SEPTEMBER
2011
Gir alt for
kundene Foto: Arnt E. Pedersen
Bernt Karlsen treffer hvert år tusenvis av kunder på Miljøtorget til Iris i Bodø. Og de vet å sette pris på den serviceinnstilte 50-åringen fra Steigen. En brukerundersøkelse i fjor ga nemlig Karlsen topp score. Miljøtorget ved Bodøelv er blitt en gedigen suksess. SIDE 6-7
S A LT E N
OFFENTLIG INFORMASJON F U L L D I S T R I B U S J O N I S A LT E N
WWW.IRIS-SALTEN.NO
2
SEPTEMBER 2011
For folk i Salten Folk i Bodø har kanskje sett at ansatte fra Iris pryder renovasjonsbilene. Profilkampanjen er et av flere tiltak for å gjøre husholdningene i Salten mer bevisst i forhold til kildesortering, plassering av dunken, levering av farlig avfall, bruk av vår hjemmeside www.iris-salten.no, valg av avfallsløsninger under bakken og bytte av dunken hvis den er for liten. Vi har et klart mål om å yte enda mer service for kundene våre, men samtidig er det naturlig at vi stiller krav til dere slik at vi sammen kan bidra til en mest effektiv avfallshåndtering. Det betyr sparte penger for oss, og på sikt billigere renovasjonsavgift for dere. Kildesortering er viktig. Matavfallet som kommer inn til Vikan blir nedbrutt og gjort om til kompostjord. I dag er det 15 prosent restavfall i matavfallet. Det meste av dette er plast, som ikke lar seg nedbryte. Det gjør at vi må bruke mye ressurser på å sortere ut restavfallet fra matavfallet. Det er også et problem for oss at en del farlig avfall havner i restavfallet. I Iris-nytt i juni kunne dere lese at liv kunne gått tapt da en gassbeholder eksploderte i kverna. Alt restavfall som kommer inn fra næringslivskundene, eller som havner i containerne på anleggene, blir kvernet til mindre enheter før det sendes til gjenvinning i Sverige. Det er derfor viktig at restavfallet ikke inneholder farlig avfall. Det skjer mye innenfor vår bransje. Avfall er en ressurs, og selskapene som henter og håndterer avfallet driver storstilt næringsvirksomhet. Iris skal ikke tjene penger på henting av avfallet fra husholdningene i Salten. Renovasjonsavgiften skal dekke kostnadene. Denne delen av virksomheten tar Iris Service AS seg av. Men i tillegg til morselskapet Iris Salten har vi to andre selskaper i familien. Iris Retura og Iris Produksjon. Disse to selskapene er kommersielle selskaper som skal tjene penger på virksomheten sin. Iris Retura konkurrerer med andre selskaper om kontrakter med næringslivskundene, og private som skal kaste mer enn bare husholdningsavfall. Trenger du å leie en container i noen dager, er det Iris Retura du skal kontakte. Enten på nett eller telefon. Når avfallet kommer inn til Vikan blir det solgt videre til Iris Produksjon som håndterer det. Det aller meste blir behandlet og solgt videre, mens noe blir forsvarlig lagret på deponiet. Det gjelder blant annet materialer som inneholder asbest. Men hele 97 prosent av alt avfall som kommer inn til Vikan går til gjenvinning. Det er kommunene i Salten som eier Iris. Eierne har bestemt at 40 prosent av overskuddet etter skatt til Iris Retura og Iris Produksjon skal brukes til interkommunalt samarbeid. Det betyr at eierne ikke tar ut overskuddet, men bruker det til beste for folk i Salten. Arnt E. Pedersen Kommunikasjonsansvarlig aep@iris-salten.no
S A LT E N
Utgiver: Iris Salten IKS Ansvarlig redaktør: Leif-Magne Hjelseng Redaktør: Arnt E. Pedersen Opplag: 35.000 – distribueres til alle husstandene i Salten. Design: an-design Trykk: an-trykk
ANLEGGET. Oversiktsbilde av Iris sitt anlegg på Vikan. Fra deponiet overfor anlegget ligger deponiet. Herfra renner det sigevann ut i fjorden med blant annet tungmetaller.
Ønsker forurensning-
kvoter Administrerende direktør Leif-Magne Hjelseng i Iris Salten mener myndighetenes krav til rensing av for eksempel sigevannet fra avfallsdeponiene ikke står i forhold til graden av forurensing. Arnt E. Pedersen
−Forstå meg rett. Det er et riktig prinsipp at forurenser skal betale. Vi slipper ut rundt 100.000 kubikkmeter med sigevann i året fra deponiet. Det inneholder mye næringsstoffer som trengs i naturen, men også miljøgifter. Vi skal selvfølge betale og etterkomme krav til rensing som Fylkesmannen har bestemt. −Men i et nasjonalt bilde rimer ikke dette. For sett i forhold til industrien forurenser avfallsbransjen lite. Men vi vil samlet bruke en plass mellom 100 og 200 millioner kroner på rensing i året fra blant annet deponiene. Disse pengene kunne vært brukt langt bedre hvis de hadde blitt kanalisert til rensing av store forurensningskilder, sier Hjelseng. Fem millioner. For å rense sigevannet fra deponiet til Iris på Vikan regner Hjelseng med at selskapet må foreta investeringer for rundt fem millioner kroner. −I tillegg vil vi få årlige driftskostnader på mellom 500.000 kroner og
en million. Ut fra den teknologien som finnes kan vi forvente at vi klarer å rense 80 prosent. Men det vet vi ikke sikkert. Forurensningsmyndighetene har lagt opp til at vi som driver deponiene selv skal foreslå hvor mye som skal renses og hva som skal renses, uten at det tas hensyn til de samlede utslipp i Norge og hvilke tiltak som har størst effekt. Det beste for miljøet vil være at alle forurensere bidrar gjennom for eksempel forurensningskvoter og at pengene kanaliseres dit de gir størst effekt, og ikke slik som nå at mange små forurensere bruker samlet sett mye penger på å gjøre miljøet litt bedre. Men det monner veldig lite i den store sammenhengen. Lojalt. Leif-Magne Hjelseng mener at et slikt kvotesystem må styres av Miljødepartementet. Med full oversikt over all forurensing i landet og et kvotesystem der alle bidrar, vil man komme et langt skritt videre for å få redusert utslippene. Men vi skal som nevnt følge lojalt de vedtak som er gjort, og innfri de krav som stilles til oss når det gjelder rensing av sigevannet fra Iris sitt deponi på Vikan. Men det blir et lite paradoks når vi vet at mange ulike miljøgifter i store konsentrasjoner renner ut i havet og er en trussel for livet der. Se også reportasje side 8 og 9.
KVOTER. Administrerende direktør Leif-Magne Hjelseng ønsker seg forurensningskvoter.
Snart tid for faktura Om kort tid sender iris ut faktura til alle våre kunder. Hvis du spørsmål til innholdet håper vi du sender de på epost til iris iris-salten.no. Husk å oppgi gårds- og bruksnummer i tillegg til navn og adresse og telefonnummer. Det gjør det lettere for oss å ta kontakt og gi raske svar på dine spørsmål.
3
SEPTEMBER 2011
PROFILER. Siri Nystad og Kristian Holand er å se på hver side av avfallsbilen Siri kjører til vanlig. Gjennom egen-profilering håper de at innbyggerne i Salten blir flinkere å sortere avfallet slik at ikke ansatte utsettes for unødig fare på jobben. Foto: Arnt E. Pedersen
Ansatte på søppelbilene Litt uvanlig, men hyggelig, var kommentarene fra Kristian Holand og Siri Nystad da de havnet på hver side av avfallsbilen.
å komme borti bygninger når han skal tømme. Siri Nystad, som henter matavfall, har et kamera i kammeret i bilen der avfallet havner. Her ser hun innholdet i dunken hun tømmer. −Jeg kan se om det er restavfall i matavfallet. Dessverre er det en del som ikke er flink nok til å sortere. Gjennom enkle budskap, uten at vi står med pekefingeren som en tante Sofie, håper vi at vi skal nå ut til kundene, sier Siri.
Arnt E. Pedersen
−Alle i Salten har et forhold til oss som henter avfallet. Det er mye som kan gjøres bedre, men vi vil ikke framstå som sure sjåfører som ikke er fornøyd med kildesorteringen, eller plassering av dunkene. Vi vil heller gi saklig og god informasjon, og ikke minst fortelle litt om konsekvensene når vi for eksempel får farlig avfall i restavfallet, sier de to. Ambassadører. 19 personer henvender seg til innbyggerne i Salten med 14 ulike budskap på avfallsbilene. −Jeg er utrolig stolt over at alle har tatt utfordringen. Våre medarbeidere er viktige Iris-ambassadører som har stor lojalitet til bedriften de arbeider i. Gjennom ulike undersøkelser vet vi at Iris er at av landets ledende avfallsselskaper. Styrken vår er driftseffektivitet, tjenestestandard, miljøstandard og kundetilfredshet. Men både vi og kundene kan bli litt flinkere. Og det bidrar våre ansatte til gjennom blant annet denne informasjonskampanjen, sier administrerende direktør Leif-Magne Hjelseng i Iris Salten. Kristian Holand ønsker at innbyggerne i Salten flytter avfallsdunken litt nærmere veien, slik at han unngår
Problemer. Plast og annet restavfall i matavfallet skaper problemer for driftssjef Raymond Hammersten ved NordNorges største kompostanlegg på Vikan. −Litt mindre plast vil gjøre det enklere å lage god kompostjord. I dag er det rundt 15 prosent restavfall i matavfallet. Vi håper at innbyggerne i Salten kan hjelpe oss å få ned dette tallet, sier Hammersten. Også gjengen som sorterer pappog papir på Vikan vil ha mindre uønsket avfall.
−Vi gjør så godt vi kan når vi sorterer papiret, men trenger mer hjelp fra kundene, sier Svenn Hansen. En viktig avfallsfraksjon er farlig avfall. Geir Larsen har ansvaret for at alt farlig avfall som kommer inn til Vikan blir tatt skikkelig hånd om. Han er også profilert på en av bilene. Veteran. Kurt Klingen har kjørt søppel i Bodø i 43 år. Han er en skikkelig Iris-veteran. −Når vi skulle profilere ansatte på bilene var det naturlig at Kurt havnet på en av dem, sier Hjelseng. Og tilfeldig er det ikke at sønnen Ronny er å se på den andre siden. Mens faren kjørte søppel i ei tid da det ikke en gang var plastsekker i dunkene og dunkene var av jern, har Ronny ansvaret for å tømme avfallet som er plassert under bakken. Det er framtidens miljøvennlige avfallsløsning som stadig flere velger. Mellom disse to ytterpunktene er det 40 år med endringer og utvikling.
11 Miljø-torg i Salten Inkludert hovedanlegget på Vikan har Iris 11 miljøtorg i Salten hvor kundene kan levere sitt avfall. Og det meste er gratis å levere hvis man er flink å sortere. Miljøtorg Beiarn på Høyforsmoen har åpent på onsdager fra 15.00 til 19.00 Miljøtorg Bodø ved Bodøelv er blitt en stor suksess. Torget har åpent hver dag fra 12.00 til 20.00 og 10.00-16.00 på lørdager. Miljøtorg Vikan har åpent fra 07.30 til 20.00 på mandag og onsdag. Fra 07.30 til 15.30 på tirsdag, torsdag og fredag fra 10.00 til 13.00 på lørdag. Miljøtorg Misvær holder åpent på tirsdager fra 15.00 til 19.00. Miljøtorg Fauske har åpent mandag og onsdag fra 12.00 til 19.00, tirsdag, torsdag og fredag fra 12.00 til 16.00. Lørdag er det stengt på Fauske. Miljøtorg Gildeskål på Inndyr holder åpent onsdag fra 14.00 til 19.00. Fra påske til 1. september er det lørdagsåpent fra 10.00 til 13.00. Miljøtorg Oppeid på Hamarøy holder åpent mandag fra 15.00 til 19.00. Fra påske til 1. september er åpningstiden utvidet med to timer i forkant. I denne perioden er det også åpent på lørdag fra 10.00 til 13.00. Miljøtorg Tømmernes på Hamarøy har åpent på torsdager fra 14.00 til 19.00.
91 ulike tømmekalendere Det viktigste hjelpemiddelet kundene har for å holde seg orientert når dunkene blir tømt, er tømmekalenderen. For å få kabalen til å gå opp med utnytting av materiell og henting på ulike dager i ulike områder, ble det i fjor laget hele 91 ulike varianter for ulike bydeler og områder i Salten. Kalenderen inneholder all informasjon kundene trenger for å kildesortere. Har du mistet den du fikk i desember i fjor, finner du din kalender på www.iris-salten.no
Miljøtorg Meløy på Reipå har åpent fra 12.00 til 19.00 på mandag og onsdag og fra 12.00 til 16.00 på tirsdag, torsdag og fredag. Miljøtorg Saltdal på Vensmoen har åpent fra 12.00 til 19.00 på mandag og onsdag. Miljøtorg Steigen på Furulund har åpent 15.00 til 19.00 på tirsdag. Fra påske til 1. september åpner torget kl. 13.00 i tillegg til at det er åpent på lørdager fra 10.00 til 13.00 i denne perioden. Innbyggerne i Sørfold leverer til Miljøtorg Fauske. For de som bor nord i kommunen leveres avfallet til torget på Tømmernes.
4
SEPTEMBER 2011
Plasserte avfallet
under bakken Vaktmester Magnar Vikmark ved Saltvern skole er meget godt fornøyd med samarbeidet med Iris Retura. Etter at avfallet havnet under bakken ble skolen kvitt et miljøproblem. Arnt E. Pedersen
Iris Retura presenterte en meget god løsning for oss. Ikke bare er søppelrommene borte og tatt i bruk til mer nyttige formål, men vi er også kvitt lukt fra avfallet, og ikke minst fått enn flott estetisk løsning der avfallet er samlet i store kammer under bakken. Vi har hatt dette systemet i et år nå og har bare positive erfaringer, sier Vikmark. Innholdet registreres. Tidligere ble avfallet oppbevart i to søppelrom på skolen. Før tømming måtte Vikmark sørge for at de tunge dunkene ble trillet fram. Spesielt vinterstid kunne det være en tung jobb. Nå kan han bruke tiden til mer nyttig arbeid. Da vi brukte plastcontainere var vi plaget med at ungdommer satte fyr på innholdet. Avfallet skapte problemer for oss på flere områder før vi fikk dagens løsning. Det er stort sett elevene selv som
TØMMES. Ronny Klingen heiser opp beholderen og tømmer innholdet i bilen. Etter tømming blir den spylt ren. Vannet samles opp i bilen. Driftsleder Trine Dreiås og vaktmester Magnar Vikmark ved Saltvern skole er fornøyd med at skolen nå har fått løst avfallsproblemet.
tømmer avfallet, enten det er mat-, eller papiravfall. De henter et nøkkelkort i administrasjonen som åpner “søppelboksen”. Ingen andre enn de som har nøkkelkortet vil ha mulighet til å kaste avfall, forteller driftsleder Trine Dreiås. Når lokket går opp og avfall kastes inn blir det registrert i en liten datahjerne i anlegget. Denne informasjo-
nen sendes via en sms til produsenten av “underground-løsningen” i Nederland. Hver natt blir det gjort oppdateringene av hvor mye avfall det er i containerne under bakken. Når sjåfør Ronny Klingen kommer på jobb på Vikan får han via dataanlegget full oversikt over status for de ulike anleggene, og kan legge opp tømming etter det.
Kontroll. Vi vet hvor mange innkast av søppelposer det går i en container, og har dermed rimelig god kontroll med mengden. Dataprogrammet forteller oss hvilke containere som det haster med å få tømt. Kastes det inn større søppelsekker vil vi ikke klare å fange det opp. Det kan skje, men er egentlig ikke noe problem. Da tar bare brukeren kontakt med oss, så tømmer vi så fort vi kan, sier Klingen. “Underground” er framtidens avfallshåndtering som stadig flere institusjoner og borettslag går over til. Beholderen med avfallet i løftes opp fra bakken og tømmes i bilen. Deretter blir den spylt ren. Vannet samles også opp i bilen. Dette er en flott miljøvennlig løsning som vi er meget godt fornøyd med. Ser vi bort fra investeringskostnadene med å få anlegget plassert under bakken, har vi ikke større renovasjonsutgifter i dag enn når vi samlet avfallet i beholdere i søppelrommene. De er nå blitt til klasserom og nytt inngangsparti, sier Trine Dreiås. Saltvern skole har skolefruktordning for elevene. Elevene sørger selv for at både fruktavfall og annet avfall
havner under jorda i anlegget. Vi synes det har vært veldig greit å ha ansvar for søppeltømming, sier de to 10. klasse-elevene Mikael Larsen (16) og Fredrik Helgesen (16). De har gått på Saltvern i alle år, og mener at det er blitt merkbart mindre søppel etter at Saltvern investerte i “underground”løsningen. Miljøvennlig. Det var i nært samarbeid med Iris Retura at Saltvern etablerte en ny og bedre løsning for avfallshåndtering. Vi er ikke bare opptatt av å hente avfallet hos våre kunder, men også bidra med vår kompetanse for bedre løsninger. Det er mange som har valgt å samle opp avfallet under bakken og flere kommer etter. Dette er framtidens måte å håndtere avfallet på, sier daglig leder Anders Tverbakk i Iris Retura. Ved hjelp av moderne oppsamlingssystem, datateknologi og ikke minst kjøretøyer som ikke bare henter avfallet, men også sørger for renhold av containerne, er “under bakken” en meget god løsning for institusjoner, borettslag, bygårder og sameier, sier Tverbakk.
Container-suksess ELEVENE. Fredrik Helgesen (t.v.) og Mikael Larsen gikk ut av 10. klass i vår. De er meget godt fornøyd med at det nå er mindre søppel som er synlig ved skolen.
Tilbudet til innbyggerne i Bodø om gratis leie av container og halv pris på transport ved bestilling på nett, ble en knallsuksess for Iris Retura. Vi har hatt stor pågang fra mange kunder som har benyttet sjansen til å rydde ekstra i sommer. Om vi kommer til å gjenta tilbudet neste år har vi ikke tatt stilling til, sier daglig leder Anders Tverbakk i selskapet.
5
SEPTEMBER 2011
FLERE VELGER. Stadig flere skoler, borettslag og institusjoner velger avfallsløsninger under bakken. Sjåfør Ronny Klingen (t.v.) fra Iris henter avfallet på Saltvern skole. Vaktmester Magnar Alle foto: Arnt E. Pedersen Vikmark er meget godt fornøyd med ordningen.
Iris Retura AS Iris Retura er 100 prosent eid av Iris Salten. Selskapet driver innsamling av næringsavfall og utleie av containere og er et rent kommersielt selskap. Ved å fokusere på gevinsten med å sortere avfallet, har Iris Retura bidratt til at kundene har redusert sine avfallskostnader og fått en mer miljøvennlig behandling av avfallet. Iris Retura har kunder innen detaljhandel, servicenæring, industri, byggog anleggsbransjen, offentlig sektor og privatpersoner. Selskapet har 13 ansatte, omsatte i fjor for vel 41,3 millioner kroner, og hadde et resultat før skatt på 5,3 millioner.
ESTETIKK. De nye søppeldunkene over bakken tar seg langt bedre ut enn store containere, sier Trine Dreiås og vaktmester Magnar Vikmark (t.v.) Her sammen med Iris-sjåfør Ronny Klingen.
KIRKEGÅRDENE. Iris Retura henter avfallet fra kirkegårdene i Foto: Arnt E. Pedersen Bodø.
Avtale med kirken Iris Retura har inngått avtale med Bodø kirkelige fellesråd om henting av avfall fra kirkegårdene og samtlige kirker i Bodø. −Dette er en viktig avtale for oss som vi er veldig godt fornøyd med å ha fått til, sier daglig leder Anders Tverbakk i Iris Retura. −I tillegg til kirkene og kirkegår-
dene har vi også fått på plass avtale om henting av avfall fra Bodin seremonirom. På kirkegårdene har Iris Retura plassert ut sorte avfallsdunker for både rest- og hageavfall. Følgende anlegg vil etterhvert omfattes av avtalen: Bodø Domkirke, Saltstraumen kirke, Kjerringøy Prestegård, Tverlandet menighetskontor, Skjerstad kirke og kirkegård, Bodin kirkegård, Bodin krematorium/seremonirom, Bodø kirkegård og Tverlandet kirke. Avtalene var på plass før ferien og har en varighet på å tre år.
6
SEPTEMBER 2011
HJELP. Åse Vigerut er ny i Bodø og får rettledning av Bernt Karlsen på miljøtorget.
Alltid en hjelpend TRIVES. Bernt Karlsen trives på Miljøtorg Bodø. I fjor hadde han ansvar for mottak av rundt 2000 tonn restavfall, glass, papp, papir og småelektronikk. I tillegg tok torget imot 50 tonn plast, klær og nesten 90.000 kilo med farlig avfall. Alle foto: Arnt E. Pedersen
Bernt Karlsen (50) ser seg rundt på Miljøtorget. En kunde kommer mot ham. Hun trenger hjelp og Karlsen trør til med veiledning og en hjelpende hånd. Slik han alltid gjør.
Arnt E. Pedersen
Han er hjelpsomheten selv, og mange mener at Karlsen må være en av Bodøs mest serviceinnstilte personer. Det er jo alltid hyggelig å høre at kundene er fornøyde. Jeg forsøker å være positiv og hyggelig. Det er vi alle som jobber her. Vårt mål er at kundene ikke bare skal få hjelp, men de skal også oppleve det som positivt å være her, og at det går raskt å kvitte
seg med avfallet. Jeg tror vi har lykkes. I alle fall viser kundeundersøkelser det. Service. Karlsen har svart på hvitt at kundene er fornøyde med ham og kollegene på Miljøtorg Bodø. Han er en medvirkende årsak til at torget er blitt en knallsuksess. Nå tar vi imot alt her, bortsett fra trevirke, hageavfall og store elektriske hvitevarer som kjøleskap, frysebokser og komfyrer.
Selv om det av og til er kø, er ventetiden kort. Kundene opplever det som positivt at de slipper å kjøre til Vikan med avfallet. Det er jo en stor miljøgevinst at vi kjører dit med en stor container, i stedet for at alle skal kjøre tre mil hver. Det var en del motstand mot etableringen av Miljøtorget her. Noen mente at det ikke var dette som blant andre turistene skulle bli møtt med på vei inn til Bodø.
7
SEPTEMBER 2011
KASSERT MATERIAL. Driftsoperatør Janne P. Strand og daglig leder Fredrik Korpe i Iris Produksjon må Foto: Arnt E. Pedersen håndtere stadig mer trevirke fra innbyggerne i Salten.
Sterk økning i trevirke Innbyggerne i Salten tar mindre vare på kassert trevirke og leverer det heller til Iris enn å bruke det til brensel. −Det er tydelig at det har skjedd en endring de siste årene, for vi har en rimelig stor økning både på hageavfall og trevirke, sier Fredrik Korpe, daglig leder for Iris
Produksjon og driftsoperatør Janne P. Strand. Hun har ansvaret for at trevirke og hageavfall blir kvernet. En stor magnet sørger for at spiker og annet metall blir tatt ut. −Vi bruker en del trevirke i komposteringen, men sender stadig mer til forbrenning i Sverige. I 2009 registrerte vi 5237 tonn ferdig kvernet trevirke som gikk til kompostering og forbrenning. I fjor var vi oppe i 7084 tonn og første halvår i år var mengden 4415 tonn. Det er en økning på over 60 pro-
sent sammenlignet med samme periode i fjor. −Med så store mengder trevirke som kommer inn til oss, er det naturlig å tenke annen anvendelse, for eksempel etablering av et bioenergianlegg. Kanskje i tilknytning til et eventuelt forbrenningsanlegg i Bodø. −Bedriftene betaler for levering av trevirke, mens det er gratis for private å kvitte seg med både hageavfall og brukt material, sier Korpe.
Nesten 2000 tonn avfall
TAR VARE PÅ KUNDENE. Bernt Karlsen (t.v.) og Raymond Sandvær er den faste staben på Miljøtorg Bodø.
Folk i Bodø bruker Miljøtorget og la igjen nesten 2000 tonn avfall her i fjor. Restavfallet utgjorde over halvparten. Torget ved Bodøelv er størst i hele Iris på mottak av farlig avfall som maling, spillolje, rengjøringsmidler og lignende og tok imot hele 90.000 kilo i fjor.
e hånd Men det som kom av kritikk har stilnet. Nå er det bare positive tilbakemeldinger. Også Åse Vigerust gir Bernt Karlsen ros for service og hjelp. Hun er ny i Bodø og er på første besøk på Miljøstasjonen. Da er det greit å få veiledning om hva som skal kastes hvor. I vår fikk Karlsen på plass egen container for metallavfall. En fraksjon det er gratis å kvitte seg med. Det betyr mindre restavfall og sparte penger for kundene. Vi skulle hatt litt større plass, men
samtidig tvinger vår trangbohet oss til alltid å ha det ryddig her. Mange kunder. Kundene strømmer på. Karlsen og kollega Raymond Sandvær har nok å gjøre med å hjelpe til å få farlig avfall, små elektriske artikler, glass, metall, papir, papp og restavfall plassert rett. Det fleste av kundene har vært her før og vet hva de skal gjøre. Miljøstasjonen er godt innarbeidet etter seks års drift. Det er få som er her i mer enn i
to-tre minutter. På enkelte dager er det enormt stor trafikk. Opp mot 500-600 besøkende. Det sier seg selv at logistikken må fungere. Men snart er det helg, da kan du puste ut? Ja, og det gjør jeg best på hjemplassen på Engeløya i Steigen. Vi er fem søsken som har holdt på med et oppussingsprosjekt. Arbeidet med å sette i stand barndomshjemmet går nå mot slutten. Jeg er ofte i Steigen. I sommerhalvåret blir det stort sett hver helg. Og da blir det ofte fersk sei
rett utenfor stuedøra. Det hører sommeren til. Gode liv. Bernt Karlsen er opptatt av det gode liv. Og det har han mye av i Steigen. Han flyttet fra hjemplassen til Bodø i 1980. Mesteparten av sitt yrkesliv har han fra ulike grafiske bedrifter, der han har hatt ansvaret for ferdiggjøring av trykksaker. Det skjedde en endring i bransjen. De små trykkeriene er nå borte. Jeg så meg derfor om etter annet arbeid,
og fikk et vikariat på Iris. Ei uke i papirsorteringen og ei uke på Miljøtorget. Så ble stillingen her som leder ledig. Jeg søkte og fikk den. I dag har jeg en fantastisk fin arbeidsplass der jeg er i kontakt med kolossalt mange personer i løpet av arbeidsdagen. Folk i Bodø er flinke til å bruke oss. På gode måneder omsetter vi for rundt 300.000 kroner på restavfallet som leveres. I tillegg kommer alt annet avfall som er gratis.
8
SEPTEMBER 2011
Teknologi. Vannet pumpes opp fra sigevannutløpet og opp i en beholder i det spesialbygde “kjøleskapet”.
ANALYSE. Jevnlig tar Robert Tarasz prøver av det forurensede sigevannet. Disse sendes til analyse i Bodø og Oslo.
Har full kontroll på
sigevannet fra de Fra denne lille hytta på Vikan har Robert Tarasz (28) kontroll med alt sigevann fra deponiet og kompostanlegget til Iris. Avrenningen fra anlegget gir en ubetydelig forurensing i fjorden, viser undersøkelser. Arnt E. Pedersen
Det er gjort et forskningsprogram over flere år av Universitetet i Nordland, der blåskjell er satt ut like ved utløpet på Vikan, og på tre andre områder i nærheten. Undersøkelsene viser at de ikke har tatt opp i seg miljøgifter som er over grensen som er fastsatt av myndighetene. Nå har vi god kontroll med mengden av tungmetaller og organiske stoffer som er i sigevannet, sier Tarasz. Det var etter stor mediefokus i 2005 på avrenningen ut i fjorden fra Iris sitt anlegg på Vikan, at det ble satt i gang omfattende undersøkelser. Den siste ble utført fra april 2010 til mars i år. Samarbeid. Robert Tarasz er kanskje den i Norge
som har størst kompetanse på måling av innhold i sigevann fra avfallsdeponi og kompostanlegg. Han leder et samarbeidsprosjekt mellom Iris, Lofoten Avfallsselskap, Hålogaland Ressursselskap i Narvik, og Reno-Vest i Vesterålen for å kartlegge innholdet i sigevannet fra de ulike deponiene. Deponiet på Vikan med kompostanlegget er konstruert slik at alt sigevannet samles opp i et avrenningssystem. Mengden som passerer målepunktet i “hytta” vil variere fra 4000 til 150.000 liter i timen, alt etter hvor mye nedbør som kommer, og som da er en del av sigevannet. Tarasz forteller engasjerende om målepunktet i hytte, og hvordan han har utviklet ulike metoder for prøvetaking av sigevann og sedimenter,
eller små partikler, som sendes til analyse. Han er født og oppvokst i Berlin. Her ble det studier innen miljøteknologi, med en god del kjemi i fagkretsen. Han har også bak seg et årsstudium i marin økologi fra Trondheim. Norge. Da jeg kom til Norge på ferie sammen med mine foreldre som 16åring, bestemte jeg meg for at her skulle jeg bo som voksen. Jeg har lært meg norsk på kveldstid mens jeg studerte i Berlin, og gjennom ulike kurs her. Jeg og kona Jana, som er bibliotekar ved Bodø bibliotek, kan ikke tenke oss å bo andre steder. Når jeg er ferdig som trainee på Iris håper jeg på fast jobb, sier Robert, som ble far til førstefødte i juni.
Det er som trainee at Robert har endret metoden for prøvetaking av miljøgifter fra sigevannet. Prøvene legges til grunn for en miljørisikovurdering og senere dimensjonering av renseløsning. Mens det tidligere ble tatt en stikkprøve per kvartal, uansett mengde avrenning, har Tarasz utviklet en metode som tar hensyn til hvor mye sigevann som renner fra deponiet og kompostanlegget. De tidligere prøvene som ble tatt var lite representative. Det kan vi se ut av tallmaterialet når vi sammenligner gammel og ny metode. Nedbørsmengden vil ha innvirkning på graden av forurensing. Prøvene tas nå ut automatisk. Er anlegget innstilt på tre prøver i timen ved seks kubikkmeter avrenning, økes det automatisk til 30 stikkprøver i timen
9
SEPTEMBER 2011
DATA. Informasjonen som lagres i anlegget fra når prøvene er tatt, overføres til pc’en.
Ros av Fylkesmannen Senioringeniør Hege Rasmussen hos Fylkesmannen er godt fornøyd med den grundige jobben Robert Tarasz har gjort hos Iris. Arnt E. Pedersen
OVERVÅKER. Fra denne lille hytta på Vikan følger Robert Tarasz nøye med på innholdet i sigevannet fra deponiet til Iris. 28-åringen, som er trainee hos Iris, har utviklet en unik metode for prøvetaking. Alle foto: Arnt E. Pedersen
eponiet hvis avrenningen økes til 60 kubikkmeter i timen. Dette gir oss hele tiden et riktig bilde av situasjonen. Data. Han startet arbeidet 23. august i fjor, og tok de første prøvene etter den nye metoden i desember. Fra det automatiske anlegget overfører Robert Tarasz data til sin egen pc. Dermed har han full oversikt over når prøvene er tatt. I tillegg har han utviklet et eget system for prøver av sedimenter eller partikler i vannet. Sigevannet er helt svart. Nærmest som cola. Den mørke fargen skyldes humus som kommer fra kompostanlegget. Fra et hvert deponi transporteres det ut både tungmetaller og organiske miljøgifter, så man bør ikke akkurat
drikke dette. Fylkesmannen i Nordland har gitt avfallsselskapene beskjed om at sigevannet skal renses. Men før vi kan starte en eventuell rensing må vi få fram data som forteller hvor stor forurensningen egentlig er. Det har vi nå. Forurensning. Undersøkelsene viser større forurensing enn antatt. Det er en del tungmetaller og organisk materiale som går ut i havet ved Vikan som er over anbefalt terskelverdi som myndighetene har satt. Sammenlignet med industrien på land er det veldig lite. Ja, så lite at det ikke har noen betydning for miljøet lokalt, fordi det er så stor utskifting av vannmassene i fjorden. Industrien på
land forurenser kanskje en million ganger mer enn Iris gjør gjennom sigevannet. Men i en global sammenheng har all forurensning betydning. Derfor mener jeg at sigevannet fra anlegget til Iris, og de andre anleggene, må renses. Men rensekravet må stå i forhold til forurensingen, sier Robert Tarasz. Både vannet utenfor Vikan, grunnvann og overflatevann er undersøkt. Her finnes ubetydelig forurensning. Hvert kvartal tas nye prøver, og hvert femte år gjøres en grundigere analyse av organiske miljøgifter og tungmetaller. I tillegg foretas omfattende undersøkelser av blåskjell utenfor Vikan hvert tredje år. Det betyr at det skjer en grundig overvåkning og kartlegging av situasjonen.
Det er ingen i fylket som har gjort et så grundig arbeid for å kartlegge innholdet i sigevannet. Iris vil nå få en frist til utgangen av september med å komme med en detaljert plan for rensing av sigevannet, og en frist fram til neste sommer med å sette i gang selve rensingen, sier Rasmussen. Klima- og forurensningsdirektoratet (Klif) har laget retningslinjer
hvor de har foreslått grenseverdier for både tungmetaller og organiske stoffer. Men disse er ikke juridisk bindene. Vi skal se nærmere på resultatene fra undersøkelsene som er gjort på Vikan. Vi må også få en oversikt over hvilket arbeid som er gjort i Europa på dette området, og hva som er mulig å oppnå av rensing ut fra den teknologien som finnes. Vi har ikke konkludert med hvilke rensekrav som vi vil sette. Vi vil be Iris komme med et forslag til både teknologi og rensekrav før vi konkluderer, sier Rasmussen. Deponiet til Iris på Vikan er blant de største i fylket. Herfra slippes det ut mest miljøgifter av avfallsdeponiene i fylket. Men sammenlignet med industrien er ikke Iris noen stor forurenser. Vi snakker om et større globalt problem, enn lokalt. Derfor er det viktig for Iris å få på plass rensing av sigevannet, sier Rasmussen.
Giftstoffer i små mengder I sigevannet fra deponiet på Vikan renner det ut organiske stoffer som tar lang tid å bryte ned. Dette er stoffer som inneholder for eksempel PCB, BTEX, PAH og giftstoffer. Noen er kreftfremkallende og kan påvirke direkte celleforandringer. I tillegg renner det ut metaller og tungmetaller som kvikksølv, mangan, arsen, sink, jern, krom og kobber. Mengden tilsier at det ikke er grunn til panikk, for vi snakker om veldig små mengder. Men det er viktig å komme i gang med rensing. Spesielt gjelder det for de stabile organiske stoffene som egentlig utgjør det største problemet, sier Tarasz.
10
SEPTEMBER 2011
GODT HUMØR. Det er godt humør hos Iris-gjengen på Fauske under ledelse av Arvid Olufsen. Bak fra venstre: John Anders Grahn, Majken Lundli, Ole Tom Hansen, Snorre Mikalsen, Espen Oseng, Truls Ruben Aronsen og Tor Anton Abrahamsen. Steinar Hind og John Arve Lien var ikke til stede da bildet ble tatt. Alle foto: Arnt E. Pedersen
Plast-gjengen på Fau Her er gjengen som tar seg av all plast som samles inn i Salten. På Iris sitt anlegg på Fauske styrer Arvid Olufsen troppene og sørger for at plasten blir sortert, pakket og sendt til gjenvinning. Arnt E. Pedersen
SORTERING. Det kan by på store utfordringer når landbruksplasten skal sorteres. Fra venstre Majken Lundli, Truls Ruben Aronsen og Espen Oseng.
Han har over 17 år bak seg i Iris. Først på den gamle “dumpen” før det ble flytting til nåværende anlegg på Fauske. Det har skjedd en rivende utvikling. Da
jeg begynte ble alt avfall kastet. Nå går det aller meste til gjenvinning. Og det som ikke blir brukt i produksjon av nye produkter blir til energi. På Miljøtorget på Fauske tar Olufsen og hans kolleger imot alt avfall bortsett fra raketter og sprengstoff. Torget betjener innbyggerne i Fauske og Sørfold, men er også omlastingsstasjon for matavfall, restavfall og papir som hentes inn fra Saltdal, Beiarn, Sørfold og Fauske. Plast. Selv om kundene kan levere det aller meste her, går mye av tiden til sortering og pakking av plast. 500 tonn husholdningsplast ble samlet inn fra hele Salten til anlegget på Fauske i fjor. Plasten blir presset sammen og sendt med 25 vogntog til Tyskland der den går til gjenvinning og blir til nye produkter. I tillegg til husholdningsplast tok anlegget på Fauske
11
SEPTEMBER 2011
PÅ VEIEN. Espen Oseng bruker mye tid på veien hvor han frakter avfall i store containere fra blant annet Steigen og Hamarøy.
FIKK JOBB. Majken Lundli sørger for at plasten blir sortert og sendt til gjenvinning. Hun stakk oppom anlegget til Iris i 2006 og ble værende.
Skulle hente plastsekk – fikk jobb Majken Lundli skulle hente plastsekker på Iris på Fauske i 2006. Siden har hun vært der.
uske imot 320 tonn landbruksplast. Det meste fra høyballer, og 300 tonn næringsplast. Det er et stort problem for oss at nettingen som ligger rundt rundballene blir pakket sammen med plasten. Vi bruker mye tid på sortering. Nettene skal leveres for seg, sier Olufsen. Nye produkter. En liten del av plasten som kommer inn til Fauske kan ikke gjenvinnes. Den blir sendt til forbrenningsanlegg i Sverige. Men det aller meste blir til nye produkter. Vi har fire ulike enheter. Landbruksplast, som er stort sett fra rundballer, næringsplast, som består av mye emballasje, husholdningsplast som er plastposer og en del artikler som f. eks ketchup-flasker, spylekanner og
Arvid Olufsen spurte meg om jeg kunne pakke i sekkene for han manglet folk. Jeg hadde lite å gjøre da, så det passet meg fint. Det ble til sist såkalte PP-sekker, som er vevde sekker som blant annet brukes av vegvesenet. Landbruks- og næringsplast sender vi til Foldal hvor det ligger en gjenvinningsbedrift som lager plastgranulat. Det er egentlig små plastkuler som brukes i produksjon av plastprodukter, forteller Olufsen. Det handler om gjenvinning. Ikke bare av plast, men også andre produkter. Iris har et samarbeid med Tia brukthandel, som ligger like ved, om levering av produkter som kommer inn, og som er så bra at de kan selges videre. Det er også en form for gjenvinning. Godt miljø. Det er hektisk i hallen på Fauske. Landbruksplasten blir sortert fra den grønne nylonnettingen. Den skaper
problemer for Truls Ruben Aronsen, Espen Oseng og Majken Lundli. Fra transportbandet blir plasten sendt videre til ei stor presse. Herfra kommer ferdige bunter som sendes videre til gjenvinning. Til tider er det veldig hektisk her, men latteren sitter løst uansett hvor mye vi har å gjøre, og alle drar i samme retning, forteller Majken Lundli. Iris sitt anlegg på Fauske skal renoveres for rundt 1,5 millioner kroner i høst. Her blir det nytt tak, ny fasade og nye porter. Vi har slitt litt med lekkasjer. Bygget trenger sårt en oppgradering, sier Olufsen.
starten på min tid her. Jeg kan ikke tenke meg å gjøre noe annet nå. Det går mye i plast for Lundli. Med trucken sørger hun for at det alltid er ryddig og rent i lokalene. Og når hun ikke er inne, tar hun imot farlig avfall, eller annet avfall, ute. Jeg jobbet tidligere på Skogholt gartneri. Det var litt sesongbetont. Det er det ikke her, selv om en del avfall hører ulike årstider til.
Nesten 10.000 tonn avfall Til Iris sitt anlegg på Fauske kom det i fjor inn 9810 tonn avfall. Av dette utgjorde restavfall, papir og matavfall fra Sørfold, Saltdal, Fauske og Beiarn 5140 tonn. Det tilsvarer over 200 vogntog med avfall. I tillegg leverte kundene nesten 1000 tonn restavfall, 2188 tonn hageavfall og trevirke, 342 tonn metall, 200 tonn elektrisk avfall og 1120 tonn med ulikt plastavfall og 70.000 kilo med farlig avfall.
12
Tlf. 75 50 75 50
www.iris-salten.no
SEPTEMBER 2011
-mer enn bare avfall...
Safe over hele landet 17 ansatte hos HT Safe på Oppeid i Hamarøy betjener 4000 trygghetsalarmer over hele landet, drifter sentralbord for en rekke bedrifter, ruteopplysning og legevaktformidling. Arnt E. Pedersen
Økonomi. −Det er ingen hemmelighet at vi har slitt økonomisk i mange år og at vi ikke har hatt midler til å utvikle bedriften. Det har vært stor vilje blant politikerne i Hamarøy til å ha en døgnåpen bedrift, derfor ble det tilført
SAFE SATSING. Styreleder Øistein Aleksandersen og daglig leder Rigmor Lien i HT Safe har stor tro på framtiden og satser friskt, men trygt. Begge foto: Arnt E. Pedersen kapital etter hvert år med underskudd. I 2004 var vi i realiteten teknisk konkurs. Vi fikk midler fra Innovasjon Norge til å gjøre en stor undersøkelse om vi hadde livets rett. Det ble også et spørsmål om hvem som skulle eie oss, forteller Lien. Resultatet av undersøkelsen var positiv. Salten-kommunene, som eier Iris, vedtok at Iris skulle inn på eiersiden i HT Safe. Samtidig kom Nordland fylkeskommune med i selskapet. Etter fem år overtok Iris fylkeskommunens aksjer. −Med Iris som hovedeier har vi utviklet bedriften. Og dette arbeidet
PROSJEKTLEDER. Lene Brekken (27) skal styrke markedssatsingen til HT Safe. Målet er mer omsetning, flere kunder og bedre resultat.
fortsetter. I oktober vil vi ha på plass et nytt sentralbordsystem med støttesystem til over en million kroner. Det er det beste som kan leveres, og betyr at vi kan ha ansatte på andre steder enn på Hamarøy. Det gir oss muligheter til å bli mer offensiv mot både kommuner og bedrifter for blant annet drift av sentralbord. Hvis en kommune velger å bruke vårt sentralbordsystem, så kan vi tilsette personen som har betjent kommunens sentralbord. Vedkommende kan fortsette å sitte på sin arbeidsplass og utføre sentralbordtjenesten og andre oppgaver for oss. Det gir muligheter. Hele landet. HT Safe er stor på betjening av trygghetsalarmer. Selskapet på Hamarøy har avtaler med en rekke kommuner over hele landet. Mange i Østfold, Sørlandet, Vestlandet, Trøndelag, Troms og Finnmark. I Salten har Fauske vært kunde siden 2005. I tillegg er både Sørfold, Beiarn, Hamarøy og Tysfjord en del av porteføljen til HT Safe. −Vi ønsker å utvikle oss på helserelaterte tjenester som betjening av trygghetsalarmer og legevaktformidling. Når pasientene ringer legevakten i Hamarøy, Tysfjord og Ibestad er det våre ansatte som svarer. Vi står i fortløpende kontakt med lege, og kan rekvirere ambulanse. I februar hadde Helsetilsynet tilsyn med legevaktordningen vår. De hadde ingen
merknader. Det viser at vi kan få det til i distriktene. For normalt har tilsynet avvik i 80 prosent av sine gjennomganger. Vi har kompetente fagfolk og er klar til å utvide virksomheten. Vi har blant annet samme støttesystem som alle AMK-sentraler i Norge. HT Safe har utviklet en unik kompetanse på mange områder. Trenger man å vite når det går hurtigbåter, ferger, buss og tog i Nord-Trøndelag og Nordland, er det bare å ta en telefon til 177. Her får man svar døgnet rundt. Nytt bygg. HT Safe holder til i et eldre bygg på Oppeid. Huset er solgt og i løpet av et års tid er det klart for innflytting i et
nytt moderne bygg som er under planlegging like ved. −Det vil gi oss helt andre arbeidsforhold. Vi ”bor” trangt her og ser fram til å komme i nye moderne lokaler. Med den satsingen som nå gjøres på bedriften har vi alle muligheter til å befeste vår stilling i markedet og knytte til oss nye kunder. Et nytt aktivt eierskap gjennom Iris har satset på HT Safe og gitt oss muligheter både med nye tekniske løsninger, nytt bygg og ansettelse av prosjektleder som først og fremst skal jobbe mot markedet og utvikle salgssiden. Vi har vært heldige og fått Lene Brekken (27) med på laget. Hun har utdannelse fra England med master i økonomi og internasjonal finansiering, sier Rigmor Lien.
Fakta om HT Safe AS Selskapet er lokalisert på Oppeid på Hamarøy og har 17 ansatte fordelt på 12 årsverk. Hovedvirksomheten er betjening av 4000 trygghetsalarmer, legevaktformidling, sentralbordtjeneste og ruteopplysning. HT Safe hadde en omsetning i 2009 på 6,0 millioner og et resultat før skatt på 320.000 kroner. I fjor var omsetningen 6,8 millioner og resultatet før skatt på 181.000 kroner. Etter at Nordland fylkeskommune solgte seg ut av HT Safe i 2005 kom Iris Salten inn som hovedeier. I dag eier Iris rundt 67 prosent av aksjene og Hamarøy kommune 25 prosent. Fem andre kommuner har eierposter på under to prosent som Iris ønsker å overta. Iris eies av de ni kommunene i Salten.
Design og produksjon: AN Design. Trykk: AN-Trykk
−Legevaktformidlingen vi driver for Hamarøy, Tysfjord og Ibestad i Troms er grunnlaget for alle helserelaterte tjenester vi har. Vi er i stand til å ta på oss formidling for flere små kommuner. Det bør ikke være en selvfølge at denne tjenesten i Salten skal sentraliseres til Bodø, sier Rigmor Lien, daglig leder for HT Safe på Hamarøy. Det var i 1983 at Televerket la ned talesentralen på Oppeid. Selskapet inngikk et samarbeid med Hamarøy kommune og Arbeidsformidlingen som garanterte lønn for de ansatte i tre år. Samtidig ble arbeidsoppgavene radikalt endret til serviceoppgaver for Hamarøy kommune som sentralbordtjeneste, informasjon, oppkopiering av kommunestyrepapirer og lignende. I 1988 ble HT Safe AS etablert. Arbeidet ble utvidet til overvåking av trygghetsalarmer, legevaktformidling for Hamarøy og Tysfjord, og kommunikasjonssentral ved ulykker. Det vil si utkalling av helsepersonell, brannmannskaper og politi.