OKTOBER
2013
Nofir-eventyret
i Litauen Foto: Arnt E. Pedersen
Det startet med en vill idé, og i dag har Norsk Fiskeriretur i Bodø eget selskap i Litauen hvor det meste av kassert fiskeutstyr blir demontert. Fra venstre Ligita Bielskiene, Trud Berg, Lina Petraitiene, Thomas Sarnacinskas og daglig leder Øistein Aleksandersen på fabrikken i Turage. Side 6 og 7
S A LT E N
OFFENTLIG INFORMASJON F U L L D I S T R I B U S J O N I S A LT E N
WWW.IRIS-SALTEN.NO
2
OKTOBER 2013
Når noen få ødelegger…
‘‘
Neste år vil Iris få Nord-Norges første Hybrid renovasjonsbil. Den reduserer dieselforbruket med 20 %.
I en storstilt aksjon i sommer og høst har våre Miljødetektiver jaktet på mysteriet med at plast og restavfall havner i matavfallsdunken. Resultatet av aksjonen forteller oss at folk flest er flinke til å sortere, og at noen få ødelegger for de mange. Og de «noen få» bor i borettslag eller sameier og kaster avfallet i store fellesdunker, enten over bakken eller i anlegg under bakken. 34.000 kunder har fått matavfallet sitt kontrollert. Dialogen med kundene som har fått rødt kort, og dermed ikke fått tømt dunken, viser at mange har sortert feil av ren uvitenhet. Noen har fått opplyst på butikken de handler at bæreposene er miljøvennlige og kan brukes til å ha matavfall i, mens andre har fått tak i matavfallsposer som ikke brytes ned, og dermed ikke er egnet til kompostering. Dette har vi fått ryddet opp i. Til oppsamling av matavfall i kjøkkenbenken skal man kun bruke bioposer. Det sikreste er å bruke posene som vi leverer på døra til alle våre innbyggere like før jul. Da gjør man ikke feil. Noen hevder at våre poser er for dårlige eller for små. Det er en påstand som jeg ikke helt skjønner. I mange år har vi i vår husholdning brukt bioposene fra Iris. Matavfallet blir samlet opp i søppelbøtta i kjøkkenbenken uten lokk, og kastet i dunken utenfor huset i alle fall annen hver dag. Vi har ikke følt behov for større poser, eller opplevd at posene har gått i stykker på vei ut. Det er viktig at søppelbøtta i skapet er tilpasset posens størrelse, og at posene ikke er av gammel årgang. På alle våre miljøtorg deler vi ut gratis bioposer. Renovasjonsbilene i distriktet har poser med seg for å dele ut til kundene. Våre kontroller forteller at mange beboere i borettslag og sameier gjør en god innsats og sorterer rett. Men når man ikke kan sjekke hvem som kaster plast og annet restavfall i matavfallet eller i papiravfallet, er det lettere for den enkelte beboer «å jukse».
Det nye renseanlegget på Vikan gjør at våre utslipp vil være 75-90 prosent renset når det går ut i Saltenfjorden.
Et miljøperspektiv nnimellom stor skuffelse for at vi ikke skal lete etter olje og gass i Lofoten, og forskrekkelse over at detaljhandelen viser sviktende omsetningstall, ble første delrapport av fra FN’s klimapanels femte hovedrapport lagt frem for kort tid siden. Avstanden mellom hva som er tema i media fra den ene dagen til den andre, er slående. Hvordan vi mottar temaene viser også hvor nærsynte og kortsiktige vi er. Økonomisk teori gir alltid som resultat at kortsiktig gevinst i dag går foran tiltak som gir payback på 10 eller 100 år. Det er derfor det er økonomisk gunstig å pumpe opp olje akkurat nå.
I
Vi kan med sikkerhet si at vi nå har avdekket hvorfor vi har mye plast og restavfall i matavfallet. Dette kan vi ikke leve med. Derfor vil vi i løpet av høsten starte en tett dialog mot borettslag, sameier og andre som har fellesløsninger for å få til endringer. Men det er ingen grunn til å vente på Iris. Start allerede i dag med å sortere rett.
Arnt E. Pedersen Kommunikasjonsansvarlig aep@iris-salten.no
Den første delrapporten som nå ble lagt frem av FN’s klimapanel, er en dokumentasjon som bygger opp om at klimaeffektene er menneskeskapte. 95 % av all dokumentasjon går i den retning, og det skulle være tilstrekkelig for å iverksette tiltak.
S A LT E N
Utgiver: Iris Salten IKS Ansvarlig redaktør: Leif-Magne Hjelseng Redaktør: Arnt E. Pedersen Opplag: 35.000 – distribueres til alle husstandene i Salten. Design: an-design Trykk: an-trykk
Rapporten konkluderer i tillegg med følgende; - Hvert av de siste tiårene har vært varmere enn det foregående, og alle har vært varmere enn noe tidligere tiår siden 1850. - Temperaturen vil frem til år 2100 ikke øke mer enn 4 C sammenlignet med 1850 til 1900.
- Temperaturøkningen over hav vil bli mindre enn over land. Høyest blir den over Arktis. - Nedbørsmønsteret har siden 1960 blitt endret på grunn av menneskelig påvirkning. - Tørre områder vil få mindre nedbør, våte områder vil få mer nedbør. - Mengden is i verdens isbreer vil bli redusert med mellom 15 og 85 % frem til år 2100.
Hjelsengs ytring - Havstigning siden 1970 skyldes menneskelig påvirkning. - Havet vil stige med mellom 25 og 81 cm frem til år 2100. Alt dette er viktig kunnskap som vi må ta hensyn til, men de fleste av oss venter på at våre politikere skal gå foran og vise vei gjennom handling, og ikke bare gjennom ord, og fjerne regnskogstiltak. Iris har som overordnet miljømål at «Iris sin drift skal ikke påføre neste generasjon økte miljøproblemer».
Det er et mål som vi jobber kontinuerlig med. Det viktigste tiltaket ligger flere år tilbake da deponiet ble stengt for avfall som er nedbrytbart. Dette tiltaket har alene redusert utslippet av CO2 med over 40 000 tonn per år. Dette tilsvarer utslippet fra 17 000 personbiler med 200 gr utslipp og 12 000 km årlig kjørelengde. Iris kjøper i tillegg inn lastebiler med den beste teknologien når det gjelder utslipp, og vi setter de samme kravene til våre entreprenører. Neste år vil vi få Nord-Norges første Hybrid renovasjonsbil. Den reduserer årlig dieselforbruk med 2500 liter, eller 20 %. I 2013 har vi satt i drift det første renseanlegget for sigevann fra avfallsplasser i Nord-Norge med teknologi som er helt ny i Norge. Dette gjør at våre utslipp vil være 75 til 90 % renset når de går ut i Saltenfjorden. For Iris så handler det om å la miljø være en premiss når valgene tas. Det koster litt mer i dag, og det er lite sannsynlig at de som lever i år 2100 vil takke oss for innsatsen. Vil du ta kontakt så er min e-post adresse lmh@iris-salten.no Leif Magne Hjelseng er administrerende direktør i Iris Salten IKS.
3
OKTOBER 2013
SERVICE. Arild Olsen og Bernt Karlsen er populær hos kundene i Salten viser en fersk undersøkelse. Under valgkampen tidligere i år fikk de blomst av Astrid Olsen for god kundebehandling. Til venstre miljøvernminister Bård Vegard Solhjell.
Populær hos kundene Kundene setter stor pris på Arild Olsen og Bernt Karlsen på Miljøtorg Bodø. Ja, så stor at de gir de to nesten toppscore i sommerens kundeundersøkelse. Av Arnt E. Pedersen
– Det er jo hyggelig å bli satt pris på. Vi står på her hver dag og gjør vårt ytterste for å hjelpe kundene og gi de best mulig service. Og med så trang plass som vi har, må det alltid være ryddig, sier de to. Gode tilbakemeldinger. 538 kunder har i sommer svart på spørsmål på de 11 miljøtorgene til Iris. Noen miljøtorg skiller seg ut, men det er ingen som får lavere gjennomsnittscore enn 4,19 av 5,0 oppnåelige poeng. – Selv om vi kan gjøre forbedringer på alle våre torg, er vi kjempefornøyde med den tilbakemeldingen kundene våre har gitt. Det er mange som etterspør lengere åpningstid, spesielt på lørdager for de miljøtorgene som
ikke har det. Dette gjør vi nå noe med. Alle våre miljøtorg vil fra neste år ha lørdagsåpent, sier daglig leder Johnny Brovold i Iris Service. Forbedring. Iris gjennomførte samme undersøkelse i 2010. – Der vi har gjort store forbedringer er det større tilfredshet hos kundene nå, sammenlignet med 2010. For alle torgene har vi et gjennomsnitt på 4,42 av 5,00 oppnåelige score. Dette forteller oss at vi gjør mye riktig. Johnny Brovold vil trekke fram alle ansatte på miljøtorgene. – Vi har en arbeidsgjeng som står på for kundene og som er meget gode Iris-ambassadører. Det er vi spesielt godt fornøyd med. Miljøtorget i Misvær fikk for tre år siden en score på 3,76. I fjor ble det gjort store forbedringer med større uteområde. Dette har kundene lagt merke til og gir nå en gjennomsnittsscore på 4,46. Store endringer. Vi har spurt kundene om tilfredshet med hensyn til ryddighet, oversiktlighet, hjelp fra ansatte, totalinntrykk og åpningstider. Det ble også spurt om hvor ofte den enkelte kunde besøker miljøtorget. I tillegg ble det gitt åpning for kommentarer. – Av 162 som skrev kommentarer,
etterlyste 67 mer åpningstid, 19 ville ha bedre skilting, 30 ønsket vekt i stedet for volumberegning ved betaling og 16 ønsket flere sorteringsvalg. 20 personer ga rene skrytekommentarer, forteller Brovold. – Ved noen torg betaler kundene for restavfallet etter volumberegning.
Det vurderes innkjøp av vekt ved flere av disse torgene. Utbygging. Det er gjort store oppgraderinger ved miljøtorgene i Misvær og på Oppeid. Nå står Furulund i Steigen og Fauske for tur.
– Vi vil fortløpende oppgradere våre miljøtorg og planlegger utbygginger for mange millioner de nærmeste årene. Blant annet for å gjøre det enklere for kundene å bli kvitt avfallet, sier administrerende direktør Leif Magne Hjelseng i Iris Salten.
Gjennomsnittscore for miljøtorgene 5,00 4,50 4,00 3,50 3,00 2,50 2,00 1,50 1,00
4,7 4,75 75
4,56 4,5 56
4,5 50 4,50
4,4 4,47 47
4,4 4,46 46
4,43
4 4,4 4,43 43
4 4,3 4,37 37
4 4,3 4,36 36
4 4,2 4,23 23
4,19
TABELL. Undersøkelsen viser at folk i Salten er meget godt fornøyd med både drift og ansatte ved våre miljøtorg. På en skala fra 1 til 5 fikk ingen miljøtorg gjennomsnittscore lavere enn 4,19.
4
OKTOBER 2013
Egen sekk til eternitt
Glassdunk på hjul
For å gjøre det enklere å levere eternitt og annet asbestholdig avfall, har vi fått laget en egen asbestsekk som er dimensjonert for å tåle vekt på 1500 kilo. Sekken koster 125 kroner og kan kjøpes på alle våre miljøtorg. Den nye sekken rommer en
Iris får flere henvendelser fra kunder som ønsker en større dunk for glass- og metallemballasje. Og det er fullt mulig. Leverer du inn den 40 liter store dunken og betaler et engangsgebyr på 250 kroner får du utlevert en dunk på 140 liter. Bytte kan skje på alle våre
kubikkmeter. Den kan enkelt plasseres på en bilhenger og fylles opp. Ved levering av en fylt sekk betaler en husholdningskunde 1,25 kr per kilo, eller 1402 kr per kubikk på de miljøtorg som ikke har vekt.
miljøtorg bortsett fra Bodø. Flere kunder kan gå sammen om en større dunk på hjul. Bytte av f. eks fire små dunker mot en stor er gratis. Iris kan bytte dunken for deg. I så fall kommer et tillegg på 224 kroner.
Styrer Retura fra
Vikan Med base på Vikan er dette trekløveret med å styre virksomheten til avfallskjeden Retura. Ikke bare i Nord-Norge, men også nasjonalt med Leif Magne Hjelseng som styreleder for hele virksomheten. Av Arnt E. Pedersen
– I 2001 bestemte vi oss for å skille ut næringsrenovasjonen fra husholdningsrenovasjonen. Vi mente at den kommersielle driften av Iris burde være skattepliktig, forteller adminis-
trerende direktør Leif Magne Hjelseng i Iris Salten. Samtidig med at arbeidet med å omorganisere Iris kom i gang, tok ledelsen på Vikan kontakt med renovasjonsselskapene i Bergen og Trondheim for å etablere et nasjonalt selskap for håndtering av avfall fra næringslivet. Kjeder. – Allerede den gang ble det inngått store nasjonale avtaler, som vi lokalt ikke hadde muligheter til å konkurrere om. Derfor var det viktig å bygge opp en nasjonal kjede med selskaper over hele landet som også kunne håndtere avtaler med f. eks. ICA, Rema, Coop og lignende kjeder med virksomheter over store deler av landet, forteller Hjelseng. Retura-gruppen består i dag av 22 ulike franchise-selskaper. Disse har igjen knyttet til seg en rekke underleverandører. Retura Iris i Bodø koordinerer kjedens virksomhet fra
Saltfjellet og nordover, og har selv ansvaret for driften i Salten og Finnmark. De fire franchise-selskapene Retura Iris, Remiks Næring i Tromsø, Retura HRS Miljø i Narvik og Harstad og Senja Avfall, har 13 ulike underleverandører. Stor aktivitet. Retura Norge er en ledende leverandør av avfallstjenester til næringslivet. Samlet omsetning for franchiseselskapene ligger på over 1,5 milliarder kroner. De fire selskapene i NordNorge hadde i fjor en samlet omsetning på håndtering av næringsavfall på over 200 millioner kroner inkludert de nasjonale avtalene. – Vi har spesialkompetanse på både håndtering og transport av avfall. Rådgivning og utarbeidelse av avfallsplaner i samarbeid med våre kunder er derfor en viktig del av vår virksomhet, forteller salgs- og mar-
kedssjef Erik Andrè Sølberg i Retura Iris. – Stadig flere bedrifter ønsker også hjelp til å lage miljøregnskap, noe som er et godt hjelpemiddel i forbindelse med HMS-arbeid, internkontroll og miljøsertifisering. Stor økning. Kundene til Retura Iris i Salten er blant annet bedrifter og næringslivsaktører. – Kildesorteringen er så godt som identisk med måten husholdningene sorterer avfallet på. Men for enkelte bransjer, som f.eks. hos store entreprenører innen bygg og anlegg, sorteres det ut langt flere fraksjoner. Det er i dette markedet, og på utleie av containere til privatpersoner, at vi har hatt størst økning i vår virksomhet de siste årene, sier daglig leder Anders Tverbakk i Retura Iris. I 2001 hadde Retura Iris tre sjåfører, en kontormedarbeider og en daglig leder, som også hadde ansvar for annen virksomhet i Iris. I dag teller staben 18 ansatte, av disse er 11 sjåfører. Endring. Avfallsbransjen er i stor endring. Mens det tidligere for Retura Iris handlet om å hente og frakte avfall fra bedrifter, er selskapet nå i langt tettere kontakt med kundene for å finne bedre løsninger på sortering, merking, oppbevaring og transport. – For Iris er det er viktig å være med i utviklingen av Retura, fordi dette er en stor del av vår virksomhet. Det var derfor ikke vanskelig å si ja når jeg fikk spørsmål om å være styreleder. Den koordinerende virksomheten Retura Iris har i NordNorge binder selskapene i landsdelen tettere sammen. Og gjennom samarbeid utvikler vi vårt konsept og gjør oss mer robuste til å betjene våre kunder og konkurrere om nye avtaler, sier Hjelseng.
CONTAINERMARKEDET. Salgskonsulent Anne-Line Tverbakk og sjåfør Odd Arne Strand håndterer stadig flere henvendelser fra private som vil leie container.
Lokalt. Retura Iris på Vikan koordinerer både nasjonale avtaler og tilbud i NordNorge i tillegg til egen drift i Salten. I motsetning til husholdningsrenovasjonen der kostnader og inntekter skal gå i null, skal virksomheten til Retura Iris gi overskudd.
NORD-NORGE. Salgs- og markedssjef Erik Andrè Sølberg i Retura Iris, administrerende direktør Leif Magne Hjelseng i Iris Salten og daglig leder Anders Tverbakk i Retura Iris styrer mye av Returas virksomhet fra Vikan i Bodø. Alle foto: Arnt E. Pedersen
40 prosent av overskuddet i Retura Iris går tilbake til Salten-samfunnet, enten til å finansiere fellestiltak mellom kommunene eller direkte utbytte. For regnskapsåret 2012 ble det betalt ut ordinært og ekstraordinært utbytte på 6,745 millioner kroner. – For Iris er det viktig at vi bidrar til eierne våre, som er kommunene i Salten, sier Hjelseng.
5
OKTOBER 2013
Levér klær og tekstiler til Iris Iris tar imot klær, sko, sengtøy, gardiner og andre tekstiler i samarbeid med UFF. U-landshjelp fra Folk til Folk (UFF) er en norsk forening som samler inn klær, sko og andre tekstiler i Norge og selger de videre til sorteringsanlegg i Europa. Overskuddet går til ulike bistandsprosjekter i Afrika og Asia. Iris samarbeider med UFF i Salten ved at
våre kunder kan levere klær, sko og andre tekstiler på alle våre miljøtorg. Klærne blir sendt til hovedanlegget på Vikan, der de blir pakket og sendt i store containere til sorteringsanlegg i Europa. Du kan levere: Klær - ikke sorter ut de beste, men lever alt du vil bli kvitt, også de du tror ikke kan brukes om igjen av andre. Sko og støvler - brukte sko og støvler til
bruk i alle årstider tas imot. Andre husholdningstekstiler som gardiner, duker, sengetøy, håndklær, vesker, puter, myke leker, luer skjerf, bagger og vesker kan levers. Ikke sorter ut det beste, men levér alt du har. Klær som ikke kan ombrukes går til materiale i nye klær. Klær og husholdningstekstiler som leveres inn må være reine og tørre.
Ny avfallsplan for Bodø Havn – Sammen med Retura Iris skal vi løse avfallsutfordringene for Bodø Havn, sier assisterende driftssjef Truls Mortensen. AVFALLSPLAN. Assisterende driftssjef Truls Mortensen i Bodø Havn skal sammen med Retura Iris lage en helhetlig avfallsplan.
Bodø Havn la all avfallshåndtering ut på anbud. Et anbud Retura Iris gikk seirende ut av.
– Tidligere har vi levert litt avfall til en mottaker og litt til en annen. Nå lager vi en helhetlig plan for alt avfall, og forholder oss til ett selskap. Retura Iris bidrar med sin kompetanse for å gjøre planen best mulig. Vi ser ikke bare på dagens behov, men også hvordan havneområdet blir i framtiden, sier Mortensen. Store deler av havneområdet er i endring. Det skal blant annet anlegges en ny marina i Rønvika, nytt kaianlegg for Hurtigruta nær sentrum og nye restaurant/mathus. – Vi jobber med en total plan for
hele havneområdet der vi ser på ulike løsninger for håndtering av avfall. Stikkord er oppsamling av avfallet i containere under bakken, miljøcontainere for farlig avfall, og andre oppsamlere som gir folk mulighet til bedre sortering. Vi ser også på et eget merkesystem for containerne, sier salgs- og markedssjef i Retura Iris Erik Andre Sølberg. Avtalen Bodø Havn har gjort med Retura Iris har en varighet på to år med mulighet for ytterligere to års forlengelse.
6
OKTOBER 2013
PAKKES. Den demonterte nota pakkes i container for videre forsendelse.
LATTER. Det ble mye latter når Øistein tar kniven fatt.
DEMONTERING. Tauverk skjæres fra notlinet.
Gjør gammelt utstyr om til ny
UTSTYR. Gjengen som styrer det meste i Nofir. Fra venstre ansvarlig i UAB Nofir i Tauragé, Lina Petraitiené, prosjektleder Europa, Trud Berg, innkjøpsansvarlig Thomas Sarnacinskas, daglig leder Øistein Aleksandersen og Nofir-ansvarlig i Egersund Net, Ligita Bielskiené samlet ved Nofir-sekkene i Tauragé.
Kjappe bevegelser med den sylskarpe kniven frigjør tauet fra notlinet. Innhegningen for oppdrettslaks på norskekysten er tilbake der den ble montert. For å demonteres. Av Arnt E. Pedersen
Tauragé, Litauen: Øistein Aleksandersen er fornøyd med det han ser i den store hallen. Vante hender rensker notlinet for tau, kork og bly. Det er et marked i Europa for demonterte oppdrettsnøter og andre fiskeredskaper. Det aller meste av produktene er laget av plast og kan gjenvinnes. Samarbeid. Den store nota strekkes langs gulvet ved hjelp av vinsjer. Mens fem-seks personer arbeider med å demontere, foregår motsatt arbeid i nabohallen, der det monteres nye nøter. – Samarbeidet mellom Egersund Group og Nofir er nøkkelen til suksess her nede, sier Aleksandersen, der han i sin uformelle stil rusler rundt og småprater med folkene i hallen. Det blir liv og latter når han selv tar kniven fatt for å skjære løs tauverk. Han innser fort at det ville blitt dårlig butikk om arbeidet skulle gått i hans tempo.
Litauen. Vi befinner oss sør-vest i Litauen i den lille byen Tauragé, 30 kilometer fra grensa til den russiske eksklaven Kaliningrad. Litt over 25.000 mennesker bor i byen, som har hatt en oppsving de siste årene ved at flere utenlandske selskaper har etablert seg i den store industriparken. Her finner vi både Trelleborg og Egersund Group. Sistnevnte eier 34 prosent i Nofir og har etablert et eget selskap i Taurage. – Vi er akkurat ferdig med å bygge ut lokalene. Det gjør at all montering av notposer foregår i vårt nye bygg, og nedskjæring i nabobygget, forteller daglig leder Anders Myklebust i UAB Egersund Net. Eget selskap. Nota dras langs gulvet. Støyen fra vinsja overdøver musikken fra radioen. Arbeidet er ferdig. Kork, bly og tauverk er fjernet og notlinet dras opp i en stor container. Klar for pakking før den sendes til videreforedling. Her skal gammel plast bli til ny nylon. Mens to arbeidere klargjør en ny not for nedskjæring, har Aleksandersen tatt turen ut på den store parkeringsplassen. Her står mange hundre tonn med kasserte redskaper fra fiskeri- og oppdrettsnæringen i Norge. Klar for demontering. Han er fornøyd med hva han ser. Nofir har løst en hodepine både for avfallsbransjen og fiskerinæringen. Halsa. – Vi har lykkes i Norge og har god kontroll på markedet hjemme. Nå jobber vi videre med vår
GJENVINNING. De gamle oppdrettsnøtene blir demontert på fabrikken i Tauragé i Litauen.
innsamling i Europa. Vi har fått midler fra EU. Island, Storbritannia, Danmark og andre store fiskeri- og oppdrettsnasjoner er interessante markeder. – Vi oppdaget raskt at det var lettere å selge de ulike avfallstypene hver for seg, enn for eksempel ei hel not med tauverk, bly og kork. – Opprinnelig var tanken at nedskjæringen skulle foregå i Meløy Notbøteris lokaler på Halsa. Men vi kom fort til en erkjennelse at det var bedre å innlede et samarbeid med Egersund Net i Litauen og etablere et eget datterselskap der.
Salg. Alt av kasserte fiskeriredskaper og oppdrettsnøter Nofir samler inn, selges videre til UAB Nofir i Litauen for demontering. Selskapet i Litauen har én ansatt som styrer virksomheten. Arbeiderne i fabrikklokalet leies inn fra Egersund Net, som har nærmere 200 ansatte og er en betydelig bidragsyter i lokalsamfunnet. – Vi har ekstremt pålitelige og arbeidsomme arbeidstakere som tilfører Nofir høy kompetanse. Vi er stolt over å være en betydelig bidragsyter i lokalsamfunnet her nede, sier Øistein Aleksandersen.
7
OKTOBER 2013
LEDERE. Lina Petraitiené, og Ligita Bielskiené styrer Nofirs virksomhet i Taurage.
SOMMERJOBB. Mange ungdommer jobber med nedskjæring i ferien.
ytt råstoff
TITALLS TONN. Øistein Aleksandersen ved lageret for kassert utstyr i Tauragé.
Fakta om Nofir Nofir er en nasjonal returordning for kasserte fiskeri- og oppdrettsredskaper som tau, garn, tråler, nøter, oppdrettsnøter ol. Redskapene samles inn i Norge og sendes til Tauragé i Litauen for demontering. Her produserer råstoff til gjenvinningsindustrien. Nofir ble stiftet i 2008 av Meløy Notbøteri, Iris Produksjon og Meløy Næringsutvikling. Etter en emisjon i 2009/2010 kom Egersund Group, Lofoten Avfallsselskap og Sørheim Holdning inn på eiersiden. Etter en ny emisjon i 2012 er eierne Iris Produksjon (40 %), Egersund Group (34 %), Lofoten Avfallsselskap (19 %) og Sørheim Holding (6 %). I 2012 ble UAB Nofir i Litauen etablert. Nofir har i dag tre ansatte i Norge, en i Litauen og en i Polen. I tillegg er en person ansatt i UAB Nofir i Litauen.
Satsing i Europa Nofir ble historisk i 2012 som det første norske selskap gjennom tidene som mottok støtte fra EU, gjennom programmet Eco Innovation. Støtten fra EU på fem millioner kroner over tre år har gjort det mulig for Nofir å etablere EUfir, et internasjonalt samarbeidsprosjekt ledet av Nofir. Gjennom dette prosjektet etableres en innsamlingsløsning i hele Europa etter samme lest som i Norge.
Nesten 400 trailerlass Siden 2011 har Nofir sendt nesten 400 trailerlass med kassert fiskeri- og oppdrettsutstyr fra Norge til Litauen. 2013 blir det desidert beste i selskapets historie med rundt 3000 tonn innsamlet materiale. All transport av kasserte fiske- og oppdrettsredskaper fra Norges til Litauen, er returtransport etter at vogntogene har levert sine varer i Norge. Alle foto: Arnt E. Pedersen
God resultatforbedring
Arbeidsplasser. To trailere ruller inn på fabrikkområdet i Tauragé fullastet med kasserte fiskeredskaper. Øistein Aleksandersen ser stolt bort på Nofir-sekkene fra Norge, som bidrar til trygge arbeidsplasser for mange her nede. Nofir har ikke bare løst et problem for fiskerinæringen og avfallsbransjen. Gode gjenvinningsløsninger sparer også miljøet for store mengder klimautslipp. I tillegg bidrar selskapet til lokal verdiskapning og viktige arbeidsplasser langt unna hovedkontoret på Vikan.
Nøkkeltall for konsernet Nofir inkludert datterselskapet UAB Nofir 2011
2012
2013 (pr. juli)
Omsetning 3,911 12,408 9,031 Resultat -2,317 -0,496 1,218 (i mill. kroner) Nofir har forlatt etableringsfasen og har i 2013 hatt en meget positiv resultatutvikling. LOSSING. Nofir-sekker ankommer Tauragé.
8
OKTOBER 2013
Stor aktivitet på facebook Miljødetektivenes aksjon i sommer ble en knallsuksess på vår Facebook-side. Der har vi fått inn over 50 bilder til konkurransene. Vi har fått inn bilde av tidligere Glimt-spiller Stig Johansen med grønt kort, noe han aldri har opplevd i sin fotballkarriere, hoppende glade sorterere, fortvilte bleieunger og poserende hunder med lapp i kjeften. Vi er overveldet over responsen. Følg med på www.facebook.com/irissalten, her vil vinnerne av konkurransene bli presentert. Er du ikke medlem på vår side, gå inn og klikk liker. Da vil du få tilgang til nyttig informasjon, kunne bidra i diskusjonene og stille spørsmål direkte til oss om alt som har med avfall å gjøre.
Vi har fått flere kreative forslag.
Bleier i bleieposer ga rødt kort.
Uvant farge for den tidligere fotballspilleren.
Fauske best på ma
Hoppende glad!
Kreativ bruk av kortet.
Så glad blir mann når man får grønt kort. Flere hopp og sprett.
Innbyggerne i Fauske er best til å sortere matavfallet. Etterfulgt av Saltdal og Beiarn. Det viser sommerens store aksjon til våre to Miljødetektiver. Av Arnt E. Pedersen
I midten av mai startet jakten på mysteriet med plast og annet restavfall i matavfallet. Nå er mysteriet løst etter at rundt 34.000 Iris-kunder har fått kontrollert dunkene sine. De fleste synderne kaster matavfallet i fellesdunker og under bakken-anlegg. (Se egen sak). De aller fleste gjør en glimrende innsats og sorterer rett. Men noen få ødelegger for mange. Ellers har kontrollene avdekket at mange innbyggere i kommunene Hamarøy, Sørfold og Meløy kan bli flinkere til å sortere.
Bedre. John Arild Strand og Raymond Hammersten på komposteringsanlegget vårt ropte varsku i vår da det kom inn store mengder plast og restavfall i matavfallet. Spesielt mange bæreposer av plast, blomsterpotter og annet avfall fra kjøkken og bad havnet i komposthaugen. – Vi har registrert en forbedring utover sommeren. Det er ingen tvil om at fokus på kildesortering, og spesielt kontroll av dunkene med den publisiteten aksjonen fikk, har hatt en positiv virkning sier de to. Dårlig start. Det startet imidlertid dårlig for Miljødetektiv Therese Meyer, som opplevde at 7-8 prosent av dunkene fikk rødt kort på de første rutene. Men etter hvert som aviser, nettaviser, tv-stasjoner og Iris selv fokuserte på aksjonen, gikk prosentandelen drastisk ned. – Det var en spesiell, men utrolig hyggelig sommerjobb. For det første traff jeg stort sett bare hyggelige mennes-
ker. I tillegg fikk jeg besøkt steder i Salten der jeg ikke har vært tidligere. Og sommeren var jo fantastisk, bortsett fra den ene uka jeg var i Hamarøy. Da regnet det hver eneste dag. Sto ved veien. Også Håvard A. Olsen, som startet en måned senere enn Therese, opplevde at Iris-kundene var imøtekommende. – Jeg husker spesielt i Steigen, tror det var på Nordskott. Ei eldre dame hadde fått grønn lapp på dunken. Hun sto ved veien og ventet på oss når vi kom på retur for å takke oss. Det var jo vi som skulle takke henne! – For de aller fleste betydde det noe å få grønn eller gul lapp. Og mange av de som fikk rød ville raskt rydde opp og sørge for at innholdet ble riktig sortert. Gode sjåfører. – Det ble en fantastisk opplevelse å reise rundt i distriktet. Av alle jeg møtte var 99 prosent hyggelige mennesker. I tillegg var det store naturopplevelser,
9
OKTOBER 2013
RØDT. Slik så det ut i beholderen under bakken hos mange borettslag i Bodø. Mye plast, noe som for en enkeltbeboer ville Foto: Arnt E. Pedersen gitt rødt kort og igjensetting av dunken.
Mysteriet er løst De største «miljøsynderne» bor i borettslag og sameier i Bodø og kaster avfallet i fellesdunker eller i containere under bakken. Av Arnt E. Pedersen
FAUSKE. Miljødetektiv Håvar A. Olsen var kjempefornøyd med resultatet av kontrollen på Fauske. Innbyggerne ble til slutt best på å sortere matavfall. Foto: Frida Kalbakk, Saltenposten
atavfall som f. eks innerst i Gråttådalen i Beiarn, forteller Håvard. – En annen ting som også imponerte meg var sjåførene som ofte ferdes med store biler på smale veier og gater. De gjør en kjempejobb for å holde Salten reint.
Miljødetektivene har ikke ligget på latsiden i sommer. Kontrollen av matavfallsdunker over hele Salten medførte mye gåing. – Jeg tror jeg gikk i gjennomsnitt en mil hver dag jeg var ute. Så det ble noen mil, forteller Therese.
Kontroll av matavfallsdunker og fellesanlegg Bodø
Boenheter m/rødt kort 2 215
Utdelte røde kort 355
Boenheter kontrollert 21 515
Prosentandel dårlig sortering 1,65 %
Meløy
84
62
2 490
2,49 %
Gildeskål
23
18
902
2,00 %
Beiarn
3
3
479
0,63 %
Saltdal
13
12
1 956
0,61 %
Fauske
136
23
4 096
0,56 %
Sørfold
57
36
988
3,64 %
Steigen
19
13
1 032
1,26 %
Hamarøy
32
28
747
3,75 %
2 582
544
34 205
1,61 %
Totalt
Gode sorterere. Sommerens aksjon viste at innbyggerne i Fauske kommune er best til å sortere matavfall. Etterfulgt av Saltdal og Beiarn. Hamarøy, Sørfold og Meløy kom dårligst ut når vi sammenligner husholdningskunder som ikke er med i fellesløsninger. Undersøkelsen vår har noen feilkilder. F. eks er ikke alle dunkene kontrollert, da noen av kundene har vært på ferie og ikke satt fram dunken. I fellesanlegg er det sannsynligvis de få som ødelegger for de mange. For et anlegg med f. eks 40 beboere, er det nok at noen få kaster restavfall i matavfallet for at det blir rødt kort. Da vil alle 40 rammes. Sammenlignet med enkeltdunker blir denne prosentandelen skjev, men reell. For vi krever at fellesdunker med matavfall, enten det er containere eller under bakkenanlegg, skal være fri for plast og restavfall!
Det har Miljødetektivene avdekket under jakten på mysteriet med plast og restavfall i matavfallet. Verst er det under bakken. Her ble det avdekket hele 36 prosent røde kort under kontrollene i høst. – Et forferdelig resultat. Vi vil umiddelbart starte en dialog med sameier og borettslag. For di alle anlegg under bakken tømmes før de blir fylt opp, skal det ikke være noen grunn til å kaste avfallet i feil dunk. Enten vet man ikke bedre, eller så bryr man seg ikke. Det er uansett en situasjon vi ikke kan leve med, sier administrasjonssjef Randi Figenschou i Iris Salten. Containerne under bakken ble kontrollert etter at Miljødetektivene hadde gjort unna kontrollene av alle andre dunker. Aksjonen skulle dermed være godt kjent. Hos øvrige kunder i Salten opplevde vi en forbedring
når innbyggerne ble kjent med kontrollene. Men for borettslagene/sameier har det motsatte skjedd. – Hvert innkast under bakken registreres. Vi vet derfor når det begynner å bli fullt og anlegget må tømmes. Derfor er det nedslående at så mange kaster rest og plast i matavfallet. – Sammenligner vi husholdninger i Bodø som bruker under bakken anlegg med f. eks husholdningene i Fauske, så er det milevis forskjell. Mens vi registrerte 0,56 prosent rødt i hele Fauske, ble resultatet for kontrollerte under bakken anlegg på hele 36 prosent. Og det nytter ikke å skylde på andre enn de som er medlem i den enkelte fellesløsning. Alle beboere har egne nøkkelkort. Det vil si det er kun de som har adgang til anleggene, sier Figenschou. Miljøsynderne i fellesanlegg i Bodø drar selvfølgelig gjennomsnittet betydelig opp.
Kontroll av under bakken-anlegg
44 %
36 % 20 %
10
OKTOBER 2013
Avfall som må behandles med
STORE MENGDER. Mer enn 100 tonn maling er sendt fra Iris sitt hovedanlegg på Vikan til forbrenning i Sverige.
PAKKES INN. Iris Produksjon har samlet inn og sendt fra seg mer enn 100 tonn med blybatterier til nå i år. Nikko Bang sørger for forsvarlig pakking.
Gratis å levere Farlig avfall kan gjøre stor skade hvis det blir kastet i naturen eller i restavfallet. Det er derfor viktig å levere det inn til Iris sine miljøtorg. Husk at det er gratis for alle husholdninger å levere farlig avfall til miljøtorgene.
Stor kampanje i 2014 Neste år vil en stor nasjonal kampanje bli sparket i gang for å få husholdninger og næringsliv over hele landet til å levere inn mer farlig avfall til forsvalig behandling. Iris Salten vil delta i denne kampanjen og vil mot slutten av året og tidlig i neste år komme med informasjon. Men vent ikke til neste år hvis du har farlig avfall som du ønsker å bli kvitt. Levér det til nærmeste miljøtorg eller i butikker som selger slike varer.
AVDELING. Nikko Bang har arbeidet med farlig avfall i 20 år. Nå bidrar han med sin kompetanse i Iris Produksjon, som
Nikko Bang er mer enn de fleste opptatt av farlig avfall. Og ikke minst at næringsliv og husholdninger ikke kaster avfallet i naturen, men leverer det på miljøtorgene. Av Arnt E. Pedersen
– Det er faktisk mange som tror at det koster å levere farlig avfall til Iris.
Men for husholdningene er dette en gratis ordning. For næringslivskundene har vi en egen prisliste. Iris tar imot farlig avfall på samtlige miljøtorg, sier Bang. Og han vet hva han snakker om, etter å ha tatt imot, sortert, pakket og sendt fra seg farlig avfall i over et halvt yrkesaktiv liv. Respekt. – Man kan ikke ty til lettvinte løsninger når man skal håndtere farlig avfall. Både under oppbevaring og transport må regelverket følges. Det handler om å ha respekt for alle de ulike typer som finnes. For enkelte kjemikalier er ekstremt giftige. Peroxider er selvantennelige, mens
sammenblanding av ulike avfallsgrupper kan få katastrofale følger. Derfor må man vite hva man gjør når man holder på med dette, sier Bang. Østbø. I 20 år arbeidet Nikko Bang med farlig avfall hos Østbø. Nå bidrar han med sin kompetanse i Iris Produksjon, som bygger opp en egen avdeling for mottak og håndtering av denne type avfall. – Ketil Østbø var min læremester og mentor. Det var han som bygde opp avdelingen for farlig avfall hos Østbø. Her gikk jeg ei god skole, sier Bang, som mener at husholdningene og næringslivet de siste årene har blitt flinkere til å levere fra seg farlig avfall,
11
OKTOBER 2013
respekt
Dette er farlig avfall Maling, beis, lakk, lim, lakk- og malingsfjernere, bilbatterier, mobilbatterier, kvikksølv, kadiumbatterier, termometere, løsemidler som white spirit og rødsprit, blekemidler, klor og salmiakk er alt farlig avfall. Det samme er sterke syrer, etsende stoffer, plantevernmidler, tjære, oljerester, båt- og bilpleiemidler, hobbykjemikalier, lyspærer, lysstoffrør og sparepærer. Isolerglass med PCB som er produsert i Norge mellom 1965 og 1975 er farlig avfall. Vinduer med slikt glass fra denne perioden leveres gratis til våre anlegg med karm. Dette gjelder også noen utenlandske vinduer med PCB produsert fram til 1980. Ulike spraybokser skal leveres til våre anlegg som farlig avfall. Det samme gjelder brannslukningsapparater. Også impregnert trevirke eller tre behandlet med kreosot er farlig avfall.
UT AV RESTAVFALLET. Spraybokser er farlig avfall og skal leveres til Iris sine miljøtorg eller til butikker som selger slike produkter.
IKKE I NATUREN. Kjemikalier og ulike brennbare væsker er farlig avfall.
UT AV RESTAVFALLET. Lyspærer er farlig avfall. Iris tar hvert år imot tusenvis av brukte lyspærer.
er i ferd med å bygge opp en egen avdeling for håndtering av farlig avfall.
men at man fortsatt har noe å gå på. Miljøtorgene. – Det er veldig godt tilrettelagt på miljøtorgene for å levere fra seg alt fra maling og kjemikalier til lyspærer. Og er man i tvil hva man skal gjøre med ulike kjemikalier, er det bare å ta kontakt. Det er også viktig å levere fra seg kjemikalier eller væsker med ukjent innhold. Få det ut av huset og til sikker oppbevaring og videre behandling. I tiden hos Østbø var han driftsleder i åtte år for selskapets mottak på Svalbard. Da jobbet han i seks uker på Svalbard og seks uker i Bodø. – Uansett hvor man er i denne bransjen kommer man borti ulike
typer avfall som må handteres på en spesiell måte. Vi skal ikke bare sørge for at det er lett for husholdningene å bli kvitt avfallet. Vi må også følge alle rutiner for oppbevaring, emballering og transport. Maling og blybatterier. Han har klargjort store forsendelser med maling og blybatterier som sendes fra hovedanlegget på Vikan. – Iris sendte tidligere fra seg farlig avfall i små mengder fra miljøtorgene til Østbø. Nå bygger man opp egen kompetanse for å selv ta hånd om de store fraksjonene som maling og blybatterier. Fra årsskiftet til nå har Iris Produksjon sendt fra seg 100 tonn maling og nesten like
mange tonn med blybatterier. – Malingen sendes til Sverige der den havner i helt spesiell forbrenningsovner, mens blybatteriene går
enten til Horten eller Halden for gjenvinning. Her blir de plukket fra hverandre og de ulike delene brukt på nytt.
UT AV RESTAVFALLET. Lysstoffrør er også farlig avfall. Kan leveres til butikker som selger slike, eller til miljøtorgene til Iris.
Metallopprydding Iris Service har satt ut to containere for metallavfall på Landegode etter ønske fra beboerne på øya. – Dersom innbyggerne i distriktene ønsker å samle sammen metallskrot, er vi selvfølgelig behjelpelige så lenge det
praktisk lar seg gjøre å få fraktet ut containere. Hvis andre grender eller bygder ønsker å gå sammen for å fylle opp en container med metall for levering til Iris, er det bare å ta kontakt, sier daglig leder Johnny Brovold i Iris Service.
UT AV RESTAVFALLET. Batterier er farlig avfall og tas imot på Iris sine miljøtorg og butikker som selger batterier.
12
Tlf. 75 50 75 50
www.iris-salten.no
OKTOBER 2013
-mer enn bare avfall... Møt oss på Facebook Iris har over 1700 tilhengere på Facebook. Bli med og følg oss du også! Av Arnt E. Pedersen
– For oss som arbeider på kundesenteret i Iris Salten er Facebook blitt en viktig arena for kunnskapsdeling og meningsutveksling. Mange deler informasjon her med andre medlemmer på Facebook. Det gjør at vi når ut til mange av våre kunder, sier administrasjonssjef Randi Figenschou i Iris Salten.
Dialog. Både Gunn Willumsen og Kathrine Solheim ved kundesenteret til Iris Salten har opplevd mindre pågang på telefon inn til Iris etter at det i januar for alvor ble satset på bruk av Facebook i dialogen med kundene. – Vi er ikke i tvil om at kundene våre som er medlem av vår side på Facebook opplever det som positivt. Vi håper at flere liker oss her og tar del i dialogen, sier Willumsen. Har du imidlertid en spesifikk henvendelse for din eiendom, må du ta kontakt med oss på epost eller på meldingstjenesten på Facebook, som ingen andre kan se. Gå inn på www.facebook.com/irissalten og si din mening om vår facebook-side.
GLAD GJENG. Ivrige ryddere i Kvalvika i Bodø.
15.000 kilo
strandavfall Folk i Salten har plukket strandsøppel til den store gullmedalje, og sendt oss bilder for publisering på Facebook.
Øyer og holmer. Vi utvidet i år strand-aksjonen til å omfatte søppel på øyer og holmer og områder som ligger utenfor allfarvei. – Vi har f. eks mottatt 90 sekker fra ulike øyer rundt Helligvær, over 1000 kilo fra Bliksvær og 30 sekker fra Trinnøya i Hamarøy. Her er det gjort en fantastisk innsats for å få fraktet avfallet inn til nærmeste kjørbare vei, sier Hjelseng.
av disse tre årene er det samlet inn nærmere 50.000 kilo avfall fra strendene i Salten. I år bidro Nordland fylkeskommune med midler for å gjøre ordningen mer kjent. Det ga markedsføringen av aksjonen et ekstra løft. I tillegg har vi hatt et godt samarbeid med Bodø Havn, som besørget frakt av mer enn
90 sekker fra Helligvær. – Vi er tilbake neste vår med en ny strand-aksjon. Jeg vil rette en stor takk til alle som har bidratt i år både med innsamling og transport, og så håper jeg at vi har like mange gode hjelpere med oss i 2014, sier Hjelseng.
Av Arnt E. Pedersen
Når vi har fått registrert alt som er samlet inn i sommer, vil vi nærme oss 15.000 kilo med strandsøppel. Selv om det er bare halvparten av hva vi fikk inn i fjor, er det likevel et fantastisk resultat. – Høsten 2011 og vinteren 2012 sendte på land store mengder avfall. I fjor høst og i vinter hadde vi ikke lignende stormer, derfor er 15.000 kilo et meget godt resultat, for mye av det som er kommet inn er hentet fra strender som ikke ble besøkt i fjor, sier administrerende direktør Leif Magne Hjelseng i Iris Salten.
Facebook. Mange skoleklasser og velforeninger har stått på i sommer for å fjerne avfall fra fine strandområder. – Vi er imponert over innsatsen og håper at vi får like stor respons på aksjonen neste år. Både elever i barneskolen og i videregående har brukt skoletid på å rydde strender i nærområdet. Bilder fra noen av disse ryddeaksjonene er å se på vår Facebookside på www.facebook.com/irissalten. Samarbeid. Det er tredje året vi går sammen med folk i Salten i en storstilt dugnad for å renske strender for avfall. I løpet
HELLIGVÆR. Helle Larsen med en god del av avfallet hun har vært med å samle inn ute i Helligvær.
Design og produksjon: AN Design. Trykk: AN-Trykk
Skrotfunn. Med ujevne mellomrom leveres det inn gjenstander på Iris, som mange ser monn i. Under vignetten «Skrotfunn» gir vi våre tilhengere på Facebook mulighet til å være med i trekningen av slike funn. – Skrotfunn er viktig fordi mange er opptatt av gjenbruk. Men det viktigste for oss er den daglige dialogen vi har med kundene våre. Vi får spørsmål daglig fra kunder, som lurer på alt fra henting av avfall til riktig sortering. Spørsmål og svar, som kan leses av alle når det legges ut på statuslinjen. På den måten får vi spredt kunnskap om avfall og sortering til mange, sier Figenschou.