse på produksjon av laksefilet. Det betyr rundt 1000 kasser med isopor hver dag inn til bedriften.
6
MARS 2012
MELØY. Klær som kommer inn på Miljøtorget på Reipå tas imot av Hans Inge Hogstad og sendes til Vikan for pakking.
7
MARS 2012
ESTLAND. Når Petr Belaska har fått full denne containeren på rundt 20 tonn, sendes den til sorteringsanlegget i Estland.
Brukte Salten-klær gir
varme og bistand I sorteringshallene i Estland og Litauen blir enorme mengder brukte klær klargjort for salg. En liten del kommer fra innbyggerne i Salten, som dermed bidrar til arbeidsplasser, CO2reduksjon og penger til en rekke bistandsprosjekter i Afrika. Av Arnt E. Pedersen
– Vi er stolt over hva vi har fått til, sier
informasjonsansvarlig Rosa Marielle Fried i U-landshjelp fra Folk til Folk (UFF). Organisasjonen samler inn klær i nesten 200 kommuner i landet. Noe selges videre fra tre bruktbutikker i Oslo, men det aller meste går til ulike samarbeidsselskaper i Europa, som sorterer klærne og selger de videre. Felles for disse selskapene, og UFF i Norge, er at overskuddet går til bistandsprosjekter i Afrika og andre fattige land i verden. Enorme haller. Iris tar imot klær på Miljøtorgene fra innbyggerne i Salten. – Vi sendte fra oss 247 tonn klær i 2010 og 211 tonn i fjor. Det meste av fjorårets innsamling gikk til UFF, som vi etablerte ny avtale med fra 1. mai, sier daglig leder i Iris Produksjon Fredrik Korpe. Klærne fra Iris går direkte til et sor-
teringsanlegg i Estland. Her blir det gjort grovsortering i over 30 ulike kategorier. Deretter blir klærne finsortert i 14-15 kategorier etter kvalitet og årstid de er beregnet for. – Nærmere 80 prosent av alle klærne som samles blir gjenbrukt. Mesteparten av de resterende klærne brukes til materialgjenvinning. Bare vel fem prosent går til energigjenvinning, eller blir lagret på avfallsdeponi, sier Fried. Klærne sorteres i enorme haller. Bare i Litauen har 600 personer arbeid i Humana People To People Baltic i Vilnius. De driver sortering og salg fra bruktbutikker. Her landes flere containere med klær fra en rekke land hver dag. 21 millioner plagg. UFF samlet inn 21 millioner plagg fra 800.000 nordmenn i 2011. Organisasjonen har samarbeidsavta-
ler med avfallsselskaper som Iris, og har i tillegg egne containere utplassert. – Avtalen vår med Iris Produksjon er viktig. Men her er det muligheter til å øke mengden betydelig. For hvert kilo klær vi får inn, og som går til gjenbruk, reduseres utslipp av CO2 med 4,9 kilo. Hele vår virksomhet sparte miljøet i fjor for 37.495 tonn CO2. Innbyggerne i Salten bidro gjennom leveransene til Iris med vel ett tusen tonn. UFF, som er en medlemsorganisasjon og et rent norsk foretak, har 16 ansatte inkludert to i administrasjonen. – Da UFF ble etablert i 1979 var målet å bidra med økonomisk støtte til ulike frigjøringsorganisasjoner og flyktningeleirer i Afrika. Det ble sendt hakker og spader, traktorer, proteinkjeks, tepper, klær og sko. Etter hvert som frigjøringsprosessene ble
gjennomført, er støtten blitt endret til bistandsprosjekter. Jeg var selv ute i felten i 1990 i Namibia og ble ansatt i UFF i 1994, sier Fried, som sammen med samboer Jesper Pedersen utgjør administrasjonen i organisasjonen. Samarbeid – For oss er det viktig at hjelpearbeidet organiseres gjennom lokale personer. Vi har et bistandsnettverk med 42 ulike organisasjoner. Hovedsete for dette nettverket ligger i Harare i Zimbabwe. Av fjorårets omsetning av brukte klær på 36 millioner, gikk 18 millioner direkte til bistand. Det er ikke mange, om noen, som kan vise til slike tall, sier Rosa Marielle Fried. – Penger fra innsamling av klær er blitt brukt til bekjempelse av hiv/aids, til lærerutdannelse, opplæring av småbønder i bæredyktige jordbruksmetoder. At vi er med og får i gang
MANGE I ARBEID. Det bugner av brukte klær i sorteringshallene i Vilnius. Langt over 100 kvinner har sin arbeidsplass her, der klær fra Norge og UFF blir gjort klar for markedet. Alle foto: Arnt E. Pedersen
prosjekter, genererer også nye midler fra andre givere. Derfor er det ikke bare snakk om 18 millioner, men mye, mye mer. Innsamling Iris er opptatt av å ha et godt tilbud til folk i Salten for gjenbruk av klær. – I den store sammenhengen er vår andel liten, men alle monner drar. Vi er stolte over å bidra til at mennesker på den andre siden av kloden får et bedre liv, sier Fredrik Korpe. UFF samarbeider med Den Reisende
Folkehøgskole på Lillehammer, hvor frivillige blant annet er med og pakker klærne i containere klare for utsending. På Vikan er det Petr Belaska fra Tsjekkia som nå gjør den jobben. – Jeg er ikke en del av studieopplegget, men lønnet på vanlig måte. Jeg pakker klær på Iris sitt anlegg på Fauske, og alt som kommer inn til Vikan, i store containere på rundt 20 tonn. Brukte klær utgjør et stort verdensmarked. Norske klær er lite brukt og har god kvalitet. Det gir UFF en god pris, og dermed mer penger til bistand.
GROVSORTERING. Klærne grovsorteres i over 30 ulike kategorier før hver kategori på nytt sorteres i 1415 kategorier etter kvalitet og årstiden de skal ut i butikkene.
Fakta om U-landshjelp fra Folk til Folk
Den glade vaktmester Vaktmester Otto Valrygg (63) holder så god orden i avfallsrommet i Sentrumsgården i Bodø at han fortjener en påskjønnelse fra sjåførene i Iris. GODT HUMØR. – Otto Valrygg er alltid i godt humør og holder orden i avfallsrommet. Det smitter over på oss, sier Einar Thomesen i Iris Service.
– Dette rommet er mest ryddig av samtlige borettslag i Bodø. Ikke nok med det, Otto Valrygg stiller opp hver morgen vi tømmer her. Og alltid i godt humør som
smitter over på oss som treffer ham. Dunkene satt fram og rommet rengjort. Han gjør en fantastisk innsats langt utover hva vi kan forvente, sier sjåfør Einar Thomesen i Iris Service. En tidlig fredag morgen i januar stilte Thomesen med bokgave og blomster til en meget overraskende Valrygg. – Han fortjener virkelig å bli satt litt ekstra pris på, for et mer strøkent avfallsrom finnes ikke i Bodø. I tillegg gir han arbeidsdagen vår et ekstra løft med sitt gode humør. – En overraskelse som jeg setter stor pris på. For meg er det naturlig å gjøre en innsats her, sier Valrygg.
63-åringen er uføretrygdet. Da Sjøgata 6 borettslag ble etablert på den første generalforsamlingen, meldte han seg til tjeneste. - Jeg sa ja til å sitte i styret og ha ansvar for orden i avfallsrommet. Her er jeg hver morgen klokken sju for å rydde og bytte om på dunkene, slik at det ikke kastes avfall i alle dunkene samtidig. Stort sett er det reint her, men vi har noen "slurvpeiser" som fortsatt ikke har skjønt at vi sorterer avfallet og at det er viktig å kaste rett avfall i rett dunk. Hver gang bilen fra Iris kommer, og det er på torsdag og fredag, spyles gulvet. Det må holdes rent og unødvendig rot vil vi ikke ha, sier Valrygg. UTDANNING. UFF har satset mye på utdanningsprosjekter i Afrika helt ned på førskolenivå.
LYKKES. Utdanning ved bruk av lokale lærerkrefter er en suksessfaktor.
4 UFF består av to norsk medlemsorganisasjon med rundt 85 betalende medlemmer. Gjennom innsamling, sortering og salg av brukte klær i 2011 skapte UFF 324 årsverk i Europa og flere tusen arbeidsplasser i Afrika. Organisasjonen har 16 ansatte inkludert en administrasjon på to personer. 4 UFF samarbeider med Iris, som tar imot brukte klær i Salten. Over 800.000 nordmenn ga i fjor 21 millioner plagg til UFF. 4 Organisasjonen har et bistandsnettverk med 42 organisasjoner og har som krav at samarbeidspartnere i Europa, som sorterer og selger brukte klær, skal bruke overskuddet til bistandsarbeid. 4 UFF hadde et overskudd på 36 millioner i fjor. Av dette gikk halvparten til bistandsarbeid. 4 Gjennom innsamling og gjenbruk av klær bidro UFF til reduksjon av 37.495 tonn CO2. 4 Iris samlet inn 211 tonn klær i fjor og støttet dermed viktige bistandsprosjekter i Afrika.
6
MARS 2012
MELØY. Klær som kommer inn på Miljøtorget på Reipå tas imot av Hans Inge Hogstad og sendes til Vikan for pakking.
7
MARS 2012
ESTLAND. Når Petr Belaska har fått full denne containeren på rundt 20 tonn, sendes den til sorteringsanlegget i Estland.
Brukte Salten-klær gir
varme og bistand I sorteringshallene i Estland og Litauen blir enorme mengder brukte klær klargjort for salg. En liten del kommer fra innbyggerne i Salten, som dermed bidrar til arbeidsplasser, CO2reduksjon og penger til en rekke bistandsprosjekter i Afrika. Av Arnt E. Pedersen
– Vi er stolt over hva vi har fått til, sier
informasjonsansvarlig Rosa Marielle Fried i U-landshjelp fra Folk til Folk (UFF). Organisasjonen samler inn klær i nesten 200 kommuner i landet. Noe selges videre fra tre bruktbutikker i Oslo, men det aller meste går til ulike samarbeidsselskaper i Europa, som sorterer klærne og selger de videre. Felles for disse selskapene, og UFF i Norge, er at overskuddet går til bistandsprosjekter i Afrika og andre fattige land i verden. Enorme haller. Iris tar imot klær på Miljøtorgene fra innbyggerne i Salten. – Vi sendte fra oss 247 tonn klær i 2010 og 211 tonn i fjor. Det meste av fjorårets innsamling gikk til UFF, som vi etablerte ny avtale med fra 1. mai, sier daglig leder i Iris Produksjon Fredrik Korpe. Klærne fra Iris går direkte til et sor-
teringsanlegg i Estland. Her blir det gjort grovsortering i over 30 ulike kategorier. Deretter blir klærne finsortert i 14-15 kategorier etter kvalitet og årstid de er beregnet for. – Nærmere 80 prosent av alle klærne som samles blir gjenbrukt. Mesteparten av de resterende klærne brukes til materialgjenvinning. Bare vel fem prosent går til energigjenvinning, eller blir lagret på avfallsdeponi, sier Fried. Klærne sorteres i enorme haller. Bare i Litauen har 600 personer arbeid i Humana People To People Baltic i Vilnius. De driver sortering og salg fra bruktbutikker. Her landes flere containere med klær fra en rekke land hver dag. 21 millioner plagg. UFF samlet inn 21 millioner plagg fra 800.000 nordmenn i 2011. Organisasjonen har samarbeidsavta-
ler med avfallsselskaper som Iris, og har i tillegg egne containere utplassert. – Avtalen vår med Iris Produksjon er viktig. Men her er det muligheter til å øke mengden betydelig. For hvert kilo klær vi får inn, og som går til gjenbruk, reduseres utslipp av CO2 med 4,9 kilo. Hele vår virksomhet sparte miljøet i fjor for 37.495 tonn CO2. Innbyggerne i Salten bidro gjennom leveransene til Iris med vel ett tusen tonn. UFF, som er en medlemsorganisasjon og et rent norsk foretak, har 16 ansatte inkludert to i administrasjonen. – Da UFF ble etablert i 1979 var målet å bidra med økonomisk støtte til ulike frigjøringsorganisasjoner og flyktningeleirer i Afrika. Det ble sendt hakker og spader, traktorer, proteinkjeks, tepper, klær og sko. Etter hvert som frigjøringsprosessene ble
gjennomført, er støtten blitt endret til bistandsprosjekter. Jeg var selv ute i felten i 1990 i Namibia og ble ansatt i UFF i 1994, sier Fried, som sammen med samboer Jesper Pedersen utgjør administrasjonen i organisasjonen. Samarbeid – For oss er det viktig at hjelpearbeidet organiseres gjennom lokale personer. Vi har et bistandsnettverk med 42 ulike organisasjoner. Hovedsete for dette nettverket ligger i Harare i Zimbabwe. Av fjorårets omsetning av brukte klær på 36 millioner, gikk 18 millioner direkte til bistand. Det er ikke mange, om noen, som kan vise til slike tall, sier Rosa Marielle Fried. – Penger fra innsamling av klær er blitt brukt til bekjempelse av hiv/aids, til lærerutdannelse, opplæring av småbønder i bæredyktige jordbruksmetoder. At vi er med og får i gang
MANGE I ARBEID. Det bugner av brukte klær i sorteringshallene i Vilnius. Langt over 100 kvinner har sin arbeidsplass her, der klær fra Norge og UFF blir gjort klar for markedet. Alle foto: Arnt E. Pedersen
prosjekter, genererer også nye midler fra andre givere. Derfor er det ikke bare snakk om 18 millioner, men mye, mye mer. Innsamling Iris er opptatt av å ha et godt tilbud til folk i Salten for gjenbruk av klær. – I den store sammenhengen er vår andel liten, men alle monner drar. Vi er stolte over å bidra til at mennesker på den andre siden av kloden får et bedre liv, sier Fredrik Korpe. UFF samarbeider med Den Reisende
Folkehøgskole på Lillehammer, hvor frivillige blant annet er med og pakker klærne i containere klare for utsending. På Vikan er det Petr Belaska fra Tsjekkia som nå gjør den jobben. – Jeg er ikke en del av studieopplegget, men lønnet på vanlig måte. Jeg pakker klær på Iris sitt anlegg på Fauske, og alt som kommer inn til Vikan, i store containere på rundt 20 tonn. Brukte klær utgjør et stort verdensmarked. Norske klær er lite brukt og har god kvalitet. Det gir UFF en god pris, og dermed mer penger til bistand.
GROVSORTERING. Klærne grovsorteres i over 30 ulike kategorier før hver kategori på nytt sorteres i 1415 kategorier etter kvalitet og årstiden de skal ut i butikkene.
Fakta om U-landshjelp fra Folk til Folk
Den glade vaktmester Vaktmester Otto Valrygg (63) holder så god orden i avfallsrommet i Sentrumsgården i Bodø at han fortjener en påskjønnelse fra sjåførene i Iris. GODT HUMØR. – Otto Valrygg er alltid i godt humør og holder orden i avfallsrommet. Det smitter over på oss, sier Einar Thomesen i Iris Service.
– Dette rommet er mest ryddig av samtlige borettslag i Bodø. Ikke nok med det, Otto Valrygg stiller opp hver morgen vi tømmer her. Og alltid i godt humør som
smitter over på oss som treffer ham. Dunkene satt fram og rommet rengjort. Han gjør en fantastisk innsats langt utover hva vi kan forvente, sier sjåfør Einar Thomesen i Iris Service. En tidlig fredag morgen i januar stilte Thomesen med bokgave og blomster til en meget overraskende Valrygg. – Han fortjener virkelig å bli satt litt ekstra pris på, for et mer strøkent avfallsrom finnes ikke i Bodø. I tillegg gir han arbeidsdagen vår et ekstra løft med sitt gode humør. – En overraskelse som jeg setter stor pris på. For meg er det naturlig å gjøre en innsats her, sier Valrygg.
63-åringen er uføretrygdet. Da Sjøgata 6 borettslag ble etablert på den første generalforsamlingen, meldte han seg til tjeneste. - Jeg sa ja til å sitte i styret og ha ansvar for orden i avfallsrommet. Her er jeg hver morgen klokken sju for å rydde og bytte om på dunkene, slik at det ikke kastes avfall i alle dunkene samtidig. Stort sett er det reint her, men vi har noen "slurvpeiser" som fortsatt ikke har skjønt at vi sorterer avfallet og at det er viktig å kaste rett avfall i rett dunk. Hver gang bilen fra Iris kommer, og det er på torsdag og fredag, spyles gulvet. Det må holdes rent og unødvendig rot vil vi ikke ha, sier Valrygg. UTDANNING. UFF har satset mye på utdanningsprosjekter i Afrika helt ned på førskolenivå.
LYKKES. Utdanning ved bruk av lokale lærerkrefter er en suksessfaktor.
4 UFF består av to norsk medlemsorganisasjon med rundt 85 betalende medlemmer. Gjennom innsamling, sortering og salg av brukte klær i 2011 skapte UFF 324 årsverk i Europa og flere tusen arbeidsplasser i Afrika. Organisasjonen har 16 ansatte inkludert en administrasjon på to personer. 4 UFF samarbeider med Iris, som tar imot brukte klær i Salten. Over 800.000 nordmenn ga i fjor 21 millioner plagg til UFF. 4 Organisasjonen har et bistandsnettverk med 42 organisasjoner og har som krav at samarbeidspartnere i Europa, som sorterer og selger brukte klær, skal bruke overskuddet til bistandsarbeid. 4 UFF hadde et overskudd på 36 millioner i fjor. Av dette gikk halvparten til bistandsarbeid. 4 Gjennom innsamling og gjenbruk av klær bidro UFF til reduksjon av 37.495 tonn CO2. 4 Iris samlet inn 211 tonn klær i fjor og støttet dermed viktige bistandsprosjekter i Afrika.
8
UT AV BILEN. Selv om det meste er automatisert, må Arne Løkås ofte ut og inn av bilen for å hekte dunkene på armen på sidelasteren.
MARS 2012
Arne (48)
alltid på jobb for kun SMALE VEIER. Smale vinterveier er mange ganger en utfordring når avfallet skal hentes.
Det er grytidlig morgen. Mens resten av samfunnet sover triller en gul renovasjonsbil langs veien på Straumøya ved Saltstraumen. Arne Løkås stopper, strekker ut den 2,5 meter lange armen. I løpet av sekunder er både rest- og matavfallsdunken tømt. Av Arnt E. Pedersen
TRILLER FRAM. Mange eldre folk får dunkene trillet fram. Det er ikke alltid like lett når snømengdene er store.
Finn ditt Miljøtorg på iris-salten.no Oversikt over alle miljøtorg med åpningstider og beliggenhet finnes på hjemmesiden til Iris – Iris-salten.no. Her kan du også se hvilke fraksjoner man kan levere gratis og hva det koster å levere restavfall.
– Da vi tok i bruk denne type sidelaster var det mange som trodde at vi blandet rest- og matavfall. Mange var forbannet for de mente at det ikke var vits i å kildesortere. Men vi har to kammer i bilen. Matavfallet går i det ene og restavfallet i det andre. Ved hjelp av en liten knapp svitsjer vi mellom de to. Og her på skjermen i førerhuset kan jeg se avfallet som kastes inn, sier Arne Løkås. Klokken er halv seks. Han har for lengst drukket sin første kaffekopp og plassert rullingsen i munnvika. – Jeg liker å ha morgenen med meg, for da vet jeg at dagen ikke blir ødelagt om noe uforutsett skulle skje. Jeg kjører ofte på smale gårdsveier som kan være både glatt og full av snø.
Hjemme. Han er født og oppvokst på Straumøya. Etter noen år i byen flyttet familien til mer landlige omgivelser nær barndomshjemmet. De to eldste guttene har fløyet ut av redet, en av dem er kollega med Arne i Iris. Kona jobber i hjemmetjenesten i Saltstraumen-området. – Vi trives godt her. Det er en bra plass å bo både for små og store. I dag har han ansvaret for at mat- og restavfallet hos 345 husstander i hjemtraktene skal tømmes. På vei mot Valnes ringer telefonen. Ei dame i Hopen glemte å sette ut dunken i går. Arne lover å hente den på vei til Bodø. – Det koster lite å være hjelpsom. Alle kan glemme en gang i blant. Han svinger av fra riksveien og kjører ned mot Gjælen. På smale vinterveier. – Her bor en eldre mann. Vi drar fram dunkene for ham. Arne Løkås hopper ut av bilen, drar dunkene fram og hekter dem til kloa på armen. Det tar ikke lang tid før jobben er gjort og Løkås er på vei til neste stopp. Miljø. – Jeg kjører mye ute i distriktet hvor det er langt mellom husene. Da kommer tokammer bilen til sin rett. Når man tilbakelegger 50.000 kilometer i året, er det ikke de store matematikkunnskapene som skal til for å skjønne at det er bra for Iris, kundene og miljøet å gjøre det på denne måten, i stedet for å kjøre med to biler. Han har ansvar for henting av husholdningsavfall i Gildeskål, inkludert Nord- og Sør-Arnøy, Saltstraumen-området, Valnesfjord, Heggmoen, Hopen, Tverlandet, Løpsmarka til Festvåg og Kjerringøy. Den lengste ruta er på 28 mil.
– Den ene uka kjører jeg i Gildeskål, den neste i Bodø. I løpet av 14 dager blir det fort 140 mil. Jeg er heldig, for det er ingen yrkessjåfører som kjører i en vakrere del av Norge enn det jeg gjør. Vel nok er det til tider slitsomt når veibanen er glatt, men slik er det ikke alltid. Sommerstid er landskapet helt fantastisk. Distriktet. Arne Løkås har jobbet i Iris i ni år. Han har ikke en eneste fraværsdag. – Man skal være bra syk for ikke å gå på jobb. Jeg har nok «strukket strikken» litt ekstra noen ganger, der jeg burde vært hjemme. Men det er alt for mange som ligger i senga og kjenner etter om de skal gå på jobb. Jeg er mer opptatt av å gå på jobb, så får man heller kjenne etter om man bør dra hjem. Da blir man som regel værende på jobb. – Arbeidet betyr mye for meg. Jeg kan til en viss grad organisere dagen min selv. Det har hendt når jeg har vært så forsinket i Gildeskål at jeg har overnattet på ei feltseng på Miljøtorget på Inndyr og startet grytidlig der neste dag. Eller at jeg har overnattet i bilen. Det handler om å finne gode løsninger. Valnes, Fjell og Evjen er unnagjort. Børvasstindene forsvinner i en snøbyge. – Det er sjelden at vi som kjører i Iris ikke kommer oss ut til kundene. Men noen ganger må vi bare gi tapt. Da stormen Narve herjet som verst for noen år siden kjørte jeg på Nordsia. Det var en kunde som ringte og sa at han hadde plassert søppeldunken i buss-skuret, slik at vinden ikke skulle ta den. Da vi kom dit var både buss-skuret og dunken borte.
9
MARS 2012
ALLTID PÅ JOBB. Arne Løkås har ikke hatt en eneste dag med sykefravær i de ni årene han har kjørt avfall i Iris. 48åringen liker jobben og ikke minst kontakten med kundene.
Iris Miljøtorg i Salten
Alle foto: Arnt E. Pedersen
TRIVES. – Jeg trives på jobb og føler virkelig at jeg gjør noe nyttig for folk, sier Arne Løkås.
Inkludert hovedanlegget på Vikan har Iris 11 miljøtorg i Salten hvor kundene kan levere sitt avfall. Og det meste er gratis å levere hvis man er flink å sortere. Miljøtorg Beiarn på Høyforsmoen har åpent på onsdager fra 15.00 til 19.00 Miljøtorg Bodø ved Bodøelv er blitt en stor suksess. Torget har åpent hver dag fra 12.00 til 20.00 og 10.00-16.00 på lørdager. Miljøtorg Vikan har åpent fra 07.30 til 20.00 på mandag og onsdag. Fra 07.30 til 15.30 på tirsdag, torsdag og fredag. Fra 10.00 til 13.00 på lørdag. Miljøtorg Misvær holder åpent på tirsdager fra 15.00 til 19.00.
dene
Miljøtorg Fauske har åpent mandag og onsdag fra 12.00 til 19.00, tirsdag, torsdag og fredag fra 12.00 til 16.00. Lørdag er det stengt på Fauske.
Gulsekker. Vi er på Straumøya. – Her står det et par gulsekker som vi skal ta med. For meg er det praktisk å ha klo på armen. Spesielt sommerstid setter hyttefolkene igjen mange gulsekker. Jeg har tatt med meg opp til 70 stykker på ei rute fra Gildeskål. Telefonen ringer igjen. En kunde på
Kjerringøy har fått ødelagt lokket til restavfallsdunken. – Av og til har jeg med meg en henger med ekstra dunker og lokk. Spesielt om vinteren når det er mange kuldegrader hender det at plasten sprekker. Arne Løkås skryter av kundene som han mener er flinke til å sortere avfallet. – Når avfallet er kommet opp i bilen ser jeg
på skjermen hva det består av. Jeg husker en gang jeg så noe som lignet en baby. Jeg slo av alt utstyr og sjekket inne i kammeret. Det var heldigvis ei dukke som lå i restavfallet. Det går mot slutten av ruta. Med 4885 kilo restavfall og 4205 kilo matavfall kjører Arne Løkås til hovedanlegget på Vikan. Men først skal han innom ei dame i Hopen som har glemt å sette fram dunken….
Bruk hjemmesiden
Iris service har ansvar for transport av husholdningsavfall fra deler av Fauske, Bodø og Gildeskål. Men også endringer hos operatørene for de øvrige områdene i Salten vil det bli lagt inn melding under Tømmeavvik. Knappen for Tømmeavvik ligger mitt på åpningssiden til Iris-sal-
Miljøtorg Oppeid på Hamarøy holder åpent mandag fra 15.00 til 19.00. Fra 16. april til 1. september er åpningstiden utvidet med to timer i forkant. I denne perioden er det også åpent på lørdag fra 10.00 til 13.00. Miljøtorg Tømmernes på Hamarøy har åpent på torsdager fra 14.00 til 19.00. Miljøtorg Reipå i Meløy har åpent fra 12.00 til 19.00 på mandag og onsdag og fra 12.00 til 16.00 på tirsdag, torsdag og fredag.
Dukker ikke renovasjonsbilen opp? Ta en titt på hjemmesiden på Tømmeavvik. Her kan det ligge informasjon om hvorfor. – Med en gang vi vet at det blir endringer legger vi ut meldinger her. Nå vinterstid kan vi bli forhindret fra å tømme dunkene til avtalt tid på grunn av dårlig vær og føre. Det hender også at vi får havari på biler og at vi av den grunn må gjøre om på rutene, sier transportsjef Morten Børli i Iris Service.
Miljøtorg Inndyr i Gildeskål holder åpent onsdag fra 14.00 til 19.00. Lørdagsåpent fra 16. april til 1. september.
Miljøtorg Saltdal på Vensmoen har åpent fra 12.00 til 19.00 på mandag og onsdag. Miljøtorg Furulund i Steigen har åpent 15.00 til 19.00 på tirsdag. Fra 16l april til 1. september åpner torget kl. 13.00 i tillegg til at det er åpent på lørdager fra 10.00 til 13.00 i denne perioden. Driftsmelding. Under knappen driftsmelding på hjemmesiden ligger alle endringer i innkjøring av avfall. ten.no ved siden av Flere nyheter. Det kan være lurt å gjøre seg kjent med den nye hjemmesiden til Iris,
som ble lansert 12. desember i fjor. Her ligger nyttig informasjon om alt som har med avfall å gjøre i Salten i
tillegg til jevnlige oppdaterte nyheter. Se også side 2.
Innbyggerne i Sørfold leverer til Miljøtorg Fauske. For de som bor nord i kommunen leveres avfallet til torget på Tømmernes.
10
MARS 2012
ENDRING. Restavfallet fra Iris, som denne sofaen, havner i forbrenningsovnen i Umeå. Håvard Engseth tror det er 80 prosent sjanse for at framtidig forbrenning skjer i Bodø. Alle foto: Arnt E. Pedersen
TOMT. Et framtidig forbrenningsanlegg i Bodø skal ligge på Burøya nær Bodø sildoljefabrikk. – Det er den beste plasseringen, mener Håvard Engseth.
Vil brenne avfallet
lokalt I en gammel sofa sitter Håvard Engseth (43) og filosoferer over et framtidig forbrenningsanlegg i Bodø. Blir det en realitet havner den i ovnen på Burøya og ikke i Umeå. Av Arnt E. Pedersen
For avfall fra husholdninger og næringslivet i Salten kan bli omgjort til energi i et nytt og moderne anlegg i Bodø. Engseth har jobbet i fire år med prosjektet. – Det har vært en lang prosess. I løpet av høsten blir det endelig avgjort. Etter at Enova har signalisert støtte på 89 millioner kroner til prosjektet, er sjansene for at det blir realisert blitt betydelig styrket. Opp mot 80 prosent, sier sivilingeniøren fra Fauske. Transport. Det er et paradoks at avfallet fra Salten fraktes med mange hundre vogntog til forbrenningsanlegg i Sverige, og omgjøres til energi der, når vi kan nyttiggjøre oss denne ressursen lokalt. Det var bakgrunnen for at Iris satte i gang arbeidet med å finne ut om
det var liv laga for et forbrenningsanlegg i Bodø. Håvard Engseth har spesialisert seg innen el-kraft, og har i sine sju år i Elektro hatt ansvaret for elektriske installasjoner på en rekke store prosjekter i Bodø og på Melkøya. I 2008 begynte han på et langt løp i Iris Salten, som senere fortsatte i Statkraft Varme, som skal stå for bygging og drift av anlegget. – Vi startet med offentlige prosesser som konsesjon, lokalisering, konsekvensutredning og senere forretningsmodeller. Flere selskaper ble med i starten, men falt fra etter hvert. Konsekvensutredningen er godkjent av bystyret. Det samme er lokaliseringen.
en helhetsvurdering, både i forhold til risiko og anbud, ble det vedtatt å gå ut av prosjektet, sier administrerende direktør Leif Magne Hjelseng i Iris Salten. – Men samtidig var vi opptatt av å legge til rette og bidra til en realisering av prosjektet. Fordi det er bra for innbyggerne i Salten, sier Hjelseng. Det er Statkraft Varme som skal bygge og drifte energivarmeanlegget på Burøya. Her vil det bli produsert 89 GWh i form av damp til Bodø Sildoljefabrikk, og 100 GWh som vannbåren varme som skal fraktes til ulike bedrifter i Bodø, blant annet Kulturkvartalet. Utbygging av fjernvarmenettet skjer i regi av Bodø Energi Varme AS.
To selskaper. Styret i Iris Salten tok en avgjørelse om å trekke seg ut av prosjektet i 2010. – Iris er opptatt av at avfallet omgjøres til energi i Bodø, men ut fra
Avtale. – Et av de siste hindrene på veien mot realisering er at Statkraft Varme og Bodø Energi Varme blir enige om en avtale som sikrer Statkraft leve-
ranse av vannbåren varme til kunder i Bodø. Statkraft kan ikke starte bygging av et anlegg til rundt 500 millioner kroner uten å ha en avtale som sikrer salg av energien. I disse dager jobbes det med denne avtalen, sier Engseth. Statkraft Varme vil innen 1. mai ta en
foreløpig avgjørelse om selskapet vil gjennomføre prosjektet. Blir det enighet om leveransen, og kostnadene ligger innenfor det Statkraft varme har kalkulert, vil siste hinder være å få hånd om avfallet til Iris Salten. Renovasjonsselskapet vil da legge avfallet ut på anbud i løpet av høsten.
Anlegget viktig for Iris Salten – Et forbrenningsanlegg på Burøya er viktig, ikke bare for Iris, men for hele regionen, sier Leif Magne Hjelseng.
FORBRENNING. 1528 vogntog ble i fjor lastet med avfall som gikk til enten forbrenning eller material-gjenvinning. Denne bilen lastes med restavfall fra husholdningene. Foto: Arnt E. Pedersen
Direktøren i Iris mener at håndtering av avfallet lokalt i et forbrenningsanlegg tilfører Salten viktig kunnskap. Både på selve forbrenningen og på utbygging av fjernvarmeanlegget. – Det er også et mål for oss å bidra til mindre transport av avfallet (se egen sak side 2). I dag blir alt matavfall som kommer inn til Iris kompostert. Det er bestemt at matavfallet skal brennes i et fram-
tidig energianlegg sammen med restavfall og plast fra husholdningene. I 2009 innførte myndighetene deponiforbud. Restavfallet som tidligere ble lagret på deponiet på Vikan, ble sendt til forbrenning i Sverige. – Et framtidig forbrenningsanlegg i Bodø vil trenge mer avfallet enn de rundt 22.000 tonnene med restavfall som vi sender fra oss. Når vi ikke vet hvor lenge vi kan håndtere matavfal-
let slik vi gjør i dag, er det bestemt at matavfallet fra Iris også skal inngå i forbrenningsfraksjonen sammen med husholdningsplast, sier Hjelseng. Det betyr at det i framtiden vil bli store endringer i kildesorteringen for innbyggerne i Salten. – Hvis Statkraft Varme vedtar å bygge, vil vi legge vårt avfall ut på anbud i høst. Vi går utvilsomt en spennende tid i møte.
11
MARS 2012
– I dag går restavfallet til forbrenningsanlegg i Sverige. Svenskene tar imot 500.000 tonn avfall per år fra Norge. De er neppe interessert i at det bygges et anlegg i Bodø, og vil helt sikkert gå ned i pris for å sikre seg de 40.000 tonnene Iris leverer i markedet.
Søknad. Håvard Engseth har hatt en sentral rolle i utformingen av søknaden til Enova, som aldri tidligere har gitt så mye i støtte til avfallsenergi-gjenvinning. – Vi har fått gjennomslag for at gjenvinning av avfall er en fornybar
måte å produsere energi på. Anlegget på Burøya dimensjoneres for brenning av 60.000 tonn avfall. Iris skal levere 40.000 tonn. Den øvrige mengden må hentes fra andre avfallsselskaper. Energien som produseres på rundt 190 GWh tilsvarer forbruket til 9000
husstander, og er på størrelse med Beiarutbyggingen, som motstanderne klarte å stoppe i 2001. – Selv om vi snakker om bare 8-10 arbeidsplasser i et framtidig forbrenningsanlegg, er den kompetansen som bygges opp viktig for Bodø og Salten. Det er fullt mulig å forsvare
8200 tonn trevirke
Fakta om fjernvarmeprosjektet
Iris tok imot hele 8200 tonn rent trevirke i fjor. I tillegg ble det levert nesten 500 tonn med impregnert tre. – De siste årene har vi hatt en jevn økning. Det er derfor naturlig at vi utreder muligheter for å bruke trevirke lokalt til oppvarming, sier Leif Magne Hjelseng. Stadig flere velger ikke å sage opp trevirke til brensel, men levere det fra seg til Iris. I 2009 ble det levert 5237 tonn, i 2010 7084 tonn og i fjor 8200 tonn. Bedrifter betaler for levering av trevirke, mens det er gratis for private å kvitte seg med både trevirke og hageavfall.
Enova er et statsforetak eid av Olje- og energidepartementet, og er regjeringens viktigste verktøy i satsingen på en miljøvennlig omlegging av energibruk og energiproduksjon. Rett over nyttår ga Enova tilsagn om 166 millioner i støtte til fjernvarmeanlegg i Bodø. Bodø Energi varme fikk 75 millioner til utbygging av 21 kilometer rørgate. Totalkostnaden på denne investeringen er 250 millioner. Statkraft varme, som planlegger bygging av
transport til Sverige, også i et miljøperspektiv, men det er en bedre utnyttelse av avfallet når man kan produsere energi i Bodø tilsvarende oppvarming av 9000 husstander, sier Engset.
energigjenvinningsanlegg på Burøya med bruk av avfall, fikk 89 millioner i støtte. Prislappen på dette anlegget er på rundt 500 millioner kroner. En forutsetning for at anlegget blir bygd er at Statkraft Varme vinner anbudet på avfallet fra Iris på 40.000 tonn. 8-10 ansatte vil ha sitt virke i anlegget på Burøya. De planlagte totale investeringene i fjernvarmeprosjektet er på 750 millioner kroner.
12
Tlf. 75 50 75 50
www.iris-salten.no
MARS 2012
-mer enn bare avfall...
KOMMUNESTYRE. Trud Berg orienterte kommunestyret i Saltdal om arbeidet med eierskapsmeldingen i første møte etter nyttår.
Alle foto: Arnt E. Pedersen
Samarbeid på dagsorden Av Arnt E. Pedersen
Konsernlibroen i Irs Salten tar nå fatt på et omfattende og komplekst arbeid. – De mest kjente, og som er organisert interkommunale selskaper i Salten, er Iris Salten, Salten Brann og Helse og Miljøtilsyn Salten. En overordnet kartlegging gjennomført av Salten regionråd viser at det er nærmere 60 ulike samarbeid mellom to eller flere kommuner i Salten. Men de kan være flere. – Gjennom det arbeidet vi nå er i gang med skal alle kommunene i Salten få et helhetlig bilde av hvor-
dan vi organiserer interkommunalt samarbeid. Vi skal også vurdere om dagens organisering, og ikke minst finansiering, er hensiktsmessig, sier Trud Berg. Alle med. – Et av suksesskriteriene for å lykkes med dette arbeidet er involvering i kommunene. Jeg har vært i Saltdal kommunestyre og skal til Bodø, Fauske og Meløy, for å fortelle om prosjektet. Det er satt ned en styringsgruppe med en representant fra hvert kommunestyre i Salten som vil følge prosjektet tett. – Det er viktig at alle folkevalgte i Salten har rett informasjon til rett tid, slik at flest mulig får mulighet til å si noe om prosjektet. – I tillegg til å gi en status over nåsituasjon skal vi også komme med forslag på områder vi kan samarbeide om i framtida, et slags forprosjekt som skisserer mulige løsninger. Eiermelding Kommunestyrene i Salten vil bli ori-
SAMARBEID. – Det er viktig å få en oversikt over hva vi samarbeider om i Salten, og ikke minst få fram nye gode samarbeidsløsninger til beste for innbyggerne, sier Trud Berg.
VELKOMMEN. Arbeidet ble hilst velkommen i Saltdal kommunestyre. Representant Rune Berg (Sp) kunne fortelle Trud Berg om et «ukjent» samarbeid innen viltforvaltning. entert fortløpende om prosjektet. En foreløpig rapport skal legges fram for alle kommunestyrene for innspill, før sluttrapporten med forslag legges fram for endelig behandling i kommunestyrene og felles representantskap for Iris Salten, Salten Brann og Helse og Miljøtilsyn Salten for endelig vedtak. Arbeidet vil også ende opp med et forslag til hvordan eierne best mulig skal ivareta sin styring av sine inter-
kommunale selskaper. Det vil dreie seg om systemer, rutiner og retningslinjer. – Vi er i gang med et spennende arbeid som så absolutt kan få konsekvenser for hvordan kommunene vil samarbeide i framtiden, både når det gjelder eksisterende ordninger og nye oppgaver, sier Berg. Går alt etter planen vil arbeidet være ferdig mot slutten av året.
8600 tonn papp, papir og kartong Iris Produksjon, som håndterer alt avfall som kommer inn til anlegget på Vikan, tok imot hele 8600 tonn med papp, papir og kartong i fjor. Alt av papp og papir blir sortert på Vikan og sendt til gjenvinning. Husholdningene i Salten leverte i fjor 20 tonn med drikkekartonger. Drikkekartongene blir sendt til Sverige der de blir til nye produkter.
Design og produksjon: AN Design. Trykk: AN-Trykk
Trud Berg skal sammen med kommunestyrene i Salten-kommunene kartlegge alle former for samarbeid mellom kommunene, og komme med forslag til nye oppgaver kommunene kan samarbeide om.